NYE GOL SKULE INNHOLD 1 GENERELT 3

Transkript

1 ARKITEKTENE VIS-À-VIS NYE GOL SKULE LYDTEKNISK NOTAT ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norway TLF WWW cowi.com INNHOLD 1 GENERELT 3 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Luftlydisolasjon Trinnlydnivå Romakustikk Tekniske installasjoner Støy fra utendørs kilder 7 3 LUFTLYDISOLASJON Veggkonstruksjoner Dekkekonstruksjoner Flanketransmisjon 11 4 TRINNLYDNIVÅ/STRUKTURLYD Dekkekonstruksjoner Golv på grunn Trapper Teknisk rom 12 5 ROMAKUSTIKK Undervisningsrom og grupperom Fellessoner Gruppe-/Øvingsrom for musikk Musikkrom Sanserom Allrom Vestibyle/Kantine 14 PROJEKTNR. A DOKUMENTNR. 1 VERSION 2 UDGIVELSESDATO UDARBEJDET Anders Fiskvik KONTROLLERET Kjell Nordmark GODKENDT Anders Fiskvik

2 2/29 NYE GOL SKULE 5.8 Skolekjøkken Kontorer Møterom Garderober Korridorer og trapperom 16 6 STØY Undervisningsarealer Støy fra tekniske installasjoner mot nabobygg Tekniske rom Støy fra interiør Bygg- og anleggsstøy 17 Vedlegg 1 - Størrelser og forkortelser 18 Vedlegg 2 - Støy ifbm tekniske installasjoner 20 Vedlegg 3 - Veggkonstruksjoner, eksempler 22 Vedlegg 4 - Lydtetting i gjennomføringer 25 TETTEMETODER Radiatorrør mm Brystningskanaler EL-bokser og skap for skjultanlegg Kanaler for VVS-anlegg 28

3 NYE GOL SKULE 3/29 1 GENERELT Dette notatet tar for seg akustiske aspekter i forbindelse med prosjektet Nye Gol Skule, og skal være et utgangspunkt for prosjekteringsgruppens videre arbeid i prosjektet. 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" er det gitt funksjonskrav med hensyn på tilfredsstillende lydforhold i bygninger. Veiledningen til forskriften (VTEK) viser til Norsk standard NS 8175 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" for tallfestet grenseverdier. I NS 8175 er det gitt grenseverdier for lydklasse A til D for ulike bygningstyper, hvor klasse A er det strengeste og klasse D den svakeste. I VTEK anses grenseverdier for klasse C som tilstrekkelige for å oppfylle forskriften. Det tas dermed utgangspunkt i grenseverdier i klasse C for vurdering av løsninger. Grenseverdier i henhold til klasse C i NS 8175, 4.utgave juni 2012, for kontorer og bygninger med undervisningsformål er vist i kapitlene nedenfor. 2.1 Luftlydisolasjon Tabell 1 Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall R w Bruksareal Mellom kontorer innbyrdes, samt mellom kontorer og fellesareal/kommunikasjonsvei, som fellesgang, korridor uten dørforbindelse Mellom vanlige kontorer som foran, og kommunikasjonsvei som fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom møterom og et annet rom/korridor uten dørforbindelse Mellom møterom og kommunikasjonsvei, som fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom samtalerom, legekontor, kontor med behov for konfidensielle samtaler og et annet rom, samt møterom med videokonferanse uten dørforbindelse Mellom rom som foran, med behov for konfidensielle samtaler og korridor med dørforbindelse Mellom undervisningsrom Mellom undervisningsrom og personalrom/fellesarealer/felles oppholdsrom, samt mellom personalrom og fellesgang uten dørforbindelse Mellom undervisningsrom og fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom spesialrom som musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving, enkle lydstudioer eller andre spesialrom med støyende aktiviteter, og andre undervisningsrom/personalrom/fellesarealer Mellom spesialrom som nevnt ovenfor, og korridor med dørforbindelse NS8175 Klasse C R w 37 db R w 24 db R w 44 db R w 34 db R w 48 db R w 34 db R w 48 db R w 35 db R w 60 db R w 50 db

4 4/29 NYE GOL SKULE Mellom musikkrom for elektrisk forsterket musikk, slagverksrom osv., og andre undervisningsrom o.l. Mellom spesialrom som nevnt ovenfor, og korridor med dørforbindelse Mellom større undervisningsrom/auditorier og andre undervisnings- og personalrom Mellom større undervisningsrom/auditorier som foran, og fellesgang/korridor med dørforbindelse R w 70 db R w 55 db R w 55 db R w 50 db 2.2 Trinnlydnivå Tabell 2 Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå L n,w Bruksareal Mellom to undervisningsrom/personalrom I undervisningsrom/personalrom fra fellesarealer/felles oppholdsrom I undervisningsrom/personalrom fra fellesgang/korridor/trapperom NS8175 Klasse C L n,w 63 db L n,w 58 db Mellom kontorer Mellom kontorer og møterom L n,w 63 db I kontorer fra fellesgang/fellesgang/korridor I møterom fra fellesgang/korridor Mellom spesialrom som musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving, enkle lydstudioer eller andre spesialrom med støyende aktiviteter I undervisningsrom/personalrom/fellesarealer fra spesialrom (som over) I spesialrom som foran fra fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom større undervisningsrom/auditorier og andre undervisnings- og personalrom I spesialrom som foran fra fellesgang/korridor med dørforbindelse L n,w 58 db L n,w 53 db L n,w 58 db L n,w 48 db L n,w 53 db 2.3 Romakustikk Tabell 3 - Høyeste grenseverdi for etterklangstid, T, og laveste taleforståelighetsindeks, STI, og midlere absorpsjonsfaktor, α, i kontor og bygninger til undervisningsformål. Bruksareal NS8175 Klasse C I undervisningsrom, sløydsal, møterom T (s) < 0,5 I trapperom T (s) < 0,8 I større undervisningsrom/auditorier og undervisnings- og personalrom T (s) < 0,20 x h I undervisningslandskap T (s) < 0,4 I undervisningslandskap STI > 0,7

