Basiskompetanse i Vekst-bedrifter - om lese- og skrivekurset

Transkript

1 Basiskompetanse i Vekst-bedrifter

2 Innhold 1. Bakgrunn Målsetning og kort beskrivelse Innhold og metode Roller og desentralisert undervisning Generelt Varighet Digitale verktøy og hjelpemidler For de med norsk som morsmål For minoritetsspråklige Konkrete eksempler Fonemanalyse Morfemanalyse Komparativ grammatikkopplæring Repetisjon og internalisering Taktil og kinestetisk innlæring Kompetanse og personale Innledning Kartleggingstester og opplæringsprogrammer Våre erfaringer Kompetanse Ansatte Vår kapasitet og fleksibilitet NetPed as 2017 Side 2

3 1. Bakgrunn NetPeds kurs i basisferdigheter (lese- og skrivekurs), samt kartleggingstesten Rådgiveren, ble opprinnelig utviklet av spesialpedagog og psykolog Knut J Lohne på begynnelsen av tallet. Lese- og skrivekurset var da et oppdrag for forsvarets voksenopplæring, og ledet frem mot én av elleve ulike opplæringsplaner. I tillegg ble alle elever sluttestet for å dokumentere elevens utvikling og hva de måtte fortsette å jobbe med. Lesekursene ble drevet i 15 år, og rundt 2000 soldater fikk opplæring her, og etter det har vi fortsatt med å utvikle og tilrettelegge kurset for andre målgrupper, som attførings- og skoleverdenen. I 25 år har vi drevet kursing og veiledning av instruktører i forsvaret og i attføringssystemet via konkrete samlinger, skriftlig kommunikasjon, videosamtaler og utredning av elever ved hjelp av internettbaserte verktøy. Dette er verktøy og metodikk som vi er vant til å bruke daglig. 2. Målsetning og kort beskrivelse NetPed kan tilby pedagogisk støtte og undervisning til Vekstbedrifter som ikke har nødvendig pedagogisk kompetanse i egen bedrift til å gjennomføre kartlegging og opplæring innen Basiskompetanse. Opplæringen bygger på våre egne lese- og skrivekurs, samt ASVL sin egenutviklet metodikk for målgruppa. Kurset er et pragmatisk og universelt lese- og skrivekurs med stort rom for individuell tilpasning. Målet med kurset er å forbedre basisferdighetene gjennom å lære de viktigste og hyppigste reglene og systemene, for lesing og skriving og å bruke dem aktivt. Vi sier at kurset er universelt fordi det egner seg for svært mange ulike målgrupper. Den varianten vi beskriver her, er spesielt tilpasser personer med et annet morsmål enn norsk, og norskspråklige som av ulike grunner har fått lite ut av lese- og skriveopplæringen i skolen. Vi sier at kurset er pragmatisk fordi det deltakerne lærer, er konkret, nyttig og arbeidsrelevant. Det er først og fremst fordi kurset bygger på å bruke tekster som er interessante og relevante for deltakeren i deres daglige arbeid. De kan nemlig selv velge hvilke tekster de vil jobbe med, og kurset vil ha god effekt uavhengig av teksttype. Det er en rekke aktiviteter og strategier deltakerne må lære, men selve læringsmediumet, tekstene, kan være om alt mellom himmel og jord. Dette gjør at kurset kan tilpasses deltakernes forutsetninger og enkelt tilrettelegges ut fra nivå og behov. Kort fortalt handler det om å trene leseforståelsen og lesehastigheten gjennom repetert lesning, bygge språk- og ordforståelse (samt uttale og grammatikk for minoritetsspråklige) ved hjelp av oppdeling i mindre enheter, bygge skrivekompetanse gjennom samme metode og mengdetrening, kombinert med en stor grad av egen refleksjon og medvirkning i opplæringen. NetPed as 2017 Side 3

