Lydteknisk prosjektering. Sametinget, tilbygg Statsbygg

Transkript

1 Lydteknisk prosjektering Sametinget, tilbygg Statsbygg Divisjon Engineering Prosjektnummer: Dok.nr. RAP-RE-RIA-001 Rev.: 3 Dato: Utarbeidet av: Kontrollert av: Kristian E. Meisingset og Marius Berg Helle Stenkløv Kontoradresse Fakturaadresse Telefon Organisasjonsnr. REINERTSEN AS REINERTSEN AS, Divisjon Engineering (+47) Lilleakerveien 8 Leiv Eiriksson Senter Telefax 0283 Oslo 7492 Trondheim (+47)

2 Sammendrag Sametinget skal få et nytt tilbygg med kontorer og møterom. I den forbindelse har arkitektfirmaet STEIN HALVORSEN AS, på vegne av Statsbygg, engasjert akustikkgruppen i REINERTSEN AS til å utføre akustisk prosjektering. Akustikkgruppen har vært representert på et kort møte ( ) med de øvrige prosjekterende, eks. RIBr og LARK, samt et arbeidsmøte med arkitekt. Vi har ikke deltatt på noe møte der byggherre har vært representert. Bygget prosjekteres etter lydklasse C, i NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger og etter krav i Statsbyggs prosjekteringsanvisninger 1. I foreliggende dokumentasjon er krav og grenseverdier i henhold til NS 8175 vist. Prosjekterte løsninger som tilfredsstiller kravene er angitt. Krav og spesifikasjoner som er angitt i denne rapporten skal ivaretas av de enkelte fag (ARK, RIB, RIE og RIV). Rapporten må ses i sammenheng med vedlagte lydplaner. Revisjonsliste Rev. Dato Endring/tilføyelse Utarb. Kont Lydteknisk prosjektering KEM HS Oppdatert etterklangsberegning, tilføyelser (kap. 4.2) HS KEM Revisjon av kap. 3 og 4 MB HS Mars 2013 Kristian E. Meisingset REINERTSEN AS Helle Stenkløv REINERTSEN AS 1 Side 2 av 16

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Forutsetninger, funksjonskrav og grenseverdier Definisjoner Luftlydisolasjon Trinnlydnivå Romakustikk: Etterklangstid Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Absorpsjonsklasser for arbeidslokaler Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Ekstern støy 9 3 Luftlydisolasjon (R w ) og trinnlydnivå (L n,w ) Lydvegger Generelt Prosjektert løsning Tolkerom med vindu Kontorer og møterom Skilleflate til tekniske rom Etasjeskillere 12 4 Romakustikk Romakustikk generelt Kontorer og møterom generelt Absorbenter i kontorer og møterom, plan Fellesareal, 103 m 2 over to plan (høyde 5,55 m) 13 5 Ekstern støy 14 Side 3 av 16

4 5.1 Generelt Prosjektert løsning 14 6 Tekniske installasjoner Teknisk rom varmepumpe Øvrige tekniske rom VVS-føringer Elektro 16 Side 4 av 16

5 1 Innledning REINERTSEN AS har påtatt seg å utføre den akustiske prosjekteringen for tilbygg ved Sametinget for arkitektkontoret STEIN HALVORSEN AS på vegne av Statsbygg. Denne rapporten med tilhørende lydtegninger beskriver det lydtekniske konseptet som legges til grunn for bygget. Som overordnet målsetting for prosjektet legges krav i Byggeforskriften til grunn, angitt i NS 8175 Lydforhold i bygninger. I tillegg legges Statsbyggs krav til grunn. Der Statsbyggs krav er strengere enn NS 8175 gjelder Statsbyggs krav. Marius Berg, Helle Stenkløv og Kristian E. Meisingset fra REINERTSEN har utarbeidet denne rapporten. 2 Forutsetninger, funksjonskrav og grenseverdier Relevante krav er gjengitt i dette kapitlet. Bygget skal generelt tilfredsstille lydklasse C i NS 8175 og Statsbyggs egne krav, som anses å oppfylle forskriftenes minimumskrav til nybygg. Ansvar for ivaretakelse, valg og utførelse av løsninger som tilfredsstiller krav angitt i dette prosjekteringsgrunnlaget tilfaller de øvrige fag i henhold til tradisjonell fagdeling: ARK Arkitekt LARK Landskapsarkitekt RIB Rådgivende ingeniør byggeteknikk RIE Rådgivende ingeniør elektro RIV Rådgivende ingeniør VVS RIBr Rådgivende ingeniør brannsikkerhet RIA Rådgivende ingeniør akustikk Prosjektering av RIA begrenses til et overordnet nivå og vil normalt ikke være detaljprosjekterende, men vi vil kunne være deltakende i prosjektet f.eks. for bistand ved avgjørelse og kontroll av detaljløsninger. Ansvar for detaljprosjektering og kontroll for å ivareta ytelseskravene ligger på øvrige prosjekterende. Side 5 av 16

