M U L T I C O N S U L T

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "M U L T I C O N S U L T"

Birgitte Borgen
7 år siden
Visninger:

2 Byggverk skal, med hensyn til vibrasjoner, plasseres, prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. I Veiledning om tekniske krav til byggverk av 1. mars 2011, 13-6, er det angitt at bygningsmyndighetenes minstekrav til tilfredsstillende lydforhold dokumenteres ved å legge til grunn grenseverdiene i lydklasse C etter NS I veiledningens er det vist til vibrasjonsklasse C i NS for å oppnå vibrasjonsforhold i boliger som ligger på et tilfredsstillende nivå. 2.2 NS 8175 og NS 8176 I NS 8175 er det angitt at utendørs lydkilde er lydkilde som ikke er en integrert del av en bygning, som vegtrafikk, tog, fly, trikk, industri o.l, samt strukturlyd fra tunneler og kulverter med vegtrafikk og skinnegående trafikk (punkt ). Videre i standarden er det ikke spesifisert egne grenseverdier for strukturlyd, annet enn for oppholdsrom i boliger, hvor lydnivå fra trafikk i kulverter og tunneler skal tilfredsstille samme grenseverdi som lydnivå fra tekniske installasjoner, det vil si A-veid maksimalt lydtrykknivå L p,afmax 32 db (NS 8175, tabell 4 klasse C, merknad 2). Samme betraktningsmåte for kontorer gir anbefalt grenseverdi for strukturlyd fra togtrafikk: L p,afmax 35 db (NS 8175, tabell 37 klasse B). Bestemmelser som gjelder vibrasjoner i NS 8176 er gjengitt i tabell 1 nedenfor. Grenseverdiene gjelder i utgangspunktet for oppholdsrom i bolig, men det har etter hvert blitt vanlig praksis å legge disse til grunn også for kontorlokaler. Tabell 1: Anbefalte grenseverdier for vibrasjonsnivåer etter tillegg B i NS 8176 (tabell B.1): Type vibrasjonsverdi Klasse B Klasse C Statistisk maksimalverdi for veid hastighet, v w,95 (mm/s) 0,15 0,3 Statistisk maksimalverdi for veid akselerasjon, a w,95 (mm/s 2 ) 5,4 11 I tillegget til standarden er det bemerket at det bør vurderes å benytte strengere verdier i situasjoner der støy og vibrasjoner opptrer samtidig. Det betyr i så fall at grenseverdi i klasse B bør vurderes som kriterium i dette tilfellet. 1 NS 8175 Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningstyper, 3. utg. februar NS 8176 Vibrasjoner og støt. Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel og veiledning for bedømmelse av virkning på mennesker, 2. utg. september /coh 15. mars 2011 Side 2 av 5

3 3. Overordnet om tekniske løsninger 3.1 Registrerte vibrasjoner Det er målt vibrasjoner i eksisterende bygning mellom spor 5 og 6, se bildene nedenfor som viser plassering av bygningen, og plassering av geofoner. Bilde 1: Eksisterende bygning mellom spor 5 og 6 på Trondheim stasjon. Bilde 2: Plassering av utvendig geofon på eksisterende bygning /coh 15. mars 2011 Side 3 av 5

4 Bilde 3: Plassering av innvendige geofoner (2 stk) og utvendig geofon. Resultat fra målingene er gjengitt i tabell 2 nedenfor. Beregnete verdier tar utgangspunkt i de 20 høyeste registrerte vibrasjonsnivåene fra geofon innstilt for registrering av komfortnivåer i henhold til NS Måleperioden var fra 7. mars kl. 13:49 til 8. mars kl. 15:28. Tabell 2: Oppsummering av resultater fra måling av vibrasjoner. Forhold Middelverdi av maksimale veide hastigheter Registrering v w,max = 0,15 mm/s Standardavvik σ = 0,054 Variasjonskoeffisient (skal være < 1) 0,35 Statistisk maksimalverdi for veid hastighet Typiske 1/3-oktavbånd med høyest verdi, vertikal svingninger Typiske 1/3-oktavbånd med høyest verdi, transversale svingninger (dvs. bevegelse vinkelrett på sporene) v w,95 = 0,20 mm/s f = Hz f = Hz 3.2 Kommentarer til registrerte vibrasjoner Nedenfor er det gjort en oppsummering av aktuelle forhold ut fra registrerte vibrasjoner: I eksisterende bygning er registrerte hastighetsnivåer innenfor grenseverdi i klasse C med hensyn på vertikale vibrasjoner. Hastighetsnivåer vinkelrett på sporene er i samme størrelsesorden som vertikale hastighetsnivåer. Det betyr at både vertikal og horisontale svingninger må ivaretas i dimensjonering av fundamenter og bærende konstruksjoner for trappehuset. Typiske 1/3-oktavbånd med høyest verdi tyder på at løsmasser under spor og eksisterende bygning ikke er leire. Frekvensområde for høyeste verdier betyr at strukturlydproblematikk må ivaretas. Det ser ut til at det er passering av ett enkelt lokomotiv, sannsynligvis skiftelokomotiv i forholdsvis høy hastighet, som gir de høyeste nivåene, ikke lengre saktegående togpasseringer. Det er også registrert skinneskjøt/uregelmessighet på spor 5 i nærheten av målepunktet, noe som kan forklare formen på tidsforløpet til noen av registreringene /coh 15. mars 2011 Side 4 av 5

5 3.3 Forhold som må ivaretas i videre prosjektering Det er oppgitt at det er aktuelt å fundamentere Trappehuset på svevende friksjonspæler i leire. Selve bygget er opplagret på søyler. Spor og plattform står på løsmasser, det er foreløpig ikke klarlagt type masser. Som angitt i punkt 3.2 vil det være aktuelt å dimensjonere fundamentering og bærende konstruksjoner for å ivareta både horisontale og vertikale vibrasjoner. I tillegg er det aktuelt med strukturlyddempende tiltak. NBI Byggdetaljer gir følgende anbefalinger: Dersom både hus og bane står på løsmasser av leire, er det mest aktuelle og realistiske å gjennomføre tiltak ved skinnegangen, f.eks. med ballastmatter. Ballastmatter kan gi db(a) reduksjon av strukturlydnivå. Strukturlyd kan også reduseres ved at bygningen plasseres på gummibaserte dempere. Utforming av demperne må kunne ivareta både horisontale og vertikale laster. Det mest effektive tiltaket mot følbare rystelser er pæler til fjell, men det er ikke mulig i dette tilfellet. Svevende friksjonspæler vil også redusere vibrasjonene, men ikke så mye som pæler til fjell. Dette gjelder i første rekke vertikale svingninger, mens horisontale svingninger vil kunne overføres til bygningen, og forsterkes oppover i etasjene. Vibrasjoner i dekker kan dempes ved å stive av bjelkelagene mest mulig. Det mest effektive tiltaket i så måte, uavhengig av type dekke, er korte spennvidder. 3 NBI Byggdetaljer i bygninger fra veg og jernbane, februar /coh 15. mars 2011 Side 5 av 5

Like dokumenter

OPPDRAGSLEDER. Mats A. Giske OPPRETTET AV. Mats A. Giske

OPPDRAGSLEDER. Mats A. Giske OPPRETTET AV. Mats A. Giske OPPDRAG Domuskvartalet Verdal OPPDRAGSNUMMER 57498001 OPPDRAGSLEDER Mats A. Giske OPPRETTET AV Mats A. Giske DATO KVALITETSKONTROLL Svenn Erik Skjemstad Innledning Dette notatet vurderer støynivå og vibrasjoner