Innholdsfortegnelse. Melhus Omsorgsenter. Eggen arkitekter AS. Lydteknisk prosjektering

Transkript

1 Eggen arkitekter AS Melhus Omsorgsenter Lydteknisk prosjektering COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 GENERELT 2 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 2 21 LUFTLYDISOLASJON 2 22 TRINNLYDNIVÅ 3 23 ETTERKLANGSTID 3 24 EKSTERNSTØY 4 25 TEKNISKE INSTALLASJONER 5 3 LUFTLYDISOLASJON 6 31 VEGGKONSTRUKSJONER 6 32 EKSISTERENDE VEGGKONSTRUKSJONER 8 33 DEKKEKONSTRUKSJON 8 4 TRINNLYDNIVÅ/STRUKTURLYD 9 41 DEKKE 9 42 TRAPPER 9 43 TEKNISK ROM 10 5 ROMAKUSTIKK SENGE-/BEBOERROM MØTEROM OG PERSONAL-/SPISEROM KONTORER UNDERVISNINGSROM DAGSENTER HVILEROM KJØKKEN KAFÉ GARDEROBER KORRIDORER OG TRAPPEROM TEKNISKE ROM 15 6 STØY 15 7 EKSEMPLER PÅ VEGGKONSTRUKSJONER 16 Vedlegg 1 Størrelser og forkortelser 19 Vedlegg 2 Støy ifbm tekniske installasjoner 21 Vedlegg 3 Lydplaner Dokument nr 1 Versjonsnr 0 Utgivelsesdato Utarbeidet Kontrollert Godkjent Anders Fiskvik Kjell Nordmark Kjell Nordmark

2 2 / 22 1 GENERELT Dette notatet tar for seg akustiske aspekter i forbindelse med prosjektering av Melhus omsorgsenter, og skal være et utgangspunkt for prosjekteringsgruppens videre arbeid i prosjektet Rapporten baserer seg på tegninger fra Eggen arkitekter AS datert FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven 1997" er det gitt funksjonskrav med hensyn på tilfredsstillende lydforhold i bygninger Veiledningen til forskriften (VTEK) viser til Norsk standard NS 8175 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper" for tallfestede grenseverdier I NS 8175 er det gitt grenseverdier for lydklasse A til D for ulike bygningstyper, hvor klasse A er det strengeste og klasse D den svakeste I VTEK anses grenseverdier for klasse C som tilstrekkelige for å oppfylle forskriften Det tas dermed utgangspunkt i grenseverdier i klasse C for vurdering av løsninger Relevante krav er gjengitt Kravene er hentet fra klasse C i Norsk Standard NS "Lydforhold i bygninger" som er allment akseptert som de tallkrav som oppfyller byggeforskriftens intensjon om et godt lydmiljø 21 LUFTLYDISOLASJON Tabell 1 Utdrag fra NS 8175 Lydklasser for pleieinstitusjoner, boliger og kontorer Laveste grenseverdier for feltmålt veid lydreduksjonstall, R' w Bruksareal og lydkilde Mellom senge- eller beboerrom Mellom senge- eller beboerrom og fellesarealer (felles oppholdsrom, korridor, trapperom, trapper ol) uten dørforbindelse Mellom senge- eller beboerrom, felles oppholdsrom ol og nærings- og servicevirksomhet Mellom senge- eller beboerrom og korridor, felles bad, toaletter, ol med dørforbindelse med terskel Mellom senge- eller beboerrom og korridor, felles bad, toaletter, ol med dørforbindelse uten terskel Mellom boenheter innbyrdes og mellom boenheter og fellesarealer (fellesgang, svalgang, trapperom, trapper, ol) Mellom kontorer innbyrdes, samt mellom kontorer og fellesarealer (fellesgang, korridor) uten dørforbindelse Mellom vanlige kontorer som foran, og fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom møterom og andre rom/korridor uten dørforbindelse Mellom møterom og fellesgang/korridor med dørforbindelse Klasse C R w 52 db 60 db 39 db 34 db 55 db 37 db 24 db 44 db 34 db

3 3 / 22 Mellom samtalerom, legekontorer, ol kontorer med behov for konfidensielle samtaler og andre rom Mellom rom som foran, med behov for konfidensielle samtaler og korridor med dørforbindelse 48 db 34 db Tiltak for å oppnå tilfredsstillende høy luftlydisolasjon vil eksempelvis være bruk av lydisolerende gipsplatevegger, teglvegger, Lecavegger, flytende gulv og elastisk montert nedforet himling hvor tilleggsisolering er nødvendig Mot korridor må det brukes lydisolerende dører med angitt lydklasse 22 TRINNLYDNIVÅ Tabell 2 Utdrag fra NS 8175 Lydklasser for pleieinstitusjoner, boliger og kontorer Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w Bruksareal og lydkilde Mellom senge- eller beboerrom I senge- og beboerrom fra fellesarealer (felles oppholdsrom, korridor, trapperom, trapper ol) I senge- eller beboerrom fra nærings- og servicevirksomhet, takterrasser, felles svalgang og utvendige trapper, garasjeanlegg, ol I senge- eller beboerrom fra bad, toaletter, balkonger, ol Mellom boenheter Klasse C L n,w 58 db 53 db 63 db 53 db Trinnlydnivå mellom kontorer Mellom kontorer og møterom I kontorer fra fellesarealer/fellesgang/korridor Trinnlydnivå i møterom fra fellesgang/korridor 63 db 58 db Tiltak/løsninger for å oppnå tilfredsstillende høy trinnlydisolering vil her først og fremst være bruk av trinnlydisolerende gulvbelegg/gulvteppe 23 ETTERKLANGSTID Tabell 3 Utdrag fra NS 8175 Lydklasser for pleieinstitusjoner og kontorer Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T Bruksareal og lydkilde Etterklangstid i trapperom i pleieinstitusjoner Etterklangstid i fellesarealer/korridor i pleieinstitusjoner Etterklangstid i kontorer, møtelokaler Etterklangstid i fellesarealer/fellesgang i kontorlokaler Klasse C T 1,3 s 1,0 s 0,8 s 1,0 s

