C-RAP-001 TJELDSTØ BARNESKULE LYDTEKNISKE VURDERINGER

Transkript

1 Oppdragsgiver Øygarden kommune Rapporttype Forprosjektrapport C-RAP-001 TJELDSTØ BARNESKULE LYDTEKNISKE VURDERINGER

2 LYDTEKNISKE VURDERINGER 2 (20) LYDTEKNISKE VURDERINGER Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Tjeldstø barneskule Dokument nr.: 01 Filnavn: C-rap-001 Tjeldstø barneskule Revisjon Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av MRNTRH AAFOSL AAFOSL Beskrivelse Forprosjektrapport lydtekniske vurderinger Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Mellomila 79 P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F

3 LYDTEKNISKE VURDERINGER 3 (20) INNHOLD 1. FORORD FORSKRIFTSKRAV Luftlydisolasjon Trinnlydisolasjon Etterklangstid Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder KONSTRUKSJONER Dekke Innervegger Konstruksjonseksempler Elementvegg Rom-i-rom-løsning Fravik og kommentarer ETTERKLANGSTID OG ANDRE AKUSTISKE FORHOLD Grupperom, ca m Møterom og SFO-kontor, ca m Rektors kontor, 19 m Helsesøster/møterom, 12,5 m Mat og helse, 54 m Verksted, 16 m Sløyd, 53 m Tekstil/tegning/keramikk, 54 m Lærerrom trinn, 46 m Lærerrom 1. 4.trinn, 60 m Personalrom, 39 m Resepsjon/hvil, forkontor, 45 m Gymsal Klasserom Vestibyle med bibliotek og amfi Øvingsrom, ca. 7,5 9 m Musikkrom Formidlingsrom Korridorer Trapperom STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER Generelt Heis Ventilasjon, kanaler og føringer Ramboll

4 4 (20) LYDTEKNISKE VURDERINGER 5.4 Tekniske installasjoner mot naboer Trapper FRAVIK OG KOMMENTARER Klasserom Sløyd og tekstil/tegning/keramikk Mat og helse Rambøll

5 LYDTEKNISKE VURDERINGER 5 (20) 1. FORORD Dette er en del av en større forprosjektrapport for hele prosjekteringsgruppa. 2. FORSKRIFTSKRAV 2.1 Luftlydisolasjon Tabell 1 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R w. Type brukerområde Mellom undervisningsrom Mellom undervisningsrom og personalrom/fellesarealer/felles oppholdsrom, samt mellom personalrom og fellesgang uten dørforbindelse Klasse C R w db Mellom undervisningsrom og fellesgang/korridor med dørforbindelse Tabell 2 Lydklasser for spesialrom i skoler og bygninger til undervisningsformål. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R w, eller summen av lydreduksjonstallet og omgjøringstallet for spektrum, R w + C Type brukerområde Mellom spesialrom som musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving, enkle lydstudioer, eller andre spesialrom med støyende aktiviteter, og andre undervisningsrom/personalrom/fellesarealer Mellom spesialrom som nevnt ovenfor, og fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom musikkrom for elektrisk forsterket musikk, slagverksrom osv., og andre undervisningsrom og lignende Mellom spesialrom som nevnt ovenfor, og fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom større undervisningsrom/auditorier og andre undervisnings- og personalrom Mellom større undervisningsrom/auditorier som foran, og fellesgang/korridor med dørforbindelse Klasse C R w db Ramboll

6 6 (20) LYDTEKNISKE VURDERINGER Tabell 3 Lydklasser for kontorer. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R w Type bruksområde Klasse C Mellom kontorer Mellom kontorer og fellesarealer (fellesgang, korridor) uten dørforbindelse Mellom vanlige kontorer som foran, og fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom møterom og andre rom/korridor med uten dørforbindelse 44 Mellom møterom og fellsgang/korridor med dørforbindelse 34 Mellom samtalerom, legekontorer, og lignende kontorer med behov for konfidensielle samtaler og andre rom Mellom rom som foran, med behov for konfidensielle samtaler og korridor med dørforbindelse R`w db Trinnlydisolasjon Tabell 4 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L n,w. Type brukerområde Mellom to undervisningsrom/personalrom I undervisningsrom/personalrom fra fellesarealer/felles oppholdsrom Klasse C L n,w db I undervisningsrom/personalrom fra fellesgang/korridor/trapperom Tabell 5 Lydklasser for spesialrom i skoler og bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L n,w. Type brukerområde Mellom spesialrom som musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving, enkle lydstudioer eller andre spesialrom med støyende aktiviteter I undervisningsrom/personalrom/fellesarealer fra spesialrom (som over) Klasse C L n,w db I spesialrom som foran fra fellesgang/korridor med dørforbindelse 58 Mellom større undervisningsrom/auditorier og andre undervisnings- og personalrom I spesialrom som foran fra fellesgang/korridor med dørforbindelse Tabell 6 Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L n,w. Type bruksområde Klasse C Mellom kontorer Mellom kontorer og møterom I kontorer fra fellesarealer/fellesgang/korridor I møterom fra fellesgang/korridor 58 L`n,w db 63 Rambøll

