Oppdragsnr: Dato: 29. mai Rapportnr: Aku-01 Revisjon: 1 Revisjonsdato: 12. juni 2013

Transkript

1 RAPPORT Vestby sykehjem Kunde: Vestby kommune v/ Hans Kristian Rauan Sammendrag Viktige punkter: Det er tatt utgangspunkt i grenseverdier for boliger gitt i NS 8175:2012. Mellom boenheter og fellesgang må gjeldende krav fravikes da det skal etableres tofløyet dør mot korridor for at senger skal kunne trilles inn og ut av beboerrom. Av plasshensyn er det ikke mulig med to dører i sluse. På bakgrunn av dette er det tatt utgangspunkt i krav for pleieinstitusjoner mellom boenheter og korridor. Påstøp må legges separat i hver boenhet for at gjeldende krav til luftlydisolasjon vertikalt og horisontalt skal tilfredsstilles. De er planlagt tofløyet dør mellom kapell og parkeringsareal på plan U2. Med denne løsningen vil det være stor risiko for at støy fra parkeringsareal kan forstyrre minnestund i kapellet. Alternativ planløsning bør vurderes, eller det bør etableres sluse med to dører mellom kapell og parkeringsareal. Ved å etablere vinduer med gode lydisolerende egenskaper i nordfasade vil man skjerme mot utendørs støy fra tungtrafikk, varelevering og søppelhåndtering. Oppdragsnr: Dato: 29. mai 2013 Rapportnr: Aku-01 Revisjon: 1 Revisjonsdato: 12. juni 2013 Oppdragsansvarlig: Eli Toftemo Utført av: Kontrollert av: Eli Toftemo Ivar Thomassen Postboks 1024 Hoff, 0218 Oslo Hovfaret 17B, Oslo Tel: Fax: Org.nr MVA

2 Endringshistorikk: Revisjon Revisjonsdato Utført av: Kommentar ETO Dokument opprettet ETO Oppdatert etter mottatt veiledende støydata på aggregater IT arkiv: Aku-01 R Vestby sykehjem lydforhold Innhold 1 Bakgrunn Situasjonsbeskrivelse Underlagsdokumentasjon Grenseverdier NS 8175: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T Dekker Bunnplate Dekke over plan U Dekker i bad Vegger Leilighetsskillevegger Mellom fellesgang og boenhet Mellom fellesrom og boenhet Skillevegger internt i boenhet Sjaktvegger Øvrige romtyper på plan U Kapell på plan U Tilslutninger Gjennomføringer Etterklangstid Tekniske installasjoner Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Ventilasjonsrom på plan U Ventilasjonsaggregater på tak Støy fra heis Avløpsrør Utendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Rapportnr: Aku-01 Revisjon: juni 2013 Side: 2 av 22

3 9 Støy fra veitrafikk og vibrasjoner Grunnlagsdata Tiltak i fasader Gulvbelegg på uteareal ved varelevering Redusert tidspunkt for varelevering Vibrasjonsforhold Rapportnr: Aku-01 Revisjon: juni 2013 Side: 3 av 22

4 1 Bakgrunn Brekke & Strand akustikk as er engasjert av Vestby kommune v/ Hans Kristian Rauan i forbindelse med tilbygg til Vestby sykehjem. Det skal etableres tilbygg til eksisterende sykehjem med leiligheter beregnet for beboere med demens. Møte med tema lydforhold ble avholdt hos Arkitektkontoret GASA AS Brekke & Strand akustikk har ikke søkt om ansvarsrett, dvs. PRO og KPR, i byggesaken jf. Pbl. 2 Situasjonsbeskrivelse Prosjektet består av tilbygg i to etasjer. Hovedetasje inneholder hovedsakelig beboerrom tilknyttet fellesrom og et dagsenter. I tillegg etableres møterom, vaktrom o.l. beregnet for personale. I underetasjen kommer p-kjeller og kapell. Ventilasjonsaggregater planlegges plassert på tak. Det tilrettelegges for framtidig overliggende etasje. Parkeringsplass og varelevering vil ligge på nordsiden av tilbygget. Situasjonsplan er vist i Figur 1. Rapportnr: Aku-01 Revisjon: juni 2013 Side: 4 av 22

5 Figur 1: Situasjonsplan 3 Underlagsdokumentasjon Det er tatt utgangspunkt i plantegninger datert samt situasjonsplan datert Rapportnr: Aku-01 Revisjon: juni 2013 Side: 5 av 22