4 3. Innhold og metode 3.1. Roller og desentralisert undervisning NetPeds pedagoger vil ha pedagogisk ansvar for kurset. Virksomhetene må stille med et gitt antall veiledere som følger opp deltakerne og sørger for at opplegget gjennomføres på riktig måte. NetPed vil veilede og kurse virksomhetens personale i den grad det er nødvendig, og kan tilby alt fra et fullt undervisningstilbud over nett, til faglig bistand for utøvende veiledere hos bedriften. I dette dokumentet brukes begrepene «lærer» og «pedagog» om NetPeds pedagoger. «Veileder» referer til veiledere i de ulike virksomhetene Generelt Kurset har to varianter: én for de med norsk som morsmål, og en for de med minoritetsspråklig bakgrunn. Det følgende er felles for begge variantene: Kurset består av tre rullende arbeidsprogram All tenkelig, lesbar tekst kan i teorien benyttes som (særlig for minoritetsspråklige) «lærebok». Eksempler: o o o o o o Avisartikler Blogger Tekniske manualer Lærebøker Arbeidsreglement, HMS-instrukser etc. Facebook-innlegg Digitale verktøy brukes som læremiddel Varierte og motiverende læringsaktiviteter Stor grad av egen påvirkning og egenevaluering Desentralisert undervisning i form av videokonferanser én til en og i grupper Fast struktur, avtalte tidspunkt hver uke for oppkopling og fjernundervisning Pedagogisk veiledning av instruktører hos den enkelte bedrift Tilrettelagt undervisningsmiljø med tett oppfølging Egenaktivitet og aktiv deltakelse og ansvar for egen opplæring er sentralt. Aktuelle, relevante og interessante tekster, oversikt over egen læringsprogresjon og rom for individuell tilpasning er elementer i kurset som skaper indre motivasjon. Det kan også tenkes at kurset gir ekstra motivasjon til demografiske grupper som vanligvis ikke er motivert for å lære, eller har vansker med det, for eksempel voksne innvandrere med lang botid i Norge med svake norskkunnskaper. På grunn av mange innlærte feil, både skriftlig og muntlig, har de ofte problemer med å internalisere læringen, det vil si å få læringsstoffet til å sitte slik at språket til slutt automatiseres. Kurset lærer deltakerne å se på språk og språkinnlæring på en ny måte, og stimulerer motivasjonen gjennom en svært stor grad av egeninvolvering. NetPed as 2017 Side 4

5 Tekster skal i utgangspunktet velges selv av elevene, enten relatert til interesse- eller fagfelt, men kan tildeles av lærer ved behov. Når elevene kommer i gang med kurset og lærer seg å bruke verktøyene, vil de fleste kunne jobbe selvstendig. Det betyr at veilederen i virksomheten har god tid til å følge opp hver enkelt elev Varighet Utgangspunktet er et 12 ukers opplegg á 2 timer 3 dager pr. uke eller 3 timer 2 dager pr. uke. Før oppstart av undervisning vil den enkelte deltaker være kartlagt med Rådgiveren eller Veilederen Basis. På bakgrunn av denne kartleggingen blir del utarbeidet en individuell opplæringsplan Digitale verktøy og hjelpemidler Kurset drar nytte av noen digitale hjelpemidler, alle tilgjengelig på internett. Lisenser og bruksinformasjon tildeles av NetPed. Et viktig verktøy er IntoWords, et program som blant annet gir lese- og skrivestøtte, opplesing og ordforslag. Programmet gir også opplesning og muligheter til å øve uttale. Deltageren kan derved bruke programmet til å få lest opp tekst som er digital til muntlig tekst. alt er svært enkelt å lære seg. Programmet er et tillegg til nettleseren Chrome, og fungerer på alle plattformer som kan kjøre Chrome. Alt som har med lesing og skriving kan gjennomføres kun ved bruk av dette ene hjelpemidlet. Det har en innebygd, enkel tekstbehandler som gjør at man forholder seg til få knapper og distraksjoner. I tillegg er programmene tilgjengelig på alle PCer og krever ingen installasjon eller oppdatering. alle dokumenter eleven trenger å ha med seg ligger trygt inne på hans google-konto. Dersom virksomheten ønsker å bruke mer kompliserte tekster med mye tabeller og illustrasjoner, kan hvilken som helst tekstbehandler på nett (Word Online, Google Docs etc.) benyttes sammen med IntoWords. Google produktivitetsverktøy innbefatter blant annet Google Dokumenter, Disk, Regneark, Gmail, Blogger, Skjemaer, Hangouts og mer. For at den desentraliserte undervisningen skal være så effektiv som mulig, ønsker vi at alle deltakere benytter en Google-konto, som gir tilgang til de nevnte verktøyene. Det vil i hovedsak være Disk (skylagring som fungerer sammen med IntoWords) og Gmail som er viktigst, da lærer/veileder vil kunne sende tekster og oppgaver til deltakernes Disk. Deltakerne kan benytte en allerede eksisterende Google-konto, eller opprette en ny for kurset. OrdDrill er et opplæringsprogram utviklet av NetPed. Det har to oppgavetyper: Spørsmål og svar, hvor man leser et spørsmål og skriver svaret i eget svarfelt. Den andre er Ordblink, hvor et ord vises i 400 millisekunder, hvorpå deltakerne skal skrive det samme i eget svarfelt. Dersom deltakeren gjør dette riktig konsekvent over lang tid, justeres ordblinktiden ned automatisk (kan også tilpasses manuelt). Orddrill inneholder totalt rundt enkeltoppgaver. I forbindelse med dette kurset har vi utviklet oppgavepakker som er spisset mot det å lære og bruke stavelser, høyfrekvente ord og sammensetninger av ord samt høyfrekvente setninger. Det er mulighet for å begynne hvor som helst i oppgavenes progresjon, slik at individuell nivåtilpasning kan gjøres raskt og effektivt. Orddrill trener blant annet generell språkforståelse, skrivekompetanse, rettskriving, leseforståelse og lesehastighet. NetPed as 2017 Side 5

