NS 8178: Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse (Akustikk i lokaler for øvelse og fremføring)

Transkript

1 NS 8178: Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse (Akustikk i lokaler for øvelse og fremføring) Kristian E. Meisingset Sivilingeniør, musiker, NAMK-styrerepr. Deltaker i arbeidsgruppen 1

2 REINERTSEN er en familieeid bedrift som kjennetegnes av langsiktig strategi og korte beslutningsveier. Vi har over medarbeidere, inklusiv 9 akustikere. Vi prosjekterer og bygger både over og under vann og på land. TOTALT 2700 medarbeidere Engineering/Arkitekt: 1500 medarbeidere Utførelse, Installasjon og fabrikasjon: 1200 medarbeidere SAMMEN OMSETTER VI FOR 3,5 MRD 2

3 Reinertsens hovedområder Reinertsen Olje & Gass Engineering Fabrikasjon Installasjon Modifikasjon Reinertsen Land Plan og Arkitektur Engineering Entreprenør 3

4 Litt teori: Lydtrykknivå Lydtrykk kan måles i Pascal - men det er upraktisk å bruke. Decibel er en logaritmisk skala for lydtrykknivå Smertegrense ca 120 db Svakeste lyd et godt øre kan høre er ca 0 db 4

5 Bølgelengde ( ) 5

6 Frekvens/oktav/bølgelenge/lydhastighet Tonehøyden bestemmes av lydens frekvens, dvs antall svingninger per sekund Måleenhet: Hertz (Hz) Oktav (63, 125, 250, 500, 1000, 2000, 4000 Hz) 1/3 oktav: deler hvert oktavbånd i 3 deler frekvens = lydhastighet /bølgelengde( ) Eks: bølelengden for 50 Hz, =340 m/s/50(1/s)= 6,8 m 6

7 Etterklangstid Tiden det tar lydnivået å synke med 60 db Etterklangstiden er frekvensavhengig 7

8 Lydnivået i et rom avhenger av: Lydkildens styrke Romvolum Akustisk absorpsjon (etterklangstid) 8

9 Eksempel på etterklangstid; komiteleder Svein Folkvord SINUS Stavanger konserthus Fartein Valen 9

10 Bakgrunnen for den nye standarden: Mange fagfolk vet hvordan rom for musikk skal planlegges for å få gode forhold Enda flere utøvere vet hvordan det føles å spille i uegnede rom Likevel oppføres det stadig bygninger med «musikkrom» som, selv om de tilfredsstiller kravene i NS 8175, ikke er egnet til den tiltenkte bruken 10

11 NS 8178 omhandler lydforhold i rom, ikke lydisolasjon mellom rom 11

12 Mandat: Det utarbeides standardiserte akustiske kriterier for musikklokaler/-øvingsrom for ulike musikkformer slik som sang, kammermusikk, rockemusikk, korps, mv. Kriteriene skal ta hensyn til at det er behov for differensiering av lydforhold og akustiske egenskaper av lokaler som brukes til musikkutøvelse og øving. ( ). 12

13 Sentrale grep i NS 8178: Ut fra genre og ensemblestørrelse defineres krav til: - Romhøyde, romvolum og geometri - Akustisk behandling av overflater - Etterklangstid 13

14 Genre: Tre kategorier Forsterket musikk Akustisk lydsterk musikk Akustisk lydsvak musikk 14

15 Typiske kriterier for gode rom: Etterklang tilpasset formålet, jevn etterklangstid som funksjon av frekvens; Kontroll av repeterte refleksjoner, vinkling av flater, diffusjon og lydspredende elementer for å unngå flutterekko; Romforsterkning tilpasset ensemblets lydstyrke; Gunstig romstørrelse (volum og areal); Tilstrekkelig romhøyde; Lav bakgrunnsstøy. 15

16 Rom: Fem kategorier Øvecelle Lite ensemblerom Mellomstort ensemblerom Stort ensemblerom Framføringslokale 16

17 Øveceller Beregnet på egenøving og undervisning av én til to personer. 17

18 Ensemblerom Delt inn i små, mellomstore og store ensemblerom. Små / mellomstore ensemblerom er beregnet for 3 til ca 20 utøvere Store ensemblerom egner seg som øvingsrom for samspill, fellesøvelser og fellesprøver for de store musikkensemblene. Typiske musikkgrupper: Brassband, janitsjarkorps, kor, storband, orkestre 18

19 Framføringssal Saler beregnet for musikkframføring Sitteplass for opptil 500 tilhørere, eller ståplass for opptil 1000 tilhørere. Rommene må ha tilfredsstillende akustiske forhold både for utøvere (i sceneområdet) og publikum. Hvis det finnes en egen scene, skal denne være i det samme akustiske rommet som salen, dvs. uten faste avgrensninger mot salen (på sidene eller over scenekanten). 19

20 Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler Oversikt

21 Øvingsrom til forsterket musikk Egenskap Øvecelle Lite ensemblerom Antall utøvere Ensembletyper Netto midlere romhøyde 1 2 Se Se 4.1 Mellomstort ensemblerom 6-12 Se 4.1 Stort ensemblerom > 12 Se 4.2 2,7 m 2,7 m 3 m 4 m Nettovolum, NTV 25 m 3 60 m 3, 180m m 3 Nettoareal, NTA M2 20 m 2 60 m m 2 Romgeometri M3 Skråstilt vegg Skråstilt vegg Akustisk behandling a, M4 VA, HA, BA, D VA, HA, BA, D VA, HA, BA, D ved behov VA, HA, BA, D ved behov Etterklangstid, T Bakgrunnsstøynivå c Se figur 1 og 2 b Se NS 8175, klasse C, tabell 11 for undervisningsrom Luftlydisolasjon M5 Se NS 8175, tabell 7 21

