Håndbok Kartlegging av. ferdselshindre i strandsonen

Transkript

1 Håndbok Kartlegging av ferdselshindre i strandsonen

2 Kartlegging av ferdselshindre i strandsonen Håndbok Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Januar 2005 Antall sider: 25 Emneord: Kartlegging Strandsone Friluftsliv Allemannsretten Ulovlige stengsler Keywords: Mapping Coostal zone Outdoor recreation Public right access Unjustifiable barriers Ekstrakt: Håndboken gir en fremstilling av metoder for registrering av ferdselshindre i felt, veiledning i etterfølgende sortering og prioritering av registrerte ferdselshindre samt omtale av problematikken knyttet til anbefaling av tiltakssoner. Målgruppen er primært kommunene og er et supplement til håndbok nr 14 for 2000 om fjerning av ulovlige stengsler i strandsonene. Håndboken legges ut på DN`s hjemmeside. Abstract: The manual outlines a method for the registration of access obstacles in the field, guidelines on how to sort the registered obstacles, and finally a recommendation of which set of access obstacles to give priority when it comes to measures. The manual is a supplement to manual number on the removal of illegal obstacles along the shoreline, and the main target group is the municipalities. The manual will be found on the DN's home pages. Bestilling: Direktoratet for naturforvaltning, 7485 Trondheim Telefon Telefaks ISSN ISBN TE 1105 Refereres som: Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av ferdselshindre i strandsonen. Håndbok Foto forside: Hovedbilde: Svein N. Norberg Hytte/båthus: Per Nyhus Satelittbilde: Fylkesmannen i Østfold Person på svaberg: Fylkesmannen i Østfold Strandbilde: Per Nyhus 2

3 FORORD Miljøvernmyndigheten har en uttrykt målsetting om forsterket innsats for å bedre allmennhetens ferdselsmuligheter i strandsonen. Det er satt særlig fokus på klargjøring av kommunens plikter og muligheter til å rydde stengsler i strandsonen. Arbeidet med å bedre allmennhetens ferdselsmuligheter i strandsonen er primært en kommunal oppgave. Håndboken er ment som et verktøy for kommunene i deres arbeid med å fjerne ulovlige stengsler. Denne håndboken er den tredje i rekken av håndbøker som omhandler Strandsoneproblematikk. De øvrige to er DN-håndbok nr , om fjerning av ulovlige stengsler, og DN-håndbok nr , om juss i strandsonen. Begge håndbøkene har relevans for kartleggingsarbeidet. Mens håndbok nr inneholder en grensedragning mellom lovlige og ulovlige stengsler og prosedyre for fjerning av de som er ulovlige, omhandler DN-håndbok nr nyttig informasjon om problemstillinger knyttet til arealinngrep, med særlig vekt på byggesaker. Håndboken du leser i nå gir en fremstilling av metoder for registrering av ferdselshindre i felt, veiledning i etterfølgende sortering og prioritering av registrerte ferdselshindre samt omtale av problematikken knyttet til anbefaling av tiltakssoner. Direktoratet har et håp om at håndboken ikke bare brukes av typiske presskommuner med redusert tilgjengelighet til strandsonen, men også av kommuner som i mindre grad er berørt av arealinngrep. En kartlegging innebærer en statusgjennomgang som vi tror alle kommuner vil ha nytte av, også innlandskommuner med strandsone mot vassdrag. Kartleggingen vil kunne avdekke store potensialer for friluftslivsutøvelse og ikke minst skape en nødvendig oppmerksomhet rundt de verdier som finnes i denne begrensede og etterspurte naturtype. Vi vil takk Per Valner, ansatt hos fylkesmannen i Østfold, for et betydelig bidrag til håndboken og flere kommuner for å ha delt sine erfaringer med oss. Vi har videre i håndboken i stor grad dratt veksler på arbeid som er gjort tidligere. Ikke minst det kartleggingsarbeid som er utført langs kysten av Østfold. 3

4 INNHOLD Ekstrakt....2 Forord Innledning Erfaringer fra kommunene Kommunen som prosjektansvarlig Metodevalg og kartleggingsstrategi Ambisjonsnivå og egendefinerte mål Kartleggingsstrategi Gruppering av ferdselshindre Verktøy Noen anbefalinger Anvendelse av GPS til datafangst Manuskartet Registreringsskjema Praktisk gjennomføring i felt Sammenstilling av resultater...18 Vedlegg Vedlegg

5 1 INNLEDNING Denne håndboken er et supplement til DN-håndbok nr 14 for 2000 om fjerning av ulovlige stengsler. På side 39 i DN-håndbok nr 14, finnes følgende figur: TRINN 1: UTVIKLING AV POLITIKK TRINN 2: REGISTRERING/ BEFARING TRINN 3: VEDTAK TRINN 4: OPPFØLGING Saksframlegg med; mål, innhold, fremdrift, organisering og økonomi. Dokumentet behandles politisk Arbeid med å registrere og vurdere data: Forhåndsvarsel til berørte parter før registrering eller befaring, jf vedlegg 1 Vurdering av registrert materiale, jf tabell 5.2. Nytt forhåndsvarsel til eier/fester med sjikanøst stengsel, jf vedlegg 2 Varsel om innkommende uttalelser, jf vedlegg 3 Krav til vedtak: Skriftlig med begrunnelse. Underretning om vedtak sendes alle berørte parter, jf vedlegg 4. Klagesaksbehandling: Avgjørelse av ønske om utsatt iverksetting av vedtak, jf vedlegg 5. Varsel ved klagebehandling, jf vedlegg 6. Klagesak til folkevalgt organ: Innstilling fra rådmann til folkevalgt organ, jf vedlegg 7 Oversendelsesbrev til fylkesmannen, jf vedlegg 8. Temaet for denne håndboken er trinn 2 Arbeidet med å registrere og vurdere data. Det primære målet er å gi en fremstilling av metode for fysisk registrering av ferdselshindre i felt. I tillegg vil det bli gitt en veiledning i etterfølgende sortering og prioritering av registrerte ferdselshindre, samt omtale av problematikken knyttet til anbefaling av tiltakssoner. Kommunens arbeid med kartlegging av ferdselshindre vil først og fremst ha som mål å skaffe oversikt over omfanget av ferdselshindre i kommunen, som grunnlag for å fjerne ulovlige ferdselshindre på strandsonestrekninger med stort potensiale for friluftsliv. Kommunens arbeid med å gjøre strandsonen mer tilgjengelig for allmennheten vil ofte være konfliktfylt og må derfor ha god politisk forankring. Det må ikke være tvil om hva som er målet med arbeidet og virkemiddelbruken må være avklart på forhånd. Erfaring har vist at det er en god investering så tidlig som mulig å avklare og diskutere flest mulig aspekter ved prosessen. Slik kan en forhindre senere konflikter og legge til rette for et enkelt og effektivt arbeid. Når det gjelder nødvendigheten/ønskeligheten av et kommunalt engasjement for kartlegging av ferdselshindre, viser vi til DN-håndbok nr 14, side 3 og 40, samt vedlegg 1 bakerst i denne håndboken. I tillegg viser vi til rapport fra fylkesmannen i Østfold om tilgjengelighet i strandsonen Kartlegging av ferdselshindringer langs Østfoldkysten delrapport 1. Rapporten omtaler de nasjonale og regionale grep som er gjort for å bremse nedbyggingen og øke tilgjengeligheten i strandsonen (se rapportens side 4). Ved vurderingen av om et ferdselshinder er ulovlig, viser vi til DN-håndbok nr 14 figur 5.2. Vi gjør oppmerksom på at DN - håndbok nr 14 inneholder vedlegg som vil kunne brukes i forbindelse med kartleggingsarbeidet. Særlig vil vi peke på vedlegg 1 på side 45. 5