5 NYE GOL SKULE 5/29 I gymnastikksal, svømmehall, rom med støyende aktiviteter, fellesareal og korridor T (s) < 0,20 x h I idretts- og svømmehall α > 0,20 Kontorer, møtelokaler I kontorlandskap og videokonferanserom I kommunikasjonsvei, som transportareal, korridor, fellesgang o.l. T (s) < 0,20 x h T (s) < 0,16 x h T (s) < 0,27 x h I kommunikasjonsvei, som transportareal, korridor, fellesgang o.l. α > 0,15 I restaurant, serveringssted, kantine, spiserom, pauserom o.l. T (s) < 0,20 x h I restaurant, serveringssted, kantine, spiserom, pauserom o.l. α > 0,20 I resepsjon og annet henvendelsespunkt, foajé, venteareal og inngangsparti o.l. I resepsjon og annet henvendelsespunkt, foajé, venteareal og inngangsparti o.l. T (s) < 0,16 x h α > 0,25 I museum, bibliotek, mediatk o.l. α > 0,20 I museum, bibliotek, mediatk o.l. T (s) < 0,20 x h Grenseverdi for etterklangstid gjelder generelt i oktavbåndene 125 Hz til 2000 Hz, med unntak for gymsal hvor grenseverdien gjelder fra 250 Hz og trapperom hvor grenseverdien gjelder fra 500 Hz. Etterklangstiden reguleres ved bruk av lydabsorberende materialer. Fordi etterklangstiden er frekvensavhengig påvirker dette valg av type materialer og montasje. Hvor kort etterklangstiden vil bli avhenger av areal materiale som benyttes. Etterklangstiden er uavhengig av type lyd- eller støykilde. I undervisningsrom for sang og musikk kan noe lenger etterklangstid være riktig. I undervisningsrom for musikk er det nødvendig å differensiere disse verdiene avhengig av musikkformen som rommet brukes til. I større gymnastikksaler og svømmehaller er øvre grense for etterklangstiden T = 3,0 s. 10 % av undervisningsrom, personalrom, møterom o.l. skal ha lydoverføringsanlegg og/eller teleslynge eller tilsvarende, se TEK Tekniske installasjoner Gjeldende grenseverdier for innendørs og utendørs støynivå fra tekniske installasjoner er gjengitt i henholdsvis tabell 4 og tabell 5. Det er viktig at eventuelt støyende utstyr, som f.eks. ventilasjonsaggregat, pumper, o.l. utføres med tilfredsstillende vibrasjonsisolering for å unngå forplantning av vibrasjoner.

6 6/29 NYE GOL SKULE Kravene gjelder for sum av alle tekniske installasjoner, slik at når en regner på enkeltanlegg må det tas i betraktning at andre anlegg også kan bidra, og dermed øke det totale støynivået. Tabell 4 Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, L p,af,max og L p,a,t,, fra tekniske installasjoner Type brukerområde Målestørrelse NS8175 Klasse C I undervisningsrom, landskap og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L p,a,t Lp,AF,max 28 db 30 db I musikkrom/sal/lydstudio o.l. fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L p,a,t Lp,AF,max 23 db 25 db I kontor, fellesarealer og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L p,a,t Lp,AF,max 33 db 35 db I videokonferanserom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L p,a,t Lp,AF,max 28 db 30 db I restaurant, serveringssted, kantine, spiserom, pauserom o.l. fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L p,a,t Lp,AF,max 35 db 37 db I resepsjon og annet henvendelsespunkt, foajé, venteareal og inngangsparti o.l. fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L p,a,t Lp,AF,max 30 db 32 db I kommunikasjonsvei, som transportareal, korridor, fellesgang,trapperom o.l. fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L p,a,t Lp,AF,max 38 db 40 db Det kan tillates 10 db høyere lydnivåer fra heis i kommunikasjonsveier og trapperom nær heisen. Grenseverdier for tekniske installasjoner ved andre tilstøtende arealer skal likevel overholdes. Tabell 5 Høyeste grenseverdier for A-veid maksimalt lydtrykknivå, L pa,max, på uteareal og utenfor vinduer, fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Kontorer L pa,max 45 db Bygning for undervisningsformål L pa,max 40 db

7 NYE GOL SKULE 7/29 Ansvaret for at støy fra tekniske installasjoner tilfredsstiller gjeldende krav påhviler VVS-rådgiver/-entreprenør samt elektrorådgiver/-entreprenør. Plassering av utendørs enheter må vurderes i forhold til støy mot nabobebyggelse og støyfølsomme rom. Støy mot naboer og støyfølsomme rom bør beregnes nøyere når støydata er kjent. 2.5 Støy fra utendørs kilder Utenivå For utenivå henviser NS 8175 til retningslinjene i T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging fra Miljøverndepartementet. Utdrag av anbefalte støygrenser ved bygging av skoler er gjengitt i tabell 6. Tabell 6 Høyeste grenseverdi grenser ved skoler. Alle tall oppgitt i db, frittfeltsverdier. Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk L d Vei Bane 55 L d 58 L d T-1442 angir grenser for dag-kveld-natt-nivå. Etter NS 8175 gjelder den samme grenseverdien for brukstid, her for dag på 12 timer fra kl Innenivå Tabell 7 Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L pa,t fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse NS 8175 Klasse C I undervisningsrom/møterom fra utendørs lydkilder L p,at (db) 30 I kontorer fra utendørs lydkilder L p,at (db) 35

8 8/29 NYE GOL SKULE 3 LUFTLYDISOLASJON For å opprettholde god lydisolasjon mellom rom er det viktig at evt. gjennomføringer for ventilasjonskanaler o.l. utføres slik at man ikke svekker lydisolasjonen. Ventilasjonskanaler må utføres med tilfredsstillende lyddempere både med tanke på luftlydisolasjon og støy. 3.1 Veggkonstruksjoner Veggkonstruksjoner må tilfredsstille krav gitt i tabell 1. I de neste avsnittene er det gitt noen kommentarer vedrørende veggkonstruksjoner i ulike typer arealer. Eksempler på veggkonstruksjoner som tilfredsstiller ulike krav til luftlydisolasjon er gitt i vedlegg 3. Krav til veggkonstruksjoner i ulike arealer er gitt i lydplaner i vedlegg 5. Angitte krav gjelder total veggkonstruksjon med dør/vindu. I tilknytning til vegger med lydkrav på R' w > 37 db må indre plate i flankerende konstruksjon (fasade, korridorvegg, himling, osv.) brytes. Alternativt må det benyttes 2 lag gips på indre side i flankerende konstruksjon. 2 lag gips på indre side vil være tilfredsstillende i tilknytning til vegger med lydkrav opp til R' w = 44 db. For vegger med lydkrav over dette må indre plater utføres med splitt. I tilknytning til vegger med lydkrav på R' w > 60 db kan det også være nødvendig at ytre plate i flankerende konstruksjon brytes Undervisningsrom For vegger mellom undervisningsrom er det krav om R' w 48 db, mens for skillevegger med dørforbindelse er kravet at totalkonstruksjon skal holde R' w 35 db og bruk av dør med R w 33 db. For undervisningsrom med støyende aktiviteter er det krav om vegger med R' w 60 db, mens for skillevegger med dørforbindelse rundt slike rom er kravet at totalkonstruksjon skal holde R' w 50 db. Der undervisningsrom med støyende aktivitet er plassert slik at de ikke har støyfølsomme rom i umiddelbar nærhet, kan man dermed senke kravet til R' w 55 db for vegger uten dørgjennomføringer, mens for skillevegger med dørforbindelse rundt slike rom vil det være tilstrekkelig at totalkonstruksjon skal holde R' w 40 db, med bruk av dør med R w 38 db. Foldevegger som skal skille undervisningsrom får i utgangspunktet krav om R' w 48 db, men COWIs erfaringer viser at R' w = 44 db er det beste man kan oppnå med en foldeveggløsning. Dette forutsetter bruk av foldevegg som er oppgitt med en labmålt R w > db. Tilslutninger mellom vegg og øvrige byggelementer må avklares i detalj. Foldevegg må ha skrumekanismer som sikrer at tettelister klemmes Grupperom For grupperom anbefales bruk av vegger med R' w 44 db. Vegger med dørgjennomføring anbefales utført med en totalkonstruksjon som holder R' w 35 db, med bruk av dør med R w 33 db. Ved bruk av større glassfelt som sikrer oversikt mot arealet utenfor grupperommet kan kravet til totalkonstruksjon senkes til R' w 40 db.