4 4 / 22 Etterklangstiden reguleres ved bruk av lydabsorberende materialer Fordi etterklangstiden er frekvensavhengig påvirker dette valg av type materialer og montasje Hvor kort etterklangstiden vil bli avhenger av areal materiale som benyttes Plassering av materialet i rommet betyr mindre for regulering av etterklangstiden Etterklangstiden er uavhengig av type lyd- eller støykilde Aktuelle typer lydabsorberende plater vil være mineralullplater, perforert eller slissede plater montert nedforet med akustikkduk eller mineralullmatte bak Nødvendig areal lydabsorberende materialer avhenger av romvolum (takhøyde) og av ønsket etterklangstid Lydabsorberende himlinger anbefales montert med mm nedforing Grenseverdi for etterklangstid gjelder generelt i oktavbåndene 125 Hz til 2000 Hz, med unntak for gymsal hvor grenseverdien gjelder fra 250 Hz og trapperom hvor grenseverdien gjelder fra 500 Hz 24 EKSTERNSTØY Standardens anbefalte grenseverdi for utendørs støy henviser til Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 Nedre grenseverdi for gul sone er L den 55 db L den er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db og 5 db ekstra tillegg på henholdsvis natt og kveld Tabell 4 Høyeste grenseverdier på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå, L den Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer i sykehus og pleieanstalter, fra utendørs lydkilder L den (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone -5 db Nedre grenseverdi for gul sone for veitrafikkstøy angitt i T-1442 er L den 55 db Dette innebærer at lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra veitrafikk må tilfredsstille L den 50 db for sykehjemmet Grenseverdiene for ekvivalentnivå gjelder støynivå midlet over et år, som angitt i definisjonen av L den og L night Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr Definisjon i kap 6 Tallkrav beskrevet som klasse C i Norsk Standard NS 8175 "Lydforhold i bygninger" tilsvarer intensjoner om minstekrav i byggeforskriftene

5 5 / 22 Tabell 5 Utdrag fra NS 8175 Lydklasser for pleieinstitusjoner og kontorer Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L pa,eq,24 h og maksimalt lydtrykknivå L pa,max fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I senge- eller beboerrom fra utendørs lydkilder L pa,eq,24h (db) L pa,max (db) natt, kl db 45 db I kontorer fra utendørs lydkilder L pa,eq,t (db) 40 db Grenseverdien for A-veid maksimalt lydtrykknivå gjelder steder med stor trafikk utendørs om natten, ti hendelser eller flere som overskrider grenseverdien, og ikke enkelthendelser Da det erfaringsmessig viser seg at støyen oppleves som sjenerende i kontorarealer hvor støynivået ligger opp mot 40 db anbefales normalt at man for nye bygg prosjekterer med en grenseverdi på 35 db I byggeperioden er det viktig å ha fokus på bruk av støysvake prosesser for å unngå unødig støybelastning for området Miljøverndepartementet har i rundskriv T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, kapittel 4, gitt anbefalinger til støygrenser for utendørs og innendørs støynivå fra bygg- og anleggsvirksomhet 25 TEKNISKE INSTALLASJONER Tabell 6 Utdrag fra NS 8175 Lydklasser for pleieinstitusjoner og kontorer Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, L pa,max og L pa,eq,, og C-veid maksimalt lydtrykknivå L pc,max fra tekniske installasjoner Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I senge- eller beboerrom og fellesrom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning Lydnivå i kontorer, fellesarealer og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning Lydnivå på utearealer og utenfor vinduer i pleieinstitusjoner fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygninger Lydnivå utenfor vinduer i kontorer fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning LpA,max LpC,max LpA,max LpA,max LpA,max LpA,max 32 db 50 db 40 db 40 db 45 db 35 db Kravene gjelder for sum av alle tekniske installasjoner, slik at når en regner på enkeltanlegg må det tas i betraktning at andre anlegg også kan bidra, og dermed øke det totale støynivået

6 6 / 22 Da det erfaringsmessig viser seg at støyen oppleves som sjenerende i kontorarealer og møterom hvor støynivået fra tekniske installasjoner ligger opp mot 40 db anbefales at man prosjekterer med en grenseverdi på 35 db I vedlegg 2 er det gitt noen generelle anbefalinger ifbm støy og vibrasjoner fra tekniske installasjoner i bygget 3 LUFTLYDISOLASJON Relevante forskriftskrav for luftlydisolasjon er gitt i tabell 1 Hvilke krav og anbefalinger som er satt kommer frem av lydplanene som er vedlagt rapporten Antagelser rundt bruken er gjort vedrørende et par rom Disse rommene kan vurderes på nytt om antagelsene som er gjort er feilaktige 31 VEGGKONSTRUKSJONER Veggkonstruksjoner må tilfredsstille krav gitt i tabell 1 I de neste avsnittene er det gitt noen kommentarer vedr veggkonstruksjoner i ulike typer arealer Eksempler på veggkonstruksjoner som tilfredsstiller ulike krav til luftlydisolasjon er gitt i kapittel Senge-/beboerrom Denne type rom har i pleieinstitusjoner krav om R' w 52 db for vegger uten dørforbindelse, mens vegger med dørforbindelse har krav om R' w 34 db og dør med R' w 33 db dersom det benyttes dør uten terskel Dersom det kan benyttes dører med terskel er kravet R' w 39 db for vegg og R' w 38 db for dør I lydplaner er det tatt utgangspunkt i bruk av dører uten terskel Rommene som skal benyttes som boliger har krav om R' w 55 db for vegger mot andre boliger eller fellesareal Vegg mellom entré og korridor/fellesgang kan utføres med R' w 34 db og dør med R' w 33 db dersom entreen utføres med dør mot rom videre inn i boligen Det kan argumenteres for at luftlydisolasjonskravene til beboerrom i pleieinstitusjoner er tilstrekkelige for denne typen omsorgsboliger Boenhetene som er tenkt benyttet til omsorgsboliger skal også sannsynligvis benyttes av sykehjemmet i fremtiden I lydplanene er forskriftkravene til pleieinstitusjoner tegnet inn også der det er tenkt plassert omsorgsboliger Avvik: Dette er et avvik i henhold til NS 8175, men bruken tilsier at R' w 52 db er tilstrekkelig lydisolasjon Brukerne må godkjenne dette En oppgradering til R' w 55 db vil kreve flytende gulv