6 Erfaringer fra Vestby kommune Erfaringer fra Røyken og Hurum kommuner Kommunens kartleggingsarbeid førte til at det ble etablert skriftlig avtale med 18 tomteeiere om delvis fjerning av gjerde. 3 saker ble frafalt fordi gjerdene ikke representerte noe reelt stengsel. Kun i et tilfelle nektet eieren å fjerne gjerde. Rådmannens enkeltvedtak om delvis fjerning ble påklaget men opprettholdt av formannskapet (kommunens klagenemnd). Klagesaken er nå avgjort og kommunen gitt medhold. Gjerdet er revet etter avtale og delvis i samsvar med pålegg. Vestby kommune har ved begrenset ressursbruk, snaue 2 månedsverk, hatt ubetinget suksess med prosjektet og vår metode skapte nødvendig goodwill blant de berørte eierne. De størtse suksessfaktorene har vært: Kommunens "pragmatiske holdning", preget av dialog, kompromiss, forhandlingsvilje i enkeltsakene, hvor det overordnede mål har vært å sikre fri ferdsel i den nære strandsonen og heller akseptere at gjerder består meter lenger bak. Ikke stresse innmark/utmarksspørsmålet i de enkelte avtaler, når avtale om delvis fjerning likevel kan oppnås. Behandle stengselproblematikken tema for tema, men som et samlet hele (gjerdene var tema her). Det hjelper lite å kartlegge alt i strandlinjen, hvis det ikke er ressurser til å følge opp i enkeltsak. Alle de omtalte 18 gjerdene ble fjernet av eierne i samsvar med avtalen i løpet av den etterfølgende sommer. Prosjektet ble gjennomført i løpet av 14 måneder i Gjennom prosjektet "Tilgjengelighet til strandsonen i Hurum og Røyken" har vi skaffet oss detaljert og viktig kunnskap til nytte for kommunens innbyggere, politikere og administrasjon. Vi fått satt fokus på de viktige verdiene som ligger i begge kommuners strandsoner, noe som i sterk grad har medført at kommunens innbyggere, allmennheten, har fått et langt mer aktivt forhold til bruken av disse områdene og til sine rettigheter i forhold utøvelse av allment friluftsliv. Som følge av dette fungerer nå allmennheten som "vaktbikkjer" ovenfor nye ulovlige inngrep i strandsonen og "oppdagelsesrisikoen" ved ulovlige tiltak er dermed langt større en hva tidligere var tilfelle. Denne fokusen på strandsonen har i neste omgang ført til at kommunene og deres saksbehandlere nå fører en langt mer restriktiv og enhetlig saksbehandling i saker som foregår strandsonen, i tråd med overordnede retningslinjer innen strandsoneforvaltningen. Kort oppsummert vil vi si at vår satsing på kartlegging i strandsonen har vært en meget god investering for å skaffe oversikt over dagens situasjon og for å ha et godt fundament for god forvaltning av strandsonen i framtiden. Hurum og Røyken kommuner 6

7 1.1 Erfaringer fra kommunene Kommuner som har gjennomført kartleggingsarbeid i strandsonen har gitt uttrykk for at kartleggingen har hatt nytteverdi og at man stort sett har nådd målene med prosjektet. Arbeidet har bidratt til økt fokus på arealbruken og skapt grunnlag for politisk debatt. Kartleggingen har gitt en nødvendig statusoversikt som grunnlag for strategisk planlegging og oppfølging av enkeltsaker. Det er alltid viktig å gjennomføre kartleggingsarbeidet og ta vare på det registrerte materialet på en slik måte at en senere kan gjenbruke informasjonen i forbindelse med planlegging, registrering eller enkeltsaksbehandling. For eksempel innebærer dette at man bør ta vare på manuskart som er utfylt i felt, og man bør registrere en del informasjon elektronisk. Samtidig erkjennes at feil som ble gjort, svakheter i valgt metodikk etc. kanskje kunne vært unngått hvis man hadde hatt et erfaringsmateriale å bygge på. Det etterspørres veiledning som kan effektivisere kommunens arbeid, bl.a. ved å vise muligheter og begrensninger knyttet til forskjellige metodiske veivalg. Dette vil gjøre det bl.a. enklere å planlegge ressursbruken. Det gis uttrykk for at kvaliteten på sluttproduktet blir bedre fordi man kan unngå feil andre har gjort tidligere. 1.2 Kommunen som prosjektansvarlig I DN-håndbok nr. 14 er betydningen av et avklart ambisjonsnivå og god politisk forankring understreket. Kommunen må, på et bredest mulig politisk grunnlag, fastsette eget ambisjonsnivå mht. omfang av registrering, metodikk og bruk av resultatene fra registreringsarbeidet. Planlagt bruk av kartleggingsmaterialet vil være avgjørende for hvilke kvalitetskrav sluttproduktet må tilfredsstille. Selv om stoffet i denne håndboken fremstillingsmessig er bygd opp etter et trinnvist ambisjonsnivå, må kommunen selv avgjøre hva som er godt nok for å kunne nå sitt egendefinerte mål. Håndboken er derfor lagt opp slik at det skal være mulig å plukke løsninger fra forskjellige trinn som så settes sammen til egen prosjektbeskrivelse. Særlig gjelder dette i valget mellom analoge eller digitale løsninger. Fremstillingen her vil gi eksempler på begge muligheter. Dersom kommunen ønsker å bygge ut kartleggingen i forhold til alternativer som foreslås her, er det tilvarende viktig at dette skjer etter grundig forarbeid, slik at tilleggsparametere er avklart før registreringsarbeidet starter. Nærliggende tilleggsparametere kan knytte seg til registrering av brudd på plan- og bygningsloven. Er det for eksempel ønskelig å registrere alle båthus som er ominnredet til hytter, vil dette kreve en del forarbeid, som gjennomgang av plan- og byggesaksdokumenter og/eller kategorisering av typer omarbeiding. En klar og utvetydig advarsel uttrykt på et frodig finnmarsksspråk. FOTO: ARILD SØRENSEN 7

