Faktor som beskriver i hvilken grad et materiale er akustisk lydabsorberende. Angis som et ubenevnt tall mellom 0 og 1.

Transkript

1 Definisjoner og lydklasser Definisjoner Når det henvises til denne standarden henvises det til Norsk Standard NS 8175:2008. I denne standarden gjelder følgende termer og definisjoner: Absorpsjonsfaktor, α Faktor som beskriver i hvilken grad et materiale er akustisk lydabsorberende. Angis som et ubenevnt tall mellom 0 og 1. Dag-kveld-natt lydnivå, L den A-veid ekvivalent lydtrykknivå for et helt døgn korrigert for dag-, kveld- og nattperioder, henholdsvis 0 db, 5 db og 10 db. Etterklangstid, T Dden tid det tar for lydtrykknivået å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Angis i sekunder (s). Kort etterklangstid tyder på høy akustisk absorpsjon i rommet. I vanlig møblerte boligrom er T ofte lik ca. 0,5 s. Luftlydisolasjon En konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring i bygninger. Angis i denne standarden med målestørrelsen veid feltmålt lydreduksjonstall, R' w, og med enhet desibel (db). Definisjon på veid feltmålt lydreduksjonstall, R' w, finnes i NS-EN ISO Tallet bestemmes ved at man måler forskjellen i lydtrykknivå i 1/3-oktavbånd (på stedet) mellom de aktuelle rommene, forskjellene i 1/3-oktavbånd veies etter referansemetoden i standarden, og ett-tallsverdi for lydisolasjonen bestemmes. Jo større forskjellen er i lydtrykknivåer, og dermed ett-tallsverdien, desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot luftlyd. Lydnivå (støynivå) Beskriver styrken av lyd (støy) i eller utenfor en bygning. Angis i denne standarden ved målestørrelsene A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L p,afeq,t, A-veid maksimalt lydtrykknivå, L p,afmax, L p,asmax eller L p,aimax C-veid maksimalt lydtrykknivå, L p,cfmax, statistisk maksimalverdi av A-veid lydtrykknivå for støyhendelse, L p,afmax,95 eller L p,asmax,95, 1 % overskridelsesnivå av tiden, L p,af,99 eller L pas,99, eller oktavbåndnivåer, ved enhet desibel (db). T angir støreelser for lydnivå (støynivå) med andre symboler enn i denne standarden. Natt lydnivå, L n A-veid ekvivalent lydtrykknivå for nattperioden på 8 timer Støysone Sone for støy angitt på kart som er definert av myndigheter, og der sonegrensene er fastsatt ved gitte størrelser for støy. 1 T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Miljøverndepartementet Norsk Standard NS 8175, 3. utgave februar 2008 Side 1 av 5

2 Trinnlydisolasjon En konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking o.l. i bygninger. Angis i denne standarden med målestørrelsen feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w, og med enhet desibel (db). Definisjon på feltmålt veid normalisert trinnlydnivå L' n,w finnes i NS-EN ISO Tallet bestemmes ved at en standardisert bankemaskin plasseres i senderrommet og lydtrykknivå i 1/3- oktavbånd måles i mottakerrommet. Lydtrykknivåene i 1/3-oktavbånd veies etter referansemetoden i standarden, og ett-tallsverdi for trinnlydnivå bestemmes. Jo mindre lydtrykknivåene er, og dermed ett-tallsverdien, desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot trinnlyd. Teknisk installasjon Bygningstekniske installasjoner, utendørs eller innendørs, som ventilasjonsanlegg, heis, varmeanlegg, kjøleanlegg, sanitæranlegg, sentralstøvsuger, varmepumper og andre lignende installasjoner som er nødvendige for bygningens drift. Uteareal Område nær en aktuell bygning hvor mennesker oppholder seg, og som er avsatt for rekreasjon slik som sitteområde, lekeplass, balkong. Utendørs lydkilde Lydkilde som ikke er en integrert del av en bygning, som vegtrafikk, tog, fly, trikk, industri o.l., samt strukturlyd fra tunneler og kulverter med vegtrafikk og skinnegående trafikk. Lydklasser Klasse A Tilsvarer lydmessig spesielt gode forhold hvor berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy. Klasse B Tilsvarer tydelig bedre lydforhold enn de minste grensene som er gitt i klasse C, og betraktes som god lydstandard. Berørte personer kan bli forstyrret av lyd og støy til en viss grad. Klasse C Angir de grenseverdier for nye bygninger som tilsvarer intensjoner for minstekrav i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven, og for ombygninger hvor det stilles samme krav som for nye bygninger (jf. Plan og bygningsloven (pbl) 87 nr.2). Inntil 20 % av berørte personer i boliger kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy. Klasse D Angir grenseverdier der en stor andel av personer kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy. Norsk Standard NS 8175, 3. utgave februar 2008 Side 2 av 5

