Rapport fra akustikkmåling Toneheim folkehøgskole, Øverom 3 Hamar i Hedmark

Transkript

1 Rapport fra akustikkmåling Toneheim folkehøgskole, Øverom 3 Hamar i Hedmark Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: Toneheim folkehøgskole ligger på gamle Vang prestegård på Ridabu ved Hamar, og åpnet i august Skolen ble utvidet med et tilbygg som sto ferdig i Dette inneholder et moderne storkjøkken, spisesal og oppholdsstue for elevene og flere klasserom og arbeidsrom for lærere. Skolen har ca. 160 elever årlig, og ca 40 lærere har sin arbeidsplass her. Øverom 3 er en liten øvecelle i skolens underetasje, bygd i Hedmark og Oppland musikkråd Torggata 100, 2317 HAMAR - Tlf ho@musikk.no -

2 INNHOLD SAMMENDRAG... 3 Hovedkonklusjon... 3 BAKGRUNN OG KRITERIER... 4 Bakgrunn for målingen... 4 Bruksområde for rommet... 4 Etterklangstid... 4 Bakgrunnsstøy... 4 Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum... 4 RAPPORTDEL... 6 Registreringsskjema... 6 Etterklangstid... 7 Bakgrunnstøy :... 8 Konklusjon... 8 Sammenfatning av måledata... 8 Konklusjon... 8 VEDLEGG... 9 Bilder... 9 Om akustikkrapportene fra musikkrådene Om målingene Tegninger av rommet og måleposisjoner Side 2 av 12 Akustikkrapport NMR0403_15

3 SAMMENDRAG Hedmark og Oppland musikkråd har på oppdrag fra Toneheim folkhøgskole målt de akustiske forholdene i øverom 8. Hensikten med målingen er å avdekke eventuelle problemer i rommet. Rommets volum er på 12 m 3, noe som vurderes som altfor lite til øvingsbruk, jfr NS8178. Lite romvolum og høye lydnivå fra instrumenter kan gi skadelig høye lydtrykknivåer. Gjennomsnittlig etterklangstid i rommet er 0,41 sekunder, det vurderes etter NS8178 som for lang for musikkøving. Bassfaktoren er målt til 2,84-1,38. Dette er langt over anbefalt verdi (+/- 1,3 både for akustisk og forsterket musikkøving. Bakgrunnsstøyen i rommet er 29 dba. Hovedkonklusjon Rommet egner seg ikke til øvingsformål med akustiske instrumenter. unntaksvis kan øving med de mest lydsvake instrumentene foregå i rommet, men kun i korte økter. Siden rommets volum er såpass lite, vil vi ikke anbefale å gjøre tiltak, men heller finne et større rom til øveformål. Målingen er utført i tråd med ISO3382-1:2009, NS-EN ISO og NS8178:2014. Akustikkrapport NMR0403_15 Side 3 av 12

4 BAKGRUNN OG KRITERIER Bakgrunn for målingen Skolen ønsker en tilbakemelding på hva øverommet egner seg til, slik det framstår i dag, og eventuelle angivelser av hva som kan gjøres for å få det bedre. Bruksområde for rommet Øvingsrom for enkeltelever alle typer akustiske instrumenter og sang. Etterklangstid I et rom på ca 12 m 3, slik dette lokalet er, skal etterklangstiden være ca 0,2 sekunder for musikkøving. Forholdet mellom etterklangstiden i bassområdet og mellomtoneområdet (bassfaktor), bør være mellom 1,0 og 1,3 for lydsterk og lydsvak akustisk musikk. Bakgrunnsstøy Bakgrunnsstøyen bør ikke overstige 30 dba i rom for musikkøving Slik plasseres dette lokalet utfra NS8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum 1. Konsertlokale akustisk lydsvak 2. Konsertlokale akustisk lydsterk Øverom 3 3. Konsertlokale forsterket 4. Øverom akustisk lydsvak 5. Øverom akustisk lydsterk 6. Øverom forsterket Figur 1: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Side 4 av 12 Akustikkrapport NMR0403_15

5 Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling akustisk musikk Figur 2.2: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling rød strek er rapportens lokale Akustikkrapport NMR0403_15 Side 5 av 12

