Ny ungdomsskole i Kongsvinger

Transkript

1 RAPPORT Ny ungdomsskole i Kongsvinger OPPDRAGSGIVER HLM arkitektur AS EMNE Premissrapport akustikk. Forprosjekt. DATO / REVISJON: 25. februar 2016 / 02 DOKUMENTKODE: RIA RAP 01

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIA RAP februar 2016 / 01 Side 2 av 48

3 RAPPORT OPPDRAG Ny ungdomsskole i Kongsvinger DOKUMENTKODE RIA RAP 01 EMNE Premissrapport akustikk. Forprosjekt. TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kongsvinger kommune OPPDRAGSLEDER Tom Arne Olsen KONTAKTPERSON Hilde Nygaard UTARBEIDET AV Ingrid Holst KOORDINATER SONE: XXX ØST: XXXX NORD: XXXXXX ANSVARLIG ENHET 2262 Bergen Akustikk GNR./BNR./SNR. X / X / X / Kongsvinger SAMMENDRAG Det planlegges ny ungdomsskole på Tråstad, i Kongsvinger kommune. Skolen skal prosjekteres og utføres i henhold til Teknisk forskrift til Plan og Bygningsloven av 2010 (TEK10). Rapporten sammenfatter krav og prinsipper som gjelder med hensyn på lydforhold. Grenseverdier fra NS 8175 for klasse C er lagt til grunn. Andre aktører med prosjekterings og kontrollansvar i prosjektet har ansvar for at lydtekniske føringer og tekniske løsninger innarbeides i deres materiale. Krav til lydisolasjon for en del rom er anbefalt av Multiconsult, basert på forelagt informasjon om bruk av rommene. Dette er anmerket i Tabell 5 i Vedlegg A, angitt med blå tekst. Ønskete lydkrav må avklares med brukerne. For noen rom må lydkravet til vegg/dør mot naborom settes i forhold til faktisk støy i rommet/sjakten, og for å kunne vurdere nødvendig krav til luftlydisolasjon for vegg/dør må det derfor fremskaffes informasjon om: støy i sjakter; lyddata på frekvensnivå fra RIV. spesielle lydkilder eller aktiviteter man vet vil kunne forårsake relativt høye lydnivåer; dette krever informasjon fra brukerne Oppdatert underlag for ARK og øvrige RI Ingrid Holst Hilde Løvik Ingrid Holst Underlag for ARK og øvrige RI Ingrid Holst Hilde Løvik Ingrid Holst Vurdering av lyd i forhold til trekonstruksjoner internt i bygget Ingrid Holst REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

4 Premissrapport akustikk. Forprosjekt. INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Formål og omfang Bakgrunnsmateriale, underlag og regelverk Forutsetninger Kunst og Håndverk Lydkrav Generelt Utendørs lydkilder 13 9 (ARK, RIB, RIV, RIE) Støy til bygget fra utendørs støykilder veg og togtrafikk, samt fra industri Støy fra skolens tekniske installasjoner, utendørs, til skolen og til naboer Beregninger for verifisering av valgt utstyr Prinsipper for lydisolasjon 13 7 (ARK, RIB, RIV, RIE) Krav til luftlydisolasjon horisontalt, markert på arkitektens plantegninger Alternativ uten idrettshall Opsjon 1. Liten idrettshall Opsjon 2. Stor idrettshall Forhold som gir føringer på lydisolasjonen for vegger når de er ferdig bygget på stedet Fasader. Innendørs lydnivå Flankerende fasader. Horisontal og vertikal luftlydisolasjon Innvendige skillevegger Kravsetting, i forhold til romfunksjon/ bruk og i forhold til støyende lydkilder Alternativ veggskjørt Vegger rundt vaskesentral og varmesentral i plan 01, og dekket over Vibrerende maskiner og utstyr Vegger rundt ventilasjonsrommet, og bærende dekke i rommet Vegger Dekket i ventilasjonsrommet Foldevegger Dører Generelt Terskler Sjakter for tekniske føringer Vegger rundt tekniske skap Etasjeskillere. Vertikal og horisontal lydisolasjon Trinnlyd Luftlyd Gulv på grunn, strukturlyd Vibrerende maskiner/utstyr Gulv, slipt betong Prinsipper akustisk regulering 13 8 (ARK, IARK, RIE) Lydabsorbenter Akustisk regulering av rom Kultursal med skyvbart amfi (150 personer) Auditorium Klasserom Møterom, grupperom, elev og lærerarbeidsplasser, mindre undervisningsrom, og personalrom Kantine og Storstue Kontorer Musikk Kjøkkenområdet Korridorer og fellesareal Trapperom Garderober og toaletter Alternativ uten idrettshall. Aktivitetsrom Opsjon 1 Liten hall Aktivitetsrom sosialt rom Idrettshall Opsjon 2 Stor hall RIA RAP februar 2016 / 01 Side 4 av 48

5 Premissrapport akustikk. Forprosjekt. INNHOLDSFORTEGNELSE Aktivitetsrom sosiale rom, A = 241 m 2 og 158 m Idrettshall Prinsipp bygningstekniske installasjoner, TEK (RIV, RIE, ARK, IARK) Prinsipper VVS teknisk utstyr og føringer Bygningstekniske installasjoner Avstand mellom ventilasjonsaggregat og vegg Vibrasjonsisolering av aggregater, pumper og annet utstyr med vibrerende/roterende deler Rør og kanaler Gjennomføringer av kanaler og rør Støy fra vann og avløpsrør Ventilasjon ved dører Prinsipper elektroteknisk utstyr og føringer Føring av elektriske installasjoner gjennom vegger med krav til lydisolasjon El bokser i vegger med lydisolasjonskrav R w lavere enn eller lik 37 db El bokser i vegger med lydisolasjonskrav R w =38 48 db Føring av elektriske kabler til rom med vegger og gulv med lydisolasjonskrav R w 55 db Heis Lyd og taleoverføringsutstyr TEK (Tiltakshaver/brukere, RIE, ARK) Prinsipper vibrasjonsforhold (RIV, RIE, RIB, ARK) Generelt Etasjeskillere Massive treelementer Betong Teknisk utstyr, maskiner mv Strukturlyd Interne kilder for strukturlyd Vibrasjonsisolering av aggregater, kjølemaskiner, pumper og annet utstyr med vibrerende/roterende deler Rør og kanaler Vann og avløpsrør Heis Sanitærutstyr Grenser for bygge og anleggsstøy Byggherreforskriften. HMS risikovurdering støy Referanser Vedlegg A I Vedlegg A. Lydkrav. TEK10 Lyd og vibrasjoner. Vedlegg B. T Anbefalte grenser for bygge og anleggsstøy. Vedlegg C. Akustiske definisjoner. Vedlegg D. Oppbygging av lette skillekonstruksjoner med forventet luftlydisolasjon, R w. Vedlegg E. Oppbygging av etasjeskiller med forventet lydisolasjon, R w og L n,w. Vedlegg F. Krav til luftlydisolasjon horisontalt. Alternativ uten ny idrettshall. Vedlegg G. Krav til luftlydisolasjon horisontalt. Opsjon 1 Liten idrettshall. Vedlegg H. Krav til luftlydisolasjon horisontalt. Opsjon 2 Stor idrettshall. Vedlegg I. Prinsipp lydveier og mulige bidrag til lydnivå i rom og utendørs (også naboer) fra tekniske installasjoner, samt lydveiers påvirkning på luftlydisolasjonen mellom rom RIA RAP februar 2016 / 01 Side 5 av 48

6 Formål og omfang 1 Formål og omfang Multiconsult AS er engasjert som akustisk rådgiver, RIA, av HLM arkitektur AS for prosjektering av ny ungdomsskole på Tråstad, i Kongsvinger kommune. Arkitekt og ansvarlig søker er hlm arkitektur as. Multiconsult har ansvar for PRO, lydteknisk prosjektering, i henhold til Teknisk forskrift til Plan og bygningsloven, 2010 (TEK10) 13 6 til 13 9 og Med ansvar PRO følger ansvar for å prosjektere ytelser og tekniske løsninger som tilfredsstiller krav i TEK10. Rapporten inneholder oversikt over lydtekniske krav for prosjektet, samt forslag til/prinsipper for tekniske løsninger som tilfredsstiller gjeldende krav for prosjektet. Andre tekniske løsninger kan velges, men det må da dokumenteres at disse gir samme ytelse mht. akustikk. Andre aktører med prosjekterings og kontrollansvar i prosjektet, samt utførende i prosjektet, har ansvar for at lydtekniske føringer og tekniske løsninger innarbeides i deres materiale. Akustiske begrep er definert i Vedlegg C. 2 Bakgrunnsmateriale, underlag og regelverk Underlag for angivelse av de akustiske premissene er: - Plan og bygningsloven av 2010 med teknisk forskrift (TEK10), ref. (1). - Veiledning om tekniske krav til byggverk, ref. (2). - Norsk Standard NS 8175 som angir grenseverdier for lydforhold i bygninger, ref. (3). - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442, ref. (5). - Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, ref. (6). - Rom og funksjonsprogram, ref. (7). - Kravspesifikasjon, ref. (8). - Plantegninger fra arkitekt, pr Forutsetninger Bygget skal være på 3 etasjer. Tekniske rom plasseres i 1. og i 2. etasje. Bærende konstruksjoner skal være i tre; søyler og dragere i tre, og massive tredekker. Innvendige vegger antas utført i massivtre og/eller som gipsvegger med stendere i tre. 3.1 Kunst og Håndverk I henhold til (7) skal det Innenfor kunst og håndverk "arbeides med og undervises i ulike teknikker og materialer som tre, metall, leire, tekstiler, tegning og maling. I tillegg skal elevene arbeide med digitale verktøy innen animasjon, bildebehandling og film. Verksted for tre og metall skal ha plass til inntil 25 arbeidsplasser. Maskinrommet har plass til maskiner som for eksempel båndsag, sirkelsag, og dreiebenk. Det er normalt sett bare læreren som bruker dette rommet, i tillegg til eventuelle brukere på kveldstid. Verksted for arbeid med leire og maling skal dimensjoneres for inntil 20 elevarbeidsplasser. I rommet skal det være plass til en liten dreieskive, arbeidsbenker, og nødvendig lagerplass for tørking av elevarbeid" RIA RAP februar 2016 / 01 Side 6 av 48

7 Lydkrav Basert på (7) forutsettes det at de mest støyende aktivitetene innenfor kunst og håndverk vil pågå i verksted for tre og metall, og i maskinrommet. Disse rommene vurderes således som "formingsrom" i henhold til (3), og vil kreve sluse med to dører ut mot fellesgang/korridor. Basert på beskrivelsen i (7) forventes det ikke spesielt støyende aktiviteter i de øvrige rommene innenfor kunst og håndverk. Disse rommene vil bli betraktet som "undervisningsrom" i henhold til (3). 4 Lydkrav 4.1 Generelt Krav til lyd og vibrasjoner iht. TEK10 er gitt i tabells form i Vedlegg A. Luftlydisolasjonskrav horisontalt er også anmerket på arkitekttegninger i Vedlegg F. Multiconsult har anbefalt lydkrav for typiske rom som ikke er spesifisert i NS 8175, f.eks. kopirom, toaletter og garderober. Se også avsnitt De anbefalte lydkravene er angitt på tegningene i Vedlegg F. Anbefalte grenser for bygge og anleggsstøy er gitt i Vedlegg B. 5 Utendørs lydkilder 13 9 (ARK, RIB, RIV, RIE) 5.1 Støy til bygget fra utendørs støykilder veg og togtrafikk, samt fra industri I henhold til informasjon som fremkom på møte med oppdragsgiver har ikke skolen nærliggende, utendørs støykilder. Avstanden fra den nærmest støykilden, jernbane, til skolens utendørs område er ca. 320 m, se illustrasjon i Figur 1. Figur 1. Lokalisering av utendørs støykilder RIA RAP februar 2016 / 01 Side 7 av 48

8 Prinsipper for lydisolasjon 13 7 (ARK, RIB, RIV, RIE) 5.2 Støy fra skolens tekniske installasjoner, utendørs, til skolen og til naboer Kravene til maksimalt lydnivå utendørs fra tekniske installasjoner er gitt i Tabell 10 i Vedlegg A, og gjelder: - utenfor skolens vinduer og på skolens utendørs oppholdsområder - utenfor vinduer for omkringliggende boliger og på omkringliggende boligers oppholdsområder - utenfor vinduer for kontorer i omkringliggende arbeidsbygninger Bygningstekniske installasjoner med utvendige enheter, som luftinntak, avkast, utvendige kjøleenheter osv. må dimensjoneres med tilfredsstillende demping i dominerende frekvensbånd, i dimensjonerende driftsperiode(r), for å kunne tilfredsstille kravene Beregninger for verifisering av valgt utstyr Beregninger av støy fra tekniske installasjoner framfor skolens og naboers fasader, og på naboers uteplass, for å verifisere at kravene vil bli tilfredsstilt med valgt utstyr, bør utføres når informasjon om lydeffekt på frekvensnivå for de forskjellige enhetene, driftsperiode(r) osv., foreligger. 6 Prinsipper for lydisolasjon 13 7 (ARK, RIB, RIV, RIE) Grenseverdier for luftlydisolasjon for de forskjellige brukerområdene er gitt i Vedlegg A, Tabell 5. Bruker og byggherre må ta stilling til foreslåtte lydkrav og uavklarte lydkrav grunnet manglende informasjon om bruk av rom angitt i Tabell 4. Krav til luftlydisolasjon mellom rom gjelder både horisontalt og vertikalt. 6.1 Krav til luftlydisolasjon horisontalt, markert på arkitektens plantegninger Alternativ uten idrettshall Krav til luftlydisolasjon horisontalt er markert på arkitektens plantegninger i Vedlegg F Opsjon 1. Liten idrettshall. Krav til luftlydisolasjon horisontalt er markert på arkitektens plantegninger i Vedlegg G Opsjon 2. Stor idrettshall. Krav til luftlydisolasjon horisontalt er markert på arkitektens plantegninger i Vedlegg H. 6.2 Forhold som gir føringer på lydisolasjonen for vegger når de er ferdig bygget på stedet Figur 2 under viser typiske forhold som påvirker en vegg sin målte luftlydisolasjon når den er ferdig bygget på stedet. Se også påvirkninger på skillekonstruksjonens R w, fra tekniske installasjoner (RIV og RIE) lydveiers påvirkning på luftlydisolasjonen mellom rom i Vedlegg G RIA RAP februar 2016 / 01 Side 8 av 48

