Oppdragsnr: Dato: 22. mai Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 22. mai 2015

Transkript

1 RAPPORT Øren flerbrukshall Kunde: Drammen Eiendom KF v/ Lars Teien Sammendrag: Det stilles ikke spesifikke lydkrav til fasade (vegg, vindu og dør) mhp. støy fra veitrafikk, men vi anbefaler at det minimum benyttes vinduer og dører som tilfredsstiller R w + C tr 32 db. Det må tas spesielle (og omfattende) hensyn til lydisolering (luftlyd og strukturlyd) dersom det forutsettes uavhengig bruk av styrkerom og flerbrukshall. Oppdragsnr: Dato: 22. mai 2015 Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 22. mai 2015 Oppdragsansvarlig: Endre Skagen Sanne Utført av: Kontrollert av: Endre Skagen Sanne Tore Moen Postboks 1024 Hoff, 0218 Oslo Hovfaret 17B, Oslo Tel: Fax: Org.nr MVA

2 Endringshistorikk Revisjon Revisjonsdato Utført av: Kommentar mai 2015 ESS Dokument opprettet IT arkiv: AKU02 R Øren Drammen, kravspesifikasjon og tilbusdsunderlag flerbrukshall Innhold: 1 Bakgrunn Underlagsdokumentasjon Situasjonsbeskrivelse Grenseverdier Lydisolasjon Etterklangstid Trinnlyd Støy fra utendørs støykilder Støy fra tekniske installasjoner innendørs Støy fra tekniske installasjoner utendørs Vedlegg 1. Definisjoner av lydtekniske begrep Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mai 2015 Side: 2 av 15

3 1 Bakgrunn Brekke og Strand Akustikk AS er engasjert av Drammen Eiendom KF for å utarbeide underlag mhp. akustikk for anbudskonkurranse for ny flerbrukshall tilknyttet Øren skole, Drammen. Det er ikke gjort nøyaktige beregninger (etterklangstid i hall, trinnlyd mm). Dette må utføres i detaljprosjektet. Brekke og Strand Akustikk har ikke søkt om ansvarsrett for prosjektering PRO. 2 Underlagsdokumentasjon Tabell 1: Mottatt underlagsdokumentasjon. Dokument E1_A101_Plan_U.pdf E2_A102_Plan_1.pdf E3_A103_Plan_2.pdf Dato mottatt 13. mai Situasjonsbeskrivelse Planområdet er plassert i et forholdsvis rolig område mhp støy, ca 2 km vest for Drammen sentrum. De mest dominerende støykildene i området er lokalveiene. Figur 1 Planområdet med markering av beliggenhet til ny flerbrukshall. Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mai 2015 Side: 3 av 15

4 4 Grenseverdier Byggeforskriftene har som overordnet krav at det skal være tilfredsstillende lyd og vibrasjonsforhold. Veilederen til TEK10 henviser til NS8175:2012 for å tallfeste hva som menes med tilfredsstillende lydforhold. Minstekravene er angitt som lydklasse C. Veileder sier at der NS ikke gir grenseverdi, gjelder likevel funksjonskravet og egnet grenseverdi må settes på bakgrunn av tabeller med ulike bygningstyper/brukerområder som er egnet i henhold til sin funksjon. Alternativt må tilfredsstillende lydforhold dokumenteres ved analyse. 4.1 Grenseverdier til lydforhold NS 8175:2012 Flerbrukshall Teknisk forskrift (TEK10) sier blant annet følgende om lydforhold: 13 6 Generelle krav om lyd og vibrasjoner Byggverk og brukerområde som er del av byggverk med tilhørende uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek, skal planlegges, prosjekteres og utføres slik at personer sikres tilfredsstillende lydog vibrasjonsforhold ut fra forutsatt bruk. Det skal sikres mulighet for arbeid, hvile, rekreasjon, søvn, konsentrasjon, kommunikasjon, god taleforståelse, oppfattelse av faresignaler og mulighet for orientering. Tabellen under angir aktuelle grenseverdier for skoler og kontorer i NS 8175:2012: Tabell 2: Gjeldende grenseverdier luftlydisolasjon NS 8175:2012 Lydforhold Type brukerområde Krav NS 8175 Luftlydisolasjon Mellom kontorer Mellom kontorer og fellesareal/kommunikasjonsvei, som fellesgang, korridor uten dørforbindelse Mellom et vanlig kontor som foran, og kommunikasjonsvei som fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom samtalerom, legekontor, møterom med konfidensielle samtaler og et annet rom/korridor uten dørforbindelse Mellom rom som foran, med behov for konfidensielle samtaler og korridor med dørforbindelse R w 37 db R w 24 db R w 48 db R w 34 db Tabell 3: Gjeldende grenseverdier trinnlydnivå NS 8175:2012 Lydforhold Type brukerområde Krav NS 8175 Trinnlyd Mellom kontorer Mellom et kontor og møterom I kontor fra kommunikasjonsvei, som felleareal/fellesgang/korridor I møterom fra kommunikasjonsvei, som felleareal/fellesgang/korridor L n,w 63 db L n,w 63 db L n,w 58 db Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mai 2015 Side: 4 av 15

