Strandsoneprosjektet i Hurum

Transkript

1 Strandsoneprosjektet i Hurum

2 Strandsoneprosjektet i Hurum Et tre-årig regional samarbeidsprosjekt mellom Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud og Hurum kommune, som har hatt som målsetting å rydde opp i ulovlige tiltak i strandsonen i Hurum. Rapporten er utarbeidet av prosjektleder Anita Kotte Syversen, og ble avsluttet pr. juni Bildet på forsiden er tatt av Ole Martin Bjurstedt, og er fra Lensmannsstranda mot Nebba, med Vestfold-landet i bakgrunnen.

3 Bakgrunnen for eget strandsoneprosjekt i Hurum kommune Til tross for det generelle byggeforbudet i 100- metersbeltet langs sjøen og lokale arealplaner som også angir byggeforbud i strandsonen, har det likevel skjedd en omfattende bygging i de nære strandområder, særlig i Oslofjordregionen. De siste årene har det ikke dreid seg så mye om oppføring av ny bebyggelse, men i stedet en gradvis utvidelse av eksisterende bygningsmasse. I tillegg har det skjedd en utvikling av eiendommene med stadige tilrettelegginger i form av anleggelse av plattinger, terrasser, plener, inngjerdinger og utsetting av hagemøblement nede ved sjøen. Dette er til sammen med på å endre hytteområder fra utmarkspregede arealer til opparbeidede tomter som virker privatiserende, og allmennhetens tilgang til strandsonen blir gjennom dette stadig mere redusert. På slutten av tallet ble det foretatt et registreringsprosjekt i Hurum, der det ble avdekket mange tiltak som mulige ulovligheter i strandsonen. Kommunen hadde dessverre begrensede personalressurser i en travel hverdag til å følge opp registreringene, og videre oppfølging ble derfor fragmentert og stykkevis. Etter tilsyn fra Fylkesmannen i Buskerud i 2008 ble den mangelfulle oppfølgingen påpekt, og det var tverrpolitisk enighet om å ta nærmere tak i problematikken. I 2011 bevilget Buskerud fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud etter søknad midler til et 3- årig strandsoneprosjekt, for å samarbeide om hovedmålsettingen «Å rydde opp i ulovligheter i strandsonen i Hurum». En målsetting var også å forhindre nye ulovligheter i fremtiden, og å finne gode arbeidsformer for fortløpende ulovlighetsoppfølging. Fordelene ved å foreta ulovlighetsoppfølging gjennom et eget prosjekt, er mange. I stedet for å ta tak i enkeltsaker etter hvert som de dukker opp, får kommunen en mulighet til å foreta en helhetlig, systematisk gjennomgang av alle kysteiendommene med tanke på å avdekke ulovligheter. Ut fra et likebehandlingssynspunkt er dette en stor fordel. Like saker blir sikret lik behandling, og dessuten vil man ved å ta systematisk tak i ulovligheter, sikre at de som tar seg til rette ikke får en fordel fremfor de som lojalt innretter seg innenfor regelverket. Videre vil de foretatte registreringene som er foretatt langs kysten, danne et godt utgangspunkt for å vurdere eventuelle nye ulovligheter i fremtiden. Arbeidsmetode Prosjektet startet opp i august Målsetningen tok sikte på å gjennomgå hele strandsonen langs Hurumhalvøya på 63 km i løpet av prosjektperioden for å fastslå lovligheten av tiltakene i strandsonen. For systematikkens del delte man opp kysten i områder og underliggende delstrekninger. Alle eiendommene som grenser til kysten ble befart, og det ble gjort registreringer med bilder og notater av tiltak som man ville sjekke lovligheten av. Prosjektets målsetting var å undersøke lovligheten av de registrerte tiltak i forhold til to lovverk, nemlig plan- og bygningsloven og friluftsloven, og ta de nødvendige grep i etterkant dersom det ble fastslått at disse var ulovlige. Når det gjaldt plan- og bygningsloven, ble de registrerte tiltakene nærmere undersøkt og vurdert opp mot kommunens byggesaksarkiv, for å fastslå om de oppførte byggetiltak var søkt om tillatelse til, eller om tiltakene var oppført i henhold til eventuell gitt tillatelse. Typiske tiltak her var brygger, plattinger, bygninger, terrengtrapper, murer m.v. 3