8 2 METODEVALG OG KART- LEGGINGSSTRATEGI 2.1 Ambisjonsnivå og egendefinerte mål En slik kartlegging kan kombineres med eller erstattes av flyfoto eller høyoppløselige satellittbilder. Kommunens ambisjonsnivå vil ha betydning for valg av metode. I det følgende vil vi gi noen råd om metodevalg og ressursbruk knyttet opp mot forskjellige ambisjonsnivåer. Vi anbefaler alle kommuner, uansett ambisjonsnivå, å foreta en grovkartlegging av aktuell(e) kyststrekning(er) med båt / fly eller til fots. På denne måten kan man skaffe seg en oversikt og man kan få identifisert klare fysiske stengsler, for eksempel gjerder. En slik overordnet oversikt kan også danne grunnlag for å justere metodikk eller tema for kartleggingsarbeidet. Med mindre man allerede i utgangspunktet har bestemt seg for hvilke deler av kommunens kystlinje som skal registreres, bør en slik grovkartlegging foretas for hele kommunens kyststrekning. Grovkartlegging kan gjerne gjøres frå båt med påhengsmotor tilpasset de stedlige vær og sjøforhold. FOTO: FYLKESMANNEN I ØSTFOLD Grovkartlegging kan foretas hele året og kan foretas uten bruk av avanserte hjelpemidler. Dersom kommunens ambisjon er avgrenset til for eksempel å fjerne gjerder som fysisk forhindrer allmenn ferdsel i strandsonen, kan en grovkartlegging være tilstrekkelig som registrering. Tilstrekkelige hjelpmidler kan da være et enkelt digitalt kamera og manuell avmerking av stengsler og lignende på kart. 8

9 Å bruke en slik grovkartlegging som eneste registreringsgrunnlag kan fungere dersom målsettingen er avgrenset til forhold som kan registreres på denne måten. Informasjonstilfanget vil bli begrenset, og likeledes mulighetene for gjenbruk av informasjonen i andre sammenhenger. Dette må derfor betraktes som en minimumsløsning. For kommuner som ønsker en mer fullstendig tilstandsbeskrivelse som grunnlag for en bredere anlagt oppfølging, vil det være naturlig å bruke grovskanningen som et grunnlag for senere prioriteringer mht. registrering og oppfølging. Kommunen bør da la en grovskanning etterfølges av en mer detaljert kartlegging av definerte geografiske områder etter ulike typer stengsler, fysiske og private avvisere. Detaljkartlegging bør skje i sommerhalvåret og primært på steder hvor både bruken og aktiviteten er stor. Dersom slik detaljkartlegging skal foregå langs lengre strandsonestrekninger vil vi som et utgangspunkt anbefale bruk av digitale hjelpemidler som håndholdt GPS. Totalt sett vil det kunne være ressursbesparende å bruke slike hjelpemidler i arbeidet. 2.2 Kartleggingsstrategi Grovt kan vi først dele strandsonen i 3 hovedgrupper: A: Bebygde områder (tettsteder), utfordring: opprettholde utilgjengelige arealer for friluftslivet med fokus på ferdselsårer B: Spredt bebygde områder, et kjerneområde for kartlegging C: Inngrepsfrie og ubebygde, ofte lite konfliktfylte med hensyn til ferdselshindre A-områdene kan vises utfra eksisterende geodata (grunnkart og GAB). C-områdene kan kartlegges utfra tilgjengelighetsanalyser (hvordan terreng og naturforhold gir forskjellig egnethet for ferdsel og opphold, f eks. bratte skrenter, blokkmark, våtmark etc.), ortofoto og event satellittbilder. Det er særlig B-områdene som trenger en feltmessig kartlegging for å få en oversikt over den allmenne tilgjengelighet. Valg av hjelpemidler bør ikke bare styres av hva som er nødvendig for å foreta registrering på det ambisjonsnivået man velger. Det registrerte materialet skal også presenteres, og ønskelige presentasjonsformer kan betinge bruk av hjelpmidler som strengt tatt ikke er nødvendig for å dokumentere det som registreres. For eksempel kan et gjerde beskrives verbalt som grunnlag for oppfølging, men et digitalt bilde av gjerdet gir en bedre illustrasjon. Detaljkartleggingen kan i tillegg inneholde en utvidet registrering av andre kriterier enn de som er nødvendig for å fjerne ferdselshindringer. Som eksempler kan nevnes naturtyper, avgrensning av innmark / utmark og registrering av ulovlige tiltak i strid med plan- og bygningsloven. Slike registreringer kan være grunnlag for gjennomføring av bl.a. kyststiprosjekter. Dette er en arbeidskrevende registrering som bør gjøres på utvalgte områder og som er et resultat av oppfølging etter grovskanning og detaljregistrering. Felles for alle ambisjonsnivåer er at registreringene må stedfestes og tilknyttes gårds- og bruksnummer og eventuelt. festenummer. På denne måten kan vi koble opplysningene med andre offentlige registre (f eks GAB). Kartlegging er drømmejobben for friluftsinteresserte. FOTO: FYLKESMANNEN I ØSTFOLD En nærmere geografisk avgrensning av B-områdene avklares så i forhold til prosjektets mål og omfang. Følgende forhold kan være veiledende: Skal det prioriteres visse typer kyststrekninger; strekninger som er av stor allmenn interesse, nærhet til eller områder mellom viktige friluftsområder, Avgrensing til 100-meters beltet, strandsonen eller den nære kystlinje Kun foreta registreringer i utmarksområder. Det vil i mange tilfeller være svært vanskelig å sette grensene mellom innmark/utmark. Denne avgrensingen kan foretas senere og på de områder der man ønsker å gjøre nærmere vurderinger for gjennomføring av tiltak. 9