3 Spesielle bestemmelser Luftlydisolasjon De spesifiserte grenseverdiene gjelder feltmålte størrelser av veid lydreduksjonstall i 1/3-oktavbånd bestemt etter NS-EN ISO 140-4, 140-5, , og Hvis det ikke er noen felles skilleflate eller den totale skilleflaten er mindre enn 10 m 2, settes S = 10 m 2. Da er det den normaliserte nivådifferansen, D n,w, som bestemmes, se NS-EN ISO Den resulterende verdien av D n,w sammenlignes deretter med grenseverdien som er gitt for R w. I boliger og skoler er det gitt tilleggsgrenser i form av omgjøringstall for spektrum C for klasse A og B etter NS-EN ISO I NS-EN ISO er det innført et såkalt omgjøringstall for spektrum som er et tilleggskriterium for vurdering av luftlydisolasjon i de enkelte frekvensbånd. Omgjøringstallet for spektrum C er brukt i lydklasse A og B og bør brukes i klasse C for å unngå godkjenning av en del konstruksjoner som ikke er gode nok selv om de oppfyller kriterier etter R' w. For omregning til R A -verdier, se tillegg A i NS-EN ISO Grenseverdier for dører og vinduer er basert på det veide laboratoriemålte lydreduksjonstallet, R w, bestemt etter NS-ISO og NS-EN ISO Symbolene for et feltmålt og et laboratoriemålt lydreduksjonstall skiller seg bare med apostrof. Trinnlydisolasjon De spesifiserte grenseverdiene gjelder feltmålte størrelser av veid normalisert trinnlydnivå i 1/3- oktavbånd bestemt etter NS-EN ISO 140-7, og Ved beregning av L n for boliger settes V = 100 m 3, dersom mottakerrommets volum V er større enn 100 m 3. I boliger er det også gitt tilleggsgrenser i form av omgjøringstall for spektrum C I, i klasse A og B etter NS-EN ISO Bare korreksjoner for spektrum hvor C I, db skal tas med i beregningen, dvs. det skal bare tas hensyn til ugunstige verdier av omgjøringstallet. I NS-EN ISO er det innført et såkalt omgjøringstall for spektrum som er et tilleggskriterium for vurdering av trinnlydnivå i de enkelte frekvensbånd. Omgjøringstallet for spektrum C I, er brukt i lydklasse A og B og bør brukes i klasse C for å unngå godkjenning av en del konstruksjoner som ikke er gode nok selv om de oppfyller grenseverdier for L' n,w. Etterklangstid De spesifiserte grenseverdiene gjelder rommidlet etterklangstid i hvert enkelt av oktavbåndene 125 Hz, 250 Hz, 500 Hz, 1000 Hz og 2000 Hz bestemt etter NS og for spesialrom etter NS-EN ISO Alternativt kan metoder etter NS-EN ISO brukes. For 1/1-oktavbånd 125 Hz kan etterklangstiden overstige grenseverdiene i tabellene med inntill 40 %. For gymnastikksaler og undervisningslandskap gjelder grenseverdiene til etterklangstid fra 250 Hz og for trapperom fra 500 Hz. 2 Referansen erstattes med etter teknisk metode i NS-EN ISO når den er utgitt. Norsk Standard NS 8175, 3. utgave februar 2008 Side 3 av 5

