Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse Acoustic criteria for rooms and spaces for music rehearsal and performance

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse Acoustic criteria for rooms and spaces for music rehearsal and performance"

Transkript

1 Standard Norge fremlegger følgende forslag til Norsk Standard til kritikk: prns 8178 Høringsfrist: Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse Acoustic criteria for rooms and spaces for music rehearsal and performance Dette er et forslag til en ny Norsk Standard prns 8178:2013 til høring. Standardforslaget er utarbeidet og anbefalt sendt ut til høring både av SN/K001 Komité for akustikk og arbeidsgruppen SN/K001/AG02 Akustikk for musikkrom. Arbeidsgruppens mandat har vært som følger: Det utarbeides standardiserte akustiske kriterier for musikklokaler/-øvingsrom for ulike musikkformer slik som sang, kammermusikk, rockemusikk, korps, mv. Kriteriene skal ta hensyn til at det er behov for differensiering av lydforhold og akustiske egenskaper av lokaler som brukes til musikkutøvelse og øving. Kriteriene inkluderes fortrinnsvis som en del av NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper, eller alternativt utgis som en separat standard. Dette vurderes under arbeidet, avhengig av hva som er mest hensiktsmessig. Disse akustiske kriteriene for musikklokaler/-øvingsrom harmoniseres med andre krav til lydforhold i bygninger i NS 8175 og med grenseverdier for lydisolasjon for musikkrom i skoler Det er i dag ca ulike musikkutøvere i Norge, både profesjonelle og amatører. Det bygges nye øvingsrom og saler uten at det er stilt krav til lydforhold. Det har lenge vært klaget over dårlige lydforhold for musikkøving. Kommuner bruker mye penger på kulturhus og øvingsrom i skoler, samfunnshus og andre steder, men de mangler et anerkjent verktøy som kan brukes for å stille krav til lydforhold for rom der det spilles musikk. Eksempelvis har korpsmusikken spesielt stor interesse i Norge, og de trenger store øvingsrom. Akustikken er den viktigste egenskapen for rom der det øves og fremføres musikk. Utøverne er avhengige av rommets klang for å kunne spille bedre og utvikle seg. Tilhørerne får ikke den musikkopplevelsen som de forventer hvis ikke de akustiske forholdene er gode. Norsk Standard for musikkrom er utarbeidet i en bredt sammensatt arbeidsgruppe med medlemmer fra mange fagmiljøer. Disse er nå blitt enige om en standard. Standarden stiller krav til rommene etter musikkformen de skal brukes til; forsterket musikk, lydsvak musikk og lydsterk musikk. Med denne standarden får brukerne, planleggerne, kommuner og andre i bransjen et verktøy som kan brukes til å skape gode lydforhold i nye og eksisterende rom og lokaler både for amatører og profesjonelle musikere. Innkomne kommentarer vil bli behandlet av både arbeidsgruppen AG02 Akustikk for musikkrom og SN/K001 Komité for akustikk

2 Medlemmer av arbeidsgruppen SN/K001/AG 02 er: Sinus AS Sivilingeniør Svein Folkvord, leder AroCam Lydproduksjon Lydtekniker Stig Aron Kamonen Brekke & Strand Akustikk as Sivilingeniør Magne Skålevik Cowi as Sivilingeniør Bård Støfringsdal Multiconsult AS Ph.D. Jens Holger Rindel Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) Nestleder Hans Ole Rian Musikkens studieforbund Daglig leder Jon G. Olsen Musikkutstyrsordningen Daglig leder Rhiannon Hovden Edwards Norsk Musikkråd (NMR) Seniorrådgiver Erlend Rasmussen Oslo kommune, plan- og bygningsetaten Sivilarkitekt Sigmund Omang Radøy kommune Ordfører Jon Askeland Rambøll Ingeniør Christian Magnusson Reinertsen as Sivilingeniør Kristian Meisingset Statsbygg Sivilingeniør Tor Halmrast SNs prosjektleder, Iiris Turunen-Rindel Gi dine kommentarer innen fristen for uttalelse på dette nettstedet eller de kan sendes til: Standard Norge Postboks LYSAKER

3 FORSLAG TIL Norsk Standard Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse Acoustic criteria for rooms and premises for music rehearsal and performance prns 8178 ICS Språk: Norsk SN. Henvendelse om gjengivelse rettes til Standard Online AS.

4

5 Norsk Standard prns 8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse Innhold Forord... 1 Orientering Omfang Normative referanser Termer og definisjoner Generelle kriterier Forsterket musikk Akustisk lydsterk musikk Akustisk lydsvak musikk Kriterier til øvingsrom og framføringsaler Generelle kriterier til rom Øvecelle Ensemblerom Framføringssal Flerbrukssal Kriterier for rom for ulike musikkformer Kriterier for etterklangstid Måling Etterklangstid Bakgrunnsstøynivå Luftlydisolasjon Rapportering Tillegg A (informativt) Bestemmelse av romforsterkning av lydnivå fra musikkinstrumenter Tillegg B (informativt) Retningslinjer for planlegging av rom og lokaler for musikkutøvelse Litteratur (informativt) Forord Denne standarden ble fastsatt i (måned) Denne standarden angir kriterier for romakustiske forhold i lokaler som brukes til musikkøving og framføring av ulike musikkformer (vokalmusikk, kammermusikk, rockemusikk, korpsmusikk mv.). NS 8175:2012 angir grenseverdier for bl.a. lydisolasjon og lydnivå fra tekniske installasjoner i musikkrom. Standarden er utarbeidet av en arbeidsgruppe AG 02 Akustikk for musikkrom under SN/K 001 Komité for akustikk. Orientering Et roms akustiske egenskaper er av avgjørende betydning for hvordan samspillet mellom rommet og musikkinstrumentet fungerer. Når rommets akustiske respons fungerer godt sammen med instrumentet, oppnås det gode forhold for både tilhører og musikkutøver. SN 1

6 Det er en klar sammenheng mellom bruksformålet til et musikkrom, musikkformen, ensembletype og rommets størrelse. Det er ikke mulig å få tilfredsstillende lydforhold for alle musikkformer og taleformidling i ett og samme rom fordi de romakustiske behovene er forskjellige. Det er nødvendig å dele inn lokalene etter deres funksjon og antall utøvere. Det er forskjellige behov for romstørrelse (volum), romklang (etterklangstid), romhøyde og romgeometri. Inndelingen i romtyper i denne standarden avspeiler de praktiske forholdene i musikklivet. Utøverne spiller eller synger dels alene (øver selv eller får undervisning), i mindre grupper (enten med like instrumenter eller stemmer eller i ensembler på tre til seks personer) eller i større grupper (kor, korps, storband, orkester og andre ensembler). Denne standarden beskriver kriterier for alle rom som brukes til musikkutøving. Det er gitt fysiske krav til romhøyde, volum og areal sammen med akustiske kriterier. Denne standarden er rettet mot kommuner og fylkeskommuner, tiltakshavere, rådgivere, arkitekter, entreprenører, anleggseiere (offentlige og private) og andre som drifter eller eier bygninger. Standarden kan også brukes av andre, fra den enkelte musikkutøveren til større lag og foreninger. I kommunene brukes et stort antall rom og lokaler til musikkøving og -framføring. Det er viktig at tiltakshaver vektlegger brukermedvirkning fra typiske brukere av bygget/musikkrommene tidligst mulig, fortrinnsvis allerede i idé- /planprosessen der denne standarden bør legges som premiss, se også tillegg B. Tillegg A (informativt) gir retningslinjer for bestemmelse av romforsterkning av lydnivå fra musikkinstrumenter. Tillegg B gir retningslinjer om brukerprosesser for planlegging av musikkøvingsrom. 1 Omfang Denne standarden fastsetter differensierte kriterier for lydforhold og akustiske egenskaper for lokaler som brukes til både musikkøving og -framføring. Kriteriene er gitt for ulike musikkformer uavhengig av bygningstypen lokalene befinner seg i. Standarden gir kriterier for romakustikk i lokaler som brukes for musikkutøvelse, enten dette er lokalets primære anvendelse eller det er et flerbrukslokale. Kriterier for lydforhold i denne standarden er differensiert ut fra tre musikk; forsterket musikk, lydsvak musikk og lydsterk musikk. I punkt 3 er det gitt definisjoner av disse. Standarden er ment brukt i planlegging av nybygg og rehabilitering av eksisterende bygninger. Standarden kan også brukes til vurdering av egnethet av eksisterende lokaler til ulike musikkformål. Standarden kan brukes til tilrettelegging av rom og lokaler som primært har andre formål enn musikkutøvelse, ved at det lages fleksible løsninger eller at det velges bruksområder som lar seg kombinere, eksempelvis i gymnastikksaler, undervisningsrom, aulaer, flerbrukssaler o.l. Standardens kriterier er ikke beregnet brukt for større spesialiserte konsertsaler, operasaler og lignende lokaler som er primært prosjektert for konserter og forestillinger. For musikkrom er grenseverdier for bakgrunnsstøy og lydisolasjon gitt i punkt 7 i NS 8175:2012. For andre typer rom og lokaler som ikke har musikkutøvelse som primært formål, er grenseverdier for bakgrunnsstøy fra tekniske installasjoner gitt for de aktuelle romtypene i klasse C i NS 8175:2012. Standarden omhandler ikke behovet for logistikk, oppbevaringsrom for instrumenter og andre sentrale støttefunksjoner i forbindelse med musikkøving og framføring, se [7]. 2 Normative referanser Følgende refererte dokumenter er nødvendige for anvendelsen av denne standarden. For udaterte referanser gjelder siste utgaven av det refererte dokumentet (innbefattet endringer). NS-EN ISO , Akustikk Måling av romakustiske parametere - Del 1: Rom for fremførelser NS-EN ISO , Akustikk Måling av romakustiske parametere - Del 2: Etterklangstid i vanlige rom NS 3940, Areal- og volumberegninger av bygninger NS 8175:2012, Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper NS , Universell utforming av byggverk - Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger NS-EN ISO 16032, Akustikk - Måling av lydtrykknivå fra tekniske installasjoner i bygninger Teknisk metode 2 SN

7 3 Termer og definisjoner I denne standarden gjelder følgende definisjoner: 3.1 akustikk læren om lyd, men også om lydkvalitet i et rom [Kilde: NS :2009, definisjon 3.1] 3.2 diffusor lydreflekterende flate som sprer lyden i tilfeldige retninger 3.3 ensemblerom øvingsrom for tre eller flere utøvere 3.4 etterklangstid T den tiden det tar for lydtrykknivået å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet prns 8178: MERKNAD Etterklangstid angis i sekunder. Kort etterklangstid tyder på høy akustisk absorpsjon i rommet. I vanlig møblerte boligrom er T ofte lik ca. 0,5 s. [Kilde: NS 8175:2012, definisjon 3.1.3] 3.5 flutterekko en periodisk gjentatt serie av lydrefleksjoner for eksempel mellom to parallelle, lydreflekterende flater MERKNAD Med mindre avstand mellom flatene høres en klangfarging av lyden. Klangfarging er en hørbar framheving av visse frekvenser, og kan skyldes en periodisk gjentatt serie av lydrefleksjoner med korte tidsintervaller. I større rom der avstanden mellom flatene er stor, kan fenomenet høres som en raslende eller klaprende lyd. 3.6 forsterket musikk musikk som formidles via forsterkeranlegg eller SR-anlegg MERKNAD SR-anlegg kalles ofte i daglig tale for «PA-anlegg». SR er en forkortelse for «sound reinforcement» og brukes for forstrekning av levende fremføring av musikk, PA er en forkortelse for «public address». PA-anlegg brukes vanligvis for lydgjengivelse av tale eller innspilt musikk. 3.7 lydabsorpsjonsfaktor α faktor som beskriver i hvilken grad et materiale er lydabsorberende, og angis som et ubenevnt tall mellom 0 og 1 MERKNAD rommets flater. [Kilde: NS 8175, definisjon 3.1.1] I NS 8175 angis grenseverdiene som midlere lydabsorpsjonsfaktor α dvs. middelverdi over alle 3.8 lydnivå beskriver styrken av lyd som i denne standarden angis med målestørrelsene A-veid tidsmidlet lydtrykknivå, L p,a,t, A-veid maksimalt lydtrykknivå, L p,afmax, eller som oktavbåndnivåer. MERKNAD Lydnivå angis i desibel (db). [Kilde: NS 8175, definisjon modifisert] SN 3

