Dette notatet beskriver krav og retningslinjer for lydforhold for nybygg og ombygging av Iveland skole.

Transkript

1 Iveland skole notat lydteknikk Sammendrag: Dette notatet beskriver krav og retningslinjer for lydforhold for nybygg og ombygging av Iveland skole. Notatet gir prinsipper og løsninger for å oppfylle de lydmessige krav som stilles til romfunksjonene i Teknisk forskrift til Plan og Bygningsloven (TEK) sammendrag Dette notatet omhandler prinsipp for lydisolasjon og romakustikk som underlag for prosjektering av Iveland skole Underlag for dette notatet er: Arkitekttegninger datert Premisser Det gjøres oppmerksom på at de premisser som gis i dette notatet kun er gitt fra et lydteknisk synspunkt. 3. Krav og retningslinjer 3.1 Undervisningsbygg Nytt undervisningsbygg skal reguleres etter Teknisk forskrift til Plan og bygningsloven 2010 (TEK 10). Generelle krav som gjelder lydforhold (beskyttelse mot støy og vibrasjoner) i og utenfor bygninger er gitt i TEK 10, 8-4. Her følger at brukere av bygningen ikke skal utsettes for vesentlig støyplage ved normal bruk. Norsk Standard NS 8175 /1/ er utarbeidet for å kunne brukes som referanse til TEK 10 der lydkravene angis som funksjonskrav. Alle bygningstyper som byggeforskriftens krav gjelder for er inkludert i standarden. NS 8175 fastsetter grenseverdier for lydklasser i form avluftlydisolasjon, trinnlydnivå, etterklangstid og lydnivå fra innendørs og utendørs lydkilder. Kravene i TEK 10 anses å være oppfylt når grenseverdier etter NS 8175 for klasse C er oppfylt. Lydklasse på dører refereres til Norsk standard NS 3150 /2/. Plantegning med innkodede lydkrav er gitt i vedlegg 3 og TEK 10, 8-42 punkt 2 "Luftlyd": Skille mellom brukerområde skal ha slike lydisolerende egenskaper at luftlydpåkjenning ved normal tiltenkt bruk i ett brukerområde ikke fører til vesentlig støyplage for brukere i annet brukerområde eller på omliggende arealer.

2 Der skillekonstruksjon inn til brukerområde eller mellom brukerområder, av hensyn til daglig bruk av bygningen, må utføres med enkel dør slik at skillet derved ikke fullt ut tilfredsstiller de vanlige lydisolasjonskrav, kan dette likevel godtas dersom: det treffes ekstra tiltak for lyddemping i tilliggende rom det oppnås akseptable lydforhold for arbeid, søvn, hvile og rekreasjon i aktuelle deler av brukerområdet Tabell 1 angir grenseverdier for feltmålt veid lydreduksjonstall (R',w) gitt i NS Type bruksrom NS 8175, Klasse C Min. lydklasse dører Gjelder hele skillekonstruksjonen (vegg, og evt. dør/vindu) Mellom kontorer R'w 37 db Mellom kontorer og fellesarealer/fellesgang/korridor uten dørforbindelse Mellom vanlige kontorer som foran, og R'w 24 db Rw 25 db fellesgang/ korridor med dørforbindelse Mellom møterom og andre rom/korridor uten dørforbindelse R'w 44 db Mellom møterom /personalrom og R'w 34 db Rw 33 db fellesareal med dørforbindelse Mellom undervisningsrom og andre rom R'w 48 db Mellom rom som foran og korridor med R'w 35 db Rw 33 db forbindelse Teknisk rom undervisningsrom uten dørforbindelse R'w 60 db TEK 2010, 8-42 punkt 3 "Trinnlyd": Bygninger skal utføres slik at lydnivå fra trinnlyd og annen strukturoverført lyd i et brukerområde, ved normal tiltenkt bruk av andre brukerområder, fellesrom eller utearealer, blir så dempet at det ikke oppstår vesentlig støyplage for brukerne. Tabell 2 angir grenseverdier for feltmålt normalisert trinnlydnivå (L'n,w) gitt i NS Type bruksrom Mellom kontorer, møterom, undervisningsrom I kontorer fra fellesarealer/fellesgang/ korridor I møterom / undervisningsrom fra fellesgang/korridor NS 8175, Klasse C L'n,w 63 db L'n,w 58 db