6 4 Grenseverdier 4.1 NS 8175: 2012 Lydklasse C i Norsk Standard NS 8175 i bygninger angir grenseverdier for lydtekniske egenskaper som anses tilstrekkelige for å oppfylle minstekravet til teknisk forskrift i henhold til planog bygningsloven. Krav i NS 8175:2012 er lagt til grunn i prosjektet. Det er opplyst av arkitekt at grenseverdier for boliger gjelder i prosjektet. Grenseverdiene for boliger gitt i Tabell 1, og vil gjelde mellom boenheter og mellom boenhet og fellesarealer for prosjektet. Unntaket er situasjonen luftlydisolasjon mellom boenhet og korridor med dørforbindelse. Av hensyn til at senger skal kunne trilles inn og ut av beboerrom er det ønskelig med tofløyet dør mot korridor. Av plasshensyn er det ikke mulig med to dører i sluse. På bakgrunn av dette er det tatt utgangspunkt i krav for pleieinstitusjoner mellom boenheter og korridor. Siden prosjektet også inkluderer personalarealer vil det være relevant å benytte gjeldende lydkrav for kontorer. Dette er spesifisert i Tabell 2. Tabell 1 Utdrag fra NS 8175:2012, lydkrav for boliger og helsebygninger Begrep Type brukerområde Målestørrelse Luftlydisolasjon Mellom boenheter innbyrdes og mellom en boenhet og fellesareal/kommunikasjonsvei som fellesgang, svalgang, trapperom, trapp, o.l. Mellom boenheter og nærings- og servicevirksomhet, garasjeanlegg o.l. R w Lydkrav klasse C 55 db 60 db For pleieinstitusjoner: Mellom senge- eller beboerrom og korridor med dørforbindelse, med terskel 1 39 db Trinnlydnivå Mellom boenheter og i en boenhet fra fellesarealer/kommunikasjonsvei som fellesgang, svalgang, trapperom, trapp o.l. 53 db I en boenhet fra toalett, bad, bod, o.l. samt fra balkong o.l. i en annen boenhet L n,w 58 db I en boenhet fra nærings- og servicevirksomhet, garasjeanlegg, felles takterrasse o.l. 48 db Etterklangstid 2 I fellesareal, TV-stue I trapperom 3 I kommunikasjonsvei, som transportareal, korridor, T 0,20 x h sek. 1,0 s T 0,27 x h 1 Det er også satt krav til dørforbindelse uten terskel. Grenseverdien er da R`w 34 db. Dette er etter vår formening så lavt at den enkelte beboer kan risikere å bli forstyrret av aktiviteter i korridoren. Vår anbefaling er derfor at man benytter kravet til dørforbindelse med terskel. 2 For oktavbåndet 125 Hz kan etterklangstiden overstige grenseverdiene i tabellene med inntil 40 %. 3 I trapperom gjelder grenseverdien i oktavbånd fra 500 til 2000 Hz. Rapportnr: Aku-01 Revisjon: juni 2013 Side: 6 av 22

7 Innendørs lydtrykknivå fellesgang o.l., relatert til rommets høyde. 0,15 I oppholds- og soverom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning, samt kilder som drift og bruk av innendørs garasjeanlegg og felles parkeringsanlegg. For pleieinstitusjoner: I fellesareal, TV-stue, undersøkelsesrom, behandlingsrom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning L p,a,t L p,af,max L p,a,t L p,af,max 30 db 32 db 33 db 35 db I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h 30 db I soverom fra utendørs lydkilder (natt, kl ) L p,af,max 45 db Utendørs lydtrykknivå Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning L p,afmax natt, db kveld, db dag, db For pleieinstitusjoner: Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning L p,afmax 40 db Tabell 2 Utdrag fra NS 8175:2012, lydkrav for kontorer Begrep Type brukerområde Målestørrelse Luftlydisolasjon Trinnlydnivå Mellom kontorer Mellom kontorer og fellesareal/kommunikasjonsvei, som fellesgang, korridor uten dørforbindelse Mellom et vanlig kontor og kommunikasjonsvei som fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom kontor med behov for konfidensielle samtaler og et annet rom uten dørforbindelse Mellom kontor med behov for konfidensielle samtaler og korridor uten dørforbindelse Mellom møterom og et annet rom/korridor uten dørforbindelse Mellom møterom og kommunikasjonsvei, som fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom kontorer I kontor fra kommunikasjonsvei, som fellesareal/fellesgang/korridor I møterom fra kommunikasjonsvei, som fellesgang/korridor R w L n,w Lydkrav klasse C 37 db 24 db 48 db 34 db 44 db 34 db 63 db 58 db Etterklangstid I kontor T 0,20 x h sek. Rapportnr: Aku-01 Revisjon: juni 2013 Side: 7 av 22