6 3.5. For de med norsk som morsmål For de som har norsk som morsmål, vil arbeidet med stavelser og del-ord være sentralt, i tillegg til at de aktivt er involvert i utvelgelse av tekst hvis det er gjennomførbart. Veileder kan til en viss grad styre tekstvalget ved behov, men vi anbefaler at deltakeren får så mye egen påvirkning på dette som mulig. I korte trekk kan vi si at når alle fysiologiske og kognitive årsaker er vurdert, og dersom man ikke finner noen hindringer på disse områdene, at man står igjen med to typer utfordringer for lesing og skriving: De raske men unøyaktige, «gjetterne», og de sakte men nøyaktige, «staverne». Begge grupper vil profitere på tilnærmingen med å dele opp ordene i mindre enheter For minoritetsspråklige Under «Konkrete eksempler» i dette dokumentet er første arbeidsprogram for minoritetsspråklige beskrevet. Det som skiller denne varianten mest fra den andre, er at det er mer fokus på uttale og begrepsinnlæring, og at den inkluderer et eget grammatikkhefte og et rettskrivingshefte. Grammatikkheftet tar for seg de vanligste ordklassene, de hyppigste og viktigste reglene for grammatikk og syntaks med underveisoppgaver, og kan legges inn ved behov i arbeidsprogrammet. Det samme gjelder rettskrivingsheftet; ikke alle rettskrivingsregler i det norske språk blir gjennomgått, men ved å kun ta for seg de hyppigste og viktigste, dekker man et sted mellom 80 og 90% av aspektene ved norsk rettskriving. Denne varianten av kurset tar i større grad i bruk internasjonale metoder som korlesing, avskrift og diktat. For enkelte er det slik at den metoden som ble brukt i skolen i hjemlandet da de var barn, ofte har god effekt i dag. I tillegg gjør vi dette fordi det generelt sett er lavere datakompetanse hos innvandrere, og det er viktig å kjenne og mestre de digitale verktøyene i kurset. Eksempelvis vil det være hensiktsmessig, særlig i starten, å la elevene finne tekster på papir, for eksempel fra en lettlest avis. Da kan de lese den først på papir, for så selv å skrive inn teksten i en tekstbehandler. Prosessen med å skrive av teksten gjør at deltakerne blir kjent med tekstbehandleren og lese/skrivestøtten. Opplesingsfunksjonen i IntoWords vil også være svært nyttig for mange, da man fortløpende får høre korrekt uttale for hvert ord man skriver inn (funksjonen kan slås av hvis ønskelig). 4. Konkrete eksempler Når man setter i gang med et arbeidsprogram, forutsettes det at følgende oppstartsprogram og kartlegging er gjennomført (enten av veileder som har fått tilstrekkelig opplæring av NetPed, eller direkte fra NetPed): 1. Kartlegge hvem som har google-konto og bruker den aktivt, og hvem som ikke har. 2. Opprette google-kontoer for de som mangler o Pass på at lærer får en liste over alle kontoene når dette er ferdig 3. Introdusere kurset og verktøyene: o Introdusere Chrome Hva er en nettleser? Poengtere at alt arbeid med lese/skrivekurset skal foregå i Chrome o Vise frem IW og hva programmet kan gjøre NetPed as 2017 Side 6

