RAPPORT. Sammendrag. Glommengata, Kongsvinger AKU 01

Transkript

1 RAPPORT Sammendrag Brekke & Strand akustikk as er engasjert for å foreta en vurdering av utendørs støyforhold for prosjektet Glommengata på Kongsvinger. I tillegg er vibrasjoner fra jernbane vurdert. Det er vurdert støy fra veitrafikk og jernbane samt vibrasjoner og strukturstøy fra jernbane. Beregnet lydnivå på sørlig fasade: L den 65 db, frittfelt L Aeq = 71 db inkludert 3 db fasaderefleksjon og lavere på fasade utenfor boliger. Beregnet lydnivå på nordlig fasade L den 65 db, frittfelt L Aeq = 72 db inkludert 3 db fasaderefleksjon og lavere på fasade utenfor boliger. På nordlig fasade vil maksimalt lydnivå, beregnet til L Amax = 93 db inkludert 3 db fasaderefleksjon, være dimensjonerende på soverom. Vi fraråder små soverom mot jernbanen siden det ikke lar seg gjøre å overholde grenseverdiene på et lite soverom. Takterrasser mot sør vil ha tilfredsstillende lydnivå. På den store felles takterrassen vil derimot lydnivået være L den 55 db for størstedelen av terrassen med støyskjerm med 2 m høyde langs hele kanten. Målte vibrasjoner er innenfor grenseverdien angitt i klasse C i S Beregnet avstrålt strukturlydnivå ligger på L Amax = db i 2. etasje. Dette er over vår anbefalte grenseverdi. Glommengata, Kongsvinger AKU 01 Oppdragsnr Skøyen, 7.april 2008 Prosjektmedarbeider Kontrollert av Tore Killengreen Sigmund Olafsen Brekke & Strand akustikk as Hovfaret 17 (inng. B) 0275 Oslo Tlf Faks Fnr MVA AKU Glommengata Kongsvinger.doc Datterselskap av ÅF Ingemansson AB

2 1 Bakgrunn Brekke & Strand akustikk as er engasjert for å foreta en vurdering av utendørs støyforhold for prosjektet Glommengata på Kongsvinger. I tillegg er vibrasjoner fra jernbane vurdert. Utredningen omfatter beregning av lydnivå fra vegtrafikk og jernbane på fasader og takterrasser. Videre beregnes hvilke krav som må settes til fasadeelementer for at gjeldende grenseverdier i S 8175 skal møtes. Vibrasjoner og strukturstøy fra jernbane er vurdert i forhold til grenseverdier i S Situasjonsbeskrivelse Det aktuelle området ligger i Kongsvinger. Blokken skal bestå av leiligheter i etasje og næring i resten av bygget. Dominerende støykilde i området er Glommengata, Riksvei 2, Storgata og jernbane. Øvrige veier vil i liten grad bidra til den totale støysituasjonen og utelates derfor fra beregningene. C Glommengata B A Figur 1. Situasjonsplan. Som situasjonsplanen viser ligger prosjektet mellom Glommengata på den ene siden og jernbanen og Riksvei 2 på den andre siden. I tillegg har prosjektet fri sikt til Storgata som går på bru over elva. Side 2 av 14

3 3 Grenseverdier 3.1 Luftoverført støy Miljøverndepartementets planretningslinje T-1442 er gjeldende fra og skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Et utdrag med aktuelle grenseverdier er vist i Tabell 1. Støyindikatorer: Lden L Aeq L 5AF A-veiet ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Gjelder for utendørs oppholdsplasser og utenfor rom til støyfølsom bruk. Døgnekvivalentnivået uttrykker det gjennomsnittlige lydtrykk over 24 timer. Gjelder for innendørs lydnivå. A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Tabell 1. Utdrag fra T-1442, tabell 3: Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Alle tall er A-veid lydnivå i db re 20 μpa. Støykilde Lydnivå på uteplass* og utenfor rom med støyfølsom bruk L den Lydnivå utenfor soverom, natt kl Vei 55 L den 70 L 5AF Bane 58 L den 75 L 5AF *) Grenseverdi for uteplass må være tilfredstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål. T-1442 gir rom for tillatelser som avviker fra grenseverdiene i enkelte tilfeller: I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål innenfor rød sone og/eller avvik fra grenseverdiene i tabell 2 i gul sone. Forhold som bør oppfylles ved avvik fra anbefalingene Ved avvik fra bestemmelsene i gul og rød sone bør kommunen se til at følgende forhold innfris: Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert gjennom en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs lydnivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold Side 3 av 14