3 3.1.3 TEK 2010, 8-42 punkt 4 "Etterklang" Tabell 3 angir anbefalte grenseverdier for etterklangstid (T). Grenseverdiene gjelder for hvert oktavbånd i frekvensområdet Hz. Tabell 3 Grenseverdier, etterklangstid (T) Type bruksrom I undervisningsrom I kontorer, møtelokaler I fellesarealer / fellesgang I trapperom NS 8175, Klasse C T 0,8 sek T 0,8 sek T 1,0 sek T 1,3 sek TEK 2010, 8-42 punkt 5 "Støy fra tekniske installasjoner" Bygningens tekniske installasjoner skal være slik, eller avskjermet slik, at de ikke gir lydnivå som kan føre til vesentlig støyplage for brukere i bygningen/brukerområdet eller på utearealer avsatt til rekreasjon eller lek, eller utenfor rom for varig opphold i annen bygning. Tabell 4 angir høyeste anbefalte grenseverdi til støy fra tekniske installasjoner. Tabell 4 Grenseverdier, støy fra tekniske installasjoner Type bruksrom I kontorer, fellesarealer og møterom fra tekniske installasjoner1 I undervisningsrom fra tekniske installasjoner NS 8175, Klasse C LA,maks 40 dba LA,maks 32BA 1 Arkitektkontoret SØR anbefaler imidlertid å skjerpe kravet for denne type rom og anbefaler bruk av Klasse B; LA,max 35dBA TEK 2010, 8-42 punkt 6 "Utendørs støy" Bygning skal plasseres, utformes, utføres og/eller avskjermes slik at lydnivået fra utendørs eksisterende lydkilder eller lydkilde som er forutsatt ved regulering av det aktuelle området, ikke hindrer tilfredsstillende lydforhold for arbeid, søvn, hvile og rekreasjon i eller utenfor bygningen. Kravet gjelder også støy fra strukturkilder. Tabell 5 angir høyeste anbefalte grenseverdi til innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Tabell 5 Grenseverdier, innendørs lydnivå fra utendørs kilder Type bruksrom I kontorer / møterom fra utendørs kilder I undervisningsrom NS 8175, Klasse C LA,Ekv,T 40 dba LA,Ekv,T 32 dba

4 4. Lydisolasjon 4.1 Innvendige vegger Skillevegger Lette vegger, himlinger og gulv ikke må være gjennomgående som flankerende konstruksjon til en skillevegg med lydkrav. Tilslutninger må utformes på en slik måte at lydoverføring via flankerende konstruksjoner blir minst mulig. Gipsplatekledning i flankerende konstruksjoner må splittes mot skilleveggen. Generelt må alle tilslutninger fuges og alle gipsplater sparkles i alle skjøter av hensyn til tetthet Generelt bør skillevegger med lydkrav R'w 44 db bygges som plassbygde vegger og ikke som elementvegger. Alle typer gjennomføringer i skillevegger med lydkrav må behandles spesielt. Dette gjelder både byggtekniske, ventilasjonstekniske og elektrotekniske gjennomføringer. Oppbygging av innvendige skillevegger som oppfyller gitte krav er vist i vedlegg 1. Vær oppmerksom på at verdiene gjelder for angitt type stender (stål / tre) I de tilfeller der skilleveggen er et glassfelt/vindusfelt, eller en kombinasjon vindu / vegg, betinger det at valgte løsning skal ha like god luftlydisolerende evne som fast vegg. I vegg med dør må det gjøres en samlet vurdering av vegg og dør slik at lydkrav til total skilleflate oppfylles. For å oppnå god tetting mellom foldeveggene og dekket under er det viktig at gulvet er plant. Før veggene monteres må derfor gulvets planhet kontrolleres. Det er spesielt ujevnheter i gulvet innenfor lengden av ett veggelement som kan skape lydlekkasjer. Jevn helning kompenseres av fjærpress mot gulv og tak. Krav til planhet må samsvare med beskrivelse fra leverandøren av foldeveggene. Utdrag fra NBI-blad : "Lydisolasjonsegenskapene varierer mye med konstruksjonstype / overflate og ikke minst med tettesystem. Hvert enkelt element er gjerne endobbeltkonstruksjon med lydabsorbent i hulrommet. Foldevegger krever oppheng i takskinne.det er viktig at festet for takskinnen er stivt og stabilt. For å sikre bedre styring og tetting erdet vanlig også med gulvskinne. Veggene avsluttes mot veggskinner med låsesystem for fastsetting og tetting. Det er typisk for foldevegger at dersom tettefunksjonen svikter, er det vanskelig å oppnå høyere lydisolasjonsverdier enn ca. 30 db". Det bør kreves at leverandøren av foldeveggene tar ansvar for å spesifisere tilslutningsdetaljer som medfører at foldeveggen holder det som loves i felt.