7 o Introdusere Disk og hvordan det brukes sammen med IW o Introdusere Google Oversetter o Gmail 4. La elevene få prøve seg frem på sine maskiner o Logge inn i IW o Logge inn med Google-konto o Bli kjent med IW Skriv o Skrive en kort tekst og lagre den i Disk o Åpne dokumentet igjen i Disk Første arbeidsprogram for minoritetsspråklige ser slik ut: 1. Hente tekst på nettet eller få utdelt tekst og skrive den av på data. Lese teksten tre ganger og spørre om ting som er uklare eller som har ukjente ord 2. Dele ordene som kan deles i del-ord 3. Skrive ordene og forklare betydning i glosebok med oversettelse til morsmål 4. Lage nye ord av delordene vi fikk fra teksten 5. Dele ordene i stavelser 6. Øve uttale av stavelsene 7. Lage ord av stavelsene 8. Hente tekst fra en hentediktat og skrive den ned på papir eller på data Nærmere beskrivelse av læringsaktivitetene: 1. Som nevnt over tar denne varianten av kurset i stor grad bruk avskrift, særlig fra begynnelsen. Teksten kan være en som deltakeren selv ønsker å jobbe med, eller en som veilederen velger ut. Husk at teksten kan være alt fra arbeidsreglement til nyhetsartikkel. Det er viktig at man ved behov bruker tid på å forstå alle ordene. Lesingen kan være i form av høytlesing, korlesing eller individuell lesing. 2. Veldig mange ord på norsk er satt sammen av flere del-ord. Denne aktiviteten er fast på alle arbeidsprogrammene. Dersom ordet er «hettegenser», skriver deltakerne ned «hette» og «genser» i et dokument de lagrer på sin Google Disk. «Kjøreregler» gir «kjøre» og «regler» 3. I det samme dokumentet kan de skrive ordforklaringer enten på norsk eller på morsmålet. Her kan Google Oversetter med fordel benyttes, alternativt ulike former for ordbøker. 4. Når man har fått en samling del-ord, skal deltakerne prøve å sette sammen del-ordene til nye ord. Eksempelvis har man kanskje fått del-ordene «hette», «genser», «kjøre» og «regler». Veileder bør kontrollere hvilke ord deltakerne lager, først og fremst for å skille mellom konstruerte ord uten mening, som «hettekjøre» og ord som gir mening i en sammenheng, som «kjøregenser» og «genserregler». Denne aktiviteten er både morsom og nyttig, og gir mulighet for å snakke om og bygge opp forståelsen av hvordan ordene fungerer i språket. 5. Når ordene skal deles opp i stavelser, har vi noen forskrifter for hvordan dette skal gjøres: NetPed as 2017 Side 7

8 a. En stavelse må alltid ha en vokal b. En vokal alene kan være en stavelse c. Dersom det er én konsonant mellom to vokaler, skal den bakerste ha konsonanten: i. KA-KE d. Dersom det er to konsonanter, skal de ha hver sin konsonant: i. LOM-ME Stavelsene skal skrives ned i et eget dokument, som skal bli en samling stavelser som deltakerne bygger opp over tid gjennom kurset. 6. Uttaletreningen kan foregå på flere måter, avhengig av rollefordelingen mellom NetPed og virksomheten: a. Deltakerne kan øve i plenum sammen med veileder b. Deltakerne kan øve via videosamtale med NetPed c. Som ekstra/individuell aktivitet kan deltakerne også bruke talesyntesen i Into Words for å lese opp stavelsene, for så å etterligne opplesingen selv. Det er stavelsene som er det viktigste å trene på her, men også ord og del-ord kan inngå i uttaletrening. Særlig når det gjelder språklyder som ikke finnes på deltakernes morsmål, vil det være nyttig å bruke stavelser fremfor ord. Da får man atskillig kortere enheter og får mulighet til å trene på nøyaktig de lydene det er behov for. 7. Dette kaller vi stavelsespusling. På samme måte som i punkt 4, er det viktig at veileder er til stede for å forklare og sjekke om ordene som blir laget, gir mening. Det er imidlertid ingenting i veien for at deltakerne får enkelte non-ord, men ordene som ikke gir mening bør markeres. Denne aktiviteten kan foregå på to måter: a. Deltaker leser stavelser fra stavelsesdokumentet sitt og prøver seg frem i samme dokument. b. Stavelsene skrives på lapper (f. eks post-it), og deltakerne kan pusle og prøve seg frem på samme måte. Vi anbefaler at denne varianten tas i bruk såfremt det er praktisk gjennomførbart. 8. Hentediktat er også en aktivitet som går igjen i arbeidsprogrammene. Det foregår slik at veileder skriver mellom 5 og 10 setninger på lapper som henges opp ulike steder i lokalet. Deltakerne skal fysisk bevege seg dit lappene er, lese den nøye og forsøke å memorisere den, for så å gå tilbake til plassene sine og skrive den ned korrekt etter beste evne. Setningene må være sammenhengende, for eksempel en kort historie. Disse setningene danner grunnlaget for neste økts arbeidsprogram, hvor diktatet skrives ned, og ord og stavelser jobbes med på samme måte som beskrevet over. Veileder har her mulighet til å basere hentediktatet på noe som er viktig og relevant for virksomheten. I alt arbeidet med å skrive inn tekst i tekstbehandler bør IntoWords brukes aktivt også for de med norsk som morsmål. Andre læringsaktiviteter på arbeidsprogrammene: NetPed as 2017 Side 8

