RISØR KOMMUNE. Årsmelding 2016 ENHET FOR KULTUR. Versjon 1.0. Vi skal vokse. - gjennom Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet

Transkript

1 RISØR KOMMUNE Årsmelding 2016 ENHET FOR KULTUR Versjon 1.0 Vi skal vokse - gjennom Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet

2 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side 2 1) HOVEDMÅL, SATSINGSOMRÅDER OG DELMÅL ) RISØR KOMMUNES VERDIER TILTAK FOR Å FREMME VERDIENE ) ANSVARSOMRÅDE OG ORGANISERING ANSVARSOMRÅDE ORGANISERING ) ENHETENS ARBEID MED TILTAK I KUNNSKAP Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet Vi skal utvikle talenter innen kunst, kultur og idrett REGIONAL UTVIKLING Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet Vi skal bidra aktivt til utvikling i regionen ATTRAKTIVITET Vi skal være en kommune der flere flytter inn enn ut Vi skal ha mer besøk ORGANISASJONS- OG TJENESTEUTVIKLING FOLKEHELSE OG LEVEKÅR KLIMA OG MILJØ ) ENHETENS ANSVAR I BUDSJETTVEDTAKET ) TJENESTEPRODUKSJON ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE OPPLEVD TJENESTEKVALITET Resultat av siste brukerundersøkelse Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse MÅLT TJENESTEKVALITET Status og mål for indikatorer i kommuneplanen Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET Kommunens mål for kvalitetsstyringsarbeidet Vurdering av avviksrapportering siste år Tiltak for å redusere avvik ) ORGANISASJONSUTVIKLING: ENHETENS UTVIKLINGSARBEID KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR Satse på ledere Utvikle en lærende organisasjon Lære å arbeide i nettverksorganisasjoner Likestillingstiltak SAMARBEID MED ANDRE Internt i Risør kommune Eksternt med andre kommuner eller nettverk Samarbeid med frivillig sektor MEDARBEIDERUNDERSØKELSE Siste medarbeiderundersøkelser Enhetsleders kommentar Tiltak som følge av siste undersøkelse INTERNKONTROLL: HMS Kommunens mål for HMS-arbeidet Vurdering av avviksrapportering Tiltak for å redusere avvik Forebygge og håndtere uønskede hendelser ) ØKONOMISKE RAMMER OG FORUTSETNINGER ) SAMLET VURDERING AV ENHETENS UTFORDRINGER... 27

3 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side 3 1) Hovedmål, satsingsområder og delmål Hovedmålet Vi skal vokse er kommunens overordnede mål som alle andre mål skal peke mot. Satsingsområdene kunnskap, regional utvikling og attraktivitet er områder hvor kommunen ønsker å ha spesiell fokus i kommuneplanperioden for å nå hovedmålet om å vokse. Innenfor hvert satsingsområde er det satt to mål. Folkehelse og levekår, klima og miljø er gjennomgripende tema i hele kommuneplanen, og skal være det for all vår virksomhet.

4 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side 4 2) Risør kommunes verdier Risør kommune har besluttet at følgende verdier skal være fremtredende i vår organisasjon: Løsningsorientert Være fleksibel, kreativ og søke etter gode løsninger Benytte ansattes ressurser og bidra til tverrfaglig samarbeid Ta initiativ, vise engasjement og ta ansvar Gi konstruktiv tilbakemelding Være en miljøbevisst kommune Trygghet Utvikle ansattes kompetanse Arbeidsoppgavene skal harmonisere med egen kompetanse Arbeidsplassen skal være fri for mobbing og baksnakking Holde avtaler Åpenhet Det er riktig å si fra om feil og mangler Sikre god informasjonsflyt Størst mulig grad av medvirkning Gjensidig åpenhet mellom enhetene, ledelse og ansatte være en vi-kommune Likeverd Behandle hverandre med respekt Bli hørt og sett Være inkluderende Ulikhet er en styrke 2.1 TILTAK FOR Å FREMME VERDIENE