9 NYE GOL SKULE 9/ Gruppe-/Øvingsrom for musikk For vegger mellomrom for musikk er det krav om R' w 60 db, mens for skillevegger med dørforbindelse er kravet at totalkonstruksjon skal holde R' w 50 db og bruk av dobbel dør med R w 33 og 38 db. Med utgangspunkt i den bruken som er forventet her i denne type rom virker det uhensiktsmessig å sette så strenge krav til alle grupperommene for musikk. COWI foreslår derfor at skillevegger med dørgjennomføring mot korridor utføres med en totalkonstruksjon som holder R' w 40 db og bruk av dør med R w 38 db Bandrom Mellom musikkrom for elektrisk forsterket musikk og slagverk og andre undervisningsrom settes det krav til vegger uten dørgjennomføringer på R w 70 db. Her vil det være naturlig å sette dette kravet til veggene rundt, og dekket over, bandrommet. Et eksempel på oppbygning av en slik vegg er gitt i figur 1. Figur 1- Oppbygning av vegg med R' w 70 db Mot korridor anbefales skillevegger med dørforbindelse å holde R' w 50 db med bruk av dør med R w 43 db Kontorer uten krav til konfidensialitet For normale kontorer er grenseverdien på R' w 37 db for vegger uten dørforbindelse og vegger med dørforbindelse på R' w 24 db for totalkonstruksjon med dør. Kravet på R' w 24 db i NS 8175 for lydisolasjon mellom kontorer og korridor forutsetter bruk av dør med terskel. For å tilfredsstille dette kravet må det benyttes dør med R w 25 db. Det er imidlertid vanlig praksis å benytte dører uten terskler i kontorer med hensyn til bl.a. ventilasjon og renhold. Denne løsningen gir en lydisolasjon i størrelsesorden R' w = 20 db hvilket erfaringsmessig anses som tilfreds-

10 10/29 NYE GOL SKULE stillende av brukerne. Det blir i så fall et fravik fra standarden, som krever bruk av dør med R w 25 db i kontorer, som må behandles videre i prosjekteringen Kontorer med krav til konfidensialitet Det forutsettes at kontorer for helsesøster, rektor, rådgiver o.l. benyttes til konfidensielle samtaler. For denne type kontorer må vegger uten dørforbindelse utføres med R' w 48 db og vegger med dørforbindelse mot korridor med R' w 34 db for totalkonstruksjon med dør med R w 33 db. Der man har venteareal rett utenfor dør, anbefales benyttet vegg med krav om R' w 48 db og dør med R w 43 db for å unngå at personer som sitter og venter rett utenfor dør skal kunne overhøre samtaler i denne type kontorer Møterom For møterom som ikke skal benyttes til undervisning eller ikke har krav til konfidensialitet utføres vegger uten dørforbindelse med R' w 44 db og for vegger med dørforbindelse mot korridor skal totalkonstruksjon ha R' w 34 db og dør med R w 33 db. Dersom møterommene også skal kunne benyttes for konfidensielle samtaler eller undervisning må kravet skjerpet fra R' w 44 db til R' w 48 db for vegger uten dørforbindelse Allrom For vegger mellom allrom og fellesareal med dørforbindelse er kravet R' w 50 db for totalkonstruksjon med dør. For å oppfylle dette forskriftskravet må man benytte en sluse ved inngangene bakerst i allrommet. Når det gjelder foldeveggene på hver side i front av allrommet, er COWIs erfaring at R' w = 44 db er det beste man kan oppnå med en foldeveggløsning. Dette forutsetter bruk av foldevegg som er oppgitt med en labmålt R w > db. Skillet mellom musikkrommet og allrommmet er planlagt løst med en dobbel foldvegg med dempet hulrom Tekniske rom I tilknytning til teknisk rom må nødvendigheten av tilleggsisolerende konstruksjoner vurderes med utgangspunkt i støydata for støyende utstyr. Når støydata for støyende utstyr i teknisk rom er kjent må det foretas kontroll av støynivå i tilliggende rom. Det er også viktig å fokusere på at man må unngå overføring av strukturlyd/vibrasjoner via innfesting av rør m.m. i vegger og dekker Sjaktvegger Der det er planlagt sjakter må sjaktveggene dimensjoneres slik at luftlydisolasjonen vertikalt mellom rom oppfyller krav til luftlydisolasjon, samt hindrer utbredelse av støy generert fra f.eks. avløpsrør. Aktuell konstruksjon kan f.eks. være to lag gipsplater med 50 mineralullmatte inn mot sjakt.

11 NYE GOL SKULE 11/ Garderober og toaletter Det er ikke gitt krav til veggenes lydisolasjon rundt toaletter dersom de ikke ligger mot støykritiske områder, men en bør allikevel benytte et visst skjønn når en velger veggkonstruksjonen for slike arealer. Rundt toaletter bør en benytte vegger med relativt gode egenskaper, forslagsvis med R' w ~ 35 db, for å ha en viss brukerkomfort. Dette medfører bruk av dører som holder R w 33 db, samt overstrømningsventil med demping over dør. 3.2 Dekkekonstruksjoner Det er planlagt bruk av 265/320 mm hulldekker som etasjeskiller. Dette gir tilfredsstillende forhold med tanke på luftlydisolasjon for skilleflater med krav til R' w 55 db. Områder med høyere krav, øvingsrom, verksted og tre/metall, må utføres med en lydisolerende himling i underkant av hulldekket Teknisk rom I tilknytning til teknisk rom må nødvendigheten av tilleggsisolerende konstruksjoner vurderes med utgangspunkt i støydata for støyende utstyr. Når støydata for støyende utstyr i teknisk rom er kjent må det foretas kontroll av støynivå i underliggende og tilliggende rom. Det er også viktig å fokusere på at man må unngå overføring av strukturlyd/vibrasjoner via innfesting av utstyr, rør m.m. i vegger og dekker. 3.3 Flanketransmisjon For å hindre flanketransmisjon via fasader, takkonstruksjon osv. hvor man har høye krav til lydisolasjon må tilslutninger utføres korrekt. Tilslutningsdetaljer eller dokumentasjon på løsninger bør fremlegges for RiAkustikk for kontroll. 4 TRINNLYDNIVÅ/STRUKTURLYD Krav til trinnlydnivå i ulike arealer er gitt i tabell 2. I de neste avsnittene er det gitt noen kommentarer vedr. trinnlydnivå i ulike typer arealer. 4.1 Dekkekonstruksjoner Det er generelt planlagt bruk av hulldekker med tykkelse 265/320 mm. Bruk av gulvbelegg med et tynt (2-3 mm) trinnlyddempende sjikt vil være tilstrekkelig for at anbefalt trinnlydtall vil være oppfylt. I korridorer/fellesareal må golvbelegget ha et trinnlydforbedringstall på >18 db, i andre areal >14 db. Generelt anbefales det bruk av gummi/filtputer på bord og stoler i skolen for å unngå sjenerende støy fra skyving av interiør. 4.2 Golv på grunn Betongplate på grunn må splittes rundt verksted og tre/metall-sløyd både med tanke på luftlydisolasjon og begrensning av strukturlyd. Det samme gjelder i utgangspunktet for alle øverom på plan U, men her er også et lett flytende golv et alternativ.