4 Etter friluftslovens regelverk ble det vurdert om det var anlagt stengsler i utmarksområdet av eiendommene som kunne virke begrensende på den lovbestemte allemannsretten. En grunneier eller bruker av eiendom kan nemlig ikke ta seg til rette med ulike sperringer o.l., selv om han mener at ferdsel eller opphold er til belastning. Det man først og fremst tenker på, vil være gjerder og forbudsskilt. Vel så viktig er imidlertid utplassering av privatiserende tiltak og installasjoner som ikke medfører en direkte fysisk hindring, men som likevel gir et inntrykk av at man befinner seg på innmark og derfor lar være å gå forbi eller slå seg ned på stranden. Typiske stengsler av denne typen er utsetting av hagemøblement ned i strandkanten, strategisk beplantning og steinsetting, flaggstenger, solur, avfall lagt på sti m.v. Der man fant ulovligheter etter plan- og bygningsloven, ble eierne av tiltaket gitt anledning til å søke om etterfølgende dispensasjon for det allerede oppførte tiltaket. Der det ble innvilget dispensasjon, er tiltaket dermed blitt lovlig. I de tilfeller der det ble gitt avslag på dispensasjon, ble avslaget fulgt opp med pålegg om fjerning og vedtak om tvangsmulkt dersom tiltaket ikke er fjernet innen fastsatt frist. Det var også tilfeller der tiltak ble fjernet frivillig uten søknadsbehandling. I de tilfellene der eierne ikke ønsket å fjerne tiltaket eller søke om etterfølgende dispensasjon, ble det gitt pålegg om fjerning direkte. Der man fant ulovlige stengsler etter friluftsloven, ble det inngått frivillige avtaler om fjerning av disse, eventuelt delvis fjerning ved eksempelvis at et gjerde ble avkortet så langt det ble ansett hensiktsmessig. Friluftsloven gir adgang til å pålegge fjerning av stengsler, men det viste seg raskt at man oppnådde vel så gode resultater gjennom dialog. Resultater Strandsoneprosjektet oppnådde sin målsetning i løpet av prosjektperioden, og Hurum kommune er meget fornøyd med de resultater som er oppnådd. Hele Hurumkysten og alle delstrekninger ble gjennomgått og kartlagt i løpet av prosjektperioden på 3 år. Registreringene ble fotografert og nedtegnet, og ble i ettertid vurdert nærmere opp mot de to lovverkene. I de tilfeller der prosjektet fant at de var ulovlige, ble videre oppfølging og saksbehandling satt i gang etter gjeldende regelverk. Gjennomgangen avdekket en god del ulovlige forhold, i sær etter plan- og bygningsloven. Likevel er selvsagt det meste av bebyggelsen langs Hurumkysten lovlig etablert. Selv om mange strekninger i strandsonen er forholdsvis tett bebygd med bebyggelse, plattinger og brygger, viste det seg ved nærmere undersøkelser og dialog at tiltakene i de fleste sakene enten var etablert på et tidspunkt da byggeforbudet i strandsonen ikke gjaldt, eller det er gitt tillatelser i en tid da strandsonevernet ikke ble praktisert like strengt som det er gjort de siste par tiår. Mange tvilstilfeller dukket også opp. Ikke bare kunne det være vanskelig å dokumentere i hvilket tidsrom tiltaket var oppført i, men i mange tilfeller var det eksempelvis ikke lett å slå fast om det var foretatt vanlig vedlikehold på en brygge, eller om den var blitt ulovlig utvidet. I andre tilfeller kunne det være vanskelig å finne ut hvem som eide tiltaket. 4