8 3.9 lydspredning lydbølgenes refleksjon i tilfeldige retninger fra en uregelmessig reflektor 3.10 (akustisk) lydsterk musikk musikk spilt med akustiske instrumenter som messingblåseinstrumenter, perkusjon eller slagverk, piano, storband eller lignende 3.11 (akustisk) lydsvak musikk musikk spilt med akustiske instrumenter som fløyte, strykere eller lignende, samt sang 3.12 netto midlere romhøyde h gjennomsnitt av innvendig romhøyde fra overkant av gulv til underkant av overliggende nedsenket himling over nettoarealet i rommet 3.13 nettoareal NTA areal begrenset av de omsluttende veggenes innside [Kilde: NS 3940, definisjon 3.1.6] MERKNAD I NS 3940 medregnes i nettoarealet bygningsdeler som innvendige søyler, foldevegger, skjermvegger og installasjoner som frittliggende rør, ledninger, montasjekanaler o.l. som ikke er innbygd i vegger. I nettoareal inngår ikke areal av dør- og vindusnisjer og nisjer i omsluttende vegger. NS 3940 angir måleverdig areal som et areal med fri romhøyde på minst 1,90 m og bredde på minst 0,60 m nettovolum NTV volum beregnet fra innsiden av omsluttende flater (gulv, vegger, tak) fratrukket konstruksjoner, sjakter, piper osv. MERKNAD Nettovolumet beregnes på grunnlag av det aktuelle nettoarealet og romhøyden over arealet. Innhuk, framspring av estetisk art, profiler og andre sekundære bygningsdeler medregnes ikke i nettovolumet. [Kilde: NS 3940, definisjon 3.1.7] 3.15 romforsterkning G lydtrykknivå i et rom fra en rundtstrålende lydkilde relativt til lydtrykknivå fra samme lydkilde i et fritt felt i en avstand på 10 m MERKNAD Romforsterkning angis i desibel (db). Romforsterkning kan variere i rommet, og det er et mål å ha mest mulig jevn forsterkning i rommet. Nærmere beskrivelse av kriterier for romforsterkning er gitt i tillegg A variabel lydabsorbent lydabsorberende teppe, gardin, vendbart element eller liknende som enkelt kan endre akustiske egenskaper for flater MERKNAD Variable lydabsorbenter kan brukes som enkle løsninger for øvingsrom og framføringssaler der romklang lett kan endres, på steder der dette gir tilstrekkelig akustisk fleksibilitet. Slike elementer kan også ha diffuserende eller reflekterende egenskaper. Se også [12] og [13] øvecelle rom beregnet på egenøving eller undervisning av én til to personer 4 SN

9 4 Generelle kriterier 4.1 Forsterket musikk prns 8178: Forsterket musikk omfatter all musikk som formidles via forsterker- eller SR-anlegg, dvs. pop- og rockeband (inkl. elektronika), jazzband, vokalgrupper, storband, samt musikaler eller lignende der lyden hovedsakelig spres gjennom forsterkeranlegg. MERKNAD 1 Ved framføring kan også lydsvake og lydsterke musikkgrupper forsterkes opp ved hjelp av mikrofoner. Disse regnes inn under forsterket musikk dersom mesteparten av lydstyrken kommer gjennom høyttaleranlegget. MERKNAD 2 Storband regnes vanligvis under akustisk lydsterk musikk siden lydproduksjonen hovedsakelig er akustisk. Storband kan imidlertid regnes som forsterket musikk når alle blåsere blir forsterket. For forsterket musikk er det generelt viktig at følgende forhold blir ivaretatt: kort etterklang, jevn etterklangstid som funksjon av frekvens; tilstrekkelig bassabsorpsjon; kontroll av repeterte refleksjoner, vinkling av flater, diffusjon og lydspredende elementer for å unngå ekko; ikke for sterk romresonans; jevn frekvensrespons; gunstig romstørrelse (nettovolum og -areal); god lydisolasjon mot tilstøtende rom. Tabell 1 gir oversikt over egenskaper som er viktige for øvingsrom til forsterket musikk. Tabell 4 gir oversikt over egenskaper som er viktige for framføringssaler til forsterket musikk. 4.2 Akustisk lydsterk musikk Med lydsterk musikk menes musikk som framføres med akustiske instrumenter som produserer kraftig lyd. Typiske grupper er brass band, janitsjarkorps (skolekorps/amatørkorps), storband og symfoniorkester med blåsergruppe. Slagverk går inn i denne kategorien. Størrelsen av gruppen musikkutøvere som spiller, påvirker behovet for areal, volum og størrelsen på eventuell scene. MERKNAD Størrelsen på et brassband er vanligvis fra 25 til 35 musikere, og janitsjarkorps kan variere i størrelse fra 20 til 80 musikere. Storband har normalt 15 til 25 musikere. For lydsterk musikk er det generelt viktig at følgende forhold blir ivaretatt: etterklang tilpasset formålet, jevn etterklangstid som funksjon av frekvens; kontroll av repeterte refleksjoner, vinkling av flater, diffusjon og lydspredende elementer for å unngå ekko; romforsterkning tilpasset ensemblets lydstyrke; gunstig romstørrelse (volum og areal); tilstrekkelig romhøyde. Tabell 2 gir oversikt over egenskaper som er viktige for øvingsrom til lydsterk musikk. Tabell 4 gir oversikt over egenskaper som er viktige for framføringssaler til lydsterk musikk. 4.3 Akustisk lydsvak musikk Med lydsvak musikk menes musikk som framføres med primært lydsvake instrumenter eller sang. Typiske grupper er sangkor, vokalensembler, strykeorkester og grupper med strengeinstrumenter (for eksempel gitar) uten forsterking. MERKNAD Størrelsen på et kor er vanligvis fra 30 til 50 sangere, men det kan være ned til 20 sangere og opp til ca. 100 sangere. Strykeensembler har fra 20 til 40 strykere. For lydsvak musikk er det generelt viktig at følgende forhold blir ivaretatt: etterklang tilpasset formålet, jevn etterklangstid som funksjon av frekvens; kontroll av repeterte refleksjoner, vinkling av flater, diffusjon og lydspredende elementer for å unngå flutterekko; romforsterkning tilpasset ensemblets lydstyrke; gunstig romstørrelse (volum og areal); tilstrekkelig romhøyde; lav bakgrunnsstøy. SN 5

10 Tabell 3 gir oversikt over egenskaper som er viktige for øvingsrom til lydsvak musikk. Tabell 4 gir oversikt over egenskaper som er viktige for framføringssaler til lydsvak musikk. 5 Kriterier til øvingsrom og framføringsaler 5.1 Generelle kriterier til rom Øvingsrommene er inndelt etter musikkform (forsterket, lydsterk og lydsvak musikk) og type ensemble (antall utøvere). Inndelingen er øveceller, små ensemblerom, samt mellomstore og store ensemblerom. Disse romtypene er delt etter forskjellige krav til romstørrelse (nettovolum, nettoareal, romhøyde, romgeometri), romakustikk (etterklangstid, lydabsopsjon, lydrefleksjoner) og andre behov som skiller musikkformer. Inndelingen er relatert til om utøverne spiller eller synger alene (egenøving eller får undervisning), i mindre grupper (enten med like instrumenter, stemmer eller i ensembler på tre til seks personer) eller i større grupper (kor, korps, storband, orkester, mv.). Framføringssaler er inndelt etter musikkformene forsterket, lydsterk og lydsvak musikk. Tabellene 1, 2, 3 og 4 angir kriterier til egenskaper for de ulike romtypene. Akustiske egenskaper av rommet og romforsterkning (G) er av avgjørende betydning for samspillet mellom rommet og musikkinstrumentet. Når rommets akustiske respons fungerer bra sammen med instrumentet, oppnås det gode øvingsforhold for en musikkutøver. Tillegg A (informativt) beskriver sammenhengen mellom romforsterkning, etterklangstid og romvolum. Flutterekko (se 3.5) bør unngås, spesielt i øvingsrom for lydsvak musikk. For musikkrom gjelder grenseverdier for bakgrunnsstøy og lydisolasjon gitt i punkt 7 i NS 8175:2012. For andre typer rom og lokaler som ikke har musikkutøvelse som primært formål, gjelder grenseverdier for bakgrunnsstøy fra tekniske installasjoner gitt for de ulike lokaler/romtyper i klasse C i NS 8175:2012. I slike rom/lokaler bør det tilstrebes tilsvarende gode lydforhold som i musikkrom. Bakgrunnsstøyen fra tekniske installasjoner skal ikke overskride verdiene gitt i klasse C i NS 8175:2012 for de ulike romtypene. I musikkrom er det spesielt kritisk med tonekarakter i støyen, og det skal unngås. Bakgrunnsstøy fra andre tekniske installasjoner (enn de som er definert i NS 8175) og fra utendørs kilder skal vurderes spesielt, f.eks. ved bruk av grenseverdier i klasse B i NS Se 6.2 for krav til bakgrunnsstøynivå. God lydisolasjon mellom de ulike rommene skal sikres i tillegg til krav til andre akustiske forhold. Hensikten er å unngå sjenerende lyd fra naborommene og å sikre rommenes egnethet og fleksibilitet til ønsket bruksformål. Grenseverdier i tabell 7, klasse C, i NS 8175:2012, skal minst oppfylles. God ventilasjon, gode lysforhold og tilstrekkelig lagringskapasitet er viktige i bygninger for musikkutøving. Behovet for økt ventilasjon er avhengig av graden anstrengelse som musikkformen krever. Krav til andre viktige forhold som ventilasjon og lysforhold omhandles ikke direkte i denne standarden. Krav til ventilasjon og luftmengder er gitt i NS-EN [2] og i byggteknisk forskrift, TEK10 med veiledning [4] og [5]. I en del situasjoner kan det likevel være behov for økt ventilasjon, se 5.1. MERKNAD 1 Krav til ventilasjon i TEK10 [4], [5], er relatert til stillesittende arbeid der behovet for luftmengde er gitt til 7 l/s. For andre situasjoner beregnes luftmengden per person avhengig av det metabolske behovet som er gitt ved en «met-verdi» (fra engelsk «metabolic rate»). Eksempelvis lett fysisk arbeid kan ligge på 2 met, dvs. behovet for luftmengde blir 14 l/s. Musikkutøving kan sidestilles med ulike grader av lettere eller tungt fysisk arbeid og behovet for luftmengde per person kan være et sted mellom 14 l/s og 30 l/s dersom intensiteten opprettholdes over lang tid. I praksis vil anstrengelsen ved musikkutøvelse variere over tid, og ved flere personer til stedet vil den gjennomsnittlige anstrengelsen også variere mellom personene, avhengig hvilket instrument en spiller. Ventilasjonsluftmengden må derfor dimensjoneres for verdiene som er midlet over tid og spillere. Det anbefales å bruke behovsstyrt ventilasjon for å begrense energiforbruket. Krav til lysnivå og utforming av belysningsanlegg (også for musikkrom) er gitt i NS-EN [1] og veiledningen Lyskultur publikasjon 1B [3]. For vurderinger i forhold til universell utforming, se også NS MERKNAD 2 Øvingsrom bør ha et allment lysnivå på 300 lux, se NS-EN [1]. Det bør etterstrebes variabel plassorientert belysning som supplement til rommets allmenbelysning. Valgt belysningsløsning bør ta hensyn til at det kan oppstå lysrefleksjoner fra instrumenter og annet. MERKNAD 3 Behov for lagringskapasitet er beskrevet i [7]. 6 SN