5 Tabell 4: Gjeldende grenseverdier midlere absorpsjonsfaktor og etterklangstid NS 8175:2012 Lydforhold Type brukerområde Krav NS 8175 Lydabsorpsjonsfaktor (midlere) 1 og etterklangstid I kantine, spiserom, pauserom, forretning, resepsjon, inngangsparti Rom i byggverk der publikum har tilgang. I transportareal, korridor, fellesgang o.l. I gymnastikksal, rom med støyende aktiviteter I trapperom I kontorer og møterom α 0,2 T 0,2 x h α 0,15 T 0,27 x h T 0,2 x h T 1,0 s T 0,2 x h * h er romhøyde Tabell 5: Gjeldende grenseverdier innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner og fra utendørs kilde NS 8175:2012 Lydforhold Type brukerområde Krav NS 8175 Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder I kontor, fellesarealer og møterom I resepsjon og annet henvendelsespunkt, foajé, venteareal og inngangsparti o.l. I kommunikasjonsvei, som transportareal, korridor, fellesgang o.l. I idrettshall I kontor og møterom fra utendørs lydkilder L p,at 33 db L p,af,max 35 db L p,at 32 db L p,af,max 30 db L p,at 38 db L p,af,max 40 db L p,at 40 db L p,af,max 42 db L p,at 35 db Støykravene gjelder ved normale luftmengder. Krav i tabell 6 gjelder fra nye tekniske installasjoner i/på flerbrukshall til annen støyfølsom bebyggelse. Tabell 6: Gjeldende grenseverdier utendørs nivå fra tekniske installasjoner og utendørs kilde NS 8175:2012 Lydforhold Type brukerområde Krav NS 8175 Utendørs lydnivå fra tekniske installasjoner og fra utendørs lydkilder Skole: Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning Kontorer: Lydnivå utenfor vindu utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning Bolig; Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning L p,af,max 40 db L p,af,max 45 db L p,af,max Natt 35dB Kveld 40 db Dag 45 db **Støysonene er relatert til Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, 1 Det strengeste kravet av absorpsjonsfaktor og etterklangstid er gjeldende (normalt etterklangstid) Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mai 2015 Side: 5 av 15