12 12/29 NYE GOL SKULE 4.3 Trapper For å unngå at trinnlyd fra trappene forplanter seg inn i vegger, bære- eller dekkekonstruksjonene må de behandles spesielt. Vanlig trinnlyddempende belegg på trappetrinn er vanligvis ikke godt nok siden det ikke demper lavfrekvent støy særlig godt. Trappene må ikke ha stiv kontakt med veggene i trapperommet, og må kobles elastisk mot de bærende konstruksjonene. Vanlig løsning er å lagre opp trappereposene elastisk på sideveggene eller kortveggene, mens trappeløpet er stivt festet i reposene. Alternativt kan trappeløpene lagres opp elastisk i repos som er stivt festet i bærekonstruksjonene, da må det evt. legges trinnlyddempende belegg på repos. Viser videre til Byggforsks byggdetaljblad A "Trinnlyd fra betongtrapper". 4.4 Teknisk rom Teknisk rom med gulv på grunn kan utføres med splitt i betongplate mot omkringliggende rom. Det er viktig å fokusere på at man må unngå overføring av strukturlyd/vibrasjoner via innfesting av rør m.m. i vegger og dekker. Det er viktig at eventuelt støyende utstyr, som f.eks. ventilasjonsaggregat, pumper, o.l. utføres med tilfredsstillende vibrasjonsisolering for å unngå forplantning av vibrasjoner. Ansvaret for at strukturlyd/vibrasjoner fra denne type utstyr tilfredsstiller kravene påhviler leverandøren. I vedlegg 2 er det gitt noen generelle anbefalinger ifbm støy og vibrasjoner fra tekniske installasjoner i bygget. Aggregater i tekniske rom anbefales plassert minimum 200 mm fra betongvegger og 500 mm fra lette gipsplatevegger for å redusere overføring av lyd via veggene. 5 ROMAKUSTIKK Krav til etterklangstid i ulike arealer er gitt i tabell 3. I de neste avsnittene er det gitt noen kommentarer vedrørende etterklangstid og valg av himlingsmaterialer i ulike typer arealer. Etterklangstiden reguleres ved bruk av lydabsorberende materialer. Fordi etterklangstiden er frekvensavhengig påvirker dette valg av type materialer og montasje. Krav til etterklangstid gjelder normalt i oktavbåndene 125 Hz til 2000 Hz. Tiltak vil i all hovedsak omfatte lydabsorberende himlinger, men i en del arealer vil det også være behov for absorbenter på vegger. Nødvendig areal lydabsorberende materialer avhenger av romvolum (takhøyde) og av ønsket etterklangstid. Som veggabsorbent kan det benyttes spilepanel foran 50 mm mineralull eller produkter som f.eks. Ecophon Wall Panel Texona. Det kan også brukes perforertplater som monteres utforet på vegg. Veggabsorbenter må ikke monteres for høyt på vegg. De bør ha virkningsområde i hodehøyde i det aktuelle rommet. Skråstilling av vegger er gunstig med tanke på romakustiske forhold. Det er også en stor fordel med skap, hyller og annet inventar montert på vegger da disse lydmessig bryter opp store harde flater.

13 NYE GOL SKULE 13/ Undervisningsrom og grupperom Alle undervisningsrom og grupperom prosjekteres med en etterklangstid på T 0,5 sekunder. Alle klasserom planlegges med en heldekkende absorberende mineralullshimling. Med himlingshøyde inntil 2,8 m er det da tilstrekkelig med en heldekkende lydabsorberende klasse-a-himling. Dette gjelder med andre ord alle klasserom på plan U og plan 1. Rom med større himlingshøyde må i tillegg ha tilleggsabsorpsjon på vegg. Dette gjelder klasserom på plan 2. Forutsatt et areal på ca. 60 m² anbefales disse rommene utført med et areal veggabsorbent lik 5 ganger rommets gjennomsnittlige himlingshøyde. Veggabsorbenten kan f.eks. utføres som spilepanel foran 40 mm tykk mineralull. Det er planlagt bruk av en himling med gode mineralullsplater med ~800 mm nedforing. En så stor nedforing medfører en viss svekkelse i absorpsjonseffekten for disse himlingsplatene. For klasserom uten veggabsorbenter anbefales det derfor at feltene i systemhimlingen ut mot veggene utføres med en 100 mm tykk himlingsplate, f.eks. Rockfon Koral 100 mm, eventuelt at det legges en tykkere mineralull over himlingsplatene i det samme området, f.eks. Ecophon Extra Bass. Der det er nødvendig å benytte en spesielt lavtbyggende himling, anbefales i stedet direktemonterte mineralullplater med tykkelse mm. Grupperom anbefales også utført med en heldekkende absorberende himling av klasse-a. En dårligere himling kan kompenseres med absorbenter på vegg. Grupperom med himlingshøyde over 3,5 m må ha et areal veggabsorbent tilsvarende 1/3 av himlingsarealet. Det forutsettes at ca 5 % av himling i praksis ikke dekkes med absorbenter på grunn av ventilasjonsåpninger, lysarmaturer og annen teknikk. 5.2 Fellessoner Fellessoner behandles som undervisningsrom med en heldekkende absorberende mineralullshimling. I tillegg anbefales ledig areal på vegger mot grupperom og bakveggen i miniamfi utført absorberende. 5.3 Gruppe-/Øvingsrom for musikk I grupperom for musikk anbefales en etterklangstid på 0,4-0,5 sekunder. Rommene er mellom 8 og 25 m² og anbefales utført med 50 mm mineralull bak perforerte gipsplater med over 20 % perforeringsgrad, f.eks. knauf-danoline Tangent, i hele himling, og ca. 4 m² absorbent på vegg. I Bandrom anbefales ca. 8 m² absorbent på vegg. I tillegg anbefales det å gi brukerne muligheten til å kunne variere akustikken avhengig av hva rommet brukes til og hvem som bruker det. Til dette foreslås det at rommene utføres med foldede velurtepper på vegg som kan trekkes frem foran harde veggoverflater og senke etterklangstiden tilstrekkelig. Teppene må ha en flatevekt på omtrent 0,6 kg/m² og henges i folder foran veggen.

