Oppdragsnr: Dato: 1. oktober Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 1. oktober 2014

Transkript

1 RAPPORT YesHeim Kunde: PEAB AS v/ Mira Joanna Peuru Sammendrag: Denne rapporten inneholder en lydteknisk gjennomgang av lydforhold i forbindelse med prosjekteringen av boligprosjektet YesHeim i Ullensaker kommune. Det er gitt innspill i forbindelse med luftlyd og trinnlydisolering, romakustikk og støy fra tekniske installasjoner. Viktige punkter fra gjennomgangen er: Prosjektet oppfyller reguleringsbestemmelsene med hensyn til utendørs støyforhold. Oppbygning av leilighetsskiller er gjennomgått. Det er uheldige platelag i konstruksjonene, som bør fjernes. Dersom dette ikke gjøres må leverandør vise til målinger som dokumenterer at konstruksjonene tilfredsstiller minimumskrav til lydisolasjon i ferdig bygg. Detaljer/knutepunktsløsninger fra modulleverandør må gjennomgås. Vinduer mot svalgang må ha lydkrav R w 43 db. Øvrige vinduer har ikke spesifikke lydkrav, men vi anbefaler at det benyttes vinduer med lydkrav R w + C tr = 32 db. Aggregater som skal plasseres i hver enkelt boenhet må vurderes mhp støy. Oppdragsnr: Dato: 1. oktober 2014 Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 1. oktober 2014 Oppdragsansvarlig: Maria Kristin Strand Utført av: Kontrollert av: Endre Skagen Sanne Per Kåre Limmesand Postboks 1024 Hoff, 0218 Oslo Hovfaret 17B, Oslo Tel: Fax: Org.nr MVA

2 Endringshistorikk Revisjon Revisjonsdato Utført av: Kommentar oktober 2014 ESS Dokument opprettet IT arkiv: AKU02 R YesHeim, lydteknisk rapport detaljprosjekt Innhold: 1 Bakgrunn Underlagsdokumentasjon Grenseverdier Situasjonsbeskrivelse Utendørs støyforhold og fasadeisolasjon Modulelementer Bad Trapper Heis Tekniske installasjoner Vedlegg A: Støyberegninger, metode og grunnlag Bakgrunn Brekke & Strand akustikk AS er engasjert av PEAB AS v/ Mira Joanna Peuru som lydteknisk rådgivende i forbindelse med boligprosjektet YesHeim i Ullensaker kommune. Prosjektet ble tidligere kalt Gystadmyra. Dette dokumentet omhandler en gjennomgang av lydforhold for blokk A og B. Formålet er å oppsummere gjeldende myndighetskrav for prosjektet, samt å gi innspill til konstruksjoner og materialvalg som normalt vil føre til at kravene tilfredsstilles. Brekke & Strand akustikk AS skal ha ansvarsrett for lydforhold i prosjektet. 2 Underlagsdokumentasjon Følgende danner underlag for vurderingen: Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for FELT B2, GYSTADMYRA, 2050 JESSHEIM Reguleringsbestemmelser i tilknytning til reguleringsplan for Gystadmyra Jessheim Rammetillatelse datert , referanse 07/5956 Utomhusplan, landskapsplan og fasader mottatt per epost og planer, snitt og teknisk dokumentasjon mottatt Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 1. oktober 2014 Side: 2 av 22