7 7 / Kontor For kontorer og arbeidsplasser skal vegger uten dørforbindelse utføres med R' w 37 db Vegger med dørforbindelse skal utføres med R' w 24 db Man får normalt automatisk en veggkonstruksjon som holder over 30 db, dette innebærer at der andel veggareal er vesentlig større enn areal av dørforbindelse vil bruk av dør uten dørklasse normalt være tilfredsstillende for å oppnå R w = 24 db 313 Legekontor og andre rom for konfidensielle samtaler For kontorer med krav til konfidensielle samtaler, legekontor, samtalerom, stillerom ol, må vegger uten dørforbindelse utføres med R' w 48 db og vegger med dørforbindelse mot korridor med R' w 34 db Det antas at man ikke har venteareal rett utenfor dør for denne type rom, evt anbefales å også benytte vegg med krav om R' w 48 db for vegg med dørforbindelse, og dør med dørklasse 40 db for å unngå at personer som sitter og venter rett utenfor dør skal kunne overhøre samtaler i denne type kontorer 314 Møterom og personal-/spiserom Personalrom benyttes ofte som møterom og det anbefales derfor at det stilles samme krav til personalrom som for normale møterom For møterom er grenseverdien R' w 44 db på vegger uten dørforbindelse, mens for vegger med dørforbindelse mot korridor/fellesareal skal R' w 34 db på vegger benyttes og bruk av dør med R' w 33 db Dersom disse rommene også skal kunne benyttes for konfidensielle samtaler anbefales kravet skjerpet fra R' w 44 db til R' w 48 db 315 Dagsenter Dette området antas å ha noe støy I tillegg vil det være ønskelig å skjerme rommene for støy fra hverandre og nærliggende kafé Vi er ikke kjent med detaljene i forhold til type støyende aktivitet og det kan derfor være aktuelt å endre kravene noe Med bakgrunn i antakelse om en viss grad av støy i disse arealene er det satt en anbefaling om at vegger i dagsenteret utføres med R' w 44 db og dører med R' w 38 db 316 Tekniske rom Krav til veggkonstruksjoner i tekniske rom må vurderes nøyere når støydata for utstyr i disse rommene er kjent Det må sikres at omkringliggende rom oppnår tilfredsstillende støynivå fra installasjoner i tekniske rom 317 Sjaktvegger Der det er planlagt sjakter må sjaktveggene dimensjoneres slik at luftlydisolasjonen vertikalt mellom rom oppfyller krav til luftlydisolasjon, samt hindrer utbredelse av støy generert fra feks avløpsrør Aktuell konstruksjon kan feks være to lag gipsplater med 50 mm mineralullmatte inn mot sjakt

8 8 / Garderober og toaletter Det er ikke gitt krav til veggenes lydisolasjon rundt garderober og toaletter dersom de ikke ligger mot støykritiske områder, men en bør likevel benytte et visst skjønn når en velger veggkonstruksjonen for slike arealer Rundt garderober og toaletter bør en benytte vegger med relativt gode egenskaper, forslagsvis med R' w ~ 40 db for vegger uten dørforbindelse, for å ha en viss brukerkomfort 32 EKSISTERENDE VEGGKONSTRUKSJONER Med utgangspunkt i plantegninger med eksisterende veggtyper er det gjort en vurdering av hvilke vegger som må oppgraderes i forbindelse med ombyggingen Dette med forbehold om at grunnlaget, mottatt fra Eggen Arkitekter med informasjon om de eksisterende veggtypene, er korrekt I bygg 1 må vegg mot korridor oppgraderes for alle beboerrom Disse veggene holder i dag mellom R' w 30 db og R' w 44 db i følge underlaget Alle vegger uten dørforbindelse som skiller boenheter rundt rom 1-124, og holder i dag mellom R' w 30 db og R' w 35 db Disse må holde en R' w 52 db Det samme gjelder veggen mellom og Denne holder i dag R' w 30 db Veggene som skiller Møterom fra tilgrensende rom må oppgraderes til å holde R' w 44 db Disse holder i dag R' w 30 db Veggene rundt Kontor uten dørforbindelse må oppgraderes til å holde R' w 37 db Disse holder også R' w 30 db i dag I bygg 3 må vegger uten dørforbindelse rundt Samtalerom og holde en R' w 48 db Disse holder i dag mellom R' w 30 db og R' w 35 db i følge underlaget Det samme gjelder veggen mellom Kopi og 3-138f EKG som holder R' w 30 db i dag og veggen som skiller Undervisning fra Vaskeri og Kjølt skittentøy Denne veggen holder R' w 35 db i dag Alle vegger uten dørforbindelse rundt Personalrom og Møterom må oppgraderes til å holde R' w 44 db Disse holder i dag mellom R' w 30 db og R' w 35 db i følge underlaget 33 DEKKEKONSTRUKSJON Der man har lette lydskillevegger med opptil R' w = 52 db i lydkrav må betongplate på grunn utføres med minimum tykkelse på 160 mm Alternativt kan betongplaten utføres med splitt/lydfuge under vegger med lydkrav Dekkekonstruksjon mellom plan er planlagt utført som hulldekker En tykkelse på 265 mm vil være tilfredsstillende med tanke på luftlydisolasjon for alle områder med unntak av parkeringskjelleren Et forbehold må i tillegg tas med tanke på enkelte rom 331 Senge-/Beboerrom Dersom det etter spørsmålsstillingen som er tatt opp i kapittel 311 konkluderes med at man skal oppfylle en R' w 55 db mellom rommene som skal brukes som omsorgsboliger kreves det at disse rommene utføres med flytende gulv Dette kan beskrives mer detaljert dersom dette blir aktuelt