14 14/29 NYE GOL SKULE 5.4 Musikkrom I musikkrom anbefales en etterklangstid på 0,8 1,2 sekunder. Rommet er ca. 80 m² med 6 m himlingshøyde og anbefales utført med 50 mm mineralull bak perforerte gipsplater med over 20 % perforeringsgrad, f.eks. knauf- Danoline Tangent, i hele himling. Et sceneteppe henger foran foldeveggen mot allrommet. Velurtepper som henges i folder mm ut fra yttervegg gir muligheten til å variere romakustikken. Ledig areal på begge kortveggene bør utføres med lydspredende elementer i minimum én etasjehøyde for å bidra til et diffust lydfelt og unngå sjenerende flutterekko. Dette kan godt være samme type elementer som benyttes på sidevegg i allrommet. 5.5 Sanserom Sanserom anbefales utført som klasserom på plan 1 med en heldekkende absorberende mineralullhimling. 5.6 Allrom I allrommet anbefales en etterklangstid på ca. 0,9 sekunder. Fremre del av himling anbefales utført i lydreflekterende materiale, for eksempel gips eller finer. Denne bør være skråstilt, men høyde ved presentasjonsvegg må tilpasses lerret/scene. Øvrige deler av himling utføres lydabsorberende, for eksempel med systemhimling med mineralullabsorbenter eller spilepanel. Samlet areal absorbenter i himling bør være ca. 130 m 2, forutsatt bruk av porøs absorbent. I tillegg monteres absorbenter på hele bakvegg. Nøyaktige arealer og plassering av absorbenter vil også avhenge av valgte absorbenttyper. Det forutsettes polstrede stoler i amfiet. Fordi rommet har parallelle sidevegger bør det være lydspredende elementer på sidevegger ved presentasjonsveggen for unngå sjenerende flutterekko. 5.7 Vestibyle/Kantine Vestibyle/kantine er et areal hvor det vil oppstå mye lyd. Rommet er i tillegg delvis åpent over 3 plan og har dermed stor takhøyde (ca. 11 m.) Det anbefales montert gode absorbenter i hele himling, både under overbygd dekke mellom plan 1 og 2 og i hele den øvre delen av himlingen. For å tilfredsstille grenseverdien til etterklangstid i fellesarealer på 0,20 x h sekunder må noen veggflater utføres med absorbenter. Det er planlagt at veggene på utsiden av allrommet utføres med tynne perforerte metallplater med bakenforliggende mineralull. Det anbefales bruk av perforertplate med minimum 30 % perforeringsgrad og 40 mm tykk mineralullplate. Den samme typen absorbent planlegges montert på utsiden av møteromsboksen i vestibylen. Som solavskjerming er det en fordel om det kan benyttes lydabsorberende gardiner.

15 NYE GOL SKULE 15/ Skolekjøkken Kjøkkenmiljø er ofte støyende på grunn av type aktivitet og maskiner man har her. Det er derfor gunstig med en godt lydabsorberende himling slik at lydmiljøet i kjøkkenet ikke blir for ubehagelig. Heldekkende systemhimling og mineralullplater spesielt beregnet på kjøkkenmiljø (mineralullplater forseglet i plast med hensyn til renhold) vil være en god løsning. 5.9 Kontorer Krav til etterklangstid i kontorer er 0,20 ganger himlingshøyden. Dette medfører 0,56 sekunder med en himlingshøyde på ~2,8 m. Dette innebærer at alle kontorer må ha en heldekkende lydabsorberende himling i klasse A. Kontorer med himlingshøyde over 3,5 m må i tillegg ha absorberende felter på vegg Møterom Møterom har krav om en etterklangstid på 0,56 sekunder med en himlingshøyde på 2,8 m. Dette innebærer at i alle møterom må man dekke et areal lik hele himling med absorbenter i klasse A. Deler av absorpsjonen kan med fordel plasseres på vegg. Dette blir viktigere dersom himlingshøyden økes. Gardiner eller lameller for solavskjerming og/eller for å hindre innsyn anbefales utført i et lydabsorberende materiale. Dersom det er plan himling og fast plass for møtebord i denne type møterom anbefales himling utført med et reflekterende felt over møtebord da dette gjør det lettere å føre samtaler i rommet, mens absorbenter plasseres i ytterkant av rommet som vist i figur 2. Et areal på vegg, tilsvarende det reflekterende feltet i himling over møtebordet, må da utføres absorberende. Figur 2 Eksempel på plassering av reflektorer og absorbenter i møterom. Pauserom benyttes normalt både som spiserom og som et møterom i forbindelse med uformelle møter. Pauserom må tilfredsstille det samme kravet om etter-

16 16/29 NYE GOL SKULE klangstid for møterom, men det anbefales at hele himling i pauserom utføres med gode absorbenter for å oppnå gode forhold også som spiserom. Da dette er et rom hvor det ofte kan bli mye støy er det en fordel om harde parallelle flater brytes opp med bruk av gardiner, inventar og hyller for å unngå sjenerende flutterekko. Dersom noen av møterommene også skal kunne benyttes til videokonferanser må disse behandles spesielt. I rom for videokonferanser må etterklangstiden være lavere enn i vanlige møterom, samt at absorbenter også må plasseres på vegg for å unngå uheldige refleksjoner Garderober Elevgarderober er rom hvor det ofte kan bli mye støy når det er mange elever til stede. Det anbefales bruk av heldekkende absorberende himling, minimum klasse C. Perforerte gipsplater, f.eks. Gyptone Sixto kan benyttes Korridorer og trapperom Alle korridorer må ha en form for lydabsorpsjon for å tilfredsstille grenseverdien til etterklangstid. Av hensyn til tilgjengelighet og robusthet kan dette godt være perforerte plater med en akustikkduk på baksiden, f.eks Gyptone Sixto, men også i dette tilfellet vil mineralullplater være det beste, akustisk sett. Hele himling må dekkes for å oppnå en etterklangstid på 0,8 sekunder i korridorer med normal takhøyde (ca. 3 m). Alternativt må tilsvarende areal plasseres på vegg. Trapperom er også et volum som ofte er dominert av harde overflater, og på grunn av utstrekningen kan etterklangstiden bli relativt lang dersom det ikke gjøres tiltak. Grenseverdien for etterklangstid i denne type rom er 0,8 sekunder. Som et minimum må det være lydabsorberende himling under alle reposene og i tak i trapperom. I tillegg vil det være en fordel med absorbenter festet til undersiden av trappeløpene. Viser videre til Byggforsks byggdetaljblad "Støydemping i trapperom og korridorer". 6 STØY 6.1 Undervisningsarealer Vi presiserer at krav til lydnivå fra tekniske installasjoner er skjerpet i siste revisjon av NS Støy fra tekniske installasjoner mot nabobygg For å sikre tilfredsstillende støynivåer fra tekniske installasjoner på skolen mot nabobygg kan det være behov for demping av avkast/inntakskanaler m.m. for aggregater, skjerming av kjølemaskiner e.l. 6.3 Tekniske rom Ved valg av teknisk utstyr og plassering av disse bør hensynet til støynivå fra utstyret tas i betraktning.