8 Innendørs lydnivå I kontor og fellesareal fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L p,a,t L p,af,max 33 db 35 db I kontorer og møterom fra utendørs lydkilder L p,a,t 35 db 4.2 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 T-1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Gjeldende retningslinje er fra Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, bl.a. fylkesmannen. Ut fra beliggenheten antas at utendørs støy fra trafikk vil ligge innenfor grenseverdier gitt T Retningslinjen vil ha konsekvens for krav til støy fra bygge- og anleggsarbeider mot eksisterende sykehjem. Bygg- og anleggsvirksomhet bør ikke gi støy som overskrider grenseverdiene gitt i Tabell 3. Grenseverdiene for dag og kveld skjerpes når anleggsperioden overstiger 6 uker. Korreksjonsverdiene for skjerpelsene er vist i Tabell 4. Tabell 3 - Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, frittfeltverdi og gjelder utenfor rom for støyfølsom bruk. Støygrensene for dag og kveld skjerpes når anleggsperiodens lengde overstiger 6 uker, se Tabell 2. Bygningstype Støykrav på dagtid (L paeq,12h 07-19) Støykrav på kveld (L paeq,4h 19-23) eller søn/helligdag (L paeq,16h 07-23) Støykrav på natt (L paeq,8h 23-07) Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Maksimalt støynivå, L AFmax, i nattperioden bør ikke overskride ekvivalentnivå med mer enn 15 db. Tabell 4 - Korreksjon for anleggsperiodens eller driftsfasens lengde (avrundes til hele uker/måneder). Skjerping av støygrensene fra Tabell 4 for drift som gir støyulemper i lengre tid enn 6 uker. Anleggsperiodens eller driftsfasens lengde Fra 0 til og med 6 uker Fra 7 uker til og med 6 måneder Mer enn 6 måneder Grenseverdiene for dag og kveld i Tabell 3 skjerpes med 0 db 3 db 5 db I noen situasjoner kan det bli aktuelt å stille krav til innendørs lydnivå som angitt i Tabell 5, for eksempel ved arbeid i samme bygningskropp eller der det er høyt utendørs støynivå. Rapportnr: Aku-01 Revisjon: juni 2013 Side: 8 av 22

9 Tabell 5: Anbefalte innendørs støygrenser. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå (middelverdi i rommet) i db, i rom for støyfølsomt bruk. Bygningstype Støykrav på dagtid (L paeq,12h 07-19) Støykrav på kveld (L paeq,4h 19-23) eller søn/helligdag (L paeq,16h 07-23) Støykrav på natt (L paeq,8h 23-07) Boliger, fritidsboliger, overnattingsbedrifter, sykehus og pleieinstitusjoner Dersom støygrensene i Tabell 5 i spesielle tilfeller ikke kan overholdes gjelder regel om varsling. 5 Dekker 5.1 Bunnplate Bunnplaten anbefales splittet mot parkeringsareal som markert i Figur 2 på plan U1 for å hindre strukturlydoverføring. Figur 2: Underetasje. Splitt i bunnplate er vist med rød strek. 5.2 Dekke over plan U2 Fra parkeringsgarasjen vil det være krav til luftlydisolasjon på R' w 60 db. Dette vurderes som tilstrekkelig også vertikalt mellom boenheter og kapell. Gjeldende krav til luftlydisolasjon og trinnlydnivå mellom forskjellige boenheter og mellom boenheter og korridor/ trapperom er på henholdsvis R' w 55 db og L n,w 53 db. Funksjonskravet i forskriften om tilfredsstillende lydforhold vurderes tilfredsstilt med krav på R' w 55 db mellom boenheter og fellesareal på plan U1 (som for eksempel møterom, kontor, hvilerom, fellesrom, vaktrom, skyllerom og toalett). Etasjeskiller mellom plan U2 og U1 er planlagt med HD 265/HD285 mm, 300 mm isolasjon og mm armert påstøp. Dekke over U1 er planlagt med HD 265/HD 285 mm. Rapportnr: Aku-01 Revisjon: juni 2013 Side: 9 av 22

10 Følgende løsning vil normalt tilfredsstille gjeldende krav til luftlydisolasjon vertikalt og horisontalt såfremt påstøpen legges separat i hver boenhet 4 : Etasjeskiller ovenfra og ned: mm armert påstøp med varmekabler 50 mm glava støpeplate Isolasjon HD 265/285 Garasjehimling i p-kjeller/lydabsorberende himling i kapell Når det gjelder trinnlydnivå oppgir Byggforsk L' n,w = ca. 80 db for HD 265 mm og Δ L' n,w = 30 db for 40 mm sparkelavretting på 20 mm mineralull trinnlydplate. Med mm påstøp vil man da kunne forvente at gjeldende krav til trinnlydnivå vertikalt blir tilfredsstilt. Beregninger 5 bekrefter dette. For å sikre mot flanketransmisjon og trinnlyd horisontalt, anbefales at påstøpen splittes rundt alle rom med lydkrav, jf prinsippmessige beregninger utført etter NS Av hensyn til luftlydisolasjon kan splitt i påstøpen utelates for rom med krav R' w < 40 db, men det må da legges et mykt trinnlyddempende belegg i fellesarealer for å innfri krav til trinnlydnivå. Se Figur 3 for et eksempel på hvordan splitt/lydfuge kan løses. Det er viktig at fugen blir fylt med lett mineralull for å forhindre at det senere i byggeperioden kommer annet materiale i fugen. 6 For å unngå uheldige koblinger via stiv isolasjon må det legges 50 mm steinull under betongplaten. Figur 3 - Tilslutning mellom skillevegg og gulv Påstøp i gulvløsningen må også splittes i alle felles toaletter/ skyllerom. 5.3 Dekker i bad Påstøp og fliser i bad må ikke legges direkte på hoveddekke. Det vil gjøre det umulig å tilfredsstille kravene til trinnlyd. Dersom det benyttes løsning som i boenhetene for øvrig (se kapittel 5.2) vil gjeldende krav tilfredsstilles. Sluk må ikke skape kontakt mellom overgulv og dekke 7. 4 SINTEF Byggforsk byggdetaljblad : Lydisolerende tunge etasjeskillere. Konstruksjonseksempler 5 Beregninger utført i Bastian etter NS-EN SINTEF Byggforsk byggdetaljblad : Skillevegger i rekkehusboliger 7 SINTEF Byggforsk byggdetaljblad Golv i bad og andre våtrom Rapportnr: Aku-01 Revisjon: juni 2013 Side: 10 av 22