5 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side 5 3) Ansvarsområde og organisering 3.1 ANSVARSOMRÅDE Enheten for kultur har ansvar for Risørhuset med kino og bibliotek og kulturfaglige drift, Risør Frivilligsentral, samarbeidet med lag og foreninger og den profesjonelle kunst og kultur satsingen med Risør kunstpark som den sentrale delen. Enhetens viktigste rolle er å være en god tilrettelegger for lag og foreninger og festivaler og være en pådriver for kulturprosjekter. Dette har stor fokus i hele enheten. Kunst- og kulturtilbud for barn prioriteres, og kommunen har sin egen Kulturelle Skolesekk. Risørhuset er et regionalt kulturhus og skal være et sted for både produksjon, fremføring og visning. Huset to saler brukes til kino og teater, til kurs og diverse kulturarrangementer. Her har både profesjonelle og amatører sin scene. Biblioteket er hjertet i Risørhuset og en viktig arena for både kunnskap og sosialt samvær. Februar 2014 hadde Risørhuset sin nyåpning etter en omfattende ombygging, og huset framstår i dag som et moderne kulturhus med en større scene og en stor og åpen foaje. Scenen med sidescener er tilrettelagt for å kunne ta i mot større forestillinger, inkludert danseforestillinger. Biblioteket har fått bedre plass til barn og ungdom og et eget Litteraturrom. Frivilligsentralen har vært gjennom en omorganisering og fra juni 2014 hatt kontorplass i Risørhuset. Omorganiseringen har først og fremst ført til en aktivisering av andre arenaer og utviklet nye samarbeidspartnere. Frivilligsentralens viktigste oppgave er å være en ressursbank hvor frivillig arbeid koordineres og organiseres. Frivilligsentralen har et eget styre som gir retning for arbeidet. Leder av styret velges av Bystyret. Den profesjonelle kunst- og kultursatsingen inneholder Risør Kunstpark med atelier for profesjonelle kunstnere, stipendordninger, kunstgalleri, samt festivalene. Å tilrettelegge for den allmenne kulturen med gode arenaer og økonomiske støtteordninger, er en særs viktig del av enheten oppgaver. Kino Kinobesøket for 2016 viser en grei framgang fra 2015, enda dette var et godt kinoår i Risør. Det var totalt besøkende i 2016 mot besøkende i 2015, som er en økning på 1198 besøkende tilsvarende 6,37 %. Totalt ble det innspilt kr ,- i 2016 mot kr ,- i Det vil si en økning på 2,7 % i innspilte midler. Juli måned var en god måned for Risør kino, med en merkbar økning besøkende fra 2015 til 2016 på 15,5 %. Omsetningen var også bra, og innspilte filmer hadde en økning på 12,2 % sammenlignet med juli Det som er verdt å merke seg er at den mest innspilte kinovisningen en norsk film, Kongens nei, som alene hadde en omsetning på ,- fordelt på 15 visninger og 1096 besøkende. Som en god nummer to fulgte en annen norsk film, Børning 2, med 1042 besøkende og en omsetning på ,- fordelt på 15 visninger. Videre fulgte Et helt halvt år som spilte inn ,- med 717 besøkende, Istid 2D fikk 788