17 NYE GOL SKULE 17/ Støy fra interiør Det er en fordel om stoler og bord i undervisningsarealer, kantine m.m. utføres med filt-/gummiknotter for å i størst mulig grad unngå støy fra skyving av interiør. 6.5 Bygg- og anleggsstøy I byggeperioden er det viktig å ha fokus på bruk av støysvake prosesser for å unngå unødig støybelastning for området. Miljøverndepartementet har i rundskriv T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, kapittel 4, gitt anbefalinger til støygrenser for utendørs og innendørs støynivå fra bygg- og anleggsvirksomhet. Eventuell boring og sprenging må avklares spesielt med tanke på driftstider.

18 18/29 NYE GOL SKULE Vedlegg 1 - Størrelser og forkortelser Under er noen akustiske størrelser og forkortelser forklart. R w Laboratoriemålt veid reduksjonstall er en størrelse som beskriver lydisoleringsevnen til en skillekonstruksjon (vegg eller etasjeskiller), målt i et laboratorium der flankekonstruksjonene er kontrollerte. Høyere tall gir bedre lydisolerende evne. Størrelsen knyttes til elementer, som en veggkonstruksjon, vindu eller dør. R' w Feltmålt veid reduksjonstall er tilsvarende som over, men målt i vanlige bygg. Størrelsen knyttes til en skilleflate, inkludert alle de konstruksjonene knyttet til skilleflaten. L n,w Laboratoriemålt veid normalisert trinnlydnivå er en størrelse som beskriver en skillekonstruksjons evne til å isolere for trinnlyd, målt i et laboratorium. Lavere tall gir bedre trinnlydsisolering. L' n,w Feltmålt veid normalisert trinnlydnivå er tilsvarende som over, men målt i vanlige bygg. L A,eq A-veid ekvivalent lydnivå, gjennomsnittlig lydnivå over tid veid med et A-filter som omtrentlig tilsvarer følsomheten til menneskets øre. Vanligvis knyttes størrelsen opp mot et tidsrom, for eksempel L A,eq,8h for A-veid ekvivalent lydnivå over åtte timer. L A,max A-veid maksimalt lydnivå er det maksimale lydnivå som (kan) registreres for eksempel i forbindelse med en maskin eller et anlegg. Størrelsen er en øyeblikksverdi. For anlegg som avgir jevn kontinuerlig støy (for eksempel ventilasjonsanlegg) er det ikke uvanlig at ekvivalentnivå og maksimalnivå er tilnærmet likt. V1.1 Andre begreper Lydklasse for dører I forbindelse med dører er det fra leverandør ikke vanlig å oppgi et veid lydreduksjonstall, men døren klassifiseres med en lydklasse i henhold til Norsk Standard NS Veldig grovt kan en si at en dør med lydklasse vanligvis har et laboratoriemålt veid reduksjonstall som er minst 3 db høyere. Feltmålte kontra laboratoriemålte størrelser Laboratoriemålte størrelser er målt under kontrollerte forhold, og vil derfor kunne knyttes til den spesifikke konstruksjonen. Kvaliteten til en veggkonstruksjon vil forringes av alle omkringliggende konstruksjoner og tilslutningsdetaljer slik at en ikke kan forvente å oppnå samme tall når konstruksjonen måles etter at den er ferdig bygget, såkalt feltmålt verdi. I tillegg kan feltmålt verdi være en "sum" for en flate der forskjellige elementer inngår. Kravene settes til feltmålt verdi, slik at de laboratoriemålte verdiene må brukes med forsiktighet i prosjekteringen. Reflektorer og absorbenter Vanligvis er ikke dette spesielle konstruksjoner, men mer en omtale av flater med lydreflekterende eller - absorberende egenskaper. En reflektor kan være en systemhimling som bare består av tette gipsplater, mens en absorbent kan være en systemhimling med mineralullplater. Lydisolerende og lydabsorberende himling Det er viktig å skille mellom lydisolerende og lydabsorberende himlinger; En lydisolerende himling vil si en tilleggsisolering av dekkekonstruksjonen for å øke luftlydisolasjonen i skilledekket, for eksempel i form av 2 lag gipsplater opphengt elastisk i lydbøyler, nedforet minimum 100 mm fra dekket, elastisk fuget mot omkringliggende vegger og hulrom fylt med mineralull. En lydabsorberende himling vil si en himling bestående av absorbenter (for eksempel mineralullplater eller perforerte gipsplater med akustikkduk eller mineralull bak). Hensikten med en lydabsorberende himling er i hovedsak å redusere etterklangstiden i rommet.

19 NYE GOL SKULE 19/29 V1.2 Subjektiv opplevelse av lydisolasjon I oversikten under er det vist eksempel på hvordan man normalt subjektivt opplever lydisolasjon mellom to rom. Lydisolasjon Forventet overhøring R w > 24 db Samtaler mellom to personer kan overhøres, men en viss grad av intimitet oppnås R w > 34 db Samtaler mellom to personer kan overhøres hvis man lytter R w > 37 db Sikrer at normal tale mellom to personer ikke kan overhøres R w > 45 db Sikrer at samtaler mellom flere personer ikke kan overhøres R w > 48 db Tale og høy tale kan ikke overhøres R w > 52 db Høy musikk i naborommet kan høres R w > 60 db Høy bass kan høres fra musikk i naborommet

20 20/29 NYE GOL SKULE Vedlegg 2 - Støy ifbm tekniske installasjoner Elektro Elektroinstallasjoner er vanligvis ikke problematisk for de akustiske forholdene i bygget. Noen momenter er likevel viktige å poengtere. Skjult installasjon i vegger med høye krav til lydisolasjon (R' w > 45 db) må gjøres med omhu. Koblings- og kontaktbokser må ikke plasseres direkte ovenfor hverandre på hver side av veggen, men plasseres forskjøvet og trekkrør må tettes med fugemasse etter at ledningene er lagt. Viser også til kapittel 4 i Byggforsks byggdetaljblad Lydisolering av gjennomføringer. Der himlingen er en del av den lydisolerende konstruksjonen mot overliggende rom, må det ikke tas hull for innfelt montering av lysarmaturer. Alternativt må det bygges en ny kasse på oversiden rundt armaturen. Heis For å unngå støy fra heiser er det en betydelig fordel om heissjakter bygges mest mulig frittstående. I tillegg må heismaskineriet monteres med vibrasjonsisolatorer, med krav om minimum 95 % isolasjonsgrad ved rotasjonsfrekvens. VVS VVS, da spesielt ventilasjonsinstallasjoner, er vanligvis de mest problematiske i bygg. Aggregatene må utstyres med tilstrekkelig dimensjonert lyddempere slik at støyen ikke forplantes fra disse ut til bruksrommene. I tillegg må det påses at lufthastigheten i ventiler er lav nok til at ventilenes egenstøy ikke blir for høy. I teknisk rom anbefales det en minimumsavstand fra aggregater til vegger for å unngå lavfrekvent akustisk kobling. For lette platevegger bør minimumsavstanden være så høy som 500 mm, for tunge konstruksjoner er 200 mm tilstrekkelig. I tillegg må alt vibrerende utstyr monteres elastisk mot bærende konstruksjoner, for å hindre utbredelse av vibrasjoner mot omliggende rom. Vibrerende/roterende utstyr må monteres med vibrasjonsisolatorer, med krav om minimum 95 % isolasjonsgrad ved rotasjonsfrekvens. Tekniske rom med støyende utstyr er det en fordel med noe absorbenter i tak eller på vegg. Dette for å dempe støynivået i det tekniske rommet og dermed også bidra til å senke støyen som forplantes til tilliggende rom. Leverandør av støyende og vibrerende utstyr må dokumentere lyd-/vibrasjonsegenskapene til utstyret. Ventilasjonsrør må ikke perforere vegger med krav til lydisolasjon uten at det monteres tilstrekkelig med lyddempere. Gjennom vegger med høye krav til lydisolasjon (R' w > 50 db) bør det ikke plasseres rør, for å sikre at veggens lydisolasjonsevne opprettholdes. Kanaler/rør som føres gjennom lydvegger må vibrasjonsisoleres med fleksible mansjetter/gummikompensatorer. For å unngå støy fra aggregatene til uteområder/utenfor byggets egne vinduer eller nabobyggs vinduer, må luftinntak og -avkast utstyres med lyddempere som demper aggregatstøyen. Kjølemaskiner eller andre