4 S 8175 fastsetter grenseverdier for boliger i klasse C i samsvar med T Krav til innendørs lydnivå er vist i Tabell 2. Det er satt et generelt krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder, samt krav til lydnivå på utearealer og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner. Tabell 2. Utdrag fra S 8175 tabell 5 og 6: Lydklasser for boliger innendørs. Alle tall er A-veid lydnivå i db re 20 μpa. Type område Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D I oppholds og soverom fra utendørs støykilder I soverom fra utendørs støykilder L Aeq (db) L Amax *(db) att kl *) Maksimalnivå. Forutsatt gjennomsnittlig mer enn 10 hendelser pr natt. 3.2 Vibrasjoner og struktustøy De eneste grenseverdiene som gjelder for vibrasjoner i orge er for vibrasjoner i boliger fra samferdsel. Det er utgitt en orsk standard S 8176 "Vibrasjoner og støt - Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel og veiledning for bedømmelse av virkning på mennesker". Standarden inneholder et informativt vedlegg som fastsetter veiledende grenseverdier for boliger. I S 8176 er det gitt veiledende grenseverdier for vibrasjoner i ulike klasser. Grensene er gitt som statistisk maksimalverdi for veiet vibrasjonshastighet, v w, 95, i mm/s. Veiet vibrasjonshastighet betyr at vibrasjonene er frekvensveiet med et veiefilter som tilsvarer menneskets følbarhet for vibrasjoner. Det måles maksimal veiet vibrasjonshastighet for mange togpasseringer og det beregnes av disse en statistisk maksimalverdi som innebærer at det er 5 % sannsynlighet for at en tilfeldig valgt passering gir høyere vibrasjonsnivå enn v W, 95. Grensene er gitt i tabell 1. Tabell 3. Vibrasjonsgrenser i S Klasse A B C D Vibrasjonsgrense v w,95, mm/s 0,1 0,15 0,3 0,6 I Byggeforskrift 97 er det innført krav til strukturstøy fra tunneler. Kravene er formulert i S 8175: Lydforhold i bygninger. Lydklassifisering av ulike bygningstyper. Standarden angir lydkrav i 4 klasser, henholdsvis A, B, C og D. Klasse C tilsvarer minimumskravene i forskriften. Fra delkapittel 5.5 side 11: For trafikk fra kulverter og tunneler gjelder de samme grenseverdier for A-veid maksimalt lydtrykknivå som for tekniske installasjoner i 5.4. Grenseverdien for boliger i klasse C er: LA,maks = 32 db. S 8175 fastlegger ikke spesielle krav til strukturlydnivå for dagstrekninger. Det vil derfor være strukturstøyens bidrag til det totale lydnivået i rommene som ligger ut mot banen som er dimensjonerende. Dette er relevant i boliger på grunn av strenge støykrav. I boliger har vi kommet fram til en generell grenseverdi for strukturstøy fra dagstrekninger på LA,maks = 37 db. Dette er i situasjoner der strukturstøy er dominerende, hvilket først og fremst er i rom som ikke har vinduer mot banen. Side 4 av 14

