Oppdragsnummer Filnavn D01_015_rap_Aku_Støyrapport til reguleringsplan depot_00001.docx

Transkript

1 BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN Rapport Oppdragsnummer Filnavn D01_015_rap_Aku_Støyrapport til reguleringsplan depot_00001.docx Revisjon Dato Tekst Laget av Kontrollert av Godkjent av 02A Mindre endring i tekst. Støy fra ventilasjon vurdert. Marita Sørbø/Tormod Utne Kvåle Sigrid Meyer/Marita Sørbø Lisbeth Helland 01A Marita Sørbø Sigrid Meyer Lisbeth Helland

2 Sammendrag Denne rapporten omhandler støy for foreslått ny reguleringsplan for bybanedepot i Fyllingsdalen. Foreslått depot er lokalisert vest i Løvstakken, under Lyshovden, og har endefasade mot dagslys og servicebygg i dagen. Tilkomst for bybanen til fjellhaller i depot er inne fra Løvstakktunnelen. Reguleringen omhandler derfor ikke bybanetrasé i dagen. Aktiviteter inne i depotet gir ikke luftoverført støy til omgivelsene. Det foreslås at det legges til et punkt i reguleringsbestemmelsene som setter krav til støy fra tekniske installasjoner på servicebygget, mot nærliggende støyfølsom bebyggelse. For støy og vibrasjoner i anleggsperioden skal T-1442 legges til grunn for støyvurderinger og tiltak. Disse vurderingene utføres i prosjekteringsfase. Kontor og oppholdsrom i servicebygg har krav om tilfredsstillende lydforhold, men dette ivaretas av TEK og vurderes i prosjekteringsfase. Bygget har ikke krav til utendørs støynivå ved fasade. Krav til støy fra tekniske installasjoner (for eksempel ventilasjonsanlegg) fra depot til støyfølsomme bygninger og områder ivaretas av reguleringsbestemmelser. Det er gjort overslagsberegninger som viser at dette er løsbart. Krav til vibrasjoner og strukturlyd fra depot til støyfølsomme bygninger på fjellet over depotet nedfelles i reguleringsbestemmelsene og ivaretas gjennom disse i tillegg til gjennom Teknisk regelverk til Bybanen. Strukturlyd fra depot til boliger over depotet vil kunne tilfredsstilles ved tiltak i depot dersom strukturlyden overskrider grenseverdiene. Dette detaljberegnes i prosjekteringsfase. Alle støykrav kan tilfredsstilles i planen slik den foreligger og planen ivaretar dermed støyforhold mot omgivelsene. Side 2 av 10

3 Innhold Sammendrag 2 1. Innledning og omfang 4 2. Regelverk T-1442 og tillegg til reguleringsbestemmelsene Videreførte reguleringsbestemmelser Teknisk regelverk 6 3. Støy fra teknisk installasjon 7 4. Vurdering av støynivå 8 5. Konklusjon 8 6. Referanser 9 Vedlegg A Lyduttrykk 10 Side 3 av 10

4 1. Innledning og omfang Sweco Norge AS har fått i oppdrag fra Bergen kommune å utarbeide reguleringsplan for depot i Løvstakken, med servicebygg i dagen, i forbindelse med Bybanen BT4 mellom sentrum og Fyllingsdalen. Depotet vil være lokalisert under Lyshovden, med inngang til servicebygg fra Dag Hammerskjölds vei. Depotet vil ligge i delstrekning 3 (DS3), og prosjekteres i entreprise D15 Løvstakktunnelen. For ytterligere beskrivelse av foreslått depot, se Mulighetsstudie[1]. Foreslått plangrense for depot i D15 er vist i Figur 1. Foreslått løsning for depot medfører ingen nye skinnestrekninger i dagen, siden ankomsttunnelen til depotet har inngang inne i Løvstakktunnelen. Problemstillinger rundt luftoverført støy fra bybanevognene vil dermed ikke være aktuelle. Støy og vibrasjoner i bygge- og anleggsfase samt vibrasjoner og innendørs strukturlyd fra depot skal vurderes i prosjekteringsfase og er ikke beregnet her. Støy fra tekniske installasjoner skal også vurderes videre i prosjekteringsfase. For å sikre at dette er løsbart er det gjort overslagsberegninger av støynivå fra tekniske installasjoner ved mest utsatte boliger og uteoppholdsareal. Støyfaglige uttrykk som er benyttet i denne rapporten er vist i Vedlegg A - Lyduttrykk. Figur 1. Foreslått plankart, vertikalnivå 1, under bakken (pr ). Side 4 av 10