6 2.1 Definisjoner Feltmålt veid lydreduksjonstall, R w Beskriver en konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring (tale, høyttalerlyd, installasjonsstøy o.l.) mellom to rom. Jo større verdi av R w, desto bedre evne har konstruksjonen til å isolere mot luftlyd. Angis i desibel (db). Feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L n,w Beskriver en konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking o.l. i bygninger. Jo lavere verdi av veid normalisert trinnlydnivå L n,w, desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot trinnlyd. Angis i desibel (db). Ekvivalent lydtrykknivå, L A,eq,T A-veid ekvivalent lydtrykknivå. Gjennomsnittlig lydnivå målt over en bestemt tidsperiode. Angis i dba. Maksimalt lydtrykknivå, L A,max og L C,max A-veid og C-veid maksimalt lydtrykknivå. Beskriver styrken av lyd og støy. Angis i dba og i dbc. Etterklangstid, T Mål for tiden det tar for lydtrykknivået å synke 60 db etter at lydkilden er slått av, eller hvor fort lyden dør ut. Angis i sekunder. Absorpsjonsfaktor, α Faktor som beskriver i hvilken grad et materiale er lydabsorberende. Angis som ubenevnt tall mellom 0 (0 %) og 1 (100 %). 2.2 Luftlydisolasjon Tabell 1: Utdrag fra NS 8175:2012 og Statsbygg-krav: Lydklasser for kontorer. Laveste grenseverdier for feltmålt veid lydreduksjonstall R w. Kun aktuelle grenseverdier er inkludert. Type brukerområde Klasse C R' w db Statsbygg-krav R' w db Kontorer (generelle kontorer) Skillevegger Etasjeskillere Side 6 av 16

7 Type brukerområde Klasse C R' w db Statsbygg-krav R' w db Mot korridor Møterom (små grupperom, ekspedisjoner, kontorer med møtefunksjon.) Skillevegger Etasjeskillere Mot korridor Aktivitetsrom, visningsrom Skillevegger Etasjeskillere Mot korridor Mellom kontor med behov for konfidensielle samtaler og et annet rom, samt møterom med videokonferanse uten dørforbindelse Tolkerom med vindu For å tilfredsstille lydisolasjonskrav i vegg med dør mellom møterom og tolkerom foreslås det at det settes et krav til glasset på 37 db. 2.3 Trinnlydnivå Tabell 2: Utdrag fra NS 8175:2012: Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for trinnlydsisolasjon. Kun aktuelle grenseverdier er inkludert. Type brukerområde Mellom kontorer Mellom et kontor og møterom Klasse C L n,w db 63 I kontor fra kommunikasjonsvei, som fellesareal/fellesgang/korridor I møterom fra kommunikasjonsvei, som fellesgang/korridor 58 Side 7 av 16

8 2.4 Romakustikk: Etterklangstid Tabell 3: Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T. Kun aktuelle grenseverdier er inkludert. Se også tabell 13-8 i TEK 10 s veileder. Type brukerområde I kontor, møtelokale I kontorlandskap og videokonferanserom Klasse C T s 0,20xh 0,16xh For 1/1-oktavbånd 125 Hz kan etterklangstiden overstige grenseverdiene i tabellen med inntil 4 0 %. For trapperom gjelder grenseverdien til etterklangstid fra 500 Hz. 2.5 Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Tabell 4: Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå, L p,af,max og L p,aeqt i brukstid. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I kontor, fellesareal og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L p,aeqt (db) L p,afmax (db) I videokonferanserom L p,aeqt (db) L p,afmax (db) Absorpsjonsklasser for arbeidslokaler Tabell 5: Laveste grenseverdi for midlere absorpsjonsfaktor, α Type brukerområde Klasse C α Arbeidslokaler 0,20 Side 8 av 16