11 5.2 Øvecelle prns 8178: Øveceller er beregnet på egenøving og undervisning av én til to personer. Med unntak av rom for slagverk er de akustiske kravene til øveceller relativt like for de enkelte musikkinstrumentene eller sang. Dersom øveceller er plassert inntil hverandre, er det spesielt viktig å sikre god lydisolasjon mellom rommene i tillegg til andre krav til akustiske forhold som er gitt i denne standarden. Lydnivået i øveceller kan bli høyt, spesielt fra blåseinstrumenter. Det kan også være ulike brukere med stor forskjell i lydstyrke og frekvensområde, avhengig av musikkform. 5.3 Ensemblerom I denne standarden er ensemblerom delt inn etter størrelsen til små, mellomstore og store ensemblerom. Små eller mellomstore ensemblerom er beregnet for tre til tolv utøvere. For flere utøvere enn dette skal romstørrelsen økes, og slike rom kalles her for store ensemblerom. Mange musikkgrupper har mellom tre og tolv utøvere, for eksempel kammermusikkensembler, rockeband, mindre jazzgrupper o.l. Små og mellomstore rom kan også egne seg til gruppeøvelser og stemmeprøver, for eksempel grovmessingøvelser, sopranstemmeprøver, 1. fiolinprøver i orkester, større rytmiske grupper (salsaband, større jazzgrupper o.l.), klarinettøvelser i korps, mv. Slike grupper trenger større nettoareal og -volum enn de mindre gruppene. Store ensemblerom egner seg som øvingsrom for samspill, fellesøvelser og fellesprøver for de store musikkensemblene. Typiske musikkgrupper er for eksempel brassband (ca. 25 til 35 utøvere), skolekorps (ca. 25 til 50 utøvere), amatørkorps (ca. 20 til 60 utøvere), kor (ca. 20 til 80 sangere), amatørorkestre (ca. 40 til 60 utøvere). For forsterket musikk bør store ensemblerom ha et eget SR-anlegg, og rommene bør kunne brukes for preproduksjon. I noen grad kan slike rom også brukes til konserter med publikum. Store ensemblerom skal ha et stort volum tilpasset de forskjellige musikkgruppene. Differensieringen mellom store ensemblerom og små framføringssaler skyldes utøvernes behov for større tydelighet og noe kortere etterklangstid. 5.4 Framføringssal Med framføringssaler menes saler som er beregnet for musikkframføring med publikum til stede. Slike saler kan ha sitteplass for opptil 500 tilhørere, eller for forsterket musikk ståplass for opptil 1000 tilhørere. Dette kan for eksempel være saler eller rom for store musikkgrupper (fullt korps, kor, storband) eller for mindre grupper (kulturskolegrupper, jazzgrupper, blåseensembler og vokalensembler med færre enn 12 utøvere). Det er svært viktig at rommene har tilfredsstillende akustiske forhold både for utøvere (i sceneområdet) og publikum. Hvis det finnes en egen scene, skal denne være i det samme akustiske rommet som salen, dvs. uten faste avgrensninger mot salen (på sidene eller over scenekanten). MERKNAD 1 musikkformål. Delvis innebygde scener med liten sceneåpning, såkalte «titteskap-scener», er ikke egnet til MERKNAD 2 Antallet publikumsplasser/-seter er et dimensjonerende kriterium (se tillegg B) sammen med antallet musikere som man maksimalt ønsker å kunne plassere i salen. SN 7

12 5.5 Flerbrukssal Flerbrukssaler kan være tilpasset flere musikkformer. I slike saler er det svært viktig at de de ulike anvendelsene er tydelig angitt og prioritert. I slike kombinerte løsninger bør hovedbruksformål og annen bruk spesifiseres og gjøres kjent for brukerne for å unngå konflikter med hensyn til lokalets egnethet for ulike anvendelser. Flerbruksrom og -lokaler skal vanligvis ha løsninger med variabel akustikk for å tilfredsstille differensierte behov for ulike musikkformer og musikkgrupper. De akustiske kravene som gjelder for de ulike musikkformene i tabell 1 til 4 i denne standarden, skal også ivaretas i flerbrukssaler. Det skal legges spesielt vekt på sceneforholdene slik at scenen kan tilpasses til ulike musikkformer. På scener for strykeensembler bør det være et hulrom i scenegulvet. 5.6 Kriterier for rom for ulike musikkformer Tabell 1 angir egenskaper som er viktige for øvingsrom for forsterket musikk. Antall utøvere Ensembletyper Tabell 1 Egenskaper for øvingsrom for forsterket musikk Øvingsrom for forsterket musikk Egenskap Øvecelle Lite ensemblerom Netto midlere romhøyde, h 1 2 Se Se 4.1 Mellomstort M1 ensemblerom 6-12 Se 4.1 Stort M1 ensemblerom >12 Se 4.1 2,7 m 2,7 m 3 m 4 m Nettovolum, NTV > 25 m 3 60 m m m 3 Nettoareal, NTA M2 20 m 2 60 m m 2 Romgeometri M3 Skråstilt vegg Skråstilt vegg Akustisk behandling a, M4 VA, HA, BA, D VA, HA, BA, D VA, HA, BA, D ved behov Etterklangstid, T Bakgrunnsstøynivå c Se figur 1 og 2 b Se NS 8175, klasse C, tabell 11 for undervisningsrom Luftlydisolasjon M5 Se NS 8175, klasse C, tabell 7 VA, HA, BA, D ved behov a Mengden av absorbenter skal detaljprosjekteres. Fleksibel absorpsjon brukes for rom der det spilles med flere typer instrumenter. Tegnforklaringer: HA= Himlingsabsorbenter, VA = Veggabsorbenter, BA= Bassabsorbenter, D = Diffusorer b For 1/1-oktavbånd 63 Hz og 125 Hz i rom med volum <100 m 3, kan grensene for etterklangstid avvike noe på grunn av rommodi. Se figur 2. c Bakgrunnsstøynivået er ikke like kritisk for forsterket musikk som for andre musikkformer. M1 til M5 i tabellen henviser til følgende informative merknader: MERKNAD 1 preproduksjon. Akustiske krav til mellomstore og store ensemblerom kan være like for forsterket musikk og MERKNAD 2 For enkelte instrumenter, for eksempel slagverk og piano, er det behov for et større areal enn for andre musikkinstrumenter. Dette bør tas hensyn til i planleggingen av rom til formålet. MERKNAD 3 Arealet av den skråstilte veggen bør være minst like stort som det for den lengste veggen. Veggen bør være skråstilt 7 grader eller mer. Dersom skråstilling ikke er mulig, bør man bruke diffusorer. MERKNAD 4 For diffusorer, se også Byggdetaljblad [9] og [10]. MERKNAD 5 Vær oppmerksom på behovet for god lydisolasjon mellom øvecellene, se 5.1 og SN

13 Tabell 2 angir egenskaper som er viktige for øvingsrom for akustisk, lydsterk musikk. Tabell 2 Egenskaper for øvingsrom til akustisk, lydsterk musikk Øvingsrom til akustisk, lydsterk musikk Egenskap Øvecelle Lite ensemblerom Antall utøvere Ensembletyper Netto midlere romhøyde, h 1 2 Se Se 4.2 Mellomstort ensemblerom Se 4.2 prns 8178: Stort ensemblerom > 25 Se 4.2 2,7 m 3,5 m 4,5 m 5,0 m M1 Nettovolum, NTV a, M2 40 m m 3, 360 m m 3 for storband 500 m 3 Nettoareal, NTA M3 15 m m m 2 per utøver Romgeometri b, M6 Akustisk behandling VA, Skråstilt vegg M4 (unngå flutterekko) HA, BA variabel akustikk M7 M4, M5 Skråstilte flater (unngå flutterekko) HA, BA, D ved behov Etterklangstid, T Se figur 1 og 2 Bakgrunnsstøynivå c Unngå lydfokusering, ekko og flutterekko M6 HA, BA, D ved behov Se NS 8175, klasse C, tabell 11 for undervisningsrom Luftlydisolasjon M8 Se NS 8175, tabell 7 Unngå lydfokusering, ekko og flutterekko M6 HA, BA, D ved behov a Amfi beregnes ikke med i nettovolum. b Mengden av absorbenter skal detaljprosjekteres. Fleksibel absorpsjon brukes for rom der det spilles med flere typer instrumenter. Tegnforklaringer: HA= Himlingsabsorbenter, VA = Veggabsorbenter, BA= Bassabsorbenter, D = Diffusorer c Tonekarakter i støyen er spesielt forstyrrende for musikkutøving og bør ikke forekomme i øvingsrom. Se også 6.2. M1 til M8 i tabellen henviser til følgende informative merknader: MERKNAD 1 For større ensembler kan det være behov for mer romhøyde. MERKNAD 2 For vurderinger av romforsterkning og lydnivå fra ulike musikkinstrumenter, se tillegg A. MERKNAD 3 For enkelte instrumenter, for eksempel slagverk og piano, er det behov for et større areal enn for andre musikkinstrumenter. Dette bør tas hensyn til i planleggingen av rom til formålet. MERKNAD 4 Arealet av den skråstilte veggen bør være minst like stort som det for den lengste veggen. Veggen bør være skråstilt 7 grader eller mer. MERKNAD 5 For å oppnå jevn frekvensrespons et det viktig med et gunstig forhold mellom romdimensjoner, se eksempelvis figur 22 og 23 i [12]. MERKNAD 6 For diffusorer, se også Byggdetaljblad [9] og [10]. MERKNAD 7 I praksis vil det ofte være hensiktsmessig å legge inn løsninger for variabel akustikk for å gjøre rommet egnet for flere musikkformer. Øveceller vil da kunne anvendes for både lydsterke og lydsvake. instrumenter. MERKNAD 8 Vær oppmerksom på behovet for god lydisolasjon mellom øvecellene, se 5.1 og 5.2. SN 9

14 Tabell 3 angir egenskaper som er viktige for øvingsrom for akustisk, lydsvak musikk. Egenskap Antallet utøvere Ensembletyper Netto midlere romhøyde, h Tabell 3 Egenskaper for øvingsrom til akustisk, lydsvak musikk Øvecelle 1 2 Se 4.1 Øvingsrom til akustisk, lydsvak musikk Lite ensemblerom 3 12 Se 4.1 Mellomstort ensemblerom Se 4.2 Stort ensemblerom (strykeorkester) 20/ (kor) Se 4.3 2,7 m 3,5 m - 4 m 4,5 m 5 m Nettovolum, NTV a, M1 30 m 3 45 m m m m 3 Nettoareal, NTA a 15 m 2 M1 20 m 2-40 m 2 40 m 2-70 m 2 50 m 2 + 1,5 m 2 per utøver Romgeometri b, M4 Akustisk behandling (VA), M2, M3 Skråstilt vegg (unngå flutterekko) HA, BA, D Noe variabel absorpsjon M2, M3 Skråstilte flater (unngå flutterekko) (VA), HA, BA, D Noe variabel absorpsjon Etterklangstid, T Se figur 1 Bakgrunnsstøynivå c Unngå lydfokusering, ekko og flutterekko M4 Ved behov: VA, HA, BA, D Se NS 8175, klasse C, tabell 11 for undervisningsrom Luftlydisolasjon M5 Se NS 8175, tabell 7 Unngå lydfokusering, ekko og flutterekko M4 Flatt gulv (amfi har andre krav) Ved behov: VA, HA, BA, D a Amfi beregnes ikke med i nettovolumet. b Mengden av absorbenter skal detaljprosjekteres. Fleksibel absorpsjon brukes for rom der det spilles med flere typer instrumenter. Tegnforklaringer: HA= Himlingsabsorbenter, VA = Veggabsorbenter, BA= Bassabsorbenter, D = Diffusorer. c Tonekarakter i støyen er spesielt forstyrrende for musikkutøving og bør ikke forekomme i øvingsrom. M1 til M5 i tabellen henviser til følgende informative merknader: MERKNAD 1 For vurderinger av romforsterkning og lydnivå fra ulike musikkinstrumenter, se tillegg A. MERKNAD 2 Arealet av den skråstilte veggen bør være minst like stort som det for den lengste veggen. Veggen bør være skråstilt 7 grader eller mer. MERKNAD 3 For å oppnå jevn frekvensrespons er det viktig med et gunstig forhold mellom romdimensjoner, se eksempelvis figur 22 og 23 i [12]. MERKNAD 4 For diffusorer, se også Byggdetaljblad [9] og [10]. MERKNAD 5 Vær oppmerksom på behovet for god lydisolasjon mellom øvecellene, se 5.1 og SN