5 4 Metode og beregningsgrunnlag for luftoverført støy 4.1 Beregning av luftoverført støy Støyberegningene er utført ihht. ordisk beregningsmetode for vei og bane med Soundplan v 6.4. Det er benyttet digital terrengmodell og planlagt bygg er implementert etter digitalt kart og tegninger fra arkitekt. 4.2 Trafikkmengde I vurderingen av trafikksituasjonen må det tas hensyn til ÅDT (årsdøgntrafikk), andel tunge kjøretøyer og hastighet. Det beregnes en prognosesituasjon år frem i tid. Hensikten med denne bestemmelsen er å ta hensyn til at støysonene kan ekspandere. Trafikktall for vei er oppgitt av Kongsvinger kommune. For jernbane er trafikktall oppgitt av Jernbaneverket. Oppgitt årsdøgntrafikk vises i Tabell 4. Tabell 5 viser benyttet prosentvis timefordeling representativ for de aktuelle veiene, hentet fra TA-2114, veileder for T Med bakgrunn i de vurderinger som er beskrevet er følgende trafikktall lagt til grunn for beregningene. Tabell 4. Trafikkdata veg. Veg Hastighet (km/t) ÅDT ) Andel tunge kjøretøy (%) Glommengata Riksvei Storgata ) Antatt 1,5 % årlig trafikkvekst Periode Tabell 5. Trafikkfordeling i henhold til TA Gruppe 2 (by og bynære områder) Dag (07-19) 84 % Kveld (19-23) 10 % att (23-07) 6 % Støy fra nedkjøring til garasjeanlegg er utelatt i beregningen. Dette fordi trafikkmengden på omkringliggende veier er så mye større enn trafikk til garasjeanlegget at garasjeanleggets bidrag til det totale lydnivået er neglisjerbart. For jernbane er trafikktall som vist i tabell 6 brukt i beregningene. Tabell 6. Trafikktall for jernbane. Togtype Dag (m) Kveld (m) att (m) BM Godstog Side 5 av 14

6 5 Utendørs støyforhold Resultater for utendørs lydnivå er vist som L den -nivåer (frittfelt) på fasader i figur 2 og figur 3 samt for takterrasse i figur 4 og figur 5. Figur 2. L den (frittfelt) på nordlig fasade. Side 6 av 14

7 Figur 3. L den (frittfelt) sørlig fasade. Beregningsresultatene viser at det kun er tilfredsstillende lydnivåer på noen tilbaketrukne fasader i forbindelse med takterrasser. Side 7 av 14

8 Det er ikke muligheter for felles uteareal på bakkenivå og det er derfor planlagt takterrasser. Figur 4 viser lydnivå på planlagte takterrasser. Figur 4. L den (frittfelt) på takterrasser. Figur 4 viser at det vil være lydnivåer L den 55 db for de små takterrassene. For den store takterrassen vil lydnivået ligge på L db. den Side 8 av 14

9 Figur 5. L den på takterrasser med 2 m høy støyskjerm på den store takterrassen. Figur 5 viser at lydnivået på størstedelen av den store terrassen vil være L den db med 2 m høy støyskjerm langs hele kanten. Med høyere skjerm vil det være mulig å få støynivået ned på L den 55 db for størstedelen av felles takterrasse. Side 9 av 14

10 6 Innendørs støynivå Beregning av innendørs støynivå tar utgangspunkt i døgnekvivalent støynivå. Det er benyttet beregningsmetode i Håndbok 47 Isolering mot utendørs støy for å beregne lydnivå innendørs og bestemme nødvendig lydreduksjonstall for vinduer og ventiler. Beregningene tar utgangspunkt i figur 6, 7, 8 og 9. Det gjøres oppmerksom på at krav til vinduer er laboratoriemålte verdier. For alle situasjoner der en skal ha vinduer og dører med lydkrav må det kreves dokumentasjon fra leverandør på produktene før de bestilles. Det må også etableres klare retningslinjer på byggeplass for hvordan slike elementer skal monteres riktig. Veldig ofte ser man at ellers gode produkter ikke tilfredsstiller kravene fordi de er feil eller unøyaktig montert. Det er tatt utgangspunkt i skisseforslag datert for å anslå dimensjoner på rom i leilighet. Det er gitt eksempel på ett soverom på sørsiden for å beregne krav til fasadeelementer. Rom mot sør: Fasadeareal: 11,3 m 2 Gulvareal: 12,5 m 2 Vindusareal: 5 m 2 Mot sør er det beregnet et lydnivå L Aeq = 71 db inkl. 3 db fasaderefleksjon på fasade utenfor boliger. Mot nord er det beregnet et lydnivå L Aeq = 72 db inkl. 3 db fasaderefleksjon på fasade utenfor boliger. Mot nord vil maksimalt lydnivå fra jernbane være dimensjonerende på eventuelle soverom, L Amax = 93 db inkl. 3 db fasaderefleksjon. Vi fraråder små soverom mot jernbanen siden det ikke lar seg gjøre å overholde grenseverdiene på et soverom med tilsvarende størrelse som eksempelrommet mot sør. Dette må vurderes i samarbeid med utbygger. Større rom gir lavere lydkrav. For beregningen er det forutsatt tung vegg med R w + C tr 52 db samt mekanisk balansert ventilasjon. Mot sør er det beregnet laboratoriemålt R w + C tr 42 db som lydkrav for vindu. Oppholdsrom mot nord, ikke soverom, vil ha tilsvarende krav til fasade. Så høye lydkrav for vindu vil kreve vinduer i separat karm dersom vinduene skal være åpningsbare. Side 10 av 14