5 4.2 Gulv på grunn I alle rom med krav med krav til luftlydisolasjon R'w > 44 db er det nødvendig å splitte gulv på grunn ved eller under veggskiller for å sikre at lydkravet oppfylles. Dette vil i tillegg også medføre at krav til trinnlydnivå tilfredsstilles. Splitting av gulv på grunn må utformes slik at det dannes atskilte flåter av betong for hvert rom. Der en kommer i konflikt med søyler/fundament må splitten legges rundt disse. For å sikre at splitt ikke fylles med stein eller andre gjenstander og lydmessig kortsluttes, må splitten tettes med mineralull og elastisk fugemasse. Det gjøres oppmerksom på at splitt ikke kan tettes med ekspandert polystyren da denne type isolasjon i samvirke med betong vil kunne gi svekkelse av lydisolasjon. Vedlegg 4 viser anbefaling til plassering av splitt i gulv på grunn Trinnlyddempende belegg Dersom et trinnlyddempende belegg velges for å tilfredsstille krav til trinnlyd, vil dette kunne medføre at krav til luftlydisolasjon R'w > 44 db ikke vil bli oppfylt. 4.3 Etasjeskille etg Etasjeskiller er i dag eksisterende betongdekke med tykkelse 250m. 250mm betongdekke med 10mm avretting er forventet å tilfredsstille følgende verdier for lydisolasjon: R w = db L n,w = db Luftlydisolasjon Etasjeskilleren er vurdert til å tilfredsstille grenseverdi for luftlydisolasjon mellom undervisningsrom og naborom (R w = 48 db). I Teknisk rom i underetasjen anbefales det et krav på R w = 60 db mot naborom. For å tilfredsstille R w = 60 db må det være nedforet gipshimling i disse rommene. Nedforet gips himling bør bygges opp som følger: 70mm nedforing i elastiske lydbøyler Min 50mm mineralull 2x 13mm gips Lydabsorberende plater kommer i tillegg til dette.

6 4.3.2 Trinnlyd For å oppfylle krav til trinnlyd må ett av to alternative tiltak gjøres: 1. Trinnlyddempende belegg (trinnlydforbedringsindeks L db) Eksempel: 2 mm linoleum på mykt underlag (Korkment eller tilsvarende). Det er viktig at leverandør kan dokumentere beleggets trinnlydforbedringsindeks. Trinnlyddempende belegg må ikke være gjennomgående under skillevegger. 2. Flytende gulv (lett flytende gulv eller tungt flytende gulv). 4.4 Trapper Tungt flytende gulv. Typisk oppbygging av tungt flytende gulv er som følger: 70 mm påstøp + 0,2 mm plastfolie + 50 mm trinnlydplate (Rockwool støpeplate+). Det tunge flytende gulvet må ikke ha noen felles kontaktpunkt med rådekket og det må ikke være kontakt mot vegger/bæresystem. Lett flytende gulv Oppbygging av lett flytende gulv kan bestå av parkett, 13mm gulvgips og 15mm trinnlydplate av mineralull. Også her gjelder det at det flytende gulvet bestående av parkett og gips ikke må være i direkte kontakt med vegger /bæresystem. Eksisterende trapp skal videreføres. 4.5 Dører Bruk av dører som skal tilfredsstille Lydklasse 30, 35 og 40 db forutsetter god tetting mellom dørblad og karm og mellom dørblad og gulv. 4.6 Vegg skjørt Evt. skjørt over himling må ha samme oppbygging som lettvegg under himling dersom det benyttes systemhimling av presset mineralull (dvs. ikke fast gipshimling). 4.7 Tak Takstoler sammen med nedforet mineralullhimling bedømmes til å være godt nok med hensyn på lydisolasjon mot støy fra omgivelser (f.eks støy fra trafikk/lek) 5. Romakustikk Akustisk regulering i rommene bør først og fremst utføres i himling, men også deler av vegger kan benyttes til dette. Som lydabsorberende himling anbefales det å benytte mineralullplater som tilfredsstiller absorpsjonsklasser i henhold til ISO Eksempel på dette er

