STRATEGINOTAT AKUSTIKK

Transkript

1 repo002.docx STRATEGINOTAT AKUSTIKK OPPDRAGSNUMMER NYE FROGNER SYKEHJEM FROGNERHAGEN - RIAKU FORELØPIG STRATEGINOTAT FOR AKUSTIKK SWECO NORGE AS BK AKUSTIKK REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS TORE SANDBAKK ANDRÉ BERGAN REIULF RAMSTAD Sweco

2 repo002.docx Endringsliste VER. DATO ENDRINGEN GJELDER KONTR. AV UTARB. AV FØRSTE VERSJON NOANBE NOTSAN Sweco Fornebuveien 11 Pb 400 NO 1327 Lysaker, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker Tore Sandbakk Siv.ing. Akustikk, støy og vibrasjonar Mobil tore.sandbakk@sweco.no NOTSAN p:\122\ nye frogner sykehjem\08 rapporter\02 notater\riaku\ strateginotat riaku.docx

3 repo002.docx Sammendrag Denne rapporten er en lydteknisk gjennomgang av prosjektet Nye Frogner sykehjem - Frognerhagen og er basert på foreliggende tegninger og beskrivelser. Det gis forslag til løsninger som vil tilfredsstille gjeldende krav til lydforhold (NS 8175:2012, klasse C). Sweco Fornebuveien 11 Pb 400 NO 1327 Lysaker, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker Tore Sandbakk Siv.ing. Akustikk, støy og vibrasjonar Mobil tore.sandbakk@sweco.no NOTSAN p:\122\ nye frogner sykehjem\08 rapporter\02 notater\riaku\ strateginotat riaku.docx

4 repo002.docx Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Vegger luftlydisolasjon Generelle krav og løsninger Kommentarer til krav og løsninger for luftlydisolasjon Beboerrom Hvilerom i 1. etasje 2 3 Dekker / etasjeskillere / trinnlyd Generelt Treningshall Trapper 3 4 Tilslutningsdetaljer flanketransmisjon 4 5 Akustisk regulering Generelt Kontorer, Møte-, Samtale-, Pause- og Vaktrom Kjøkken / Spisekjøkken Kafeteria / Inngangsparti / Vestibyle Trapperom, korridorer og andre kommunikasjonsveier Beboerrom, Hvilerom Dagligstuer, aktivitetsrom, hobbyrom Treningshall Seremonirom /Bårerom Fotpleierom, hårpleierom 6 6 Støy fra tekniske installasjoner Generelt Teknisk rom Støy fra heis Støy fra ventilasjonsanlegg 7 7 Støy fra utendørs lydkilder 7 STRATEGINOTAT AKUSTIKK FORELØPIG STRATEGINOTAT FOR AKUSTIKK NOTSAN p:\122\ nye frogner sykehjem\08 rapporter\02 notater\riaku\ strateginotat riaku.docx

5 Billag A. Lydtekniske begrep B. Lydskillende vegger eksempler C. Lydabsorbenter typer D. Gjennomføringer Vedlegg 1. Lydtegninger med lydkrav til vegger 2. Krav og grenseverdier STRATEGINOTAT AKUSTIKK FORELØPIG STRATEGINOTAT FOR AKUSTIKK NOTSAN p:\122\ nye frogner sykehjem\08 rapporter\02 notater\riaku\ strateginotat riaku.docx

6

7 repo002.docx INNLEDNING Dette strateginotatet beskriver det akustiske konseptet for Frognerhagen, nye Frogner sykehjem i forprosjektet. Gjennomgangen baserer seg på tegninger/dokumenter på prosjekthotell (lierkommune.itbase.no/frognerhagen) samt diskusjoner og avklaringer i prosjekteringsmøter. Overordnede krav som gjelder lyd- og vibrasjonsforhold (beskyttelse mot støy og vibrasjoner) i og utenfor bygninger er gitt i 13-6, 13-7, 13-8, 13-9 og i Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (Byggteknisk forskrift, TEK 10). Kravene gjelder for nybygg og andre byggemeldingspliktige arbeider (herunder rehabilitering). Preaksepterte ytelser per dags dato gjelder kravene for lydklasse C gitt i NS 8175:2012. Grenseverdier i NS 8175:2012 er anbefalt av bygningsmyndighetene. Krav til lydmessig universell utforming etter TEK10 er ivaretatt. Aktuelle grenseverdier er gitt i vedlegg 2. STRATEGINOTAT AKUSTIKK FORELØPIG STRATEGINOTAT FOR AKUSTIKK NOTSAN p:\122\ nye frogner sykehjem\08 rapporter\02 notater\riaku\ strateginotat riaku.docx

8 repo002.docx VEGGER LUFTLYDISOLASJON 2.1 GENERELLE KRAV OG LØSNINGER Planskisser med krav og anbefalinger til luftlydisolasjon i vegger er gitt i vedlegg 1 der kravene er vist med fargekoder. Kravene gjelder feltmålte verdier i ferdig bygg og gjelder for samlet overflate av vegg og eventuelle dører/vinduer. Eksempler på oppbygninger av vegger som oppfyller disse kravene er vist i bilag B. De aktuelle lydkravene for dette prosjektet er presentert i tekst- og tallform i vedlegg 2 der krav fra prosjektbeskrivelse også er vist. 2.2 KOMMENTARER TIL KRAV OG LØSNINGER FOR LUFTLYDISOLASJON BEBOERROM Ved 1 stk. beboerrom på hver bogruppe er det satt høyere krav til luftlydisolasjon slik at disse rommene kan være bedre egnet til mennesker med demens i langt fremskredet grad. Krav til lydreduksjonstall er R w > 60 db fra beboerrom til naborom. Mot korridor er det nødvendig med dobbel dørforbindelse eller sluse for å gi økt beskyttelse mot støy. Byggherre har besluttet at alle rom skal ha enkel dørforbindelse. Vi har derfor anbefalt at de rommene som skal ha ekstra støybeskyttelse ligger i enden av korridor. Dette reduserer støy fra gjennomgangstrafikk utenfor rommene HVILEROM I 1. ETASJE Til hvilerommene er det satt krav som til beboerrom (R w > 52 db for vegger uten dørforbindelse og R w > 34 db med dørforbindelse). STRATEGINOTAT AKUSTIKK FORELØPIG STRATEGINOTAT FOR AKUSTIKK NOTSAN p:\122\ nye frogner sykehjem\08 rapporter\02 notater\riaku\ strateginotat riaku.docx

