Jon G. Olsen, SN/K001/AG02. Akustikk i musikklokaler

Transkript

1 Jon G. Olsen, SN/K001/AG02 Akustikk i musikklokaler

2 Litt om standardisering

3 Prinsipper for standardiseringsarbeidet ÅPENHET alle kan delta; bedrifter, myndigheter, forskningsinstitusjoner, forbrukere og arbeidstakere FRIVILLIGHET basert på frivillig deltakelse fra interesserte/berørte parter KONSENSUS siktemålet er enighet, innebærer prosess og forhandlinger

4 Typer standarder Nasjonale (NS) Europeiske (NS-EN) Internasjonale (ISO, NS-ISO, NS-EN ISO) Lages i bredt sammensatte komiteer Konsensus enighet om å utgi en standard Utgangspunkt frivillige å bruke Koblet til forskrifter og regelverk eller kontraktsforhold blir krav Blir juridiske dokumenter 4 Jon G. Olsen Høringskonferanse prns8178, Bergen

5 En standard er en frivillig akseptert måte å gjøre ting på og en «harmonisering av beste praksis» Foto: Andres Rodriguez

6 Relasjon til regelverk

7 Sammenheng mellom standarder, lover og forskrifter LOVER Overordnede krav FORSKRIFTER Funksjonskrav/Grenser STANDARDER Tekniske spesifikasjoner 7

8 Standarder og lover/forskrifter Likheter og ulikheter Lover og forskrifter Juridisk bindende Myndighetene tar bestemmelsene Nasjonal høring, prosedyrer Omfattende arbeid/tidkrevende Funksjonskrav, overordnet Skal og bør Standarder Frivillige i utgangspunktet Konsensus mellom interesseparter i komiteer Åpen nasjonal høring, prosedyrer Omfattende arbeid/tidkrevende Spesifikke krav, tekniske detaljer Skal og bør 8

9 TEK10 Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav 2-2. Verifikasjon av ytelser (1) Oppfyllelse av ytelser kan verifiseres ved bruk av metoder i samsvar med Norsk Standard eller likeverdig standard. (2) Verifikasjon av ytelser skal være skriftlig. TEK10 = Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) 9

10 Eksempel på forskriftsreferanse til standarder TEK Generelle krav om lyd og vibrasjoner (1) Byggverk og brukerområde som er del av byggverk med tilhørende uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek, skal planlegges, prosjekteres og utføres slik at personer sikres tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold ut fra forutsatt bruk. Det skal sikres mulighet for arbeid, hvile, rekreasjon, søvn, konsentrasjon, kommunikasjon, god taleforståelse, oppfattelse av faresignaler og mulighet for orientering.... mv. Veiledningen til TEK10 «Preaksepterte ytelser Lydklasse C i NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper oppfyller krav til lydforhold. Se også veiledning til første ledd. Henvisninger Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk 10 NMR samling, Gardermoen Iiris Turunen-Rindel

11 Standardiseringsprosessen

12 Arbeidsgruppe SN/K001/AG02 Etat/organisasjon/virksomhet Sinus AS AroKam Lydproduksjon Brekke & Strand Akustikk as Cowi as Multiconsult AS Musikernes fellesorganisasjon (MFO) Musikkens studieforbund Musikkutstyrsordningen Norsk Musikkråd (NMR) Oslo kommune, plan- og bygningsetaten Radøy kommune Rambøll Reinertsen as Statsbygg Norges Musikkhøyskole (NMH) Norsk Kulturforum (NOKU) Medlem Sivilingeniør Svein Folkvord, leder Lydtekniker Stig Aron Kamonen Sivilingeniør Magne Skålevik Sivilingeniør Bård Støfringsdal Ph.D. Jens Holger Rindel Forbundsleder Hans Ole Rian Daglig leder Jon G. Olsen Daglig leder Rhiannon Hovden Edwards Seniorrådgiver Erlend Rasmussen Sivilarkitekt Sigmund Omang Ordfører Jon Askeland Ingeniør Christian Magnusson Sivilingeniør Kristian Meisingset Sivilingeniør Tor Halmrast Studie- og FoU-sjef Kjetil Solvik -sluttet Generalsekretær Åse V. Festervoll -sluttet 12

13 Mandat for arbeidet i SN/K 001/AG 02 «Det utarbeides standardiserte akustiske kriterier for musikklokaler/-øvingsrom for ulike musikkformer slik som sang, kammermusikk, rockemusikk, korps, mv. Kriteriene skal ta hensyn til at det er behov for differensiering av lydforhold og akustiske egenskaper av lokaler som brukes til musikkutøvelse og øving. Kriteriene inkluderes fortrinnsvis som en del av NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper, eller alternativt utgis som en separat standard. Dette vurderes under arbeidet, avhengig av hva som er mest hensiktsmessig. Disse akustiske kriteriene for musikklokaler/-øvingsrom harmoniseres med andre krav til lydforhold i bygninger i NS 8175 og med grenseverdier for lydisolasjon for musikkrom i skoler.» 13