9 Prinsipper for lydisolasjon 13 7 (ARK, RIB, RIV, RIE) a. Lyd gjennom skillevegg mellom rom b. Flanketransmisjon gjennom korridorvegg til naborom c. Flanketransmisjon via gjennomgående himling, spesielt nedfôret himling, der det ikke er veggskjørt d. Lyd gjennom ventilasjonskanaler e. Lyd gjennom utettheter i yttervegg og skillevegg mellom rom f. Lyd gjennom elektrokanal mellom rom g. Flanketransmisjon gjennom dekke, eventuelt oppfôret gulv h. Flanketransmisjon gjennom fasader Figur 2. Lydoverføringsveier mellom rom. Kilde: SINTEF Byggforsk. 6.3 Fasader. Innendørs lydnivå. Støy utenfor fasader, fra utendørs lydkilder, vil ikke være dimensjonerende for fasadene i forhold til tilfredsstillende innendørs lydnivå, kfr. avsnitt 5.1. Støy utenfor fasader, fra tekniske installasjoner, vil ikke være dimensjonerende for fasadene, forutsatt at nødvendige, støyskjermende og dempende tiltak blir utført, kfr. avsnitt Flankerende fasader. Horisontal og vertikal luftlydisolasjon. Luftlydisolasjon vertikalt og horisontalt mellom rom/arealer mot fasader, der det er lette fasader (typisk bindingsverk), avhenger av utførelse. Det må f.eks. være tilfredsstillende tetting i knutepunktene, og innvendige plater (f.eks. gips) i yttervegg må brytes mot vegger som har luftlydisolasjonskrav, R W, høyere enn 39 db. Vurdering av knutepunkt kan gjøres når informasjon om materialbruk i fasader foreligger. 6.5 Innvendige skillevegger Kravsetting, i forhold til romfunksjon/ bruk og i forhold til støyende lydkilder Krav til luftlydisolasjon mellom to rom relaterer seg til romfunksjon/rombruk. Tabell 1 under viser hvilken forvent ning man kan ha til overhøring i forhold til skilleveggers lydisolasjon, R w. Lydkrav til rom som er spesifisert i NS 8175 er på tegningene i Vedlegg F satt i forhold til minimumskravet (klasse C). For rom/brukerområder som ikke er spesifisert i NS 8175 er det gitt anbefalinger i tabellene i Vedlegg A, vist med blå tekst. Brukerne kan ta utgangspunkt i Tabell 1 for å vurdere nødvendig lydisolasjon for rom RIA RAP februar 2016 / 01 Side 9 av 48

10 Prinsipper for lydisolasjon 13 7 (ARK, RIB, RIV, RIE) Tabell 1: Forventet overhøring i forhold til skilleveggers lydisolasjon R w (relatert til grenseverdier i NS 8175, klasse C) Luftlydisolasjon Forventet overhøring Eksempler på vegger (inkl. evt. dør) som har krav til luftlydisolasjon med minimum tilsvarende R w, iht. TEK10 (NS 8175, klasse C). R w = 24 db Samtaler med normale stemmeleier mellom to personer kan overhøres. En viss grad av intimitet oppnås. R w = 34 db Samtaler med normale stemmeleier mellom to personer kan overhøres hvis man lytter. R w = 37 db Sikrer at tale med normal stemmeleie mellom to personer ikke kan overhøres. R w = 44 db Sikrer at samtaler med normale stemmeleier mellom flere personer ikke kan overhøres. Mellom kontor og korridor Mellom rom med krav til konfidensialitet/møterom, og korridor Mellom kontorer. Mellom møterom. R w = 48 db Tale og høyrøstet tale kan ikke overhøres. Mellom vanlige undervisningsrom for tale og rom med krav til konfidensialitet. R w = 55 db Kun eventuell bass kan høres fra høy musikk i naborommet R w = 60 db Kun eventuell bass kan høres svakt fra høy musikk i naborommet R w = 70 db Forutsatt at skilleflatenes luftisolasjon er tilstrekkelig høy i bassområdet vil bass ikke kunne høres fra høy musikk i naborommet Mellom boenheter i boliger Mellom musikkøverom Mellom bandrom og annet undervisningsrom Tabell 14 i Vedlegg D viser forventet luftlydisolasjon for skillevegger (stålstendere) og massive trevegger, uten dørforbindelse, forutsatt at flankerende konstruksjoner (gulv, vegger, himling og tak) lydmessig er gode nok. Forventet lydreduksjonstall for veggene forutsetter at vegg bygges fra etasjeskiller til etasjeskiller, eventuelt at det bygges veggskjørt (se avsnitt 6.5.2). Se avsnitt 6.12, Tabell 15 vedrørende knutepunkt vegger/etasjeskillere. For noen rom må lydkravet til vegg/dør mot naborom settes i forhold til faktisk støy i rommet/ sjakten. For å kunne vurdere nødvendig krav til luftlydisolasjon for vegg/dør må det derfor fremskaffes informasjon om: støy i sjakter; lyddata på frekvensnivå fra RIV spesielle lydkilder eller aktiviteter man vet vil kunne forårsake relativt høye lydnivåer; dette krever informasjon fra brukerne RIA RAP februar 2016 / 01 Side 10 av 48

11 Prinsipper for lydisolasjon 13 7 (ARK, RIB, RIV, RIE) Alternativ veggskjørt for kontor/møterom, der krav til luftlydisolasjon, R w 44 db I prinsippet må rom med krav til luftlydisolasjon til omgivende areal/rom, hvis veggene kun bygges til himling, ha veggskjørt over alle rommets omsluttende vegger. Himling må brytes mot veggskjørtet, og veggskjørtet må ha tilsvarende luftlydisolasjon som veggen under. Se prinsipp i Figur 3. Figur 3. Lokalisering av veggskjørt, og prinsipp for montering av veggskjørt. Oppbygging av veggskjørt avhenger av veggens lydkrav. 6.6 Vegger rundt vaskesentral og varmesentral i plan 01, og dekket over Vurdering av nødvendig lydisolasjon for omgivende vegger og overliggende etasjeskiller kan gjøres når dekkende underlag, f.eks. lydeffekt på frekvensnivå fra støykildene i rommene, foreligger Vibrerende maskiner og utstyr Vurdering av evt. splitting av gulv på grunn, vibrasjonsdempende tiltak osv. kan gjøres når dekkende informasjon om vibrerende støykilder i rommene foreligger. Se avsnitt Vegger rundt ventilasjonsrommet, og bærende dekke i rommet Ventilasjonsrommet er lokalisert i 2. etasje, ved siden av Kultursalen Vegger Vurdering av nødvendig lydisolasjon for veggene som omslutter ventilasjonsrommet kan gjøres når dekkende underlag foreligger, f.eks. lydeffekt på frekvensnivå fra støykildene i rommet. Det er krav til støy fra tekniske installasjoner i omkringliggende rom som er dimensjonerende for nødvendig lydisolasjon for de omsluttende veggene. Det mest støysensitive naborommet er Kultursalen, der kravet til maksimalt lydnivå fra tekniske installasjoner L pafmax 25 db. Hvis en støykilde i ventilasjonsrommet gir mye støy i lavfrekvensområdet vil det sannsynligvis være behov for at skilleveggen mot Kultursalen bygges i et tungt materiale, som f.eks. betong, for å kunne oppnå lav nok lyd fra tekniske installasjoner i Kultursalen Dekket i ventilasjonsrommet Det er vesentlig at teknisk utstyr i ventilasjonsrommet ikke setter gulv eller omsluttende vegger i svingninger, og dermed forårsaker strukturlyd til naborom, fra omliggende flater. Det bør således brukes et dekke i betong i ventilasjonsrommet. Vurdering kan gjøres når underlag, f.eks. dimensjon, intern vibrasjonsdempning osv. foreligger for teknisk utstyr i ventilasjonsrommet. For nødvendig vibrasjonsisolering av teknisk utstyr, se avsnitt og avsnitt RIA RAP februar 2016 / 01 Side 11 av 48

12 Prinsipper for lydisolasjon 13 7 (ARK, RIB, RIV, RIE) 6.8 Foldevegger Erfaringsmessig vil i praksis høyst R w = db kunne oppnås. Dette, på grunn av flankerende forhold på stedet og byggetoleranser, som oftest fører til at det ikke oppnås tilfredsstillende tetting mellom elementene i foldeveggen, og/eller mellom foldevegg og gulv. 6.9 Dører Generelt Lydkrav til dører er angitt i Tabell 5 i Vedlegg A. Kravene til dører er også anmerket på lydtegningene i Vedlegg F. En dør med lydkrav skal være klassifisert og merket med veid, laboratoriemålt lydreduksjonstall, R W, i db. Sertifiserte lyddører skal merkes både på dørblad og på karm og skal ha en produksjonskode som gir sporbarhet. Bruk av lydklassifiserte dører forutsetter god tetting mellom dørblad og karm/terskel. Det er viktig at dørene har gode tettelister og at fuging mellom karm og vegg/gulv utføres for eksempel i henhold til (19) Terskler Multiconsult forutsetter at alle dører med lydkrav skal ha slagdør med terskel slik at lydkravene kan overholdes. I utgangspunktet må det brukes dører med terskel der det er gitt lydkrav til skillekonstruksjon. Kravet om universell utforming legger føringer på valg av dører/terskler Sjakter for tekniske føringer Forutsatt tetting av teknisk sjakt mellom teknisk rom og sjakt slik at lydnivå i teknisk sjakt ikke overskrider 60 dba, kan sjaktvegger bygges opp med 2 x 13 mm gips og minst 50 mm mineralull i hulrom på sjaktside. Isolasjon må ligge løst uten trykk mot veggene i sjakten. Verifisering av lydnivå i sjakter kan gjøres når dekkende underlag foreligger Vegger rundt tekniske skap Alle typer fordelingsskap og andre skap i vegger med krav til luftlydisolasjon R w > 37 db må bygges inn. Dette kan gjøres ved at det lages en nisje som er kledd med gips på alle sider (bakkant, sideflater, topp og bunn). Alle tilslutninger i nisjen må fuges. I nisjen kan deretter skap settes inn. Alle rør og ledninger som kommer opp i skapet må fuges med elastisk fugemasse. Det er viktig at skapet ikke er i kontakt med bakenforliggende platekledning, dvs. ingen kobling tvers gjennom veggen Etasjeskillere. Vertikal og horisontal lydisolasjon. Se avsnitt vedrørende dekket som bærer ventilasjonsrommet. Det er generelt planlagt bærende etasjeskillere i massivtre med tykkelse 240 mm i bygget. Laboratoriemålte verdier, ref. (9), er R w ca db, og laboratoriemålt trinnlydnivå L n,w ca db. Feltmålte verdier vil typisk ha min. ca. 5 db dårligere lydisolasjonsverdier på grunn av flankerende forhold. For å oppnå feltmålt lydisolasjon iht. kravene (Tabell 5 og Tabell 6 i Vedlegg A) må det derfor brukes tilleggskonstruksjoner på over og undersiden av massivtre elementene. Videre må knutepunkter etasjeskillere/vegg utformes slik at nødvendig lydisolasjon kan ivaretas. Lydabsorbenter i himling, for akustisk regulering i underliggende rom, må monteres under massivtre element, eller nedenfor evt. tilleggskonstruksjon på undersiden. Det må påregnes akustisk himling i alle rom der skolens ansatte og elever kan oppholde seg. Se avsnitt vedrørende vibrasjonsforhold for massive tredekker RIA RAP februar 2016 / 01 Side 12 av 48