7 LYDTEKNISKE VURDERINGER 7 (20) 2.3 Etterklangstid Tabell 7 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T. Type brukerområde Klasse C T s I undervisningsrom 1), møterom (se merknad 1) 0,6 I sløydsaler og andre rom med støyende aktiviteter 0,6 I fellesarealer og korridorer (se merknad 2) 0,9 I trapperom 1,3 I større undervisningsrom/auditorier og andre undervisnings- og personalrom (se merknad 3) Fastlegges spesielt I undervisningslandskap 2) 0,4 Gymnastikksal 3) med volum V 6000 m 3 1,5 1) I undervisningsrom for sang og musikk kan noe lenger etterklangstider være riktig. 2) For personer med nedsatt funksjonsevne (syn og hørsel) bør lydforholdene i undervisningslandskap tilpasses internasjonalt anbefalte retningslinjer. Se også merknad 3. 3) For gymnastikksaler og andre idrettshaller som er større enn angitt volum, og som brukes til undervisning, kan etterklnagstiden økes med 0,05 s per 1000 m 3 opptil T = 2,5 s som er øvre grenseverdi Tabell 8 Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T. Type bruksområde Klasse C T s Kontorer, møtelokaler 0,8 I fellesarealer/fellesgang 1,0 I trapperom 1,3 2.4 Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Tabell 9 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå, L p,afmax, i brukstid. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I undervisningsrom/møterom fra tekniske istallasjoner i samme bygning eller i annen bygning I undervisningsrom for personer med nedsatt funksjonsevne (syn og hørsel) fra tekniske installasjoner L p,afmax (db) 32 L p,afmax (db) 30 Tabell 10 Lydklasser for spesialrom i bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå, L p,afmax, i brukstid. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I saler/lydstudioer og lignende fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L p,afmax (db) 25 1) 1) I klasse A, B og C måles 1/1-oktavbåndnivåer, og det skal påvises at det ikke er spesielt forstyrrende komponenter i støyen. Ramboll

8 8 (20) LYDTEKNISKE VURDERINGER Tabell 11 Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå, L p,afmax i brukstid. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I kontorer, fellesarealer og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L p,afmax (db) 40 1) 1) Her anbefales en høyeste grenseverdi på 35 db basert på erfaringsdata 2.5 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Tabell 12 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for innndørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L p,aeqt, i brukstid. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I undervisningsrom/møterom fra utendørs støykilder L p,aeqt (db) 32 Tabell 13 - Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L pa,eqt, i brukstid. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I kontorer fra utendørs lydkilder L p,aeqt (db) 40 Rambøll

9 LYDTEKNISKE VURDERINGER 9 (20) 3. KONSTRUKSJONER 3.1 Dekke Kravene i NS 8175 mellom de ulike funksjonene må oppfylles. Dette medfører ulike krav mellom ulike rom. Det er planlagt brukt 265 mm hulldekke mellom plan 1 og plan 2. Tabell 14 Oversikt over krav til trinnlydsnivå mellom ulike arealer og tiltak for å opprettholde dette. Rom plan 1 Rom plan 2 Krav luftlyd R w Garderobe 1. og 2. trinn (122) 1.trinn og 2.trinn (117 og 118) Mat og helse (113) Bibliotek (del av 101) Øving (109 og 111) Lager (110) Krav trinnlyd L n,w Møterom (218) 44 db - - Lærerom (217) Rektor (212) Forkontor og resepsjon/hvil (206 og 211) Helsesøster/møte (210) Personalrom (209) Tiltak i tillegg til hulldekke 48 db 63 db Mykt trinnlydsdempende belegg, for eksempel vinyl med bakside av polyesterfilt, PVC-skum el.l Mykt trinnlydsdempende belegg, for eksempel vinyl med bakside av polyesterfilt, PVC-skum el.l. Formidlingsrom (205) Mykt trinnlydsdempende belegg, for eksempel vinyl med bakside av polyesterfilt, PVC-skum el.l. Møte/gruppe (204) Forrom/gruppe (203) Se rom-i-rom-løsning Hcwc (138) Møterom (221) Mykt trinnlydsdempende belegg, for eksempel vinyl med bakside av polyesterfilt, PVC-skum el.l. Garderobe 5., 6. og 7. trinn (139) Grupperom (144 og 145) 7. trinn (146) 5. og 6.trinn (147 og 148) Lærerom (222) Mykt trinnlydsdempende belegg, for eksempel vinyl med bakside av polyesterfilt, PVC-skum el.l. Verksted (226) Sløyd (225) Mal/lakk (228) Keramikk (229) Lager (277) Tekstil/tegning/keramikk (230) Tungt flytende gulv. Lydhimling i elastiske bøyler el.l., to platelag (minimum 50 mm isolert hulrom) Mykt trinnlydsdempende belegg, for eksempel vinyl med bakside av polyesterfilt, PVC-skum el.l. Ramboll