9 repo002.docx DEKKER / ETASJESKILLERE / TRINNLYD 3.1 GENERELT Frognerhagen bygges med tunge etasjeskillere (hulldekke 265 mm, mineralullplater og 70 mm påstøp). Med denne løsningen vil det ikke være behov for trinnlyddempende belegg for å sikre tilfredsstillende trinnlydnivå. Dette forutsetter imidlertid at påstøpen splittes rundt alle rom med lydkrav. Påstøp må også splittes rundt rom med krav til lydreduksjonstall med hensyn til flankeoverføring. 3.2 TRENINGSHALL Mellom treningshallene og overliggende beboerrom vurderes krav til luftlydisolasjon å være R w > 60 db. Det betyr at det må etableres lydisolerende himling i treningsrommene/squash-hallen. Følgende løsning anbefales: 265 mm Hulldekke 100 mm hulrom m/50 mm mineralull 2 x 13 mm gips i lydbøyler eller separat bjelkelag I tillegg til den lydisolerende himlingen må det etableres en lydabsorberende himling (se kap. 5.8) 3.3 TRAPPER Trapper må være elastisk opplagret og ikke være direkte festet i lette konstruksjoner. STRATEGINOTAT AKUSTIKK FORELØPIG STRATEGINOTAT FOR AKUSTIKK NOTSAN p:\122\ nye frogner sykehjem\08 rapporter\02 notater\riaku\ strateginotat riaku.docx

10 repo002.docx TILSLUTNINGSDETALJER FLANKETRANSMISJON For at konstruksjoner beskrevet i Bilag 2 skal oppfylle kravene til lydreduksjon er det viktig at disse ikke svekkes nevneverdig av flankeoverføring og lekkasjer. Vegger må tilsluttes tett mot golv, tak og flankerende vegger. Alle overganger må fuges godt. NB! For vegger med lydkrav > 44 db må gjennomgående platelag (gips, parkett, etc.) samt tynne betongplater/påstøp (< 120 mm) splittes der disse passerer lydskilleveggen. Dersom vegger avsluttes ved himling må det benyttes spesielle lydisolerende himlingsløsninger/skjørt. For gjennomføringer av ventilasjonskanaler i skillevegger med lydkrav R w > 37 db må det benyttes tilstrekkelig med lydfeller og isolering av kanaler. For gjennomføringer i vegger med høye lydkrav (R w > 48 db) bør løsninger vurderes nærmere av akustiker. Der hvor det er høye lydkrav mellom 1. og 2. etasje må dekket bryte ytterveggens innvendige kledning. Eventuelt kan det bygges en frittstående påforingsvegg i én av etasjene. STRATEGINOTAT AKUSTIKK FORELØPIG STRATEGINOTAT FOR AKUSTIKK NOTSAN p:\122\ nye frogner sykehjem\08 rapporter\02 notater\riaku\ strateginotat riaku.docx

11 repo002.docx AKUSTISK REGULERING 5.1 GENERELT I henhold til funksjonsbeskrivelsen (punkt B256.2) skal aktivitet i rom kartlegges før himlingstype velges. I hvilken grad det er nødvendig å kartlegge aktivitetene i detalj, utover den funksjonen (romnavnet) rommet skal ha, er uvisst. For normale rom (beboerrom, stue, korridor, etc., er funksjonen (romnavn) god nok beskrivelse. I rom med krav til etterklangstid eller midlere absorpsjonsfaktor vil det i praksis være behov for heldekkende lydabsorberende himling. I henhold til funksjonsbeskrivelsen stilles det krav om materialvalg i noen rom. For eksempel skal det ikke benyttes systemhimling i kommunikasjonsarealer. Nedenfor er de ulike rommene beskrevet med tanke på akustisk regulering. Alle lydabsorbenter må tilfredsstille absorpsjonsklasse A ihht. ISO med mindre annet er spesifisert. 5.2 KONTORER, MØTE-, SAMTALE-, PAUSE- OG VAKTROM Heldekkende lydabsorberende himling. Systemhimling med pressede mineralullplater eller fast gipshimling med perforerte plater. Spaltepanel med bakenforliggende mineralull med høy åpningsgrad (40-50 %) kan også benyttes. Absorbenter i absorpsjonsklasse B kan benyttes. 5.3 KJØKKEN / SPISEKJØKKEN Systemhimling med pressede mineralullplater (hygiene absorbenter) eller fast gipshimling med perforerte plater eller perforert finer med bakenforliggende mineralull. Absorbenter i absorpsjonsklasse B kan benyttes. 5.4 KAFETERIA / INNGANGSPARTI / VESTIBYLE Heldekkende lydabsorberende himling. Systemhimling med pressede mineralullplater eller fast gipshimling med perforerte plater. Spaltepanel med bakenforliggende mineralull kan også benyttes. Panel bør ha spaltegrad 50 % (åpning like bred som planken). Rommene kafeteria/vestibyle/studie er ikke fysisk adskilt med skillevegger og lyd/støy vil derfor kunne overføres mellom de ulike rommene. For å redusere lydoverføringen mellom rommene og redusere støy som genereres i rommene bør en stor del av tilgjengelig veggfelt dekkes med lydabsorbent. Der hvor vegger skal kles med finerplater bør derfor disse være perforerte (absorpsjonsklasse B). 5.5 TRAPPEROM, KORRIDORER OG ANDRE KOMMUNIKASJONSVEIER Faste himlinger er påkrevet i henhold til funksjonsbeskrivelsen. Det må da være høy grad ( %) av perforerte plater med bakenforliggende mineralull. I trapperom bør dette være i himling under alle repos. Absorbenter i absorpsjonsklasse B kan benyttes. 5.6 BEBOERROM, HVILEROM Ikke påkrevd i henhold til NS 8175, men det anbefales akustisk regulering særlig i avdeling for demente. Dersom det skal være nedforet fast himling (glatt gips) anbefales det at ca. 50 % av himlingen gjøres lydabsorberende. Dette kan gjøres ved å felle inn perforerte gipsplater eller perforert finer med bakenforliggende mineralull. STRATEGINOTAT AKUSTIKK FORELØPIG STRATEGINOTAT FOR AKUSTIKK NOTSAN p:\122\ nye frogner sykehjem\08 rapporter\02 notater\riaku\ strateginotat riaku.docx