7 systemhimling bestående av 40mm tykke pressede mineralullplater nedforet 200mm. (Ecophon Master A/a eller tilsvarende). Tilfredsstiller lydabsorpsjonsklasse A. 5.1 Møterom / Kontorer Kontor: lydabsorberende himling som tilfredsstiller minimum absorpsjonsklasse Klasse C Møterom: lydabsorberende himling som tilfredsstiller minimum absorpsjonsklasse Klasse B Støyømfintlige kontor: Arkitektkontoret Sør anbefaler å montere en himling med lydabsorpsjonsklasse A i denne type rom, f. eks tannlegekontor samt kontor til helsesøster, slik at man kan oppnå størst mulig avstandsdemping og dermed begrense bakgrunnsstøyen og mulig lydoverføring mot tilstøtende rom. 5.2 Undervisningsrom I undervisningsrom anbefales det å benytte mineralullplater med lydabsorpsjonsklasse C i henhold til ISO i himling over der hvor den som underviser skal stå. Eksempel på dette er systemhimling bestående av 40mm tykke pressede mineralullplater nedforet 200mm (Ecophon Master A/b eller tilsvarende). Resterende himling (randsone + bakkant av undervisningsrommet) bør bestå av himling som tilfredsstiller lydabsorpsjonsklasse A (f. eks. 40mm mineralullplater nedforet 200mm, Ecophon Master A/a). Det er utført beregning av etterklangstid hvor 50% av platene har lydabsorpsjonsklasse C (Ecophon Master A/b ) og 50 % av platene har lydabsorpsjonsklasse A (Ecophon Master A/a). Beregnet maksimalt etterklangstid er 0,7 sekund ved 125 Hz. 5.3 Musikkrom Det anbefales at det benyttes himling som tilfredsstiller minimum absorpsjonsklasse A. 5.4 Mediatek Det anbefales at det benyttes himling som tilfredsstiller minimum absorpsjonsklasse A. 5.5 Trapperom Trapperom bør akustisk dempes for å redusere utbredelse av 'romlelyder' og annen sjenerendestøy. Absorberende materiale monteres under alle repos, i tak og i underkant av trappeløp. Alternativt kan absorbenter monteres på veggflatene. I trapperom kan man med fordel bruke pressede mineralullplater (lydabsorpsjonsklasse B) montert direkte mot flatene, tykkelse 30 50mm. 5.6 Korridorer Det anbefales at det benyttes himling som tilfredsstiller minimum absorpsjonsklasse B. 6. Teknisk rom Aggregater forutsettes montert vibrasjonsisolert. Dette gjelder både ned mot gulv, vegg og i festepunkt.

8 Når type aggregat er kjent må det gjøres en nærmere vurdering av vibrasjonsisolering av aggregat. Det bør f. eks. vurderes hvorvidt det er nødvendig å plassere aggregatet på et tungt flytende gulv. Rør og kanaler til og fra utstyr må monteres fleksible. I tillegg må alle gjennomføringer tettes skikkelig. Utstyr må stå minimum 0,6 m fra vegg for å redusere muligheten for overføring av lavfrekvent støy. Det anbefales bruk av lydabsorberende mineralullhimling i ventilasjonsrommene. Lydabsorberende himling kommer i underkant av nedforet himling. 7. Støy fra tekniske installasjoner 7.1 Generelt Støykravene i kapittel gjelder summen av alle tekniske installasjoner. Generelt gjelder det at vibrerende enheter/maskiner ikke må festes direkte mot vegg eller bæresystemer, men at de får elastisk innfesting/oppheng. 7.2 Avløpsinstallasjoner Avløpsrør kan ikke være i berøring med eller innfestes i vegg, men må avisoleres med gummiforing og festes ved etasjeskillene. Alle gjennomføringer fuges med elastisk fugemasse. Avløpsrørene kan ikke ligge med press inn mot isolasjon i sjakten. Valg av løsning må være i henhold til Byggforsk detaljblad "Støy fra avløpsinstallasjoner" /3/. Det bør velges støysvake avløpsrør. 7.3 Vibrerende utstyr Alt vibrerende utstyr må være tilfredsstillende vibrasjonsisolert fra gulv, vegger og tilsluttende kanaler og rør slik at strukturlyd fra aggregater og lignende ikke bidrar til økt lydnivå i andre rom. Vibrerende og roterende utstyr forutsettes montert på vibrasjonsisolerte maskinsko direkte på dekket. 7.4 Elektrisk anlegg Eventuelle gjennomføringer må tettes på begge sider av en skillevegg og fuges med elastisk (og evt. brannhemmende) fugemasse. Se byggdetaljblad [5]. Eventuelle trekkerør kan ikke føres gjennom begge veggskall i en lettvegg med lydkrav (R'w > 44 db), men må brytes ved ett av veggskallene. 7.5 Ventilasjonsstøy Vibrerende utstyr eller støyende kanaler kan ikke festes stivt til etasjeskiller / vegger med lydisolasjonskrav eller i nær tilslutning til slike, men må ha elastisk oppheng / innfesting / kompensatorer. Gjennomføringer i vegg eller dekke må da utføres på en slik måte at rommenes krav til feltmålt lydisolasjon (R'w) ikke umuliggjøres. Se byggdetaljblad [5].

9 Referanser [1] NS 8175, Lydforhold i bygninger- 2. utg. april 2005 [2] NS 3150, Dører, Lydisolasjon 2. utg [3] NBI , Støy fra avløpsinstallasjoner- NBI 1995 [4] NBI Trapper- NBI 2001 [5] NBI , Lydisolering av gjennomføringer