15 Tabell 4 angir egenskaper som er viktige for framføringssaler med opptil 500 sittende (1000 stående) tilhørere. Tabell 4 Egenskaper for framføringssaler med opptil 500 (1000) tilhørere Framføringssal med opptil 500 (1000) tilhørere a Egenskap Forsterket musikk Lydsterk musikk Lydsvak musikk Klubbscene Antall tilhørere Ensembletyper M1 Se 4.1 Netto midlere romhøyde, h Sal Se b Se Se m - 6 m M2 4 m - 10 m 8 m -12 m 6 m - 12 m Nettovolum, NTV M1 300 m m m m 3 10 m 3 /person inkl. musikere b 2000 m m 3 M1 Nettoareal, NTA 100 m m m 2 12 m 3 /person inkl. musikere b 1500 m m 3 Sceneareal 30 m 2 50 m m 2 M3 75 m 2 M3 Romgeometri M1 Unngå konkave romflater og trekant-/vifteform Minst 4 m romhøyde ved bakerste rad i amfi c, d Flatt gulv eller svakt hellende amfi M4 Unngå konkave romflater og trekant-/vifteform Minst 4 m romhøyde ved bakerste rad i amfi c, d D Fleksibel absorpsjon e, M1 Akustisk behandling D, HA, BA, D, HA, BA VA Noe diffuserende flater Etterklangstid, T Se figur 1 og 2 Bakgrunnsstøynivå f NS 8175 tabell 11 for NS 8175 tabell 11 for musikkrom undervisningsrom Scene D T som i sal Kontrollere lydnivå på små scener D D T som i sal g T som i sal g Delvis absorberende Delvis absorberende bakvegg bakvegg Stor romhøyde, minst Stor romhøyde, minst samme som salen samme som salen Scenegulv h Scenegulv h a Det kan være opptil 500 sittende eller 1000 stående tilhørere avhengig av musikkform. Se også 5.4 og 5.5. b Antallet musikere bestemmes ut fra største aktuelle ensemble. c Amfi beregnes ikke med i nettovolumet. d Det bør være minst 3,0 m romhøyde over bakerste rad under balkong, se også [9]. e Tegnforklaringer: HA= Himlingsabsorbenter, VA = Veggabsorbenter, BA= Bassabsorbenter, D = Diffusorer f For rehabilitering av eksisterende saler kan 5 db høyere lydnivåer aksepteres. Se også tabell 4 i [9]. g Det skal være en god akustisk kobling mellom scene og sal, se også [9], og de bør utgjøre samme akustiske rom, se også merknad 1 i 5.4. h Man bør unngå å ha scenegulvet på samme nivå som publikumsgulv når det ikke er amfi, se også [9]. M1 til M4 i tabellen henviser til følgende informative merknader: MERKNAD 1 som man maksimalt ønsker å kunne plassere i salen. MERKNAD 2 tilrettelagt. MERKNAD 3 Fullt utstyrt symfoniorkester trenger større areal. MERKNAD 4 lydenergien sendes mot lydabsorberende publikumsflate. Antallet publikumsplasser/-seter er et dimensjonerende kriterium sammen med antallet musikere Intime klubbscener med lavere takhøyder kan også fungere dersom de akustiske forholdene er Teleskopamfi gir vanligvis for bratt helningsvinkel og bør derfor unngås, fordi for stor andel av SN 11

16 5.7 Kriterier for etterklangstid Figur 1 viser maksimum og minimum etterklangstid relatert til romvolum for forskjellige musikkformer. Til øvingsrom for akustisk musikk bør etterklangstiden være noe kortere enn til framføringssaler. Etterklangstid på figur 1 er middelverdien ved oktavbåndene med senterfrekvenser 500 og 1000 Hz (mellomfrekvensområdet). Etterklangstiden er gitt med vanlig møblering (stoler), men uten personer. I rom som brukes både til øving og framføring, skal etterklangstiden tilfredsstille kriteriene gitt på figur 1 for hvert bruksområde. Dersom publikumsstoler vanligvis ikke er satt fram ved øving, skal dette tas hensyn til ved beregning av etterklangstid. Det vil ofte være nødvendig å benytte variable lydabsorbenter for å sikre gode forhold for både øving og framføring. Etterklangstiden på figur 1 er gitt for middelverdi av 500 Hz og 1000 Hz. Tegnforklaring 1 grenser for lydsvak musikk i framføringssaler 2 grenser for lydsterk musikk i framføringssaler 3 grenser for forsterket musikk i framføringssaler 4 grenser for lydsvak musikk i øvingsrom 5 grenser for lydsterk musikk i øvingsrom 6 grenser for forsterket musikk i øvingsrom Figur 1 Etterklangstid, T, relatert til netto romvolum, V, for forskjellige musikkformer. Stiplede linjer gjelder for øvingsrom, fullt opptrukne linjer gjelder for framføringssaler På figur 1 vises midlere etterklangstid T m i frekvensområde 500 Hz til 1000 Hz. Det er imidlertid viktig å oppnå egnede etterklangstider for hele frekvensområdet. På figur 2 a-c angis frekvensavhengige T toleransegrenser for en faktor, T, som angir forholdet mellom etterklangstiden T ved en gitt frekvens og m midlere etterklangstid T m. Denne faktoren skal ligge innenfor de skraverte feltene på figur 2 a-c. 12 SN

17 a) b) c) prns 8178: T Figur 2 Frekvensavhengige toleransegrenser for faktor, T, i oktavbånd 63 Hz til 4 khz relativt til m etterklangstiden ved mellomfrekvenser 500 og 1000 Hz for a) forsterket musikk, framføring; b) forsterket musikk, øving; c) akustisk lydsvak og lydsterk musikk, framføring og øving SN 13

18 6 Måling 6.1 Etterklangstid Etterklangstid bestemmes etter NS-EN ISO eller -2 avhengig av rommets størrelse og bruk. Del 1 brukes for framføringssaler med scene og tilhørerområde. Del 2 brukes for alle andre lokaler, herunder øveceller og ensemblerom med undervisning. Hovedforskjellen mellom disse to metodene er plassering av lydkilde og mikrofon. Del 1 definerer en rekke romakustiske parametere som kan måles i tillegg til etterklangstiden. I del 2 er det flere nøyaktighetsgrader for måling av etterklangstid med ulike antall måleposisjoner. For enkle kontroller av romklang kan forenklet metode for måling brukes. For oppfyllelse av krav som er fastsatt i byggeplaner eller er kontraktsfestet, bør nøyaktighetsgrad «teknisk metode» i del 2 for måling av etterklangstid brukes. 6.2 Bakgrunnsstøynivå Lydnivå fra bygningens faste tekniske installasjoner som definert i NS 8175:2012, definisjon , måles etter NS-EN ISO og vurderes i forhold til grenseverdier for romtypen. Dersom støyen inneholder tonekarakter, skal dette bestemmes og rapporteres. 6.3 Luftlydisolasjon Måling og rapportering av lydisolasjon utføres som gitt i NS 8175: Rapportering For rom med variabel akustikk skal instruks for drift og vedlikehold innarbeides i bygningens generelle FDV-dokumentasjon, i FDV-dokumentasjon for scenetekniske installasjoner eller som et separat dokument. Dokumentasjonen skal inneholde driftsinstruks med sikkerhetsvurderinger, vedlikeholdsrutiner og leverandørinformasjon med kontaktdata. Der betjening og innstilling av akustiske tiltak ikke er selvforklarende, skal det utarbeides en separat brukerveiledning som gjøres tilgjengelig for brukerne. Rapportering av målt etterklangstid skal gjøres som gitt i NS-EN ISO eller -2. Rapportering av målt bakgrunnsstøynivå skal gjøres som gitt i NS-EN ISO Rapportering av målt lydisolasjon skal gjøres som gitt i NS 8175:2012 og tilhørende målemetoder. 14 SN

19 Tillegg A (informativt) Bestemmelse av romforsterkning av lydnivå fra musikkinstrumenter A.1 Generelt For musikkinstrumenter som ikke er elektrisk forsterket, er lydnivået i lokalet bestemt av følgende forhold: musikkinstrumentets type og antall; spillemåte, dynamisk uttrykk; rommets volum; rommets etterklangstid. Musikkinstrumentet kan være strykeinstrument, treblåseinstrument, messingblåseinstrument, slagverk, tangentinstrument eller sang. Instrumentene kan være enkeltvis eller i større eller mindre ensembler. Elektrisk forsterket musikk er ikke relevant i denne sammenheng. Musikkinstrumenter kan spilles med forskjellig lydstyrke. De vanligste dynamiske betegnelsene er: pianissimo piano mezzoforte forte fortissimo (pp p mf f ff). Pianissimo angir at lyden er meget svak, men stadig med klang; fortissimo er meget sterkt, men uten at klangen forvrenges. I tillegg forekommer ppp (ekstremt svakt) og fff (ekstremt sterkt). Det dynamiske omfanget fra pp til ff for musikkinstrumenter enkeltvis er typisk omkring 25 db til 30 db, noe mindre for fløyte og obo, noe mer for klarinett og horn. Et orkester kan ha et dynamisk område mellom 50 db og 60 db. Det dynamiske området avhenger også av musikerens ferdigheter. Nybegynnere behersker ikke så stort dynamisk omfang som erfarne og/eller profesjonelle musikere. For å karakterisere lydnivået med et enkelt tall anvendes i det følgende lydnivået ved forte (f), dvs. når det spilles jevnt sterkt. For en rekke forskjellige musikkinstrumenter er det typiske lydeffektnivået ved forte angitt i tabell A.1. Romforsterkningen angir hvor mange desibel lydnivået i et lokale ligger over lydnivået som en gitt lydkilde ville gi utendørs i en avstand på 10 m. Det er her forutsatt en lydkilde som sender lyden jevnt i alle retninger. Med «utendørs» menes her et fritt lydfelt der det ikke forekommer lydrefleksjoner. Romforsterkningen avhenger av rommets volum og etterklangstid, se figur A.1. De inntegnede kurvene for romforsterkning viser at ulike kombinasjoner av volum og etterklangstid vil medføre samme lydnivå for et gitt ensemble. I et musikkrom som er godt egnet til et gitt ensemble, bør lydnivået ved forte ligge i publikumsområdet innenfor et relativt snevert intervall på mellom 85 db og 90 db, eventuelt litt høyere for meget lydsterke ensembler som janitsjarkorps. Hvis lydnivået ved forte er høyere enn 90 db, vil det bety at lydnivået ved fortissimo overstiger 100 db, noe som kan gi risiko for hørselsskade. Hvis lydnivået ved forte er lavere enn 85 db, betyr det at musikken mister intensitet og oppleves fjern, særlig i svake passasjer hvor detaljene forsvinner. Det er derfor viktig at rommet har en romforsterkning som er tilpasset instrumenttyper og ensemblestørrelse. Volumet av store ensemblerom for lydsterk musikk er avgjørende for lydtrykknivået som musikere og dirigent eksponeres for. For realistiske romstørrelser kan man forvente lydtrykknivåer ved forte på inntil 97 db i øvingsrom for store lydsterke ensembler. Etterklangstiden bør avpasses til musikkform og romstørrelse, se figur A.1. Hvis etterklangstiden er for lang, blir lydbildet grøtete og uklart. Hvis derimot etterklangstiden er for kort, blir musikken tørr og tonene mister noe av deres klang og briljans. Dette har størst betydning for sang og treblåseinstrumenter, mens det er et mindre problem for piano og strykeinstrumenter, som har en innebygget klangbunn. Hvis rommet er for lite og har for lang etterklangstid, blir lyden for kraftig og den kan bli direkte ubehagelig eller skadelig for hørselen. Hvis rommet er for stort og har for kort etterklangstid, blir lyden for svak. I det første tilfellet kan en erfaren musiker til en viss grad kompensere ved å spille svakere enn normalt, men det går ut over det dynamiske omfanget og det musikalske uttrykket. I det andre tilfellet vil de fleste musikere prøve å kompensere ved å spille kraftigere enn normalt, men når et musikkinstrument presses til å gi mer lyd, går det ut over klangen som blir skarp og grov. Nybegynnere og mindre øvede musikere vil i mindre grad kunne kompensere for uhensiktsmessig akustikk. SN 15