13 Prinsipper for lydisolasjon 13 7 (ARK, RIB, RIV, RIE) Trinnlyd Horisontalt Kravet til trinnlydisolasjon horisontalt i plan 2 og plan 3 varierer mellom L n,w = db. Lett flytende gulv må bygges separat innenfor hvert enkelt rom der det er trinnlydkrav. Rom med trinnlydkrav L n,w = 48 db bygges som rom i rom. Vertikalt Kravet til trinnlydisolasjon vertikalt, fra plan 2 til plan 1, og fra plan 3 til plan 2, varierer mellom L n,w = db. Trinnlydisolasjon vertikalt kan i teorien løses med tiltak på undersiden av massivtre, f.eks. ved bruk av gipsplater montert i separat himlingsbjelke, men må i praksis løses med tilleggskonstruksjon på oversiden, grunnet horisontale trinnlydkrav i plan 2 og plan 3. Der kravet til trinnlydnivå er L n,w = db må det brukes gulv med tilstrekkelige trinnlyddempende egenskaper, f.eks. parkettgulv på tykke flytesjikt av mineralull, parkettgulv på fjærende sjikt av elastisk polyuretan o.l. Se eks. på oppbygging i Tabell Luftlyd Grenseverdier for luftlydisolasjon for de forskjellige brukerområdene er gitt i Tabell 5 i Vedlegg A. Kravene til luftlydisolasjon vertikalt varierer mellom R w = db, der det høyeste lydkravet er for øving/band og kultursal. Vertikal luftlydisolasjon opp til R w ca. 55 db vil kunne tilfredsstilles med parkettgulv på fjærende sjikt av elastisk polyuretan, tilsvarende oppbygging av etasjeskiller og gulv som vist i Tabell 15, Type B. Luftlydisolasjon opp til ca. R w 60 db vil kunne tilfredsstilles med parkettgulv på fjærende sjikt av elastisk polyuretan, samt ved å bruke nedforet separat strålingsminskende himling, tilsvarende oppbygging av etasjeskiller og gulv som vist i Tabell 15, Type C. Mellom rom som Øving/Band og overliggende rom, der det i Øving/Band forventes støyende aktiviteter som også gir relativt høy lavfrekvent lyd, anbefaler RIA at det brukes tyngre materiale i etasjeskiller, f.eks. min. 200 mm betong + tungt flytende gulv (50 mm mineralull mm påstøp, se Tabell 15, Type D. Rom som vertikalt har høyere luftlydisolasjon enn R w > 55 db er oppgitt i Tabell 5 i Vedlegg A. Tabell 15 gir prinsipp for oppbygging av etasjeskiller for lydkrav R w =48 70 db Gulv på grunn, strukturlyd Vibrerende maskiner/utstyr Det er vesentlig å unngå at vibrerende maskiner/utstyr o.l. kan generere vibrasjoner i betonggulv, som igjen kan videreføres oppover i etasjene og gi strukturlyd i overliggende rom. Gulv på grunn i rom, der man kan risikere vibrasjoner anbefales derfor bygges opp med et elastisk sjikt i isolasjonen, 50 mm samt splitt i betongplaten langs vegger og fundament/søyler, se prinsipp i Figur 4. Prinsippet er å sikre at vibrasjoner og strukturlyd i betongsjiktet ikke skal kunne overføres, verken til betongvegger eller betongveggfundamenter RIA RAP februar 2016 / 01 Side 13 av 48

14 Prinsipper akustisk regulering 13 8 (ARK, IARK, RIE) 2 lag støpefolie Figur 4: Gulv på grunn bygges med et elastisk sjikt mellom betong og ESP. Viktig at fuge mot betong ytter og innervegg rengjøres før innlegging av elastisk materiale i fuge. For vibrasjonsisolering av større vibrerende maskiner og utstyr må følge prinsipper i (18). Det er vesentlig å unngå at vibrerende maskiner/utstyr o.l. i 1.etasje kan generere vibrasjoner i betonggulv på grunn, som igjen kan videreføres oppover i etasjene og gi strukturlyd i overliggende rom. Verifisering må gjøres når dekkende underlag foreligger Gulv, slipt betong I henhold til forelagt informasjon skal gulvet i plan 1 være "slipt betong". For alle rom i plan 1 som har krav til trinnlydnivå fra andre rom/arealer (se Tabell 6 i Vedlegg A), må det splittes i betongpåstøp. Prinsippet for splitting er at det lages en gjennomgående fuge under gipsvegger som omgir hele rommet. Hvis noen av rommets omsluttende vegger er i betong må fugen legges mellom påstøp og betongvegg. Fugene må rengjøres skikkelig, før de fylles med stripe av mineralull eller annen elastisk fugemasse. Konstruksjonen er sårbar for feil utførelse, og det er vesentlig at betongsøl ikke kan renne ned i dempesjiktet (20 mm trinnlydplate) under utstøpingen. Derfor må det legges to sjikt med støpefolie, eller tilsvarende, mellom dempesjiktet og betongpåstøpen. 7 Prinsipper akustisk regulering 13 8 (ARK, IARK, RIE) Det primære mål er å skape så gode høremessige forhold som mulig i de ulike rommene. Lydabsorbenter benyttes for å regulere etterklangstiden, redusere lydnivået og oppnå god lydfordeling for å sikre god taleoppfattbarhet. Møbler og annet inventar er også aktive elementer i forhold til å generere støy. Multiconsult anbefaler generelt å bruke myke knotter under stolbein og bord for å unngå unødvendig støygenerering når man reiser og setter seg. Akustisk regulering av rommene er "innvendig eksponert overflate" i rommene. Tykkelser, inklusive utforing, kommer i tillegg til tykkelse for lydskilleflater som gulv, vegger og tak, se beskrivelse i Tabell 15 i Vedlegg E. Krav til romakustiske forhold er gitt i Tabell 7 i Vedlegg A. Kravene innebærer at det minimum må påregnes lydabsorberende himling i de fleste rom og arealer. I enkelte rom/arealer kan det også være behov for lydabsorberende materiale på veggpartier. Klassifisering 1 av lydabsorberende 1 Se Vedlegg C Akustiske definisjoner RIA RAP februar 2016 / 01 Side 14 av 48

15 Prinsipper akustisk regulering 13 8 (ARK, IARK, RIE) materialer er i henhold til (10). For de fleste rom er kravet til etterklangstid (sekunder, s) gitt som en funksjon av rommets høyde fra overkant gulv til underkant himling. I avsnittene under er det gjort rede for forskjellige typer lydabsorbenter og prinsipper for akustisk regulering i rom og soner. 7.1 Lydabsorbenter Eksempler på forskjellige typer lydabsorberende materialer som kan brukes i himling og på vegger, og som tilfredsstiller klasse A iht. (10), er beskrevet i Tabell 2. Tabell 2: Eksempler på typer lydabsorbenter, klasse A 1 iht. (10). Illustrasjoner fra (11). Absorbenttype: Montering: Eks. på absorbent klasse A (midlere lydabsorpsjonsfaktor α Hz 0,9): Spaltepanel (tre eller metall): Spiler montert med åpning mellom spilene, og montert med en avstand fra bakvegg/tak, minimum 50 mm. Mineralull i hulrommet, minimum 30 mm. Porøsabsorbenter: Mineralull, forseglet med lydduk: mm mineralullplate, ferdig overflatebehandlet fra fabrikk. - nedforet fra himling, minimum 50 mm. - utforet fra vegg, minimum 50 mm. - direkte mot tak/vegg - nedforet i systemhimling Horisontalt hengende: Spalte /spilepanel med min. åpningsgrad 50 % framfor en 20 mm tykk, 100 mm nedforet, mineralullmatte forseglet med lydduk. Vertikalt montert: Spalte /spilepanel med min. åpningsgrad 50 % framfor 40 mm tykk mineralullmatte forseglet med lydduk. Horisontalt hengende: Tykkelse mm nedforet minimum 100 mm. Perforerte metallplater eller strekkmetall: Plater med perforeringsgrad % (slisser eller runde hull). Montert med en avstand fra bakvegg/ tak, minimum mm. Akustikkduk ferdig limt til perforert plate fra fabrikk. Mineralull i hulrommet, minimum 30 mm. - utforet fra vegg - nedforet fra himling Horisontalt hengende: Metallplater, perforert (30 35 %), framfor 20 mm tykk mineralullmatte, nedforet 100 mm. Vertikalt hengende: Metallplater, perforert (30 35 %), framfor 40 mm tykk mineralullmatte forseglet med lydduk RIA RAP februar 2016 / 01 Side 15 av 48

16 Prinsipper akustisk regulering 13 8 (ARK, IARK, RIE) Absorbenttype: Montering: Eks. på absorbent klasse A (midlere lydabsorpsjonsfaktor α Hz 0,9): Perforerte gips eller, trefiberplater Ved bruk av perforert gips eller trefiberplater må produsenten kunne dokumentere at perforering av plater, inkl. utforing/ nedforing tilfredsstiller lydabsorpsjonsklasse A. Absorbenter i klasse B og klasse C vil i utgangspunktet kunne ha samme oppbygging som absorbenter som tilfredsstiller klasse A, men med henholdsvis mindre utforing og/eller mindre perforering og/eller mindre åpningsgrad. Ved valg av absorbenter i klasse B må det brukes mer areal enn ved valg av klasse A absorbenter, og ved valg av absorbenter i klasse C må det brukes mer areal enn ved valg av klasse B absorbenter. 7.2 Akustisk regulering av rom Kultursal med skyvbart amfi (150 personer) Brukerne må informere om typisk forventet bruk av salen, og om det evt. skal legges til rette for varierbar akustikk. Hvis salen skal kunne fungere godt både til akustisk musikk som f.eks. kammermusikk, og til møter/foredrag, vil det være nødvendig å kunne variere akustikken i salen. RIA anbefaler at brukerne bestemmer et kompromiss for ønsket etterklangstid i forhold til forventet bruk. Se Tabell 3 som viser nødvendigheten av god akustikk og tilhørende krav til etterklangstid, relatert til bruken av Kultursalen. Videre vurderinger av mengder og plasseringer av lydabsorberende og lydreflekterende materialer i Kultursalen kan gjøres når ønsket etterklangstid foreligger. Tabell 3: Ønskede etterklangstider i rom med tilhørere. Ulike aktiviteter. Kilde: (12). Aktivitet Etterklangstid Nødvendigheten av god akustikk (s) Orkesterkonsert 1,5 2,2 Meget vesentlig Kammermusikk Korkonsert Popkonsert Janitsjarorkester Rockekonsert Opera Ballett Teater Revyteater Foredrag Møter 1,2 1,6 1,7 2,5 1,2 1,4 1,0 1,2 0,8 1,1 1,3 1,7 1,3 2,0 1,0 1,2 1,0 1,4 0,8 1,2 0,6 1,0 Vesentlig Dans Sport, idrett Kino (vanlig) Utstilling Servering 1,0 1,4 1,0 1,2 0,4 1,0 0,6 1,0 0,6 1,0 Mindre vesentlig RIA RAP februar 2016 / 01 Side 16 av 48

17 Prinsipper akustisk regulering 13 8 (ARK, IARK, RIE) Auditorium I større undervisningsrom er krav til etterklangstid på T = 0,2*h sekunder. Med en midlere himlingshøyde ca. 4 m er kravet til etterklangstid T = 0,8 s. Med lydabsorbent klasse A, i ca. 70 % av himlingsarealet og på ca. 30 % av veggarealet, vil kravet til etterklangstid tilfredsstilles. Det anbefales at lydabsorbentene på veggene monteres på én av to parallelle vegger, på vegg bak i auditoriet i forhold til foredragsholder og at de monteres fra ca. 1,0 m over gulvnivå og opp mot himling, jevnt fordelt. Dette, for å oppnå god taleoppfattelse i rom uten elektrisk forsterket anlegg. Se Figur 5 for prinsipp for plassering av lydabsorberende og reflekterende flater i auditoriet. I tillegg anbefales det et lydreflekterende skråfelt i himling over og foran talerplass Klasserom I klasserom er kravet til etterklangstid T = 0,5 sekunder. Med lydabsorbent klasse A, i ca. 70 % av himlingsarealet og på ca. 30 % av veggarealet, vil kravet til etterklangstid tilfredsstilles. Det anbefales at lydabsorbentene på veggene monteres på én av to parallelle vegger, på vegg bak i klasserommet i forhold til lærerplass og at de monteres fra ca. 1,0 m over gulvnivå og opp mot himling, jevnt fordelt. Det anbefales også et lydreflekterende felt i himling over og foran talerplass, dette for å oppnå god taleoppfattelse i rom uten elektrisk forsterket anlegg. Se Figur 5 for prinsipp for plassering av lydabsorberende og reflekterende flater i undervisningsrom spesielt beregnet for formidling fra én fast posisjon. Figur 5: Akustisk regulering av undervisningsrom uten elektrisk forsterket anlegg. Kilde: (13) Møterom, grupperom, elev og lærerarbeidsplasser, mindre undervisningsrom, og personalrom Himlingshøyde 2,7 3,2 m i rommene gir et krav til etterklangstid på T = 0,5 0,6 sekunder. Med lydabsorbent klasse A i 100 % av himlingsarealet vil kravet til etterklangstid tilfredsstilles. Type himling må vurderes i forhold til hygienekrav, f.eks. for Bad/wc For å unngå ubehagelig flutterekko 2 anbefaler vi at det i tillegg monteres lydabsorbenter eller lyddiffuserende materiale på én av to parallelle vegger, fra ca. 1,0 m over gulvnivå og opp mot himling, jevnt fordelt, se prinsipp i Figur 6. 2 Se Akustiske definisjoner I Vedlegg Error! Reference source not found RIA RAP februar 2016 / 01 Side 17 av 48