11 Glommengata, Kongsvinger Figur 6. Lydnivå på nordlig fasade, LAeq inkludert 3 db fasaderefleksjon. Figur 7. Lydnivå på sørlig fasade, LAeq inkludert 3 db fasaderefleksjon. Side 11 av 14

12 Glommengata, Kongsvinger Figur 8. Maksimalnivå på nordlig fasade fra jernbane, LAmax inkludert 3 db fasaderefleksjon. Figur 9. Maksimalnivå på sørlig fasade fra veitrafikk, LAmax inkludert 3 db fasaderefleksjon. Side 12 av 14

13 7 Vibrasjoner og strukturstøy Fra kl. 23: til kl. 10: ble det utført måling av vibrasjoner i kjelleren i Glommengata 82. Under målingen passerte 16 tog, hvorav 10 godstog. 7.1 Vibrasjoner Ut fra målte togpasseringer er det beregnet v w, 95 = 0,25 mm/s. Dette oppfyller kravet til klasse C i S 8176 og vurderes derfor som tilfredsstillende. 7.2 Strukturstøy Ut ifra vibrasjonsmålingene er det beregnet avstrålt strukturlydnivå. Beregnet avstrålt strukturlydnivå for hver målte passering er vist i tabell 6. Tabell 7. Beregnet strukturlydnivå. # Passering kl. Type tog Beregnet strukturlydnivå, L Amax db 1 23:17 Godstog :42 Godstog :29 Godstog :32 Persontog :02 Godstog :52 Godstog :38 Godstog :46 Persontog :02 Persontog :17 Godstog :45 Persontog :53 Godstog :48 Persontog :05 Godstog :36 Persontog :55 Godstog 43 Snitt 42 Vibrasjoner er målt i kjeller. Strukturstøy avtar med 1,5 2 db per etasje oppover i bygget. I kjeller og 1. etasje er det planlagt henholdsvis garasje og næring. Med nevnte forutsetninger antar vi at strukturlydnivå i 2. etasje som er første boligetasje vil være omtrent L Amax = db. Dette er over vår anbefalte grenseverdi. Det minnes om at det ikke er et formelt krav til strukturstøy fra dagstrekninger, men beboere kan allikevel føle seg plaget av strukturstøy. Side 13 av 14

14 8 Oppsummering Det er vurdert støy fra veitrafikk og jernbane samt vibrasjoner og strukturstøy fra jernbane. Beregnet lydnivå på sørlig fasade: L den 65 db, frittfelt L Aeq = 71 db inkludert 3 db fasaderefleksjon og lavere på fasade utenfor boliger. Beregnet lydnivå på nordlig fasade L den 65 db, frittfelt L Aeq = 72 db inkludert 3 db fasaderefleksjon og lavere på fasade utenfor boliger. På nordlig fasade vil maksimalt lydnivå, beregnet til L Amax = 93 db inkludert 3 db fasaderefleksjon, være dimensjonerende på soverom. Vi fraråder små soverom mot jernbanen siden det ikke lar seg gjøre å overholde grenseverdiene på et lite soverom. Takterrasser mot sør vil ha tilfredsstillende lydnivå. På den store felles takterrassen vil derimot lydnivået være L den 55 db for størstedelen av terrassen med støyskjerm med 2 m høyde langs hele kanten. Målte vibrasjoner er innenfor grenseverdien angitt i klasse C i S Beregnet avstrålt strukturlydnivå ligger på L Amax = db i 2. etasje. Dette er over vår anbefalte grenseverdi. Side 14 av 14