BRUMOEN, VINSTRA INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 3. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Støy på uteområder Støynivå innendørs 4

Transkript

1 NORCONSULT AS BRUMOEN, VINSTRA ADRESSE COWI AS Hafstadvegen Førde TLF WWW cowi.no STØY FRA VEITRAFIKK INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 3 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Støy på uteområder Støynivå innendørs 4 4 BEREGNINGER AV STØY FRA VEITRAFIKK Underlag og metode Veitrafikk Togtrafikk 6 5 RESULTATER Støy på utearealer Støy ved fasade Støyskjermende tiltak Krav til lydisolasjon i fasader 8 OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. NOT001 VERSJON 1 UTGIVELSESDATO 28. april 2015 UTARBEIDET Kjell Bijsterbosch KONTROLLERT Arne Scheck GODKJENT Kjell Bijsterbosch

2 2/10 BRUMOEN, VINSTRA 1 INNLEDNING COWI AS har på oppdrag fra Norconsult AS foretatt beregninger av veitrafikkstøy på uteområder og ved fasade for Brumoen på Vinstra i Nord-Fron kommune. Planområdet Brumoen er vist i figur 1. Planen inneholder fem bygninger, hvorav tre med både kontor/forretning- og boligfunksjon. De to bygningene langs elven er prosjektert som rene boligbygg. Etasjehøyde varierer fra tre til fire plan, se markering i figur 1. P(U) i figuren angir at det skal etableres parkeringskjeller i underetasje. Figur 1 Planområdet Brumoen Nær planområdet ligger Fv2 (inkludert bru over elven) og Maskinvegen. Avstand mellom plangrense og Dovrebanen, som ligger på andre siden av elven, er cirka

3 BRUMOEN, VINSTRA 3/10 2 meter. Øvrige hovedveier i Vinstra sentrum, Nedregata og Øvregata (E6), ligger på andre siden av elven, på henholdsvis 270 og 3 meter. Vurderingen er gjennomført for planområdet som er vist i figur 1, mottatt fra Norconsult AS den 26. mars SAMMENDRAG Planområde Brumoen ligger delvis innenfor gul og rød støysone. Det er gitt anbefalinger hvordan det kan realiseres stille side for alle boenheter, samt tilfredsstillende lydforhold på de planlagte lekearealene (se avsnitt 5.3). Uten skjermende tiltak vil støynivå ved fasader til boenheter vil variere fra Lden < db til 64 db, hvor man har høyest støynivå på fasader mot Fv2. Med foreslåtte støyskjermer vil høyeste støynivå ved fasader til boliger være 61 db, som er 6 db høyere enn grenseverdien for gul sone (Lden db). Kontor- og forretningsetasjer vil få støynivå opp til 66 db (uten tiltak) og db (med tiltak). Støynivået utenfor fasade er av en slik størrelsesorden at det kan være nødvendig med spesielle krav til lydisolasjon i vinduer, se avsnitt FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 3.1 Støy på uteområder Miljøverndepartementets Retningslinje T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging angir grenseverdier for støy på utearealer. Retningslinjen skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Kriterier for sonedeling er angitt i tabell 1 under. Tabell 1 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db. Innfallende lydtrykknivå. Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei Lden 70 L5AF 65 Lden 85 L5AF Bane Lden 75 L5AF 68 Lden 90 L5AF Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.