5 Figur 2. Foreslått plankart, vertikalnivå 2, på bakken (pr ). 2. Regelverk For nye reguleringsplaner i Bergen kommune gjelder støykrav gitt i «Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010» (KPA [2]). For tema som ikke er dekket av bestemmelser i KPA skal støy vurderes etter Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 [3]. Depotet har ikke støyfølsom bebyggelse (kontor regnes ikke som støyfølsom bebyggelse). Aktuelle tema for støy mot naboer fra depotet, strukturlyd og støy fra teknisk installasjon, er ikke dekket av KPA, og KPA er derfor ikke relevant for vurdering av støy fra depotet. Reguleringsplanen for depotet legger opp til å videreføre støybestemmelsene som er gitt i reguleringsplanene for delstrekning 1-3 for Bybanen byggetrinn 4 [4]. I tillegg har Bybanen et teknisk regelverk for prosjektering og bygging [6] som gir grenseverdier for støy. De to sistnevnte regelverkene er ikke juridisk bindende for en ny reguleringsplan, men det er likevel naturlig å se til kravene for å vurdere om de harmonerer med den nye planen T-1442 og tillegg til reguleringsbestemmelsene T-1442 gir anbefalte krav ved etablering av ny støyende virksomhet og setter krav til utendørs støynivå ved fasade til nærliggende støyfølsom bebyggelse. Aktivitetene i depotet vil ikke gi støy til omgivelsene siden de er inne i fjellet. Servicebygget kan gi støy til omgivelsene fra tekniske installasjoner på utsiden av bygget. T-1442 setter ikke krav til støy fra tekniske installasjoner til omgivelsene, og reguleringsplanen bør derfor sette krav om at støynivå fra tekniske installasjoner på uteareal og utenfor vindu til nærliggende støyfølsom bebyggelse skal tilfredsstille krav gitt i NS 8175 [4]. For støy i bygge- og anleggsfasen skal kapittel 4 i T-1442 legges til grunn for å sette grenseverdier og vurdere tiltak mot støy. Støy fra bygge- og anleggsfasen vurderes i prosjekteringsfasen. Krav til innendørs strukturlyd og vibrasjoner fra depotet til overliggende boliger er ikke dekket av T-1442 og må ivaretas av bestemmelser i reguleringsplan og/eller Teknisk regelverk. Side 5 av 10

6 2.2. Videreførte reguleringsbestemmelser Følgende reguleringsbestemmelser er foreslått for reguleringsplanen og er en videreføring av reguleringsbestemmelsene for delstrekning 3 for Bybanen [5]. 1.1 Støy og vibrasjoner Retningslinjene for behandling av støy i arealplanleggingen T-1442, legges til grunn for omfanget av tiltak mot luftoverført støy. Støy fra eksisterende støykilder skal medtas i støyutredningene og inkluderes i de avbøtende tiltakene Grenseverdien i NS 8175:2012 (klasse C), L p,afmax = 32 dba, legges til grunn for omfanget av tiltak mot strukturoverført lyd fra tunnelene Grenseverdien i NS 8176:2017 (klasse C), v w,95 = 0,3 mm/s, legges til grunn for omfanget av tiltak mot vibrasjoner For støy i anleggsperioden skal T-1442 legges til grunn. For fastsetting av grenseverdier for vibrasjoner fra sprengning og beregning av disse benyttes NS 8141:2001 for vibrasjoner og støt i byggverk. Følgende bestemmelse foreslås lagt til: Støy fra tekniske installasjoner på servicebygget til uteareal og utenfor vindu til nærliggende støyfølsom bebyggelse skal tilfredsstille grenseverdi i NS 8175:2012 (klasse C), L p,af,max = 45/40/35 db på dag/kveld/natt Teknisk regelverk Teknisk regelverk inneholder også grenseverdier for strukturlyd og vibrasjoner, vist i Tabell 1 og Tabell 2. Tabell 1: Grenseverdier for vibrasjoner gitt i teknisk regelverk. Grenseverdiene gjelder for boliger og bygninger som benyttes til boligformål, herunder også sykehjem, omsorgsboliger og sykehus. Bolig Grønn sone Gul sone Rød sone Referanse Akseptabelt Tiltak vurderes Tiltak nødvendig Kommentarer Tunnel v w,95 (mm/s) < 0,10 0,10-0,3 > 0,3 NS 8176 Dagstrekning v w,95 (mm/s) < 0,15 0,15-0,3 > 0,3 NS 8176 Side 6 av 10