9 9 / Parkeringskjeller Etasjeskillet mellom Senge-/beboerrom eller felles oppholdsrom og Parkeringskjelleren skal utføres med R' w 60 db Med 265 mm hulldekke forutsetter dette lydisolerende himling i parkeringskjelleren, dersom etasjeskillet ikke er utført med flytende gulv, for å tilfredsstille kravet til luftlydisolasjon 333 Teknisk rom Eventuelle krav til tilleggsisolering av dekker i teknisk rom må vurderes når støydata for utstyr i teknisk rom er kjent 4 TRINNLYDNIVÅ/STRUKTURLYD 41 DEKKE Krav til trinnlydnivå er gitt i tabell 2 Et hulldekke med tykkelse 265 mm vil ha et trinnlydnivå, L n,w, i området db (avhengig av flankekonstruksjonene) Et hulldekke alene vil dermed ikke være godt nok til å tilfredsstille krav til trinnlydnivå Bruk av gulvbelegg uten dempesjikt vil derfor ikke være tilfredsstillende Tiltak/løsninger for å oppnå tilfredsstillende høy trinnlydisolering vil være bruk av lydisolerende himlinger og trinnlydisolerende gulvbelegg, for eksempel vinyl-, linoleum- eller gummibelegg med mykt belegg på baksiden (for eksempel polyesterfilt, PVC-skum, eller lignende) Trinnlyddempende belegg må ha trinnlydforbedringstall L n,w 15 db i områdene med beboerrom I resterende arealer vil belegg med trinnlydforbedringstall L n,w 10 db være tilfredsstillende Leverandør må dokumentere trinnlydegenskapene til det trinnlyddempende belegget Dersom det benyttes tykkere hulldekker kan kravet til trinnlydforbedringstall for gulvbelegg reduseres noe Dersom det etter spørsmålsstillingen som er tatt opp i kapittel 311 konkluderes med at man skal oppfylle en L n,w 53 db mellom rommene som skal brukes som omsorgsboliger kreves det at disse rommene utføres med flytende gulv Dette kan beskrives mer detaljert dersom dette blir aktuelt Bord og stoler anbefales generelt utført med filt-/gummiknotter for å i størst mulig grad unngå støy fra skyving av interiør Dersom det skal benyttes prefabrikerte bad må det sikres at man unngår overføring av strukturlyd/trinnlyd mellom baderom og tilliggende sengerom Baderom monteres på tilfredsstillende vibrasjonsdempere/gummiklosser Ansvaret for at strukturlyd/trinnlyd fra baderom tilfredsstiller kravene, påhviler leverandøren 42 TRAPPER For å unngå at trinnlyd fra trappene forplanter seg inn i vegger, bære- eller dekkekonstruksjonene må de behandles spesielt Vanlig trinnlyddempende belegg

10 10 / 22 på trappetrinn er vanligvis ikke godt nok siden det ikke demper lavfrekvent støy særlig godt Trappene må ikke ha stiv kontakt med veggene i trapperommet, og må kobles elastisk mot de bærende konstruksjonene Vanlig løsning er å lagre opp trappereposene elastisk på sideveggene eller kortveggene, mens trappeløpet er stivt festet i reposene Alternativt kan trappeløpene lagres opp elastisk i repos som er stivt festet i bærekonstruksjonene, da må det evt legges trinnlyddempende belegg på repos Viser videre til Byggforsks byggdetaljblad A "Trinnlyd fra betongtrapper" 43 TEKNISK ROM Teknisk rom med gulv på grunn kan utføres med splitt i betongplate mot omkringliggende rom Det er viktig å fokusere på at man må unngå overføring av strukturlyd/vibrasjoner via innfesting av rør mm i vegger og dekker Det er viktig at eventuelt støyende utstyr, som feks ventilasjonsaggregat, pumper, ol utføres med tilfredsstillende vibrasjonsisolering for å unngå forplantning av vibrasjoner Ansvaret for at strukturlyd/vibrasjoner fra denne type utstyr tilfredsstiller kravene påhviler leverandøren I vedlegg 2 er det gitt noen generelle anbefalinger ifbm støy og vibrasjoner fra tekniske installasjoner i bygget 5 ROMAKUSTIKK Krav til etterklangstid i ulike arealer er gitt i tabell 3 Tiltak vil i all hovedsak omfatte lydabsorberende himlinger, men i noen arealer vil det også være ønskelig med noe absorbenter på vegg Nødvendig areal lydabsorberende materialer avhenger av romvolum (takhøyde) og av ønsket etterklangstid Skråstilling av vegger er en fordel da dette er gunstig med tanke på romakustiske forhold Det er også en fordel med skap, hyller og annet inventar montert på vegger da disse lydmessig bryter opp store harde flater I tillegg til krav hentet fra NS8175 er det angitt anbefalte etterklangstider for en del rom basert på COWIs erfaringer med tilsvarende arealer Anbefalingene er satt med utgangspunkt i et mål om å oppnå bruksmessig gode romakustiske forhold og for å unngå klager og påfølgende ettermontering av absorbenter etter at bygget er tatt i bruk Beregningene av nødvendig areal absorbenter i de fleste arealer er utført med utgangspunkt i en takhøyde på 2,4-2,7 m En økning i takhøyden vil innebære at det vil være nødvendig med større areal absorbenter i himling på grunn av økning i volum av rommet En reduksjon av takhøyden vil innebære at areal absorbenter i himling kan reduseres noe