4 4/10 BRUMOEN, VINSTRA For gul og rød sone gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. For øvrige områder (hvit sone) vil det normalt ikke være behov for å ta spesielle hensyn til støy, og det kreves normalt ingen særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. T-1442/2012 beskriver også anbefalte støygrenser ved bygging av boliger. Disse grensene er like med grenseverdiene for gul sone som er vist i tabell 1. Lden er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db og 5 db ekstra tillegg på henholdsvis natt og kveld. Grenseverdiene for ekvivalentnivå gjelder støynivå midlet over et år, som angitt i definisjonen av Lden og Lnight i T Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyden som er aktuell for den enkelte boenhet. Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap. 6 i T-1442/2012. L5AF er statistisk maksimalt støynivå som forekommer i 5 % av hendelsene. Grenseverdien gjelder ikke for en enkel hendelse, men for flere, minst 10 hendelser i løpet av nattperioden kl For innendørs støy fra utendørs kilder og for utendørs støy fra tekniske installasjoner på bygninger gjelder krav i teknisk forskrift/ns 8175 klasse C. Etablering av andre bygninger med støyfølsomme bruksformål, herunder kontorer og overnattingssteder, kan bare tillates dersom krav til innendørs støynivå4 er tilfredsstilt. Retningslinjen er ment som grunnlag for kommuner ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Kommuner kan skjerpe grenseverdiene med inntil 3 db hvis man har overskridelse av grenseverdien fra flere kildetyper. 3.2 Støynivå innendørs I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" er det gitt funksjonskrav med hensyn på tilfredsstillende lydforhold i bygninger. Veiledningen til forskriften (VTEK) viser til Norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" for tallfestede grenseverdier. I NS 8175:2012 er det gitt grenseverdier for lydklasse A til D for ulike bygningstyper, hvor klasse A er den strengeste og klasse D den svakeste. I VTEK anses grenseverdier for klasse C bygninger som tilstrekkelige for å oppfylle forskriften. Det tas dermed utgangspunkt i klasse C grenseverdier for vurdering av løsninger. Utdrag av tallkrav beskrevet som klasse C i Norsk Standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger" er gjengitt i tabell 2.

5 BRUMOEN, VINSTRA 5/10 Tabell 2 Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, Lp,A,24 h og maksimalt lydtrykknivå Lp,A,max fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,max (db) natt, kl I kontorer fra utendørs lydkilder Lp,A,T (db) * 35 * grenseverdi Lp,A,T gjelder for brukstid T Grenseverdien for A-veid maksimalt lydtrykknivå gjelder steder med stor trafikk utendørs om natten, ti hendelser eller flere som overskrider grenseverdien, og ikke enkelthendelser. 4 BEREGNINGER AV STØY FRA VEITRAFIKK 4.1 Underlag og metode Beregning av veitrafikkstøy er utført i henhold til Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy ved hjelp av støykartleggingsprogrammet CadnaA versjon 4.5. I beregningene er det benyttet digitalt kartunderlag mottatt fra Norconsult AS den 12. mars Beregninger av støynivå på fasadene er utført for hver etasje. I støysonekart er det brukt beregningshøyde 1,5 meter over bakken. Denne høyden er representativ for sittende personer og barn som oppholder seg på uteareal. Beregningspunktene er i 2 meters avstand fra hverandre. Beregningene er gjort med refleksjoner av andre orden. 4.2 Veitrafikk Trafikktall for Fv2 er oppgitt av Statens Vegvesen for prognoseår 2035, etter at ny E6 forbi Vinstra er åpnet. Trafikktall for Maskinvegen er beregnet av Norconsult AS. Norconsult har brukt Statens Vegvesens Håndbok 146 "Trafikkberegninger" som basis for beregningen. Avstand mellom planområdet og Nedregata og Øvregata (E6) er større enn 2 meter. Beregningsmodeller for andre prosjekter i Vinstra sentrum, som COWI har laget i de siste årene, viser at avstanden er såpass stor at støy fra disse veiene er neglisjerbar (Lden < cirka 40 db). I disse modellene ligger redusert trafikk på Øvre Gata (E6), i forbindelse med en ny trase utenfor Vinstra sentrum, til grunn. Nedregata og Øvregata er ikke tatt med i beregningsmodellen for Brumoen. Trafikk på internveier A og B (se figur 1) til og fra parkeringskjellere og utendørs parkeringsareal er tatt med i vurderingen og er estimert med utgangspunkt i en jevn fordeling over parkeringskjellerne.