21 NYE GOL SKULE 21/29 støyende enheter som evt. plasseres frittstående på tak må enten skjermes inn eller en må spesifisere lave nok støykrav til maskinen i anbudsbeskrivelsen. Det kan være en fordel å sette et prosjektkrav, eller en målsetning, om maksimalt ekvivalent A-veid lydtrykknivå i teknisk rom for ventilasjonsinstallasjoner på L pa,eq 75 dba. Dette for å redusere behovet for lydisolasjon rundt tekniske rom og dermed unngå eventuelle nedforede himlinger og påstøp på dekker. Viser også til Byggforsks byggdetaljblad Støy i rom fra ventilasjonsanlegg, Støy fra vanntilførselsnett og Støy fra avløpsinstallasjoner, samt Lydisolering av gjennomføringer

22 22/29 NYE GOL SKULE Vedlegg 3 - Veggkonstruksjoner, eksempler I tabellen under er det vist noen eksempler på veggkonstruksjoner. Det er gitt sannsynlig feltmålt veid reduksjonstall, R' w, der det ikke er spesielle konstruksjoner i flankene. Med lydstender menes Gyproc XR eller tilsvarende. Beskrivelse Forventet R' w 13mm gipsplate Stålstender (70 mm) db 13mm gipsplate 13mm gipsplate Lydstender (70 mm) db 13mm gipsplate 13mm gipsplate Stålstender (70 mm) 70mm mineralull 13mm gipsplate db 13mm gipsplate Lydstender (70 mm) 70mm mineralull 13mm gipsplate db 2x13mm gipsplate Stålstender (70 mm) 70mm mineralull 2x13mm gipsplate db 2x13mm gipsplate Lydstender (70 mm) 70mm mineralull 2x13mm gipsplate db

23 NYE GOL SKULE 23/29 Beskrivelse Forventet R' w 2x13mm gipsplate Stålstender (100 mm) 100mm mineralull db 2x13mm gipsplate 2x13mm gipsplate Lydstender (100 mm) 100mm mineralull db 2x13mm gipsplate 13mm gipsplate 70mm mineralull 70mm mineralull 13mm gipsplate db Stålstender (70 mm) 150mm 2x13mm gipsplate 70mm mineralull 70mm mineralull 2x13mm gipsplate db Stålstender (70 mm) 150mm 180mm betong db 3x13mm gipsplate 70mm mineralull 70mm mineralull 3x13mm gipsplate Stålstender (70 mm) db 150mm

24 24/29 NYE GOL SKULE Beskrivelse Forventet R' w 2x13mm gipsplate Lydstender (100mm) 100mm mineralull 2x13mm gipsplate 170mm leca lydblokk 150mm mineralull Lydstender (150mm) 70 db Eksempler på oppbygging av glassfelt i veggkonstruksjoner er gitt under: Lydreduksjonstall R w = 26 db R w = 28 db R w = 31 db R w = 33 db R w = 35 db R w = 48 db R w = 52 db R w = 55 db Eksempel på glasskonstruksjon som kan benyttes Enkeltglass med tykkelse 4 mm Enkeltglass med tykkelse 6 mm. Tolags isolerglass: 4 mm glass 15 mm luft 4 mm glass. Enkeltglass med tykkelse 10 mm Enkeltglass med tykkelse 12 mm. Tolags isolerglass: 4 mm glass 12 mm luft 8 mm glass, 4 mm glass 15 mm luft 6 mm glass Tolags isolerglass: 4 mm glass 16 mm luft 8 mm glass, eller 4 mm glass 20 mm luft 8 mm glass. Tolags isolerglass, 4 mm glass 15 mm luft 6 mm glass, i stor avstand (minimum 90 mm) fra et enkeltglass med tykkelse 8 mm. Tolags isolerglass med laminat f.eks. 9,1Lp-20-13,1Lp fra Pilkington. Tolags isolerglass, 4 mm glass 20 mm luft 8 mm glass, i stor avstand (minimum 100 mm) fra et enkeltglass med tykkelse 8 mm. Laminert glass, 8 mm glass 1 mm støpelaminat 6 mm glass stor avstand (minimum 160 mm) fra et nytt laminert glass, 8 mm glass 1mm støpelaminat 6 mm glass. Tolags isolerglass, 8 mm glass 20 mm luft 6 mm glass stor avstand (minimum 160 mm) fra et nytt tolags isolerglass, 8 mm glass 20 mm luft 6 mm glass. Blant annet Nor-Dan og Pilkington leverer også enkelt laminert glass med lydreduksjonstall opp mot R w = 40 db. Samt tolags isolerglass med laminat med lydreduksjonstall opp mot R w = 50 db.