12 repo002.docx DAGLIGSTUER, AKTIVITETSROM, HOBBYROM Heldekkende lydabsorberende himling. Systemhimling med pressede mineralullplater eller fast gipshimling med perforerte plater eller perforert finer med bakenforliggende mineralull. Spaltepanel med bakenforliggende mineralull kan også benyttes. Panel bør ha spaltegrad 50 % (åpning like bred som planken). Absorbenter i absorpsjonsklasse B kan benyttes. 5.8 TRENINGSHALL Heldekkende lydabsorberende himling. Merk også punktet om trinnlyd i kapittel SEREMONIROM /BÅREROM Ingen entydige krav er gitt i NS 8175 til denne typen rom, men på grunn rommenes funksjon anbefales det å benytte heldekkende lydabsorberende himling. Systemhimling med pressede mineralullplater eller fast gipshimling med perforerte plater eller perforert finer med bakenforliggende mineralull. Spaltet panel med bakenforliggende mineralull er også en løsning. Panel bør ha spaltegrad 50 % (åpning like bred som planken). Absorbenter i absorpsjonsklasse B kan benyttes FOTPLEIEROM, HÅRPLEIEROM Heldekkende lydabsorberende himling. Systemhimling med pressede mineralullplater eller fast gipshimling med perforerte plater. Spaltet panel med bakenforliggende mineralull er også en løsning. Absorbenter i absorpsjonsklasse B kan benyttes. STRATEGINOTAT AKUSTIKK FORELØPIG STRATEGINOTAT FOR AKUSTIKK NOTSAN p:\122\ nye frogner sykehjem\08 rapporter\02 notater\riaku\ strateginotat riaku.docx

13 repo002.docx STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER 6.1 GENERELT Det er krav til støy fra tekniske installasjoner i fellesarealer, kontorer, møterom etc. Aktuelle støykilder er ventilasjonsanlegg, avløpsinstallasjoner, samt støy fra tekniske rom. Det forutsettes at leverandører av de tekniske installasjonene er ansvarlige for å møte aktuelle grenseverdier. Generelt anbefales følgende: Alle tekniske installasjoner med roterende deler må være tilfredsstillende vibrasjonsisolert fra golv, vegger, tak og tilsluttede kanaler og rør slik at strukturlyd fra slike kilder ikke bidrar til økt lydnivå i andre rom. Føring av vann, avløp og ventilasjon legges i lydisolerte sjakter eller gjennom sekundære rom (kott og lignende) Rør/kanaler skal ikke festes i lette konstruksjoner, kun elastisk opplagret i tunge konstruksjoner og ev. eget bæresystem elastisk opplagret i tunge konstruksjoner Rørgjennomføringer må tettes med elastisk fugemasse for å unngå overføring av vibrasjoner fra rør til konstruksjon 6.2 TEKNISK ROM Tekniske rom vil ligge i underetasje U1. Det er lite trolig at støy fra teknisk utstyr vil medføre overskridelse av krav i overliggende rom, såfremt anbefalinger i kapittel Feil! Fant ikke referansekilden. følges. Detaljerte vurderinger må uansett gjøres av RIAku når valg av utstyr skal gjøres. VVS entreprenør / leverandører bør fremskaffe dokumentasjon på støydata for alle tekniske anlegg. Dokumentasjonen bør fremlegges RIAku for kontroll og for at bygningsmessige løsninger dimensjoneres tilstrekkelig med hensyn til lydreduksjon. 6.3 STØY FRA HEIS Leverandør av heis er ansvarlig for at gjeldende krav til maksimalt lydnivå blir tilfredsstilt. 6.4 STØY FRA VENTILASJONSANLEGG Kanalbåren støy forutsettes ivaretatt av VVS-entreprenør. 7 STØY FRA UTENDØRS LYDKILDER Det er ikke ventet at støy fra utendørs lydkilder vil gi støy over grenseverdi innendørs eller på uteareal ved byggets posisjon. STRATEGINOTAT AKUSTIKK FORELØPIG STRATEGINOTAT FOR AKUSTIKK NOTSAN p:\122\ nye frogner sykehjem\08 rapporter\02 notater\riaku\ strateginotat riaku.docx