10 2.3 Gruppering av ferdselshindre Av privatiserende ferdselshindringer skiller vi mellom fysiske stengsler og såkalte private avvisere. Fysiske stengsler er gjerder og murer, mens flaggstenger, terrasser, plener, grillplasser, blomsteroppsatser, hagestoler og andre utlagte rekvisitter kommer i kategorien private avvisere. De hindrer ikke den fysiske ferdselen i utmark, men gjør det ubehagelig å passere. Med utgangspunkt i erfaringer fra gjennomførte kartleggingsprosjekter forelås det å gruppere ferdselshindringene i 20 forskjellige typer etter følgende kodetabell. Nr Ferdselshinder 1 Hytte 2 Hytte tilbygg 3 Uthus/naust 4 Brygge/stupebrett 5 Molo 6 Platting 7 Trapp/gangvei 8 Gelender/rekkverk 9 Flaggstang 10 Lys/lykter 11 Gjerde 12 Porter 13 Skilt 14 Løse gjenstander 15 Plen opparbeidet 16 Campingvogn 17 Kjørevei 18 Småbåtopplag 19 Murer / stengsler 20 Andre Kommentarer til gruppene: Hytte, hytte tilbygg og uthus/naust registreres der bygninger ikke er avmerket på manuskart (bygninger som ikke er registrert i GAB) og bygninger hvor det oppdages en mulig bruksendring. Brygge, stupebrett og moloer som har en dominerende rolle, og påbegynte byggearbeider som ikke er avmerket på manuskartet. Platting som fast i betong-, stein- eller trekonstruksjon. Trapper og opparbeidete (hellebelagte) gangveier. Gelender/rekkeverk i tilknytning til trapper og som frittstående i ulendt terreng. Lys og lykter både tilknyttet gangveier, plattinger og som frittstående. Gjerder, Porter og Skilt av ulike typer. Skriv gjerne inn kommentarer om skiltes innhold Løse gjenstander kan være griller, stoler/sittegrupper, beplantning/blomsterpotter, seilbrett/småbåter etc. Plenarealer f eks gamle strandenger som er opparbeidet. Campingvogner som er fritt hensatt utenfor organiserte plasser og som benyttes som bo-/hytteformål. Kjørevei kan være gamle stier frem til hytter opparbeidet til en kjørbar standard eller veier som ikke er avmerket på manuskart. Småbåtopplag en samling av småbåter på land i størrelsesorden mer enn 5. Murer / stengsler oppmurte innretninger, fortsøtningsmurer og lèvegger som virker som fysiske stengsler. Andre en samlegruppe av ferdselshindre som ikke passer inn de andre gruppene, kan være søppel, strategisk plasserte vedlagre, små badestiger etc Fylkesmannen i Østfold har i sin rapport gitt noen eksempler på registreringer som er gjort for et utvalg av inngrepstyper. Hytte eller båthus? FOTO: PER NYHUS 10

11 3 VERKTØY 3.1 Noen anbefalinger Datainnsamlingen skal være mest mulig objektiv, og vil gi bakgrunnsmateriell for en seinere vurdering av hva som er innmark / utmark, sjikanøst etter friluftsloven eller ulovlig etter planloven. Av utstyr bør det benyttes GPS til posisjonsangivelse, digitalt kamera og registreringsskjema. Med dagens teknologi er det fullt mulig å anvende feltbaserte PC er tilkoblet GPS for på denne måten direkte legge opplysninger inn i regneark eller databaser. Uansett om GPS og PC benyttes eller ikke, bør registreringer nedtegnes på manuskart. Ferdselshindringene registreres som punktbasert informasjon. På manuskart kan utstrekninger av gjerder, opparbeidete plenareal osv nedtegnes. Vurderinger om lovlighet kan være vanskelig å utføre i felt og avhenger ikke minst av hvilken kunnskap kartleggerne har om plan- og bygningsloven og friluftsloven. Derimot bør det foretas en vurdering av om hindringene virker privati- serende eller ikke en form for grovvurdering av forholdet. Så lenge man har sørget for å nedtegne situasjonen og informasjonen på manuskart, kan man gjøre vurderinger om lovlighet senere. Stier og tråkk bør også nedtegnes på manuskart. Av størst interesse er gjennomgående stier. Også gamle stier som mer eller mindre er brutt, bør tas med. Dette vil være viktige datagrunnlag for en senere vurdering og for en bedring av tilgjengelighet for allmennheten. Entydighet i registrering av merknadsfelt er viktig for senere anvendelse av disse registreringene. Å etablere dataene i et geografisk informasjonssystem (GIS) vil være en nødvendighet for å anvende informasjon fra andre registre og for å etablere gode informasjonssystemer til saksbehandlingen. Et helhetlig informasjonssystem og saksbehandlersystem vil ha koblinger mot eiendomsinformasjon, god skråbildedekning, gode grunnkart og oppdaterte ortofoto (satellittfoto). GPS med tilstrekkelig nøyaktighet, digitalt kamera og et godt kartgrunnlag er en uunnværlige hjelpemidler. FOTO: SVEIN N. NORBERG 11

12 3.2 Anvendelse av GPS til datafangst Global Positioning System (GPS) er et amerikansk satellitt-basert posisjonerings- og navigeringssystem. Anvendelse av GPS til datafangst er et effektiv hjelpemiddel. Man minsker mengden papir og punching ved registreringsarbeidet, samtidig som nøyaktighet og kvalitet blir bedre. Utover at det er stor prisforskjell mellom rene kodemottakere (fra ca. kr ) de enkle håndholdte GPS er og kode- fasemottakere (fra ca. kr ), er det også stor forskjell på nøyaktigheten av de posisjoner som måles. Ved ren kodemåling vil nøyaktigheten i beste tilfelle være 3-10 meter avhengig av kvaliteten på GPSmottakeren. Kort fortalt har en kode- og fasemottaker en mer nøyaktig observasjonsteknikk og dermed mulighet for mer nøyaktigere posisjonsangivelse. Det er mulig å forbedre nøyaktigheten på to måter, enten ved etterbergning (postprosessering) av posisjonene eller ved tilkobling av referansetjenester som forbedrer målinger i sanntid. Til det første kreves en GPS som kan nedlaste fasedata, det er disse som benyttes til etterberegningsarbeidet. For å forbedre målinger i sanntid kreves abonnement og utstyr for å koble til referansetjenester. Felles for begge tjenestene er at det koster penger å øke nøyaktighet, der etterberegning av data er den rimeligste variant. Bruk av GPS i felt. FOTO: FYLKESMANNEN I ØSTFOLD Målinger foretatt med rimelige håndholdt GPS uten noen form for korreksjon vil ikke gi tilstrekkelig grad av nøyaktighet til for eksempel innleggelse i et GIS-system. Erfaringer fra kartleggingsprosjekter der dette har vært anvendt viser at etterarbeidet med å korrigere dataene (manuelt) til riktig posisjon har vært enormt ressurskrevende (ref. kartlegging langs Østfoldkysten) I dag finnes også felt-gps er med innebygd håndholdt pc (PDA). Posisjonene kan vises direkte i et kart, databasen kan tilkobles og alt kan lagres direkte i et GIS. En effektiv løsning som reduserer tiden både til datafangst og etablering av database. Trimble Geoexplorer er et eksempel på dette. Denne kan også motta og lagre fasedata for senere etterberegning av data. Det er av stor viktighet at det utstyr som velges er brukervennlig og gir GPS-brukere interesse for å benytte utstyret, samtidig som det gir den grad av nøyaktighet som er nødvendig. Valg av utstyr bør bestemmes ut fra økonomi, krav til nøyaktighet og hva som finnes fra før i kommunen. 12