6 4.2 Øvrige arealer med behov for lydkrav Prosjektet har enkelte arealer som ikke er direkte omtalt i NS Det må likevel etableres lydkrav for å sikre at bygget som helhet har tilfredsstillende lydforhold, og er tilpasset bruksmønstre og behov. Tabellen under angir anbefalte krav for disse arealene. Tabell 7: Anbefalte lydkrav Brekke & Strand Akustikk AS. Type lydforhold Type rom Målestørrelse Anbefaling BS akustikk Luftlydisolasjon Toalettkjerne/WC/lærergarderobe mot andre brukerområder R w 44 db Vil gi god lydisolasjon i forhold til støy fra toalettet. Krav til dør (dersom det ikke er forrom): R w 28/33 db. Dette kravet bør også benyttes mellom herre og dametoalett, og mellom garderober og lærergarderober. 52 db Teknisk rom R w Krav vil avhenge av hvilken type utstyr som skal inn. Det kan forekomme situasjoner hvor dette ikke er tilstrekkelig. Hvert enkelt teknisk rom må vurderes når teknisk utstyr er valgt. Krav til dør: R w 38 db. 55 db Styrkerom R w Styrkerom bør ha lydkrav som gjør det mulig å spille noe forsterket musikk uten at det er hørbart i hallen. I tillegg er det viktig å benytte tykke treningsmatter/tungt flytende gulv for å begrense strukturlyd fra styrkerom til hall. Krav til dør: R w 43 db. Etterklangstid Garderober T T 0,27 x h 100 % dekning av absorbent i absorpsjonsklasse B/C Alle lydforhold Te kjøkken Mellom te kjøkken og andre rom anbefales kontorkrav. Legekontor Kontor med behov for konfidensielle samtaler Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mai 2015 Side: 6 av 15

7 5 Lydisolasjon Forslag til oppbygging av vegger for å klare lydisolasjonskravene er vist i tabell 8 og tabell Lettvegger eller tung vegg med lett påforing Alle vegger må utføres i henhold til beskrivelser i Gyprochåndbok eller tilsvarende monteringsanvisning. Tabell 8: Forslag til oppbygging av lette vegger for å klare lydkrav i.ht. anbefalinger i Byggforskserien. For vegger som ikke er nevnt her er det benyttet estimerte verdier. Krav R w verdi Figur Gipsvegg med stålstendere/påforing Kommentarer til flanker og gjennomføringer i konstruksjonen 55 db 52 db 2 x 13 mm gips Separate stendere topp og bunnsvill Minimum 160mm hulrom fylt med mineralull 2x13 mm gips Vegg: 2 x 13 mm gips forskutte stendere, minimum 120 mm hulrom med mineralull 2 x 13 mm gips Det må tas helt spesielle hensyn til lydoverføring via kanalnett. Alle rør og kanalgjennomføringer må gå over gipshimling Inspiserbare fuger på begge sider av vegg Vegg uten dør. Strenge krav til gjennomføringer. 48 db 37 db 2 x 13 mm gips 95 mm stender m/ isolasjon 2 x 13 mm gips 13mm gips 75mm stålstender 70mm mineralull 13mm gips Kanalgjennomføring med d < 250 mm og lyddemper er mulig, må vurderes spesielt. Veggoppbyggingen har generelt liten margin for svekkelser og gjennomføringer. Kabelkanal må kuttes og isoleres ved gjennomføring. Glassfelt i vegg må ikke svekke veggens totale lydisolasjon. Fuges på begge sider av vegg Det må tas hensyn ved gjennomføringer i vegg. Fuges på en side av vegg Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mai 2015 Side: 7 av 15

8 Krav R w verdi Figur 34 db Gipsvegg med stålstendere/påforing 13mm gips 75mm stålstender 70mm mineralull 13mm gips Kommentarer til flanker og gjennomføringer i konstruksjonen Fuges på en side av vegg. Det må tas hensyn ved gjennomføringer i vegg. Dører: Enkel dør R w 33 db Dør må ha slagterskel, dvs ikke overstrømning via åpning under dør 24 db 13mm gips 75mm stålstender 70mm mineralull 13mm gips Dører: Enkel dør R w 28 db Dør må ha slagterskel, dvs ikke overstrømning via åpning under dør Lette sjakter 2 x 13 mm gips 95 mm stender m 95 mm isolasjon For sjakter med støyende utstyr må det benyttes tung isolasjon. For større sjakter må disse være tunge Luker må ikke være dårligere enn vegg. El.rør, el.kanaler, radiatorrør eller andre gjennomføringer må ikke fysisk kortslutte felles lydskillevegg med lydkrav. For vegger med krav til luftlydisolasjon på R w 45 db kan ikke elektrogjennomføringer foretas via elkanal uten spesielle tiltak. For lydisolasjon over ca R w 37 db vil en 100 mm bunnplate måtte splittes i lydskillene. Skal bunnplaten eventuelt kunne gå ubrutt under lydskilleveggene må bunnplaten minimum være 160 mm tykk for å klare R w 48 db. Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mai 2015 Side: 8 av 15

