MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Vinkelbygget Lyd

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Krav og retningslinjer Brukerområder som ikke omfattes av NS isolasjon Luftlydisolasjon Trinnlydnivå Etterklangstid Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Innendørs lydnivå fra nivå på uteareal - grenseverdier for utemiljø Bygg og anleggsstøy VEDLEGG 1 : Definisjoner og klasser VEDLEGG 2 : Oppbygging av innvendige lettvegger /AK Side 2 av 13

3 1. Bakgrunn Multiconsult AS er engasjert av Hå kommune v/ Don Perry som lydteknisk rådgiver for nybygg av psykiatriboliger. Navnet på bygget er Vinkelbygget. Det er planlagt 16 stk. boenheter fordelt på 3 etasjer. Det legges vekt på gode løsninger mellom boenheter og fellesarealer da beboerne kan være svært utagerende. Rapporten gir en oversikt over akustiske krav som stilles til helsebygninger i henhold til Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 10) til Plan- og Bygningsloven Definisjoner er gitt i vedlegg Krav og retningslinjer Overordnede krav som gjelder lydforhold (beskyttelse mot støy og vibrasjoner) i og utenfor bygninger er gitt i TEK 10, og Av TEK følger at personer skal sikres tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold ut fra forutsatt bruk. kravene skal, dersom annet ikke er beskrevet, minimum tilfredsstille ny TEK 10 og klasse C i Norsk Standard NS Standarden fastsetter grenseverdier ved lydklasser i form av: Luftlydisolasjon Trinnlydnivå Etterklangstid nivå (fra innendørs og ) Kravene i TEK 10 anses å være oppfylt når grensene i NS 8175 klasse C er oppfylt. Tabellarisk oversikt over gjeldende grenseverdier for ulike typer rom for boliger, helsebygning og kontor er gitt i premissnotatet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T angir bestemmelser om støy fra bygg- og anleggsvirksomhet, jf. kapittel Brukerområder som ikke omfattes av NS 8175 Spesielle rom og brukerområder som ikke er nevnt spesifikt i NS 8175, må oppfylle byggeforskriftens overordnede krav når det gjelder støybeskyttelse mot andre brukerområder. Det henvises til TEK Generelle krav om lyd og vibrasjoner. 1 Plan og bygningsloven (Lov nr. 71, gjeldende fra 1. juli 2010) 2 NS 8175, "forhold i bygninger. klasser for ulike bygningstyper", utgave juni T-1442, "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging", 1. utgave januar /AK Side 3 av 13

4 2.1.1 krav til trimrom NS 8175 spesifiserer ikke krav til lydisolasjon mellom felles aktivitetsrom og trimrom. Støy fra aktiviteter i treningssal, treningsmaskiner, musikk etc. er definert som tekniske installasjoner i boligprosjekter, og det antas at samme vurdering gjelder her. Det er i krav til høyeste lydnivå i beboerrom fra tekniske installasjoner på L p,af,max 27 A i samme bygning, klasse B. Etasjeskiller og vegg må også dimensjoneres for luftlyd - og trinnlydkrav iht. grenser mellom beboerrom og fellesareal. nivå i beboerrom fra tekniske installasjoner L p,af,max 27 A isolasjon mellom beboerrom og fellesarealer R' w 58 Trinnlydisolasjon L' n,w 48 Det er planlagt trimrom med foldevegg mot felles aktivitetsrom/møterom. Det er typisk for foldevegger at dersom tettefunksjonen svikter, er det vanskelig å oppnå høyere lydisolasjonsverdier enn ca. 30. Derfor er det viktig at bruk av disse rommene planlegges for å unngå forstyrrelser. 3. isolasjon Krav til feltmålt veid luftlydreduksjonstall R' w og feltmålt veid normalisert trinnlydnivå L' n,w for pleieinstitusjoner, boliger og kontorer framgår av Tabell 1 og Tabell 2. Omsorgsboliger omfattes av grenseverdier for boliger. Boenheter skal prosjekteres i klasse B, og kontorer i klasse C. Fellesområde vurderes etter krav som helsebygning eller kontor, og prosjekteres enten i klasse B eller C ut i fra bruksområde og behov. 3.1 Luftlydisolasjon Krav i klasse B mellom boenheter innbyrdes, og mellom boenhet og fellesareal for boliger er R' w 58. For boenhetene brukes dørsluse med to dører, med lydkrav R W 33. Kontorer og enkelte fellesrom skal ses som rom for konfidensielle samtaler og prosjekteres på likt med legekontor, med R' w 48 i klasse C /AK Side 4 av 13