13 3.3 Manuskartet Et godt og detaljert manuskart er viktig for å oppnå den ønskelig nøyaktighet og stedfesting i kartlegging av ferdselhindre. Manuskartet utarbeides med bakgrunn i datasett fra FKB (FellesKartBase). Kartet bør inneholde opplysninger om vann/kystlinje, markslag, topografi, veier, bebyggelse og eiendomsgrenser. Bebyggelsen grupperes, med informasjon hentet fra GAB-registeret i helårsboliger, hytter/fritidshus og uthus/naust. Dette presenteres på manuskartet i ulike fargekoder. Helårsboliger i svart, hytte/fritidshus i blått og uthus/naust i rødt. Nedenstående figur viser eksempel på manuskart utarbeidet for kartleggingsprosjektet langs Østfoldkysten. Viktig datasett i så måte er GAB og DEK, som bør være så à jour som mulig og med stor grad av fullstendighet i områdene det skal kartlegges i. Dette vil være et godt utgangspunkt for et vellykket resultat. I de områder der FKB-data ikke er fullt dekkende kan N5-raster ( ØK-kart ) anvendes. Kartgrunnlaget kan forbedres ved å påtegne informasjon fra Vbase (veier), eiendomsgrenser fra DEK (digitalt eiendomskart) og bygningsinformasjon fra GAB. Et eksempel på et slikt manuskart er vist i nedenstående figur. Kartet bør være i målestokk (1:1000 1:5000) og ha et passende format, avhengig av geografisk omfang og informasjonsinnhold. Fra ulike kartleggingsprosjekter har en god erfaring med anvendelse av manuskart i målestokk 1:2500. Oppsummert kan kravet til manuskart være: Kartgrunnlag skal være N5 (FKB) enten som raster eller vektordata Målestokk 1:2500 Det påtegnes eiendomsgrense (DEK) med oransje farge. Gårds og bruksnummer (fra GAB) skrives med oransje Bolig (fra GAB) uttegnes med svart punkt Hytte/fritidshus (fra GAB) tegnes med blått punkt Uthus/naust (fra GAB) tegnes med rødt punkt Vbase i grå farge Stedsnavn (et behov ved bruk av vektor-grunnlagskart) 13

14 3.4 Registreringsskjema Før selve registreringsarbeidet begynner må det være utarbeidet et registreringsskjema som dekker alle objekter og problemstillinger for hele prosjektområdet. Skjemaet bør inneholde felter for avkryssing og utfylling av ulike egenskaper. Innholdet i skjemaet kan variere alt etter hvor omfattende registreringene skal være. Registreringen kan gå på rene objekter som gjerder, skilt flaggstenger etc., men kan også omfatte et større spekter som naturtyper, områdets attraktivitet adkomstmuligheter, parkeringsmuligheter, avgrensning av innmark/utmark, åpenbart eller påregnlig ulovlige forhold etc. Vi viser her et enkelt registreringsskjema basert på registreringer av rene objekter. Her fylles inn registreringsdato, hvem som har registrert, gårds- og bruksnummer for den eiendom som objektet tilhører, bildenavn og om registrerte forhold virker privatiserende eller ikke. At en situasjon vurderes å virke privatiserende er uavhengig av om det er lovlig eller ulovlig. En lovlighetsvurdering etter PBL og friluftsloven må foretas i etterkant. I tillegge fylles merknader inn. Det er her viktig å være entydig i skriving av tekst, for å kunne ha muligheter for søk og anvendelse ved senere anledninger. Registreringsskjema i felt kan være utformet på en slik måte (Excel-skjema) Bildet av ferdselshindringen er den egenskapen som det i etterarbeidet vil knytte seg mest interesse til og fra flere forskjellige hold. Prøv derfor å formidle det du som registrator ser, opplever og oppfatter når du går langsetter strandlinja. Ikke let etter den verst tenkelige kameravinkelen for å fremstille motivet. Dokumentasjonen skal være mest mulig objektiv. Hindringen skal være motivet, forsøk derfor å fremheve dette i bildet. Samtidig må bildet vise noe av omgivelsene. Dette vil hjelpe til i det senere arbeidet med registreringene og tolkning av situasjonen. Vær også observant på lyset og unngå å fotografere i direkte motlys. Ta deg tid til også å registrere retningen bildet er tatt i. 14

15 4 PRAKTISK GJENNOMFØRING I FELT Oppstart av registreringsarbeider må kunngjøres i god tid i lokal/regional avis. Det bør også, hvis arbeidene går over et lengre tidsrom, på tilsvarende måte varsles underveis med omtrentlig angivelser om når registreringsarbeidene finner sted i de aktuelle områdene. Før oppstart av detaljregistreringene begynner bør man skaffe seg en oversikt over områdene som skal kartleggs/registreres. På denne måten har man et minimums kjennskap til områdene og en viss oppfatning av terreng, tilgjengelighet, adkomst, spesielle vanskeligheter osv. For å skaffe seg denne oversikten bør man synfare område grovt fra båt, bil eller småfly, beskrive dette i stikkordsform og på et egnet kartverk som dekker hele området. I kartet kan man gjøre det så enkelt at en bruker transparent tusj 3-4 farger for grovt å markere forskjellige vanskelighetsgrader/utfordringer i områdene. Man registrer/beskriver i skjema fotografier og registrer objekter med GPS/merker av i kart, alt med innbyrdes korrosponderende referanser. I kartet kan man ved siden av selve objektregistreringene foreta en forløpende ajourføring av kartinnhold mens man beveger seg gjennom terrenget. Det kan legge inn skravur for forskjellige naturtyper, anmerke buffersoner rundt bebyggelse, legge inn mulige kyststitraseeer osv. Hver enkelt objektregistrering må (så langt det er praktisk mulig), relateres til gnr./bnr., X- og Y koordinater. Objektene kan registreres i SOSI koder (Samordnet Opplegg for Stedfestet informasjon; standard norm for geografisk stedfesting og geografisk informasjonssystemer (GIS) i Norge.) Del inn hele området i mindre delområder ut fra eksempel lokal tilhørighet, spesielle verdier og kjente konfliktsforhold (arealpress, omstridte enkeltsaker og utbyggingsplan etc.), og nummerer disse etter prioritet. Begyn registreringsarbeide i yttergrensen av det området som er valgt ut. Start ved sjø og del inn/nummerer området i naturlige delstrekninger, meter, eller registrer fortløpende uten inndeling. Om man vil registrere forløpende eller dele av i mindre naturlige nummererte delstrekk er en smaksak, men vær obs. på at man fort kan få så mange registreringer at man ved forløpende registreringer lett kan miste oversikten ved senere framstilling i kartverk etc. I en middels kystkommune i oslofjordområdet kommer man lett opp i registreringer avhenging av hvilke nivå man velger. Et annet moment er om man kun registrerer objekter eller om man også registrerer naturtyper, tilgjengelighet, adkomstmuligheter osv. I sistnevnte tilfelle vil metoden med inndeling i delstrekk med nærmere beskrivelse/registrering innen vært delstrekk være å foretrekke. Skal man derimot kun registrere enkeltobjekter vil metoden med fortløpende registrering uten inndeling i delstrekk være vel så fornuftig. Det må også tas hensyn til om registreringene i etterkant skal brukes kun av personer med tilgang til riktig dataverktøy, som presentasjonsverkøy for kommunepolitikere/ administrasjon, som grunnlag for en mer omfattende rapport etc. En bør tidlig gjøre seg opp en mening om registreringene skal være lett tilgjengelige for allmennheten eller kun til internt bruk. Under registreringsarbeidet beveger man seg først langs sjø og i områdene umiddelbart i nærheten av sjøen, for eksempel i et belte 0-50 meter. Man arbeider framover på denne måten i anslagsvis 3-4 timer før man snur og begynner å arbeide seg/krysser tilbake til utgangspunktet 15