14 memo04.docx BILAG A LYDTEKNISKE BEGREP Betegnelse R w [db] R w [db] L n,w [db] ΔL n,w [db] T α ᾱ L p,afmax Forklaring Feltmålt luftlydisolasjon. Angir en konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring i bygninger. Inkluderer flankeoverført lyd. Laboratoriemålt luftlydisolasjon. Angir en konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring i bygninger. Inkluderer ikke flankeoverført lyd. Feltmålt trinnlydnivå. Angir en konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking og lignende i bygninger. Inkluderer flankeoverført lyd. Trinnlydforbedring. Reduksjon av trinnlydnivå. Oppgis som materialdata for gulvbelegg. Måles etter NS-EN ISO Etterklangstid. Uttrykker hvor lang tid det tar for lyden dør ut i et rom. Måles etter NS-EN ISO Lydabsorpsjonsfaktor. Angir hvor stor andel av en innfallende lyden som absorberes i et material. Ubenevnt størrelse. Varierer mellom 1 og 0, hvor 1 betyr totalt absorberende. Midlere absorpsjonsfaktor. Middelverdi av lydabsorpsjonsfaktor for vegger, gulv og himling. Angis for hvert oktavbånd mellom 500 og 4000 Hz. Maksimalt lydnivå. A-veid maksimalt lydnivå i desibel (db) relativt til 20 µpa målt med tidskonstant «Fast» eller 125 ms L p,a,eq,t Ekvivalent lydnivå. A-veid ekvivalent eller gjennomsnittlig lydnivå i desibel (db) relativt til 20 µpa målt med tidskonstant «Fast» eller 125 ms i løpet av en tidsperiode T L p,a,eq,24h Døgnekvivalent lydnivå. A-veid ekvivalent eller gjennomsnittlig relativt til 20 µpa målt med tidskonstant «Fast» eller 125 ms i løpet av 24 timer L den [db] Døgvektet ekvivalent lydnivå. A-veid ekvivalent eller gjennomsnittlig lydnivå relativt til 20 µpa målt med tidskonstant «Fast» eller 125 ms for et døgn korrigert for dag-, kveld- og nattperioder, henholdsvis 0, 5 og 10 db. Dagperiode: kl , kveldsperiode: kl , nattperiode: kl L 5AF Statistisk maksimalnivå. A-veid statistisk fordelt maksimalt lydnivå i desibel (db) relativt til 20 µpa målt med tidskonstant «Fast» eller 125 ms og som overskrider 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode S w e co No r g e AS

15 memo04.docx BILAG B LYDISOLERENDE KONSTRUKSJONER VEGGER Tabellen nedenfor gir eksempler på oppbygning av vegger med ulike krav til lydreduksjonstall. Oppgitt løsning vil oppnå lydreduksjonstallet forutsatt at gjennomføringer og flankerende konstruksjoner ikke svekker konstruksjonen nevneverdig. For høye lydkrav må det tas spesielle hensyn til disse forholdene. R w Lettvegger Tunge vegger Konstruksjon 60 db 3 x 13 mm gipsplate på begge sider. 2 x 70 mm stålstender, adskilt topp- / bunnsvill. 2 x 70 mm mineralull i hulrom. Eller 300 mm betong 52 db 2 x 13 mm gips på begge sider. 125 mm vekslet stenderverk med 100 mm isolasjon. 48 db 2 x 13 mm gips 100 mm lydstender med 100 mm mineralull i hulrom. 2 x 13 mm gips Eller 250 mm Leca pusset på én side 44 db - 2 x 13 mm gips 100 mm lydstender med mineralull i hulrom 1 x 13 mm gips S w e co No r g e AS

16 memo04.docx R w Lettvegger Tunge vegger Konstruksjon 39 db 2 x 13 mm gips 100 mm stenderverk med mineralull i hulrom 1 x 13 mm gips 37 db - 1 x 13 mm gips 70 mm stålstender med mineralull i hulrom. 1 x 13 mm gips 34 db 1 x 13 mm gips 100 mm stenderverk m/isolasjon 1 x 13 mm gips Dør i lydklasse 30/35 db (dører uten terskel må ha dobbel slepelist) Eventuelt glassfelt med minimum lab.målt verdi R w > 35 db 24 db 1 x 13 mm gips 75 mm stenderverk m/isolasjon 1 x 13 mm gips Dør (Dør i lydklasse 25 db, men med tett gulvkarm) BILAG B LYDISOLERENDE KONSTRUKSJONER FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN.

17 memo04.docx VEGGER MED DØRFORBINDELSE Krav til vegg med dørforbindelse gjelder for det samlede lydreduksjonstallet for dør og vegg, samt eventuelle andre gjennomføringer og flankeelementer. Laboratoriemålte verdier som er oppgitt for dører forutsetter at arealet av døren ikke overstiger 20 % av det totale veggarealet. Der hvor døren utgjør et større areal må krav til dør bestemmes ut i fra beregningsmetoden beskrevet i tillegg C i NS 8175:2012. R w Figur Konstruksjon Vegg med R w > 37 db 35/34 db Enkel dørforbindelse Dør med R w > 33 db For dør uten terskel: dobbel slepelist med god tetting R w 24 db Vegg med R w > 30 db Enkel dørforbindelse Dør med R w > 25 db BILAG B LYDISOLERENDE KONSTRUKSJONER

18 memo04.docx GLASS OG VINDU Dersom hele eller deler av en vegg med lydkrav skal utføres i glass må det stilles krav til lydreduksjonstall til glasset. Tabellen nedenfor angir hvilke krav som må stilles til glass i vegger med ulike lydkrav. R w Konstruksjon 48 db Tolags isolerglass: 4 mm glass - 15 mm luft - 6 mm glass, i stor avstand (min. 90 mm) fra enkeltglass med tykkelse min. 8 mm. 44 db Laminert glass (f.eks 4/1/4) 100 mm hulrom Laminert glass (f.eks 4/1/4) 37 db Laminert glass (6/2/4) 34 db Laminert glass (4/2/4) 24 db Enkelt glass (4 mm) BILAG B LYDISOLERENDE KONSTRUKSJONER FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN.