6 6/10 BRUMOEN, VINSTRA Trafikktallene benyttet i beregningene er gitt i tabell 3. Tallene gjelder for fremtidig situasjon (20 år frem i tid). Tabell 3 Trafikktall benyttet i beregningene Veg ÅDT Andel tunge kjøretøy Hastighet Fv2 (inkludert rundkjøring) % km/t Fv2 - rundkjøring % 30 km/t Maskinvegen -mellom rundkjøring og internvei A Maskinvegen - mellom internvei A og B 1 0 4,4 % km/t ,0 % km/t Maskinvegen sør for internvei B 0 8 % km/t Internvei A % 40 km/t Internvei B (B1 + B2) 0 ( ) 2 % 40 km/t Det er alltid knyttet en viss usikkerhet til trafikkdataene. Imidlertid skal det relativt store feil i trafikkmengdene for at det slår ut på de beregnede støyverdiene. For eksempel gir en fordobling/halvering en endring på +/- 3 db på ekvivalent støynivå. For beregning av dag-, kveld- og nattnivå, Lden, er det nødvendig med tidsfordeling av trafikken. Det er brukt standard tidsfordeling for byveier ifølge M (veileder til T-1442/2012) for alle veier i beregningsmodellen. Det er tatt hensyn til veiens helningsgradient i støyberegningene. 4.3 Togtrafikk Planområdet ligger utenfor gul sone fra Dovrebanen. Beregningsmodeller for andre prosjekter i Vinstra sentrum viser at støynivå fra togtrafikk på høyde av plangrensen langs elven ligger cirka 10 db lavere enn grenseverdien for gul sone for togtrafikk (grenseverdi gul sone for togtrafikk er Lden db). Støy fra Dovrebanen kan ansees som neglisjerbar i forhold til støy fra Fv2 og Maskinvegen, og er derfor ikke tatt med i vurderingen. 5 RESULTATER 5.1 Støy på utearealer Det er foretatt beregninger av støy ved fasade og på uteområder. Oversikt over støynivå Lden, på fasader og på utearealer er vist i vedlegg med støysonekart. De små sirklene på støysonekartet viser høyeste støynivå, Lden, i fasaden av alle etasjer. Maksimalnivå L5AF om natten er ikke dimensjonerende for støysoner på planområdet.

7 BRUMOEN, VINSTRA 7/10 På tegningsnummer X001 i vedlegg er det vist støysonekart for veitrafikk. En stor del av planområdet befinner seg innenfor gul sone. Delen som ligger nærmest Fv2 ligger innenfor rød sone. Alle lekearealene, med unntak av det som ligger langs Maskinvegen, ligger utenfor gul sone og vil få tilfredsstillende lydforhold. For sistnevnte arealet er det nødvendig med støyskjermende tiltak for å få tilfredsstillende lydforhold (se avsnitt 5.3). Alternativt kan det velges en annen plassering med Lden < db på planområdet, for eksempel mellom bygningene. 5.2 Støy ved fasade Støynivå ved fasader til boliger vil variere fra Lden < db til 64 db, hvor man har høyeste støynivå på fasaden mot Fv2, se figur 2 (etasjer med boenheter er angitt med "b"). Alle boligetasjer vil få en stille side (Lden < db) med unntak av plan 4 i blokk IV, samt plan 2 og 3 i blokk VI. Det anbefales å planlegge soverom og privat uteareal (balkonger) mot stille sider. For å få stille sider for alle boligetasjer er det nødvendig med skjermende tiltak (se avsnitt 5.3). I figur 3 er det også gjengitt støynivå Lden for kontor/forretningsetasjene (angitt med "k"). Støynivå på tilhørende fasader vil ligge opp til Lden 66 db. Høyeste støybelastning vil få bygg V. Det er ikke prosjektert boenheter i dette bygget. Lden uten tiltak Figur 2 Punktberegninger av Lden ved fasade. Lden og < 65 db er markert med gule sirkler, Lden 65 db med røde sirkler. 5.3 Støyskjermende tiltak Med en skjerm langs Fv2 er det mulig å få en stille side for alle boligetasjer. Foreslått skjerm mellom rundkjøringen og bruen er 95 meter lang og 2,5 meter høy. På X-002 i vedlegg er det vist resultater for situasjonen inkludert denne skjermen. I tillegg er det tatt med en skjerm rundt lekearealet langs Maskinvegen (lengde cirka 40 meter, høyde 2 meter over terreng). Denne skjermen må være lydabsorberende mot lekearealet for å få tilfredsstillende lydforhold.