22 Øvingsrom til akustisk, lydsterk musikk Egenskap Øvecelle Lite ensemblerom Mellomstort ensemblerom Stort ensemblerom Antall utøvere Ensembletyper 1 2 Se Se Se 4.2 > 25 Se 4.2 Netto midlere 2,7 m 3,5 m 4,5 m 5,0 m M1 romhøyde Nettovolum, NTV a, M2 40 m m 3, 360 m m 3 for storband 500 m 3 Nettoareal, NTA M3 15 m m m 2 per utøver Romgeometri Skråstilt vegg M4 (unngå flutterekko) Skråstilte flaterm4, M5 (unngå flutterekko) Unngå lydfokusering, ekko og flutterekko M6 Unngå lydfokusering, ekko og flutterekko M6 Akustisk behandling b, M6 VA, HA, BA variabel akustikk M7 HA, BA, D ved behov HA, BA, D ved behov Etterklangstid, T Se figur 1 og 2 Bakgrunnsstøynivå c Se NS 8175, klasse C, tabell 11 for undervisningsrom Luftlydisolasjon M8 Se NS 8175, tabell 7 HA, BA, D ved behov 22 22

23 23 Øvingsrom til akustisk, lydsvak musikk Egenskap Øvecelle Lite ensemblerom Mellomstort ensemblerom Stort ensemblerom Antall utøvere Ensembletyper Se 4.3 Se 4.3 Se 4.3 (strykeorkester) 20/ (kor) Se 4.3 Netto midlere 2,7 m 3,5 m 4 m 4,5 m 5 m romhøyde Nettovolum, NTV a, M2 30 m m 3 200m m 3 Nettoareal, NTA M3 15 m 2 50 m 2 + 1,5 m 2 Romgeometri Akustisk behandling b, M6 Skråstilt vegg M2,M3 (unngå flutterekko) VA, HA, BA variabel akustikk M7 Skråstilte flaterm2, M3 (unngå flutterekko) HA, BA, D ved behov Unngå lydfokusering, ekko og flutterekko M4 HA, BA, D ved behov Etterklangstid, T Se figur 1 og 2 Bakgrunnsstøyniv Se NS 8175, klasse C, tabell 11 for undervisningsrom å c Luftlydisolasjon M8 Se NS 8175, tabell 7 per utøver Unngå lydfokusering, ekko og flutterekko M4 Flatt gulv (amfi har andre krav) HA, BA, D ved behov

24 24 SINUS as 2009

25 25 Kriterier for etterklangstid (ref. Norsk musikkråd)

26 Etterklangstidens variasjon med frekvens Forsterket musikk framføring 26

27 Forsterket musikk øving 27

28 Akustisk musikk framføring og øving 28

29 Frekvensavhengig etterklangstid - Sammenligning med rom for tale Ref. for tale: Byggforsk (1998) Romakustikk 29

30 Romforsterkning og lydnivå i musikklokaler Komitemedlem Jens Holger Rindel, Multiconsult En liten smakebit 30

31 Eksempler på ensembler Fløyte og guitar Guttekor 24 Strykekvartett Janitsjarkorps 40 Sum (n i k i ) Lydeffektnivå, L W, db Max G for 75 dba Max G for 80 dba Max G for 85 dba Max G for 90 dba Max G for 95 dba Max G for 100 dba

32 Beregnet lydeffektnivå ved forte - Eksempler Instrument pp ff D f k Fiolin ,8 Bratsj ,5 Cello ,0 Kontrabass ,6 Fløyte ,3 Klarinett ,0 Saxofon ,3 Trompet ,6 Trombone ,1 D = L ff L pp (db) L f = L ff D 4 (db) 32

33 Beregnet lydtrykknivå fra et ensemble i et rom Total lydeffektnivå fra ensemble L W = log i n i k i (db) Romforsterking G (bestemt av volum og etterklangstid) Lydtrykknivå ved forte: L p = L W + G 31 db L p = G l og i n i k i (db) 33

34 Møtet mellom musikk og bygning MUSIKK Lydstyrke Klang AKUSTIKK Romforsterkning Etterklang LOKALE Volum Materialer 34

35 Konklusjon (Komitemedlem Jens Holger Rindel, Multiconsult) romforsterkning og lydnivå i musikklokaler Et lokales volum er av avgjørende betydning for lydnivå av et ensemble Etterklangstid kan kun i mindre grad regulere lydnivå, men har først og fremst betydning for om musikken klinger riktig Skal et lokale brukes til lydsvake og lydsterke grupper kan det være nødvendig å kunne regulere etterklangstiden Forsterket musikk krever kortere etterklangstid enn akustisk musikk, og kan være vanskelig å oppfylle i samme lokale 35

36 Status pr Standardforslaget har blitt møtt med stor interesse, spesielt i brukermiljøene. Presentasjoner gjennomføres over hele landet Høringsfrist 20. november 36