19 memo04.docx BILAG C LYDABSORPSJON Et materiales lydabsorberende egenskaper beskrives ved hjelp av lydabsorpsjonskoeffisienten α. Verdien er en funksjon av frekvens og strekker seg fra 0 (full refleksjon) til 1 (full absorpsjon). Gode absorbentprodukter har med andre ord α opp imot 1 over en stor del av frekvensområdet. Absorbenter inndeles i lydabsorpsjonsklasser i henhold til ISO 11654, som vist i Figur 1. Produktet må tilfredsstille kriteriene for de ulike klassene innenfor hele det angitte området (250 Hz 4000 Hz). Figur 1: Definisjon av absorpsjonsklasser i henhold til ISO (figur hentet fra Byggforsk ) Tabell 1 angir typiske løsninger som oppfyller kriteriene i de ulike klassene. Absorpsjonsklasse A Typiske løsninger mm tykke mineralullabsorbenter direkte montert mm tykke mineralullabsorbenter med mm nedforing. Spesielle perforerte plater med høy perforeringsgrad (> 21 %) utforet med mineralull i hulrom. B Perforerte plater med perforeringsgrad % med bakenforliggende mineralull mm tykke mineralullabsorbenter - direktemontert C Perforerte plater med akustisk duk. Perforeringsgrad % Spaltepanel med bakenforliggende mineralull Tabell 1: Eksempler på absorbenttyper innenfor ulike absorpsjonsklasser S w e co No r g e AS NORNOR p:\124\ lysaker polaris bt 1 riaku\08 rapporter\01 rapporter\bilag\bilag c.docx

20 memo04.docx BILAG D GJENNOMFØRINGER I VEGGER NS 8175 angir grenseverdier for lydreduksjonstall (R w ). Denne størrelsen angir en feltmålt verdi. Dette betyr at også andre overføringsveier, i tillegg til lyd som passerer gjennom konstruksjonen skal tas med i vurderingen av lydreduksjonen. Gjennomføringer i lydisolerende konstruksjoner vil i prinsippet alltid svekke konstruksjonens lydisolerende egenskaper. I dette bilaget gis en overordnet instruksjon for hvilke tiltak som må gjennomføres for unngå uforholdsmessig stor svekkelse. Tiltaksnivået vil avhenge av lydkravet til konstruksjonen, samt dimensjoner og type gjennomføring. Det henvises til Byggforsk byggdetaljer (Lydisolering av gjennomføringer) for mer innførende beskrivelse av problemstillinger og løsninger. Gjennomføringer i lydisolerende konstruksjonen bør alltid vurderes av akustiker. Konsekvenser av gjennomføringer Konstruksjonens evne til å isolere lyd vil svekkes ved en eller fler av følgene prinsipper: A. Overføring gjennom utettheter (lekkasjetap) B. Overføring via kanalvegger (flanketransmisjon) C. Overføring av lyd via hulrom i kanaler og rør D. Kortslutning av separate byggesystemer Figur 1: Skjematisk fremstilling av overføringsveier for gjennomføringer A. Overføring gjennom utettheter Alle hull til gjennomføringer må tettes med mineralull (lette konstruksjoner) eller utstøpning (tunge konstruksjoner) og forsegles med elastisk fugemasse. S w e co No r g e AS

21 memo04.docx B. Overføring via kanalvegger Avstråling fra kanalvegg (ventilasjonskanaler) er avhengig av kanaldimensjon og type/antall lydfeller. Større kanaler gir mer lydoverføring. Tabell 1 gir en orienterende oversikt over hvilke lydkrav og kanaldimensjoner det vil være behov for å benytte lydfeller. Generelt anbefales det ikke gjennomføringer i vegger med lydkrav R w > 52 db. Tabell 1: Behov for lyddempere i kanaler for vegger med lydkrav Kanaldimensjoner [mm] R w > db db db db db - X X 52 db X X X X X X 55 db X X X X X X X X 60 db X X X X X X X X - = ingen lyddemper, = lyddemper, X = krever en bedre veggkonstruksjon eller andre tiltak Merknad Det forutsettes at konstruksjonen i seg selv har et lydreduksjonstall som er 3 db høyere enn lydkravet. 2 (3) BILAG D GJENNOMFØRINGER I VEGGER

22 memo04.docx Tabell 2 viser anbefalte løsninger ved gjennomføring av installasjonskanaler i vegger med lydkrav. Tabell 2: Anbefalte løsninger ved gjennomføring av installasjonskanaler i vegg Lydkrav R w Tiltak 24 db 37 db 44 db 48 db > 48 db Kanaler kan være gjennomgående. Fuging mellom kanal og vegg kan utelates dersom spalteåpning er mindre enn 2 mm. Kanaler kan være gjennomgående. Det må fugetettes mellom kanal og vegg. Kanalen bør fylles med mineralull og eventuelt lydtettingsstaver på én side av veggen. Kanaler bør være splittet ved lydskillevegg. Det må fugetettes mellom kanal og vegg. Kanalen bør fylles med mineralull og eventuelt lydtettingsstaver på én side av veggen. Kanaler må være splittet ved lydskillevegg. Det må fugetettes mellom kanal og vegg. Kanalen må fylles med mineralull og eventuelt lydtettingsstaver på begge sider av veggen. Ved gjennomføring i vegger med høye lydkrav bør inn- og uttak på hver side forskyves. Tilslutning mellom kanal og vegg må fugetettes Lydreduksjonstallet til vegg bør være minimum 2 db over det gjeldende kravet for å ta høyde for en viss svekkelse via kanalen. C. Overføring via hulrom i kanaler og rør Vurdering og beregning av luftoverført lyd gjennom ventilasjonskanaler kan gjøres med utgangspunkt i metode beskrevet i Byggforsk detaljblad Beregningene tar hensyn til kanaldimensjoner, antall bend, antall avgreininger, lyddempere, ventiler, etc. D. Kortslutning av separate byggesystemer I de tilfeller man har to separate byggesystemer (flytende golv, doble stenderverk o.l) må det alltid sørges for at kanal/rør ikke er stivt koblet til begge systemene slik at byggessystemene kan beveges fritt uten at disse påvirker hverandre. 3 (3) BILAG D GJENNOMFØRINGER I VEGGER

23 Krav til feltmålt lydreduksjonstall (R'w) R'w >= 24 db R'w >= 34 db R'w >= 34 db (dør uten terskel) R'w >= 37 db R'w >= 44 db R'w >= 48 db R'w >= 52 db R'w >= 60 db Utført av:tore Sandbakk Kontroll: André Bergan