9 Parlesing: Parlesing går ut på å trene leseflyten og hastigheten gjennom å etterligne en modelleser. Denne modelleseren kan være veilederen i virksomheten. Det kan foregå på følgende måte: Bruk en tekst på 6-7 linjer Sett opp tekststørrelsen til 16 Les teksten for eleven mens eleven følger med der du leser Forklar ordene som er vanskelig Snakk om innholdet i teksten Les teksten sammen med eleven en gang La eleven lede lesingen når han er trygg Opptak: Deltakeren leser en tekst og tar opp sin egen lesing. Det forutsetter selvsagt at vedkommende er et sted hvor det er relativt stille og får distraksjoner. Det kan foregå ved hjelp av en applikasjon på mobiltelefon (alle nyere smarttelefoner har en innebygd funksjon for lydinnspilling) eller på data. Windows 10 har en svært enkel og oversiktlig innebygd lydopptaker. De innspilte lydfilene kan lagres på elevenes Google Disk. Dette er først og fremst for at deltakeren selv skal kunne høre og vurdere sin egen leseflyt og -hastighet, og for å se progresjonen gjennom kurset. Tekstproduksjon: Deltakerne skal produsere korte tekster som del av enkelte arbeidsprogram, og for noen vil det være aktuelt å produsere lengre tekster. En av fordelene ved å aktivt bruke Googlekontoer, er at det gir enkel tilgang til blogger-verktøyet Blogger. Her kan man svært enkelt opprette en egen blogg og publisere innlegg. Orddrill: Orddrill ligger som egen aktivitet på noen arbeidsprogram, men programmet kan også brukes utenom kursøktene. Som beskrevet i kapitlet om teori under, er funksjonen til OrdDrill i stor grad å repetere, utvide og automatisere kunnskapen. Loggskriving: På slutten av alle øktene skal elevene skrive en kort logg. Denne skal også lagres på elevenes Google Disk. Målet med loggen er å styrke deltakernes oversikt over egen læring og progresjon. Loggen trekkes også aktivt inn i arbeidsprogram 3, hvor deltakerne vurderer det de har gjort i program 1 og 2. NetPed as 2017 Side 9

10 Teorien bak kurset Som nevnt over er målsetningen med kurset å forbedre basisferdighetene gjennom å lære de viktigste og hyppigste reglene og systemene. Dette kapitlet byr på et mer pedagogisk-teoretisk perspektiv på hvordan vi oppnår denne målsetningen. Teorien bygger i stor grad på professor Jørgen Frosts forskning på lesing og skriving ved Bredtvedt Kompetansesenter. Generelt er det teoretiske grunnlaget en kombinasjon av erfaringsbaserte metoder som vi har mye god erfaring med, som behavioristiske elementer som korlesing og avskrift, kombinert med nyere pedagogiske og språkvitenskapelige retninger som generativ grammatikk (Chomsky) Fonemanalyse Lese- og skrivedelen av kurset har i stor grad en dekonstruerende tilnærming til språket. Men istedenfor å terpe på enkeltfonemer, søker vi å jobbe med litt større enheter for å trene avkoding, lydering, uttale, og ikke minst for å bruke tid på noe som har stor nytteverdi. Det er derfor vi fokuserer såpass mye på stavelser. Det norske språket består av rundt 110 høyfrekvente korte sammensetninger av fonemer, altså stavelser, som er grunnlaget for svært mange morfemer på norsk. Dersom man jobber med disse stavelsene, vil man for det første kunne gjenkjenne dem i ord, noe som hjelper både lesehastigheten, avkoding og rettskriving. For det andre vil minoritetsspråklige, dersom de lærer seg korrekt uttale av de aktuelle stavelsene, automatisk kunne uttale de fleste ordene som inneholder disse samt skrive dem riktig. For det tredje bygger man også her opp en bred forståelse av ordenes oppbygging når mange av de høyfrekvente stavelser er hyppige prefikser og suffikser Morfemanalyse Noen av utfordringene for eksempelvis en dyslektiker, er at hun kan ha svært store vansker med å lydere, altså å sette ulike fonemer (språklyder) sammen til morfemer (ord-enheter). Til en viss grad kan denne situasjonen sammenlignes med å mestre et annet språk spesielt et språk med et fremmed alfabet. Derfor jobber vi i stor grad både med stavelsesinndeling og inndeling i del-ord på begge variantene av kurset. Det fører til at man over tid utvikler en bred forståelse av ordenes oppbygging. Når deltakerne blir vant til å dele opp ord i del-ord, vil de kunne se mønstre og kjenne igjen prefikser og suffikser på samme måte som når de jobber med fonemer Komparativ grammatikkopplæring Som tillegg til varianten for innvandrere, har vi et grammatikkhefte med oppgaver. I tråd med kursets pragmatiske tilnærming, går også dette ut på å lære reglene og ikke unntakene. Når det gjelder grammatikk har denne tilnærmingen kanskje ekstra stor slagkraft. Det er nemlig slik at mange av unntakene fra generelle grammatikkregler på norsk, ofte dreier seg om svært hyppige ord (som «en mann», «å være» «å gjøre», «å gå», «gammel», «ung» etc.). Det er mange minoritetsspråklige som faktisk kan unntakene bedre enn de kan reglene. Videre ønsker vi med grammatikkheftet å utnytte eksisterende kunnskaper om grammatikk ved å sammenligne med morsmål, og trekke frem likheter og ulikheter ved andre grammatiske systemer. NetPed as 2017 Side 10