16 via høyereliggende terreng/lengre inne i landet. På returen registreres adkomster, smett, og lignende til/fra strandsonen og hindringer, stengsler i denne sammenheng. Dette er viktig fordi tilgjengelighet langs sjøen reduseres betydelig hvis man ikke har adkomst til de tilgjengelige områdene. Hvor lange dagsetapper man legger opp til avhenger selvfølgelig om utstrekningen av det totale området som skal registreres, terrengets beskaffenhet og de fysiske forutsetningene til den/de som skal utføre arbeidet. Det sier seg selv at det er stor forskjell på å drive denne slags arbeid på noen utvalgte og begrensede områder gjennom noen fine sommeruker og en større kartleggingsjobb som kanskje tar flere måneder med varierende vær- og føreforhold. Om man benytter analoge registreringsskjema og kartkopier eller felt-pc tilknyttet GPS eller en mellomløsning må være opp til en selv å vurdere. Uansett er det viktig å ajourføre og overføre registreringene til lagring på egnet datamedium forløpende, minimum hver 3-4 dag, da sitter ennå registreringene så friskt i minne at feil og mangler lett oppdages. Dette er viktigere jo større kartleggingsområdet er. Underveis bør man der man passerer over bebodde eiendommer/tett opptil bebyggelse ta seg tid til å banke på og informere kort om arbeidet. Man bør også søke å komme i kontakt med beboerer, særlig barn og eldre for tips/informasjon om smett, gamle adkomster, tidligere bruk av områder etc. På mange steder har pensjonister, båtforeninger osv. egne samlingssteder hvor det alltid er folk å treffe, her kan man ofte få god kontakt, en kopp kaffe hvis man er heldig og masse viktig informasjon om lokale forhold, samt at man har en gyllen mulighet til å drive god egenreklame for arbeidet man utfører. FOTO: SVEIN N. NORBERG 16

17 5 SAMMENSTILLING AV RESULTATER Det er mange faktorer som er med på å avgjøre kompleksiteten av registreringene som så skal sammenstilles som beslutningsgrunnlag for mulige tiltak for å redusere eller fjerne ferdselshindre i strandsonen. Antall registreringer, kartlagt kyststrekning, aktiviteter i kystsonen vil spille en stor rolle. Et stort antall parametere vil i seg selv komplisere sammenstillingen av resultatene. Det er derfor viktig at metoden for sammenstillingen er gjennomtenkt. I og med at kommunen selv må definere sitt ambisjonsnivå vil det her vanskelig kunne tas høyde for alle problemstillinger som kan oppstå. Nedenfor presenteres et forslag til metode som kan bygges ut eller begrenses alt etter kommunens eget ønske. Videre tekst under dette kapitlet omhandler temaene sortering, prioritering, anbefaling og gjennomføring. Dette er oppgaver som gjenstår etter at registreringene er ferdig og dataene tilrettelagt og sammenstilt. Det er nå det virkelige og utfordrende arbeidet skal begynne. Sortering Geografiske helheter Sortere ut saker som kan behandles av andre f eks ulovlige bygg Prioritering Etter ny analyse og vurdering gjerne med juridisk kompetanse Anbefaling Aktivitetsplan for gjennomføring Gjennomføring Enkeltvedtak / minnelig avtale 17

18 Sortering Selv om en også under sammenstillingen kan klare seg med manuelle hjelpemidler, vil kommuner som ønsker en større kartlegging ha stor hjelp av tilgang til et GIS verktøy med oppdaterte baser. (bygningsdatabase-gab og eiendomsbase-dek). Erfaringer fra ulike kartleggingsprosjekter viser dette. Har kommunen tilgang på ortofoto av nyere dato har man et godt utgangspunkt og informasjonsgrunnlag for arbeidet. Følgende illustrasjon er hentet fra tilgjengelighetsprosjektet i Østfold og viser et utsnitt over en del av Østfold-kysten hvor registreringene er gjort tilgjengelig i et GIS. Ferdselshindringene er merket med røde prikker. Illustrasjonen viser også egenskapstabellen for registreringen. Bildene er koblet til registreringene. I et GIS kan man få informasjon om hver registrering, lese egenskapsdata, se bilder og foreta geografiske søk eller analyser. 18

19 Sammen med ortofoto, skråbilder og objektfoto vil det kunne etableres et godt informasjonssystem for vurderinger og dermed spare tid og overflødiggjøre senere befaringer. Når man har gjennomgått alle eiendommene og de steder der en ønsker å vurdere om det foreligger ulovlige stengsler i henhold til friluftslovens 13, foretas en vurdering av registreringsmaterialet, jf DN-håndbok nr s. 42 og 43. I denne fasen kan som regel noen Et eksempel på informasjon i et GIS system. Et kargrunnlag, tekniske spesifikasjoner og bilder. For å lette arbeidet i sorteringsfasen og den senere prioriteringsfasen kan det være hensiktsmessig å dele kyststrekninger opp i delstrekk. Delstrekk I en sorteringsfase bør det settes fokus på geografiske helheter, dvs en inndeling av delstrekk. Dette kan være del av en kyststrekning, en øy, et område mellom to friluftsområder osv. Det kan også være hensiktsmessig at et delstrekk ikke overlapper to (eller flere) av de tre hovedgruppene strandsonen deles opp i, jf kap Tilgjengeligheten til et delstrekk kan beskrives ut fra områdets topografi, grad av bebyggelse og/eller tilgjengelighet fra boligområder, offentlig kommunikasjon, båt eller bil. Stengsler Hvis det ikke er foretatt en gruppering av ferdselshindringer i registreringsfasen, jf kap 2.3, bør det gjøres nå. registreringer plukkes ut, mens andre kan overføres til andre etater. Dette kan være seg registreringer av søppel og skrot som naturlig vil ligge til den delen av kommunen som handterer forurensing. Hytter, uthus og brygger som er oppdaget / registrert og som ikke står i manuskartet kan overføres etat/enhet for byggesak for nærmere kontroll. Man vil så sitte igjen med en gruppe eller grupper av stengsler som det ønskes å sette et ytterligere fokus på. Innmark/utmark Ambisjonen på prosjektet vil avgjøre om problemstillinger vedrørende innmark/utmark blir et tema. Som nevnt under kap. 2 (metodevalg og kartleggingstrategi) kan det vurderes under registreingene å kartlegge innmarks- og utmarksarealer langs hele eller deler av strandsonen. Problemstillinger vedrørende innmark/utmark er i mange tilfeller avgjørende i forhold til om et område er tilgjengelig for allmennheten eller ikke. Uansett om en velger en slik fremgangsmåte eller ikke vil spørsmål om områder er innmark eller utmark være viktig i forbindelse med lovlighetsvurderingen av stengsler. 19