9 5.2 Tunge vegger Tabellen under viser forslag til oppbygning av tunge vegger for ulike lydkrav. Veggoppbygginger er iht anbefalinger i Byggforskserien, for vegger som ikke er nevnt her er det benyttet estimerte verdier. Tabell 9: Forslag til oppbygging av tunge vegger for å klare lydkrav i.ht. anbefalinger i Byggforskserien. For vegger som ikke er nevnt her er det benyttet estimerte verdier. Krav R w verdi Figur Beskrivelse av konstruksjon Kommentarer 200 mm betong Tung vegg uten påforing: 55 db eller 250 mm Leca lydskilleblokk pusset 10 mm på begge sider Gjennomgående kanal må gå under tett gipshimling eller kasses inn. Gjennomgående påstøp/gulv på grunn må være tykkere enn 250 mm. 5.3 Lydisolasjon i mellom flerbruskshall og andre rom Flerbrukshallen grenser ikke direkte mot andre støyømfintlige rom. Det kan med fordel benyttes dører med lydkrav (tettelister og terskel mot trapperom og entre). 5.4 Lydisolasjon omkring toalettkjerner/wc/garderober NS 8175 gir ikke grenseverdier for denne type rom, men TEK s funksjonskrav gjelder. Her brukes faglige vurderinger for hva som skal til for å oppfylle TEK. Vi anbefaler følgende: Normalt bygges toalettvegger med 2 lag gips på hver side for å kunne legge fliser på dem. Fyller man veggen med mineralull og tetter den litt, vil den kunne klare R w = 44 db. Der det ikke er to dører mellom WC og fellesareal bør det benyttes vegg og dører som tilfredsstiller henholdsvis R w = 44 db og R w 28/33 db. 5.5 Lydisolasjon styrkerom Styrkerom bør ha lydkrav som gjør det mulig å spille noe forsterket musikk uten at det er hørbart i hallen. Lydkrav til vegg bør minimum være R' w = 55 db og dør bør tilfredsstille R w 43 db. Krav til lydisolering vil avhenge om det legges opp til uavhengig bruk av styrkerom og flerbrukshall (arrangementer med for eksempel musikk i hallen samtidig med trening i styrkerommet). Dersom dette er tilfelle må lydisoleringen økes ytterligere og det kan bli nødvendig å installere en lydnivåbegrenser som regulerer hvor høyt musikk som kan spille i styrkerommet. Det må gjøres en mer detaljert vurdering av dette senere i prosjektet. Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mai 2015 Side: 9 av 15

10 I tillegg bør det bygges et tungt flytende gulv med treningsmatter (t 30 mm) oppå for å begrense strukturlyd fra trening med frivekter i styrkerom til flerbrukshall. 5.6 Lydisolasjon teknisk rom Vi anbefaler at det minimum benyttes vegger som tilfredsstiller R w 52 db og dører som tilfredsstiller R w 38 db rundt teknisk om. Det må gjøres en vurdering av vegger og dører når det er kjent hvilke type utstyr som skal plassers i de forskjellige tekniske rommene. Det kan bli nødvendig å forsterke vegger og dører dersom det skal plasseres støyende utstyr i rommene. Generelt er det en fordel å benytte tunge vegger rundt tekniske rom med støyende utstyr, se tabell 8 for forslag til oppbygning. 6 Etterklangstid 6.1 Absorbentklasser Materialers lydabsorberende egenskaper karakteriseres i klasser etter NS EN ISO En oversikt over de ulike absorbentklassene og eksempler på typiske anvendbare produkter for hver av disse er gitt i tabell 10. Tabell 10 Absorbentklasser og eksempler på ulike anvendbare materialer. Absorbentklasse Absorbent type, eksempler A Perforert strekkmetall med 50 mm isolasjon over, lydtransparent duk mm mineralullplater i system nedsenket minimum 200 mm 40 mm mineralullplater montert direkte i tak eller på vegg Perforerte metallplater med høy perforeringsgrad (> 25 %), mineralull bak Enkelte typer akustikkpuss B Enkelte perforerte gipsplateprodukter med mineralull bak Trespilepanel med høy åpningsgrad ( ca. 50 %) Treullsementplate med overliggende isolasjon Akustikkpuss C Perforerte gipsplater, møbelplater el. likn. med fiberduk Panelbord med spalter og mineralull bak Figur 2: Absorpsjonsklasser i forhold til absorpsjonskoeffisient. Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mai 2015 Side: 10 av 15