11 Heftet fokuserer særlig på de trekkene ved norsk grammatikk som ikke finnes i grammatikken til andre språk. Et eksempel på dette er dobbelt bestemmelse: Vi sier «den bilen» på norsk, men dette gir ingen mening for eksempelvis en som bare kan engelsk (hvor en direkte oversettelse vil bli «that the car»), faktisk er det kun i norsk og svensk dette eksisterer i hele verden. Derfor inneholder heftet en del om dette fenomenet, og tilsvarende «typisk norske» aspekter ved grammatikken Repetisjon og internalisering OrdDrill, som beskrevet i «Digitale verktøy og hjelpemidler», vil i stor grad være et verktøy for å internalisere kunnskapen. Vi har utviklet et sett med oppgaver som tar for seg alle elementene i kurset. Det starter helt grunnleggende med å kunne identifisere vokaler og konsonanter, via stavelsesdeling og del-ord, og ender med oppbygging av fremmedord. OrdDrill legges inn som en aktivitet på arbeidsprogrammene og fungerer altså både som repetisjon og for å få kunnskapen til «å sitte». TEACCH er den metodikken som sier at en elev ikke kan noe før han er i stand til å utføre det uten hjelp. Det er et prinsipp vi alltid følger, og spesielt når vi jobber med elever som trenger tilrettelegging. En konsekvens av TEACCH er at kunnskapen ikke svinner bort i løpet av kort tid; den blir nemlig repetert på så mange ulike måter at den har store muligheter for å bli en integrert del av deltakeren Taktil og kinestetisk innlæring En av aktivitetene på arbeidsprogrammene er hentediktat. Læreren legger ut setninger i passende lengde på ulike steder i lokalet. Elevene må reise seg og gå dit setningen befinner seg, lese den godt og huske den, for så å gå tilbake og skrive den ned så korrekt de kan. Dette er en læringsaktivitet som stimulerer den taktile læringskanalen, og for noen er det nettopp ved å bevege seg og ta å føle på fysiske gjenstander at de lærer best. En annen aktivitet er ordpusling. Det kan være med stavelser, med del-ord eller med hele ord for å jobbe med syntaks i norsk2-varianten. For veldig mange er visuell representasjon veldig nyttig for å lære effektivt, og her kombineres dette med den taktile læringskanalen idet man fysisk flytter på lapper og kort for å utføre oppgaven og forstå sammenhenger. De nevnte aktivitetene vil også til en viss grad være nyttig for de som lærer best ved å bevege og bruke kroppen relatert til læringsmaterialet. Det er ikke noe poeng i seg selv å legge opp all undervisning i forhåndsbestemte læringsstiler, og nyere pedagogisk forskning tyder på at det er lite hold i tanken om at noen lærer best utelukkende gjennom for eksempel visuelle eller auditive strategier. Det forskningen imidlertid ganske entydig peker på, er at så mye variasjon som mulig mellom ulike læringsstiler er gunstig for alle innlærere. Derfor legger vi opp til læringsaktiviteter som har effekt gjennom både synssansen, hørselssansen, motorikk og fysisk bevegelse. NetPed as 2017 Side 11