20 Innmarks og utmarksvurderingen har avgjørende betydning for allmennhetens ferdselsrett. FOTO: PER NYHUS Innmarks/utmarksvurderinger rundt stengsler (fysiske stengsler eller private avvisere) er viktige å ha med seg i den videre prosessen med å prioritere oppfølgingen av de enkelte delstrekkene. Tilgjengelighet Tilgjengelighet i denne sammenheng er en subjektiv vurdering som gjøres i registreringsfasen. Det er av stor betydning å få synliggjort delstrekkets potensiale med hensyn til egnethet for friluftsliv. Prioritering Rammene for prioriteringene vil ha sin basis i det oppdrag som er gitt. Ofte er det i forbindelse med oppstart av et kartleggingsarbeid gitt signaler om hva som er viktig for kommunen og hva kommunen ønsker å sette fokus på. Ut fra disse overordnede prioriteringer må det vurderes hvilke steder en skal sette inn ressurser først. Hvor vil tiltak gi raske resultater og skape symboleffekt? Er gjerder og ulovlige byggverk det som vi ønsker å sette fokus på i første fase?. Svarene på disse spørsmålene vil danne grunnlaget for hva som skal prioriteres. Nedenfor vil vi vise en metodikk som kan være til hjelp under denne delen av arbeidet. Et oppsett som vist nedenfor kan gi en nyttig sammenligning av kvaliteter og mangler i de enkelte delstrekk. Eksempel på en beskrivelse av ett delstrekk. Delstrekk A B. Går gjennom et etablert boligområde med store tomter som strekker seg helt ned til sjøen, noe som gjør vurderingen innmark/utmark til en vanskelig oppgave. Flere "friluftslivsperler" ligger innimellom disse tomtene. Området har begrenset tilgjengelighet for allmennheten i dag, men det er mulig å ferdes på deler av strekningen. De fleste eiendommene har større eller Strekning Tilgjengelighet Antall ulovlige Problemstilling Forbedrings- Prioritet stengsler innmark/utmark potensiale A - B Begrenset 1 5 Meget god 1 B C God 9 1 God 2 C D Meget god 1 0 Begrenset 3 20

21 mindre bryggeanlegg. Den gamle stien fra A til B som går langs fjæra, er sperret med et nettinggjerde som er vanskelig å forsere. Følgende tiltak prioriteres: Fjerne gjerdet i 10 meters lengde. Etablere en kyststi for å knytte sammen de gamle restene av stien mellom A og B. Hvis kyststi ikke fører frem må kommunen ta stilling til allmennhetens rett til ferdsel og opphold i området. Delstrekk B C. Osv. Anbefaling av tiltak Registrering, sortering og prioritering danner grunnlag for en nærmere anbefaling av nødvendig tiltak. Dersom det er ferdselshindre som enda ikke er vurdert med hensyn til lovlighet, er det tid for dette nå. Ta gjerne med juridisk kompetanse på slike saker. Typiske problemstillinger vil være om enkelte strandstrekninger er å betrakte som den private sone rundt hus/hytte (innmark) eller om området er utmark og derfor tilgjengelig for allmennheten. Dette sammen med oversiktskart og detaljkart for registreringer danner grunnlaget for å utarbeide en tabell / oversikt som viser anbefalingene (tabellen vist under). Etter dette og i tilknytning til anbefalingene kan det være fornuftig å lage en aktivitetsplan for videre oppfølgning av tiltak. En slik aktivitetsplan bør si noe om forventet fremdrift. Av erfaring vil det være vanskelig å sette konkrete datoer for når enkelte tiltak skal være gjennomført. Spesielt fjerning av ulovlige stengsler kan enten gå veldig raskt f.eks. om eier frivillig fjerner det eller ta lang tid f.eks. i de tilfeller hvor saken må inn for rettsapparatet. Dette forhindrer ikke at man kan fastsette visse milepæler f. eks at det innen en fastsatt dato skal klargjøres om enighet med grunneier om nødvendige tiltak er realistisk eller ikke. Det er viktig å peke på at overgangen fra registreringsprosess til iverksetting av tiltak gjøres forpliktende. På denne måten unngår en at arbeidet stopper opp fordi tiltakene ikke har vært tilstrekkelig forankret i kommunens virksomhetsplaner. I denne fasen er det aktuelt å sende et meldebrev / orienteringsbrev til berørte grunneiere i forkant av befaringen. Meldingen bør inneholde en orientering om prosjektet, at registreringene nærmere skal kvalitetssikres og at dette vil skje i en bestemt tidsperiode. Dette vil danne grunnlag for den videre behandling av stengslene. I de tilfeller hvor kommunen etter denne vurderingen finner å måtte forfølge saken fordi stengselet/ byggesaken anses ulovlig, må eier selvsagt varsles. Det vil på dette tidspunkt være naturlig å foreslå frivillig fjerning av stengslene. Ofte krever dette at man beskriver hva som anses ulovlig og hvilke tiltak som vil være nødvendig for å gjenopprette en lovlig tilstand. Dersom en benk eller en flaggstang anses som en privat avviser, kan kommunen fremsette forslag til alternativ lovlig plassering. Dersom frivillig ordning ikke fører frem, vil det være aktuelt å bruke friluftslovens 40. Før vedtak fattes må eier gis anledning til forhåndsuttalelse etter forvaltningslovens regler. Prosessen med fjerning av ulovlige stengsler er mer utførlig beskrevet i DN-håndbok nr Fjerning av ulovlige stengsler i strandsonen. ID Gnr/Bnr Type Merknad Kategori etter friluftsloven Konklusjon for videre oppfølging Innmark Utmark 1 132/69 Gjerde Husdyrgjerde X Lovlig etter friluftsloven 2 132/54 Gjerde Stenger all ferdsel X Fjernes etter friluftsloven 3 159/16 Gjerde Gjerde går 10 meter X Del av gjerde fjernes etter ut i vannet friluftsloven 4 182/38 Gjerde Stenger all ferdsel X Fjernes etter friluftsloven 5 150/5 Brygge Ikke byggemeldt Følges opp etter PBL 6 150/6 Platting Ikke byggemeldt Følges opp etter PBL 7 151/10 Uthus Ikke byggemeldt Følges opp etter PBL 8 151/2 Hytte Ikke byggemeldt Følges opp etter PBL Data fra registreringsarbeidet Nye opplysninger etter kvalitetsjekking og vurdering 21