20 For små øveceller er det nyttig å vurdere effektiv reduksjon av lydnivå mer enn ren etterklangsdempning. For en lydkilde med konstant effekt vil lydnivået typisk reduseres med 4 db til 5dB når en øvecelle dempes fra «middels dempet» til «sterkt dempet» [18]. Ved praktisk øving vil musikerne kompensere noe i et dempet rom, slik at reduksjonen i praksis vil bli 2 db til 3 db selv om musikerne følger angitt styrkegrad. I slike (for) små rom kan det derfor være nyttig å fokusere på å dempe romresonanser og å dempe diskant (2 khz - 4 khz) for å redusere «skingring» i lyse blåseinstrumenter, i stedet for en ren etterklangsvurdering. Tegnforklaring G romforsterkning i db med 5 db trinn som er vist med stiplete linjer høyeste grense for lydsvak musikk laveste grense for lydsterk musikk Figur A.1 Romforsterkning, G, som funksjon av volum og etterklangstid. Linjene viser anbefalte øvre og nedre grenser for etterklangstid for lydsvak og lydsterk musikk 16 SN

21 Tabell A.1 Lydeffektnivå og effekttallet k for forskjellige musikkinstrumenter etter [14], [15] og [17] Instrument Lydeffektnivå db re 1 pw Referanse Effekttall k Fiolin ,8 Bratsj ,5 Cello ,0 Kontrabass ,6 Blokkfløyte, sopran ,6 Blokkfløyte, alt, tenor ,3 Pikkolofløyte ,2 Fløyte ,3 Obo ,0 Klarinett ,0 Bassklarinett ,3 Saxofon ,3 Fagott ,0 Valthorn ,8 Kornett ,1 Trompet ,6 Trombone (basun) ,1 Basstrombone ,6 Flügelhorn ,0 Althorn ,0 Eufonium (baryton) ,6 Tuba ,1 Pauker ,6 Stortromme ,8 Lilletromme ,6 Cymbaler (bekken) ,3 Triangel ,3 Xylofon ,8 Harpe ,6 Gitar, akustisk ,4 Mandolin ,3 Konsertflygel ,0 Orgel ,8 Trekkspill (harmonika) ,3 Sanger, voksen ,0 Sanger, gutt ,6 Sanger, sopran ,0 Sanger, alt ,0 Sanger, tenor ,2 Sanger, bass ,0 SN 17

22 A.2 Beregning av lydnivå Ved beregning av lydnivå fra et ensemble, bestemmes først antall og type instrumenter. Data for ulike instrumenter finnes i tabell A.1. Deretter bestemmes lokalets romforsterkning, G, ut fra volum og etterklangstid ved hjelp av figur A.1. Lydnivået av ensemblet ved forte beregnes av likningen: der L = G lg nk (db) (A.1) G p i i i er romforsterkningen; n i er antallet instrumenter av type i; k i er effekttallet for instrument type i. EKSEMPEL 1 Ved vurdering av egnethet av et lokale til en strykekvartett, (2 fioliner, èn bratsj, èn cello) beregnes lydeffekt etter likning (A.2): ( nk i i) = 2 08, + 05, + 10, = 31, (A.2) Lokalet har volum V = 100 m 3, etterklangstid T = 0,8 s og romforsterkning G = 23 db. Lydnivået blir da ved innsettelse i likning (A.1): L = lg 3, 1= 87 db p Vurdering: Lydnivået ved forte ligger i intervallet 85 db 90 db. Lokalets romforsterkning kan dermed anses som passende til dette ensemblet. EKSEMPEL 2 Ved vurdering av egnethet av et lokale til et barnekor med 24 stemmer beregnes lydeffekt etter likning (A.4). ( nk i i) = 24 0, 6 = 14, 6 (A.4) For å oppnå et lydnivå ved forte på minst 85 db, bør lokalets romforsterkning G være minst: G= L lg nk(db) = lg 14, 6 (db) = 14 db Vurdering: p i i i Etterklangstiden bør være omkring den øvre grensen for lydsvak musikk. Av øvre kurve på figur A.1 finner man volum V = 2000 m 3 og etterklangstid T = 1,8 s. Et mindre lokale kan også være egnet; dog ikke mindre enn V = 400 m 3, med en tilsvarende etterklangstid T = 1,3 s. I dette lokalet får man en romforsterkning G = 19 db, og koret vil da gi et lydnivå ved forte på 90 db. EKSEMPEL 3 Et janitsjarkorps på ca. 40 personer øver i en gymsal på 1200 m 3 og 1,4 s etterklangstid. Romforsterkning G = 15 db avleses på figur A.1. Besetningen er 4 fløyter, 9 klarinetter, 1 bassklarinett, 4 saksofoner, 4 kornetter/trompeter, 3 valthorn, 4 tromboner, 2 barytoner/eufoniumer, 3 tubaer, 4 slagverk. Beregnet lydeffekt etter likning (A.2): ( nk i i) = 4 1, , 0 + 6, , , , , , , , 6 = 442 (A.6) Lydnivået blir da ved innsettelse i likning (A.1): L = lg 442 = 100 db (A.7) p (A.3) (A.5) 18 SN

23 Vurdering: prns 8178: Lydnivået ved forte er på 100 db, hvilket er meget høyt, og der er risiko for hørselsskade. Lokalet er både for lite og med for lang etterklangstid til å være egnet øvingsrom for dette janitsjarkorps. Et lokale på 3000 m 3 med etterklangstid på 1,2 s ville gi et lydnivå ved forte på 95 db og dermed være betydelig bedre egnet som øvingsrom for dette janitsjarkorps. Figur A.2 viser hvordan eksemplene 1, 2 og 3 er plasserer seg i forhold til diagrammet på figur A.1. Beregningsresultatet er vist som et punkt på figuren, og pilenes retning indikerer ønsket endring. Tegnforklaring G romforsterkning i db med 5 db trinn som er vist med stiplete linjer høyeste grense for lydsvak musikk laveste grense for lydsterk musikk 1 eksempel 1 2 eksempel 2 3 eksempel 3 Eksempel 1 Eksempel 2 Eksempel 3 Figur A.2 Tre eksempler inntegnet i diagrammet fra figur A.1 SN 19

24 Tillegg B (informativt) Retningslinjer for planlegging av rom og lokaler for musikkutøvelse B.1 Generelt Ved prosjektering av lokaler som skal brukes til musikkformål (øving eller framføring), er det viktig å avklare prioritert bruksformål som første trinn i prosessen. Avklaring og prioritering vil i første rekke innebære et valg av musikkformer og aktivitet som beskrevet i punkt 4 og 5 i denne standarden. Det er viktig at dette skjer før romprogrammet settes opp, fordi én og samme sal ikke kan gi tilfredsstillende forhold for alle anvendelser. Akustiske kriterier for musikkrom er dimensjonerende for bl.a. etasjehøyde. For flerbrukssaler er det viktig at det gjøres en prioritering av de ulike bruksområdene og de ulike brukernes behov for akustiske forhold. Dette legges til grunn for utarbeidelse av en plan for de ønskede akustiske forholdene i lokalene. Planen bør angi de viktigste måltall for lokalene, og legges til grunn for utforming av salen og av akustiske krav. Plan- og bygningsloven stiller krav om brukermedvirkning [8]. For å oppnå et godt resultat, er det nødvendig at prioriteringen skjer i nært samarbeid med relevante brukergrupper. For alle slike prosjekter bør brukerne involveres i planleggingen så tidlig som mulig, se eksempelvis [16]. Det er nødvendig at personell med erfaring fra romakustisk prosjektering og planlegging av musikklokaler tilknyttes prosjektet så tidlig som mulig. 20 SN

25 Litteratur (informativt) Standarder [1] NS-EN , Lys og belysning - Belysning av arbeidsplasser - Del 1: Innendørs arbeidsplasser prns 8178: [2] NS-EN 15251, Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers energiytelse inkludert inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og akustikk [3] Lyskultur publikasjon 1B. Luxtabell og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg. Inklusive veiledning til NS-EN Regelverk [4] Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) TEK10 av 26.mars Byggteknisk forskrift til Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71. [5] Veiledning om tekniske krav til byggverk. Direktoratet for Byggkvalitet. [6] Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) av 6. desember [7] Lokaler til musikkformål. Norsk musikkråds normer og anbefalinger. Norsk Musikkråd. Oslo. Jan [8] Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Kapittel 5. Medvirkning i planleggingen, 5-2. LOV nr Annen litteratur [9] Byggdetaljblad Lydregulering i rom med tilhørere [10] Byggdetaljblad Lydspredende flater (diffusorer) [11] Byggdetaljblad Romakustikk [12] Byggdetaljblad Lydreflekterende flater [13] Byggdetaljblad Lydregulering av studioer, kontrollrom og lytterom [14] J. Meyer. Acoustics and the performance of music. Springer [15] H. F. Olson: Music, Physics and Engineering. (2nd Edition) Dover, New York [16] Musikklokaler. Norsk Musikkråd. [17] J. Burghauser, A. Spelda: Akustische Grundlagen des Orchestrierens. Gustav Bosse Verlag, Regensburg [18] T. Halmrast. Musicians perceived loudness and timbre in (too) small rooms SN 21

PRESENTASJON av prns 8178 AKUSTISKE KRITERIER FOR

PRESENTASJON av prns 8178 AKUSTISKE KRITERIER FOR PRESENTASJON av prns 8178 AKUSTISKE KRITERIER FOR ROM OG LOKALER TIL MUSIKKUTØVELSE Jon G. Olsen, Arbeidsgruppe SN/K001/AG02 leder Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler Høringsmøter 27.-29. september,

Detaljer

NS 8178: Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse. Svein Folkvord, Sinus AS Sivilingeniør, musiker Leder av arbeidsgruppen

NS 8178: Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse. Svein Folkvord, Sinus AS Sivilingeniør, musiker Leder av arbeidsgruppen NS 8178: Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse Svein Folkvord, Sinus AS Sivilingeniør, musiker Leder av arbeidsgruppen Bakgrunnen for den nye standarden: Mange fagfolk vet hvordan rom

Detaljer

NS 8178: Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse. Svein Folkvord Sivilingeniør, musiker Leder av arbeidsgruppen

NS 8178: Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse. Svein Folkvord Sivilingeniør, musiker Leder av arbeidsgruppen NS 8178: Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse Svein Folkvord Sivilingeniør, musiker Leder av arbeidsgruppen Bakgrunnen for den nye standarden Mange fagfolk vet hvordan rom for musikk

Detaljer

All musikk blir bedre i egnede lokaler\ Akustikkseminar Troms 2.-4. februar 2015

All musikk blir bedre i egnede lokaler\ Akustikkseminar Troms 2.-4. februar 2015 All musikk blir bedre i egnede lokaler\ Akustikkseminar Troms 2.-4. februar 2015 Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd og leder for Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler

Detaljer

Jon G. Olsen, SN/K001/AG02. Akustikk i musikklokaler

Jon G. Olsen, SN/K001/AG02. Akustikk i musikklokaler Jon G. Olsen, SN/K001/AG02 Akustikk i musikklokaler Litt om standardisering Prinsipper for standardiseringsarbeidet ÅPENHET alle kan delta; bedrifter, myndigheter, forskningsinstitusjoner, forbrukere og

Detaljer

Iiris Turunen-Rindel, 2013-10-29. Akustikk i musikkøvingsrom

Iiris Turunen-Rindel, 2013-10-29. Akustikk i musikkøvingsrom Iiris Turunen-Rindel, 2013-10-29 Akustikk i musikkøvingsrom Oversikt Generelt om standardisering Relasjon til regelverk og eksempler på referanser i regelverk Standardiseringsprosessen og komitemandat

Detaljer

Iiris Turunen-Rindel, 2013-10-19. Akustikk i musikkøvingsrom

Iiris Turunen-Rindel, 2013-10-19. Akustikk i musikkøvingsrom Iiris Turunen-Rindel, 2013-10-19 Akustikk i musikkøvingsrom Oversikt Generelt om standardisering Relasjon til regelverk og eksempler på referanser i regelverk Standardiseringsprosessen og komitemandat

Detaljer

Arbeidet med ny norsk standard "Akustiske kriterier for musikklokaler og øvingsrom" Svein Folkvord, sinus, leder Standard Norges arbeidsgruppe Jon G.