6 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side 6 besøkende og ,- innspilt, mens Jason Bourne ble nummer med ,- innspilt fordelt på 562 besøkende. Det bør imidlertid noteres at hvis en ser på tallene for Istid i 2D og Istid i 3D under ett, så hadde disse to versjonene til sammen hele besøkende, og spilte inn ,-. Dermed er Istid i både 2D og 3D den beste filmen totalt sett, og er best besøkt og mest innspilt. To norske barnefilmer skilte seg også ut, nemlig Hakkebakkeskogen, som spilte inn ,- med sine 603 besøkende på bare 5 visninger, og julefilmen Snekker Andersen, som fikk 796 besøkende og spilte inn ,- på 20 visninger. Totalt i 2016 var det forestillinger og 138 titler fordelt i Dikken og Inger Johanne, mot 964 visninger og 137 titler i fjor, som utgjør en ubetydelig økning i snittbesøk pr. forestilling på fra 2015 til For øvrig var snittbesøk pr. forestilling i 2016 på 20 besøkende, mot 19 i Arrangementer og utleie Det har vært stor aktivitet i huset i tillegg til daglige kinoforestillinger. Riksteatret besøkte Risørhuset med 6 forestillinger i 2016 mot 7 i Det var totalt besøkende på disse oppsetningene, mot totalt besøkende i Tross en nedgang på 13 besøkende totalt på alle Riksteatret-forestillingene i 2016, utgjør dette likevel en gjennomsnittsøkning pr. forestilling på 27 publikummere, tilsvarende 16 %, sammenlignet med året før. I tillegg hadde vi følgende inntektsgivende forestillinger/arrangementer: Victoria Productions, UKM for Østregionen, Risør Ungdomsteater, DDD Dansestudio, MOTIO- Akademiet, forfatterbesøk, Kulturnatt, Risør Musikkteater, Kulturskolen. Totalt 5340 besøkende. Ren utleie: Øvinger, seminarer, skoleforestillinger, DKS, konfirmasjon, konserter, møter, foredrag, rigging, arrangementer, osv. 101 ganger. Kulturhusleder deltar regelmessig på filmtreff og Riksteatrets arrangørseminar, det siste er pålagt arrangør kommunene. Risør Bibliotek Risør bibliotek har fokus på barn og unge. Besøk av skoleklasser med orienteringer, eventyrtimer for barnehager annenhver tirsdag, barneforestillinger, drift av 2 barnehagebibliotek er viktige arbeidsoppgaver. En ansatt har også hatt eventyrstunder i barnehager på Hope og Søndeled. Ungdomsavdelingen med x-box og playstation er et populært møtested for ungdom og innvandrere. Studenter på høyskole- og universtitsnivå er flittige brukere av tilbudene, og vi merker en økning i lånerinitierte fjernlånsbestillinger fra denne gruppen. Det ble lånt inn 1003 bøker fra andre bibliotek og lånt ut 1226 til andre bibliotek. Dette fungerer utmerket takket være den felles transportordningen biblioteket er med på. Grupperommene i 2. etg. benyttes mye av skoleelever og studenter. Biblioteket har lagt vekt på aktiv litteraturformidling og Litteraturrommet egner seg ypperlig til forfatterbesøk, foredrag og små konserter. Det har vært 9 litterære arrangementer/foredrag, to av dem i samarbeid med Folkeakademiet. Litteraturrommet brukes også av lag og foreninger til møter og kurs, bl.a. holder DIS regelmessig møtene sine her både på kvelds- og dagtid.

7 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side 7 Risør bibliotek er en del av Seniorgamer og gir tilbud til seniorer i forhold til moderne teknologi. Det spilles bowling på x-box annenhver torsdag, og det møter opp en entusiastisk fast gjeng hver gang. Biblioteket har sin egen strikkeklubb som møtes hver 14. Det er etablert ny hjemmeside i samarbeid med Aust Agder bibliotek- og kulturformidling, og sammen med Facebook-siden, er dette en viktig markedsføringskanal. Biblioteket er en viktig møteplass for innvandrere med ulik bakgrunn. De benytter seg av av datamaskiner og litteratur for å lære seg norsk. Det har vært holdt flere orienteringer om bibliotekets tilbud til klasser fra VIRK. Utlånet har ikke økt de siste åra, men ligger forholdsvis stabilt. Noe som gjelder for hele landet. Biblioteket som kunnskapsarena og aktiv litteraturformidler må videreutvikles i tråd med revidert Biblioteklov og vil i fremtiden bli en enda viktigere uavhengig møteplass. I tillegg har det vært kurs i både slektsforskning, senior surf, kurs i 3D print, dukketeater for barnehagene, spillkafe for barn og unge. Påskeverksted og juleverksted med til sammen rundt 450 mennesker. Prosjektet Risørs Byhistorie har gjennomført flere møter, både i Litteraturrommet og i Inger Johanne salen. Stor oppslutning hver gang. Biblioteket fikk i 2016 støtte fra Fylkeskommunen til innkjøp av: Lydanlegg med 2 høyttalere m/stativ, 2 bøylemikrofoner, pluss trådløs mikrofon, to lyskastere m/ stativ og 4 scenegulvelementer, alt til en verdi av ,-. 3 av pc-ene på dataøya er i perioden skiftet ut. Risør Frivilligsentral Årsmøtet i Risør Frivilligsentral ble avholdt iht vedtekter 05. april 2016 i Risørhuset. Styret har i 2016 hatt 7 styremøter og behandlet 32 saker. Koordinator Marita Thomseth og styremedlem Ole Per Hopaneng deltok på Regionkonferansen for region 2 i Sarpsborg 19. og 20. september Konferansenes tema Endringer kommer uansett veien videre, med foredrag, debatter, dialoger, prosjektpresentasjoner og forestillinger. Koordinator deltok på alle 5 nettverkssamlinger med frivilligsentralene i Aust Agder Fylke. Frivilligsentralen har organisert og avholdt 2 samlinger med aktørene innen frivillig arbeid og kommunen (Fellesforum). Første samling 19. januar med tema samarbeid, andre samling 15. juni som et kveldsseminar med foredrag og gruppearbeid. Koordinator har sammen med Ungdomskontakt/SLT-koordinator Elin Evensen og NAV Risør planlagt et dialogmøte for kommuneansatte med tema Frivillighet. Dialogmøtet ble avholdt 7. desember 2016 med 26 deltakere fra helse, NAV, kultur, skolen og bosetting enslige mindreårige flyktninger. Aktivitetene og aktivitetsnivået på sentralen har vært i henhold til vedtekter og til KUD s Retningslinjer for frivilligsentraler. Risør Frivilligsentral ønsker et godt samarbeid mellom kommunen og frivillige. Vi har inngått et samarbeid med lag/foreninger, organisasjoner og kommunale tjenester i kommunen for å gjennomføre en rekke tiltak/aktiviteter innen integrering, helse, omsorg og barn og unge. Frivilligsentralens oppgave er å være koordinator, samarbeidspartner, kartlegger, og nettverksbygger for frivillig arbeid i Risør. En til en hjelp. Henvendelser fra enkeltpersoner som trenger en håndsrekning og som mottatt hjelp fra en eller flere frivillige. Det kan f. eks. være hjelp med flytting, snømåking, bære inn ved, klippe gress, enkle oppgaver i hjemmet.