3 3 Grenseverdier 3.1 Reguleringsbestemmelser og rammetillatelse Reguleringsbestemmelsene sier følgende om støy: Støy Til bebyggelsesplan som omfatter boliger og/eller andre støyfølsomme virksomheter mot Rv 174, skal det medfølge en støyvurdering. Ved ramme /byggesøknad skal medfølge støyberegninger og dokumentasjon på støyhindrende tiltak. Miljøverndepartementets retningslinjer i rundskriv T 8/79 skal følges. Eventuelle støybeskyttelsestiltak skal iverksettes samtidig med utbyggingen. Fysiske tiltak skal vises på situasjonsplanen. Evt. tiltak utenfor planområdet skal beskrives. Rammetillatelse er gitt uten kommentarer vedrørende støyforhold. 3.2 Miljøverndepartementets rundskriv T 8/79 T 8/79 er et utgått rundskriv som nå er erstattet av Miljøverndepartementets planretningslinje T Vi anser likevel T 8/79 som førende siden dette er nedfelt i reguleringsbestemmelsene og dermed juridisk bindende. T 8/79 har følgende veiledende støygrenser: Tabell 1 Utdrag fra T 8/79 Type bygg Ekvivalent støynivå, døgn Maksimalt støynivå, natt Boliger dba dba Bolignære oppholdsområder (inklusive verandaer) dba De veiledende støygrensene i tabell 1 skal danne grunnlag for de vurderinger som må foretas i en konkret plansituasjon. Støygrensene er gitt ved parvise verdier. Utgangspunktet er at støynivået som følge av en plan ikke skal overskride den laveste støygrensen. Ved bruk av de veiledende støygrensene skal man først kontrollere at støvnivået beregnet utenfor fasade ikke overskrider verdiene i pkt. Ia i tabellen. I en del tilfeller kan det likevel være nødvendig å overskride den laveste støygrensen. Det skal i slike tilfelle gjøres rede for de støymessige konsekvenser som gjennomføring av planen vil medføre, samtidig som de støyreduserende tiltak som blir ansett som nødvendige, innarbeides i planen. Støyberegninger foretas for alle plansituasjoner nevnt under punkt 1 hvor det er rimelig grunn til å anta at de nedre støygrensene i tabell 1 overskrides. Beregningen skal baseres på "Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy" utgitt av Vegdirektoratet/Miljøverndepartementet juni 1979, Beregningsmetoden foreligger i 2 deler, forenklet metode og komplett metode. Det vil for de fleste plansituasjoner være tilstrekkelig å benytte forenklet metode. Som basis for beregningen bør normalt trafikkprognoser 10 år fram i tiden legges til grunn Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 1. oktober 2014 Side: 3 av 22

4 3.3 Miljøverndepartementets T 1442 T 1442 er ikke gjeldende i forhold til reguleringsbestemmelsene, men vil være aktuell i forbindelse med byggesak da NS 8175 henviser til retningslinjens grenseverdier for støy på uteareal og utenfor vinduer (se neste delkapittel). Miljøverndepartementets planretningslinje T 1442 skal legges til grunn ved behandling av planer og enkeltsaker etter plan og bygningsloven. Et utdrag med aktuelle grenseverdier er gitt nedenfor. Benevnelser for lydnivå: Lden A veiet ekvivalent lydnivå for dag kveld natt (day evening night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld/natt. L ekv,24 L 5AF Døgnekvivalentnivået uttrykker det gjennomsnittlige lydtrykk over 24 timer. A veide nivå målt med tidskonstant Fast som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. For å tilfredsstille retningslinjens krav til støy på utendørs oppholdsareal og ved fasade for bolig, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsbolig, skoler og barnehager, må følgende grenseverdier oppfylles. Tabell 2: Grenseverdier for støy, på utendørs oppholdsarealer og ved fasade, fra jernbane og vei, angitt som frittfeltverdier. Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk L den Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei 55 L den 70 L 5AF Videre er følgende presiseringer til grenseverdiene angitt i T 1442: - Grenseverdien for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjon. - Krav til maksimalt støynivå fra veitrafikk i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. I retningslinjen er det definert grenseverdier for støysoner som gir føringer for planlagt arealbruk. Grenseverdiene er gitt i tabellen nedenfor. Tabell 3: Kriterier for soneinndeling, angitt som frittfeltverdier Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå L den Utendørs støynivå i nattp. Kl L 5AF Utendørs støynivå L den Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Utendørs støynivå i nattp. Kl L 5AF Hvit sone er en sone som angir områder med tilfredsstillende støyforhold. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Retningslinjen åpner for avvik fra grenseverdiene i gul og rød sone, i sentrumsnære områder og i kollektivknutepunkt. Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 1. oktober 2014 Side: 4 av 22