Arbeidet med ny norsk standard Akustiske kriterier for musikklokaler og øvingsrom Svein Folkvord, sinus, leder Standard Norges arbeidsgruppe Jon G. SVART BILDE Arbeidet med ny norsk standard "Akustiske kriterier for musikklokaler og øvingsrom" Svein Folkvord, sinus, leder Standard Norges arbeidsgruppe Jon G. Olsen, leder Norsk musikkråds utvalg for

Detaljer

Romforsterkning og lydnivå i musikklokaler

Romforsterkning og lydnivå i musikklokaler Høringsseminar om prns 8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse 2013-10-29 Romforsterkning og lydnivå i musikklokaler Jens Holger Rindel Innhold Bakgrunn Foretrukket lydnivå ved akustisk

Detaljer

Gode rom - korleis definerer ein eit egna rom for framføring av musikk?

Gode rom - korleis definerer ein eit egna rom for framføring av musikk? Gode rom - korleis definerer ein eit egna rom for framføring av musikk? Bård Støfringsdal COWI bst@cowi.no 1 Kva er god akustikk? Skape gode forhold for kommunikasjon (tale, musikk etc.) Understøtte det

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Å s kinoteater, Salen Å s i Åkershus

Rapport fra akustikkma ling Å s kinoteater, Salen Å s i Åkershus Rapport fra akustikkma ling Å s kinoteater, Salen Å s i Åkershus Akershus musikkråd, rapport dato: 06.02.2015 Ås kommunes kulturhus AKERSHUS MUSIKKRÅD Trondheimsveien 50 E 2007 Kjeller - Tlf 63 81 53 65

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Blommenholm Skole, Gymsal Bærum i Akershus

Rapport fra akustikkma ling Blommenholm Skole, Gymsal Bærum i Akershus Rapport fra akustikkma ling Blommenholm Skole, Gymsal Bærum i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 10.01.2015 Blommenholm skole har ca. 315 elever og er med det en av Bærums minste barneskoler. Det

Detaljer

Romforsterking og lydnivå i musikklokaler

Romforsterking og lydnivå i musikklokaler NAS Høstmøte 2013 multiconsult.no Romforsterking og lydnivå i musikklokaler Jens Holger Rindel Innhold Bakgrunn Foretrukket lydnivå ved akustisk musikk Romforsterking, G RT diagram Anbefalt etterklangstid

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Stabekk skole, Musikkrom Bærum i Akershus

Rapport fra akustikkma ling Stabekk skole, Musikkrom Bærum i Akershus Rapport fra akustikkma ling Stabekk skole, Musikkrom Bærum i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 19.01.2015 Stabekk skole har ca 400 elever og et personale på ca.55, hvorav 29 er lærere. Den 29.november

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Høvik skole, Auditorium Bærum i Akershus

Rapport fra akustikkma ling Høvik skole, Auditorium Bærum i Akershus Rapport fra akustikkma ling Høvik skole, Auditorium Bærum i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 20.01.2015 Skolen ble åpnet 3.mai 1897. Siden har den vært bygget ut en rekke ganger. Høsten 2013

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Slemmestad barneskole, musikkrom Røyken i Buskerud

Rapport fra akustikkmåling Slemmestad barneskole, musikkrom Røyken i Buskerud Rapport fra akustikkmåling Slemmestad barneskole, musikkrom Røyken i Buskerud Buskerud musikkråd, Rapportdato: 10.12.2014 Slemmestad barneskole har 200 elever fra 1. 7. Trinn. Den ligger vakkert til ved

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Østersund ungdomsskole, Amfi Fet i Akershus

Rapport fra akustikkma ling Østersund ungdomsskole, Amfi Fet i Akershus Rapport fra akustikkma ling Østersund ungdomsskole, Amfi Fet i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 26.08.2014 Ungdomsskole med ca. 350 elever, ferdigstilt i 2004. AKERSHUS MUSIKKRÅD Trondheimsveien

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Fryal skole, Musikkrom Søndre Land i Oppland

Rapport fra akustikkma ling Fryal skole, Musikkrom Søndre Land i Oppland Rapport fra akustikkma ling Fryal skole, Musikkrom Søndre Land i Oppland Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: 01.12.2015 Fryal skole ligger idyllisk til ved østsiden av Randsfjorden sør for kommunesenteret

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Gjettum Skole, Gymsal Bærum i Akershus

Rapport fra akustikkma ling Gjettum Skole, Gymsal Bærum i Akershus Rapport fra akustikkma ling Gjettum Skole, Gymsal Bærum i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 19.01.2015 Ca 350 elever fordelt på 12 klasser. Hovedbygget er fra 1959, men har vært gjennom flere

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Gamle Strømsø skole, Gymsalen Drammen i Buskerud

Rapport fra akustikkmåling Gamle Strømsø skole, Gymsalen Drammen i Buskerud Rapport fra akustikkmåling Gamle Strømsø skole, Gymsalen Drammen i Buskerud Buskerud musikkråd, Rapportdato: 01.12.2014 Strømsø skole er en tidligere ungdomsskole på Strømsø i Drammen. Skolen hadde ca

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Dagningen, Salen Fredrikstad i Østfold

Rapport fra akustikkma ling Dagningen, Salen Fredrikstad i Østfold Rapport fra akustikkma ling Dagningen, Salen Fredrikstad i Østfold Østfold musikkråd, Rapport dato: 28.10.2014 Huset eies og driftes av Mannskoret Skiold og sangkoret Harmonien. Dette var opprinnelig en

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Herredshuset, Salen 2. etg. Fet i Akershus

Rapport fra akustikkma ling Herredshuset, Salen 2. etg. Fet i Akershus Rapport fra akustikkma ling Herredshuset, Salen 2. etg. Fet i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 25.08.2014 Utleielokale med bibliotek i underetasjen AKERSHUS MUSIKKRÅD Trondheimsveien 50 E 2007

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Nadderud viderega ende skole, Auditorium 1. etasje Bærum i Akershus

Rapport fra akustikkma ling Nadderud viderega ende skole, Auditorium 1. etasje Bærum i Akershus Rapport fra akustikkma ling Nadderud viderega ende skole, Auditorium 1. etasje Bærum i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 20.07.2015 Nadderud videregående skole er en videregående skole på Bekkestua

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Evje skole, Musikkrom Bærum i Akershus

Rapport fra akustikkma ling Evje skole, Musikkrom Bærum i Akershus Rapport fra akustikkma ling Evje skole, Musikkrom Bærum i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 22.06.2015 Evje skole er en barneskole i Vestre Bærum, nær Sandvika. Skolen har ca 370 barn fordelt

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Sandvika viderega ende skole, Lille gymsal Bærum i Akershus

Rapport fra akustikkma ling Sandvika viderega ende skole, Lille gymsal Bærum i Akershus Rapport fra akustikkma ling Sandvika viderega ende skole, Lille gymsal Bærum i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 15.07.2015 Sandvika videregående skole er en videregående skole i Sandvika i Bærum.

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Eiksmarka skole, Musikkrommet Bærum i Akershus

Rapport fra akustikkma ling Eiksmarka skole, Musikkrommet Bærum i Akershus Rapport fra akustikkma ling Eiksmarka skole, Musikkrommet Bærum i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 22.06.2016 Eiksmarka skole ble innviet 17. august 1953. Den har gått gjennom flere byggetrinn,

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Toneheim folkehøgskole, Aulaen Hamar i Hedmark

Rapport fra akustikkmåling Toneheim folkehøgskole, Aulaen Hamar i Hedmark Rapport fra akustikkmåling Toneheim folkehøgskole, Aulaen Hamar i Hedmark Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: 16.05.2015 Toneheim folkehøgskole ligger på gamle Vang prestegård på Ridabu ved Hamar,

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Velferdshuset FRIP, Kantina Fredrikstad i Østfold

Rapport fra akustikkma ling Velferdshuset FRIP, Kantina Fredrikstad i Østfold Rapport fra akustikkma ling Velferdshuset FRIP, Kantina Fredrikstad i Østfold Østfold musikkråd, Rapport dato: 16.11.2015 Kantine i gammelt industribygg, som opprinnelig tilhørte Velferdshuset til DeNoFa

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Høvik verk skole, Festsal Bærum i Akershus

Rapport fra akustikkma ling Høvik verk skole, Festsal Bærum i Akershus Rapport fra akustikkma ling Høvik verk skole, Festsal Bærum i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 23.01.2015 Høvik Verk skole (1. - 7. trinn) har 392 elever og ca. 55 ansatte. Skolen har gjennom

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Øvre Rælingen kirke, menighetssalen Rælingen i Akershus

Rapport fra akustikkma ling Øvre Rælingen kirke, menighetssalen Rælingen i Akershus Rapport fra akustikkma ling Øvre Rælingen kirke, menighetssalen Rælingen i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 15.07.2014 Øvre Rælingen kirke er en kirke konstruert i en kvadratisk form, fra 1973

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Jar kirke, Kirkerommet Bærum i Akershus

Rapport fra akustikkma ling Jar kirke, Kirkerommet Bærum i Akershus Rapport fra akustikkma ling Jar kirke, Kirkerommet Bærum i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 16.03.2015 Fra nettsiden til Jar kirke: Jar kirke er kjent for å være en god konsertkirke, med vakker

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Eikeli skole, Store gymsal Bærum i Akershus

Rapport fra akustikkma ling Eikeli skole, Store gymsal Bærum i Akershus Rapport fra akustikkma ling Eikeli skole, Store gymsal Bærum i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 22.06.2015 Eikeli skole ligger i Østre Bærum med nærhet både til marka og Østeråsbanen. Skolen

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Royal Garden hotell, Olav Tryggvason Trondheim i Sør-Trøndelag

Rapport fra akustikkma ling Royal Garden hotell, Olav Tryggvason Trondheim i Sør-Trøndelag Rapport fra akustikkma ling Royal Garden hotell, Olav Tryggvason Trondheim i Sør-Trøndelag Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: 26.01.2016 Olav Tryggvasonsalen er en stor konferansesal som ligger

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Elverum kulturskole, Lille musikksal (E103) Elverum i Hedmark

Rapport fra akustikkma ling Elverum kulturskole, Lille musikksal (E103) Elverum i Hedmark Rapport fra akustikkma ling Elverum kulturskole, Lille musikksal (E103) Elverum i Hedmark Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: 18.08.2015 Elverum kulturskole holder til i lærerskolens tidligere

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Askøy bibliotek, Foredragsomra de Askøy i Hordaland