11 6 Vegger 6.1 Leilighetsskillevegger Tabell 6 gir en beskrivelse av anbefalt konstruksjon for lett leilighetsskillevegg. 8 Tabell 6: Konstruksjonsbeskrivelse for lydisolerende vegger. Lydkrav Illustrasjon Beskrivelse av konstruksjon Kommentar R w 55 db 2 x 13 mm gips 70 mm stender med mineralull 20 mm luftspalte 70 mm stender med mineralull 2 x 13 mm gips Skillevegg mellom boenheter og mellom boenheter og fellesarealer 6.2 Mellom fellesgang og boenhet Det kreves to dører inn til oppholdsrom for å tilfredsstille krav til R' W 55 db mellom boenheter og fellesgang for ordinære boliger. Prosjektet er tegnet uten slike mellomdører. Av hensyn til at senger skal kunne trilles inn og ut av beboerrom er det ønskelig med tofløyede dører mot korridor. På bakgrunn av dette er det tatt utgangspunkt i krav for pleieinstitusjoner mellom boenheter og korridor. Det er derfor valgt å benytte tilsvarende krav som for pleieinstitusjoner på R' W 39 db. Det antas at man vil ha kontroll på støysituasjonen i korridorområdene da det alltid vil være ansatte til stede som har ansvar for beboerne. Etter opplysninger fra arkitekt forutsettes at ekstra syke beboere som kan tenkes å være unormalt støyende skal ha tilhold i en annen del av sykehjemmet. Dør må da ha lydkrav R w 38 db. Leverandør må kunne dokumentere dette og gå god for løsningen ferdig montert. Grensesnittet mellom dørleverandør og øvrige entreprenører må etableres med tydelige krav/retningslinjer for utførelse av gulv, veggkonstruksjon og andre byggningstekniske forhold. Det kan for eksempel være krav til ekstra stivt stenderverk for innfesting av dører og retthet/planhet for gulvet. 6.3 Mellom fellesrom og boenhet Enkelte steder er det tegnet beboerrom med dørforbindelse (tofløyet dør) mot fellesrom med kjøkken, se eksempler markert i Figur 4. Denne planløsning frarådes da det er risiko for at beboere vil bli forstyrret av aktiviteter i fellesrommene. Alternativ planløsning med dørforbindelse mot korridor bør vurderes. Dersom det ikke er mulig å flytte dørforbindelse mot korridor bør det etableres sluse med to dører med lydkrav R w 33 db. 8 SINTEF Byggforsk byggdetaljblad : Lydisolasjonsegenskaper til lette innervegger Rapportnr: Aku-01 Revisjon: juni 2013 Side: 11 av 22

12 Figur 4: Utsnitt fra plantegning. Markering av eksempel på beboerrom med enkel dørfobindelse mot fellesrom 6.4 Skillevegger internt i boenhet NS 8175 klasse C fastsetter ikke krav til lydisolasjon for vegger internt i boenhet. Vi anbefaler likevel generelt å bruke mineralull i alle vegger for å sikre gode lydforhold. Virkningen av mineralull i hulrommet for vegger med 70 mm hulrom er godt merkbar. Veggene rundt bod bør da utføres med 13 mm gips på begge sider og 75 mm stender med hulrom fylt med mineralull. Dør til bod må slutte tett til karm og gulv. 6.5 Sjaktvegger Sjaktvegger bygges opp med to lag 13 mm gips, og må ha minimum 50 mm mineralull i stenderverket. 6.6 Øvrige romtyper på plan U1 Tabellen nedenfor beskriver krav og forslag (merket med*) til lydisolering rundt øvrige romtyper på plan U1. Rapportnr: Aku-01 Revisjon: juni 2013 Side: 12 av 22