5 Tabell 1 klasser for boliger og kontorer. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R' w. Type brukerområde For boliger Mellom boenheter innbyrdes og mellom boenheter og fellesarealer (fellesgang, svalgang, trapperom, trapper, o.l.) Mellom en boenhet og kommunikasjonsvei, som svalgang/utvendige trapper der det er rom med vindu direkte mot disse Mellom rom innbyrdes i én boenhet (minst til ett av rommene i boenheten) I kontorer Mellom samtalerom, legekontorer, kontor med behov for konfidensielle samtaler og et annet rom, samt møterom med videokonferanse uten dørforbindelse Mellom rom som foran, med behov for konfidensielle samtaler og korridor med dørforbindelse (se merknad 1) Mellom møterom og andre rom / korridor uten dørforbindelse Mellom møterom og kommunikasjonsvei, som fellesgang / korridor med dørforbindelse (se merknad 2) MERKNAD 1 MERKNAD 2 A R' w B R' w C R' w D R' w Mellom rom for konfidensielle samtaler, legekontorer, o.l. og korridor i klasse A og B, bør det brukes to dørblad med R w 33 for begge dørene (A og B). For kontorer i klasse C bør det eventuelt brukes to dørblad med R w 28 for begge, eventuelt en enkelt dør med R w 33. Mellom møterom og korridor i klasse A og B bør det brukes dør med R w 38 og i klasse C R w 33. Det forutsettes generelt at tilslutninger mot yttervegg og korridorvegg og flanker for øvrig utformes slik at lydoverføring via flankerende konstruksjoner blir minst mulig. Generelt gjelder at god tetting i alle overganger mellom skillevegg og tilstøtende konstruksjoner er helt avgjørende for et godt resultat. Alle tilslutninger må være tette og fuges om nødvendig (for eksempel på begge sider av skillevegg) Ingen gjennomføringer i vegger med lydkrav uten spesielle løsninger (f.eks. lydfeller) /AK Side 5 av 13

6 3.2 Trinnlydnivå Tabell 2 klasser for boliger og kontorer. Høyeste grenseverdier av feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w Type brukerområde For boliger Mellom boenheter 1) I en boenhet fra fellesarealer (fellesgang, svalgang, trapperom, trapper, o.l.) I en boenhet fra toalett, bad, bod o.l. samt fra altan, o.l. i en annen boenhet Mellom rom internt i én boenhet (minst i ett av rommene i boenheten) 1) Dette gjelder også takterrasse i tilstøtende boenheter. I kontorer Mellom kontorer Mellom kontorer og møterom I kontorer fra kommunikasjonsvei, som fellesareal / fellesgang / korridor I møterom fra kommunikasjonsvei, som fellesgang / korridor A L' n,w B L' n,w C L' n,w D L' n,w MERKNAD Grenseverdier mellom boenheter gjelder også trinnlydisolasjon fra interne trapper i en annen boenhet. 3.3 Etterklangstid For å oppfylle krav til gjennomsnittlig absorpsjonsfaktor, α kan det være nødvendig med montering av absorbenter i tak/himling og på tilgjengelige veggflater. Mengden absorpsjon er avhengig av støynivå, aktivitetsnivå og romløsning og må vurderes nærmere i en senere fase. Grenseverdier for høyeste etterklangstid i helsebygninger og kontorer i de ulike lydklassene er gitt i Tabell /AK Side 6 av 13