14 Stadiene i et nasjonalt standardiseringsprosjekt Prosjektforslag Høring (minst 2 mnd.) Fastsetting Komitébehandling Komitébehandling 14

15 Kort presentasjon av høringsforslaget

16 prns 8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse Forord Orientering 1 Omfang 2 Normative referanser 3 Termer og definisjoner 4 Generelle kriterier 4.1 Forsterket musikk 4.2 Akustisk lydsterk musikk 4.3 Akustisk lydsvak musikk 5 Kriterier til øvingsrom og framføringsaler 5.1 Generelle kriterier til rom 5.2 Øvecelle 5.3 Ensemblerom 5.4 Framføringssal 5.5 Flerbrukssal 5.6 Kriterier for rom for ulike musikkformer 5.7 Kriterier for etterklangstid 6 Måling 6.1 Etterklangstid 6.2 Bakgrunnsstøynivå 6.3 Luftlydisolasjon 7 Rapportering Tillegg A (informativt) Bestemmelse av romforsterkning av lydnivå fra musikkinstrumenter Tillegg B (informativt) Retningslinjer for planlegging av rom og lokaler for musikkutøvelse Litteratur (informativt) 16

17 Omfang definerer prns 8178 Hva standarden gjelder for Hva standarden ikke gjelder for Betingelser for bruken, bruksområde Differensierte kriterier for lydforhold og akustiske egenskaper for lokaler som brukes til både musikkøving og -framføring. Gjelder for ulike musikkformer uavhengig av bygningstypen lokalene befinner seg i Differensiert ut fra tre kriterier; forsterket musikk, lydsvak musikk og lydsterk musikk Brukes til planlegging av nybygg og rehabilitering av eksisterende bygninger Brukes til vurdering av egnethet av eksisterende lokaler til ulike musikkformål Ikke beregnet brukt for større spesialiserte konsertsaler, operasaler og lignende NS 8175 for lydisolasjon og støynivå 17

18 NS 8175 grenser for lydisolasjon NS

19 NS 8175 Bakgrunnsstøy Konsert akustisk 19

20 Andre elementer prns 8178 Normative referanser (punkt 2) og informativ litteratur (bakerst) Definisjoner termer gir felles forståelse av hva som menes (punkt 3) Generelle krav som er felles for de ulike musikkformer (punkt 4) Kriterier til øvingsrom og framføringsaler (punkt 5) tekniske krav til bygning, lokale eller rom som brukes disse er delt i fire tabeller for de tre ulike musikkformene harmonisert med krav i andre standarder og bygningsteknisk forskrift (NS 3940, TEK10, NS 8175, målestander mv) Kriterier for etterklangstid (underpunkt 5.7) relatert til volum og musikkform (figur 1) skiller mellom et øverom eller framføringssal (figur 1) angir toleransegrenser for etterklangstid for ulike musikkformer (figur 2) inneholder en viss «spillerom» 20

21 Andre elementer prns 8178 Beskriver hvordan målinger skal gjøres (punkt 6) relatert til andre eksisterende standarder harmonisert med krav i TEK10 og NS 8175 Beskriver hvordan rapportering skal gjøres (punkt 7) Informativt tillegg A angir hvordan romforsterkning av lydnivå fra instrumenter kan bestemmes Figur A.1 viser hvordan volum, etterklangstid og romforsterkning henger sammen Tabell A.1 angir lydeffektnivåer som kan brukes i beregning av lydnivå for ulike sammensetninger av musikkgrupper Beregningseksempler Informativt tillegg B gir retningslinjer for planlegging av rom og lokaler for musikkutøvelse prioritering av bruksformål Informativ litteratur Eget byggdetaljblad i ? 21

22 Hva skjer etter høringen?

23 Status Hva skjer fremover? 2 måneders åpen nasjonal høring pågår med svarfrist 20. november Alle interesserte er velkomne til å sende kommentarer og stemme Offisiell høringsseminar 29. oktober i Galleri Oslo Innkomne høringskommentarer sammenstilles Kommentarene behandles av arbeidsgruppen på møte(r) Forslaget rettes etter høringen Høringsinstanser får tilsendt komiteens svar 23

24 Status Hva skjer fremover? Arbeidsgruppen og Komiteen for akustikk skal være enige om publisering Avsluttende intern kontroll i Standard Norge, språkvask og godkjenning av utgivelse av standarden av Sektorstyret BAE Planlagt utgivelse i første del av avhenger av høringskommentarer og hvor lang til arbeidsgruppen trenger til behandling Oversettelse av NS 8178 til engelsk? Arbeidsgruppen oppløses interesse utover Norges grenser bør vi gå videre til CEN/ISO? Vi har foreslått til SINTEF Byggforsk om å lage byggdetaljblad(er) med praktiske bygningstekniske løsninger Foreløpig stans i arbeidet av nye byggdetaljblader i 2013 Starter opp igjen i 2014? 24