8 8/10 BRUMOEN, VINSTRA I figur 3 er det presentert støynivå ved fasader inkludert disse skjermene. I figuren kommer frem at alle boliger vil få en stille side med foreslått skjerm langs Fv2. Høyeste støynivå ved fasader til boliger er Lden 61 db, som er 6 db høyere enn den anbefalte grenseverdien (Lden db). Lden med tiltak Figur 3 Punktberegninger av Lden ved fasade, med skjermende tiltak. Lden og < 65 db er markert med gule sirkler, Lden 65 db med røde sirkler. 5.4 Krav til lydisolasjon i fasader I NS8175 er det gitt krav for innendørs støynivå fra utendørs kilder (se 3.2 Støynivå innendørs). Det gjelder krav for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, Lp,A,24h i oppholds- og soverom og for maksimalt lydtrykknivå Lp,A,max for soverom. Beregninger viser at utendørs ekvivalent lydtrykknivå, Lp,A,24h, vil være dimensjonerende og bør derfor brukes for vurdering av lydisolasjon i fasader. Utendørs ekvivalent lydtrykknivå, Lp,A,24h, ved fasader vil variere fra < db opp til 61 db, se figur 4. Presenterte verdier er inkludert foreslåtte skjermer i avsnitt 5.3. Uten skjerm langs Fv2 vil støynivåene være vesentlig høyere for fasadene nærmest til denne veien. Støynivået utenfor fasade er av en slik størrelsesorden at det kan være nødvendig med spesielle krav til lydisolasjon i vinduer, særlig for vinduer fra oppholdsrom i fasader med utendørs støynivå Lp,A,24h cirka db (fasade mot Fv2). Krav til lydisolasjon i fasader er avhengig av blant annet volum av rom, areal av støyutsatt fasade og størrelse på vinduer og må vurderes nærmere i forbindelse med byggemelding.

9 BRUMOEN, VINSTRA 9/10 Lp,A,24h med tiltak Figur 4 Punktberegninger av Lp,A,24h ved fasade, med skjermende tiltak For kontorer gjelder for øvrig krav for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, Lp,A12h (gjennomsnittlig nivå i dagperioden). Utendørs ekvivalent lydtrykknivå, Lp,A,12h, ved fasader er cirka 2 db høyere enn fasadenivåene vist i figur 4. Krav til innendørs støynivå for kontorer er 5 db mindre streng (se tabell 2). Om det er behov for vinduer med forbedret lydisolasjon for kontorer er avhengig av planløsning og må vurderes nærmere i forbindelse med byggemelding.

10 10/10 BRUMOEN, VINSTRA Vedlegg Støysonekart X001: Lden fra veitrafikk, uten tiltak (prognoseår 2035) X002: Lden fra veitrafikk, inkl. skjermingstiltak (prognoseår 2035)

11 LEK LEK B1 B B III II I 59 LEK 57 VI LEK IV A Maskinvegen V Fv2 Fv Målestokk: 1: (A3) Brumoen, Vinstra Veitrafikkstøy, det vises etasje med høyeste nivå Tegningsnr: X001, uten tiltak Støynivå Lden i 2035 Støysone-høyde: 1.5m Rutenett: 2.0m * 2.0m < >= >= >= 65 >= 70 >= 75 >= 80 >= 85 Lden Bolig Vei Skjerm Høydekurve Kunde: Norconsult AS Tegningsnr: X001 Lden.cna Oppdragsnr.: A Utarbeidet: KJBI Kontrollert: ARSK

12 LEK LEK B1 B B III II I LEK 57 VI 48 LEK IV l= 40 m, h = 2,0 m A Maskinvegen V lengde: 95 m, høyde 2,5 m over terreng Fv2 Fv Målestokk: 1: (A3) Brumoen, Vinstra Veitrafikkstøy, det vises etasje med høyeste nivå Tegningsnr: X002, inkl. tiltak Støynivå Lden i 2035 Støysone-høyde: 1.5m Rutenett: 2.0m * 2.0m < >= >= >= 65 >= 70 >= 75 >= 80 >= 85 Lden Bolig Vei Skjerm Høydekurve Kunde: Norconsult AS Tegningsnr: X002 Lden.cna Oppdragsnr.: A Utarbeidet: KJBI Kontrollert: ARSK