13 Skilleflate Mellom oppholdsrom og toaletter/skyllerom uten dørforbindelse Mellom oppholdsrom og toaletter/skyllerom med dørforbindelse Mellom toalett/skyllerom og korridor med dørforbindelse Krav til lydisolasjon, R w i skilleflate. Anbefalte krav er merket med * 48 db* 34 db* 28 db* Kommentar Dør utføres med R w 33 db Av hensyn til brukerkomfort anbefales en viss skjerming for å redusere støysjenanse i korridor fra toaletter og skyllerom. Vi anbefaler dør med terskel, som en lyddør som tilfredsstiller R w = 28 / 33 db, og en lyddempet overstrømningsventil for tilluft. Vegg må tilfredsstille minimum det samme kravet. Mellom vaktrom/hvilerom/kontor og fellesarealer/korridor uten dørforbinelse Mellom vaktrom/hvilerom/kontor og oppholdsrom med dørforbindelse Mellom møterom og fellesgang med dørforbinelse 37 db 34 db* 34 db Hvis det er behov for konfidensielle samtaler i noen av disse rommene er krav på R' w 48 db. Dette må avklares. Dør utføres med R w 33 db Krav er skjerpet i forhold til forskriftens krav til kontorer på bakgrunn av dørforbindelse mot oppholdsrom i stedet for korridor. Lydisolasjon mot vaktrom må vurderes ut fra brukssituasjonen. Foreslått lydisolasjon gir skjerming mot overhøring. Dersom det er ønskelig at hendelser i fellesrom skal kunne oppfattes i vaktrom vil det være aktuelt med lavere lydisolasjon i skilleflaten. Dør utføres med R w 33 db I Figur 5 er det vist utsnitt fra plantegning med visualisering av lydkrav. Rapportnr: Aku-01 Revisjon: juni 2013 Side: 13 av 22

14 R`w 55 db R`w 48 db R`w 39 db R`w 37 db R`w 34 db R`w 28 db Krav til vegg må kontrolleres når støydata for heis foreligger. Må bygges med ekstra utforing Skilleflate med dørforbindelse mellom beboerrom og felles oppholdsareal krever ekstra tiltak. For eksempel to dører i sluse. Figur 5: Utsnitt fra plantegning med visualisering av lydkrav Tabell 7 beskriver minimumskrav til oppbygning av skillekonstruksjoner for ulike krav til lydisolasjon (gjelder plassbygde løsninger). Konstruksjonene under er basert på labmålinger i NBI anvisning 28, data fra Byggforsk, 8,9 samt egne feltmålinger av tilsvarende konstruksjoner. Det forutsettes at alle tilslutningsdetaljer utføres som anvist i enten Gyproc- eller Norgips håndbok. Knutepunkt må også ivareta det anviste lydisolasjonskravet. 9 SINTEF Byggforsk byggdetaljblad Lydisolasjonsegenskaper til tunge innervegger Rapportnr: Aku-01 Revisjon: juni 2013 Side: 14 av 22

15 Tabell 7: Typiske veggkonstruksjoner Krav R`w Romtype Oppbygging av vegg Kommentar 48 db Skyllerom, toaletter, Evt. kontorer og møterom med krav om konfidensialitet (skillevegg uten dør) 37 db Kontorer, hvilerom, vaktrom o.l. (skillevegg uten dør) 34 db Kontorer, hvilerom, vaktrom o.l. (skillevegg med dør) 28 db Toaletter, skyllerom (skillevegg med dør) - 2x13 mm gips - minimum 100 mm innv. hulrom fylt med mineralull - 2x13 mm gips - 1x13 mm gips mm innv. hulrom fylt med mineralull - 1x13 mm gips - 1x13 mm gips mm innv. hulrom fylt med mineralull - 1x13 mm gips Gipsvegg Det må tas hensyn ved gjennomføringer i vegg. Det må tas hensyn ved gjennomføringer i vegg. Dør må ha lydkrav R w = 33 db (tidligere lydklasse 30 db). Dør med terskel og lyddempet overstrømningsventil. 6.7 Kapell på plan U2 Det er tegnet inn tofløyet dør i kapell mot parkering på plan U2. Enkel dørforbindelse gir begrenset lydisolasjon. Det vil være høy risiko for at støy i parkeringskjelleren vil forstyrre en minnestund i kapellet. Det må etableres sluse med to dører med lydkrav R w 33 db mellom kapell og parkering, for å sikre mot slike forstyrrelser. Mot fellesgang anbefales R w 34 db og dør med R w 33 db. 6.8 Tilslutninger Tilslutninger som eksempelvis lydskillevegger mot yttervegg må utføres slik at flanketransmisjon via yttervegger blir begrenset. Figur 6 viser hvordan tilslutning kan løses 10. Skilleveggen føres forbi innvendig platelag på yttervegg. Eventuelle gjennomgående lekter må splittes ved skillekonstruksjonen. Det må fuges med elastisk aldringsbestandig fugemasse. 10 SINTEF Byggforsk byggdetaljblad Utfyllende bindingsverk Rapportnr: Aku-01 Revisjon: juni 2013 Side: 15 av 22

16 Figur 6 Tilslutning, lett leilighetsskillevegg mot yttervegg. 6.9 Gjennomføringer Generelt må gjennomføringer i lydskillevegger unngås. Dersom man tar visse forholdsregler mht. rørføring og sideforskyvning, kan svekkelsen av lydisolasjonen bli forholdsvis ubetydelig, spesielt dersom man bruker fugemasse mellom bokser og platekledning 11. Elbokser kan monteres i lette lydskillevegger forutsatt at de forskyves 600 mm sideveis i forhold til hverandre. Det er forutsatt god tetting rundt boksene og at det ikke er direkte rørforbindelse mellom bruksenhetene. Elrør i dobbelte lydskillevegger må ikke danne stive forbindelser mellom veggskallene. Man bør ikke føre elbokser for elektriske ledninger tvers gjennom dobbeltvegger, både på grunn av fare for mekanisk sammenkobling av veggskallene og på grunn av fare for utettheter rundt boksene. 11 SINTEF Byggforsk byggdetaljblad : Lydisolering av gjennomføringer Rapportnr: Aku-01 Revisjon: juni 2013 Side: 16 av 22