Rapport fra akustikkma ling Askøy bibliotek, Foredragsomra de Askøy i Hordaland Rapport fra akustikkma ling Askøy bibliotek, Foredragsomra de Askøy i Hordaland Hordaland musikkråd, rapport dato: 10.09.2015 Askøy bibliotek er lokalisert på Kleppestø senter og fyller i tillegg til vanlig

Detaljer

All musikk blir bedre i egnede lokaler

All musikk blir bedre i egnede lokaler All musikk blir bedre i egnede lokaler Jon G. Olsen, leder Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler NOKUs fagseminar Hamar kulturhus 10. juni 2014 Musikklivet trenger lokaler

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Fyrverkeriet ungdomshus, Stua Vestre Toten i Oppland

Rapport fra akustikkma ling Fyrverkeriet ungdomshus, Stua Vestre Toten i Oppland Rapport fra akustikkma ling Fyrverkeriet ungdomshus, Stua Vestre Toten i Oppland Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: 16.11.2015 Oppholdsrom/stue i Fyrverkeriet Ungdomshus på Raufoss. Her holder

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Stabekk (nye) skole, Gymsal Bærum i Akershus

Rapport fra akustikkma ling Stabekk (nye) skole, Gymsal Bærum i Akershus Rapport fra akustikkma ling Stabekk (nye) skole, Gymsal Bærum i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 10.01.2015 Stabekk skole har ca 400 elever og et personale på ca.55, hvorav 29 er lærere. Den

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Ski ungdomsskole, Musikkrom Ski kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Ski ungdomsskole, Musikkrom Ski kommune i Akershus Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Ski ungdomsskole, Musikkrom Ski kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 07.11.2013 Rom til musikkundervisning på Ski ungdomsskole. NORSK

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Toneheim folkehøgskole, Øverom 3 Hamar i Hedmark

Rapport fra akustikkmåling Toneheim folkehøgskole, Øverom 3 Hamar i Hedmark Rapport fra akustikkmåling Toneheim folkehøgskole, Øverom 3 Hamar i Hedmark Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: 15.05.2015 Toneheim folkehøgskole ligger på gamle Vang prestegård på Ridabu ved Hamar,

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Toneheim folkehøgskole, Øverom 8 Hamar i Hedmark

Rapport fra akustikkmåling Toneheim folkehøgskole, Øverom 8 Hamar i Hedmark Rapport fra akustikkmåling Toneheim folkehøgskole, Øverom 8 Hamar i Hedmark Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: 15.05.2015 Toneheim folkehøgskole ligger på gamle Vang prestegård på Ridabu ved Hamar,

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Fyrverkeriet ungdomshus, Musikkverksted Vestre Toten i Oppland

Rapport fra akustikkma ling Fyrverkeriet ungdomshus, Musikkverksted Vestre Toten i Oppland Rapport fra akustikkma ling Fyrverkeriet ungdomshus, Musikkverksted Vestre Toten i Oppland Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: 16.11.2015 Discorommet i Fyrverkeriet ungdomshus er plassert i hjørnet

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Østera s kirke, Kirkerommet Bærum i Akershus

Rapport fra akustikkma ling Østera s kirke, Kirkerommet Bærum i Akershus Rapport fra akustikkma ling Østera s kirke, Kirkerommet Bærum i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 18.03.2015 Østerås kirke ligger i Østerås sokn i Bærum prosti. Den er bygget i mur og ble oppført

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Rud viderega ende skole, Klasserom F113 Bærum i Akershus

Rapport fra akustikkma ling Rud viderega ende skole, Klasserom F113 Bærum i Akershus Rapport fra akustikkma ling Rud viderega ende skole, Klasserom F113 Bærum i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 15.07.2015 I løpet av 1972 stod Rud videregående skole ferdig slik vi kjenner den

Detaljer

Norsk musikkråds normer og anbefalinger

Norsk musikkråds normer og anbefalinger L O K A L E R T I L M U S I K K F O R M Å L Norsk musikkråds normer og anbefalinger Side 2 Forord Disse normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål er utarbeidet av Norsk musikkråd (NMR) i samarbeid

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Skatehallen Fredrikstad, Skatehallen Fredrikstad i Østfold

Rapport fra akustikkma ling Skatehallen Fredrikstad, Skatehallen Fredrikstad i Østfold Rapport fra akustikkma ling Skatehallen Fredrikstad, Skatehallen Fredrikstad i Østfold Østfold musikkråd, Rapport dato: 15.07.2014 Skatehallen var opprinnelig en industrihall som var eiet av Stene stål.

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling St.Croixhuset, Kafe scenen Fredrikstad i Østfold

Rapport fra akustikkma ling St.Croixhuset, Kafe scenen Fredrikstad i Østfold Rapport fra akustikkma ling St.Croixhuset, Kafe scenen Fredrikstad i Østfold Østfold musikkråd, Rapport dato: 20.05.2015 St. Croix skole ble bygd i 1875. Skolen ble nedlagt i 1989 og ble etter oppussings-

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Hammartun skole, Gymsal (C101) Lillehammer i Oppland

Rapport fra akustikkmåling Hammartun skole, Gymsal (C101) Lillehammer i Oppland Rapport fra akustikkmåling Hammartun skole, Gymsal (C101) Lillehammer i Oppland Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: 14.11.2014 Hammartun skole er Lillhammers eldste skole, med en historie helt

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Solvang ungdomsskole, Gymsal Asker kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Solvang ungdomsskole, Gymsal Asker kommune i Akershus Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Solvang ungdomsskole, Gymsal Asker kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 21.05.2014 Solvang har 350 elever, fordelt på 12 klasser. Solvang

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Sandvika viderega ende skole, Store gymsal Bærum i Akershus

Rapport fra akustikkma ling Sandvika viderega ende skole, Store gymsal Bærum i Akershus Rapport fra akustikkma ling Sandvika viderega ende skole, Store gymsal Bærum i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 15.07.2015 Sandvika videregående skole er en videregående skole i Sandvika i Bærum.

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Østheim, Salen Bærum i Akershus

Rapport fra akustikkma ling Østheim, Salen Bærum i Akershus Rapport fra akustikkma ling Østheim, Salen Bærum i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 15.07.2015 I 1910 utparsellerte Grav gård 400 mål til nybyggere. Det er dette som nå i hovedsak er Østre Grav

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Elverum kulturskole, Visuell kunst (E019) Elverum i Hedmark

Rapport fra akustikkma ling Elverum kulturskole, Visuell kunst (E019) Elverum i Hedmark Rapport fra akustikkma ling Elverum kulturskole, Visuell kunst (E019) Elverum i Hedmark Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: 18.08.2015 Elverum kulturskole holder til i lærerskolens tidligere lokaler

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Eikeli skole, Festsal Bærum i Akershus

Rapport fra akustikkma ling Eikeli skole, Festsal Bærum i Akershus Rapport fra akustikkma ling Eikeli skole, Festsal Bærum i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 22.06.2015 Eikeli skole ligger i Østre Bærum med nærhet både til marka og Østeråsbanen. Skolen ble bygget

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Soma-Stangeland skole, Gymnastikksal Sandnes i Rogaland

Rapport fra akustikkma ling Soma-Stangeland skole, Gymnastikksal Sandnes i Rogaland Rapport fra akustikkma ling Soma-Stangeland skole, Gymnastikksal Sandnes i Rogaland Rogaland musikkråd, rapport dato: 24.02.2015 Gymnastikksal - øverom for skolekorpset på kveldstid. Soma-Stangeland skole

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Østera s ungdomsskole, Gymsal Bærum i Akershus

Rapport fra akustikkma ling Østera s ungdomsskole, Gymsal Bærum i Akershus Rapport fra akustikkma ling Østera s ungdomsskole, Gymsal Bærum i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 22.06.2015 Skolen ligger i østre Bærum, og har i dag 440 elever fordelt på 15 klasser. Skolen

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Åsnes kirke, Kirkerommet Åsnes i Hedmark

Rapport fra akustikkmåling Åsnes kirke, Kirkerommet Åsnes i Hedmark Rapport fra akustikkmåling Åsnes kirke, Kirkerommet Åsnes i Hedmark Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: 14.11.2014 Åsnes kirke er en korskirke fra 1744 i tømmer (utvendig panelt) med plass til

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Sarpsborg scene, Salen Sarpsborg kommune i Østfold

Rapport fra akustikkmåling Sarpsborg scene, Salen Sarpsborg kommune i Østfold Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Sarpsborg scene, Salen Sarpsborg kommune i Østfold Østfold musikkråd 14.11.2013 Bygningen har blitt brukt som Folkets Hus fra 1917 til 2010. Opprusting

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Nadderud viderega ende skole, Kantine Bærum i Akershus

Rapport fra akustikkma ling Nadderud viderega ende skole, Kantine Bærum i Akershus Rapport fra akustikkma ling Nadderud viderega ende skole, Kantine Bærum i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 20.07.2015 Nadderud videregående skole er en videregående skole på Bekkestua i Bærum

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Kontra kulturskole, Bandrom nybygg Ski kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Kontra kulturskole, Bandrom nybygg Ski kommune i Akershus Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Kontra kulturskole, Bandrom nybygg Ski kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 07.11.2013 Nybygget øvingsrom og innspillingsrom for Kontra

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Fryal skole/slus, Gymsal Søndre Land i Oppland

Rapport fra akustikkma ling Fryal skole/slus, Gymsal Søndre Land i Oppland Rapport fra akustikkma ling Fryal skole/slus, Gymsal Søndre Land i Oppland Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: 01.12.2015 Fryal skole ligger idyllisk til ved østsiden av Randsfjorden sør for kommunesenteret

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Bondi skole, Musikkrommet Asker kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Bondi skole, Musikkrommet Asker kommune i Akershus Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Bondi skole, Musikkrommet Asker kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 06.05.2014 Bondi skole er en ny og moderne barneskole med 379 elever,

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Gjøvik bibliotek og litteraturhus, Voksenavdeling 1. etg Gjøvik i Oppland

Rapport fra akustikkma ling Gjøvik bibliotek og litteraturhus, Voksenavdeling 1. etg Gjøvik i Oppland Rapport fra akustikkma ling Gjøvik bibliotek og litteraturhus, Voksenavdeling 1. etg Gjøvik i Oppland Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: 19.08.2015 Gjøvik bibliotek og litteraturhus holder til

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Stav skole, Samlingssalen Skedsmo kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Stav skole, Samlingssalen Skedsmo kommune i Akershus Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Stav skole, Samlingssalen Skedsmo kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 12.11.2013 Stav skole er en ungdomsskole med ca. 450 elever, inkludert

Detaljer

L O K A L E R T I L M U S I K K F O R M Å L. Norsk musikkråds normer og anbefalinger

L O K A L E R T I L M U S I K K F O R M Å L. Norsk musikkråds normer og anbefalinger L O K A L E R T I L M U S I K K F O R M Å L Norsk musikkråds normer og anbefalinger Forord Disse normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål er utarbeidet av Norsk musikkråd (NMR) i samarbeid med

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling St.Croixhuset, Storesal Fredrikstad i Østfold

Rapport fra akustikkma ling St.Croixhuset, Storesal Fredrikstad i Østfold Rapport fra akustikkma ling St.Croixhuset, Storesal Fredrikstad i Østfold Østfold musikkråd, Rapport dato: 27.05.2015 St. Croix skole ble bygd i 1875. Skolen ble nedlagt i 1989 og ble etter oppussings-

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Lillestrøm kultursenter, Black Box Skedsmo kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Lillestrøm kultursenter, Black Box Skedsmo kommune i Akershus Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Lillestrøm kultursenter, Black Box Skedsmo kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 08.10.2013 Lillestrøm kultursenter har 2 store saler

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Senter for nordlige folk, Storsalen Ga ivuotna Ka fjord i Troms

Rapport fra akustikkma ling Senter for nordlige folk, Storsalen Ga ivuotna Ka fjord i Troms Rapport fra akustikkma ling Senter for nordlige folk, Storsalen Ga ivuotna Ka fjord i Troms Troms musikkråd, rapport dato: 14.11.2014 Senter for nordlige folk ligger i Manndalen i Kåfjord kommune. Formålet

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Tromsvang samfunnshus, Storsalen Ringebu i Oppland

Rapport fra akustikkmåling Tromsvang samfunnshus, Storsalen Ringebu i Oppland Rapport fra akustikkmåling Tromsvang samfunnshus, Storsalen Ringebu i Oppland Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: 27.11.2014 Samfunnshuset Tromsvang i Fåvang sentrum ble reist i 1897-98, og er

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Tabernaklet, Sal Vaksdal kommune i Hordaland

Rapport fra akustikkmåling Tabernaklet, Sal Vaksdal kommune i Hordaland Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Tabernaklet, Sal Vaksdal kommune i Hordaland Hordaland musikkråd, rapport dato: 24.06.2013 Tabernaklet ble egentlig bygd som møtelokale til pinsemenigheten.