11 11 / SENGE-/BEBOERROM Det er ikke gitt krav til etterklangstid i sengerom I sengerommene har man seng med tekstiler, samt polstrede møbler som vil redusere etterklangstiden i rommet Absorbenter ut over normal møblering i denne type rom anses ikke som nødvendig 52 MØTEROM OG PERSONAL-/SPISEROM I møterom og andre mindre rom som skal benyttes til møter og samtaler er grenseverdien for etterklangstid mindre eller lik 0,8 sekunder For møterom ol anbefales himling utført med et reflekterende felt over møtebord/talerplass Absorbenter må da monteres i ytterkant av himling, samt eventuelt på øvre del av vegger Personalrom benyttes normalt både som spiserom for ansatte og som et møterom ifbm uformelle møter Personalrom må minimum tilfredsstille kravet om etterklangstid for møterom, men det anbefales at hele himling i personalrom utføres med gode absorbenter for å oppnå gode forhold også som spiserom Da dette er et rom hvor det ofte kan bli mye støy er det en fordel om harde parallelle flater brytes opp med bruk av gardiner, inventar og hyller for å unngå sjenerende flutterekko Tabell 7 Nødvendig areal absorbenter i ulike møterom ved bruk av klasse A absorbenter, forutsatt en takhøyde på ca 2,5 m Rom Areal Anbefalt andel himlingsareal Anbefalt veggareal Krav til etterklangstid Anbefaling fra COWI Personalrom 51,5 m % - 0,8 s 0,6 s Møte 10,9 m 2 50 % - 0,8 s Personalrom 18,5 m % - 0,8 s 0,6 s Møterom 11,8 m 2 50 % - 0,8 s Møterom 24,5 m 2 50 % - 0,8 s - 53 KONTORER Alle kontorer må ha en viss grad av lydabsorpsjon for å tilfredsstille kravet på T 0,8 s Denne absorpsjonen kan gjerne tilføres i himling eller i et eventuelt skjørt i himling, men kontorets møblering kan ofte også gi tilstrekkelig absorpsjon I kontorer for flere personer/kontorlandskaper er det viktig med en sterkt lydabsorberende himling (klasse A absorbent) Her ønsker man å dempe utbredelsen av lyd mellom de ulike arbeidsplasser Vanligvis er det to spesifikke tiltak som benyttes: Sterkt lydabsorberende himling Skjermer mellom arbeidsplassene for å stoppe direktelyden

12 12 / 22 Det første tiltaket er det viktigste, og også det letteste å gjennomføre I kontorer for flere personer må hele himlingen utføres i en sterkt lydabsorberende plate, dvs en klasse A absorbent Skjermer mellom arbeidsplassene er ofte ikke ønskelig fordi det bryter med den visuelle kommunikasjonen en kan ønske seg Men skjermer sammen med himlingen vil effektivt dempe lydutbredelsen i lokalet, slik at færre blir forstyrret av telefonsamtaler, diskusjoner etc En god skjerm består av en kjerne av tett og hardt materiale og en lydabsorberende overflate, og er minimum så høy at den bryter siktlinjen mellom arbeidsplassene Den bør avsluttes tett mot gulvet I tilknytning til ekspedisjoner er det viktig med lokal demping for de som arbeider her Hele himling over ekspedisjon/resepsjon anbefales utført med heldekkende klasse A absorbent Tabell 8 Nødvendig areal absorbenter i ulike kontorarealer ved bruk av klasse A absorbenter, forutsatt en takhøyde på ca 2,7 m Rom Areal Anbefalt andel himlingsareal Anbefalt veggareal Krav til etterklangstid Anbefaling fra COWI Lege 19,4 m 2 50 % 3 m 2 0,8 s d Lege 17,5 m 2 80 % - 0,8 s og Arbplass 1-175, og Kontor 7-14 m % - 0,8 s 0,6 s 7-9 m 2 40 % - 0,8 s Husøkonom 10,9 m 2 40 % - 0,8 s - 54 UNDERVISNINGSROM Uavhengig av om undervisningsarealet skal benyttes som grupperom eller til klasseromsundervisning, er det krav om en etterklangstid mindre eller lik 0,6 sekunder Det anbefales heldekkende nedforet systemhimling med klasse A absorbenter Dersom undervisningen skal foregå fra faste tavleposisjoner er det en fordel med reflekterende flate over talerplass og litt ut i rommet, og at man plasserer et areal absorbenter tilsvarende den reflekterende flaten på bakvegg 55 DAGSENTER Dette er rom hvor det kan foregå en del støyende aktiviteter Det anbefales en etterklangstid på T 0,8-1,0 sekunder i disse rommene Dette innebærer at det er normalt nødvendig at hele himling utføres med klasse A-absorbent En 7 dreining av en av sideveggene og eventuelt himlingen vil føre til en bedre fordeling av lyden i rommet og hindre sjenerende flutterekko