24 Krav til feltmålt lydreduksjonstall (R'w) R'w >= 37 db R'w >= 48 db R'w >= 34 db (dør uten terskel) R'w >= 34 db R'w >= 44 db R'w >= 60 db R'w >= 24 db R'w >= 52 db Utført av:tore Sandbakk Kontroll: André Bergan

25 Krav til feltmålt lydreduksjonstall (R'w) R'w >= 24 db Samtale 12,2 m² 12,5 m² 48,1 m² R'w >= 52 db Kjølt 6,2 m² Felles Kjøkken 12,6 m² R'w >= 60 db Skylle VVS 1,1 m² Balkong 25,8 m² 9,4 m² Samtale Spisekjøkk en R'w >= 48 db WC beb. 5,2 m² 8,9 m² TAKHAGE Spisekjøkken 38,5 m² Heis Dagligstue Vaktrom 10,2 m² Bogruppe 6 Korridor Kontrolko- ord. 21,5 m² WC pers. 2,8 m² WC beb. 5,1 m² Sjakt 6,0 m² Skylle 11,0 m² Bogruppe Felles kjøl Skylle 10,6 m² 10,6 m² Pl.rekv. Hj.midler 8,8 m² 10,8 m² Mulighet til å utvide avskjermet boenheter WC beb. 5,8 m² ,5 m² Pleierekv. 8,8 m² Hjelpemidler 10,8 m² 26,5 m² Daglig stue Ekstra dagligstue 30,1 m² Korridor Felles kjøkken Balkong IKT 6,0 m² EL-tavle Korridor Korridor Samtale 10,3 m² 7,5 m² 31,0 m² Samtale Felles material- 12,0 m² lager 22,3 m² Dagligstue R'w >= 44 db rekv/ nærlag ,8 m² R'w >= 37 db 9,1 m² ,2 m² Vaktrom 15,7 m² R'w >= 34 db (dør uten terskel) Heis EL WC pers. VVS 6,0 m² IKT 6,0 m² Hjelpemidl er Korridor Bogruppe 5 12,2 m² Bogruppe 4 Korridor Skjørt R'w >= 34 db INNGANG PERSONAL Samtale ,7 m² ,6 m² 23,8 m² Spisestue 32,1 m² Dagligstue 31,8 m² N Korridor Korridor 81,7 m² Utført av:tore Sandbakk Kontroll: André Bergan Prosjekt: Prosjektnr.: NYE FROGNER SYKEHJEM: FORPROSJEKT Tegningsnavn: Tegningsnr.: Målestokk: Plan 3.etg krav til luftlydisolasjon RIAku03 1:250 Dato: A

26 Krav til feltmålt lydreduksjonstall (R'w) R'w >= 24 db R'w >= 34 db R'w >= 34 db (dør uten terskel) R'w >= 37 db R'w >= 44 db R'w >= 48 db R'w >= 52 db R'w >= 60 db Utført av:tore Sandbakk Kontroll: André Bergan

27 VEDLEGG 2 KRAV OG GRENSEVERDIER FROGNERHAGEN Generelt Overordnede krav som gjelder lyd- og vibrasjonsforhold (beskyttelse mot støy og vibrasjoner) i og utenfor bygninger er gitt i Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) (TEK 10). Kravene gjelder for nybygg og andre byggemeldingspliktige arbeider. Aksepterte grenseverdier for lydforhold i byggverk er gitt i lydklasse C gitt i NS 8175:2012. Nedenfor angis gjeldende krav i NS 8175:2012, lydklasse C, i tabellform. Krav i leveringsbeskrivelse er ivaretatt ved prosjektering etter NS 8175 klasse C. Krav til lydforhold i helsebygninger (NS 8175:2012) Tabell 1: Grenseverdier i NS 8175:2012, lydklasse C, "Helsebygninger" Type lydforhold Type bruksrom Målestørrelse Krav NS8175 Luftlydisolasjon Trinnlydnivå Romakustikk Mellom senge- eller beboerrom (pleieinstitusjoner) Mellom senge- eller beboerrom og fellesarealer (felles oppholdsrom, korridor, trapperom, trapper o.l.) uten dørforbindelse Mellom senge- eller beboerrom, felles oppholdsrom o.l. og nærings- og servicevirksomhet Mellom senge- eller beboerrom og korridor, felles bad, toaletter o.l. med dørforbindelse med terskel Mellom senge- eller beboerrom og korridor, felles bad, toaletter o.l. med dørforbindelse uten terskel Mellom senge- eller beboerrom I senge- og beboerrom fra fellesarealer (fellesoppholdsrom, korridor, trapperom, trapper o.l.) I senge- eller beboerrom fra nærings- og service-virksomhet, takterrasser, felles svalgang og utvendige trapper, garasjeanlegg, o.l. I senge- eller beboerrom fra bad. toaletter, balkonger, o.l. I fellesarealer, TV-stue (i henhold til krav om universell utforming) R w 52 db R w 60 db R w 39 db R w 34 db L n,w 58 db L n,w 53 db L n,w 63 db ᾱ 0,2