5 3.4 Norsk standard, NS 8175 Lydklasse C i Norsk Standard NS 8175 Lydforhold i bygninger gir anvisning til grenseverdier for lydtekniske egenskaper som anses tilstrekkelige for å oppfylle Byggteknisk forskrift. Grenseverdiene gitt i klasse C samsvarer med T 1442 for lydnivå på utendørs oppholdsareal og ved fasader fra utendørs lydkilder. Tabell 4 Aktuelle grenseverdier angitt i NS 8175 klasse C (2008). Type lydforhold Luftlydisolasjon Trinnlydnivå Type bruksrom Mellom boenheter innbyrdes og mellom boenheter og fellesarealer / fellesgang / svalgang / trapperom o.l. Mellom en boenhet og svalgang/utvendige trapper der det er et rom med vindu direkte mot disse Mellom boenheter og nærings og servicevirksomhet, fellesgarasje o.l. Mellom boenheter og i boenheter fra fellesarealer (fellesgang, svalgang, trapperom, trapper, private takterrasser o.l) I en boenhet fra nærings og servicevirksomhet, fellesgarasje, felles takterrasse og lignende Til en boenhet fra toalett, bad, bod og lignende, samt fra altan, terrasse, og lignende i annen boenhet Målestørrelse Krav NS 8175 R w 55 db R w 45 db R w 60 db L n,w 53 db L n,w 48 db L n,w 58 db Etterklangstid I trapperom / fellesarealer / fellesgang T 1,3 s Innendørs lydtrykknivå fra tekniske installasjoner Utendørs lydtrykknivå fra tekniske installasjoner Utendørs lydkilder I oppholds og soverom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i tilliggende bygning, samt kilder som drift og bruk av innendørs garasjer og felles parkeringsanlegg I oppholds og soverom fra tekniske installasjoner i nærings og servicevirksomhet i samme bygning Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning I oppholds og soverom fra utendørs lydkilder L A,eq,T L A,max L C,max L A,eq,T L A,max L C,max L AF,max Natt (23 07) Kveld (19 23) Dag (07 19) L pa,eq,24h L pa,max 1 Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer L den, L pa,max, 1) Soverom. Gjelder natt kl dersom det er mer enn 10 hendelser per natt 2) Miljøverndepartementets T 1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, se vedlegg 30 db 32 db 47 db 25 db 27 db 47 db 35 db 40 db 45 db 30 db 45 db Nedre grenseverdi for gul sone 2 Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 1. oktober 2014 Side: 5 av 22

6 4 Situasjonsbeskrivelse 4.1 Generelt YesHeim er et boligprosjekt i Jessheim i Ullensaker kommune. De to aktuelle bygningene omhandlet i denne rapporten består av leiligheter over fire etasjer (se figur 1). Totalt er det planlagt 8 bygninger, men det er kun to av disse som er under utvikling på nåværende tidspunkt. Figuren under viser utbyggingsområdet og prosjektet. Blokk A og B i første byggetrinn er markert. Figur 1 Utbyggingsområde og prosjekt. Boligene vil bli produsert som prefabrikkerte tremoduler. Disse kommer i tilnærmet ferdig stand til byggeplass og plasseres over parkeringskjeller. 4.2 Støykilder Primær støykilde i området er veitrafikk, og da først og fremst riksvei 174. Området er også potensielt utsatt for flystøy knyttet til Oslo Lufthavn Gardermoen. Oslo lufthavn publiserer oppdaterte støysonekart for støy fra flytrafikken på sine hjemmesider. Det gjeldende offisielle flystøysonekartet for OSL, basert på beregninger for 2002 og 2020, ble utgitt i 2004 og basert på oppdaterte trafikkdata og prognoser. Dette er beregninger som legger til grunn reell trafikkmønster (traséer og banebruk), hentet fra radarregistreringer. I disse beregningene ble 54 % av trafikken lagt til bane 01 (landing fra syd og avgang mot nord). Figuren nedenfor viser kombinerte flystøysoner gitt ut fra flytrafikk fra Gardermoen i årene Prosjektområdet ligger utenfor laveste støysone og tilfredsstiller dermed gjeldende grenseverdier. Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 1. oktober 2014 Side: 6 av 22

7 Jessheim Figur 2 Utdrag fra gjeldende flystøysonekart (kilde: 5 Utendørs støyforhold og fasadeisolasjon Figur 3 viser utomhusplan for prosjektet, blokk A og B. Videre følger en støyutredning for utendørs oppholdsareal og ved fasader, samt vurdering av innendørs krav til støy fra utendørs lydkilder. Det er utført punktberegninger ved prosjektets bygningsfasader samt støysonekart som viser lydutbredelsen i området rundt bygningene. Endres beregningsforutsetningene, for eksempel ved at bygg som er lagt inn i modellen rives, ikke bygges som planlagt eller ved endring av bygningsform, vil støyforplantningen kunne påvirkes av dette. Beregningsresultatene vil da ikke lenger være gjeldende. Metode og grunnlag for utendørs støyberegninger foreligger i vedlegg A. Utgått rundskriv T 8/79 er gjort gjeldende gjennom reguleringsbestemmelsene, og legges til grunn for støyberegningene. En kartlegging etter dagens planretningslinje T 1442 er også utført og foreligger i vedlegg B. Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 1. oktober 2014 Side: 7 av 22

8 Figur 3 Utomhusplan. 5.1 Støyforhold på utendørs oppholdsareal og ved fasader Støysoneberegningene er utført i høyde 2 meter over terreng. Det er beregnet frittfeltsverdier ved fasader for bygg A og B. Gul og rød/oransje farge viser overskridelse av gjeldende grenseverdi. Grønne områder viser areal med tilfredsstillende støynivå iht. T 8/79. Beregningene viser at hele tomten har tilfredsstillende støynivå iht T 1442, som også tilfredsstiller T 8 79 (< 55 L paeq24h ). Støynivå ved alle fasader er også tilfredsstillende. Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 1. oktober 2014 Side: 8 av 22

