AKUSTISKE KRAV OG MÅLSETNINGER...

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "AKUSTISKE KRAV OG MÅLSETNINGER..."

Trond Caspersen
5 år siden
Visninger:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN AKUSTISKE KRAV OG MÅLSETNINGER BYGGEFORSKRIFTENES KRAV LYDISOLASJON - AKTUELLE LØSNINGER INNLEDNING VEGGER Skilleflate mot kontor (arbeidsrom) Skilleflater mellom kontor og korridor PLATE PÅ MARK TRINNLYDISOLASJON HORISONTALT ROMAKUSTIKK INNLEDNING FELLESROM KONTORER GARDEROBER, KJØKKEN, KORRIDOR, GARDEROBE STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER... 7 Side 2 av 7

3 1 BAKGRUNN Det arbeides med planer for et tilbygg ved Buggeland barnehage i Sandnes kommune. Tilbygget skal ha et stort fellesrom, samt kontor, garderober og ulike støtterom. Sinus AS er engasjert som lydteknisk rådgiver for prosjektet. I denne rapporten oppsummeres våre vurderinger og anbefalinger etter en gjennomgang av planene. De foreslåtte løsningene er vurdert opp mot gjeldende minimumskrav til innendørs lydforhold i barnehager, slik de er spesifisert i NS 8175 klasse C. 2 AKUSTISKE KRAV OG MÅLSETNINGER 2.1 Byggeforskriftenes krav Krav til akustiske forhold i barnehager er definert i NS 8175:2012: Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper. Byggeforskriftenes minimumskrav kan generelt anses som oppfylt når tallkrav for lydklasse C i NS 8175 er tilfredsstilt. De aktuelle kravene er som følger: Tabell 1: Utdrag fra NS 8175:2012 med aktuelle krav for kontorer og barnehager. SITUASJON Krav i NS 8175:2012 Luftlydisolasjon Mellom kontorer Mellom kontor og fellesareal/kommunikasjonsvei, som felles gang, korridor uten dørforbindelse Mellom et vanlig kontor som foran, og kommunikasjonsvei som fellesgang/korridor med dørforbindelse. Trinnlydnivå I kontor fra kommunikasjonsvei, som fellesareal/fellesgang/korridor R w 37 db R w 24 db L n,w 63 db Etterklangstid Etterklangstid i oppholdsrom med stor høyde T 0,16 x h 1) Etterklangstid i fellesgang T 0,4 s Lydnivå Lydnivå i oppholdsrom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller annen bygning L max 32 dba 1) h angir rommets høyde. I rom med skrått tak benyttes midlere høyde, dvs. et forholdstall mellom rommets volum og grunnflate. Side 3 av 7

4 3 LYDISOLASJON - AKTUELLE LØSNINGER 3.1 Innledning I dette prosjektet er det kun kontoret som har klart definerte krav til luftlydisolasjon. Dette gjelder også ved en eventuell senere omdisponering av lokalene 3.2 Vegger Skilleflate mot kontor (arbeidsrom) Krav i NS 8175 R w 37 db (vegg uten dørforbindelse) Målsetting R w > 37 db Oppbygning 95 mm stålstender 100 mm mineralull Evt. glassfelt: labmålt Rw > 40 db (8 10 mm lydlaminert glass) Kommentarer Skilleflater mellom kontor og korridor Krav i NS 8175 R w 24 db (vegg med dørforbindelse) Målsetting R w > 24 db (med dør med terskel) Oppbygning mm stålstender Slagdører av lydklasse minimum 25 db (Labmålt Rw > 28 db) Evt. glassfelt: labmålt Rw > db (4 6 mm glass) Side 4 av 7