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Kråkstad samfunnshus, Samfunnsalen Ski kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Kråkstad samfunnshus, Samfunnsalen Ski kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Kråkstad samfunnshus, Samfunnsalen Ski kommune i Akershus Akershus musikkråd, 01.09.2010 Samfunnssalen i Kråkstad samfunnshus ble åpnet i 1956 og var kommunestyresal fram til

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Samfunnshuset Heradstun, Storsalen Elverum i Hedmark

Rapport fra akustikkma ling Samfunnshuset Heradstun, Storsalen Elverum i Hedmark Rapport fra akustikkma ling Samfunnshuset Heradstun, Storsalen Elverum i Hedmark Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: 14.12.2015 Samfunnshuset Heradstun ble reist i 1894-1908, og er et tradisjonsrikt

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Gjellum grendehus, Festsal (gamlesal) Asker kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Gjellum grendehus, Festsal (gamlesal) Asker kommune i Akershus Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Gjellum grendehus, Festsal (gamlesal) Asker kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 20.05.2014 Gjellum grendehus ligger i Heggedal og har

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Asker kulturhus, Prøvesal Asker kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Asker kulturhus, Prøvesal Asker kommune i Akershus Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Asker kulturhus, Prøvesal Asker kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 22.05.2014 Asker kulturhus er et norsk kulturhus i Asker kommune,

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Bjørnega rd ungdomsskole, Kantine Bærum i Akershus

Rapport fra akustikkma ling Bjørnega rd ungdomsskole, Kantine Bærum i Akershus Rapport fra akustikkma ling Bjørnega rd ungdomsskole, Kantine Bærum i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 22.06.2015 Bjørnegård skole er en ungdomsskole i Bærum kommune. Skolen ble pusset opp i

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Marikollen kultursal, Sal med amfi Rælingen kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Marikollen kultursal, Sal med amfi Rælingen kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Marikollen kultursal, Sal med amfi Rælingen kommune i Akershus Akershus musikkråd, 18.10.2009 Marikollen kultursal er en tidligere gymnastikksal på Marikollen ungdomsskole i

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Finstad skole, Musikkrom Ski kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Finstad skole, Musikkrom Ski kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Finstad skole, Musikkrom Ski kommune i Akershus Akershus musikkråd, 16.09.2010 Nybygget skole i 2010 for første til syvende trinn elever. Musikkrommet på skolen brukes som øverom

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Austra tt skole, Gymnastikksal Sandnes i Rogaland

Rapport fra akustikkma ling Austra tt skole, Gymnastikksal Sandnes i Rogaland Rapport fra akustikkma ling Austra tt skole, Gymnastikksal Sandnes i Rogaland Rogaland musikkråd, rapport dato: 26.09.2014 Austrått skole i Sandnes kommune, Rogaland fylke, ble bygget i 1958. Skolen er

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Billingstad skole, Gymnastikksal Asker kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Billingstad skole, Gymnastikksal Asker kommune i Akershus Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Billingstad skole, Gymnastikksal Asker kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 21.05.2014 Billingstad skole ligger på øvre Billingstad i

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Solvang ungdomsskole, Musikk- og Dramarom Asker kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Solvang ungdomsskole, Musikk- og Dramarom Asker kommune i Akershus Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Solvang ungdomsskole, Musikk- og Dramarom Asker kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 02.07.2013 Solvang har i år 350 elever, fordelt

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Finstad skole, Vestibyle Ski kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Finstad skole, Vestibyle Ski kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Finstad skole, Vestibyle Ski kommune i Akershus Akershus musikkråd, 27.02.2012 Finstad skole ble åpnet i januar 1971. Til å begynne med var den en "åpen skole" med 233 elever

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Bygdahuset Lidarende, Storsalen Sør-Fron i Oppland

Rapport fra akustikkmåling Bygdahuset Lidarende, Storsalen Sør-Fron i Oppland Rapport fra akustikkmåling Bygdahuset Lidarende, Storsalen Sør-Fron i Oppland Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: 13.11.2014 Lidarende er et tradisjonsrikt bygdahus, som gjennom årene har hatt

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Asker kulturskole, Snekkersalen Asker kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Asker kulturskole, Snekkersalen Asker kommune i Akershus Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Asker kulturskole, Snekkersalen Asker kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 21.05.2014 Kulturskolens hovedbase er på Østre Asker Gård,

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Hana skole, Aulaen Sandnes i Rogaland

Rapport fra akustikkma ling Hana skole, Aulaen Sandnes i Rogaland Rapport fra akustikkma ling Hana skole, Aulaen Sandnes i Rogaland Rogaland musikkråd, rapport dato: 19.02.2015 Amfi sett fra sal Hana skole i Sandnes kommune, Rogaland fylke, ble tatt i bruk 2006. Skolen

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Kontra kulturskole, Bandrom Ski kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Kontra kulturskole, Bandrom Ski kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Kontra kulturskole, Bandrom Ski kommune i Akershus Akershus musikkråd, 19.10.2010 Kontra kulturskole ligger i utkanten av Ski sentrum og er en gammel trebygning som ble innviet

Detaljer

Gode lokaler til kor. eller All musikk blir bedre i egnede lokaler

Gode lokaler til kor. eller All musikk blir bedre i egnede lokaler Gode lokaler til kor eller All musikk blir bedre i egnede lokaler Jon G. Olsen, leder Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler Fagkonferanse, Akershus korforbund, 13. april 2011 Hva er god korklang (nb:

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Sørreisa kulturhus, Salen Sørreisa i Troms

Rapport fra akustikkma ling Sørreisa kulturhus, Salen Sørreisa i Troms Rapport fra akustikkma ling Sørreisa kulturhus, Salen Sørreisa i Troms Akershus musikkråd, rapport dato: 03.02.2015 Kulturhuset brukes til en rekke formål: konserter, turnerende teater, lokale kulturproduksjoner,

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Asker kulturhus, Festal, 4. etasje Asker kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Asker kulturhus, Festal, 4. etasje Asker kommune i Akershus Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Asker kulturhus, Festal, 4. etasje Asker kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 21.05.2014 Asker kulturhus er et norsk kulturhus i Asker

Detaljer

Jakten på det gode øverommet. Desember 2012 Trond Eklund Johansen Hedmark og Oppland musikkråd

Jakten på det gode øverommet. Desember 2012 Trond Eklund Johansen Hedmark og Oppland musikkråd Jakten på det gode øverommet hva skal vi se etter? Desember 2012 Trond Eklund Johansen Hedmark og Oppland musikkråd UTGANGSPUNKT: HVA HØRER VI? Hørselen forandres gjennom hele livet men noen generelle

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Follo Folkehøyskole, Garasje Vestby kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Follo Folkehøyskole, Garasje Vestby kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Follo Folkehøyskole, Garasje Vestby kommune i Akershus Akershus musikkråd, 27.09.2011 Garasjen tilhører den tidligere rektorboligen på folkehøyskolen og er bygd om til øverom

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Ungdommens hus, Støperimusikkens øverom Drammen kommune i Buskerud

Rapport fra akustikkmåling Ungdommens hus, Støperimusikkens øverom Drammen kommune i Buskerud Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Ungdommens hus, Støperimusikkens øverom Drammen kommune i Buskerud Buskerud musikkråd, rapport dato: 23.05.2013 Drammens Jerns Musikkorps ble etablert

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Haugjordet skole, bandrom Ski kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Haugjordet skole, bandrom Ski kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Haugjordet skole, bandrom Ski kommune i Akershus Akershus musikkråd, 01.09.2010 Haugjordet ungdomsskole ble tatt i bruk høsten 2004. Skolen ligger sentralt på Langhus like ved

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Musikkhuset Bøverbru, Storsalen Vestre Toten kommune i Oppland

Rapport fra Akustikk-måling Musikkhuset Bøverbru, Storsalen Vestre Toten kommune i Oppland Utvalg for musikklokaler Rapport fra Akustikk-måling Musikkhuset Bøverbru, Storsalen Vestre Toten kommune i Oppland Hedmark og Oppland musikkråd, 13.01.2014 Forsamlingssal som tidligere var Indremisjonshus.

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Venskaben, Storsalen Asker kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Venskaben, Storsalen Asker kommune i Akershus Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Venskaben, Storsalen Asker kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 21.05.2014 Venskaben ligger i Asker sentrum. Huset er bygd i 1904 og

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Gjellerås skole, Gymsal Skedsmo kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Gjellerås skole, Gymsal Skedsmo kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Gjellerås skole, Gymsal Skedsmo kommune i Akershus Akershus musikkråd, 11.12.2012 Gjellerås skole er en barneskole med ca. 510 elever, fordelt på 22 klasser fra 1.- 7. trinn,

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Skogbygda skole, Gymsal Nes kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Skogbygda skole, Gymsal Nes kommune i Akershus Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Skogbygda skole, Gymsal Nes kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 30.12.2013 Gymsalen på Skogbygda skole brukes som øverom og konsertrom

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Munkehaugen kultursenter, Kafeen Arendal kommune i Aust-Agder

Rapport fra Akustikk-måling Munkehaugen kultursenter, Kafeen Arendal kommune i Aust-Agder Rapport fra Akustikk-måling Munkehaugen kultursenter, Kafeen Arendal kommune i Aust-Agder Akershus musikkråd, 21.03.2010 Klasserom ombygd til bandrom. Intimscene for band + øverom og preproduksjonsrom.

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Atlanten Ungdomsskole, Aulaen.

Rapport fra akustikkma ling Atlanten Ungdomsskole, Aulaen. Rapport fra akustikkma ling Atlanten Ungdomsskole, Aulaen. Møre og Romsdal musikkråd, rapport dato: 09.10.2014 Merknad [JGO1]: Godt bilde fra inne i lokalet, evt fra utsiden Aulaen ved Atlanten ungdomsskole

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Greverud kirke, Kirkerommet Oppegård kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Greverud kirke, Kirkerommet Oppegård kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Greverud kirke, Kirkerommet Oppegård kommune i Akershus Akershus musikkråd, 16.07.2012 Greverud kirke er bygget i 1967. Foruten kirkerommet med plass til 200 mennesker har kirken

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Tingnes kulturhus, Biblioteket Ringsaker kommune i Hedmark

Rapport fra Akustikk-måling Tingnes kulturhus, Biblioteket Ringsaker kommune i Hedmark Utvalg for musikklokaler Rapport fra Akustikk-måling Tingnes kulturhus, Biblioteket Ringsaker kommune i Hedmark Hedmark og Oppland musikkråd, 18.09.2013 Tingnes kulturhus ligger på sørspissen av Nes, ved

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Årnes gamle skole, Rockeverkstedet Nes kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Årnes gamle skole, Rockeverkstedet Nes kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Årnes gamle skole, Rockeverkstedet Nes kommune i Akershus Akershus musikkråd, 12.12.2012 Nes rockeverksted brukes flittig av band og kulturskolen (trommegruppe). Er i bruk ca.

Detaljer