5 Ulovligheter etter plan- og bygningsloven 109 etterfølgende dispensasjonssøknader 161 ulovlig oppførte tiltak 14 pålegg om fjerning pga. ikke søkt etterfølgende dispensasjonssøknad 38 tiltak fjernet frivillig uten dispensasjonssøknad 30 brygger 5 brygger 8 brygger 42 plattinger 6 plattinger 13 plattinger 15 bygninger 2 bygninger 8 bygninger 22 diverse tiltak 1 terrengtrapp 4 terrengtrapper 5 diverse tiltak Etter plan- og bygningsloven fant man til sammen 161 ulovlig oppførte/etablerte tiltak. Av disse ble det søkt om etterfølgende dispensasjon for 109 tiltak, i 14 saker ble det/blir det gitt pålegg om fjerning av tiltak da eier ikke ønsket å søke om dispensasjon og 38 tiltak ble fjernet frivillig uten dispensasjonssøknad. Ikke alle dispensasjonssakene er ferdig behandlet ennå, noe som kommer av ressurssituasjonen og at behandlingen av sakene ble påbegynt sist eller etter prosjektperioden. Mange av sakene ble behandlet politisk av kommunens planutvalg, etter innstilling fra rådmannen. Både saksmengde og type saker ble nok tidvis oppfattet som politisk krevende, men etter en innkjøringsperiode fant planutvalgsmedlemmene etter hvert ut av hvilket nivå de skulle legge seg på. Ikke uventet var det flest ulovlige tiltak etter plan- og bygningsloven i form av brygger og plattinger. Bryggesakene omfattet både nye brygger, ulovlig utvidelse/hovedombygging av eksisterende brygger samt gjenoppføring av tidligere brygger. Plattingsakene omfattet både plattinger i tilknytning til hytter, men de fleste var frittliggende plattinger på eller nær stranden. Ulovlige bygninger omfattet alt fra ulovlig oppført fritidsbolig, ulovlig oppførte uthus/anneks og ombygde båthus. Videre besto ulovlighetene i terrengtrapper, forstøtningsmurer, steinoppfyllinger i sjø, terrengoppfyllinger, ballbaner m.v., benevnt som «diverse tiltak» i tabellen. Ved prosjektslutt er 65 av 109 dispensasjonssøknader behandlet. Av disse er det innvilget dispensasjon for 35 av tiltakene, mange av dem under forutsetning av oppfyllelse av bestemte vilkår. Eksempler på dette kan være at et ombygd båthus som var blitt hytte, kunne bli stående under forutsetning av at det ble tilbakeført til opprinnelig båthus igjen og ikke ble benyttet til opphold. Et annet eksempel er at en bølgebryter som sperret for ferdsel ved høyvann, kunne bli stående under forutsetning om at det ble skiltet at ferdsel over eiendommen var tillatt. Det er gitt endelig avslag i 30 av dispensasjonssakene, med påfølgende pålegg om retting innen angitt frist. Endelig statistikk vil bli lagt ut på kommunens hjemmeside så snart den foreligger. 5

6 Bildet til venstre: ulovlig oppført flytebrygge. Det ble gitt avslag på dispensasjon og pålegg om retting innen angitt frist. Bildet til høyre: det var gitt tillatelse til 12 m lang brygge, den var ulovlig forlenget til 25 m. Det ble gitt avslag på dispensasjon og pålegg om retting innen angitt frist. Bildet til venstre: utenfor lovlig sjøbod var det anlagt ulovlig platting for opphold. Det ble gitt avslag på dispensasjon og pålegg om retting. Pålegget er utført, se bilde til høyre. Et stort, gammelt båthus ble revet og i stedet oppført med utseende som en fritidsbolig. Det ble dispensasjon for oppføring av båthus, med vilkår om at bygningen ikke skal benyttes til opphold, samt tilbakeføring fra fritidsbolig til båthus. Bildet til høyre viser ombygging tilbake til båthus i tråd med dispensasjonsvilkårene. 6