18 Prinsipper akustisk regulering 13 8 (ARK, IARK, RIE) Figur 6. Fordeling av lydabsorbenter på vegger. Kilde:(14). Har man ikke mulighet til å ha lydabsorpsjon på én av to motstående vegger, bør én av veggflatene vinkles. Det kan man oppnå med en planløsning hvor én eller flere vegger ikke er vinkelrette (ca. 7 grader) i forhold til resten, for eksempel et knekt hjørne. Plasserer man ikke lydabsorbenter på motstående vegg til presentasjonsvegg, bør den gjøres lydspredende (lyddiffuserende). Tilrettelegging for god taleforståelse er viktig, både for personer med nedsatt hørsel, og ved bruk av mikrofoner og høyttalere for eksempel for videokonferanse. TEK10 krever at møterom har teleslynge eller liknende utstyr for lyd og taleoverføring til hørselshemmede, med mindre man kan dokumentere at det er unødvendig. Rom med slikt utstyr skal være merket. I møterom med utstyr for videokonferanse anbefales generelt løsninger som er tilpasset hørselshemmede. Et godt møterom gir god taleforståelighet for alle rundt møtebordet, som oppnås gjennom et relativt godt dempet rom og lavt lydnivå. Er rommet for sterkt dempet, kan det oppfattes som tungt å snakke i. I rom for lærerarbeidsplasser anbefaler vi, dersom det skal brukes bordskjermer mellom arbeidsplassene, at det brukes produkter som har gode egenskaper både i forhold til lydisolasjon og i forhold til lydabsorpsjon Kantine og Storstue Kantinen er åpen ut mot Storstuen. Det må monteres lydabsorbent klasse A i 100 % av himlingsarealet i disse arealene. I tillegg bør det monteres lydabsorberende materiale min. klasse B på tilgjengelig veggpartier, for å hindre uønskete lydrefleksjoner mellom arealene og internt i arealene. Det anbefales at lydabsorbentene på veggene monteres fra ca. 1,0 m over gulvnivå og opp mot himling, jevnt fordelt Kontorer I flere mannskontorer, 2 4 personer, med himlingshøyde 2,7 m tilfredsstilles krav til etterklangstid på T=0,54 sekunder ved å montere lydabsorbent klasse A på 100 % av himlingsarealet samt ca. 2 3 m 2 veggabsorbent klasse A på tilgjengelig veggareal. Absorbentene monteres i felter fra 1,0 m over gulvnivå, se prinsipp i Figur 6. Dersom det skal være noe skjerming mellom arbeidsplassene må det velges skjermer med god lydabsorpsjon, klasse A. I enmannskontorer, cellekontor, med minimalistisk innredning vil det være behov for å montere lydabsorbent klasse A på 100 % av himlingsarealet samt lydabsorbenter på en av langveggene, se prinsipp i Figur RIA RAP februar 2016 / 01 Side 18 av 48

19 Prinsipper akustisk regulering 13 8 (ARK, IARK, RIE) Musikk I henhold til (7) skal "Musikkrommet (dans/drama) skal tilrettelegges for dans, dramatisering og felles musisering. Rommet skal ha flytende gulv og akustiske egenskaper som er tilpasset dette. Til bruk i dans og dramaaktiviteter skal det være plass til speil (fra gulv til standard takhøyde) langs en av veggene i rommet. Det skal være mulig å dimme for lyset i hele musikkarealet, og utforming og materialvalg må ta hensyn til at omkringliggende funksjoner ikke forstyrres av lyd fra musikkavdelingen. Musikkavdelingen brukes av flere elevgrupper fra ulike trinn, samtidig dans, teoriundervisning og øving på instrument må kunne pågå i ulike rom til samme tid, uten å forstyrre hverandre i for stor grad, hverken støy eller trafikkmessig. Øvingsrommene skal ligge i tilknytning til musikkrommet og samtidig kunne inneha funksjon som scenerom/garderobe/instrumentoppbevaring. Det er ikke programmert egne redigeringsrom i avdelingen, da dette i hovedsak dreier seg om software og datamaskiner. Men mindre rom kan vurderes etablert til gruppe, redigerings og lydopptaksfunskjoner innenfor det programmerte arealet. Utformingen må være slik at det er god visuell kontakt mellom rommene, og enkelt å holdeoversikt. Øvingsrommene skal også kunne benyttes som lydstudio/bandrom/rockeverksted". Øving/Lydstudio For alle typer studioer anbefales relativt kort etterklangstid, men den må tilpasses bruksområde. Rom med svært kort etterklangstid føles ofte trykkende. Det er viktigere å oppnå en etterklangstid som blir jevnest mulig over det aktuelle frekvensområdet enn å oppnå kortest mulig etterklangstid. Lydstudioet, med areal 5 m 2, er betydelig mindre enn tradisjonelle tale og musikkstudioer. Anbefalt etterklangstid T = ca. 0,3 sekunder. Det anbefales lydabsorbent klasse A i 100 % av himlingsarealet og at det i tillegg monteres ca. 6 m 2 lydabsorbenter klasse A på én av to parallelle vegger, fra ca. 1,0 m over gulvnivå og opp mot himling, jevnt fordelt, hvis det er mulig å få dette til i forhold til planlagt møblering av dette lille rommet. Lydabsorbenter må ha gode lydabsorberende egenskaper også i lavfrekvensområder (dvs. fra 125 Hz og lavere). Musikk formidling: Musikk og sang Etterklangstid i rom for sang og musikk bør være kortere enn 1,0 sekunder når det hovedsakelig benyttes akustiske instrumenter. Dersom det overveiende benyttes forsterket lyd er det en fordel med så kort etterklangstid som mulig, fortrinnsvis under 0,6 sekunder. Etterklangstiden bør være lik i alle frekvensområder, også i bass området. I musikkrom er det ønskelig med noe refleksjon fra sidevegger for å gi ønsket klang. Samtidig er det fordelaktig med vegger som gir lydspredning (lyddiffuserende vegger) og/eller vegger som er skråstilt. Musikk formidling: Dans og drama Etterklangstid i rom for dans og drama bør være ca. 1,0 sekunder 3. Akustisk regulering av disse rommene må detaljeres videre i neste fase Kjøkkenområdet I kjøkkenområdet med himlingshøyde 2,7 m tilfredsstilles gjeldende krav til etterklangstid på T=0,54 s ved å montere lydabsorbent klasse A på 100 % av himlingsarealet samt veggabsorbent klasse A på tilgjengelig veggareal og helst nær støyende utstyr. Det kan også være fare for støy fra oppvask til spiseområde, via åpne luker. Det kan derfor med fordel brukes lydabsorberende veggelementer i selve oppvaskarealet og i området rundt oppvask innlevering. Skjerming av oppvaskinnlevering bør 3 Anbefalt av SINTEF Byggforsk RIA RAP februar 2016 / 01 Side 19 av 48

20 Prinsipper akustisk regulering 13 8 (ARK, IARK, RIE) vurderes. Lydabsorbentene må generelt være av type "hygiene absorbenter" som tåler nødvendig rengjøring Korridorer og fellesareal Krav til etterklangstid er T=0,2*h sekunder. For områdene med himlingshøyde 2,4 m blir kravet T=0,48 s og for områdene med himlingshøyde 2,7 m blir kravet T=0,54 s. Kravet tilfredsstilles ved å montere lydabsorbent klasse A i 100 % av himlingsarealet Trapperom I trapperom må det minimum monteres lydabsorbent klasse A under reposer og i himling Garderober og toaletter Det er ingen gitte krav til etterklangstid i slike rom. Vi anbefaler at det monteres lydabsorbenter i 100 % av himlingsarealet av komforthensyn for brukerne Alternativ uten idrettshall. Aktivitetsrom. Med ca. 2,7 m takhøyde er kravet til etterklangstid i rommet 0,5 sekunder. Med lydabsorbent klasse A i 100 % av himlingsarealet vil kravet til etterklangstid tilfredsstilles. Det vil imidlertid være en fordel å montere lydabsorberende materiale fordelt på deler av den ene av to motstående veggsider, for å unngå flutterekko i rommet. Alternativt kan kravet til etterklangstid da tilfredsstilles ved å montere lydabsorbent min. klasse B i 100 % av himlingsarealet og ca. 10 m 2 lydabsorbenter på vegg min. klasse B. Det anbefales at lydabsorbentene på veggene monteres på én av to parallelle vegger, jevnt fordelt, og så langt ned på veggene som mulig, kfr. prinsippet i Figur Opsjon 1 Liten hall Aktivitetsrom sosialt rom Med ca. 2,7 m takhøyde er kravet til etterklangstid i rommet 0,5 sekunder. Med lydabsorbent klasse A i 100 % av himlingsarealet vil kravet til etterklangstid tilfredsstilles. Det vil imidlertid være en fordel å montere lydabsorberende materiale fordelt på deler av den ene av to motstående veggsider, for å unngå flutterekko i rommet. Alternativt kan kravet til etterklangstid da tilfredsstilles ved å montere lydabsorbent min. klasse B i 100 % av himlingsarealet og ca. 20 m 2 lydabsorbenter på vegg min. klasse B. Det anbefales at lydabsorbentene på veggene monteres på én av to parallelle vegger, jevnt fordelt, og så langt ned på veggene som mulig, kfr. prinsippet i Figur Idrettshall Med 8 m takhøyde er kravet til etterklangstid 1,6 sekunder. Med lydabsorbent, min. klasse B, i 100 % av himlingsarealet og ca. 60 m 2 lydabsorbenter på vegg, min. klasse B, vil krav til etterklangstid tilfredsstilles. Det anbefales at lydabsorbentene på veggene monteres på én av to parallelle vegger, jevnt fordelt, og så langt ned på veggene som mulig. 7.4 Opsjon 2 Stor hall Aktivitetsrom sosiale rom, A = 241 m 2 og 158 m 2 Med ca. 2,7 m takhøyde er kravet til etterklangstid i rommene 0,5 sekunder. Med lydabsorbent klasse A i 100 % av himlingsarealet vil kravet til etterklangstid tilfredsstilles RIA RAP februar 2016 / 01 Side 20 av 48

21 Prinsipp bygningstekniske installasjoner, TEK (RIV, RIE, ARK, IARK) Det vil imidlertid være en fordel å montere lydabsorberende materiale fordelt på deler av den ene av to motstående veggsider i rommene, for å unngå flutterekko i rommet. Alternativt kan kravet til etterklangstid da tilfredsstilles ved å montere lydabsorbent min. klasse B i 100 % av himlingsarealet og ca. 20 m 2 /10 m 2 lydabsorbenter på vegg min. klasse B i det største/minste rommet. Det anbefales at lydabsorbentene på veggene monteres på én av to parallelle vegger, jevnt fordelt, og så langt ned på veggene som mulig, kfr. prinsippet i Figur Idrettshall Med 8 m takhøyde er kravet til etterklangstid 1,6 sekunder. Med lydabsorbent, min. klasse B, i 100 % av himlingsarealet og ca. 160 m 2 lydabsorbenter på vegg, min. klasse B, vil krav til etterklangstid tilfredsstilles. Det anbefales at lydabsorbentene på veggene monteres på én av to parallelle vegger, jevnt fordelt, og så langt ned på veggene som mulig. 8 Prinsipp bygningstekniske installasjoner, TEK (RIV, RIE, ARK, IARK) 8.1 Prinsipper VVS teknisk utstyr og føringer RIV (evt. i samarbeid med leverandør) har ansvar for å dimensjonere og velge et luftbehandlingsanlegg (til luft, avkast, kanaler) som tilfredsstiller lydkrav til tekniske installasjoner inne og ute, se krav i Vedlegg A, Tabell 8 og Tabell 10. For beregninger av utendørs støy, se avsnitt Bygningstekniske installasjoner Ventilasjonsanlegg skal tilfredsstille lydkravene inne (inntak, avtrekk, kanaler m.v.) og ute (inntak, avkast m.v.). Likeledes skal støy fra heis, varmeanlegg, kjøleanlegg, sanitæranlegg, sentralstøvsuger, varmepumpe, tørrkjøler og andre lignende installasjoner, som er nødvendige for bygningens drift, tilfredsstille lydkravene Avstand mellom ventilasjonsaggregat og vegg Ventilasjonsaggregat må plasseres med en viss minimumsavstand til en skillevegg, avhengig av skilleveggens oppbygging, for å unngå problemer med overføring av lavfrekvent lyd: Ved lette skillevegger (gips mv.); avstand 0,5 m Ved tunge skillevegger (betong); avstand 0,2 m Vibrasjonsisolering av aggregater, pumper og annet utstyr med vibrerende/roterende deler Se kapittel 10 Prinsipper vibrasjonsforhold (RIV, RIE, RIB, ARK), avsnitt Rør og kanaler Se kapittel 10 Prinsipper vibrasjonsforhold (RIV, RIE, RIB, ARK), avsnitt Gjennomføringer av kanaler og rør Lyd overføres både i kanalen, langs kanalveggen, og i eventuelle spalter mellom kanal og bygningsdel, se prinsipp for lydveier og mulige bidrag til lydnivå i rom fra tekniske installasjoner, samt lydveiers påvirkning på luftlydisolasjonen mellom rom i Vedlegg G. For rom med lydkrav skal ventilasjonskanaler og føringer ikke redusere veggens luftlydreduksjon, R w. De fleste rom har spesifikke krav til skilleveggens luftlydreduksjonstall, R w. Se Vedlegg G for RIA RAP februar 2016 / 01 Side 21 av 48