9 2.7 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Tabell 6: Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L pa,eq,t, i brukstid. Type brukerområde Klasse C L p,aeqt db I kontor og møterom fra utendørs Iydkilder Ekstern støy T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging fra Miljøverndepartementet gir følgende anbefalte støygrenser ved planlegging av kontorbygg (tallene er gitt som frittfeltsverdier i db): Tabell 7: Anbefalte støygrenser ved planlegging av kontorer. Støykilde Støynivå utenfor rom med støyfølsom bruk L den db Vei 55 3 Luftlydisolasjon (R w ) og trinnlydnivå (L n,w ) Luftlydisolasjon er en konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring i bygninger. Angis med målestørrelsen veid feltmålt lydreduksjonstall, R w, og med enheten desibel (db). Jo høyere lydreduksjonstall, jo bedre er luftlydreduksjonen. Trinnlydnivå beskriver en konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking o.l. i bygninger. Angis med målestørrelsen veid normalisert trinnlydnivå L n,w, og med enheten (db). Jo lavere trinnlydnivå, jo bedre er trinnlydreduksjonen. Side 9 av 16

10 3.1 Lydvegger Generelt Tabell 8 viser forslag til oppbygging av skillevegger, tabell 9 viser forslag til tilhørende glassfelt. Tabell 8: Forslag til oppbygging av skillevegger. Krav R`w -verdi Oppbygging av vegg Kommentar 48 db 2 x 13 mm gips Felles stålstender og sviller Min. 100 mm innvendig hulrom fylt med mineralull. 2 x 13 mm gips - Krav til VVS og EL mht. gjennomføringer. - Flanketransmisjon må vurderes. 44 db 2 x 13 mm gips Felles stålstendere og sviller Minimum 100 mm innvendig Hulrom fylt med mineralull 1 x 13 mm gips - Krav til VVS og EL mht. gjennomføringer db 1 x 13 mm gips Felles stålstendere og sviller Minimum 75 mm innvendig hulrom fylt med mineralull 1 x 13 mm gips. Alternativt: Laminert glass, f.eks. 4/1/4 mm montert i fast treramme - Krav til VVS og EL mht. gjennomføringer - Krav til dør: R w = 33 db (dvs. lydklasse 30 db med terskel iht. NS 3150 ) 24 db 4 mm glass - Krav til dør: R w = 28 db (dvs. lydklasse 25 db i hht. NS 3150) Side 10 av 16

11 Tabell 9: Forslag til glasskonstruksjoner R w Eksempel på glasskonstruksjoner som kan benyttes 26 db Enkeltglass med tykkelse 4 mm 28 db Enkeltglass med tykkelse 6 mm. Tolags isolerglass: 4 mm glass - 15 mm luft - 4 mm glass 31 db Enkeltglass med tykkelse 10 mm 33 db Enkeltglass med tykkelse 12 mm. Tolags isolerglass: 4 mm glass - 12 mm luft - 8 mm glass, 4 mm glass - 15 mm luft - 6 mm glass 35 db Tolags isolerglass: 4 mm glass - 16 mm luft - 8 mm glass, eller 4 mm glass - 20 mm luft - 8 mm glass. 37 db Tolags isolerglass, laminert på en side, 8 mm glass - 18 mm hulrom - 4 mm glass - 1 mm laminat - 4 mm glass 48 db Tolags isolerglass, 4 mm glass - 15 mm luft - 6 mm glass, i stor avstand (minimum 90 mm) fra et enkeltglass med tykkelse 8 mm. Tolags isolerglass med laminat f.eks. 9,1 Lp-20-13, 1 Lp fra Pilkington Prosjektert løsning Krav til luftlydreduksjon og trinnlydnivå for vegger fremgår av kapittel 2 og luftlydisolasjonskrav fremgår av vedlagte lydplaner. Tekniske rom som inneholder støyende installasjoner og anlegg ligger ikke i umiddelbar nærhet til støyømfintlige funksjoner Tolkerom med vindu Et vindu i skillevegg med dør mellom tolkerom og møterom som skal tilfredsstille krav til lydisolasjon på 37 db kan ha følgende oppbygning: Tolags isolerglass, laminert på en side, 8 mm glass - 18 mm hulrom - 4 mm glass - 1 mm laminat - 4 mm glass. Se også tabell Kontorer og møterom I kontorer der det er krav til luftlydreduksjon R w 24 db mot korridor, kreves det bruk av tett terskel i dørforbindelsen. Et ev. luftavtrekk fra rommet kan løses med en dempet overluftsventil i skilleflaten. I møterom med dørforbindelse der det er krav til høyere luftlydreduksjon, f.eks. mellom møterom og korridor (R w 34 db), vil det ikke være tilstrekkelig med dempet overluftsventil. Her kreves Side 11 av 16