8 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side 8 Verkstedet på Tjenna. Tar på seg både små og større jobber og oppdrag fra lag, foreninger, organisasjoner, kommunen, barnehager, enkeltpersoner o.s.v. Verkstedet har et samarbeid med kriminalomsorgen i Kristiansand som praksisplass og oppfølger for straffegjennomføring med fotlenke. Verkstedet har også vært plass for språkpraksis og arbeidstrening. Torsdagskaffen på Tjenna. Er en viktig og innarbeidet sosial møteplass for beboerne på Tjenna og hjemmeboende eldre en gang i uken, som drives av frivillige. Samarbeid med kommunale og frivillige aktører: Frivilligsentralen samarbeider med flere enheter i kommunen, som hjemmetjenesten, Frydenborgsenteret, psykisk helse, biblioteket, VIRK og NAV. Seniorbowling. I samarbeid med Risør bibliotek er det etablert annen hver torsdag virtuell bowling for seniorer på biblioteket. Barneverksteder. I samarbeid med biblioteket påskeverksted, juleverksted, verksted for barn under Kulturnatt. Gjenbruk av sykler. I samarbeid med NAV har verkstedet reparert gamle sykler til gjenbruk for flyktninger. Infostand. Risør Frivilligsentral har i samarbeid med kommunen vært med på felles infostand under Risør Trebåtfestival Helse og omsorg. Risør Frivilligsentral samarbeider med Hjemmetjenesten om å formidle frivillige som ledsagere ved transportering av eldre til sykehusene i Arendal og Kristiansand. Vi hjelper også med å finne frivillige som kan gjøre anfallende jobber hos hjemmeboende eldre, som flytting, bæring, stelle i hagen, reparering o.s.v. Psykisk Helse. Risør Frivilligsentral har i samarbeid med Angstringen Norge og Nr.14 hatt et åpent informasjonsmøte om oppstart av en `Angstgruppe` i Risør. Kalender. På frivilligsentralens hjemmeside er det opprettet en kalender av daglige faste aktiviteter og arrangementer for godt voksne Virks venner. Videre formidling av frivillige og brukere til VIRKs` venners aktiviteter kjøretrening, matlaging, språkkaffe, lese/lyttevenn, tur og utflukter. Samspill. Videre formidling av aktuelle deltakere til flerkulturell kor Samspill, og hjelp med kjøring av medlemmer fra Vegårshei. Integrering. Risør Frivilligsentral har samarbeidet med Flerkulturelt Fellesskap om å organisere flere forskjellige arrangementer - Vårfest på Randvik i mai Fordi livet forandrer seg i oktober Nissefest og Lys for mennesker på flukt i desember. Frivillighetsprisen. Ble delt ut 8. desember 2016 til "Flerkulturelt Fellesskap". Flerkulturelt Fellesskap skaper møteplasser for flyktninger og Risørfolk. De er med på å sette frivilligheten inn i en samfunnsmessig rolle - hvor folk møter folk - og blir kjent med hverandre, selv om man kommer fra helt andre land og kulturer.