9 Figur 4 Støynivåer (L den ) på utendørsarealer for tomten. 2 m over terreng. Figur 5 Beregnede støynivåer ved fasade (Lden, frittfelt), sett fra nordvest. Figur 6 Beregnede støynivåer ved fasade (Lden, frittfelt), sett fra sydøs Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 1. oktober 2014 Side: 9 av 22

10 Kravet til maksimalnivå gjelder utenfor soverom. Beregnede maksimalnivå er vist i figurene under. Maksimalnivåene tilfredsstiller kravet i T 8/79 (< 70 L max ). Figur 7 Beregnede støynivåer ved fasade (L maks, frittfelt), sett fra sydøst 5.2 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Fasadene i prosjektet må prosjekteres slik at de gir nok lydisolasjon til å tilfredsstille gjeldende innendørs krav: L eq24 30 db L paf,maks 45 db Beregnede støynivå ved bygningenes fasader tilsier at det ikke er behov for spesielle lydisolerende tiltak for å sikre at kravene tilfredsstilles 1. Vi anbefaler imidlertid generelt at det benyttes vinduer med lydkrav på minst R w + C tr = 32 db for å ta hensyn til støy fra flytrafikk, selv om tomten ikke ligger i et støykritisk område. 5.3 Oppsummering utendørs støyforhold Prosjektet oppfyller reguleringsbestemmelsene med hensyn til støyforhold, både fra veitrafikk og flytrafikk. Prosjektet oppfyller også dagens retningslinje fra Miljøverndepartementet, T 1442, og dermed kravene angitt i NS 8175 for utendørs støyforhold. Det er ikke behov for lydisolerende tiltak i fasade for å sikre tilfredsstillende innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder. 1 SINTEF Byggforsk, Håndbok 47 kapittel 4.3 Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 1. oktober 2014 Side: 10 av 22

11 6 Modulelementer Figur viser et snitt av boligblokken. Vi har ikke mottatt konstruksjonsdetaljer for bæresystemet. Figur 8 Snittegning 6.1 Skillekonstruksjon mellom leiligheter I forprosjektrapporten vår ble det presisert at: «Det er svært viktig at det ikke forekommer et tett platelag inne i etasjeskillet, som eksempelvis bunn for gulvmodulen.» Figur 9 og 10 2 viser at det ikke er tatt hensyn til dette. I både vertikal og horisontal skillekonstruksjon er det platelag. Dette er uheldig og vil føre til redusert lydisolasjon i bassområdet. I følge Teknisk godkjenning fra SINTEF er det forventet at minimumskrav til lydisolasjon oppfylles med disse konstruksjonene. Vår erfaring er at mange er plaget av basslyd fra slike konstruksjoner selv om minimumskravet er oppfylt. Vi anbefaler at disse platelagene fjernes før montering (dersom det er mulig kan platelag byttes med Tyvek eller lignende material). Dersom dette ikke gjøres må leverandør vise til målinger som dokumenterer at konstruksjonene tilfredsstiller minimumskrav til lydisolasjon i ferdig bygg. Vi har ikke mottatt tegninger eller beskrivelser som viser knutepunkt og hvordan modulene er opplagret. Vi har dermed ikke grunnlag for å vurdere flanketransmisjon på nåværende tidspunkt. Normalt er flanketransmisjon for slike moduler ivaretatt. 2 Hentet fra «Teknisk godkjenning fra SINTEF, nr KEGESA element og modulsystem» Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 1. oktober 2014 Side: 11 av 22

12 Uheldig platelag Figur 9 Prinsipiell oppbygning av etasjeskiller mellom boenhet ved bruk av moduler Uheldig platelag Figur 10 Prinsipiell oppbygning av leilighetsskillevegg. 6.2 Trinnlyd fra svalganger Det skal etableres svalganger i prosjektet. Kravet til trinnlyd fra svalganger inn til boenhetene er L n,w 53 db. Svalgangene forutsettes utført enten som prefabrikkerte massivtredekker eller av prefabrikkerte bjelkelagselementer. Dekkene forutsettes lagt opp på ribord/stålvinkler langs modulfasadene med pakninger for demping av overføring av vibrasjoner og lyd fra svalgangsdekkene til modulboligene. Løsningen må detaljprosjekteres for å sikre at pakningen er tilstrekkelig. Detalj må utredes videre. Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 1. oktober 2014 Side: 12 av 22