12 det tett terskel i dørforbindelsen, samt avtrekk fra ventilasjonsrør med tilstrekkelig dimensjonert lydfelle Skilleflate til tekniske rom I påvente av lyddata fra teknisk utstyr, herunder ventilasjonsaggregater med mer, er det foreløpig satt krav til luftlydreduksjon R w > 42 db i skilleflaten mellom teknisk rom og gang, samt i skilleflaten mellom teknisk rom og verksted driftspersonale. Dette løses ved bruk av veggkonstruksjon som tilfredsstiller R w > 48 db, samt dør med labmålt verdi Rw > 43 db. 3.2 Etasjeskillere Det anbefales generelt å bruke gulvbelegg med trinnlydsdempende egenskaper for å tilfredsstille trinnlydskrav. Etasjeskiller tilfredsstiller samtlige krav til luftlydisolasjon vertikalt. 4 Romakustikk 4.1 Romakustikk generelt For kontorer, møterom, fellesarealer og trapperom stilles krav til etterklangstid for ulike 1/1- oktavbånd, mens det for øvrige arbeidslokaler stilles krav til midlere absorpsjonsfaktor i rommet. I praksis monteres absorbenter på tilgjengelige overflater for å oppnå kravene. Absorbentene absorberer lydenergien istedenfor å reflektere den, og dermed reduseres klangen i rommet. Både absorbenttype og -plassering har innvirkning på absorpsjonsevnen. En hovedregel er at det ofte er nødvendig med noe hulrom mellom absorbent og bakenforliggende flate for å redusere klangen i bassområdet tilstrekkelig. NS-krav til etterklang og absorpsjonsfaktor fremgår av kapittel Kontorer og møterom generelt For å redusere ugunstige lydforhold som oppstår mellom parallelle reflekterende vegger foreslår vi følgende tiltak: Skråstilling av vegger (2-3 ) mellom møterom og grupperom Skråstilling av vegg ut mot korridor/fellesområde Å sette opp bokhyller eller lignende på en av de parallelle veggene Side 12 av 16

13 Å sette opp veggabsorbent på deler av veggarealet 4.3 Absorbenter i kontorer og møterom, plan 1 I samråd med arkitekt er det tatt utgangspunkt i systemhimling med 40 mm tykke mineralullplater nedforet minimum 160 mm fra etasjeskiller i hele himlingsarealet for samtlige kontorer/møterom i øvre etasje. Kravet til etterklangstid er gitt ved 0,2 * romhøyden for arbeidslokaler, slik at kravet til etterklangstid her er 0,5 sekunder. Den beskrevne løsningen vil tilfredsstille krav til etterklangstid for samtlige rom i plan Absorbenter i kontorer og møterom, Plan U I plan U er det planlagt 40 mm tykke mineralullplater i hele himlingsarealet for kontorer og møterom. For å tilfredsstille kravet til etterklangstid (0,2 * romhøyden for arbeidslokaler) vil det være nødvendig å fore ned mineralullabsorbentene minimum 160 mm i minst 35 % av himlingsarealet for å tilfredsstille etterklangstidskravet ved lave frekvenser. I det resterende himlingsarealet kan mineralullabsorbentene limes direkte i underkant av etasjeskiller. Dette vil tilfredsstille krav til etterklangstid for samtlige rom i plan U Veggabsorbent i tolkebokser Det anbefales veggabsorbent i mineralull med dimensjoner på minimum 2,4 m x 0,6 m sentrert i ørehøyde i tolkeboksene på grunn av økt behov for taletydelighet i rommet. 4.5 Fellesareal, 103 m 2 over to plan (høyde 5,55 m) Minimum 40 m 2 av veggarealet må dekkes med absorbent i absorpsjonsklasse C eller bedre. Himlingsarealet må dekkes med spaltepanel med 40 mm brede spiler, 30 mm spalte og 50 mm bakenforliggende mineralull, eller med absorbent med tilsvarende absorpsjonsegenskaper. Ved riktig utførelse vil det nevnte være tilstrekkelig for å tilfredsstille etterklangstidskravet på 1,1 sekunder. Side 13 av 16