17 7 Etterklangstid Generelt må alle rom for personopphold ha en lydabsorberende himling. Internt innen en boenhet er det ikke krav til etterklangstid. Det er forutsatt en himlingshøyde på 2,5 m i oppholdsrom og gangsoner uk. systemhimling med unntak av fellesrommene som har varierende takhøyde. For å sikre at kravet til etterklangstid tilfredsstilles anbefales 12 følgende: Rom Tiltak Kommentar / Vurdering Boenheter Ikke behov jf. krav Rom vil oppleves bedre med lydabsorbenter i himling. Fellesrom/ kjøkken Hvilerom, vaktrom, kontor, møterom Noen av fellesrommene har varierende takhøyde da tak er hevet med vindu for overlys i en begrenset del av arealet. Basert på gjennomsnittlig takhøyde blir krav til etterklangstid T 0,6 s. Krav til etterklangstid kan innfris ved bruk av heldekkende himling med klasse A 13 absorbenter nedhengt i systemhimling. Om mulig bør det monteres absorbent i areal med overlys. Her kan det benyttes direktemonterte klasse A mineralullplater med mm tykkelse. Som følge av den store romstørrelsen må minst en langvegg normalt ha absorberende eller diffuserende elementer for å unngå ekko og sjenerende klang i horisontalplanet. Det bør benyttes løsninger som er robuste for mekanisk påkjenning. Aktuell løsning kan være veggabsorbent med absorpsjonsklasse B eller bedre på vegg i høyde 0,8-2,0 m. Eksempel på produkt kan være: 40 mm robust mineralullplate, f.eks. Ecophon Wall Panel, Super G eller tilsvarende produkt Perforert metall med 40 mm mineralull bak, minst 25 % perforeringsgrad Tykke gardiner langs fasade/vinduer I disse rommene anbefales heldekkende himling med klasse A absorbenter. Krav til etterklangstid kan også innfris ved bruk av nedforet heldekkende hiling av perforerte plater som tilfredsstiller absorpsjonsklasse B eller bedre. Fellesrom/kjøkken er et areal hvor det kan forventes at flere mennesker samles samtidig. Det må forventes støy fra kjøkkenutstyr. Av hensyn til taleforståelse anbefales bruk av mineralullplater med absorpsjonsklasse A framfor for eksempel perforerte plater. 12 Beregninger med Sabines formel som beskrevet i Sintef Byggforsk byggdetalj Jf. ISO Rapportnr: Aku-01 Revisjon: juni 2013 Side: 17 av 22

18 Kapell Trapperom Korridorer I dette rommet anbefales heldekkende himling med lydabsorpsjonsklasse B med bakenforliggende absorpsjon og minimum 200 mm nedforet fra dekke.. Av hensyn til taletydelighet vil det være en fordel med absorberende eller diffuserende elementer på vegger. For eksempel kan det monteres perforerte plater i felt med høyde 60 mm i hodehøyde på to ikke-parallelle vegger. For å klare krav til etterklangstid vil det være nødvendig med montering av absorbenter øverst i tak, under trappeløp og under repos som tilfredsstiller klasse C eller bedre. Det kan godt benyttes mineralullplater med tykkelse 20 mm som festes direkte til konstruksjonen. Krav til etterklangstid i korridor/fellesgang er T 0,27xh, hvor h er romhøyden. I tillegg er det krav til midlere lydabsorpsjonsfaktor 0,15. Vi anbefaler at det benyttes heldekkende lydabsorberende himling i alle korridorer, lydabsorpsjonsklasse A, for å tilfredsstille disse kravene. Feil! Bokmerke er ikke definert. 8 Tekniske installasjoner 8.1 Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Krav til innendørs lydnivå fra egne og andre leiligheters tekniske installasjoner er på L p,a,t 30 db og L A,max 32 db. I fellesrom for beboere anbefales å overholde krav på L p,a,t 33 db og L A,max 35 db, tilsvarende som for fellesarealer/tv-stue i helsebygninger. I kontorer, vaktrom, hvilerom, møterom o.l. for personale gjelder krav om L p,a,t 33 db, L A,max 35 db. RiV må sikre at det tekniske anlegget tilfredsstiller ovennevnte krav. Kravene vil gjelde for avtrekksvifter i normal drift på kjøkken og bad, som må prosjekteres og monteres slik at kravene blir tilfredsstilt. I enkelte mindre, avgrensede rom som toalett og bad aksepteres det et avvik på 5 db fra ovennevnte krav. Lydkrav må oversendes leverandørene av teknisk utstyr. Det anbefales at støynivå i kjølerom med dørforbindelse mot kapell ikke overskrider L A,max 30 db Anbefaling i byggedetaljblad Rapportnr: Aku-01 Revisjon: juni 2013 Side: 18 av 22