13 Figur 11 Svalgang. 6.3 Trinnlyd fra balkonger NS 8175 fastsetter også et trinnlydkrav i leiligheter fra nabobalkong på L n,w 58 db. Ønsket prinsipp for balkongene er i utgangspunktet det samme som for svalgangene, men kravet er ikke like strengt. Risikoen for sjenanse er også mindre da det ikke er like mye gangtrafikk på balkongene. Detalj må utredes videre. Figur 12 Balkong. 6.4 Andre leilighetsskillende vegger Skilleveggene mellom leilighetene skal utføres som tremoduler. Følgende prinsipp vil være aktuelt dersom det skal bygges leilighetsskillevegger som ikke består av moduler. 2 x 13 mm gips, dobbelt stenderverk (eksempelvis 2 x 98 mm stendere med isolasjon og 20 mm luftspalte), 2 x 13 mm gips Konstruksjonen vil tilfredsstille kravet på R' w 55 db 3. Se også våre kommentarer om leilighetsskillevegg i kapittel SINTEF Byggforsk, blad : Lydisolasjonsegenskaper til lette innervegger Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 1. oktober 2014 Side: 13 av 22

14 6.5 Innvendige skillevegger I klasse C er det ikke krav til lydisolasjon for vegger internt i en boenhet. Vi anbefaler likevel generelt bruk av mineralull i alle vegger for å sikre en høyere grad av lydkomfort. Virkningen av mineralull i hulrommet på 70 mm vegger er godt merkbar. 6.6 Lydisolasjon mellom svalgang og boenhet Gjeldende krav til luftlydisolasjon mellom svalgang og boenhet er R w 55 db, også via inngangsdør (gjelder ikke rom med vindu mot svalgang hvor kravet er R w 45 db). Dette kravet tilfredsstilles ikke med bruk av vanlige ytterdører mot korridor/fellesgang alene, men krever to dører, fortrinnsvis med en sluse mellom dørene. En akseptert løsning er at entreen i boenheten ikke defineres som et oppholds rom 4. For leilighetene med inngang fra svalgang må en dermed ha innerdør inn til oppholdsrom. Figuren under viser et eksempel på en leilighet mot svalgang. Figur 13 Eksempel på inngangsparti fra svalgang. Kravene som stilles til mellomdør avhenger av ytterdørens lydisolerende egenskaper. Tabell 5 illustrerer alternativer med hensyn på valg av ytterdører og mellomdører. Tabell 5 Ulike kombinasjoner av ytterdør og mellomdør i boenhet. Situasjon Ytterdør Mellomdør Kommentar Entré og dør(mellomdør) inn til oppholdsrom Entré og dør(mellomdør) inn til oppholdsrom R w 43 db R w 38 db Enkel skyvedør uten terskel, eller enkel vanlig dør uten terskel Enkel vanlig dør med terskel Gjeldende krav normalt tilfredsstilt Gjeldende krav normalt tilfredsstilt Dersom det skal benyttes mellomdører uten terskler, må det da benyttes ytterdører med lydkrav R w 43 db. 4 SINTEF Byggforsk, blad : Luftlydisolasjon mellom trapperom/korridor og oppholdsrom i ulike bygninger Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 1. oktober 2014 Side: 14 av 22

15 6.7 Rom med vindu mot svalgang NS 8175 fastsetter et krav til luftlydisolasjon mellom svalgang og rom med vindu på R w 45 db. Vegg og vindu må dimensjoneres slik at dette kravet tilfredsstilles totalt for skilleflaten. Lydkravene oppsummeres i tabellen under. Kravet til luftlydisolasjon mot svalgang er strengt og krever stor grad av nøyaktighet og bevissthet på byggeplass. Selv små unøyaktigheter i innsetting av vinduer vil kunne føre til betydelig reduksjon i lydisolasjon. Tabell 6 Krav til fasadeisolasjon mot svalgang. Yttervegg Prinsipp: 2 lag innvendig gips mm isolert stenderverk, krysslagte stendere/i profil 1 lag utvendig gips Utlekting og panel Konstruksjonen er hentet fra Håndbok 47 fra Byggforsk, konstruksjonsnr. 232, og har en oppgitt verdi på R w = 50 db. Vinduer Ventil R w 43 db (se neste delkapittel) Det skal ikke monteres ordinære ventiler i fasade i noen oppholdsrom. 6.8 Oppsummering vinduer Følgende krav gjelder for vinduer i prosjektet: Vinduer i svalgang Øvrige vinduer R w 43 db Lydkravet er basert på vindusarealer som angitt i gjeldende ARK tegninger. Dersom vindusarealet økes må det påregnes høyere lydkrav og det må gjøres nye beregninger. Det forutsettes at vinduenes lydisolerende egenskaper ikke reduseres mer enn 3 db i felt i forhold til angitt laboratoriemålt verdi. Aktuell leverandør bør kunne uttale seg om erfaringer knyttet til feltmålte verdier, RIA kan ikke ta ansvar for dette. Det er ikke behov for spesielle lydkrav til øvrige vinduer. Vi anbefaler imidlertid generelt at det benyttes vinduer med lydkrav på minst R w + C tr = 32 db for å ta hensyn til støy fra flytrafikk (enkelthendelser som kan oppleves som forstyrrende selv om døgnekvivalentnivået er tilfredsstilt), selv om tomten ikke ligger i et støykritisk område. 6.9 Sjakter Sjaktvegger bygges opp med to lag 13 mm gips, og må ha minimum 70 mm mineralull i stenderverket 5. 5 SINTEF Byggforsk, blad : Støy fra avløpsinstallasjoner Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 1. oktober 2014 Side: 15 av 22