7 Tabell 3 klasser for helsebygninger og kontorer. Romakustikk Type brukerområde Målestørrelse A B C D I helsebygninger α middel 0,30 0,25 0,20 0,15 I fellesareal a b, TV-stue b I fellesareal, TV-stue T h (s) 0,13*h 0,16*h 0,20*h 0,27*h I undersøkelsesrom, behandlingsrom, operasjonsstue og sengerom c T (s) 0,4 0,5 0,6 0,8 For å sikre god taleoppfattelse i hele tilhørerarealet i et rom som brukes til kommunikasjon/taleformiding/fremføring, skal det installeres lydutjevningsanlegg (fordelte høyttalere) eller sentrale høyttalere med retningsegenskaper tilpasset dekningsområdet. Dette er spesielt aktuelt ved lavt talenivå, forstyrrende støy og lange etterklangstider. Rom med høyttaleranlegg skal også ha teleslynge eller tilsvarende utstyr for hørselshemmede i tillegg til at det gjøres bygningsakustiske tiltak i henhold til kravene i byggteknisk forskrift (TEK10). Det skal installeres høyttaleranlegg og teleslynge (eller tilsvarende) i oppholdsrom, møterom, auditorier og lignende der det er behov, se også tabell 10 og 11. I noen tilfeller er det også behov for individuelt tilpassede tekniske hjelpemidler i tillegg til at det gjøres bygningsakustiske tiltak i henhold til funksjonskravene som er gitt i byggteknisk forskrift [18]. Behovet for god talekommunikasjon og konfidensielle samtaler skal sikres med individuelt tilpassede tekniske hjelpemidler der det er behov for dette, i tillegg til at det gjøres bygningsakustiske tiltak. I kontorer T h (s) 0,13*h 0,16*h 0,20*h 0,27*h I kontor, møtelokale a) b) c) 3.4 Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Grenseverdier for innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner i boliger, helsebygninger og kontorer i de ulike lydklassene er angitt i Tabell 4. MERKNAD Grenseverdier for vurdering av 1/1-oktavbåndnivåer er innført i klasse A til C for bedre å sikre at det ikke fremkommer lydkomponenter i enkelte frekvensbånd som virker forstyrrende. Inntil videre er vurderingskriteriene innført kun for tekniske installasjoner, fordi man ikke har tilstrekkelig informasjon om andre lydkilder og hva som kan være aktuelle andre vurderingskriterier. Det bør derfor samles inn data for andre typer lydkilder i praktiske målinger av 1/1-oktavbåndnivåer, og de bør sammenlignes med kriteriene angitt i tillegg A i NS 8175, slik at man i fremtiden også kan sette kriterier for sjenerende støy fra andre kilder. I tillegg til grenseverdier for lydnivå fra tekniske installasjoner gjelder grenseverdier for resepsjoner, henvendelsespunkter, for foajeer, felles entreer, inngangspartier, og lignende som under grenseverdier for kontorer /AK Side 7 av 13

8 Tabell 4 klasser for boliger, helsebygninger og kontorer. Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Type brukerområde a Målestørrelse A For boliger I oppholds- og soverom fra tekniske installasjoner i samme bygning b eller i annen bygning, samt kilder som drift og bruk av innendørs garasjeanlegg og felles parkeringsanlegg (se merknad 2) I oppholds- og soverom fra teknisk utstyr og installasjoner i egen boenhet e a) b) c) d) e) L p,a,t c) L p,afmax B C D d 27 d 32 d 37 L p,afmax I enkelte mindre avgrensede rom slik som kjøkken, toalett, bad og tilsvarende aksepteres 5 høyere lydtrykknivå. Grenseverdier for lydnivå fra vann- og sanitærinstallasjoner i egen boenhet vurderes og dokumenteres i tråd med kravene i TEK om tilfredsstillende lydforhold. Grenseverdiene for lydnivå fra ventilasjon i egen boenhet gjelder for anbefalt luftveksling og avtrekksvolum gitt i veiledning til TEK (grenseverdiene gjelder ikke med forsert ventilajson). Måletiden T og måleforholdene er definert i målestandarden, og de er avhengige av typen lydkilde. I klasse A måles 1/1-oktavbåndnivåer og det skal påvises at det ikke er spesielt forstyrrende komponenter i støyen. For klasse A og B er det i tillegg gitt grenseverdier for støy fra teknisk utstyr og installasjoner internt i en leilighet, som ikke er nødvendig for bygningens drift, samt egne sanitæranlegg. Dette gjøres for å redusere intern støy i en bruksenhet bygd etter klasse A og B. I helsebygning I fellesareal, TV-stue, undersøkelsesrom, behandlingsrom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning I kontorer I kontorer, fellesarealer og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L pa,t L pafmax L p,a,t L p,afmax /AK Side 8 av 13