13 13 / 22 Tabell 9 Nødvendig areal absorbenter i ulike aktivitetsrom ved bruk av klasse A absorbenter, forutsatt en takhøyde på ca 2,7 m Rom Areal Anbefalt andel himlingsareal Anbefalt veggareal Krav til etterklangstid Anbefaling fra COWI Dagsenter 1 68,6 m 2 50 % 5 m 2 1,0 s Dagsenter 2 42,2 m 2 50 % 5 m 2 1,0 s Dagsenter 3 58,1 m % 6 m 2 1,0 s 0,8 s Dersom Dagsenter 3 vil bli benyttet til foredrag og undervisning ol fra fast posisjon ved frontvegg er det en fordel med reflekterende flate over talerplass og litt ut i rommet, og at man plasserer et areal absorbenter tilsvarende den reflekterende flaten på bakvegg Er rommet tenkt benyttet til filmvisning er det også å anbefale å plassere absorbenter på vegger 56 HVILEROM Dette er rom hvor man ønsker et stille og behagelig lydmiljø Det anbefales en etterklangstid på T 0,6 sekunder i dette rommet Dette innebærer at det er normalt nødvendig at hele himling utføres med klasse A absorbent Tabell 10 Nødvendig areal absorbenter i hvilerom ved bruk av klasse A absorbenter, forutsatt en takhøyde på ca 2,5 m Rom Areal Anbefalt andel himlingsareal Anbefalt veggareal Krav til etterklangstid Anbefaling fra COWI 1-184b Hvil 8,3 m 2 Hele - 0,8 s 0,6 s 57 KJØKKEN Kjøkkenmiljø kan være støyende på grunn av stor aktivitet og mange maskiner Situasjonen blir ikke bedre av at hensyn til hygiene gjør at harde overflater (betong, fliser, stål) ofte benyttes Det er derfor viktig med en godt lydabsorberende himling slik at lydmiljøet i kjøkkenet ikke blir ubehagelig å jobbe i Systemhimling og mineralullplater spesielt beregnet på kjøkkenmiljø vil være en god løsning, for eksempel Glava Hygieneabsorbent eller Rockwool Rockfon Hygiene I kjøkkenområdet anbefales bruk av heldekkende klasse A-absorbenter for å redusere etterklangstiden og dermed senke støynivået I fellesrom/kjøkken er kravet til etterklangstid 1,0 s Her er det normalt tilstrekkelig å dekke rundt 50 % av himling med absorbenter

14 14 / 22 Tabell 11 Nødvendig areal absorbenter i kjøkken ved bruk av klasse A absorbenter, forutsatt en takhøyde på ca 2,6 m Rom Areal Anbefalt andel himlingsareal Anbefalt veggareal Krav til etterklangstid Anbefaling fra COWI Kjøkken 81,8 m 2 Hele - - 0,6 s Servering 25,4 m 2 Hele - - 0,6 s Skrubb 13,6 m 2 Hele - - 0,6 s Oppvask 18,6 m 2 Hele - - 0,6 s Grovkjøkken 5,3 m 2 Hele - - 0,6 s Felles opphold 57,4 m 2 50 % - 1,0 s - 58 KAFÉ For kafé/kantine er det en fordel om rommet dempes mest mulig for å redusere etterklangstiden og dermed senke støynivået i rommet Etterklangstiden bør ikke overstige 0,9 sekunder Det anbefales bruk av heldekkende klasse A absorbent i himling samt absorbent på vegg for å unngå flutterekko mellom parallelle vegger Motstående vegg for glassfasaden bør prioriteres Tabell 12 Nødvendig areal absorbenter i kafé ved bruk av klasse A absorbenter Rom Areal Anbefalt andel himlingsareal Anbefalt veggareal Krav til etterklangstid Anbefaling fra COWI Kafé 205,4 m 2 Hele 20 m 2 1,0 s 0,9 s 59 GARDEROBER Garderober betraktes som fellesarealer, og kravet til etterklangstid vil dermed ligge på 1,0 sekund I garderober må valg av absorpsjonsmateriale vurderes opp mot eventuelle fuktproblemer 510 KORRIDORER OG TRAPPEROM Alle korridorer må ha en form for lydabsorpsjon for å tilfredsstille kravet om 1,0 sekunder Normalt vil det være nødvendig å dekke i overkant av 1/3 av himling med absorbent i denne type areal (areal noe avhengig av type absorbent som velges) Av hensyn til tilgjengelighet og robusthet kan dette godt være perforerte plater med en akustikkduk på baksiden, men også i dette tilfellet vil mineralullplater være det beste, akustisk sett Inngangspartier og venterom anbefales behandlet som korridor

15 15 / 22 Trapperom er også et volum som ofte er dominert av harde overflater, og på grunn av utstrekningen kan etterklangen bli relativt lang dersom det ikke gjøres tiltak Som et minimum må det være lydabsorberende himling under alle reposene I tillegg vil det være en fordel med absorbenter, i form av mm tykke upressede mineralullplater, festet til undersiden av trappeløpene 511 TEKNISKE ROM I tekniske rom med støyende utstyr er det en fordel med noe absorbenter i tak eller på vegg Dette for å dempe støynivået i det tekniske rommet og dermed også bidra til å senke støyen som forplantes til tilliggende rom 6 STØY Krav til støy fra utendørs lydkilder og tekniske installasjoner i ulike arealer er gitt i tabell 4, 5 og 6 Plassering av utendørs enheter må vurderes i forhold til støy mot nabobebyggelse og støyfølsomme rom Støy mot naboer og støyfølsomme rom bør beregnes nøyere når støydata er kjent Ansvaret for at støy og strukturlyd/vibrasjoner fra denne type utstyr tilfredsstiller kravene påhviler leverandøren I vedlegg 2 er det gitt noen generelle anbefalinger ifbm støy og vibrasjoner fra tekniske installasjoner i bygget Garasjeporten i parkeringskjelleren må vibrasjonsisoleres tilstrekkelig