16 6.10 Tilslutninger Vi har ikke mottatt tegninger eller beskrivelser som viser knutepunkt og hvordan modulene er opplagret. Vi har dermed ikke grunnlag for å vurdere flanketransmisjon på nåværende tidspunkt. Figur 14 Leilighetsskillevegg mot yttervegg. Det er viktig at det ikke er gjennomgående platelag som går fra en modul til en annen Gjennomføringer Generelt må gjennomføringer i lydskillevegger unngås. Dersom man tar visse forholdsregler mht. rørføring og sideforskyvning, vil det fortsatt være mulig å ivareta lydkravet, spesielt dersom man bruker fugemasse mellom el bokser og platekledning 6. Elbokser kan monteres i lette lydskillevegger forutsatt at de forskyves 600 mm sideveis i forhold til hverandre. Det er forutsatt god tetting rundt boksene og at det ikke er direkte rørforbindelse mellom bruksenhetene. Dette også forutsatt maksimalt 2 gjennomføringer per vegg. Elrør i dobbelte lydskillevegger må ikke danne stive forbindelser mellom veggskallene. Man bør ikke føre elbokser for elektriske ledninger tvers gjennom dobbeltvegger, både på grunn av fare for mekanisk sammenkobling av veggskallene og på grunn av fare for utettheter rundt boksene. Det er forutsatt at det ikke er direkte rørforbindelse mellom bruksenhetene. 6 SINTEF Byggforsk, blad : Lydisolering av gjennomføringer Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 1. oktober 2014 Side: 16 av 22

17 Figur 15 Til venstre: typisk lett leilighetsskillevegg 7. Til høyre: eksempel på gjennomføring i leilighetsskillevegg 8. 7 Bad Løsning for bad er ikke avklart per i dag, men vi antar at badene plassbygges/prefabrikkeres. Påstøp og fliser i bad må ikke legges direkte på hoveddekke. Det vil gjøre det umulig å tilfredsstille kravene til trinnlyd. En god løsning vil være 50 mm påstøp (med fall) på 20 mm mineralullplate. En løsning med 50mm påstøp på 10 mm ethafoam vil også kunne tilfredsstille kravet, alternativt en myk EPS trinnlydplate 9. Sluk må ikke skape kontakt mellom overgulv og dekke. 7 SINTEF Byggforsk, blad : Lydisolasjonsegenskaper til lette innervegger, figur 22c 8 SINTEF Byggforsk, blad : Lydisolering av gjennomføringer, figur 41a 9 SINTEF Byggforsk blad Golv i bad og andre våtrom Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 1. oktober 2014 Side: 17 av 22

18 8 Trapper 8.1 Etterklang i innelukkede trapperom Krav til etterklangstid i trapperom er T 1,3 sekunder. For å sikre at dette tilfredsstilles, må det monteres lydabsorbenter i det lukkede trapperommet. Figur 16 Lukket trapperom. Lydabsorbenter deles inn i klasse A E (ihht NS EN ISO 11654) ut ifra hvor effektivt de absorberer lyd. Klasse A absorbenter er mest effektive og absorberer godt over et stort frekvensområde. Nedpendlet mineralullhimling er et eksempel på en lydklasse A absorbent. Trapperom må ha en absorberende himling over repos, avsatser og øverst i trapperommet 10 som tilfredsstiller absorpsjonsklasse C eller bedre, for eksempel mineralullplater direktemontert i repos/tak eller en perforert platekledning med bakenforliggende mineralull/duk. Kravet gjelder fra 500 Hz, så 20 mm mineralullplater kan benyttes. 8.2 Utvendige trapper Prosjektet har utvendige fellestrapper, plassert henholdsvis på enden av byggene, se figur. Trappene i enden av byggene er åpne, og dermed er det ikke behov for absorbenter i her. Figur 17 Fellestrapper. 10 Byggforsk blad Støydemping i trapperom og korridorer Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 1. oktober 2014 Side: 18 av 22