11 6.2 Litt generelt om lydabsorbenter A og B er gode absorbenter, det er et sprang ned til klasse C. Ikke alle absorbenter med perforerte metallplater klarer klasse B, og ikke alle perforerte gipsplater med fiberduk klarer klasse C. Man er sikrere på å klare klasse C for perforerte gipsplater når det legges mineralull på platene. Møbelplater eller lignende med perforeringsgrad over 20 % og mineralull kan komme nesten opp mot klasse B. Noen hardpressede mineralullplater kan komme opp i klasse B. Eksempler på gode lydabsorbenter for montasje direkte i himling er ca 40 mm tykke: Rockfon Samson, Rockfon Cosmos, Rockwool Akustikkplate, Glava Akutex Venus og Ecophon master alpha. I en nedsenket himling kan det anvendes 20 mm tykke mineralullplater, som f.eks. Parafon Fjord Classic med kant A eller E, Ecophon Focus A/C/D/E, eller tilsvarende plater som tilfredsstiller absorpsjonsklasse A ved konstruksjonshøyde på 200 mm. Platene bør nedsenkes minimum 200 mm. Det finnes også gode veggabsorbenter fra Ecophon som også kan fungere som oppslagstavle; Ecophon Colorado eller Super G begge 40 mm tykke. Rockfon Boxer og Ecophon Super G har begge slagfast overflate. 6.3 Krav og løsningsforslag for ulike rom Tabell 11 viser noen forslag til løsning for lydabsorbenter i himling og tilhørende fordeling på veggene. Tabell 11: Rom, etterklangskrav og nødvendig mengder lydabsorpsjon. Generelle betraktninger, nøyaktige beregninger nødvendig senere i prosjektet. Krav Rom klang [s] Lydabsorpsjon Personalrom, styrkerom Flerbrukshall a) 0,2*h 0,2*h 100 % klasse A i himl. 100 % klasse A/B i himling og spaltepanel fra gulv til 3m høyde rundt hele langs gulvet. 45x15 bord, 25 mm spalt, akustikkduk/veiduk, 50 mm mineralull bak. Trapperom 0,8 s % klasse A/B/C under repos og øverst i trapperom. Korridorer Inngangsparti, entre, andre publikumsarealer Garderober 0,27*h 100 % klasse A/B i himl. 0,2*h 100 % klasse A i himl. 0,27*h 100 % klasse B/C i himl. a) Det må gjøres en vurdering av krav til etterklangstid og bruk av absorbenter når bruksområdene for hallen er bestemt. Som det framgår av Figur 2 varierer lydabsorpsjonsevnen til de ulike absorpsjonsklassene. Man kan alltid bytte ut en klasse C absorbent med samme areal av en bedre absorpsjonsklasse, men ikke omvendt. Et åpent vindu har til orientering absorpsjonsfaktor 1 mens en betongvegg har 0,05, det vil i praksis si helt reflekterende. Tabell 12: Forenklet sammenligning av hvor mye areal som trengs av absorpsjonsklasse B eller C for å oppnå samme effekt som 100m 2 klasse A. Areal absorpsjonsklasse A Absorpsjonsklasse B Absorpsjonsklasse C 100 m m m 2 Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mai 2015 Side: 11 av 15