16 16 / 22 7 EKSEMPLER PÅ VEGGKONSTRUKSJONER I tabellen under er det vist noen eksempler på veggkonstruksjoner Det er gitt sannsynlig feltmålt veid reduksjonstall, R' w, der det ikke er spesielle konstruksjoner i flankene Med lydstender menes Gyproc XR eller tilsvarende Beskrivelse Forventet R' w 13mm gipsplate Stålstender (70 mm) db 13mm gipsplate 13mm gipsplate Lydstender (70 mm) db 13mm gipsplate 13mm gipsplate Stålstender (70 mm) 70mm mineralull 13mm gipsplate db 13mm gipsplate Lydstender (70 mm) 70mm mineralull 13mm gipsplate db 2x13mm gipsplate Lydstender (70 mm) 70mm mineralull 2x13mm gipsplate db 2x13mm gipsplate Stålstender (120 mm) 120mm mineralull 2x13mm gipsplate db

17 17 / 22 Beskrivelse Forventet R' w 2x13mm gipsplate Lydstender (120 mm) 120mm mineralull 2x13mm gipsplate db 13mm gipsplate 70mm mineralull 70mm mineralull 13mm gipsplate db Stålstender (70 mm) 150mm 2x13mm gipsplate 70mm mineralull 70mm mineralull 2x13mm gipsplate db Stålstender (70 mm) 150mm 180mm betong db Eksempler på oppbygging av glassfelt i veggkonstruksjoner er gitt under: Lydreduksjonstall Eksempel på glasskonstruksjon som kan benyttes R' w = 26 db R' w = 28 db R' w = 31 db R' w = 33 db R' w = 35 db R' w = 48 db Enkeltglass med tykkelse 4 mm Enkeltglass med tykkelse 6 mm Tolags isolerglass: 4 mm glass 15 mm luft 4 mm glass Enkeltglass med tykkelse 10 mm Enkeltglass med tykkelse 12 mm Tolags isolerglass: 4 mm glass 12 mm luft 8 mm glass, 4 mm glass 15 mm luft 6 mm glass Tolags isolerglass: 4 mm glass 16 mm luft 8 mm glass, eller 4 mm glass 20 mm luft 8 mm glass Tolags isolerglass, 4 mm glass 15 mm luft 6 mm glass, i stor avstand (minimum 90 mm) fra et enkeltglass med tykkelse 8 mm Tolags isolerglass med laminat feks 9,1Lp-20-13,1Lp

18 18 / 22 R' w = 52 db R' w = 55 db Tolags isolerglass, 4 mm glass 20 mm luft 8 mm glass, i stor avstand (minimum 100 mm) fra et enkeltglass med tykkelse 8 mm Laminert glass, 8 mm glass 1 mm støpelaminat 6 mm glass stor avstand (minimum 160 mm) fra et nytt laminert glass, 8 mm glass 1mm støpelaminat 6 mm glass Tolags isolerglass, 8 mm glass 20 mm luft 6 mm glass stor avstand (minimum 160 mm) fra et nytt tolags isolerglass, 8 mm glass 20 mm luft 6 mm glass Det finnes også enkelt laminert glass med lydreduksjonstall opp mot R' w = 40 db Samt tolags isolerglass med laminat med lydreduksjonstall opp mot R' w = 50 db

19 19 / 22 Vedlegg 1 Størrelser og forkortelser Under er noen akustiske størrelser og forkortelser forklart R w Laboratoriemålt veid reduksjonstall er en størrelse som beskriver lydisoleringsevnen til en skillekonstruksjon (vegg eller etasjeskiller), målt i et laboratorium der flankekonstruksjonene er kontrollerte Høyere tall gir bedre lydisolerende evne Størrelsen knyttes til elementer, som en veggkonstruksjon, vindu eller dør R' w Feltmålt veid reduksjonstall er tilsvarende som over, men målt i vanlige bygg Størrelsen knyttes til en skilleflate, inkludert alle de konstruksjonene knyttet til skilleflaten L n,w Laboratoriemålt veid normalisert trinnlydnivå er en størrelse som beskriver en skillekonstruksjons evne til å isolere for trinnlyd, målt i et laboratorium Lavere tall gir bedre trinnlydsisolering L' n,w Feltmålt veid normalisert trinnlydnivå er tilsvarende som over, men målt i vanlige bygg L A,eq A-veid ekvivalent lydnivå, gjennomsnittlig lydnivå over tid veid med et A-filter som omtrentlig tilsvarer følsomheten til menneskets øre Vanligvis knyttes størrelsen opp mot et tidsrom, for eksempel L A,eq,8h for A-veid ekvivalent lydnivå over åtte timer L A,max A-veid maksimalt lydnivå er det maksimale lydnivå som (kan) registreres for eksempel i forbindelse med en maskin eller et anlegg Størrelsen er en øyeblikksverdi For anlegg som avgir jevn kontinuerlig støy (for eksempel ventilasjonsanlegg) er det ikke uvanlig at ekvivalentnivå og maksimalnivå er tilnærmet likt V11 Andre begreper Lydklasse for dører I forbindelse med dører er det ikke vanlig å oppgi et veid lydreduksjonstall, men døren klassifiseres med en lydklasse i henhold til Norsk Standard NS 3150 Veldig grovt kan en si at en dør med lydklasse vanligvis har et laboratoriemålt veid reduksjonstall som er minst 3 db høyere Feltmålte kontra laboratoriemålte størrelser Laboratoriemålte størrelser er målt under kontrollerte forhold, og vil derfor kunne knyttes til den spesifikke konstruksjonen Kvaliteten til en veggkonstruksjon vil forringes av alle omkringliggende konstruksjoner og tilslutningsdetaljer slik at en ikke kan forvente å oppnå samme tall når konstruksjonen måles etter at den er ferdig bygget, såkalt feltmålt verdi I tillegg kan feltmålt verdi være en "sum" for en flate der forskjellige elementer inngår Kravene settes til feltmålt verdi, slik at de laboratoriemålte verdiene må brukes med forsiktighet i prosjekteringen Reflektorer og absorbenter Vanligvis er ikke dette spesielle konstruksjoner, men mer en omtale av flater med lydreflekterende eller -absorberende egenskaper En reflektor kan være en systemhimling som bare består av tette gipsplater, mens en absorbent kan være en systemhimling med mineralullplater Lydisolerende og lydabsorberende himling Det er viktig å skille mellom lydisolerende og lydabsorberende himlinger; En lydisolerende himling vil si en tilleggsisolering av dekkekonstruksjonen for å øke luftlydisolasjonen i skilledekket, for eksempel i form av 2 lag gipsplater opphengt elastisk i lydbøyler, nedforet minimum 100 mm fra dekket, elastisk fuget mot omkringliggende vegger og hulrom fylt med mineralull En lydabsorberende himling vil si en himling bestående av absorbenter (for eksempel mineralullplater eller perforerte gipsplater med akustikkduk eller mineralull bak) Hensikten med en lydabsorberende himling er i hovedsak å redusere etterklangstiden i rommet