9 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side ORGANISERING Enhetsleder 1 årsverk 13 medarbeidere Risørhuset Biblioteket 2,3 årsverk Frivilligsentralen 1 årsverk Risørhuset kino/kulturfaglige drift 3 årsverk

10 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side 10 4) Enhetens arbeid med tiltak i KUNNSKAP Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet Vi skal utvikle talenter innen kunst, kultur og idrett Grunnlaget for talentutvikling er å styrke den kulturelle grunnmuren i kommunen. Kulturskolen er i dag den viktigste arenaen for talentutvikling innen kunst og kultur. Kulturskolens tilbud er i dag fordelt på flere arenaer: dans i Risørhallen, musikk på Linken, undervisning i rytmisk musikk i Musikkcontaineren på Kjempesteinsmyra og kunst i Risør Kunstpark. Kontakt og nærhet til det profesjonelle kunstmiljøet kan legge et bedre grunnlag for utvikling av talenter innen kunst. Å samle flesteparten av Kulturskolens tilbud i samme bygg hadde vært en fordel og gitt lærerne en mulighet til å bygge et kollegialt fellesskap som vil styrke undervisningen. Den kulturelle Skolesekken Kommunens egen Kulturelle skolesekk har vært knyttet opp til utstillingsprogrammet i Risør Kunstpark og så langt som mulig vært formidlet av kunstnerne selv. Tilbakemeldinger fra Fylkeskommunen på Risør kommunes skolesekk er meget positiv. Risør har mange profesjonelle kunstnere å spille på, og dette er en stor fordel i et prosjekt som Den kulturelle skolesekken hvor departementet som oppdragsgiver, baserer støtten på profesjonelle utøvere. Negative tilbakemeldinger fra Hope Skole- og oppvekstsenter og Søndeled skole om uønsket reisetid til Kunstparken, medfører at kommunens kulturelle skolesekk gjennomføres på disse skolene så lenge en har statlige midler. I 2016 fikk Hope Skoleog oppvekstsenter midler til å lage sitt eget opplegg. Fylkeskommunen forventer at kommunene /skolene gjør seg bruk av profesjonelle kunstnere i dette arbeidet. Risør kommunes kulturelle skolesekk i 2016: - Samarbeidsprosjekt mellom Risør barneskole og Risør Kammermusikkfest. Grafisk verksted for 6. klasetrinn. Dette prosjektet er årlig. Kunstnerisk leder billedkunstner Ola Steen. - Tekstilutstillingen Surgo - omvisning og samtale med kunstnere Kari Anne Helleberg Bahri. 10. klassetrinn - Kunsthåndverk/billedkunst- utstillingen Flak med Bibiche Mourier og Ola Steen. Samtale og omvisning med kunstnerne. 4,5 og 8 klassetrinn. - Kunstutstillingen Ultra Marin - med kunstgruppa Kunstitusjonen. For 1.,2.,3. og 4. klassetrinn. - Keramisk workshop med keramiker Ole Morten Rokvam spesielt for Hope skole. Prosjektet ble gjennomført for 4. og 5. klassetrinn. - Musikkprosjektet Samspill - sang,musikk og dans med fokus på integrering og inkludering. Prosjektet gikk gjennom hele 2016 og fortsetter i Utstillingen Når sinnet er fyllt opp av minner - en utstilling om eldre mennesker. Samtale og omvisning med kunstneren Kit Haig. Utstillingen var og en del av kommunens Spaserstokk. Den kulturelle Spaserstokken