28 Type lydforhold Type bruksrom Målestørrelse I fellesarealer, TV-stue (i henhold til krav om universell utforming) T h [s] Krav NS8175 0,2 x h I undersøkelsesrom, behandlingsrom, operasjonsrom og sengerom T [s] 0,6 Innendørs lydtrykknivå fra tekniske installasjoner I senge- eller beboerrom og felles oppholdsrom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning I fellesareal, TV-stue, undersøkelsesrom, behandlingsrom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L p,a,t L p,afmax 1 L p,a,t L p,afmax 28 db 30 db 33 db 35 db Utendørs lydtrykknivå fra tekniske installasjoner Utendørs lydkilder I operasjonsstue fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning. I senge- eller beboerrom fra utendørs lydkilder L p,a,t L p,afmax L p,af,max L p,a,24h L p,afmax 2 38 db 40 db 40 db 30 db 45 db I undersøkelsesrom fra utendørs lydkilder L p,a,24h 30 db I fellesareal, TV-stue fra utendørs lydkilder L p,a,24h 35 db Krav til lydforhold i kontorer (NS 8175:2012) Tabell 2: Grenseverdier i NS 8175:2012, lydklasse C. "Kontorer" Type lydforhold Type bruksrom Målestørrelse Luftlydisolasjon Mellom kontor og fellesarealer (fellesgang, korridor) uten dørforbindelse Mellom vanlige kontorer som foran, og fellesgang/korridor med dørforbindelse. Mellom møterom og andre rom/korridor uten dørforbindelse. Mellom møterom og andre rom/korridor med dørforbindelse. Mellom samtalerom, legekontor, og lignende kontorer med behov for konfidensielle samtaler og andre rom R' w R' w R' w R' w R' w Krav NS db 24 db 44 db 34 db 48 db 1 I klasse A til C måles 1/1 oktavbåndnivåer, og det skal påvises at det ikke er spesielt forstyrrende komponenter i støyen. 2 Natt, kl Gjelder kun dersom det er mer en 10 hendelser i løpet av nattperioden

29 Type lydforhold Type bruksrom Målestørrelse Trinnlydnivå Romakustikk Midlere absorpsjonsfaktor Innendørs lydtrykknivå fra tekniske installasjoner Utendørs lydtrykknivå fra tekniske installasjoner Utendørs lydkilder Mellom rom som foran, med behov for konfidensielle samtaler og korridor med dørforbindelse. Mellom kontorer, mellom kontor og møterom, i kontorer fra fellesarealer/fellesgang/korridor R' w L' n,w Krav NS db 63 db I møterom fra fellesgang/korridor L' n,w 58 db I kontor, møtelokale T h [s] 0,2 x h I kontorlandskap og videokonferanserom T h [s] 0,16 x h Lokaler for industri, håndverk, forretning, kantiner, restauranter o.l. I kontorer, fellesarealer og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning I videokonferanserom Lydnivå utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning. ᾱ 0,2 L p,a,t L p,af,max L p,a,t L p,af,max L p,af,max 33 db 35 db 28 db 30 db 45 db I kontorer og møterom fra utendørs lydkilder L p,a,24h 35 db Krav til lydforhold i resepsjoner, henvendelsespunkter, foajeer, ventearealer, inngangsparti o.l (NS 8175:2012) Tabell 3: Utdrag fra NS 8175:2012, lydklasse C. Romakustikk og innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner for resepsjoner, henvendelsespunkter, foajeer, ventearealer o.l Type lydforhold Type bruksrom Målestørrelse Krav NS8175 Romakustikk Midlere lydabsorpsjonsfaktor i resepsjon og annet henvendelsespunkt, foajé, venteareal og inngangsparti o.l. Høyeste etterklangstid i resepsjon og annet henvendelsespunkt, foajé, venteareal og inngangsparti o.l., relatert til rommets høyde ᾱ 0,20 T h 0,20 x h Lydnivå Lydnivå i resepsjon og annet henvendelsespunkt, foajé, venteareal og inngangsparti o.l., fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L p,a,t L p,af,max 30 db 32 db

30 Krav til lydforhold i kommunikasjonsveier (NS 8175:2012) Tabell 4: Utdrag fra NS 8175:2012, lydklasse C. Romakustikk og innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner for kommunikasjonsveier Type lydforhold Type bruksrom Målestørrelse Romakustikk Lydnivå Midlere lydabsorpsjonsfaktor i transportareal, korridor, svalgang, fellesgang o.l. Høyeste etterklangstid i kommunikasjonsvei, som transportareal, korridor, fellesgang o.l., relatert til rommets høyde Lydnivå i resepsjon og annet henvendelsespunkt, foajé, venteareal og inngangsparti o.l., fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning Krav NS8175 ᾱ 0,15 T h [s] L p,a,t L p,af,max 0,27 x h 38 db 40 db Krav til lydforhold i trapperom (NS 8175:2012) Tabell 5: Utdrag fra NS 8175:2012, lydklasse C. Romakustikk og innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner for trapperom Type lydforhold Type bruksrom Målestørrelse Krav NS 8175 Romakustikk Lydnivå Høyeste etterklangstid i trapperom (gjelder fra 500 Hz) Lydnivå i trapperom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning T h [s] 1,0 L p,a,t L p,af,max 38 db 40 db Universell utforming Nye arbeids- og publikumsbygninger skal være universelt utformet i tråd med gjeldende byggeregler. Med hensyn til lydforhold ansees disse kravene å være tilfredsstilt dersom grenseverdier i NS 8175:2012, lydklasse C, er møtt.