7 Det var ulovlig anlagt en platting rett på oversiden av stranden. Plattingen ble revet frivillig, uten søknadsbehandling, se bilde til høyre. Det var anlagt en ulovlig brygge/platting som stengte for passasje langs sjøen. Bildet til venstre viser bryggen under avkortning. Ulovligheter etter friluftsloven Etter en gjennomgang av delstrekningene, ble det også funnet tilfeller av ulovlige stengsler etter friluftslovens regler og det ble inngått avtaler om permanent fjerning av stengsler i 46 tilfeller. Til forskjell fra saken etter plan- og bygningsloven, er det ikke adgang til å gi dispensasjon fra friluftslovens allemannsrett, og saksbehandlingen i disse sakene ble derfor langt mindre omstendelig. Prosjektet la seg på en avtalebasert frivillighetsordning, uten bruk av pålegg om fjerning. Lovens adgang til å ilegge pålegg fungerte riktignok som et ris bak speilet, men i de langt fleste tilfellene oppnådde man gode nok resultater uten bruk av pålegg. Det var viktig at avtalene gikk ut på permanent fjerning av stengslene, slik at de ikke dukker opp igjen etter noe tid er gått. Kommunen vil derfor være påpasselig med å kontrollere dette i årene som kommer. Avkortning av gjerder som enten fysisk sperret passasje forbi langs stranden eller gikk unødvendig langt ned til stranden, var en hovedkategori, det samme gjaldt fjerning av hagemøblement i strandsonen og fjerning av skrot og hageavfall. Øvrige stengsler som ble fjernet var alt fra hensatte kjøretøy og båtopplag på stier, fastboltede båtopptrekk som hindret passasje, badekum på svaberg, røropplegg ut i sjø, skilt merket «privat» m.v. 7

8 46 stengsler vurdert som ulovlige 7 fjerning/avkortning av gjerder 9 tilfeller med fjerning av skrot/hageavfall på strand 7 tilfeller med fjerning av hagemøblement på/nær strand 23 diverse stengsler; skilt merket privat, hensatte kjøretøy, båtopplag på sti, fastboltet båtopptrekk, rør over strand, badekum, utkikkstårn m.v. I tillegg til de avtaler som ble inngått, var det også brukt skilting i en del saker for å angi at ferdsel langs stranden var tillatt. Dette var først og fremst aktuelt på strekninger som har bebyggelse nært sjøen og der publikum lett vil kunne anta at man ikke har lov til å passere. Prosjektet sørget også for å sette ut orienteringstavler på strategiske plasser rundt om på kommunale friområder. Orienteringstavlene gir en god og lettfattelig informasjon og oversikt over friluftslovens regelverk et regelverk som de fleste ikke kjenner særlig godt. Tavlene informerer ikke bare om allmennhetens rettigheter i strandsonen, men også plikter man har ved utøvelse av allemennsretten, bl.a. å vise vanlig vett og folkeskikk når man befinner seg på annen manns eiendom. Orienteringstavle om friluftslovens rettigheter og plikter, satt ut på flere steder i strandsonen i Hurum 8

9 Bildet til venstre viser gjerde som sperret enhver passasje forbi eiendommen langs sjøen. Det ble inngått avtale om avkortning av gjerdet så langt det ble ansett for nødvendig for å tilrettelegge for ferdsel forbi, og bildet til høyre viser dagens situasjon Bildet til venstre viser en privatisert strandsoneeiendom, der grensegjerdet var videreført ut på svaberget og hagemøblement plassert der det var naturlig å passere forbi. Det ble inngått avtale om avkortning av gjerdet samt flytting av hagemøblement, og bildet til høyre viser en forbedret situasjon for allmennheten Bildet til venstre viser båtopplag i gangpassasje ned til strand, som ble fjernet etter avtale med eier. Bildet til høyre viser fastboltet båtopptrekk som ble flyttet etter nærmere avtale med eier. 9