22 Prinsipp bygningstekniske installasjoner, TEK (RIV, RIE, ARK, IARK) lydkrav angitt på arkitektens tegninger. Dette innebærer at kanalsystemet bør ha min. 10 db bedre lydreduksjon enn lydkravet, R w, som er gitt for veggen. Alle gjennomføringer må være skikkelig tettet med elastisk, bestandig fugemasse. Kanaler som føres gjennom skilleflater med lydkrav må utføres med lydfeller i nødvendig antall, og med nødvendig demping, slik at skilleflatens lydkrav opprettholdes. Generelt har skillevegger uten dør det strengeste lydkravet, og det bør derfor søkes å legge gjennomføringer i vegg med dør (typisk i vegg mot korridor o.l.). RIV (evt. i samarbeid med leverandør) har ansvar for å dimensjonere kanalanlegget slik at lydkravene oppfylles. Tetting rundt gjennomføringer må følge retningslinjer gitt i (16) Støy fra vann og avløpsrør Røropplegg for vann og avløp må dimensjoneres på en slik måte at lydoverføring til rom med lydkrav ikke overstiger krav til støy, se Vedlegg A, Tabell 8. Valg av rørmateriale, innfesting osv. må følge retningslinjer gitt i (15) og i (17). Se også kapittel 10 Prinsipper vibrasjonsforhold (RIV, RIE, RIB, ARK), avsnitt Ventilasjon ved dører Der det er dør i en vegg, er egenskapene til døren avgjørende for den totale lydisolasjonen. Råd om valg av dører er gitt i forbindelse med grenseverdier til lydisolasjon i NS 8175, se Tabell 5. For rom som har lydkrav må det brukes terskel, og tetting mellom dørblad og karm må fungere tilfredsstillende. Dette medfører at ventilasjonsanlegget må tilpasses, for eksempel med lufttilførsel og avtrekk i hvert rom eller med lydisolerende overstrømningskanal mellom rom. 8.2 Prinsipper elektroteknisk utstyr og føringer Føring av elektriske installasjoner gjennom vegger med krav til lydisolasjon Tetting rundt gjennomføringer må følge retningslinjer gitt i (16). Dette gjelder gjennomføringer for installasjoner og føringer for el, tele og radio/tv og koblingsbokser i vegger og dekker El bokser i vegger med lydisolasjonskrav R w lavere enn eller lik 37 db - Det kan monteres el bokser på hver side av veggen innen samme stenderrekke så fremt elboksene ikke er i kontakt med hverandre. Trekkrør kan ikke føres direkte mellom boksene. Det er viktig å påse god tetting med mineralull rundt og mellom boksene, samt at det fuges med elastisk bestandig fugemasse mellom boks og veggkledning. - Elektriske kabelrør må ikke ha åpen forbindelse mellom rommene. - Dersom det monteres flere bokser på rekke ved siden av hverandre er det viktig at det er god tetting med mineralull rundt og bak boksene. - Så lenge det påses god tetting mellom el boksene, samt at mekanisk forbindelse mellom bokser på hver side av veggen unngås, vil det ikke være noen teoretisk begrensing i antall bokser som kan monteres ved siden av hverandre. Det vil allikevel kunne være en praktisk grense der sannsynligheten for at utførelsen blir for dårlig. Med bakgrunn i dette anbefaler vi at dersom en kommer opp i større antall el bokser (>6), vil det være en bedre og sikrer løsning å velge en utenpåliggende kanal RIA RAP februar 2016 / 01 Side 22 av 48

23 Prinsipp bygningstekniske installasjoner, TEK (RIV, RIE, ARK, IARK) Forhold som er nevnt ovenfor gjelder både for tre og stålstendervegger. Figur 7 viser en prinsippskisse av el bokser montert ved siden av hverandre på vegger der krav til feltmålt lydisolasjon R w 37 db. Figur 7: Prinsippskisse som viser el bokser montert ved siden av hverandre på vegger der krav til feltmålt lydisolasjon R w 37 db El bokser i vegger med lydisolasjonskrav R w =38 48 db For vegger med lydisolasjonskrav R w mellom db gjelder det som er beskrevet ovenfor i pkt og i tillegg følgende: - Det er anbefalt at el bokser på hver side av vegg ikke står rett ovenfor hverandre. Det vil si at de forskyves med minst en stenderrekke. Det anbefales at det er minimum 600 mm mellom el bokser som står på hver side av veggen, se Figur 8. - Ved bruk av plastrør i skjørt for eventuelt senere trekking av kabler, må det tettes innvendig i røret, det vil si mellom kablene og rørveggen, og utvendig, det vil si mellom rørveggen og skjørtet/gipsplaten. Alternativt kan røret kappes innenfor gipsplate og det må fuges med elastisk fugemasse mellom ledning og gipsplate. - El kanaler og skinner montert på yttervegg må dyttes og tettes med mineralull og/eller dekkplate/lydsperre i skilleveggen. El kanal brytes mot skillevegg ved R w 44 db. Gjennomgående dekkplate i el kanal brytes ved skilleveggen. Overgangen mellom el skinne og gipsvegg må tettes med elastisk fugemasse på begge sider. For øvrig henvises det til lydkrav i henhold til leverandørens spesifikasjoner, samt detaljering ut fra hvilket produkt som velges. Figur 8: Prinsippskisse som viser el bokser montert ved siden av hverandre på vegger med krav til feltmålt lydisolasjon R w mellom db Føring av elektriske kabler til rom med vegger og gulv med lydisolasjonskrav R w 55 db Alle føringer av el kabler til rom med lydkrav R w 55 db må føres fra korridor, gjennom vegg med dør. Det må ikke benyttes trekkerør, og det må dyttes med mineralull og tettes med elastisk fugemasse mellom kabler og vegg fra begge sider av skilleveggen. Stikkontakter må monteres utenpå vegger, de kan f.eks. ikke felles inn i veggene RIA RAP februar 2016 / 01 Side 23 av 48

24 Lyd og taleoverføringsutstyr TEK (Tiltakshaver/brukere, RIE, ARK) Heis Multiconsult gjør oppmerksom på at det iht. TEK10 er strenge krav til lydnivå også fra heis til resepsjon og annet henvendelsespunkt, venteareal og inngangsparti o.l. Talesignaler inne i heis skal justeres til et lydtrykknivå på mellom 60 db og 70 db (naturlig talestemme), ref. (3). Heisleverandør må kunne dokumentere lydnivå fra heis slik at det kan kontrolleres at krav til lydnivå fra tekniske installasjoner, kfr. Vedlegg A, Tabell 8. Se også avsnitt vedr. strukturlyd fra heis. Tilfredsstillende luftlydisolasjon fra heissjakt tilfredsstilles med heissjaktene av betong. 9 Lyd og taleoverføringsutstyr TEK (Tiltakshaver/brukere, RIE, ARK) For å sikre god taleoppfattelse i hele tilhørerarealet i større lokaler med behov for formidling og kommunikasjon skal det installeres fordelte høyttalere eller sentrale høyttalere med retningsegenskaper tilpasset dekningsområdet. Slike anlegg skal kompletteres med teleslynge eller tilsvarende annet trådløst lydoverføringsutstyr. Hvilke arealer som krever lyd og taleoverføringsutstyr må vurderes av bruker. Inngang til rom med forsterket lyd og taleoverføring skal være tydelig merket. Erfaringsmessig anbefaler vi at det minimum monteres lyd og taleoverføringsutstyr i kultursal, i auditorier, og i kantine. Dimensjonering av høyttaleranlegg forutsettes for øvrig å være RIE sitt ansvarsområde. 10 Prinsipper vibrasjonsforhold (RIV, RIE, RIB, ARK) 10.1 Generelt Bygningstekniske installasjoner må plasseres, prosjekteres og utføres slik at de ikke bidrar til å sette bygningskonstruksjonen i svingninger og kan føre til plagsom strukturlyd og/eller vibrasjoner (rystelser) Etasjeskillere Ved dimensjonering av bærende konstruksjoner anbefales følgende egenfrekvenser til dekker av betong og massivtre, med forskjellig belastning (for myke dekker medfører at en føler ubehag når man oppholder seg på disse): Dans og aerobic: f 0 8 Hz Kontoraktiviteter: f 0 4,5 Hz Massive treelementer For lette etasjeskillere med trebjelkelag vil det i praksis være krav om maksimal nedbøyning, og kravet om å unngå sjenerende vibrasjoner fra vanlige aktiviteter, som bestemmer den maksimale spennvidden, ikke elementenes styrke mot brudd. For etasjeskillere med massive treelementer foreligger det få erfaringer med hensyn til hva personer oppfatter som sjenerende vibrasjoner (komfortkriterium). Men med bakgrunn i dokumentasjon for vanlige trebjelkelag er det utarbeidet et forslag til kriterier for denne type konstruksjon, kfr. (9). Kriteriet baserer seg på beregning av nedbøyning under punktlast og laveste egenfrekvens. Orienterende spennvidde for massive treelementer med tykkelse 240 mm er gitt i Tabell 4 under RIA RAP februar 2016 / 01 Side 24 av 48

25 Prinsipper vibrasjonsforhold (RIV, RIE, RIB, ARK) Tabell 4: Orienterende spennvidder for krysslimte elementer i etasjeskillere med vanlige personlaster. Tabellen gjelder for etasjeskillere med egenlast og nyttelast 2,0 og 4,0 kn/m 2. Elementtykkelse / antall sjikt [mm/antall] Komfortkriterium ved personlast 2) Dimensjoneringskriterium for spennvidde 1) [m] Jevnt fordelt nyttelast, maksimal nedbøyning l/300 2,0 [kn/m 2 ] 2,0 3) [kn/m 2 ] 4,0 [kn/m 2 ] 4,0 3) [kn/m 2 ] 240 / 7 5,6 7,4 7,1 6,3 6,1 1) Tabellen gjelder for elementer montert fritt opplagt over ett spenn, og for klimaklasse 1 og 2 i henhold til NS ) Spennvidder kan økes opptil 10 % dersom minst fire elementer er montert sammen sideveis. 3) Inkludert 0,5 kn/m 2 ekstra påført egenlast på grunn av tilleggskonstruksjon. Golvelementet/etasjeskilleren vil ha en rekke svingefrekvenser som i større eller mindre grad vil oppleves. Laveste egenfrekvens, f 1 (Hz), er svært viktig med hensyn til opplevde vibrasjoner og den bør derfor være tilstrekkelig høy Betong Når påført dynamisk belastning er nær opp til dekkets egenfrekvens, f 0, medfører dette sterke vibrasjoner i dekket som i verste tilfelle kan medføre bruddskader Teknisk utstyr, maskiner mv. Teknisk utstyr, maskiner, mv. må ha tilstrekkelig vibrasjonsisolering, se avsnitt Strukturlyd Vibrasjoner i grunnmasser rundt bygninger, maskiner i bygget, eller annet utstyr kan skape vibrasjoner som forplanter seg i bygningen. Vibrasjonene til gulv, vegger og tak i bygningen vil lage trykkvariasjoner i luften, som vil oppfattes som lyd eller støy; strukturlyd Interne kilder for strukturlyd Vibrasjonsisolering av aggregater, kjølemaskiner, pumper og annet utstyr med vibrerende/roterende deler Aggregater, pumper og annet vibrerende utstyr som installeres i en bygning kan overføre vibrasjoner til bygningen via opplagerpunkter og innfestinger. Vibrasjonene forplanter seg i bygningskroppen, som igjen avstråler støy; strukturlyd. Strukturlyden kan i mange tilfeller gi høyere lydnivåer enn luftlyd fra det samme utstyret gjennom skillekonstruksjonene. Aggregater, varmepumper, pumper og annet roterende utstyr må vibrasjonsisoleres i opplagerpunkt mellom betonggulv/ bæring/ fundament og ramme under roterende utstyr. Se avsnitt 6.13 for utstyr i plan 01 i forhold til utførelse av gulv på grunn. Vibrasjonsisolering angis som regel i prosent ved maskinens omdreiningstall. For å kunne velge egnete vibrasjonsisolator(er) er det nødvendig å vite omdreiningstall og vekt av maskinen/pumpen. Er det stor forskjell mellom lastene på opplagerne, må det benyttes forskjellig stivhet på isolatorene. Isolatorene dimensjoneres slik at sammentrykkingen blir omtrent den samme på alle opplager RIA RAP februar 2016 / 01 Side 25 av 48

26 Prinsipper vibrasjonsforhold (RIV, RIE, RIB, ARK) punktene. Nødvendig statisk sammentrykking av isolatorene for å kunne oppnå 95 % isoleringsgrad kan angis når maskinens omdreiningstall er gitt. Leverandør av utstyr med vibrerende/roterende deler må kunne dokumentere at minimum 95 % isoleringsgrad ved utstyrets rotasjonsfrekvens oppnås, ref. (18) Rør og kanaler Isolering mot strukturlyd Strukturlydoverføring fra rørfester er en vanlig årsak til støy fra tekniske installasjoner i bygninger. Mye av støyen kan avhjelpes ved å montere gummibaserte kompensatorer som hindrer vibrasjonsoverføringen i rørveggen. Men kompensatorene gir ikke alltid fullverdig isolering, og det vil også overføres vibrasjoner i væskestrømmen. Man kan derfor få problemer selv om rørene er isolert med kompensatorer fra maskinen. Rør og kanaler til/fra teknisk utstyr må ha elastisk oppheng/fleksibel innfesting til gulv, dekker og vegger. Rør og kanaler må festes vibrasjonsisolert til bygningen i rørklammer med elastiske innlegg eller annen elastisk innfesting. Alle kanaler og rør må festes i dekkeforkant og ikke i lette sjaktvegger, eller andre lette vegger (gips og liknende) Vann og avløpsrør Isolering mot strukturlyd Se retningslinjer gitt i (15) og (17). Generelt gjelder: Gjennomføringer: Rør som føres gjennom vegger eller dekker må ikke danne lydforbindelser i dobbeltvegger, flytende gulv, strålingsminskende kledning og lignende. Avløpsrør må ikke festes til lette bygningskonstruksjoner (gjelder platekledninger og stenderverk). For lette bygningskonstruksjoner er alternativene å feste rørene til konstruksjonsdeler mot ikkestøyutsatte rom, eller å feste rørene til en separat, stiv (rør)stender mellom bunn og toppsvill. Rør og rørstendere må ikke festes til, eller være i kontakt med, flater med platekledning. Innfesting i massive tredekker må vurderes når dekkende informasjon foreligger. Innfestning i dekkeforkant (betongdekke) er normalt uproblematisk. Det anbefales elastiske foringer eller vibrasjonsdempere ved innfesting av vannrør til bygningskonstruksjoner. Dette reduserer vibrasjonsoverføring, og dermed også lydavstråling. Generelt gjelder at vann og sanitærrør må fuges med elastisk fugemasse i tilslutninger og i føringer gjennom kledning Heis For å hindre forplantning av strukturlyd må følgende ivaretas: Alt utstyr i et eventuelt heismaskinrom må være elastisk avisolert fra tilstøtende vegger og dekke. Heisleverandør må kunne dokumentere lydnivå fra heis slik at det kan kontrolleres at krav til lydnivå fra tekniske installasjoner er tilfredsstilt. I heiser er maskineriet vanligvis plassert oppå heishuset. Dette er svært fordelaktig for å unngå vibrasjoner i bygningskonstruksjonen og gir klare ansvarsforhold. Det kan imidlertid oppstå kraftig strukturlyd fra releer. Disse må være vibrasjonsisolert fra bygningskonstruksjonen. Dersom heismaskineriet er plassert på bygningskonstruksjonen må det alltid vibrasjonsisoleres RIA RAP februar 2016 / 01 Side 26 av 48