25 NYE GOL SKULE 25/29 Vedlegg 4 - Lydtetting i gjennomføringer Figuren til venstre er hentet fra Byggforsks byggdetaljblad "Lydisolering av gjennomføringer", og gir en oversikt over ulike lydoverføringsveier ved gjennomføringer i en dekkekonstruksjon. Man har som vist i hovedsak fire ulike lydoverføringsveier: 1. Gjennom utettheter (lekkasjetap). 2. Gjennom kanalvegger o.l. (flanketransmisjon). 3. Gjennom hulrom i kanaler og rør til ev. åpninger mot rom. 4. Gjennomføringen fører til "kortslutning" av flytende gulv eller dobbeltvegg. Generelt kan det sies at for å oppnå gode lydisolerende egenskaper må konstruksjonene være lufttette. Det er viktig å unngå at man får sprekker, som kan oppstå i utette overganger mellom bygningsdeler, og hull i forbindelse med gjennomføringer av ulike tekniske installasjoner. Hull til gjennomføringer bør ikke være større enn nødvendig. Kanalvegger har ofte lav flatemasse og settes dermed lett i svingninger. Dersom kanalveggen i ett rom settes i svingninger kan det dermed avstråles lyd til neste rom via kanalvegg. Kanalvegger i vann- og avløpsrør har ofte små flater og vil vanligvis ikke påvirke lydoverføringen mellom ulike rom i særlig grad for lydisolasjon R`w 50 db. Overføring gjennom hulrom i kanaler og rør kan skje for eksempel via felles elrør eller ventilasjonskanaler mellom to rom. For ventilasjonskanaler må det benyttes tilpassede lydfeller. Gjennomføringer i doble konstruksjoner kan kortslutte sidene og dermed gi en mekanisk kobling mellom to uavhengige bygningskomponenter. Det er derfor meget viktig at man unngår stiv kontakt mellom to slike uavhengige bygningskomponenter via gjennomføringer. Dette innebærer blant annet bruk av vibrasjonsisolerte klammer, fleksible hylser, mansjetter o.l. I tilfeller hvor man har lydisolerende himling er det viktig at man unngår bruk av innfelte lysarmaturer o.l. da dette reduserer himlingens lydisolerende egenskaper. Det anbefales at man unngår bruk av innfelte lysarmaturer, alternativt må lysarmaturen kasses inn. TETTEMETODER 7.1 Radiatorrør mm Tabellen under viser utførelse av tetting for gjennomføring av radiatorrør med dimensjon mm i ulike typer skillevegger med lydkrav.

26 26/29 NYE GOL SKULE For skillevegger med lydkrav høyere enn 44 db må man være spesielt oppmerksom på at man må unngå stiv kobling mellom de to veggsidene. Radiatorrør mm Lydkrav Utførelse R' w = 35 db Radiatorrør føres gjennom skillevegg. Det fugetettes rundt rørene. R' w = 40 db Gjennomføring utføres som for 35 db. I tillegg monteres klammer på rørene nært skilleveggen for å dempe rørvibrasjonene. Klammer skal være stramme med foring. R' w = 48 db Gjennomføring i vegg utføres med elastisk neoprenkappe e.l. som monteres rundt rør i veggen og fugetettes på utsiden. Rørene festes med klammer som for 40 db. Dersom radiatorrøret føres over himling eller i tett brystningskasse kan rørføringen utføres som for 35 db. R' w = 52 db Gjennomføringer i skillevegg unngås om mulig. Ellers utføres gjennomføringen som for 48 db. Eventuelt kan spesialforinger benyttes. R' w = 60 db Gjennomføringer i skillevegg unngås om mulig. Ellers legges gjennomføringen over tett lydisolerende himling. Sprinklerrør mm og elrør Tabellen under viser utførelse av tetting for gjennomføring av sprinklerrør med dimensjon mm og elrør i ulike typer skillevegger med lydkrav. For skillevegger med lydkrav høyere enn 44 db må man være spesielt oppmerksom på at man må unngå stiv kobling mellom de to veggsidene. Sprinklerrør mm og elrør Lydkrav Utførelse R' w = 35 db Rør føres gjennom skillevegg. Det fugetettes rundt rørene. R' w = 40 db Gjennomføring utføres som for 35 db. I tillegg monteres klammer på rørene nært skilleveggen for å dempe rørvibrasjonene. Klammer skal være stramme med foring. R' w = 48 db Gjennomføring over himling eller inn fra korridor. Utføres som for 35 db. Alternativt kan gjennomføring i vegg utføres elastisk i veggen og fugetettes på utsiden. Rørene festes med klammer som for 40 db. R' w = 52 db Gjennomføringer i skillevegg unngås om mulig. Gjennomføringer over tett lydisolerende himling eller inn fra korridor. Utføres som for 35 db. Alternativt kan gjennomføring i vegg utføres elastisk i veggen og fugetettes på utsiden. Rørene festes med klammer som for 40 db. R' w = 60 db Gjennomføringer i skillevegg bør unngås om mulig. Ellers utføres gjennomføringen som for 52 db. 7.2 Brystningskanaler Tabellen under viser utførelse av tetting for gjennomføring av brystningskanal i ulike typer skillevegger med lydkrav. For skillevegger med lydkrav høyere enn 44 db må man være spesielt oppmerksom på at man må unngå stiv kobling mellom de to veggsidene.

27 NYE GOL SKULE 27/29 Brystningskanal Lydkrav Utførelse R' w = 35 db Kanal føres gjennom skillevegg. Det fuges rundt kanal. Lydstaver med lengde 250 mm monteres i kanal på en side av skilleveggen. R' w = 40 db Kanalen deles inne i skilleveggen. Det monteres 250 mm lydstaver på begge sider. Ellers som for lydklasse 35 db. R' w = 48 db Kanal avsluttes mot skilleveggen. Gjennomføringer i rør som monteres i veggen fugetettes etter at kabel er montert (fuges rundt kabel i rør). R' w = 52 db Gjennomføringer i skillevegg bør unngås. Dersom gjennomføringer er uunngåelig utføres denne som for 48 db. I tillegg monteres lydstaver med lengde 200 mm mot vegg på begge sider. 7.3 EL-bokser og skap for skjultanlegg Tabellen under viser utførelse av tetting for gjennomføring av bokser og skap for skjultanlegg i ulike typer skillevegger med lydkrav. For skillevegger med lydkrav høyere enn 44 db må man være spesielt oppmerksom på at man må unngå stiv kobling mellom de to veggsidene. Bokser og skap for skjultanlegg Lydkrav Utførelse R' w = 35 db Dersom bokser eller skap monteres rett overfor hverandre i skilleveggen må det fugetettes mellom boks/skap og veggplate. Innfelte skap skal ha avstand på min 30 mm fra motsatt veggplate. Hulrommet mellom skap og veggplate fylles med mineralull. Gjennomføringer av elrør utføres som for sprinklerrør. R' w = 40 db Som for 35 db, men med omhyggelig fuging. R' w = 48 db Som for 35 db. Innfelte bokser og skap på motsatt side i samme skillevegg skal fortrinnsvis være forskjøvet minst 600 mm horisontalt i forhold til hverandre med separat rørføring ut til korridor (men dette kan fravikes i spesielle tilfeller). Dersom elbokser må monteres rett overfor hverandre i samme skillevegg skal det monteres en ekstra gipsplate med dimensjon 800 x 800 mm inne i veggen mellom boksene. R' w = 52 db Innfelling i skillevegg bør unngås. Eventuell montasje utføres som for 48 db. Veggplater montert på separate stendere må ikke kortsluttes med rør, kabler eller skap. R' w = 60 db Innfelt montasje i skillevegg unngås. EL-bokser kan monteres i lydskillevegger dersom de forskyves sideveis ett felt, dvs. minimum 600 mm. Det er da forutsatt god tetting rundt boksene og at det ikke er direkte rørforbindelse mellom bruksenhetene. Tabellen under er hentet fra Byggforsks byggdetaljblad "Lydisolering av gjennomføringer" (tabell 41), og viser svekkelse i lydisolasjonen pga elbokser og rørføringer i lette lydisolerende skillevegger (dobbeltvegger).