12 7 Trinnlyd For å klare trinnlydkravene trengs det trinnlyddempende belegg eller myke sjikt under parkett, fliser eller slipt betong. Krav til trinnlydforbedring av gulvbelegg/overgulvsløsning for ulike trinnlydkrav, forutsatt min HD 265 element eller 200 mm plasstøpt betong er vist i Tabell 13. Nødvendig trinnlydforbedring oppgitt i tabell 14 vil påvirkes av knutepunkt, tykkelser av dekker, bunnplate og detaljer i bygningskonstruksjonene og er her oppgitt noe generelle. Tallene gjelder for trinnlyd rett ned uten å ta med demping i fra eventuell heldekkende himling. Sideveis vil trinnlydnivået forenklet bli ca 5 db lavere enn rett ned på grunn av energiavledning i flere retninger. Tabell 13: Krav til trinnlydnivå og sikker løsning for løsninger for trinnlydforbedring dersom all trinnlyddemping skal tas oppå gulvet. Krav til trinnlydnivå Nødvendig L w Beleggstype Sted L`n,w 48 db 30 db Gode tunge flytende gulv, eller eventuelt lydslisse (sideveis) Styrkesal Støy fra frivekter ol må også vurderes ut fra bruksmønster mm. L`n,w 58 db 20 db Gode trinnlyddempende belegg I personalrom fra kommunikasjonsvei L`n,w 63 db 15 db Trinnlydsforbedrende belegg. I kontor fra kommunikasjonsvei, garderober Tabell 14 viser typiske trinnlydforbedringstall til overgulvsløsninger. Tabell 14: Typiske trinnlydsforbedringstall for ulike overgulvsløsninger. Krav/behov Overgulv L w = 1 3 db L w = db L w = db L w > 18 db L w > db L w > db L w > db Vanlig belegg 1 2 mm tykkelse, vinyl, gummi eller linoleum Vinylbelegg på skum, Linoleum på korkment, gummibelegg med økt tykkelse Parkett hel limt til elastisk underlag type 3 mm Damtec og lignende Som over, men for gummibelegget vil tykkelsen øke ytterligere. Sportsgulv, lett flytende gulv på trinnlydplate eller tykt gummibelegg Tepper (avhengig av tykkelse og underlag), lette flytende gulv, og lignende Tungt flytende gulv Et godt tungt flytende gulv med trinnlyddempende overflate, se L w > 18 db Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mai 2015 Side: 12 av 15

13 8 Støy fra utendørs støykilder Det er utført støyberegning i forbindelse med områderegulering. Beregnet støynivå ved ny flerbrukshall tilfredsstiller nedre grenseverdi for gul sone iht. T Det er dermed ikke nødvendig å forsterke vegger og vinduer for å tilfredsstille innendørs krav til støy fra veitrafikk. I bynære strøk anbefaler at det minimum benyttes vinduer som tilfredsstiller R w + C tr 32 db. Ny flerbrukshall Figur 3 Beregnet støy fra veitrafikk, hentet fra støyutredning utført i forbindelse med områderegulering. 9 Støy fra tekniske installasjoner innendørs Det forutsettes at støykravene ivaretas av RIV. 9.1 Støybudsjett Støynivået i et rom er sammensatt av bidrag fra mange kilder, for eksempel ventilasjon og strukturlyd fra tilliggende tekniske installasjoner eller føringer. De kildene vi setter krav til kan ikke ta hele støybudsjettet alene, men må fordeles mellom kildene til et rom. I rom der det er mange kilder bør derfor ingen avgi mer støy til et rom enn ca 10 db under grenseverdien. Er det tre like bidrag kan ingen kilde avgi mer enn 5 db under grenseverdien. 9.2 Strukturlydkilder og vegger rundt tekniske rom Isvannsmaskiner, stempel og skruekompressorer gir sjenerende rentonestøy som kan bære godt i betongkonstruksjoner som strukturlyd eller gjennom lydskillevegger på grunn av høye støynivåer. Eventuelle isvannsrør og kompressorer bør monteres på tunge fundament som de kan vibrasjonsisoleres i mot. Vibrasjonsisolering er en rimelig forsikring. Ved strukturstøyproblemer kan det bli svært kostbart å utbedre forholdene i ettertid. Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mai 2015 Side: 13 av 15