4 Lydnivå (støynivå) De spesifiserte grenseverdiene er angitt ved A-veid ekvivalent og/eller maksimalt lydtrykknivå avhengig av lydkilde og bygningstypen. Målestørrelsene er angitt i og bestemmes etter aktuelle målestandarder som NS 8170, prns 8172, NS-EN ISO eller NS Frekvensveiekurvene A og C er spesifisert i NEK EN Lydtrykknivåene måles med instrumentinnstilling "Fast", midles innendørs i rom og tid. De gjelder målinger i møblerte rom med vinduer lukket og åpne ventilasjonsåpninger. Målte A-veide lydtrykknivåer korrigeres ved å legge til 5 db før sammenligning med grenseverdier i tilfelle støyen inneholder rentoner. For boliger og sykehus er det også satt grenseverdier til C-veid maksimalt lydtrykknivå. 1 Grenseverdier for C-veide maksimale lydtrykknivåer er innført for å kontrollere om støyen inneholder forstyrrende basslyder, og fordi det er enkelt å måle med de fleste vanlig brukte lydtrykkmålere. For klasse A er vurdering av 1/1-oktavbåndnivåer innført for bedre å sikre at det ikke fremkommer lydkomponenter i enkelte frekvensbånd som virker forstyrrende. Inntil videre er vurderingskriteriene innført kun for tekniske installasjoner, fordi man ikke har tilstrekkelig informasjon om andre lydkilder med hensyn til hva som kan være aktuelle C-veide grenseverider eller andre vurderingskriterier. Det bør derfor at det samles inn data for andre typer lydkilder i praktiske målinger, både for C-veide lydtrykknivåer og 1/1-oktavbåndnivåer, som kan sammenlignes med kriteriene angitt i tillegg A, slik at man i fremtiden også kan sette kriterier for sjenerende støy fra andre kilder. 2 Ved bestemmelse av statistisk maksimalverdi der det kan antas en normalfordeling av måledata, beregnes denne etter ligning der L p, AF max,95 = L p, AF max + 1, 65 s db L p,af max er det aritmetiske gjennomsnittet av A-veid maksimalt lydtrykknivå, i desibel; og s er det empiriske standardavviket av de registrerte, normalfordelte høyeste lydtrykknivåene. For andre typer statistiske fordelinger og midling av lydnivåer brukes andre statistiske modeller. Dag-kveld-natt lydnivå Dersom grenseverdien bestemmes for én eller flere perioder på døgnet, angis lydnivået etter periodens varighet, dvs. dag-lydnivå, L d, i 12 timer, dag-kveld lydnivå, L de, for timer eller natt-lydnivå, L n, for 8 timer. Lydnivået for nattperioden L n korrigeres ikke. I enkelte situasjoner gjelder grenseverdiene i brukstid (skoler og bygninger til undervisningsformål, barnehager, fritidsordninger, førsteklasserom og kontorer), dvs. for dag på 12 h eller for dag-kveld på 16 h. Absorpsjonsfaktor De spesifiserte grenseverdiene gjelder midlere absorpsjonsfaktor bestemt etter data for rommets enkeltflater i umøblerte rom. Grensene for absorpsjonsklasser gjelder midlere absorpsjonsfaktor for gulv, vegger og tak i hvert av 1/1-oktavbåndene 500 Hz, 1000 Hz, 2000 Hz og 4000 Hz. Norsk Standard NS 8175, 3. utgave februar 2008 Side 4 av 5

5 Måleusikkerhet Usikkerheten i måleresultatet håndteres som gitt i relevante forskrifter og regelverk. Dersom ikke annet er angitt, skal måleresultatet (forventet verdi) sammenlignes med grenseverdien. I forbindelse med inngåelse av kontrakter bør det avtales spesifikt hvordan måleusikkerheten skal håndteres. Norsk Standard NS 8175, 3. utgave februar 2008 Side 5 av 5