12 5. Kompetanse og personale 5.1. Innledning NetPed er en liten bedrift med stort fokus på lærevansker. NetPed AS ble formelt stiftet i 2000, men består i dag også av virksomheten som før ble gjennomført i firmaet Lese- og skriveutvikling AS (etablert i 93). Fra tidlig 90-tallet gjennomførte Lese- og skriveutvikling AS omfattende lese- og skrivekurs, utviklet de første testverktøy og utarbeidet et stort utall av lesetekster og undervisningsopplegg. Spesielt var det et tett og nært samarbeid med voksenopplæringen i Forsvaret, som beskrevet i første del av dette dokumentet. NetPed i dag har en flerdelt virksomhet. Den mest sentrale delen er å gjennomføre testing, avklaring og tilhørende tilrettelagt opplæring for personer med ulike former for Lærevansker. NetPed har levert slike tjenester til NAV i over 15 år og har egen opplæringsenhet i Kristiansand. Her tilbyr vi både yrkesfaglig- og studiespesialiserende opplæring til både privatelever og elever via NAV. Opplæring og materiell kan tilrettelegges ut fra studentens behov. Studiene er godkjent av Statens lånekasse for utdanning, slik at det kan søkes lån og stipend Kartleggingstester og opplæringsprogrammer NetPed er i dag en av landets mest sentrale aktører innenfor utredning og veiledning av personer med lærevansker, og har utviklet de mest anerkjente tester på området (ref Rådgiveren og Veileder-testene). Den største kundegruppen er skolemarkedet (grunnskoler, videregående skoler PP-tjenester mv), men også attføringsbedrifter og NAV er store brukergrupper Våre erfaringer NetPed har lang og god erfaring med å levere ulike tjenester og tiltak for NAV. I over 15 år har vi levert tilrettelagt opplæring på videregående nivå, både studiekompetanse og yrkesfag, samt grunnleggende dataundervisning (Datakortet) til enkeltelever. Vi har gjennomført flere kurs i Arbeidsnorsk med praksis for NAV Vest Agder. I tillegg til dette har vi kompetanse på å gjennomføre kartlegging og skrive sakkyndig utredning av lærevansker. Dette gjør vi jevnlig både for NAV og privatpersoner. Med denne bredden i leveranser, er vi blitt dyktige på å kjenne målgruppen og hensikten med de ulike opplegg slik at innhold og fokus er tilpasset målgruppen og tiltakets innhold. Vi har opparbeidet oss en god kompetanse hva logistikk og kjennskap til lokalt næringsliv angår. Vi har god erfaring med å motivere og undervise deltakere. Kompetanse Som kompetansebedrift har NetPed stort fokus på medarbeidere med faglig tyngde og evne til å finne praktiske løsninger på ulike utfordringer - både pedagogiske og andre. Vår kompetanse består derfor både av spesialpedagoger, mastergradspedagoger og fagpedagoger - alle med lang og relevant erfaring. Vi NetPed as 2017 Side 12

13 ønsker også tverrfaglighet i det vi har forståelse for at deltaker gjerne har sammensatte utfordringer. Dette bidrar til et godt læringsmiljø, rask sosialisering og integrering av våre nyansatte. Blant våre ansatte pr dags dato finner vi blant annet følgende kompetanse: - Pedagogisk utdanning og erfaring - Spesialpedagogikk - Flerkulturell pedagogikk - Norsk som andrespråk - Språkvitenskap - Markedsføring - Ernærings/livsstilsendring - Arbeids- og velferdsutdanning - Arbeidsrettede tiltak og virkemidler - Undervisningskompetanse og erfaring innen helse- og omsorgsfag - Undervisningskompetanse og erfaring innen barne- og ungdomsarbeiderfag - Erfaring fra salg, service og kundebehandling - Erfaring fra personal og ledelse - Rusomsorg og rus problematikk - Systemkompetanse NAV og øvrige off. hjelpeapparat - teoretisk og praktisk - IT-faglig kompetanse (teknisk, administrativt og didaktisk) - Coaching- og løsningsorientert veiledningskompetanse - Arbeidsevnevurdering - Arbeidsmarkeds- og yrkeskompetanse - Tilrettelegging av undervisning og opplæring - Jobbsøkekompetanse - Motivasjon/mestring - Livsstilsveiledning - Lang erfaring med samarbeid og oppfølging av arbeidsgivere - Meget gode kunnskaper og kontakter i arbeidslivet - Erfaring fra jobbklubber, avklaring, NAV-tjenesteyting blant annet relatert til brukere med innvandrerbakgrunn, fysiske og psykiske utfordringer mm. - Bred og lang erfaring med å gjennomføre alle typer tilpassede undervisningsopplegg for grupper og enkeltpersoner, herunder innvandrere med lav språkkompetanse til tross for lang botid i Norge. - Gjennomføre AMO kurs for minoritetsspråklige. NetPed har vært delaktige i angjeldende sektor i mer enn 15 år og med bakgrunn i godt kvalifisert personell og lokal tilhørighet har vi klart å beholde og videreforedle den kompetanse som tilbys vår oppdragsgiver. I tillegg ble vi høsten 2016 godkjent av VOX som privat tilbyder av opplæring i norsk og samfunnsfag for innvandrere. NetPed as 2017 Side 13