14 10 Støy fra tekniske installasjoner utendørs Lydkrav til egen fasade og nærliggende fasader må vurderes nærmere når plasseringen av installasjonene er kjent. Bidrag fra eventuelle tørrkjølere, inntaks og avkastrister for ventilasjon må vurderes samlet. Støykravene som angitt gjelder for summen av alle støybidrag som nevnt i kapittel 9.1. RIV forutsettes å ta ansvaret for dette. Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mai 2015 Side: 14 av 15

15 Vedlegg 1. Definisjoner av lydtekniske begrep Tabellen viser definisjoner av lydtekniske begreper benyttet i dette notatet. Uttrykk Betegnelse Forklaring Feltmålt lydisolering Laboratoriemålt lydisolering Lydisolering for dører Feltmålt trinnlydnivå Trinnlydforbedring Etterklangstid Lydabsorpsjon faktor Midlere absorpsjonsfaktor Maksimalt lydnivå Døgnkvivalent lydnivå Ekvivalent lydnivå for dag kveld natt Maksimalt lydnivå R`w, db R w, db R w, db L n,w, db L n,w, db T Sekunder ubenevnt m ubenevnt L A,max db L A,eq,24h db L den db L 5AF db Éntallsverdi for feltmålt luftlydisolasjon mellom to rom. Måles etter NS EN ISO og NS EN ISO Desto høyere verdi desto bedre er den. Éntallsverdi for laboratoriemålt luftlydisolasjon for et bygningselement (dør, vegg, vindu m.m). Måles etter NS EN ISO Lydisolering for dører gis som laboartoriemålt verdi for Rw. Tidligere ble spesifisert lydklasser etter NS 3150, der dørens lydklasse er 3 db lavere enn det som er målt i lab. Eksempelvis har en dør i lydklasse 30 db en labverdi på minst Rw = 33 db. NS 3150 er trukket tilbake. Éntallsverdi for feltmålt trinnlydnivå i et rom fra naborom. Måles etter NS EN ISO og NS EN ISO Desto lavere verdi desto bedre er den. Reduksjon av trinnlydnivå, oppgis som materialdata for gulvbelegg. Måles etter NS EN ISO Etterklangstiden er uttrykk for hvor raskt lyden dempes i et rom. Måles etter NS I NS 8175 er krav til etterklangstid gitt som verdier i oktavbånd Hz. I trapperom gjelder kravet fra 500 Hz. Lydabsorpsjonsfaktoren angir hvor stor andel av innfallende lyd et materiale absorberer. Verdi mellom 0 og 1. Verdi = 1 tilsvarer 100 % lydabsorpsjon. Lydabsorbenter spesifiseres i hht til klasser i NS EN ISO 11654, der klasse A er best og E dårligst. Middelverdien av lydabsorpsjonsfaktor for vegger, gulv og tak for hvert av oktavbåndene 500 til og med 4000 Hz. Støy fra installasjoner karakteriseres og måles som L A,max etter NS Det er vanligvis støy fra installasjoner som er problemet, og da er det mest vanlig å angi ekvivalentnivåer, L A,eq,, i db. Forskjellen på maksnivå og ekvivalentnivå er for støy fra installasjoner, ca 2 db Støy fra utendørs støykilder som vegtrafikk og bane karakteriseres og måles som L A,eq,24h etter NS Er definert i EU`s rammedirektiv og er innført i Norge i T 1442 fra Miljøverndepartementet: Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen. L den er et døgnmiddel der det er hhv 5 og 10 db tillegg for kveld og natt. Krav til maksimalnivå fra veitrafikk og banestøyer i T 1442 gitt som verdier for L 5AF. Dette er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av hendelsene. Bokstaven F står for at det måles med instrumentinnstilling fast. Rapportnr: AKU 02 Revisjon: mai 2015 Side: 15 av 15