31 Prosjektkrav funksjonsbeskrivelse Prosjektet skal følge "Funksjonskrav Oslo Kommune Sykehjem" (FKOK) og følgende krav er angitt til lydforhold i disse funksjonskravene utover det som er gitt av NS8175:2012. Kravene oppsummeres og kommenteres nedenfor. Beskrivelse Det skal være ett eller flere beboerrom pr. avdeling som er spesielt godt lydisolert. Dagligstue skal enkelt deles med skyvedør, lydkrav, R w = 44 db, når det er behov for å dele bogruppene i to mindre enheter. Behandlingsrom for fysio- og ergoterapaut skal være godt lydisolert. Spesielle rom skal ha ekstra lydisolerte vinduer Sykehjemmet utformes med gjennomgående terskelfrie løsninger.( ) Terskelfrie dører skal ikke komme i motstrid til krav vedrørende lyd Kommentar Kravet tolkes til å gjelde fra ett eller flere beboerrom mot alle andre tilstøtende rom (også vertikalt). For vegger med dørforbindelse vil dette vanligvis kreve to gode lyddører med dempet sluse, men for dette sykehjemmet er store deler satt av til pleie av demente og dørterskler er derfor ikke aktuelt å benytte. En må derfor se på andre måter man kan oppnå en god lydisolasjon mellom beboerrom og korridor for rom som skal være spesielt godt lydisolert. Trolig vil det også være behov for lydisolerende himling i disse rommene. Kravet (R w = 44 db) tolkes til å gjelde hele veggforbindelsen (vegg + skyvedør). Det må benyttes mobilvegg/foldevegg med høye lydkrav og det på påregnes gode tilslutningsdetaljer til vegg/golv/himling. Det er ikke spesifisert om kravet også gjelder vegger med dørforbindelse. I så fall vil dette kreve to gode lyddører med dempet sluse. Kravet må følges opp videre for avklaring. Dette kravet er vanskelig å tolke. Trolig menes det at noen rom skal ha ekstra beskyttelse mot utendørs støy. I så fall burde kravet vært angitt med grenseverdi for støy fra utendørs lydkilder. Det kan også menes vinduer mellom spesielle rom, men dette har man ikke i dette prosjektet. Når det gjelder utendørs støy er ikke det relevant for dette prosjektet da støynivå ikke er over grenseverdi i dette området. NS 8175:2012 angir spesifikke grenseverdier til situasjoner der man har dører uten dørterskel. Disse kravene er mindre strenge. Det vil si at krav til NS 8175 vil kunne møtes for dører uten terskel. Det presiseres imidlertid at løsningen vil være uheldig med hensyn til lydforhold. Der hvor det er spesielt høye krav (55/60 db) må dører ha terskler i tillegg til at det må være dobbel dørforbindelse med dempet sluse.

32

33 BREEAM Prosjektet har som mål å bli klassifisert i klasse "Very Good" i BREEAM-standarden. For lydforhold kan det maksimalt gis 2 poeng (POL 8 og HEA 13). Kravene for poeng er i praksis slik at disse kan tildeles dersom man møter minstekravene til bygningsmyndighetene vedrørende lydforhold (TEK10 og NS 8175:2012) og at man kan dokumentere dette. Vurderingskriteriene for å få disse to poengene er listet opp som følger: HEA13 (1 poeng): 1. Innvendige anvendt areal som tilfredsstiller minst lydklasse C i NS Støy fra tekniske installasjoner tilfredsstiller minst klasse B i NS (venter på avklaring fra NGBC) 3. Akustisk testing før bygget er ferdig blir utført av en kvalifisert akustikkekspert for å sikre at alle relevante områder oppnår de påkrevde ytelsesstandardene, og eventuelle utbedringsarbeider i områder som ikke tilfredsstiller standardene, blir fullført før overrekkelse og bruk. POL8 (1 poeng): 1. Det er, eller vil være, eksisterende støysensitive områder eller bygninger innenfor en radius på 800 m av den vurderte utbyggingen. Hvis det ikke er, eller ikke vil være, noen støysensitive områder eller bygninger på stedet hvor den vurderte utbyggingen foregår, kan poenget tildeles automatisk. 2. Det er utført en støykonsekvensutredning i samsvar med ISO 1996, og følgende støynivå er målt/bestemt: a. Eksisterende bakgrunnsstøynivåer ved det nærmeste eller mest utsatte støysensitive bygget til det foreslåtte bygget, eller på et sted der man kan argumentere for at bakgrunnsbetingelsene er de samme. b. Klassifiseringen av støynivåene som følge av den foreslåtte støykilden. Dette kan være basert på henvisning til lignende installasjoner eller tomter, eller kan bestemmes ved hjelp av beregninger. Støykonsekvensutredningen skal utføres av en kvalifisert akustisk konsulent som har en anerkjent akustisk utdannelse, eller som er medlem av en godkjent fagorganisasjon (se relevante definisjoner i vedlagte veiledning). 3. Hvis det spesifikke støynivået fra støykilden(e) fra tomten/bygget er +5 db på dagtid (mellom kl og 22.00), og +3 db på natten (mellom kl og 07.00) sammenlignet med bakgrunnsstøynivået, kan poenget tildeles. 4. Hvis klassifiseringsnivået til støykilden(e) fra tomten/bygget er høyere enn bakgrunnsstøynivået, er det innført tiltak for å dempe støyen ved kilden til et nivå som samsvarer med krav 3. For å få tildelt poenget i kategorien HEA13 skal bygget oppføres i henhold til minstekravene til bygningsmyndighetene med unntak av at støy fra tekniske installasjoner skal tilfredsstille klasse B i NS Dette var vanlig praksis med NS 8175:2008, men i den oppdaterte NS 8175:2012 svarer klasse C til det som tidligere var klasse C i 2008-utgaven. Det stilles spørsmål til om kriteriesettet til BREEAM Nor er oppdatert i forhold til dette og foreløpig venter man på svar fra NGBC når det gjelder dette punktet.. For å dokumentere at bygningen er bygget skal det gjennomføres målinger i henhold til NS 8175:2008, tillegg B "Retningslinjer for vurdering av samsvar":

34 "B.2 Kontoll Kontrollmålinger utføres etter gjeldende Norsk Standard, som fastsatt i denne standarden. De utføres i minst 5 % av enheter leiligheter, kontorer eller deler av en bygning som klassifiseres i en lydklasse ( ). B.3 Produktinformasjon Ved dokumentasjon av lydklasse(r) bør følgende informasjon inngå: - Lydklasse X, NS 8175: Tidspunkt for ferdigstillelse, dato for siste kontroll av samsvar - Hvem som har kontroller, siste kontrollmåling, hvor mange enheter, kontorer, leiligheter og lignende som er kontrollert, og resultatene av kontrollene - Bygningsmessige endringer som er gjennomført - Tilstandsanalyse av bygninger med hensyn til lydforholdene og lydklasser"