10 10 (20) LYDTEKNISKE VURDERINGER 3.2 Innervegger En hver type vegg med lydkrav kan bygges på ulike måter. Dette avhenger av type produkter som velges og selve utførelsen. Beskrivelsen under er i så stor grad som mulig produsent uavhengig, men avvik i forhold til de ulike leverandørene kan forekomme. Dersom ikke annet er spesifisert er det forutsatt stenderavstand cc 600 mm, stålstendere med vanlig profilutforming og godstykkelse 0,56 mm, 13 mm gipsplater og normal flanketransmisjon. Med hensyn på mineralull er det forutsatt normal kvalitet av enten glassvatt eller steinull. Alle sprekker og tilslutninger må fuges iht. beskrivelse fra produsenter og NBI. Der det skal være vinduer eller dører i veggen, gjelder kravet for samlet luftlydisolasjon til konstruksjonen. Dersom deler av veggløsninger skal bestå av glass må leverandør av glassløsningene kunnen dokumentere luftlydisolerende egenskaper. Det gjøres oppmerksom på at utstrakt bruk av glass kan gjøre det vanskelig å oppnå høye lydkrav Konstruksjonseksempler Under følger eksempler på preaksepterte veggskiller som forslag til prinsippløsninger i prosjektet. Ved lydskiller med krav til luftlydisolasjon over 40 db(a) må overgulvene/påstøp splittes for å kunne tilfredsstille lydkrav. Det må også sørges for at tilslutning mot tak ikke svekker lydskillet. Alle gjennomføringer/kanaler må tettes og fuges slik at lydskillene ikke punkteres. Det må tas høyde for at gjennomføringer kan forringe veggskillene med ca 2-3 db. Rambøll

11 LYDTEKNISKE VURDERINGER 11 (20) Tabell 15 - Veggskiller, preaksepterte prinsippløsninger med verdier for luftlydisolasjon R w Veggskiller uten dørforbindelse Krav R w Konstruksjon Illustrasjon 200 mm massiv betong (eller tykkere) 50 mm frittstående stenderverk 2 lag 13 mm gips montert med omlegg Denne løsning vil holde ca R w = 60 db. Flanketransmisjon vil kunne senke luftlydisolasjonen noe. Vegger med krav R W 60 db Leca blokk 150 mm med fulle liggefuger og 10 mm puss på én side 50 mm mineralull Leca blokk 150 mm med fulle liggefuger og 10 mm puss på én side Obs: Vangene må stå på adskilte betongplater (dvs delt fundament) 3 lag 13 mm gips montert med omlegg 2 x 70 mm Gyproc XR70 med minimum 10 mm innbyrdes avstand og 2 x 70 mm mineralull 3 lag 13 mm gips montert med omlegg Gyproc XR70/70 (450) 3-3 M140 tilfredsstiller R w = 60 db. Det kan ikke slås gjennom veggen med tekniske føringer, da dette vil forringe lydskillet. 200 mm plasstøpt betong. Sikker løsning som holder R w = 55 db. Det kan ikke slås gjennom veggen med tekniske føringer eller lages utsparinger, da dette vil forringe lydskillet. Vegger med krav R W 55 db Vegger med krav R W 52 db Vegger med krav R W 48 db 2 lag 13 mm gips montert med omlegg 2 x 75 mm separate stålstender med totalt 150 mm isolasjon i 150 mm hulrom 2 lag 13 mm gips montert med omlegg Sikker løsning som holder R w = 55 db. Bør velges dersom tekniske installasjoner, føringer eller innfelte veggkontakter skal benyttes og R w = 52 db skal ivaretas. 2 lag 13 mm gips montert med omlegg 1 x 95 mm Gyproc XR95/95 M95 2 lag 13 mm gips montert med omlegg Gyproc XR95/ M95 tilfredsstiller R w = 52 db (de andre XR95 løsningene til Gyproc vil ikke klare dette lydkravet). Denne løsningen er marginal. Det kan ikke slås gjennom veggen med tekniske føringer, da dette vil forringe lydskillet. 2 lag 13 mm gips montert med omlegg 100 mm stålstender med 70 mm isolasjon i hulrom 2 lag 13 mm gips montert med omlegg Veggen holder R w = 48 db. Ved tekniske føringer eller innfelte veggkontakter bør det benyttes R w = 52 db vegg. Ramboll