14 Ansatte er daglig leder i NetPed. Rune har lang erfaring innen attføringsfaglig arbeid og vært i NetPed siden Rune har tidligere jobbet mye med motivasjonsarbeid og oppfølging av enkeltpersoner i forhold til jobbsøking og arbeidspraksis. Som referanseprosjekter kan nevnes: Jobbklubb i Mandal og Arbeidsforberedende kurs med arbeidspraksis i Lyngdal (SATS). har ansvaret for det pedagogiske opplegget og gjennomføring av dette. Thor er spesialpedagog og pedagogisk leder ved NetPed. Han har lang og bred erfaring med individuell opplæring og veiledning innen forskjellige fag. Thor er også en av opphavsmennene til testene og opplæringsprogrammene våre. I tillegg har han utredningskompetanse i forhold til kartlegging av evt. lærevansker hos både voksne og barn. Thor er også godkjent av Vox som lærer i samfunnsfag. Tone Rini Albriktsen, engelsk og norsklærer. I tillegg har hun tatt norsk som andrespråk og praktisk-pedagogisk utdanning. Tone har også vært lærer ved kvalifiseringsenheten i Mandal og har praksis som lærer i norsk for minoritetsspråklige. Tone har vært lærer hos NetPed siden oktober Anna-Helene Johansson, har bachelor i pedagogikk. Hun har noe tidligere praksis fra arbeid som støttekontakt/avlaster. I tillegg har hun vært i praksis som pedagog/veileder her hos oss siden november i fjor. Hun har i den perioden vært inne som ekstra ressurs på de pågående arbeidsnorskkursene, slik at hun etter hvert har skaffet seg erfaring og kompetanse inne norskundervisning for minoritetsspråklige. Anna ble fast ansatt hos NetPed fra 15. april Hun gjennomfører også «Norsk som andrespråk» som deltidsstudie ved UIA skoleåret 2016/17. Fredrik H. Røren, engelsk- og norsklærer med master i litteraturformidling. Han har erfaring med norskopplæring av minoritetsspråklige, og undervisningserfaring fra grunnskole og videregående skole. Fredrik har tidligere hatt pedagogisk ansvar for kurs i norsk på høyere nivå, forberedelser til Bergens-testen. Han er i dag norsklærer/veileder på AMO-kurset «Arbeidsnorsk med praksis». Karin Kjellevand Vigemyr er allmennlærer med fordypning i spesialpedagogikk. Hun har jobbet hos NetPed siden våren 2012 med veiledning, norskopplæring, pedagogisk tilrettelegging, kartlegging, og spesialundervisning samt en til en undervisning. Karin er i dag en av norsklærerne på kurset Arbeidsnorsk med praksis. Hun vil kunne bidra med sin kompetanse som spesialpedagog i forhold til tilrettelegging og veiledning av den enkelte kursdeltaker. Jarek Szczepankowski, flerspråklig kursinstruktør. Snakker norsk og polsk flytende. Jarek har vært hos NetPed siden september Han var instruktør på vårt Arbeidsnorskkurs med praksis for polske bygningsfagarbeidere. Han underviste i norsk, hadde oppfølging av deltakere i praksis og delansvar for kurset. Nå er han tilknyttet NetPed som timelærer og underviser bla. i matematikk. NetPed as 2017 Side 14

15 6. Vår kapasitet og fleksibilitet Som en tett samarbeidspartner for NAV har NetPed alltid inntatt en holdning om at vi skal etterkomme de til enhver tid fremsatte ønsker i forhold til utvikling eller spissing av våre leveranser. NetPed har alltid fremstått som en naturlig samarbeidspartner å vende seg til når det har dukket opp personer med spesielle behov. (Ekstra fokus på f. eks lærevansker, psykiatri, angstproblematikk, alenemødre, langtidsledige, langtids sosialhjelpsmottakere, grupperinger med særskilte språkutfordringer som polske bygningsarbeidere med mer.) NetPed as 2017 Side 15