6 RAPPORTDEL Registreringsskjema Lokalets idnr 0403_15 Måledato Oppdragsgiver Toneheim folkehøgskole Utarbeidet av Trond Eklund Johansen Sign Kontrollert av Erik Wang Sign Godkjent av Jan Morten Rønning Sign Kommune, fylke Hamar, Hedmark Hus, rom Toneheim folkehøgskole, Øverom 3 Type bruk Øving Publikumskapasitet Konserter sist år Sjanger Hovedbruksformål Øving for enkeltelever ved skolen. Volum 12 m 3 Lengde/bredde/høyde Sal 2,5 x 1,8 x 2,5 m Scene x x m Beskrivelse av lokalet Liten øvecelle med en skråstilt langvegg. Utstyrt med elpiano med hodetelefoner. Overflate / konstruksjon Tak: Malt betong. Vegger: Malt betong, en langvegg er påforet 5 cm isolasjon og spaltepanel (14 mm tykkelse og 19 mm spalter). På utvendig kortvegg et vindu 100*96 cm. Gulv: Linoleum på betong. Etterklangstid, tom sal 0,41 sek Bassfaktor 1 2,84 Bassfaktor 2 1,38 Bakgrunnsstøy 29 dba Kommentar til Ganske mye bass i rommet, ellers godt dempet. etterklangstid Kommentar til bakgrunnsstøy Stort sett lyd fra utsiden (via vinduet), i form av trafikk på RV 25. Kommentar til - lydisolasjon Kommentarer vedr målingen Rommet er så lite at standard måling ikke er mulig å få til. Det ble brukt en høyttalerposisjon og foretatt to sett målinger. I rommet: et el-piano, en stol og et lite bord. Enkel bokhylle i metall. Lette gardinger for vinduet. Øvrige kommentarer Målt relativ luftfuktighet: 49 %. Målt temperatur: 21,2 C Side 6 av 12 Akustikkrapport NMR0403_15

7 Etterklangstid Figur 3.1: Gjennomsnitt etterklang (T30) pr frekvens Figur 3.2: Alle målekurver, spredning pr frekvens Tabell 1: Etterklangstid (T30) Frekvens Etterklang 1,29 1,08 0,65 0,61 0,42 0,26 0,27 0,33 0,36 0,38 0,38 0,43 0,45 0,45 0,40 0,42 0,41 0,38 0,35 Akustikkrapport NMR0403_15 Side 7 av 12

8 Bakgrunnstøy : Figur 4.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens Tabell 2: Bakgrunnsstøy Frekvens dba Konklusjon Sammenfatning av måledata Rommets gjennomsnittlige etterklangstid er 0,41 sek, etterklangstiden øker markant under 150 Hz, noe som gir en ekstremt høy bassfaktor - helt opp i 2,84 ved 63Hz. Dette skaper store klang-/balanseproblemer, og sammen med et meget lavt romvolum (12 m 3 ) kan det gi meget høye lydtrykknivåer om det brukes til lydsterke akustiske instrumenter. Konklusjon Vurdert etter NS 8178, er dette rommet altfor lite til alle former for øving med akustiske eller forsterkede instrumenter. Rommet bør begrenses til kun korte øveøkter med de aller mest lydsvake instrumentene (mandolin, trekkspill/ akkordeon og akustisk gitar), eller til el-piano med øreklokker, der utøveren selv kan begense volumet. Side 8 av 12 Akustikkrapport NMR0403_15

9 VEDLEGG Bilder Fra innerst i rommet Langvegg med spaltepanel og demping (5 cm) bak Akustikkrapport NMR0403_15 Side 9 av 12

10 Rommet sett fra inngangsdøra Om akustikkrapportene fra musikkrådene Akustikkrapportene gjennomføres av fylkesmusikkrådene i tråd med en rapportmal utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportmalen og de underliggende prosedyrebeskrivelser er utviklet i samarbeid med akustiske fagmiljøer. Målingene og vurderingene i rapporten er utført i tråd med NS 8178:2014. Etterklangsmålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Bakgrunnsstøymålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Om målingene Målingene er utført med WinMLS2008 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. Side 10 av 12 Akustikkrapport NMR0403_15

11 Tegninger av rommet og måleposisjoner Angivelse av målepunkter. H = Høyttalerposisjoner 1-2 = etterklang-/bakgrunnsstøy Akustikkrapport NMR0403_15 Side 11 av 12

12 Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Etterklangstid Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar for lydtrykket å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. Lydsvak musikk (Akustisk lydsvak musikk) Musikk som framføres med primært lydsvake instrumenter eller sang. Typiske grupper er sangkor, vokalensembler, visegrupper, strykeorkester og grupper med strengeinstrumenter (for eksempel gitar) uten forsterking. Lydsterk musikk (Akustisk lydsterk musikk) Musikk som framføres med akustiske instrumentere som produserer kraftig lyd. Typiske grupper er brassband, janitsjarkorps, storband og symfoniorkester med blåsergruppe. Slagverk og operasang går inn i denne kategorien. Forsterket musikk Forsterket musikk omfatter all musikk som formidles via forsterker- eller SR-anlegg, dvs pop- og rockeband (inkl. elektronika), jazzband, vokalgrupper, storband samt musikalerr ellerr lignende, der lyd hovedsakelig spres gjennom forsterkeranlegg. Ved framføring kan også lydsvake eller lydsterke musikkgrupper forsterkes opp ved hjelp av mikrofoner. Disse regnes inn under forsterket musikk dersom mesteparten av lydstyrken kommer gjennom høyttaleranlegget. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvak og lydsterk musikk kan den gjerne være høyere. Titteskapscene Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium), som gjør at de akustiske for hold på scene og i salen er forskjellig. Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. NS8178 fraråder sterkt slike titteskapscener. For mer informasjon Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund - Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no msf@musikk.no