12 12 (20) LYDTEKNISKE VURDERINGER Vegger med krav R W 44 db Vegger med krav R W 37 db 2 lag 13 mm gips montert med omlegg 75 mm stålstender med 45 mm isolasjon i hulrom 2 lag 13 mm gips montert med omlegg Veggen holder R w = db. Bør velges dersom tekniske installasjoner, føringer eller innfelte veggkontakter skal benyttes. 1 lag 13 mm tett gips 75 mm stålstender med 45 mm isolasjon i hulrom 1 lag 13 mm tett gips Veggen holder R w = 40 db. Bør velges dersom tekniske installasjoner, føringer eller innfelte veggkontakter skal benyttes Elementvegg Det er planlagt å bruke en elementvegg i åpning mellom gymsal og fellesarealer. Ved bruk av gymsalen i skoletiden vil denne elementveggen være lukket. Ved annen bruk av hallen på kveldstid vil denne elementveggen være åpen / fungere som inngangsdør til hall. Lydkravet til denne veggen er R w 50 db. Dette krever en elementvegg av meget god kvalitet Rom-i-rom-løsning For øvingsrom anbefales en rom-i-rom-løsning for å oppnå ønsket lydisolering og begrense flanketransmisjon. For at en rom-i-rom-løsning skal fungere som ønsket, er det en forutsetning at indre vegg- og himlingsskall ikke har mekanisk forbindelse til ytre vegg og dekke. Det indre golvet må være flytende og lagt på elastisk dempesjikt for å redusere koblingen til den faste bærekonstruksjonen. Rambøll

13 LYDTEKNISKE VURDERINGER 13 (20) Prinsippskisse av rom-i-rom-løsning Himling kan enten nedfores i lydbøyler, eller bygges som fritthengende opplagret på veggene i det indre rommet. Ved nedforing kreves det minst 200mm nedforing med mineralull og dobbel gips. Hvert enkelt av rommene kan bygges som bokser av leca. Hver indre lecavegg må være adskilt med minimum 50 mm isolasjon fra ytterveggen og plassert på tungt flytende gulv som er splittet mellom rommene. En av veggene i hvert rom bør skråstilles med vinkel mellom 5 og 10 grader for å unngå uheldige refleksjoner. Kanaler og føringer VVS-kanaler må monteres med lydfeller på hver side av skillevegger til rommet. Nødvendig demping av lydoverføring via kanaler beregnes av RIV. Alle gjennomføringer må tettes med elastisk fugemasse. Separate kanaler til ventilasjonsaggregat vurderes. Alle kanaler og føringer bør gå gjennom vegg med 50 db-krav Fravik og kommentarer Det er viktig å ta hensyn til gjennomføringer i forbindelse med elektrisk anlegg og ventilasjonsanlegg. Særlig for lydskiller med R w 44 db anbefales det at vegger prosjekteres med 2 db margin, for at krav angitt i NS 8175 skal oppfylles. Ramboll