19 8.2 Ventilasjonsrom på plan U2 Forutsatt 1 stk aggregat med støydata som oversendt fra VVS-rådgiver vil planlagt dekkeløsning gi tilfredsstillende lydisolasjon fra VVS-rom på plan U2 mot overliggende beboerrom gitt tilstrekkelig vibrasjonsisolering. Beregningene bør kontrolleres når type aggregat er endelig bestemt. Alt teknisk utstyr med roterende elementer må ha vibrasjonsisolering (tilstrebe minimum 95 % isoleringsgrad ved normalt turtall). Både teknisk utstyr og tilhørende føringer (rør/kanaler) må vibrasjonsisoleres (fjærer/isolatorer på gulv, og vibrasjonsisolert opphengssystem for føringer) Ventilasjonsaggregater på tak Det er planlagt tekniske aggregater på tak. Flere av disse ligger nær oppbygg for overlys i fellesrom i sykehjemmet. Med planlagt takkonstruksjon 265/285mm HD vil strukturstøy fra aggregater trolig ikke være et problem forutsatt at hvert aggregat vibrasjonsisoleres tilstrekkelig. Det er foretatt beregning av støynivå fra aggregater på tak ved oppbygg for overlys. Det er benyttet støydata oversendt fra VVS-rådgiver for antatt representative aggregater. Støynivå må kontrollberegnes når type aggregater er endelig bestemt. Det er beregnet at støynivå utenfor vindu for overlys på tak vil ligge under grenseverdien på L p,afmax 40 db som gjelder i pleieinstitusjoner. Det er forutsatt at alle vinduer vender vekk fra aggregatene slik at overbygg gir en viss skjerming for aggregatstøy som vist på snitt i Figur 7. Vindu Figur 7: Utsnitt fra snitt som viser oppbygg med overlys Det anbefales å benytte glass som holder lydkrav R w + C tr 32 db i overlys. Krav til innendørs støynivå i fellesrommene vil da være tilfredsstilt. All rørføring til de enkelte leilighetene må gå i sjakter eller i fellesområder. Føringer gjennom en leilighet til en annen må ikke forekomme. Det må monteres tilstrekkelig med lyddempere for å unngå både støy fra anlegget i seg selv, samt overhøring fra andre leiligheter eller fellesområder. 15 Sintef Byggforsk byggdetalj Rapportnr: Aku-01 Revisjon: juni 2013 Side: 19 av 22

20 8.4 Støy fra heis Heissjakten vil ligge inntil beboerrom. Krav til støy fra innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner vil gjelde for kontorene, med L p,a,t 30 db og L p,af,max 32 db. Lydkrav i vegger må kontrollberegnes når støydata for heis er tilgjengelig. Det må påberegnes at påfôring av vegger vil være nødvendig. 8.5 Avløpsrør Støy fra avløpsrør o.l. skal ikke overskride L p,afmax 32 db og L p,a,t 30 db i oppholds- og soverom. Dette omfatter innvendige avløp som toalett og servanter, men også utvendige sluk. RIV må dimensjonere rørsystemene for å tilfredsstille støykravene. Følgende retningslinjer gjelder for avløpsinstallasjoner 16 : Som avløpsrør gir MA-rør den laveste støybelastningen, og anbefales brukt. Alle avløpsrør må festes med vibrasjonsisolerende klammer på en slik måte at røret kan flytte seg minst 0,3 til 0,5 mm i innfestingen ved kraft tilsvarende vekten på røret. Avløpsrør må ikke festes i lettvegger, men må festes i dekkeforkanter, tunge veggkonstruksjoner eller i et frittstående stenderverk. 90 bend må unngås, spesielt etter fall. Som alternativ kan det benyttes to 45 bend med kort avstand mellom. Avløpsrør kan ikke føres åpent over systemhimling. Rørene må kasses inn med minst 50 mm mineralull og 2 lag gips. Alternativt kan rørene kles med 50 mm mineralull der det benyttes en lydisolerende systemhimling 17 eller en tett gipshimling. 8.6 Utendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Krav til utendørs lydnivå fra egne og andre leiligheters tekniskes installasjoner foran vindu er på L A,max db, hvor kravet er strengest mellom kl RiV må også her sikre at prosjekterte ventilasjonsløsninger tilfredsstiller ovennevnte krav. 9 Støy fra veitrafikk og vibrasjoner 9.1 Grunnlagsdata Sykehjemmet ligger plassert med god avstand til trafikkert vei. Det er derfor ikke foretatt beregning av veitrafikkstøy i området. Enkelte beboerrom på fasade mot nord vil imidlertid ha vindu få meter fra parkeringsplass, se Figur 8, hvor det skal foregå blant annet varelevering. Det er foretatt en vurdering av støydemping i vinduer mot enkelthendelser med støy fra varelevering og søppelbil. 16 SINTEF Byggforsk byggdetaljblad : Støy fra avløpsrør 17 Eksempler på slike produkter er Ecophon Combison, Rockfon Sonar 44 db, etc. Rapportnr: Aku-01 Revisjon: juni 2013 Side: 20 av 22