27 Grenser for bygge og anleggsstøy Sanitærutstyr Toaletter og dusjer kan generere strukturlyd. Se avsnitt Grenser for bygge og anleggsstøy Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T 1442, gir anbefalte grenser for støy fra byggog anleggsvirksomhet, se Vedlegg B. 12 Byggherreforskriften. HMS risikovurdering støy. Forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge eller anleggsplassen må vurderes i forhold til støyeksponering. Hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal ivaretas gjennom valg av arkitektoniske eller tekniske løsninger. Dette omfatter: * Arbeid som innebærer fare for helsefarlig eksponering for støy eller vibrasjoner. *Arbeid med montering eller demontering av tunge elementer som for eksempel lydvinduer. * Arbeid som medfører støy og rystelser som kan påvirke omgivelsene (naboer). 13 Referanser (1) FOR nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift). (2) Veiledning om tekniske krav til byggverk. Publ.nummer HO 2/2011 pr (3) NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningstyper. (4) NS 8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkøvelse. (5) T 1442:2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, KLIF. (6) Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. (7) Del II F Rom og funksjonsprogram med tilleggsnotat, datert (8) Del II H Kravspesifikasjon for ny ungdomsskole Kongsvinger, datert (9) Byggforsk byggdetaljblad Etasjeskillere i massivtre. (10) NS EN ISO 11654:1998 Akustikk. Lydabsorbenter til bruk i bygninger. Vurdering av lydabsorpsjon. (11) Byggforsk byggdetaljblad Bruk av lydabsorbenter i bygninger. Prinsipper og datasamling. (12) Byggforsk byggdetaljblad Lydregulering i rom med tilhørere. (13) Byggforsk byggdetaljblad Lydregulering i skoler og barnehager. (14) Byggforsk byggdetaljblad Møterom med gode lys og lydforhold. (15) Byggforsk byggdetaljblad Støy fra avløpsinstallasjoner. (16) Byggforsk byggdetaljblad Lydisolering av gjennomføringer. (17) Byggforsk byggdetaljblad Støy fra vannrør i bygninger. (18) Byggforsk byggdetaljblad Vibrasjonsisolering av maskiner og utstyr. (19) Byggforsk byggdetaljblad "Innsetting av innerdører". 14 Vedlegg A I RIA RAP februar 2016 / 01 Side 27 av 48

28 Vedlegg A I A. Lydkrav. TEK10 Lyd og vibrasjoner. A Generelle krav om lyd og vibrasjoner Lydforholdene skal tilfredsstille TEK10. Krav er gitt i (1) med veiledning (2), kapittel 13 «Miljø og helse» 13 6 til NS 8175 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper ble revidert i 2012 på grunn av ny plan og bygningslov. NS 8175 fastsetter grenseverdier for lydklasser i form av luftlydisolasjon, trinnlydisolasjon, lydnivå og romakustiske størrelser (etterklangstid, etterklangstid relatert til romhøyde, midlere lydabsorpsjonsfaktor, taleoverføringsindeks, mv.). A.1.1 Preaksepterte ytelser i henhold til veiledning til TEK10 ref. (3) Lydklasse C i NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper oppfyller krav til lydforhold. Ved prosjektering, utførelse og etterprøving forutsettes bruk av begreper og målemetoder som angitt i NS 8175:2012. Grenseverdiene i standarden gjelder for normalt møblerte rom. A Lydisolasjon A.2.1 Luftlydisolasjon Tabell 5 angir laveste grenseverdi for feltmålt luftlydreduksjon R w. Lydkrav for innvendige skillevegger er angitt på tegninger fra arkitekt i Vedlegg F. Tabell 5: Laveste grenseverdier, feltmålt luftlydreduksjon R w. Type brukerområder Krav Kommentarer Mellom undervisningsrom Mellom undervisningsrom og personalrom/fellesarealer/felles oppholdsrom, samt mellom personalrom og fellesgang/korridor uten dørforbindelse Mellom undervisningsrom og kommunikasjonsvei som fellesgang/korridor med dørforbindelse 1. Mellom møterom og andre rom/korridor uten dørforbindelse. Mellom møterom og andre rom/korridor med dørforbindelse 1. Mellom kontor med behov for konfidensielle samtaler og et annet rom uten dørforbindelse. Mellom kontor med behov for konfidensielle samtaler og korridor med dørforbindelse 2. R w 48 db R w 48 db R w 35 db R w 44 db R w 34 db R w 48 db R w 34 db Mellom kontorer, og mellom kontorer og fellesarealer (fellesgang, korridor), uten dørforbindelse. Mellom vanlige kontorer som foran, og fellesgang/korridor med dørforbindelse. 3 R w 37 db R w 24 db Mellom samtalerom og personalrom og veggfelt uten dør R w 37 db Anbefalt i henhold til informasjon om bruk; typisk èn person som tar en telefonsamtale. Mellom samtalerom og personalrom med dørforbindelse R w 34 db Anbefalt i henhold til informasjon om bruk; typisk èn person som tar en telefonsamtale RIA RAP februar 2016 / 01 Side 28 av 48

29 Vedlegg A I Tabell 5: Laveste grenseverdier, feltmålt luftlydreduksjon R w. Type brukerområder Krav Kommentarer Mellom spesialrom som musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving, enkle lydstudioer eller andre spesialrom med støyende aktiviteter og andre undervisningsrom / personalrom / fellesarealer Mellom spesialrom som nevnt ovenfor og fellesgang/korridor med dørforbindelse 4 Mellom musikkrom for elektrisk forsterket musikk, slagverksrom osv., og andre undervisningsrom o.l. Mellom spesialrom som nevnt ovenfor og fellesgang / korridor med dørforbindelse 5 Mellom auditorier og andre undervisnings og personalrom Mellom auditorier som foran og fellesgang / korridor med dørforbindelse 4 Kultursal Vegg mot auditorium Vegg med sluser mot storstue Samtalerom som ligger mellom lærerarbeidsplasser Mellom spesialrom (tekniske rom, vaskeri o.l.) med støyende utstyr, og tilstøtende rom uten dørforbindelse. Mellom spesialrom (tekniske rom, vaskeri o.l.) med støyende utstyr, og tilstøtende rom med dørforbindelse. R w 60 db R w 50 db R w 70 db R w 55 db R w 55 db R w 50 db R w 70 db R w 55 db. Krav til luftlydisolasjon er anbefalt som for mellom musikkrom med elektrisk forsterket musikk og undervisningsrom. Krav til luftlydisolasjon mot ventilasjonsrom; se avsnitt 6.7. Brukerne må vurdere ønsket behov for lydisolasjon; Tabell 1. Krav til luftlydisolasjon kan settes når støydata for utstyr foreligger. Krav til luftlydisolasjon kan settes når støydata for utstyr foreligger. Mellom printer/it rom og tilstøtende arbeidsrom/ korridor/ fellesrom uten dørforbindelse. Mellom printer/it rom og tilstøtende arbeidsrom/ korridor/ fellesrom med dørforbindelse. R w 48 db Anbefalt av Multiconsult R w 34 db Anbefalt av Multiconsult Mellom garderober. R w 37 db Anbefalt av Multiconsult Mellom WC uten forrom og fellesgang/korridor med dørforbindelse. R w 34 db Anbefalt av Multiconsult Mellom WC og tilstøtende rom/areal uten dørforbindelse. R w 37 db Anbefalt av Multiconsult 1 For å oppnå samlet lydisolasjon for en vegg med dørforbindelse mellom møterom/undervisningsrom og andre rom/korridor bør det brukes en dør med R w 33 db. 2 Mellom rom for konfidensielle samtaler og andre rom/korridor bør det brukes enkelt dør med R w 33 db. 3 Mellom kontorer og andre rom/korridor bør det brukes en dør med R w 28 db. 4 For å oppnå samlet lydisolasjon for vegg med dørforbindelse mellom spesialrom og korridor i klasse C, bør det brukes to dørblad med henholdsvis R w 28 db og 33 db. 5 For å oppnå lydisolasjon i skillevegg med dør etter grenseverdi i klasse C, bør det brukes to dørblad med R w 33 db for begge RIA RAP februar 2016 / 01 Side 29 av 48

30 Vedlegg A I A.2.2 Trinnlydnivå Høyeste grenseverdier for trinnlydnivå er angitt i Tabell 6. Tabell 6: Høyeste grenseverdi for feltmålt, normalisert trinnlydnivå L n,w. Type brukerområde Krav Mellom to undervisningsrom / personalrom I undervisningsrom/ personalrom fra fellesarealer / felles oppholdsrom I undervisningsrom / personalrom fra kommunikasjonsvei som fellesgang/korridor/trapperom Mellom spesialrom som musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving, enkle lydstudioer eller andre spesialrom med støyende aktiviteter I undervisningsrom / personalrom / fellesarealer fra spesialrom (som over) I spesialrom som foran fra kommunikasjonsvei som fellesgang/korridor/trapperom med dørforbindelse Mellom større undervisningsrom / auditorier og andre undervisnings og personalrom I spesialrom som foran fra fellesgang / korridor med dørforbindelse Mellom kontorer. Mellom kontor og møterom. I kontor fra kommunikasjonsvei som fellesgang/korridor I møterom fra kommunikasjonsvei som fellesgang/korridor L n,w 63 db L n,w 58 db L n,w 53 db L n,w 58 db L n,w 48 db L n,w 53 db L n,w 63 db L n,w 58 db A Romakustikk Tabell 7 angir grenseverdier for romakustiske forhold. For etterklangstid gjelder de spesifiserte grenseverdiene rommidlet etterklangstid i hvert enkelt av oktavbåndene 125 Hz, 250 Hz, 500 Hz, 1000 Hz, 2000 Hz og 4000 Hz. Tabellen angir grenseverdiene for høyeste etterklangstid, T, eller etterklangstid relatert til rommets høyde, T h. For 1/1 oktavbåndet 125 Hz kan etterklangstiden overstige grenseverdiene i tabellen med inntil 40 %. For idrettshaller gjelder grenseverdiene til etterklangstid fra 250 Hz, og for trapperom fra 500 Hz. Tabellen angir også krav til midlere absorpsjonsfaktor, α middel, der slikt krav er gitt. De spesifiserte grenseverdiene for lydabsorpsjonsegenskaper gjelder midlere lydabsorpsjonsfaktor for gulv, vegger og tak i umøblerte rom i hvert av 1/1 oktavbåndene 250 Hz, 500 Hz, 1000 Hz, 2000 Hz og 4000 Hz. Grenseverdiene for α middel og T h skal forstås slik at det førstnevnte er et generelt krav, men at etterklangstiden aldri skal være større enn T h. Grenseverdier for høyeste etterklangstid T h er relatert til rommets gjennomsnittlige høyde h. Hvis disse grenseverdiene fører til ulike krav ved ulike romgeometrier, er det den strengeste grenseverdien som gjelder. Tabell 7: Grenseverdier for romakustiske forhold. Type brukerområde a Minste midlere absorpsjonsfaktor αmiddel [ubenevnt] Høyeste etterklangstid T [s], eller etterklangstid relatert til rommets høyde Th [s] I undervisningsrom f, sløydsal, møterom f T 0,5 I større undervisningsrom/auditorier b og andre undervisnings og personalrom f (se merknad 3) I styrkerom, rom med støyende aktiviteter, fellesareal og korridor, (se merknad 2) T h 0,2 x romhøyde T h 0,2 x romhøyde RIA RAP februar 2016 / 01 Side 30 av 48