9 3.5 Innendørs lydnivå fra Grenseverdier for innendørs lydnivå fra i helsebygninger er angitt i Tabell 5. Grenseverdien for A-veid maksimalt lydtrykknivå gjelder steder med stor trafikk om natten, ti hendelser eller flere som overskrider grenseverdien, ikke enkelthendelser. Tabell 5 klasser for boliger, helsebygninger og kontorer. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L pa,t og maksimalt lydtrykknivå, L pafmax Type brukerområde Målestørrelse A For boliger I oppholds- og soverom fra I soverom fra utendørs lydkilder I helsebygning I undersøkelsesrom, behandlingsrom, operasjonsstue, fra I senge- eller beboerrom fra I fellesareal, TV-stue fra I kontorer I kontor og møterom fra B C D L pa,24h L p,afmax natt, kl L pa,24h L p,afmax natt, kl L pa,24h L pa,24h L p,a,t nivå på uteareal - grenseverdier for utemiljø Støy fra luftinntak og luftavkast Ved prosjektering av luftinntak- og luftavkastkanaler må total lydeffekt beregnes for å møte krav til lydnivå utendørs ved fasade (utenfor vindu), L pa,max, fra tekniske installasjoner i en og samme bygning eller nærliggende bygninger. Grenseverdier for lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner og fra utendørs lydkilder ved boliger, helsebygning og kontorer i de ulike lydklassene er angitt i Tabell /AK Side 9 av 13

10 Tabell 6 klasser for boliger og helsebygninger. Høyeste grenseverdier på uteareal for A-veid maksimalt lydtrykknivå L pafmax og dag-kveld-natt lydnivå, L den, mv. Type brukerområde Målestørrelse A For boliger nivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer, fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning nivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer, fra andre a) b) L p,afmax natt, kl kveld, kl dag, kl L den, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, L n, for støysone a B C C - 10 b C - 5 b Nedre grenseve rdi for gul sone D 45 Gul sone Støysonene er relatert til Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T Grenseverdiene for støysonene i retningslinjen for arealbruk er avhengig av typen utendørs lydkilde, jf. tabell 1 og 2 i retningslinjen. nivået fra én lydkilde eller samlet fra flere ulike lydkilder skal ikke overskride den angitte grenseverdien i aktuell mottakerhøyde. Se og 4.5. Sonegrensene varierer avhengig av typen lydkilde. Den laveste grenseverdien er derfor satt til Lden = 30. I helsebygning L pafmax nivå på uteareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning nivå på uteareal fra L den, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, L n, for støysone 1) Nedre grenseve rdi for gul sone ) Nedre grenseve rdi for gul sone ) Nedre grenseve rdi for gul sone - 5 Nedre grenseve rdi for gul sone 1) Støysonene er relatert til Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442, jf Grenseverdiene for støysonene i retningslinjen for arealbruk er avhengig av typen utendørs lydkilde, jf. tabell 1 og 2 i retningslinjen. nivået fra én lydkilde eller samlet fra flere ulike lydkilder skal ikke overskride den angitte grenseverdien i aktuell mottakerhøyde. Grenseverdiene i T-1442 har ikke ulike støygrenser for bygninger til støyfølseomme bruksformål. Grenseverdiene i denne standarden er 5 strengere for sykehus og pleieinstitusjoner. 2) Sonegrensene varierer avhengig av typen lydkilde. Den laveste grenseverdien er derfor satt til L den = /AK Side 10 av 13