21 Figur 8: Utsnitt fra situasjonsplan som viser plassering av parkeringsplass og varelevering. Varelevering er markert med rødt i figuren. Krav til døgnekvivalent støynivå i oppholdsrom- og soverom fra utendørs lydkilder er L p,aeq,24h 30 db. Krav til maksimalt støynivå på natt (kl 23-07) er L p,af,max 45 db. Kravet gjelder når det er 10 eller flere hendelser i løpet av natteperioden. Siden varelevering kun pågår i enkelte perioder av døgnet, vil det være maksimalnivået L p,afmax som vil være dimensjonerende. Støynivået som oppstår i tilknytningen til varelevering vil variere mye, og vil blant annet avhenge av type varebil og type aktivitet som pågår (hva slags varer som lastes inn, bruk av jekketraller, etc.). Av den grunn er det vil det være vanskelig å forutsi helt konkret hva slags støynivåer som vil oppstå. Det har likevel blitt utført en beregning av forventet maksimalt støynivå L p,afmax basert på lydeffektnivået oppgitt i Tabell 3. Dette lydeffektnivået er basert på typiske aktiviteter tilknyttet en varebil som laster inn varer, og er angitt i Støykartleggingsprogrammet Soundplans database. Dataene anses som konservative og vil dekke de aller fleste hendelser. Tabell 8: Anvendt støykildedata. Støykilde L wa,max Varebil som laster 110 db(a) Ut fra plassering av varelevering på situasjonsplan vil støy fra denne aktiviteten føre til et støynivå opp til L p,af,max = 74 db på fasade på dagsenter. Støy på vindu mot hvilerom vil ligge opp til L p,af,max = 70 db. Det er også foretatt beregning av maksimalnivå fra tungt kjøretøy som passerer utenfor nordfasasde. Tilkomstvei for varebil og søppelbil ligger rett utenfor denne fasaden. Beregning er foretatt i støykartleggingsprogrammet CadnaA. Beregningene viser et maksimalt støynivå på L p,af,max = 82 db. Denne verdien ansees å være konservativ da hastighet på kjøretøy forbi bygningen vil være lavere enn det som er lagt til grunn i beregningsprogrammet, og kvalitet på veibanene trolig vil være bedre. Rapportnr: Aku-01 Revisjon: juni 2013 Side: 21 av 22

22 9.2 Tiltak i fasader Beregningsmetode Håndbok 47 Isolering av utendørs støy er benyttet til å beregne innendørs lydnivå og bestemme nødvendig reduksjonstall for vinduer for å oppfylle grenseverdiene til innendørs støynivå i boliger gitt i Tabell 1. Lydkrav til vindu/glassfelt er blant annet avhengig av følgende: Romstørrelse (små rom krever som oftest høyere lydkrav til fasaden enn større rom) Andel tettfelt/vindu Støynivå ved fasade, L pa,max Andel støyeksponerte vegger (yttervegger) Merk at alle krav til vinduer og verandadører er laboratoriemålte verdier. For alle situasjoner der man skal ha fasadeelementer med lydkrav må det kreves dokumentasjon fra leverandør på produktene før de bestilles. Det må også etableres klare retningslinjer på byggeplass for hvordan slike elementer skal monteres. Ofte ser man at ellers gode produkter ikke tilfredsstiller kravene fordi de er feil eller unøyaktig montert. Det er forutsatt at fasadekonstruksjonen vil bestå av minimum 250 mm isolert stenderverksvegg, innvendig og utvendig kledning og 13 mm innvendig gips. Denne vil ha lydreduksjonstall i på R w + C tr 43 db (ref Byggforsks Håndbok 47). Det er forutsatt balansert ventilasjon slik at man ikke har lufteventiler i fasaden. Det er forutsatt vinduer med størrelse 2,7m*1,6m. Dersom beregningsforutsetningene endres for eksempel ved at størrelse på vindu økes eller minkes bør beregning av fasadekrav foretas på nytt. Det vurderes at R w + C tr 35 db i vinduer for beboerrom i nordfasade vil gi tilstrekkelig skjerming av mot utendørs støy. Det anbefales at også hvilerom i dagsenter utføres med samme lydkrav. I resterende vinduer anbefales bruk av glass med R w + C tr 32 db. 9.3 Gulvbelegg på uteareal ved varelevering Ved å benytte et mykt gulvbelegg på uteareal ved varelevering vil man redusere faren for kraftig støy fra melkevogner, jekketraller, etc. Gulvbelegget kan f.eks. være et materiale av gummi. Merk likevel at et mykt underlagt ikke vil kunne garantere at denne typen arbeidsaktiviteter ikke medfører plagsom støy for beboerne. 9.4 Redusert tidspunkt for varelevering Det anbefales å begrense aktuelt tidspunkt for varelevering til dagperioden (mellom kl. 07:00-19:00). 9.5 Vibrasjonsforhold Byggets beliggenhet i forhold til nærliggende veier vil normalt gi tilfredsstillende vibrasjonsforhold, jf. byggdetaljblad Rapportnr: Aku-01 Revisjon: juni 2013 Side: 22 av 22