31 Vedlegg A I Tabell 7: Grenseverdier for romakustiske forhold. Type brukerområde a I idrettshall c I musikk øverom d I musikk øverom band d I øving/lydstudio d I kultursal d I aktivitetsrom Minste midlere absorpsjonsfaktor αmiddel [ubenevnt] Høyeste etterklangstid T [s], eller etterklangstid relatert til rommets høyde Th [s] T h 0,2 x romhøyde T = 0,2 0,3 sek T = 0,5 0,6 sek (lydsterk musikk) T = 0,2 0,3 sek T ca. 1,0 sek (ut fra lydsterk musikk) T h 0,2 x romhøyde I korridorer og fellesganger α middel 0,15 T h 0,27 x romhøyde I trapperom e T 0,8 I kontorer I kontorlandskap og videokonferanserom T h 0,2 x romhøyde T h 0,16 x romhøyde I kantine, pauserom og lignende α middel 0,20 T h 0,2 x romhøyde I resepsjon og annet henvendelsespunkt, foajé, venteareal og inngangsparti ol lignende α middel 0,20 T h 0,2 x romhøyde a I undervisningsrom for sang og musikk kan noe lenger etterklangstider være riktig. I undervisningsrom for musikk er det nødvendig å differensiere verdiene avhengig av musikkformen som rommet skal brukes til. b For å sikre god taleoppfattelse i hele tilhørerarealet i et rom som brukes til kommunikasjon/taleformidling/ fremføring, skal det installeres lydutjevningsanlegg (fordelte høyttalere) eller sentrale høyttalere med retningsegenskaper tilpasset dekningsområdet. Dette er spesielt aktuelt ved lavt talenivå, forstyrrende støy og lange etterklangstider. Slike anlegg skal kompletteres med teleslynge eller tilsvarende annet trådløst lydoverføringsutstyr. c I større gymnastikksaler er øvre grense for etterklangstid T = 3,0 s. d Akustisk regulering av rommene må dimensjoneres i forhold til normal forventet bruk, evt. må det legges til rette for varierbar akustikk. e Grenseverdier for trapperom gjelder fra 500 Hz. f 10 % av undervisnings, personal, møterom o.l. skal ha lydover.anlegg og/eller teleslynge eller lignende. MERKNAD 1: Grenseverdiene for etterklang gjelder for vanlige middels store rom. MERKNAD 2: Det er primært behov for å støydempe korridorer ved skoler, tilsvarende som for arbeidslokaler. Etterklangstid er derfor ikke alene en tilstrekkelig beskrivende egenskap. Akustisk regulering av korridorer ved bruk av absorbenter i himling og andre tiltak bør derfor vurderes for å oppnå tilfredsstillende lydforhold. MERKNAD 3: Større undervisningsrom, auditorier og lydstudioer krever spesiell akustisk regulering for å oppnå tilfredsstillende taleforståelighet eller andre ønskede egenskaper. Grenseverdier for etterklangstid vil derfor avhenge av bruksformålet, og etterklangstiden vil ikke alene være en tilstrekkelig beskrivende egenskap. For musikksaler bør etterklangstiden øke mot lavere frekvenser slik at verdien av T 125 Hz er ca. 1,4 x T 1000 Hz. I auditorier og store undervisningsrom bør det være skrå eller tilpasset reflekterende flate i himling over/foran talerplassen, samt eventuelt absorbenter på bakveggen RIA RAP februar 2016 / 01 Side 31 av 48

32 Vedlegg A I A Støy fra bygningstekniske installasjoner og utendørs lydkilder A.4.1 Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Høyeste grenseverdier for innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner er angitt i Tabell 8. Tabell 8: Høyeste grenseverdier for innendørs A veid tidsmidlet og maksimalt lydtrykknivå, L pat og L pafmax fra tekniske installasjoner. Type brukerområde I undervisningsrom og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning I musikkrom/sal/lydstudio o.l. fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning I kontor og fellesareal fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning I videokonferanserom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning. I kantine fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning I resepsjon og annet henvendelsespunkt, foajé, venteareal og inngangsparti o.l. fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning I trapperom, kommunikasjonsvei, som transportareal, korridor, fellesgang o.l. fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning Krav L p,a,t 28 a db L pafmax 30 db L p,a,t 23 a db L pafmax 25 db L pat 33 db L pafmax 35 db L p,a,t 28 db L pafmax 30 db L pat 35 db L pafmax 37 db L pat 30 db L pafmax 32 db L pat 38 db L pafmax 40 db c a I klasse C måles 1/1 oktavbåndsnivåer, og det skal påvises at det ikke er spesielt forstyrrende komponenter i støyen. b Dette gjelder alle typer rom for undervisning, også gymnastikksaler der det drives undervisning. c Det kan tillates 10 db høyere lydnivåer fra heis i kommunikasjonsveier og trapperom nær heisen. Grenseverdier for tekniske installasjoner ved andre tilstøtende arealer skal likevel overholdes. A.4.2 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Tabell 9 angir høyeste grenseverdi for innendørs A veid ekvivalent lydtrykknivå og maksimalt lydtrykknivå fra utendørs lydkilder. Tabell 9: Høyeste grenseverdi for innendørs A veid ekv. lydtrykknivå og maks. lydtrykknivå fra utendørs lydkilder. Type brukerområde Målestørrelse Krav I undervisnings og møterom fra utendørs lydkilder I kontorer fra utendørs lydkilder L pa,t (brukstid) L pa,t (brukstid) 30 db 35 db RIA RAP februar 2016 / 01 Side 32 av 48

33 Vedlegg A I A.4.3 Lydnivå på uteareal grenseverdier for utemiljø Tabell 10 angir høyeste grenseverdi på uteareal for A veid maksimalt lydtrykknivå L pafmax fra tekniske installasjoner. Tabell 11 angir høyeste grenseverdi for utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder. Tabell 10: Høyeste grenseverdi på uteareal for A veid maksimalt lydtrykknivå L pafmax fra tekniske installasjoner. Type brukerområde Målestørrelse Krav Ny ungdomsskole på Tråstad: Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning. L pafmax 40 db Naboer, boliger: Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i Ny ungdomsskole på Tråstad. Naboer, kontorer: Lydnivå utenfor kontorvinduer fra tekniske installasjoner i Ny ungdomsskole på Tråstad. L pafmax natt, kl kveld, kl dag, kl L pafmax 35 db 40 db 45 db 45 db Tabell 11: Høyeste grenseverdi for utendørs A veid ekvivalent lydtrykknivå L paeqt fra utendørs lydkilder. Type brukerområde Målestørrelse Krav Lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilde (vegtrafikk) 1 L d 2 eller L den 55 db 1 Støysonene er relatert til Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T Grenseverdiene for støysonene i retningslinjen for arealbruk er avhengig av typen utendørs lydkilde, jf. tabell 1 og 2 i retningslinjen. Lydnivået fra én lydkilde eller samlet fra flere ulike lydkilder skal ikke overskride den angitte grenseverdien i aktuell mottakerhøyde. 2 T 1442 angir grenser for dag kveld natt lydnivå. Etter denne standarden gjelder den samme grenseverdien for brukstid henholdsvis for dag på 12 h eller dag kveld på 16 h. A Lyd og taleoverføringsutstyr A.5.1 Preaksepterte ytelser I rom der det ved forutsatt bruk må sikres god taleforståelse over lengre avstander må det i tillegg til god støydemping og gode akustiske egenskaper i rommet, jf. 13 8, monteres utstyr som ivaretar god taleforståelse for flest mulig. Dette gjelder for eksempel i større undervisningsrom/auditorier og i konferanserom. Slike rom må alltid være utstyrt med teleslynge eller annet trådløst taleoverføringsutstyr relevant for høreapparat brukere. Hvilke tiltak som for øvrig er nødvendig må prosjekteres ut fra rommets funksjon og forutsatt bruk. Der det ikke kan dokumenteres at lyd og taleoverføringsutstyr er unødvendig, gjelder merknader i Tabell 7. I møterom må det installeres teleslynge eller annet mikrofonbasert trådløst overføringsutstyr. Der det er mange møterom er det tilstrekkelig at 1/10 av disse har teleslynge eller annet mikrofonbasert trådløst overføringsutstyr RIA RAP februar 2016 / 01 Side 33 av 48

34 Vedlegg A I Merking av inngang til rom med forsterket lyd og taleoverføring må plasseres slik at det er lett å se hvilke rom dette gjelder. Skilttekst og symboler med nødvendige opplysninger må plasseres lett synlige. Det må være god kontrast og belysning som gjør det lett å lese informasjonen. A Vibrasjonsforhold Bygningstekniske installasjoner må plasseres, prosjekteres og utføres slik at de ikke bidrar til å sette bygningskonstruksjonen i svingninger og kan føre til plagsom strukturlyd og/eller vibrasjoner (rystelser) RIA RAP februar 2016 / 01 Side 34 av 48

35 Vedlegg A I B. T Anbefalte grenser for bygge- og anleggsstøy Retningslinjene for støy fra bygg og anleggsvirksomhet skal gi føringer for kommunenes arbeid med reguleringsbestemmelser og vilkår i rammetillatelser etter plan og bygningsloven. De danner samtidig en mal for støykrav som kan legges til grunn i kontrakter, anbudsdokumenter og miljøoppfølgingsprogrammer. Bygg og anleggsvirksomhet bør ikke gi støy som overskrider støygrensene i Tabell 12. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, innfallende lydtrykknivå, og gjelder utenfor rom med støyfølsom bruksformål. Basisverdiene i tabellen gjelder for anlegg med total driftstid mindre enn 6 uker. For lengre driftstid skjerpes grenseverdiene for dag og kveld som vist i Tabell 13. Tabell 12: Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, innfallende lydtrykknivå, og gjelder utenfor rom for støyfølsom bruk. Bygningstype Støykrav på dagtid (L paeq12h 07 19) Støykrav på kveld (L paeq4h 19 23) Støykrav på natt (L paeq8h 23 07) Støykrav på søn /helligdag (L paeq16h ) Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner. 65 db 60 db 45 db 60 db Tabell 13: Korreksjon for anleggsperioden eller driftsfasens lengde (rundes av til hele uker / måneder). Skjerping av støygrensene fra Tabell 12 for drift som gir støyulemper i lengre tid enn 6 uker. Anleggsperiodens eller driftsfasens lengde Grenseverdiene for dag og kveld i Tabell 12 skjerpes med: Fra 0 uker til og med 6 uker Fra 7 uker til og med 6 måneder Mer enn 6 måneder 0 db 3 db 5 db RIA RAP februar 2016 / 01 Side 35 av 48

36 Vedlegg A I C. Akustiske definisjoner Begrep Symbol Måleenhet Forklaring A veid ekvivalent lydtrykknivå L pa,eq,t L p,a,t [db] Lydnivå fremkommet ved å veie hvert frekvensbånd etter en kurve som er tilpasset menneskeørets følsomhet, se Frekvensveiekurve A. Menneskeøret er mest følsomt i området rundt 1000 Hz, og minst følsomt ved lave frekvenser. Det ekvivalente lydnivået er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlede) nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T. Ekvivalentnivå gjelder for en viss tidsperiode T, f.eks. 1/2 time, 8 timer, 24 timer. A veiet maksimalt lydtrykknivå L p,af,max [db] A veiet maksimalnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms. Se Frekvensveiekurve A. Dag-kveld-nattlydnivå Lden [db] A veiet ekvivalent, innfallende lydnivå for dag kveld natt (day eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07 19, kveld: og natt: L den er nærmere definert i EUs ramme direktiv for støy (Direktiv 2002/49/EF), og periodeinndelingene er i tråd med anbefalingene her. L den nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde. Etterklangstid T [sekunder] Uttrykk for hvor raskt lyden dempes i et rom; den tiden det tar for et gjennomsnittlig lydtrykknivå å falle 60 db etter at lydkilden i rommet er avbrutt. Etterklangstiden er frekvensavhengig på grunn av at lydabsorpsjonsfaktoren er frekvensavhengig. Feltmålt, veid luftlydisolering Feltmålt, veid, normalisert trinnlydnivå Flanketransmisjon Flutterekko Gulv R w [db] L n,w [db] Èntallsverdi for feltmålt, veid luftlydisolasjon mellom to rom. Skillekonstruksjonens evne til å isolere mot luftoverført lyd målt på stedet der konstruksjonen er bygget inn i andre konstruksjoner. Feltmålt luftlydisolasjon for konstruksjonen vil være avhengig av hvor godt de flankerende konstruksjoner isolerer mot lyd, samt av sammenføyning med andre konstruksjoner. Måles etter NS EN ISO og er definert i NS EN ISO Èntallsverdi for feltmålt, veid trinnlydnivå i et rom fra et naborom. Beskriver en konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking o.l. i bygninger. Jo lavere verdi av feltmålt, veid, normalisert trinnlydnivå, L' n,w, desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot trinnlyd. Måles etter NS EN ISO og er definert i NS EN ISO Flanketransmisjon er energi som overføres mellom rom via flankerende konstruksjonsdeler. Begrepet brukes også om all transmisjon som ikke går direkte gjennom skillekonstruksjonen, for eksempel gjennom kanaler, utettheter, langs rand, over himling og lignende. En periodisk gjentatt serie av lydrefleksjoner, f. eks. mellom to parallelle flater som er lydreflekterende. Hvis avstanden mellom flatene er stor, høres en raslende eller klaprende lyd. Med mindre avstand mellom flatene høres en spesiell klangfarging av lyden. Oppbygging fra overkant avretting betong/hd til overkant ferdig gulv RIA RAP februar 2016 / 01 Side 36 av 48