20 20 / 22 V12 Subjektiv opplevelse av lydisolasjon I oversikten under er det vist eksempel på hvordan man normalt subjektivt opplever lydisolasjon mellom to rom Lydisolasjon Forventet overhøring R w > 24 db Samtaler mellom to personer kan overhøres, men en viss grad av intimitet oppnås R w > 34 db Samtaler mellom to personer kan overhøres hvis man lytter R w > 37 db Sikrer at normal tale mellom to personer ikke kan overhøres R w > 45 db Sikrer at samtaler mellom flere personer ikke kan overhøres R w > 48 db Tale og høy tale kan ikke overhøres R w > 52 db Bass kan overhøres fra musikk i naborommet

21 21 / 22 Vedlegg 2 Støy ifbm tekniske installasjoner Elektro Elektroinstallasjoner er vanligvis ikke problematisk for de akustiske forholdene i bygget Noen momenter er likevel viktige å poengtere Skjult installasjon i vegger med høye krav til lydisolasjon (R' w > 45 db) må gjøres med omhu Koblings- og kontaktbokser må ikke plasseres direkte ovenfor hverandre på hver side av veggen, men plasseres forskjøvet og trekkrør må tettes med fugemasse etter at ledningene er lagt Viser også til kapittel 4 i Byggforsks byggdetaljblad Lydisolering av gjennomføringer Der himlingen er en del av den lydisolerende konstruksjonen mot overliggende rom, må det ikke taes hull for innfelt montering av lysarmaturer Alternativt må det bygges en ny kasse på oversiden rundt armaturet VVS VVS, da spesielt ventilasjonsinstallasjoner, er vanligvis de mest problematiske i bygg Aggregatene må utstyres med tilstrekkelig dimensjonert lyddempere slik at støyen ikke forplantes fra disse ut til bruksrommene I tillegg må det påsees at lufthastigheten i ventiler er lav nok til at ventilenes egenstøy ikke blir for høy I teknisk rom anbefales det en minimumsavstand fra aggregater til vegger for å unngå lavfrekvent akustisk kobling For lette platevegger bør minimumsavstanden være så høy som 500 mm, for tunge konstruksjoner er 200 mm tilstrekkelig I tillegg må alt vibrerende utstyr monteres elastisk mot bærende konstruksjoner, for å hindre utbredelse av vibrasjoner mot omliggende rom Vibrerende/roterende utstyr må monteres med vibrasjonsisolatorer, med krav om minimum 95 % isolasjonsgrad ved rotasjonsfrekvens Tekniske rom med støyende utstyr bør ha minst en flate (tak eller vegg) med en god mineralullabsorbent, evt treullsementplate med mineralull bak Dette for å dempe støynivået i det tekniske rommet og dermed også bidra til å senke støyen som forplantes til tilliggende rom Leverandør av støyende og vibrerende utstyr må dokumentere lyd-/vibrasjonsegenskapene til utstyret Ventilasjonsrør må ikke perforere vegger med krav til lydisolasjon uten at det monteres tilstrekkelig med lyddempere Gjennom vegger med høye krav til lydisolasjon (R' w > 50 db) bør det ikke plasseres rør, for å sikre at veggens lydisolasjonsevne opprettholdes Kanaler/rør som føres gjennom lydvegger må vibrasjonsisoleres med fleksible mansjetter/gummikompensatorer For å unngå støy fra aggregatene til uteområder/utenfor byggets egne vinduer eller nabobyggs vinduer, må luftinntak og -avkast utstyres med lyddempere som demper aggregatstøyen Kjølemaskiner eller andre støyende enheter som evt plasseres frittstående på tak må enten skjermes inn eller en må spesifisere lave nok støykrav til maskinen i anbudsbeskrivelsen Det kan være en fordel å sette et prosjektkrav, eller en målsetning, om maksimalt ekvivalent A-veid lydtrykknivå i teknisk rom for ventilasjonsinstallasjoner på L pa,eq 70 dba Dette for å redusere

22 22 / 22 behovet for lydisolasjon rundt tekniske rom og dermed unngå eventuelle nedforede himlinger og påstøp på dekker Viser også til Byggforsks byggdetaljblad Støy i rom fra ventilasjonsanlegg, Støy fra vanntilførselsnett og Støy fra avløpsinstallasjoner, samt Lydisolering av gjennomføringer Kravene gjelder for sum av alle tekniske installasjoner, slik at når en regner på enkeltanlegg må det tas i betraktning at andre anlegg også kan bidra, og dermed øke det totale støynivået