19 Trapp mellom blokkene Trapper i hver ende av bygningene Trappen mellom blokkene etableres i en egen betongsjakt. I følge ARK skal denne stå inntil, men atskilt fra ytterveggen i selve modulboligen. Det er dermed ikke behov for spesielle tiltak mhp trinnlyd/strukturlyd. Elastisk opplagring vil dermed ikke være nødvendig. Det må monteres akustisk kledning under reposer i himling øverst i trapperommet. Trapper i hver ende av bygningene blir liggende inntil boenheter soverom. Direkte innfestning i veggene inn til soverommene vil resultere i høye trinnlydnivå i boenheten dersom det ikke utføres trinnlyddempende tiltak 11. Innfestning må utføres med elastisk opplagring dersom det må være kontakt mellom trapp og yttervegg. Selve trappeløpet må ikke ha kontakt med ytterveggene. Løsningen må utredes videre. 9 Heis Heis skal plasseres mellom blokkene, og blir ikke liggende direkte inntil noen boenheter (se foregående kapittel). Det er dermed ikke behov for spesielle tiltak mhp lydforhold. Figur 18 Plassering av heis. 10 Tekniske installasjoner Det skal benyttes balansert ventilasjon i prosjektet. System er ikke gjennomgått per i dag. Videre er det derfor angitt noen generelle retningslinjer. Strukturlyd og luftbåren lyd må ivaretas og dokumenteres av RIV Ventilasjonsstøy innendørs generelt Krav til innendørs lydnivå fra egne og andre leiligheters tekniske installasjoner er: L AeqT 30 db L A,max 32 db L C,max 47 db RIV må sikre at tekniske anlegg tilfredsstiller dette kravet. 11 SINTEF Byggforsk blad : Trinnlyd fra innvendige betongtrapper Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 1. oktober 2014 Side: 19 av 22

20 Leilighetene har til dels åpen løsning med stue og kjøkken i samme rom. Erfaringsmessig er støy fra kjøkkenhette en utfordring når disse to rommene ikke er akustisk adskilt. Det presiseres at grenseverdiene ikke gjelder bruk av vifte ved matlaging, men ved normal bruk av avtrekk. RIV må sørge for at dette er ivaretatt Ventilasjonsaggregat Det skal benyttes balansert ventilasjon med eget aggregat i hver boenhet. Aggregatene skal plasseres i eget rom. Vår erfaring er at støy fra slike lokale aggregater ofte kan bli problematisk dersom man ikke har tilstrekkelig fokus i planleggingsfasen. Det kan være vanskelig å oppnå gjeldende krav til støy fra tekniske installasjoner. Problematikken gjelder både luftoverført støy og strukturstøy. Aggregatet må monteres vibrasjonsisolert slik at det ikke overfører støy og vibrasjoner 12. En aktuell løsning kan være å montere aggregatet i et eget stenderverk, atskilt fra stenderne i selve veggen. Veggen kan bygges som en forskutt stenderverksløsning. Byggforsk angir at det må benyttes lyddempere på følgende steder: nært aggregat, rett etter tilluftsvifte og foran avtrekksvifte gjerne i kanalen mellom aggregat og oppholdsrom/soverom (ved avgreininger eller like ved tilluftsventiler) Veggene i rommene hvor aggregatene er plassert må ha isolasjon i hulrommet, og det må settes inn dører med lydisolasjon R w = 33 db (lydklasse 30 db). Basert på erfaringsdata kan man anta at dette vil gi tilstrekkelig lydisolasjon for luftoverført støy, men dette må gjennomgås når aktuelle produkter og løsninger foreligger. Eventuell plassering av aggregatene i skap vil gi betydelig mindre lydisolasjon, og vil være en risikabel løsning. Da vi har flere erfaringer med at kravene til støy fra tekniske installasjoner har blitt vanskelig å tilfredsstille med tilsvarende løsninger som i dette prosjektet, anbefaler vi at det gjennomføres kontrollmålinger før overlevering. Dette vil redusere risikoen for klagesaker i etterkant Rørføringer Vår erfaring er at det lett kan oppstå sjenanse knyttet til hørbar støy fra avløpsrør dersom det benyttes lydmessig svake løsninger. Støy fra avløpsinstallasjoner er sjenerende selv om lydnivået ikke er særlig høyt eller støyen langvarig. Støyen er også ofte tydelig selv med annen bakgrunnsstøy på omtrent samme nivå. Sjaktrør må ikke festes til eller være i kontakt med lettveggskonstruksjoner. Byggforsk presiserer også dette i sitt datablad om støy fra avløpsinstallasjoner 13. Vibrasjoner i rørene som er festet til tilstøtende lette konstruksjoner, vil generere strukturlyd fra de lette konstruksjonene som i mange tilfeller overstiger lydavstrålingen fra selve røret. Ytterligere platekledning på vegg eller isolering av hulrom vil gi liten forbedring så lenge det er kontakt mellom rør og vegg. I følge Byggforsk kan èn fast klamring øke lydnivåene med 5 10 db. 12 SINTEF Byggforsk, blad Balansert ventilasjon i småhus 13 SINTEF Byggforsk, blad Støy fra avløpsinstallasjoner Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 1. oktober 2014 Side: 20 av 22