7 Tabell 2: Grenseverdier for strukturlyd gitt i teknisk regelverk. Grenseverdiene gjelder for boliger og bygninger som benyttes til boligformål, herunder også sykehjem, omsorgsboliger og sykehus. Bolig Grønn sone Gul sone Rød sone Referanse Akseptabelt Tiltak vurderes Tiltak nødvendig Kommentarer Innendørs Bane i tunnel og i 30 db db > 35 db NS 8175 dag, L A,ekv Innendørs Bane i tunnel og i 32 db db > 37 db NS 8175 dag, L 5AF Grenseverdiene gjelder for boliger og bygninger som benyttes til boligformål, herunder også sykehjem, omsorgsboliger og sykehus. 3. Støy fra teknisk installasjon Støynivå fra tekniske installasjoner, for eksempel ventilasjonsanlegg og tørrkjøler, ved depot er vurdert ved mest støyutsatte boliger (boligblokk med adresse Dag Hammarskjölds vei 171) og for nærliggende uteoppholdsareal. En første vurdering av nødvendige anlegg tilsier at det vil være behov for totalt tre ventilasjonsanlegg, ett for hver fjellhall og ett for servicebygget. Inntak blir sannsynligvis på vegg og avkast blir sannsynligvis på vegg eller over tak 1. Mulig plassering av avkast for de tre anleggene er vist med sirkler i Figur 3. Det kan også bli nødvendig med tørrkjøler, plassering og kapasitet på denne er ukjent, men normal plassering av slikt utstyr er på tak. Figur 3. Utsnitt fra skisseprosjekt, Norconsult, ( ). Blå sirkler viser mulig plassering av avkast ventilasjonsanlegg. 1 Ref. epost prosjekterende RIV på BT4 D31 Vognhall. Side 7 av 10

8 Da dimensjonering og støynivå fra de tekniske installasjonene ved depot er ukjent er det gjort et overslag for å finne høyeste total samlet lydeffekt L WA som kan tillates fra depotet for at støykrav ved nærmeste støyfølsomme bygg skal være tilfredsstilt. Krav i TEK ved NS 8175:2012 lydklasse C [4] er lagt til grunn for vurderingen. Støyutbredelse fra tekniske installasjoner ved depot er beregnet forenklet etter gjeldende metode [6] i beregningsprogrammet CadnaA MR [7]. Resultatene viser at total samlet lydeffekt fra alle tekniske installasjoner ikke må overstige L WA 77 db for at de strengeste støygrensene i TEK for nattperioden skal være tilfredsstilt. Ved eksempelvis 3 ventilasjonsanlegg og en tørrkjøler med lik lydeffekt tilsvarer dette L WA 71 for hvert anlegg. Det er uproblematisk å dimensjonere inntak og avkast for ventilasjonsanlegg med lydeffekt godt under dette nivået. Støy fra ev. tørrkjøler blir derfor styrende her. Plassering og ev. skjerming av tørrkjøler må vurderes videre i prosjekteringsfase. 4. Vurdering av støynivå Støy og vibrasjoner i bygge- og anleggsfase samt vibrasjoner og innendørs strukturlyd fra depot skal alle vurderes i prosjekteringsfase og er ikke beregnet her. Et anslag i Byggforsk [8] sier at ved avstand mindre enn m mellom bolig og bane kan man få strukturlyd over grenseverdi. Boliger fundamentert på fjell kan få høyere strukturlyd enn boliger fundamentert på løsmasser. For boligene over depotet er overdekningen ned i 35 m og boligene er antatt fundamentert på fjell. Strukturlyden må derfor detaljberegnes i prosjekteringsfasen og eventuelle tiltak må beskrives. Eventuelle tiltak vil være isolasjonsmatter under spor, disse vil redusere eventuell strukturlyd til under grenseverdi. 5. Konklusjon Aktiviteter inne i depotet gir ikke støy til omgivelsene. Støy fra tekniske installasjoner på servicebygget kan gi støy til omgivelsene. Siden T-1442 kun setter krav til støy fra tekniske installasjoner for egen bygning bør det nedfelles krav i reguleringsbestemmelsene om at støynivå fra tekniske installasjoner på uteareal og utenfor vindu til nærliggende støyfølsom bebyggelse også skal tilfredsstille grenseverdier gitt i NS 8175 [4]. Det er gjort overslagsberegninger som viser at dette er løsbart. For støy og vibrasjoner i anleggsperioden skal T-1442 legges til grunn for støyvurderinger og tiltak. Disse vurderingen utføres i prosjekteringsfase. Kontor og oppholdsrom i servicebygg har krav om tilfredsstillende lydforhold, men dette ivaretas av TEK og vurderes i prosjekteringsfase. Bygget har ikke krav til utendørs støynivå ved fasade. Krav til vibrasjoner og strukturlyd fra depot til støyfølsomme bygninger på fjellet over depotet nedfelles i reguleringsbestemmelsene, og blir ivaretatt gjennom disse i tillegg til gjennom Teknisk regelverk til Bybanen. Strukturlyd fra depot til boliger over depotet vil kunne tilfredsstilles ved tiltak i depot dersom strukturlyden overskrider grenseverdiene. Dette detaljberegnes i prosjekteringsfase. Med de foreslåtte reguleringsbestemmelsene er støyforholdene rundt den foreslåtte planen ivaretatt. Side 8 av 10