37 Vedlegg A I Begrep Symbol Måleenhet Lydabsorpsjonsfaktor Forklaring α Lydabsorpsjonsfaktoren angir hvor stor andel av innfallende lyd et materiale absorberer. Verdi mellom 0 (tilsvarer omtrent en glatt betongflate) og 1 (tilsvarer et åpent vindu, 100 % lydabsorpsjon). Lydabsorpsjonsfaktoren er frekvensavhengig. Lydabsorbenter kan spesifiseres i henhold til klasser i NS EN ISO 11654, der klasse A er best og E dårligst, se Absorbentklasse A, B osv. Midlere lydabsorpsjonsfaktor α De spesifiserte grenseverdiene gjelder midlere lydabsorpsjonsfaktor bestemt etter data for rommets enkeltflater i umøblerte rom. Grenseverdiene for lydabsorpsjonsklasser gjelder midlere lydabsorpsjonsfaktor for gulv, vegger og tak i hvert av 1/1 oktavbåndelne 250 Hz, 500 Hz, 1000 Hz, 2000 Hz og 4000 Hz. Når støy beskrives med ett tall brukes ofte forskjellige typer av frekvensveiing. Frekvensveiekurve A simulerer responsen til menneskets øre på lyd, og verdien angis da som A veid lyd(trykk /effekt )nivå i desibel (dba), kfr. IEC publikasjon 651. A er en veiekurve, eller et filter, som etterligner menneskets varierende følsomhet for å høre forskjellige frekvenser. Figuren nedenfor viser A veiekurven: Frekvensveiekurve A Korreksjon [db] A-net Frekvens [Hz] Lydklasse for dører NS 8175 klasse A NS 8175 klasse B NS 8175 klasse C NS 8175 klasse D Strukturlyd Støy [db] Den tilbaketrukne standarden NS 3150 gir spesifikasjon av lydklasser for dører, der dørens lydklasse er 3 db lavere enn det som er målt i laboratorium. F.eks. har en dør i lydklasse 30 db en laboratoriemålt verdi på minst R w = 33 db. Tilsvarer lydmessig spesielt gode forhold der berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy. Tilsvarer meget gode lydforhold, men berørte personer kan bli forstyrret av lyd og støy til en viss grad. Tilsvarer tilfredsstillende lydforhold for en stor andel berørte personer. Tilsvarer lydforhold der en stor andel av berørte personer kan forvente å bli forstyrret av lyd og støy. Maskineri og vibrerende utstyr som installeres i en bygning, overfører vibrasjoner til bygningen via opplagerpunkter og innfestinger. Vibrasjonene forplanter seg i bygningskroppen, som avstråler støy. Denne støyen kalles strukturlyd. Strukturlyden kan i mange tilfeller gi høyere lydnivåer enn luftlyd fra det samme utstyret gjennom skille konstruksjonene. Av og til kan rystelsene fra maskiner være så kraftige at de gir følbare vibrasjoner i bygningen. Vibrasjonsisolering vil redusere disse rystelsene. Uønsket lyd RIA RAP februar 2016 / 01 Side 37 av 48

38 Vedlegg A I Begrep Symbol Måleenhet Støysoner Forklaring Sone for støy angitt på kart som er definert av myndigheter, og der sonegrensene er fastsatt ved gitte størrelser for støy, T 1442:2012. Trinnlyd [db] Lyd som genereres når man går på et gulv, og som kan høres i et naborom. Trinnlydforbedrings tallet L w [db] Tall som beskriver trinnlydegenskapene til ulike belegg/golv, og er forskjellen mellom veid trinnlydnivå på dekke med og uten belegg/golv (med referanse til et standarddekke i laboratorium eller direkte til et angitt dekke i felt o.l.) RIA RAP februar 2016 / 01 Side 38 av 48

39 Vedlegg A I D. Oppbygging av lette skillekonstruksjoner med forventet luftlydisolasjon, R w For vegger med krav til feltmålt lydreduksjonstall R' w > 40 db må flankerende konstruksjoner og tilslutninger til disse løses spesielt i det enkelte tilfelle. Eventuelle gjennomføringer i vegger med lydkrav må behandles spesielt, se avsnitt 8.1. VVS teknisk utstyr og føringer, avsnitt 8.2 Prinsipper elektroteknisk utstyr og føringer, og Vedlegg I. Det forutsettes generelt tilslutninger med høy knutepunktsdempning. Dette innebærer typisk at gipsplatekledning i flankerende konstruksjoner splittes der lydisolerende skillevegg møter flankerende konstruksjon. Avhengig av grunnkonstruksjon må det også påregnes splitt av overgulv 4. Ut fra ovenstående forutsetningene er det i Tabell 14 under gitt anbefalt oppbygging av lettvegger med tilhørende forventet lydreduksjonstall i felt. Forventet luftlydisolasjon for veggene forutsetter at vegg bygges fra etasjeskiller til etasjeskiller, eventuelt at det bygges veggskjørt over himling. Beregnet verdi er en teoretisk verdi hentet fra Insul, og med veggareal begrenset til ca. 11 m 2. Tabell 14: Oppbygging av lette skillekonstruksjoner med forventet luftlydisolasjon, R w. Fargekode 5 Skisse Beskrivelse R'w [db] x 13 mm gips 300 mm hulrom Min. 2x100 mm mineralull Atskilte stendere Separate topp og bunnsviller. Splitt i gulvkonstruksjon nødvendig mm x 13 mm gips 200 mm hulrom Min. 150 mm mineralull Atskilte stendere Separate topp og bunnsviller. Splitt i gulvkonstruksjon nødvendig. Vinduer (dobbeltglass konstruksjon) med laboratoriemålt verdi R w 62 db. Separate karmer, og lydabsorbent langs og mellom karmene Overgulv i denne sammenheng er å forstå som gulvoppbygging fra overkant avretting HD til overkant ferdig gulv. 5 Se fargekoder på tegninger i Vedlegg F RIA RAP februar 2016 / 01 Side 39 av 48

40 Vedlegg A I Fargekode 5 Skisse Beskrivelse R'w [db] 1 dobbel vegg i massivtre; x 80 mm 70 mm hulrom Min. 70 mm mineralull Strålingsminskende kledning 100 mm stålstendere 100 mm hulrom Min. 100 mm mineralull 2 x 13 mm gips Rommene må bygges som rom i rom med nedforet separat himling, oppforet gulv og utforede vegger. Gulv på grunn må splittes ned til dampsperre/evt. radonduk. Knutepunkt vegg/etasjeskiller må vurderes se Tabell mm betong med separat strålingsminskende gipsvegg. Gulv på grunn må splittes ned til dampsperre/evt. radonduk. Knutepunkt vegg/etasjeskiller må vurderes se Tabell mm x 13 mm gips 180 mm hulrom Min. 140 mm mineralull Separate topp og bunnsviller. Splitt i gulvkonstruksjon nødvendig. Vinduer (dobbeltglass konstruksjon) med laboratoriemålt verdi R w 57 db. Separate karmer, og lydabsorbent langs og mellom karmene mm x 13 mm gips 120 mm hulrom Min. 100 mm mineralull Separate forskutte stendere Vinduer (dobbeltglass konstruksjon) med laboratoriemålt verdi Rw 52 db. Separate karmer og lydabsorbent langs og mellom karmene. Sluse: Dører med laboratoriemålt lydisolasjon R w 33 db og R w 28 db. Evt. dører med lydklasse 30 db og 25 db RIA RAP februar 2016 / 01 Side 40 av 48

41 Vedlegg A I Fargekode 5 Skisse Beskrivelse R'w [db] x 13 mm gips 100 mm hulrom 100 mm mineralull Felles stålstendere mm Min. 80 mm massivtreelement Frittstående vegg med 70 mm stålstendere 100 mm hulrom 100 mm mineralull 2x13 mm gips 48 Knutepunkt vegg/etasjeskiller må vurderes se Tabell 15. 1x15 mm OBS, eller treplate med egenvekt min.9,6 kg/m 2 2x13 mm gips 100 mm hulrom 100 mm mineralull Felles stålstendere 1x13 mm gips 1x15 mm OBS, eller treplate med egenvekt min.9,6 kg/m 2 48 Knutepunkt vegg/etasjeskiller må vurderes se Tabell x13 mm gips 100 mm hulrom 100 mm mineralull Felles stålstendere 44/ mm 1x15 mm OBS, eller treplate med egenvekt min.9,6 kg/m 2 1x13 mm gips 100 mm hulrom 100 mm mineralull Felles stålstendere 1x13 mm gips 1x15 mm OBS, eller treplate med egenvekt min.9,6 kg/m 2 44/ RIA RAP februar 2016 / 01 Side 41 av 48

42 Vedlegg A I Fargekode 5 Skisse Beskrivelse R'w [db] x13 mm gips 70 mm hulrom 70 mm mineralull Felles stålstender mm 70mm 50mm 1 + 1x13mm gips 70 mm hulrom 50 mm mineralull Felles stålstender Glass med laboratoriemålt verdi R w 37 db (lite vindu) R w 39 db (stort glassfelt) 1 + 1x13 mm gips 50 mm hulrom Trestender Glass med laboratoriemålt verdi R w 26 db. 34 / Forventet luftlydisolasjon for veggene forutsetter at vegg bygges fra etasjeskiller til etasjeskiller, eventuelt at det bygges veggskjørt over himling. Forventet luftlydreduksjon må således kalibreres med utførelse av flankerende konstruksjoner (sidevegger, gulv og himling) RIA RAP februar 2016 / 01 Side 42 av 48

43 Vedlegg A I E. Oppbygging av etasjeskiller med forventet lydisolasjon, R w og L n,w Tabell 15: Prinsipp oppbygging av etasjeskiller med tilhørende forventet vertikal lydreduksjonstall i felt. Type Skisse Beskrivelse R' w [db] L n,w [db] Kommentarer A 15 mm parkett på 2 3 mm ekspandert polyetylen PE 22 mm gulvspon 20 mm mineralull, topplag, med densitet 190 kg/m mm mineralull, bunnlag, med densitet 90 kg/m 3 massivtre 240 mm Akustisk himling i underliggende rom er ikke påkrevet for å kunne oppnå forventet luftlydisolering og trinnlydnivå vertikalt, men er nødvendig for å tilfredsstille kravet til etterklangstid i underliggende rom Oppforet, flytende gulv på massivtreelement må splittes ved vegg innenfor alle rom. B 15 mm parkett på 36 mm porøs trefiberplate 13 mm gulvgips 22 mm gulvspon 100 mm mineralull tilfarere; 48x98 mm c c 600 mm fjærende sjikt av elastisk polyuretan 1), 25 mm massivtre 240 mm Angitt akustisk himling i underliggende rom er ikke påkrevet for å kunne oppnå forventet luftlydisolering og trinnlydnivå vertikalt, men er nødvendig for å tilfredsstille kravet til etterklangstid i underliggende rom Gulv på etasjeskiller må splittes ved vegg. Oppforet, flytende gulv må splittes ved vegg innenfor alle rom med trinnlydkrav. 1 ) Kun produkter som kan dokumentere gitte krav til deformasjon som funksjon av last vil gi luftlydisolasjon som angitt RIA RAP februar 2016 / 01 Side 43 av 48

44 Vedlegg A I Type Skisse Beskrivelse R' w [db] L n,w [db] Kommentarer C 15 mm parkett på 2 3 mm ekspandert polyetylen PE 13 mm gulvgips 22 mm gulvspon 100 mm mineralull tilfarer; 48x98 mm c c 600 mm fjærende sjikt av elastisk polyuretan 1), 25 mm massivtre 240 mm hulrom 200 mm min. 150 mm mineralull i hulrommet 2x13 mm gips montert i separate himlingsbjelker. Tekniske føringer kan eventuelt føres over nedforet himling. Angitt akustisk himling i underliggende rom er ikke påkrevet for å kunne oppnå forventet luftlydisolering og trinnlydnivå vertikalt, men er nødvendig for å tilfredsstille kravet til etterklangstid i underliggende rom. 1 ) Kun produkter som kan dokumentere gitte krav til deformasjon som funksjon av last vil gi luftlydisolasjon som angitt Beregnet lydisolasjon i lavfrekvensområdet er ca. 40 db. Gulv på etasjeskiller må splittes ved vegg. Massiv etasjeskiller i tre må splittes ved krav til lavere trinnlydnivå i naborom horisontalt. D min. 200 mm betong + tungt flytende gulv (50 mm mineralull mm påstøp). 2x13 mm gips montert i elastiske himlingsbøyler eller montert under separate himlingsbjelker Akustisk himling i underliggende rom er ikke påkrevet for å kunne oppnå forventet luftlydisolering og trinnlydnivå vertikalt, men er nødvendig for å tilfredsstille kravet til etterklangstid i underliggende rom Etasjeskiller over Øving/band: Mellom rom, der det i det ene rommet forventes støyende aktiviteter som også gir relativt høy lavfrekvent lyd, anbefaler RIA at det brukes tyngre materiale i etasjeskiller (betong eller HD). Gulv på etasjeskiller må splittes ved vegg RIA RAP februar 2016 / 01 Side 44 av 48

45 Premissrapport akustikk. Forprosjekt. 14 Vedlegg A I F. Krav til luftlydisolasjon horisontalt. Alternativ uten ny idrettshall RIA RAP februar 2016 / 01 Side 45 av 48

46

47

48

49 Premissrapport akustikk. Forprosjekt. 14 Vedlegg A I G. Krav til luftlydisolasjon horisontalt. Opsjon 1 Liten idrettshall RIA RAP februar 2016 / 01 Side 46 av 48

50

51

52 Premissrapport akustikk. Forprosjekt. 14 Vedlegg A I H. Krav til luftlydisolasjon horisontalt. Opsjon 2 Stor idrettshall RIA RAP februar 2016 / 01 Side 47 av 48

53

54

55 Premissrapport akustikk. Forprosjekt. 14 Vedlegg A I I. Prinsipp lydveier og mulige bidrag til lydnivå i rom og utendørs (også naboer) fra tekniske installasjoner, samt lydveiers påvirkning på luftlydisolasjonen mellom rom Figur RIA RAP februar 2016 / 01 Side 48 av 48