21 Hovedalternativer for innfestning er: Klamring av rør, kanaler og kabelføringer skjer kun i dekkeforkanter. Unngå rørføringer mot soverom eller rom for varig opphold Montere en frittstående, stiv hjelpestender i vegg/sjakt som avløpsrørene festes/klamres i. Denne stenderen festes til etasjeskiller. Rør og stender må ikke være i kontakt med platekledningen. Se figuren under Figur 19 Figur 52, Byggforsk datablad Avløpsrør festet til frittstående stender midt lettvegg. Rørene må klamres med vibrasjonsisolerte fester. Ved bruk av klamringer med profilerte gummiprofiler må disse ikke strammes for hardt. Massive gummiprofiler bør unngås da de gir liten vibrasjonsisolering mellom rør og konstruksjon. Røret skal kunne bevege seg minst 0,3 0,5 mm med en kraft lik rørets tyngde Fjernvarme Eventuell fjernvarmesentral er ikke gjennomgått Utendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Krav til utendørs lydnivå fra egne og andre leiligheters tekniske installasjoner foran vindu er på L A,max db, hvor kravet er strengest mellom kl RiV må også her sikre at prosjekterte ventilasjonsløsninger tilfredsstiller ovennevnte krav. Inntak og avkast må utføres med lyddempere. Luftinntak og utslipp monteres på fasader eller på tak som vender bort fra boliger. Omkringliggende bebyggelse må også tas hensyn til i denne forbindelse. 14 SINTEF Byggforsk, blad Støy fra avløpsinstallasjoner Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 1. oktober 2014 Side: 21 av 22

22 Vedlegg A: Støyberegninger, metode og grunnlag A1 Metode Beregninger er utført etter Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy med beregningsverktøyet Cadna/A v Beregningsusikkerheten for Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy er oppgitt til +/ 2 db ved korte avstander til veg og ved oversiktlige terreng og skjermingsforhold. Inngangsdata i beregningene er: 1. Trafikktall 2. 3D terrengmodell 3. Tegninger av ny bebyggelse A2 Trafikkdata I vurderingen av trafikksituasjonen må det tas hensyn til ÅDT (årsdøgntrafikk), andel tunge kjøretøyer og hastighet. I henhold til Miljøverndepartementets planretningslinje T 1442 skal det gjøres beregninger for den trafikksituasjonen som gir mest støy av dagens trafikk og en prognosesituasjon år fram i tid, dersom dette har vesentlig betydning for støysituasjonen. Hensikten med bestemmelsen er å ta hensyn til at støynivået kan øke ved generell trafikkvekst. Benyttet prognose for prosjektet er 1,4 % årlig økning, hentet fra Nasjonal Transportplan. Trafikktall er hentet fra Statens Vegvesen. Lokale småveier i området er estimert. For trafikk inne på tomten er antall parkeringsplasser lagt til grunn, med 3 bevegelser per plass per døgn som utgangspunkt. Tabell 7 Trafikkdata hentet fra Statens vegvesen. Vei Dagens ÅDT ÅDT 2026 Tungtrafikkandel, % Rv 174 sør for prosjektet Rv 174 vest for prosjektet Myrveien (estimat) Bråtesvingen Tabell 8 viser benyttet prosentvis timefordeling representativ for veitypene, hentet fra TA 2115, veileder for T Det er valgt å benytte døgnfordeling riksvei for de største veiene, og fordeling for by og bynære områder for boligveiene, som har mindre aktivitet nattestid. Tabell 8 Timefordeling i henhold til TA Periode Gruppe 1 (typisk riksvei) Gruppe 2 (by og bynære områder) Dag (07 19) 75 % 84 % Kveld (19 23) 15 % 10 % Natt (23 07) 10 % 6% Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 0 1. oktober 2014 Side: 22 av 22