10 Andre effekter av strandsoneprosjektet I tillegg til de konkrete resultatene som er oppnådd gjennom prosjektet, har man i tillegg oppnådd å ha foretatt en systematisk gjennomgang og dokumentasjon av Hurumkysten som danner et godt utgangspunkt for fremtidig oppfølging av strandsonen. Ulovlighetsoppfølging er et dynamisk arbeid og en lovpålagt oppgave som kommunen ikke blir ferdig med «en gang for alle», og den dokumentasjon som er innhentet gjennom prosjektets arbeid vil danne et praktisk utgangspunkt for å vurdere nye ulovligheter i fremtiden. I tillegg må det understrek es at man gjennom strandsoneprosjektets arbeid har oppnådd en betydelig preventiv effekt i forhold til anleggelse av nye ulovligheter i strandsonen i Hurum. Dette gjelder selvsagt først og fremst i forhold til eiere/festere av strandeiendommene, som gjennom kontakten med kommunen i prosjektperioden er blitt bevisstgjort det strenge regelverket som gjelder for eiendommer i strandsonen. Kommunen har i løpet av tiden etter at prosjektet startet i 2011 merket en klar økning i forhåndshenvendelser fra eierne, som ønsker å konferere med kommunen på forhånd før de setter i gang med tiltak eller arbeid på sin eiendom. I tillegg er publikum også bevisstgjort kommunens arbeid med ulovlighetsoppfølging i strandsonen, både gjennom oppslag i lokalavisen og gjennom oppsetting av informasjonstavler, og terskelen for å tipse kommunen om ulovligheter er blitt lavere enn den var tidligere. En annen viktig effekt av prosjektarbeidet har vært en betydelig læringseffekt i forhold til øvrig plan- og byggesaksbehandling. Dette vil særlig gjelde den praktiske ulovlighetsoppfølgingen, som fikk en fastere form gjennom prosjektarbeidet. Ulovlighetsoppfølging i små kommuner som Hurum er ofte ikke så høyt prioritert, og da denne settes i system gjennom et prosjekt, gir det nyttig lærdom for fremtiden og en entydig praksis i slike saker. I tillegg ble det foretatt nyttige avgrensninger og avklaringer, både når det gjaldt tolkning av arealplaner og eksempelvis at tiltaksbegrepet i plansammenheng og byggesakssammenheng ikke nødvendigvis er det samme. I og med at mange av vedtakene i prosjektet ble gjenstand for klagebehandling hos fylkesmannen, var det også nyttig å erfare at kommunen i all hovedsak foretar riktig rettsanvendelse, og at det kun i et fåtall av sakene har gjort feil. Desto viktigere er selvsagt at kommunen også tar lærdom av disse feilene. Unngå nye ulovligheter Når strandsoneprosjektet i Hurum avsluttes, er ikke kommunens arbeid med å avdekke og forfølge ulovligheter i strandsonen over. Nettopp det å lage og innarbeide gode arbeidsrutiner for å forhindre nye ulovligheter i strandsonen var en av prosjektets målsettinger. Informasjon om regelverket ut til publikum er viktig for å forhindre nye ulovligheter. Informasjonen kan formidles på flere måter, og en av måtene er den informasjon som følger av informasjonstavlene som er satt ut på utvalgte steder i kommunen. Videre er det utarbeidet en egen veileder som vil publiseres høsten Viktigst er nok likevel nettbasert informasjon, og arbeidet med utformingen av kommunens nye internettportal er sentralt. Den nye hjemmesiden er under utarbeidelse, og her vil man kunne finne nyttig informasjon, både om regelverket i strandsonen og ellers. Kommunen vil videre undersøke noen områder hvert år, både i strandsonen og langs vassdrag, for å kartlegge mulige ulovligheter og følge opp disse på samme måte som er gjort i 10

11 strandsoneprosjektet. Det er lagt opp til at man i løpet av en 6- årsperiode har gjennomgått hele kyststrekningen langs sjøen og vassdragene i Hurum. Videre har prosjektet anbefalt kommunen å opprettholde dagens ordning med elektronisk meldeskjema på kommunens internettside, hvor publikum kan melde fra dersom man har oppdaget en mulig ulovlighet. Sætre, Anita Kotte Syversen Prosjektleder 11

12 Kontaktinformasjon: Hurum kommune Nordre Sætrevei Sætre Tlf.: Faks: E-post: postmottak@hurum.kommune.no