14 14 (20) LYDTEKNISKE VURDERINGER 4. ETTERKLANGSTID OG ANDRE AKUSTISKE FORHOLD Det har blitt utført en beregning av etterklangstid og gjort vurderinger av hvor mye absorbenter det vil være behov for i ulike rom for å oppfylle krav til etterklangstid. Beregningene er gjort med utgangspunkt i arkitekt sine tegninger hvor det er angitt at det i skrå himlinger vil være spaltepanel med bakenforliggende mineralull, mens det i øvrige arealer vil være systemhimling med mineralullsabsorbent. Følgende absorbenter er brukt som utgangspunkt for beregningene: Hvor? Type Absorpsjonsfaktor 125 Hz 250 Hz 500 Hz 1000 Hz 2000 Hz Systemhimling Ecophon Master A/a 0,2 0,65 1,0 1,0 1,0 0,9 Spaltepanel type 1 Spaltepanel type 2 Spaltepanel 14x145 mm, 20 mm spaltebredde. Montert med 150 mm hulrom fylt med 100 mm mineralull Spaltepanel 45 x 21 mm, 29 mm spaltebredde. Montert med 150 mm bakenforliggende mineralull Hz 0,74 0,96 0,79 0,47 0,33 0,27 0,6 0,85 0,96 0,87 0,93 0,79 Veggabsorbent Ecophon Wall Panel C / Super G 0,2 0,75 1,0 1,0 0,95 0,95 Der hvor det er benyttet andre utforingsdybder og annen mineralullstykkelse enn angitt for type 1 og type 2 er dette spesifisert i teksten. MERK: I en del arealer hvor det er planlagt systemhimling vil avstanden mellom himling og underkant dekke bli relativt stor. For å unngå problemer med klang må det gjøres tiltak, som for eksempel isolering av hulrommet. 4.1 Grupperom, ca m 2 Krav: T 0,6 sek. Anbefaler at systemhimling dekker minimum 50 % av himlingsarealet. 4.2 Møterom og SFO-kontor, ca m 2 Krav: T 0,8 sek. Anbefaler at systemhimling dekker minimum 35 % av himlingsarealet. 4.3 Rektors kontor, 19 m 2 Krav: T 0,8 sek. Anbefaler spaltepanel type 1 i 100% av skrå himling og systemhimling i 100% av flat himling. Alternativt kan det benyttes veggabsorbenter i stedet for systemhimling. 4.4 Helsesøster/møterom, 12,5 m 2 Krav: T 0,8 sek. Beregning med spaltepanel type 1 i hele himlingsarealet oppfyller krav til etterklangstid. Rambøll

15 LYDTEKNISKE VURDERINGER 15 (20) 4.5 Mat og helse, 54 m 2 Krav: T 0,6 sek. Systemhimling må dekke minimum 75% av himlingsarealet. 4.6 Verksted, 16 m 2 Krav: Ikke noe tallfestet krav til etterklangstid i verksted, men det bør dempes så mye som mulig. Anbefaler heldekkende mineralullshimling eller spaltepanel type Sløyd, 53 m 2 Krav: T 0,6 sek. Beregning med spaltepanel type 1 i hele himlingsarealet antyder at det også er behov for veggabsorbenter. Tilfredsstillende etterklangstid oppnås med bruk av veggabsorbenter på minimum 28 kvm av veggarealet. Alternativt vil bruk av spaltepanel type 2 i minimum 90 % av himling også oppfylle kravet til etterklangstid. 4.8 Tekstil/tegning/keramikk, 54 m 2 Krav: T 0,6 sek. Beregning med spaltepanel type 1 i hele himlingsarealet antyder at det også er behov for veggabsorbenter. Tilfredsstillende etterklangstid oppnås med bruk av veggabsorbenter på minimum 28 kvm av veggarealet. Alternativt vil bruk av spaltepanel type 2 i minimum 90 % av himling også oppfylle kravet til etterklangstid. 4.9 Lærerrom trinn, 46 m 2 Krav: T 0,8 sek. En løsning med spaltepanel type 1 i hele den skrå delen av himlingsarealet og systemhimling i minimum 35 % av det resterende himlingsarealet vil gi tilfredsstillende etterklangstid i lærerrom Lærerrom 1. 4.trinn, 60 m 2 Krav: T 0,8 sek. Beregning med spaltepanel type 1 i hele himlingsarealet antyder at det også er behov for veggabsorbenter. Tilfredsstillende etterklangstid oppnås med bruk av veggabsorbenter på minimum 20 kvm av veggarealet. Alternativt vil bruk av spaltepanel type 2 i minimum 70 % av himling også oppfylle kravet til etterklangstid Personalrom, 39 m 2 Krav: T 0,8 sek. Beregning med spaltepanel type 1 i hele himlingsarealet antyder at det også vil være behov for minimum 12 kvm veggabsorbenter for å oppnå tilfredsstillende etterklangstid. Alternativt vil bruk av spaltepanel type 2 i minimum 50% av himling også oppfylle kravet til etterklangstid Resepsjon/hvil, forkontor, 45 m 2 Krav: T 0,8 sek. Beregning med spaltepanel type 2 i minimum 70% av himlingsarealet antyder at etterklangstiden vil være tilfredsstillende i dette arealet Ramboll

16 16 (20) LYDTEKNISKE VURDERINGER 4.13 Gymsal Krav til etterklangstid i gymnastikksaler med volum V 6000 m3 er T = 1,5 sekunder (gjelder frekvensbånd fra 250 Hz til 2000 Hz). Gymsalen på Tjeldstø er på ca 1400 m3. Dersom salen skal benyttes også til andre formål som teater, framføring av musikk, foredrag, foreldremøter etc, bør det tilstrebes noe lavere etterklangstid enn for rene gymsaler. Prosjekteringsmålet er derfor en etterklangstid på ca 1,0 sekund. Figuren over viser det avgrensede volumet som etterklangstidsberegningen omfatter. Himlingshøyden varierer med ca 6 meter som snitthøyde. Skråtak er lagt inn slik det framgår av figuren. Etterklangstidsberegning er utført med programmet Odeon. Figuren illustrerer også de to ulike typene spaltepanel som er benyttet. Ordinær spaltepanel med bredsiden av panelet mot rommet er lagt inn på én kortvegg og én langvegg fra gulv og ca 2,5 meter opp på vegg. I himling er det lagt inn spaltepanel med større spaltebredde og panel med smalsiden inn mot rommet. Se bort fra tegnede dimensjoner på illustrasjonen (viser kun prinsipp), målene på spaltebredde og dimensjon på paneler stemmer imidlertid med det som er lagt inn i beregningene. Materialer som er lagt til grunn er da: Gulv: Oppforet tregulv (typisk for gymsaler). Generelt for vegger: Glatt betong og noe doble platelag på isolert stenderverk. Noe glassflater i fasade. Massive dører. Ekstra absorbent på veggflater, 60 m 2 : spaltepanel (14mm x 145 mm), 20 mm spaltebredde, 75 mm mineralull bak.. Himlinger: Spaltepanel (45mm x 21 mm), 29 mm spaltebredde, 150 mm mineralull over. Resultat fra etterklangstidsberegning er vist i figuren under. Rambøll

17 LYDTEKNISKE VURDERINGER 17 (20) Beregningen viser at med materialer som beskrevet over vil etterklangstiden ligge ca mellom 0.8 og 1,1 sekunder (også for 125 Hz båndet). Dette resultatet er mer eller mindre på prosjekteringsmålet, imidlertid noe ujevn kurve. Kunne gjerne funnet materialer som gav enda flatere kurveform. Det vil uansett være nødvendig å justere mengder og produkt mer i detaljprosjekteringen Klasserom Etterklangstid for store undervisningslokaler: T 0,4 sek. Prosjekteringsmål er satt til T 0,6 sek. (kan være aktuelt å justere dette i detaljprosjektering). Beregninger er utført med følgende materialer og mengder: Skrå himling over fellesareal: heldekkende spaltepanel (45x21 mm, 29 mm spaltebredde, 150 mm mineralull). Hovedhimling (plan 1): heldekkende systemhimling med Ecophon Master A/a nedhengt 200 mm. Ekstra veggabsorbenter: - 50 m 2 spaltepanel (14x 145 mm, 20 mm spaltebredde, utforet med 75 mm mineralull - 40 m 2 Ecophon Super G, tykkelse 35 mm, 50 mm luft bak Beregningen viser at etterklangstiden ligger rundt prosjekteringsmålet fra 250 Hz til Hz. Ved 125 Hz tolereres normalt en overskridelse på 40 % og er derfor også innenfor prosjekteringsmål Vestibyle med bibliotek og amfi Krav for fellesarealer: T 0,9 sekunder. For bibliotek bør etterklangstiden være så lav som mulig. Dette er vanskelig i kombinasjon med store åpne arealer. Bruken må vurderes, evt. må mengde veggabsorbenter økes. I vestibyle kan det oppstå høye støynivå, og etterklangstiden bør være så lav som mulig. Foreløpig mål: T 0,7-0,8 sekunder. Ramboll

18 18 (20) LYDTEKNISKE VURDERINGER Beregninger er utført med følgende materialer og mengder: Hovedhimling (plan 2): heldekkende spaltepanel (45x21 mm, 29 mm spaltebredde, 150 mm mineralull). Himling under dekke mellom plan 1 og 2: heldekkende systemhimling med Ecophon Master A/a nedhengt 200 mm. Trapperom mot fellesareal: Absorbenter i himling og under repos. Ekstra veggabsorbenter: 80 m 2 spaltepanel (14x 145 mm, 20 mm spaltebredde, utforet med 75 mm mineralull) Resultat fra etterklangstidsberegning er vist i figuren under. Ser av beregningen at etterklangstiden ligger rundt prosjekteringsmål. Det må vurderes om dette er bra nok med tanke på bruken i detaljprosjekteringen Øvingsrom, ca. 7,5 9 m 2 Krav til etterklangstid avklares nærmere i detaljprosjektet. Øvingsrommene er små rom hvor det er viktig at etterklangstiden ikke blir for kort, da dette vil føre til at det blir tungt og tørt å synge og spille der. Det må tas høyde for noe absorbenter og evt. diffuserende flater Musikkrom Krav til etterklangstid avklares nærmere i detaljprosjektet. Det vil være behov for absorbenter i hele himlingsarealet, og det anbefales at det brukes spaltepanel type 2. Det må også påregnes noe absorbenter på vegg, eksempelvis spaltepanel type 1. Mengde detaljeres senere, da bruken av rommet er mer fastlagt Formidlingsrom Krav: T 0,6 sek. Bruk av spaltepanel type 2 som dekker minimum 80 % av himlingsarealet vil oppfylle krav til etterklangstid. Evt. dekkes bakvegg med absorbenter i tillegg Korridorer Krav: T 0,9 sek. I korridorer bør det være systemhimling som dekker minimum 50 % av himlingsarealet Trapperom Krav: T 1,3 sek. I alle trapperom bør himling og underside av alle reposer dekkes med absorbenter i klasse A, som Ecophon Master A/a. Rambøll

19 LYDTEKNISKE VURDERINGER 19 (20) 5. STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER 5.1 Generelt I alle undervisningsrom, formidlingsrom og musikkrom må kravet om maksimalt lydnivå fra tekniske installasjoner settes til 30 dba for å oppfylle krav i forhold til syns- og hørselshemmede. Tilfredsstillelse av dette kravet forutsettes utført av ventilasjonsrådgiver og entreprenør og leverandør av utstyr. Ventilasjonsanlegg og kjøleanlegg bør opplagres elastisk for å hindre lydforplantning til andre arealer. Særlig lavfrekvent støy fra eventuelle kjølemaskiner og vifter kan være et problem. Opphengene for rør, kanaler m.m. bør vibrasjonsisoleres for å unngå forplantning av lavfrekvent støy. Sjaktvegger isoleres, avhengig av type avløpsrør og støynivå i sjakter. Avløpsrør av støpejern eller plast med lydisolerende fyllstoffer er en fordel. Dette vurderes som en helhet sammen med utførelse av sjaktvegger. Tekniske rom bør støyisoleres mot tilgrensende lokaler/rom. 5.2 Heis Det stilles ikke konkrete krav til vegg mellom heis og andre rom, men krav til maksimal støy fra tekniske anlegg må tilfredsstilles. Dersom det for eksempel brukes 200 mm betong i heissjaktene, vil dette normalt være godt nok til at luftbåren støy ikke overstiger krav. Heismaskiner må i tillegg vibrasjonsisoleres, for eksempel ved myke gummibaserte vibrasjonsisolatorer. Helst bør heismaskinen stå på et vibrasjonsisolert betongfundament. Releene må også vibrasjonsisoleres. Heisleverandør må tilfredsstille krav. Det bes om dokumentasjon på heis og maskin. 5.3 Ventilasjon, kanaler og føringer Alt utstyr som monteres i teknisk rom må vibrasjonsisoleres. Dette skal ivaretas av leverandør. Per i dag er det ukjent hva slags lydnivå tekniske installasjoner i tekniske rom vil ha. Dette bør avklares i samarbeid med RIV og leverandør for å sikre tilstrekkelig lydisolering. Skiller må ikke kortsluttes ved at en stiv kobling (for eksempel en el.-føring) berører begge ytterplater i et skille. Dette gjelder alle rom med adskilt stenderverk. Ventilasjonskanaler mellom rom bør gå via korridor, for skiller med lydkrav R w 37 db må kanalene gå via korridor for å oppfylle lydravene. Bruk av lydfeller begrenser lydgjennomgangen i kanalene. Mengde lydfeller beregnes av RIV. 5.4 Tekniske installasjoner mot naboer Det må gjøres vurderinger eller beregninger på støy fra tekniske installasjoner tilhørende skolen mot eksterne naboer som en del av prosjekteringen. Ved behov må det gjøres tiltak for å begrense støyen mot naboene. 5.5 Trapper Trapper bør innfestes elastisk for å redusere problemer med strukturlyd. Ramboll

20 20 (20) LYDTEKNISKE VURDERINGER 6. FRAVIK OG KOMMENTARER 6.1 Klasserom Ved Tjeldstø Barneskole er det valgt en åpen planløsning mellom klasserommene. Det som bygges opp av skillevegger mellom rommene har da i utgangspunktet ikke noe reelt lydkrav. Veggene bygges allikevel som lydskillevegger, for at man enklere skal kunne bygge om klasserommene ved behov senere. Det er viktig å være klar over at denne åpne løsningen gjør det mer krevende å oppfylle kravet til etterklangstid i undervisningsarealene, og det vil være behov for en større mengde absorbenter enn ved mer normale klasseromsstørrelser. 6.2 Sløyd og tekstil/tegning/keramikk Forskriftskravet mellom spesialrom som formingsrom og andre rom med støyende aktiviteter (som sløyd), og andre undervisningsrom/personalrom/fellesarealer er R w 60 db, og mellom disse spesialrommene og fellesgang/korridor med dørforbindelse, R w 50 db. Det er i prosjektet gjort fravik fra disse kravene. Bakgrunnen for dette er at det i rom 54, tekstil/tegning/keramikk, ikke forventes bruk av støyende utstyr, og at sløydsal ikke har noen direkte skilleflate mot fellesarealer med unntak av inngang til rommet. Vegger og dører inn til lager, mal/lakk og keramikk bør ha en viss kvalitet og holdes mest mulig lukket. Kravet til dørskillet mellom sløyd og korridor anbefales forsøkt opprettholdt. Dette oppnås i utgangspunktet med en sluse. Dersom det ikke er mulig å gjennomføre dette, leverer for eksempel Swedor enkeltdører med lydreduksjonstall R w = 47 db, noe som kan vurderes som en akseptabel løsning. 6.3 Mat og helse Rom for mat og helse kan anses som et spesialrom med støyende aktiviteter, og krav til lydreduksjonstallet mot andre rom og fellesarealer uten/med dørforbindelse er R w 60/50 db. Det er i prosjektet gjort et fravik fra disse kravene og rommet prosjekteres etter krav for vanlig undervisningsrom. Bakgrunnen for dette er at det ikke forventes bruk av spesielt støyende utstyr i dette rommet. Det er viktig å være klar over at det da må kunne forventes forstyrrelser i arealene rundt dersom støyende utstyr benyttes i rom for mat og helse. Rambøll

21 Ribbevegg bas ket Tau Frittstående bom R inger Ribbescene 4 moduler Spikerslag ribbescene 48x198mm kjøkken Ribbevegg basket 101b heis kjøkken Lydkrav til vegger mellom klasserom med åpne løsninger har egentlig liten hensikt. Veggene bør allikevel bygges opp iht. gitte lydkrav med tanke på evt. behov for ombygging senere. Lydskillet mellom gymsal og korridor forutsatt totalt for skille gymsal-lager og lager-korridor. Plassering av musikkrom ved siden av gymsal er i utgangspunktet ikke en optimal løsning. Oppbygging av skillekonstruksjon og valg av dører må ta hensyn til dette så langt det er mulig. Krav til lydskille mellom gymsal og teknisk rom er avhengig av utstyr i teknisk rom. Det er i utgangspunktet ikke noe fastsatt lydkrav til skille mellom gymsal og garderobearealer. Det anbefales allikevel at veggene bygges opp iht. tegning. Lydkrav kan oppfylles eksempelvis med sluse. Øvingsrom bør bygges som rom-i-rom-løsning. OBS! Tilslutning av innervegg mot yttervegg kritisk mhp. flanketransmisjon.

22 glassvegg- innsyn ned r ekkver k- m ed " barl øsning" 25 plasser b heis kjøkken Lydkrav til vegger mellom klasserom med åpne løsninger har egentlig liten hensikt. Veggene bør allikevel bygges opp iht. gitte lydkrav med tanke på evt. behov for ombygging senere. Lydskillet mellom gymsal og korridor forutsatt totalt for skille gymsal-lager og lager-korridor. Plassering av musikkrom ved siden av gymsal er i utgangspunktet ikke en optimal løsning. Oppbygging av skillekonstruksjon og valg av dører må ta hensyn til dette så langt det er mulig. Krav til lydskille mellom gymsal og teknisk rom er avhengig av utstyr i teknisk rom. Det er i utgangspunktet ikke noe fastsatt lydkrav til skille mellom gymsal og garderobearealer. Det anbefales allikevel at veggene bygges opp iht. tegning. Lydkrav kan oppfylles eksempelvis med sluse. Øvingsrom bør bygges som rom-i-rom-løsning. OBS! Tilslutning av innervegg mot yttervegg kritisk mhp. flanketransmisjon. Lydkravet på R'w = 48 db mellom grupperom og fellesareal forutsettes oppfylt av de to veggene i sjakt.