22 VEDLEGG 1 Denne håndboken er et supplement til DN-håndbok nr 14 for 2000 om fjerning av ulovlige stengsler. Håndboken bygger på de samme politiske føringer som DN-håndbok nr 14. og vi viser derfor til del 1 i denne håndboken. Etter utgivelsen av håndbok 14. har regjeringen fremmet ny friluftslivsmelding for Stortinget. St.meld 39 ( ) Friluftsliv en veg til høgere livskvalitet. Meldinga finner du på følgende internettadresse: Fra St. meldingen vil vi særlig referere fra pkt og Det sies her følgende: Blant desse tiltaka er det grunn til å streke under verdien av kartfesting av informasjon. Grundig og systematisk kartlegging av t.d. utbygde areal, sjikanøse stengsler, stigar, badeplassar osb. Kombinert med presentasjon ved hjelp av moderne GIS verktøy vil det bli eit viktig kunnskapsgrunnlag for kommuneforvaltninga. Som en del av strandsoneprosjektet ble gitt juridisk bistand til 15 utvalgte kommuner i forbindelse med problemstillinger knyttet til strandsonen. naturomr Strandsoneprosjektets samarbeidet med advokatene Ole Bjørn Støle, Svein Arild Pihlstrøm i Advokatfirmaet Haavind Vislie og adv Ole Chr. Lyngholdt i advokatfirmaet Tofte & Co. Samarbeidet resultert i en rekke uttalelser og svar på henvendelser fra deltagerkommunene. Et utvalg av disse uttalelse er samlet i på strandsonesidene. Se: Direktoratet for naturforvaltning har gjennomført et strandsoneprosjektet fra 2002 til 2003, og erfaringsmaterialet som prosjektet frembragte er tilgjengelig på DN`s strandsonesider. Strandsonesidene har følgende internettadresse: 22

23 VEDLEGG 2 Melding/kunngjøring Før kartleggerne starter bør det informeres i lokalaviser, på egne hjemmesider og lokalsendinger på radio/tv. Mest mulig publisitet om prosjektet er en fordel og vil være til stor hjelp i det kommende registreringsarbeid. Dersom registreringen forholder seg til utmarksområder vil det ikke være nødvendig å melde alle grunneiere med en direkte informasjon pr. brev. Informasjon til velforeninger og hyttelag vil være å fortrekke. I tillegg bør kartleggerne utstyres med identifikasjon og et kunngjøringsbrev / meldebrev. Dokumentet må innholde informasjon om prosjektet, hva som kartlegges, hvilke strekninger, tidspunkter og kontaktpersoner. Et meldebrev kan for eksempel ha et slikt innhold. Kartlegging av ferdselshindre og tilgjengelighet i strandsonen <Kommune> vil kartlegge ferdselsmuligheter og hindringer på <utvalgte strekninger> langs kysten. Kartleggingen vil skje i perioden <dato>. Kartleggingen er begrenset til utmark, og vil ikke berøre de nærmeste områder rundt hytter eller bolig. Kartleggerne skal bl.a. registrere inngrep og installasjoner som berører allmennhetens ferdsel i utmark. Kartleggerne er godt informert om ferdselsforbud i innmark (friluftsloven) og skal ikke gå så nær bebodde hytter eller bolig at deres nærvær vil være til utilbørlig sjenanse for eier eller bruker. Datainnsamlingen skal være mest mulig objektiv, og gi et bakgrunnsmateriale for seinere vurdering av hva som er ulovlig etter friluftsloven eller ulovlig etter plan- og bygningsloven. Spørsmål om kartleggingen og prosjektet kan rettes til følgende kontaktpersoner: <navn, adresse, telefon, epost> Med hilsen 23

24 Håndbok oversikt Håndbok i kalking av surt vann Utgått Uteinformasjon i naturvern-, friluftslivsog kulturminneområder 40, Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv 50, Friluftslivsområder - sikring og forvaltning. erstattes av Gamle veger og vegfar. Bruk - vern - vedlikehold 70, Planlegging av grønnstruktur 40, Vern og forvaltning av naturvernområder Utgått Rettleiar i vassdragsplanlegging 50, Inngrep i vassdrag effekter og tiltak 50, Tilrettelegging for fritidsfiske 75, Viltkartlegging 75, Naturforvaltning i kommunene - en oppslagsbok 100, Kartlegging av naturtyper Verdisetting av biologisk mangfold 100, Fjerning av ulovlige stengsel i strandsonen 50, Kartlegging av ferskvannslokaliteter internettutgave 11- revidert 2000 Viltkartlegging internettutgave Friluftslivsområder Offentlig sikring og forvaltning. 75, Områdevern og forvaltning 75, Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven 100, Kartlegging av marint biologisk mangfold 75, Juss i strandsonen 100, Kartlegging av strandsonen 100, Slipp fisken fram. Fiskens vandringsmulighet gjennom kulverter og stikkrenner 75, Grønn by...arealplanlegging og grønnstruktur 100, : Marka - Planlegging av by- og tettstedsnære naturområder 100, : Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder internettutgave : Kartlegging av ferdselshindre i strandsonen internettutgave Utredning er utarbedidet av andre på oppdrag av DN eller i et samarbeid med DN. Innholdet har karakter av råd til DN. Rapport er utarbeidet av DN, og gir uttrykk for direktoratets forslag eller standpunkter. Notat er enklere oversikter, sammenstillinger, referater og lignende. Håndbok gir veiledning og konkrete råd om forvaltning av naturen, som regel til bruk for lokale forvaltningsorganer Temahefte gir en popularisert framstilling av et tema. Mer info:

25 Direktoratet for naturforvaltning (DN) er det sentrale, utøvende og rådgivende forvaltningsorganet innenfor bevaring av biologisk mangfold og friluftsliv og bruk av naturressurser i Norge. DN ble opprettet i 1985 og er administrativt underlagt Miljøverndepartementet. Myndigheten til å forvalte naturressurser er gitt gjennom ulike lover og forskrifter. Ut over lovbestemte oppgaver har direktoratet også ansvar for å identifisere, forebygge og løse miljøproblemer ved samarbeid, rådgivning og informasjon overfor andre myndigheter og grupper i befolkningen. ISSN ISBN TE 1101 LAYOUT: Trondheim Telefon: Telefaks: