Støynivå utenfor soverom, natt kl

Transkript

1

2 skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Grenseverdier for gul og rød sone etter T-1442/2012 Støykilde GUL SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl RØD SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl Fly L den 52 db L 5AS 80 db L den 62 db L 5AS 90 db Retningslinjen gir også en klar anbefaling om at alle boliger bør ha en stille side og at minimum ett soverom har vindu mot stille side. I veilederen til T-1442, M-128/2014 kap , omtales ny bebyggelse ved flyplass konkret. står det følgende om flystøy og stille side: I forhold til flystøy kan skjerming av uteplass eller fasader være vanskelig. Den reduserte muligheten for denne type tiltak er delvis kompensert ved strengere krav til flystøy enn til støy fra veg og bane. Likevel må muligheter for hensiktsmessig arealdisponering og tilgang på lokale friområder i nærområdet prioriteres ved regulering av boliger og boligområder i gul sone for flystøy. ( ) Bygninger kan brukes som effektive støyskjermer, og bruk av innglasset balkong som privat uteplass kan aksepteres. Om innglasset uteplass sier veilederen følgende: Innglasset veranda (må kunne åpnes i minst 2/3 av balkongens bredde), også kalt vinterhage, kan godkjemmes som del av privat uteareal. Dette bør imidlertid ikke være eneste tilgjengelige uteareal, det forutsettes i tillegg tilgang til park, lekeareal, bakgård eller liknende som også tilfredsstiller krav til utendørs oppholdsareal med hensyn til støynivå, og som er lokalisert i rimelig nærhet av boligen. Kommunen bør i den enkelte plansak sette arealkrav og eventuelt ytterligere funksjonskrav til uteplass. I rød flystøysone frarådes bygging av boliger eller andre bygg med støyfølsomt bruksformål. 2.2 Innendørs støyforhold i boliger NS 8175 I teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK10) er det gitt generelle krav til lydforhold i bygninger. Lydkravene er spesifisert i norsk standard NS 8175 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper (juni 2012). Side 2 av 6

3 Alle nye bygg skal som et minimum tilfredsstille standardens klasse C, som tilsvarer intensjoner for minstekrav i teknisk forskrift. Innendørs A-veid, døgnekvivalent støynivå, LpA,24h skal i henhold til klasse C være 30 db eller lavere i alle oppholdsrom i boliger (stue, soverom, kjøkken). NS 8175 stiller dessuten krav til maksimalt støynivå (LA,max) innendørs om natten (kl ). Kravet er i særlig grad satt med tanke på vekking, og gjelder kun soverom. For lydklasse C er grensen 45 db. Kravet gjelder steder med stor trafikk, noe som er blitt definert å være mer enn 10 hendelser i aktuell periode. Kravene gjelder med lukkede vinduer og med tilfredsstillende ventilasjon. 2.3 Målsetting Boliger bør ha minst ett privat uteareal med støynivå på høyst Lden = 52 db fra flystøy. I oppholdsrom skal kravet til døgnekvivalentnivå, LpA,24h 30 db, tilfredstilles i alle boenheter. Basert på informasjon fra Forsvarsbygg vil det normalt ikke foregå flyginger i nattperioden, og dersom det forekommer vil det være færre enn 10 hendelser. Maksimalnivåkravet blir derfor ikke dimensjonerende. 3 VURDERING 3.1 Flystøy Det er tatt utgangspunkt i flystøyspekter for F-16 som mottatt fra SINTEF/Forsvarsbygg. Frekvensspekteret for JSF F-35 er unntatt offentlighet. Vurderingene fra SINTEF indikerer imidlertid at frekvensspekteret for F-16 er noe mer ugunstig med tanke på lydgjennomgang i fasader enn spekteret for F-35. Det antas derfor at frekvensspekter for F-16 gir 1 2 db for høyt innendørs nivå sammenlignet med F-35. Videre baseres vurderingene på at døgnfordelingen av aktiviteten er som beskrevet i konsekvensutredningen, dvs. som følger: - 94,5 % i dagperioden (kl ) - 4 % i kveldsperioden (kl ) - 1,5 % i nattperioden (kl ) Denne døgnfordelingen medfører at døgnvektet støynivå, Lden (iht. T-1442), er ca. 1 db høyere enn uvektet døgnekvivalent støynivå, LpA,24h. I beregning av innendørs lydnivå benyttes døgnekvivalent støynivå, LpA,24h, inkludert 3 db fasaderefleksjon. Dette betyr at Lden + 2 db tilsvarer LpA,24h inkludert fasaderefleksjon. Side 3 av 6

4 3.2 Beregninger Forutsetninger Det forutsettes i det følgende at det på grunn av andre krav i TEK10 (bl.a. varmeisolasjon) må benyttes balansert ventilasjonssystem i nye boliger. Beregningene inkluderer derfor ikke ventiler i fasader. Lydreduksjonsdata for konstruksjonene er i hovedsak hentet fra Byggforsks beregningsverktøy Støybygg versjon 3. Det er foretatt eksempelberegninger for to romstørrelser: Stort rom 40 m 2 (typisk stue) Lite rom 8 m 2 (typisk soverom) Det er utført beregninger med vindusareal tilsvarende 10, 15, 20 og 25 % av grunnflaten til rommet i hver vegg. Beregningene er utført for følgende situasjoner: én vegg er eksponert to vegger er eksponert én vegg + tak er eksponert to vegger + tak er eksponert Vegg Det er benyttet en antatt standardoppbygning av vegger i beregningene som følger: Luftet kledning 9 mm GU-gips Minimum 200 mm isolasjon 13 mm gips Denne veggoppbygningen gir typisk en lydisolasjonsverdi omkring Rw = 47 db. En lydmessig forbedret vegg kan være bygget opp på tilsvarende måte, men med ett ekstra lag gips innvendig og større isolasjonstykkelse (> 250 mm). En forbedret vegg gir Rw = 50 db. Tak Det er benyttet en antatt standardoppbygning av takkonstruksjon som følger: Tekking Sutaksplater (OSB-plater eller sutak med tilsvarende eller større flatevekt) 300 mm isolasjon 13 mm gips Denne konstruksjonen gir en typisk lydisolasjonsverdi omkring Rw = 46 db. Side 4 av 6

5 En lydmessig forbedret takkonstruksjon vil kunne bestå i tilsvarende konstruksjon som over, men med 22 mm vannfast spon som sutak, I-profil takbjelker og to lag gips innvendig. En forsterket konstruksjon gir Rw = 51 db. Det er regnet med en takvinkel på 45 grader, som gir noe økt takflateareal i forhold til flatere tak. Vindu Vanlige isolerglass antas å gi en Rw + Ctr = 28 db. Lydglass kan fås i kvaliteter fra Rw + Ctr = 32 db og helt opp til over 40 db. Ventil Det forutsettes som nevnt balansert ventilasjon og således ingen lydgjennomgang via ventilene. Utførelse Det forutsettes normalt god utførelse uten utilsiktede lekkasjer, og materialer og produkter av ny kvalitet. Margin i beregningene Beregningene antas å ha en margin på 0 3 db. Simuleringsresultater Vedlegg 1 viser en tabell med resultatene fra beregningene. Tiltak for konkrete situasjoner leses enklest ut av tabellen. Ut fra tabellen kan man bl.a. trekke følgende konklusjoner. Simuleringsresultatene viser at i situasjoner med kun en vegg eksponert vil det normalt ikke være behov for spesielle lydreduserende tiltak når flystøynivået er Lden 58 db eller lavere. Det er kun i situasjoner der det er vindusarealer over 15 % av rommets grunnflate at det er behov for vindu med lyreduserende egenskaper ut over det vanlige isolerglass gir. Med to vegger eksponert vil det generelt være behov for lydvinduer i fasaden. Det er kun i situasjoner med små vindusflater at det kan benyttes vanlige isolerglass. Med én vegg og tak eksponert vil det i nedre del av gul sone være behov for enkle tiltak i vinduer når vindusarealene blir store. Når støynivået er høyere enn Lden = 57 db vil det generelt være behov for både tiltak i takkonstruksjonen og bruk av lydglass. Med to vegger og tak eksponert vil det være behov for ekstra lydisolasjon i både vinduer og tak. Når flystøynivået er på 58 dba eller mer vil det også være behov for lydmessig forbedring av veggen i små rom. Simuleringene viser generelt at standard takkonstruksjoner ikke er tilstrekkelig når nivået er halvveis inn i gul flystøysone eller høyere. Side 5 av 6