9 6. Referanser [1] I. Øretvedt, Depot for Bybanen i fjell. Løvstakken eller Møllendal. Mulighetsstudie., Norconsult, , rev. 1, Apr [2] Bergen Kommune - Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010, Bergen kommune, , Apr [3] T-1442/2016 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Klima- og miljødepartementet, Dec [4] NS 8175:2012. Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper, Standard Norge, [5] Bergen kommune, Bergenhus/Årstad. Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen, delstrekning 3: Mindemyren - Fyllingsdalen. Detaljreguleringsplan. Planid , Jun [6] Environmental noise from industrial plants. General prediction method., Lydteknisk Laboratorium, Lyngby, 32, [7] CadnaA. DataKustik, [8] Vibrasjoner og strukturlyd i bygninger fra veg og jernbane, SINTEF Byggforsk, Feb Side 9 av 10

10 Vedlegg A Lyduttrykk Luftoverført støy Luftoverført støy, heretter benevnt støy, er lyd som oppstår når vognene passerer på skinnegangen. Som det ligger i navnet er dette støy som overføres direkte gjennom luften. Støyen vil forplantes gjennom yttervegger vinduer og ventiler og inn i bygningene. Vibrasjoner Vibrasjoner fra trafikk (vogner i bevegelse) kan forplante seg til bygninger, og er rystelser som mennesket kan føle på kroppen. Vibrasjoner måles i frekvensområdet 1-80 Hz. Når golvet vibrerer med vibrasjoner i nedre del av dette frekvensområdet, oppleves det som risting i kroppen, mens vibrasjoner i øvre del av frekvensområdet føles mer som kiling under føttene. Problemer med følbare rystelser fra bane kan oppstå når både bygning og bane står på løsmasser, og problemet er størst når det er bløt leire. Når bygningen står på fjell og banen på løsmasser eller omvendt, kan man som regel se bort fra følbare rystelser. Strukturlyd I tillegg til å gi følbare rystelser vil vibrasjonene i gulv, vegger og tak også avstråle lyd. Vibrasjoner som gir lydavstråling, har ofte så høy frekvens og så små amplituder at man bare kan høre støyen, men ikke kjenne vibrasjonene. Slik støy kalles strukturoverført støy eller bare strukturlyd. I rom som vender mot banen, gir strukturlyden ofte lavere støynivåer enn den luftoverførte støyen som går gjennom fasaden. Men for rom som vender vekk fra banen eller støyutsatte fasader, kan strukturlyden være hørbar. Som en tommelfingerregel kan man si at med hus og bane fundamentert på fjell, har man et potensielt strukturlydproblem. Når hus og bane står på løsmasser av leire, kan man også få høye strukturlydnivåer pga. overføring i tørrskorpen. Sand overfører mindre strukturlyd. Veiekurve A Standardisert kurve som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz og demper basslyd. L paekvt Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall (T), f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. L paekv,drift A-veiet ekvivalent lydtrykknivå når støykilden er i drift. L p,afmax L 5AF A-veid maksimalnivå med tidskonstant Fast 125 ms A-veid nivå med tidskonstanten Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. L WA Et A-veid mål for totalt avstrålt lydenergi fra en lydkilde. Når lydeffekten er kjent, kan man beregne lydnivået i en ønsket avstand fra kilden, for eksempel i nabobebyggelsen eller inne i et rom. Side 10 av 10