11 4. Bygg og anleggsstøy I gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 fra Miljøverndepartementet, er det gitt bestemmelser om støy fra bygg- og anleggsvirksomhet, kapittel 4. Retningslinjene er veiledende, og ikke rettslig bindende. De danner en mal for støykrav som kan legges til grunn i kontrakter og anbudsdokumenter. Det er i utgangspunkt entreprenørens ansvar at grenseverdiene overholdes. For å kunne gjøre en overordnet vurdering av effekten av støy fra bygge- og anleggsarbeidet, er det nødvendig med informasjon om type anleggsutstyr, anleggstrafikk og driftsperiode /AK Side 11 av 13

12 Akustiske definisjoner VEDLEGG 1 A-veid lydnivå, L A nivå fremkommet ved å veie hvert frekvensbånd etter en kurve som er tilpasset menneskeørets. Menneskeøret er mest følsomt i området rundt 1000Hz og minst følsomt ved lave frekvenser. Måles med lydnivåmåler med frekvensveiekurve A, som spesifisert i IEC publikasjon 651. Angis i desibel (A). A-veid gjennomsnittlig lydnivå, L pa,t Konstant A-veiet lydnivå som i et tidsrom T gir samme A-veide lydenergi som den aktuelle lyden som varierer med tiden. Angis i desibel (A). Maksimumsnivå, L p,af,max Høyeste observerte A-veide lydnivå i tidsrom T. Måles med nivåmåler med tidskonstant F (fast). Angis i desibel (A). Feltmålt veiet lydreduksjonstall, R' w Beskriver en konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring i bygninger. Jo høyere verdi av lydreduksjonstallet R' w jo bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot luftlyd. Angis i desibel (). Måles etter Norsk Standard Feltmålt veiet normalisert trinnlydnivå, L' n,w Beskriver en konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking o.l. i bygninger. Jo lavere verdi av veiet normalisert trinnlydnivå L' n,w jo bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot trinnlyd. Angis i desibel (). Måles etter Norsk Standard Etterklangstid, T Den tid det tar for lydtrykket å avta 60 etter at lydkilden er stoppet. Angis i sekunder (sek). Måles etter Norsk Standard T h er etterklangstid relatert til rommets høyde. Absorpsjonsfaktor, α Absorpsjonsfaktor α er en materialfaktor. Dersom en lydbølge treffer en vegg med absorpsjonsfaktor α, vil bare andelen 1-α av utstrålt lyd reflekteres fra veggen. Absorpsjonsfaktor α blir angitt for ulike frekvenser. Flanketransmisjon transmisjon mellom sender- og mottakerrom som skjer via skilleveggens flankerende flater. Knutepunktsdemping, K Et uttrykk for den dempingen (energiavledning og/eller refleksjon) som skjer når lydbølger passerer et knutepunkt (overgang vegg-gulv) /AK Side 12 av 13

13 VEDLEGG 2 Oppbygging av innvendige lettvegger med stålstendere, eksempler. Det forutsettes tilslutninger med høy knutepunktsdemping. Detaljer utarbeides i samråd med RIA. Skisse 200mm 100mm 100 mm Oppbygging Vegg i spesialrom uten dørforbindelse lag 13 mm gipsplater 200 mm hulrom Min. 150 mm mineralull Adskilte stendere Separate topp- og bunnsviller. Splitt i gulvkonstruksjon nødvendig Vegg for rom med behov for konfidensielle samtaler, toalettvegg 1 m.m. uten dørforbindelse. Beboerrom med dørforbindelse lag 13 mm gipsplater 100 mm hulrom mm mineralull Stålstender Vegg mellom møterom og andre rom/korridor uten dørforbindelse x 13 mm gips 100 mm hulrom 100 mm mineralull Felles stålstendere Forventet lydreduksjonstall R W 60 R W 48 R' W 44 Dør med R W 38 70mm Vegg mellom møterom og korridor med dørforbindelse lag 13 mm gipspater 70 mm hulrom 50 mm mineralull Trestender kan benyttes R W 34 Dør med R W 33 1 Hvis det er veggmonterte toaletter/servanter, benyttes atskilt stenderverk pluss ekstra isolasjon mot sisterne /AK Side 13 av 13