6 3.2.2 Utendørs støynivå I henhold til T-1442, med veileder M-128, bør alle boliger ha en stille side, samt tilgang på minst ett privat uteområde som har støynivå under Lden = 52 db fra flytrafikk. Med tanke på at store deler av flytrafikken foregår i luften og delvis høyt over bakken, er det vanskelig å finne gode løsninger som sikrer at retningslinjens anbefaling blir tilfredsstilt samtidig som krav til lys og luft blir tilfredsstilt. I praksis vil det i mange tilfeller være behov for innglassing eller overbygde uteplasser for å redusere støynivået under retningslinjens grenseverdi. I nedre del av gul sone (Lden = db) kan det være mulig å få akseptable løsninger uten innglassing når bygningsmassen legges slik at den gir god skjerming av uteplassen. I øvre del av gul sone derimot anbefaler vi at innglassing vurderes. Omfanget av tiltaket vil imidlertid kunne variere ganske mye alt etter plassering av uteplass i forhold til bygninger og flyplassen. Og det er derfor vanskelig å gi noen spesielle anbefalinger til dette. For å være sikker på at anbefalingen i T-1442 tilfredsstilles bør det legges opp til innglassing av uteplasser. 3.3 Oppsummering Den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I den røde sonen frarådes bygging av boliger. I vedlegg 1 er det gjengitt noen simulerte eksempler for middels store rom som viser behov for lydisolasjon i fasadene. Det understrekes at dette gjelder kun for situasjoner der flystøy gir hovedbidraget. I situasjoner hvor andre kilder (eks. veg) bidrar må det gjøres spesielle vurderinger. For nedre del av gul sone (Lden = db) vil det normalt være tilstrekkelig med enkle lydglass. For flystøynivå Lden = db vil det være større behov for lydreduserende tiltak. For nivå over Lden = 58 db og når tabellen angir 35 db lydglass anbefales det at det gjøres vurderinger i hvert enkelt tilfelle. For uteplass ved bolig er det vanskelig å gi noen generell regel for skjerming. Plasseringen av uteplassen i forhold til flyplassen og muligheten for å bruke bygningsmassen som skjerming, vil være svært avgjørende for hvor omfattende skjermingen rundt uteplassen må gjøres. På grunn av at flystøy til tider kommer ovenfra vil det i mange tilfeller være behov for innglassing av uteplass for å sikre støynivå under anbefalingen i T Side 6 av 6

7 VEDLEGG 1.1 Tabell som viser typiske verdier for lydreduksjonstall i forskjellige situasjoner. SIMULERTE EKSEMPLER (SMÅ ROM) Tabellen angir krav til lydreduksjonstallet til fasadeelementet. Uthevet skrift (fet) angir hvor det er behov for mer enn standardkonstruksjoner. Tabell V1.1: Krav til lydreduksjonstall til fasadeelement. Eksponerte flater En vegg To vegger En vegg + tak To vegger + tak Utenivå (flystøy Lden) Vegg (Rw [db]) Vindu (Rw + Ctr [db]) 10 % 15 % 20 % 25 % Tak (Rw [db]) (standard) (standard) (standard) (standard) (standard) (standard) (standard) (forbedret) (standard) (standard) (forbedret) (forbedret) Det er regnet på lydisolasjonsbehov for et lite rom på 8 m 2 med 2,4 meters takhøyde og med forskjellig prosentandel (relativt grunnflaten) vindu i hver vegg. Det er beregnet for situasjoner med én og to vegger eksponert for flystøy, og for tilsvarende situasjoner hvor taket også er eksponert. Det forutsettes balansert ventilasjon i nye boligbygg.

8 SIMULERTE EKSEMPLER (STORE ROM) VEDLEGG 1.2 Tabell som viser typiske verdier for lydreduksjonstall i forskjellige situasjoner. Tabellen angir krav til lydreduksjonstallet til fasadeelementet. Uthevet skrift (fet) angir hvor det er behov for mer enn standardkonstruksjoner. Tabell V1.1: Krav til lydreduksjonstall til fasadeelement. Eksponerte flater En vegg To vegger En vegg + tak To vegger + tak Utenivå (flystøy Lden) Vegg (Rw [db]) Vindu (Rw + Ctr [db]) 10 % 15 % 20 % 25 % Tak (Rw [db]) (standard) (standard) (standard) (standard) (standard) (standard) (standard) (forbedret) (standard) (standard) (standard) (forbedret) Det er regnet på lydisolasjonsbehov for et stort rom på 40 m 2 med 2,4 meters takhøyde og med forskjellig prosentandel (relativt grunnflaten) vindu i hver vegg. Det er beregnet for situasjoner med én og to vegger eksponert for flystøy, og for tilsvarende situasjoner hvor taket også er eksponert. Det forutsettes balansert ventilasjon i nye boligbygg. Vedlegg til : N01 Side 2 av 2