14 5 Ekstern støy 5.1 Generelt Det er foretatt en kartlegging av støynivåer fra omkringliggende veier som underlag for prosjektering. For å sikre akseptabelt innenivå i henhold til regelverket må man dimensjonere bygningskroppen etter beregnet støynivå i området. 5.2 Prosjektert løsning Dagens ÅDT (årsdøgntrafikk) er 670 kjøretøyer. Fremskrevet med 20 år er ÅDT 804 kjøretøyer Nybygget ligger ca. 14 meter fra vegen. Høyeste lydnivå på fasaden nærmest vegen blir 54 db L eq. På bakgrunn av dette beregnete utvendige støynivået vil det ikke være nødvendig å sette ekstra krav til yttervegg og vinduer mot vei. 6 Tekniske installasjoner 6.1 Teknisk rom varmepumpe Det tekniske rommet med varmepumpeinstallasjon er planlagt i en egen bygning der det i dag er et sykkelskur. Dette er gunstig da luftbåren støy og strukturstøy fra installasjonene derved ikke vil medføre noen støynivåer over grenseverdier mot øvrig bebyggelse. Side 14 av 16

15 6.2 Øvrige tekniske rom I øvrige tekniske rom anbefaler vi montering av lydabsorbenter i himling (f.eks. garasjehimling eller tilsvarende). I tillegg kan det bli aktuelt med absorbenter plassert på øvre del av frie veggflater (en langside og kortside) for å dempe støyen i det tekniske rommet. Det kan være en fordel å sette maksimale ekvivalente lydtrykknivåer i tekniske rom på L A,eq < 75 dba og L C,eq < 85 dba. Det er viktig at støyende teknisk utstyr og installasjoner som kan gi vibrasjoner og/eller strukturlydforplantning vibrasjonsisoleres med vibrasjonsisolatorer. Kravet er satt til 95 % isoleringsgrad ved rotasjonsfrekvens. Dette kan oppnås med tilpassede klosser av sylomer/sylodyn eller lignende under aggregatet. For å begrense strukturstøy fra kanaler fra aggregater bør det monteres elastiske overganger (belger). Dersom man unngår direkte kontakt mellom tekniske installasjoner og rommets tak, gulv og vegger, vil støynivået fra strukturlyd reduseres i omkringliggende rom. Med hensyn til de roterende installasjonene, som ventilasjonsaggregat og pumper, trenger man vekt og laveste turtall som underlag for beregninger slik at man oppnår en optimal løsning (95 % isoleringsgrad). Ovennevnt teknisk utstyr må plasseres minimum 0,5 m fra skillevegger for å begrense og redusere veggbåren strukturlyd. 6.3 VVS-føringer Ved kanalgjennomføringer anbefales det bruk av sirkulære spirokanaler, da dette er gunstig når det gjelder lydutbredelse og tetting ved gjennomføringer i vegger og dekke. For å unngå lydoverhøring via kanalsystemet mellom rom samt for å unngå for høye støynivåer fra inntaksog avtaksrister, må det brukes riktig dimensjonerte lydfeller. Fittings til spirokanaler må ta vare på strømningsforholdene med avrunding på bend og avgreininger slik at unødvendig støy ikke blir generert i kanalsystemet. Ventilasjonskanaler og rør etc. må ikke være i direkte kontakt med eller festes i vegger, sjaktvegger osv. Her må vibrasjonsisolerende klamring brukes. For VVS-føringer der føringer går gjennom skilleflaten mellom to rom må det dimensjoneres lydfeller på begge sider for at lydkravene blir tilfredsstilt. Side 15 av 16

16 6.4 Elektro Elektroinstallasjoner er vanligvis ikke problematisk for de akustiske forholdene i bygget. Noen momenter er likevel viktige å poengtere. Skjulte installasjoner i vegger med høye krav til lydisolasjon (R w > 45 db), som koblings- og kontaktbokser, må ikke plasseres direkte ved siden av hverandre på hver side av veggen, men plasseres forskjøvet. Trekkrør må tettes med elastisk fugemasse etter at ledningene er lagt. Det vises også til kapittel 4 i Byggforsks byggdetaljblad Lydisolering i gjennomføringer. Side 16 av 16