5 Kommentarer Merk at dersom det benyttes terskelfrie dører (for eksempel for å ivareta luftoverstrømming), vil det ikke være mulig å nå forskriftskrav. 3.3 Plate på mark trinnlydisolasjon horisontalt Krav i NS 8175 L n,w 63 db (gjelder i kontor) Oppbygning Ca. 100 mm betong (plate på mark) Kommentarer Trinnlydisolasjon: Trinnlyd fra fellesrom inn til kontor kan ivaretas med en av følgende løsninger: - Splitt av gulvplate under skilleveggen. Da står man fritt i valg av belegg. - Parkett med parkettunderlag med en trinnlydreduksjon på minimum L = 15 db - Trinnlydreduserende gulvbelegg med en trinnlydreduksjon på minimum L = 15 db. Myke belegg er ellers gunstige med tanke på støy internt i rommet i forbindelse med lek. 4 ROMAKUSTIKK 4.1 Innledning I det følgende gis en detaljert vurdering av romakustikken i fellesrommet, samt en generell vurdering av romakustikk i øvrige romkategorier. 4.2 Fellesrom Med denne romgeometrien er krav til etterklangstid avhengig av midlere romhøyde. I dette tilfellet er kravet T 0,62 s. Følgende materialbruk er planlagt: - Spilehimling med 48 mm x 48 mm spiler og 50 mm spalteavstand, bakenforliggende mineralullplate. - Samme type spilekledning på en av langveggene - Glassfelter på en kortvegg - De resterende to veggene er av betong. - Parkett på gulv. Side 5 av 7

En illustrasjon av rommet er vist i figuren under: Med denne løsningen beregnes følgende etterklangstider: Frekvens [Hz] 125 250 500 1000 2000 4000 Fellesrom 0,87 0,66 0,45 0,40 0,51 0,61 Krav i NS

Merk imidlertid at beregningene ikke inkluderer effekten av møblering og innredning.

6 En illustrasjon av rommet er vist i figuren under: Med denne løsningen beregnes følgende etterklangstider: Frekvens [Hz] Fellesrom 0,87 0,66 0,45 0,40 0,51 0,61 Krav i NS 8175 (2012) 0,85 0,62 0,62 0,62 0,62 0,62 Som det fremgår av tabellen forekommer det noen marginale overskridelser av kravet. Merk imidlertid at beregningene ikke inkluderer effekten av møblering og innredning. I en barnehage vil dette erfaringsmessig ha en klar innvirkning på resultatene, spesielt i form av en reduksjon av etterklangstiden ved høye frekvenser. Dette vil være en meget ønskelig effekt i dette rommet, spesielt siden etterklangstiden stiger med økende frekvens, noe som kan gi et litt spisst og hardt lydbilde. Av denne grunnen kan eventuelle gardiner med fordel være relativt tunge. Kravene til etterklangstid i barnehager er relativt strenge. I noen sammenhenger vil dette medføre at det vil beskrives svært omfattende romakustiske tiltak, også på store deler av veggflatene, dersom man skal prosjektere til sikker side. I flere prosjekter velger vi derfor å i stedet, som her, angi en absorpsjonsmengde som er tilstrekkelig til å komme ned mot eller akkurat innenfor kravet, og åpne for en senere regulering på bakgrunn av kontrollmålinger etter at rommene er innredet. Side 6 av 7

7 Dersom man ønsker å ha en slik mulighet for senere innregulering, kan det settes av ca m 2 på hver av betongveggene, som et reservert areal for eventuell ettermontering av veggabsorbenter. 4.3 Kontorer Med en himlingshøyde på 2,7 m er kravet til etterklangstid T 0,54 s. Det planlegges her samme type spilehimling som i fellesrommet. Kombinert med teppefliser på gulvet vil dette sikre at etterklangskravet tilfredsstilles, og at kontoret får et godt lydmiljø. 4.4 Garderober, kjøkken, korridor, garderobe I rom med én etasjes høyde er forskriftskravet er T 0,4 s. For å oppnå dette må hele himlingsflaten utføres i absorberende materiale av svært god kvalitet. I praksis kreves det absorbenter av klasse A i henhold til ISO Mineralullabsorbenter er det absolutt mest gunstige. I tillegg vil det uansett være behov for en viss mengde veggabsorbenter i tillegg, i form av faste veggabsorbenter. Aktuelle produkter er Ecophon Master, Ecophon Gedina, Rockfon Koral e.l. 5 STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER Det antas inntil videre at dette ivaretas av teknisk entreprenør. Side 7 av 7

Like dokumenter

AKUSTISKE KRAV OG MÅLSETNINGER...

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN... 3 2 AKUSTISKE KRAV OG MÅLSETNINGER... 3 2.1 GENERELT... 3 2.2 BYGGEFORSKRIFTENES KRAV... 3 3 KONSTRUKSJONER... 6 3.1 INNLEDNING... 6 3.2 BESKRIVELSE AV LØSNINGER... 6