11 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side 11 Kommunen mottar hvert år midler fra Fylkeskommunen til gjennomføring av Den kulturelle spaserstokken. I 2016 ble følgende arrangementer gjennomført - Kulturnatt 2016 The Andrews Sisters, Frydenborgsenteret - Konsert med pianist Marte Hansen, september, november. Frydenborgsenteret. - Utstilling i Risør Kunstpark: Utstillingen Når sinnet er fyllt opp av minner - en utstilling om eldre mennesker. Samtale og omvisning med kunstneren Kit Haig. Utstillingen var og et tilbud i Den kulturelle skolesekken. Gode produksjonsscener Grunnleggende for all talentutvikling er gode produksjonsarenaer og god logistikk. Innen idrett skal det satses på kompetanse ved at samarbeidet med Aust-Agder idrettskrets styrkes. Gressbanen på Kjempesteinsmyra bygges om til kunstgressbane og løpebanen oppgraderes. Dette vil øke kapasiteten til Risør Fotballklubb og legge forholdene bedre til rette for friidrett. Barn og unge vil få enda bedre arenaer til å trene og konkurrere på. Ny bane på Kjempesteinsmyra åpnes våren Seilsenteret på Finnøya har landets største samling av aktive seilere innen både 5 ½ meter og 12 ½ meter. Risør har lovende talenter innen seiling som har oppnådd gode resultater inne internasjonale mesterskap. Det er avgjørende for utvikling av idrettsmiljøet i kommunen at Risør Idrettsråd fungerer som en paraplyorganisasjon og er samlende for lag og foreninger og en tydelig høringsinstans i planprosesser. Forut for all talentutvikling ligger kontinuitet, logistikk og et godt breddetilbud.. Bystyret vedtok i møte følgende i sak PS 145/16: Samarbeidsavtale mellom Risør kommune og Risør Idrettsråd (RIR). Avtalen legges til grunn for det daglige arbeidet i RIR utfører. Øvings- og produksjonslokale for barne- og ungdomsteater i Skansen (U/T) punkt i HP/ØP Risør kommune har opparbeidet seg høy kompetanse innen produksjon av amatør teater. Risørhuset har gitt både unge og eldre mulighet til å stå på en stor scene. Risør Ungdomsteater kan vise til produksjoner av særs høy kvalitet og opplever stor pågang av ungdom. For å kunne utvikle seg videre og ivareta den interessen og kompetansen de har bygd opp, er nytt øvings- og produksjonslokale etablerert. Skansen er overlatt Risør Barneteater og Risør Ungdomsteater sin disposisjon. Risør kommune har bidratt med midler til istandsetting av lokalene. I tillegg søkes det Fylkeskommunen om spillemidler for tilrettelegging av øvings- og produksjonsscene for barne- og ungdomsteateret. Risør kan vise til stor søknad av elever til Dahlske Videregående skole i Grimstad som har linjer innen musikk, sang og drama. En øvings- og produksjonsscene av denne typen er en styrking av teatermiljøet i hele regionen. Det er viktig å styrke det regionale samarbeidet slik at små fagmiljøer får flere å samarbeide med. I løpet av 2016 er Skansen bygd om til en black-box. Teaterhuset er en realitet. En ny teaterscene for lag og foreninger avlaster scenen i Risørhuset. Risør Ungdomsteater viste i 2016 Ronja Røverdatter av Astrid Lindgren. Risør Kunstpark er en viktig del av kommunens profesjonelle kunstsatsing. I 2016 ble et vist 7 utstillinger i Galleri Parken og 5 utstillinger i Prosjektgalleriet.

12 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side 12 Det ble arrangert Skolesekk til mange av utstillingene. I tillegg ble det eget opplegg under Kulturnatt. Risør kommunes stipend for 2016: Kunststipendet gikk til billedkunstner Magnhild Opdøl. Prosjektstipendet til keramiker Ole Morten Rokvam. I juryen satt skulptør Arve Rønning og tekstilkunstner Kari Ann Hellerud Bahri.(Stipendiat i 2015) Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet I løpet av 2016 har korprosjektet Sang i Østregionen utviklet seg. Prosjektets hovedoppgave er ved bruk av profesjonelle krefter å samle og styrke korvirksomhet i Østregionen og dermed inspirere til å utvikle eksisterende sang og musikkmiljø. Sang i Øst har i hele 2016 jobbet med prosjektet Samspill, et inkludering og integreringsprosjekt som skal resultere i en egen forestilling våren Samspill er etter modell av Fargespill i Bergen. Ungdommens Kulturmønstring (UKM) er et samarbeid mellom kommunene i Østregionen. UKM gjennomføres hvert år i Risørhuset hvor ungdom fra de fire kommunene Vegårshei, Gjerstad, Tvedestrand og Risør deltar. Kulturskolen Øst i Agder er et viktig regionalt samarbeid. Uten et slikt regionalt samarbeid hadde det vært umulig å få kvalifiserte lærere til undervisningen. Samarbeidet gjør at stillingene kan bli av et omfang som gjør dem attraktive. Et tettere samarbeid mellom Kulturskolen, Ungdommens Kulturmønstring og Den Kulturelle Skolesekken, er ønskelig og vil gi regionen nye utviklingsmuligheter gjennom økt kompetanse og felles bruk av ressurser. Dette har vi ikke hatt anledning å arbeide med i løpet året Vi skal bidra aktivt til utvikling i regionen Felles regionale kunst- og kulturprosjekter vil gi et bedre grunnlag for å tiltrekke oss kompetanse som kan bidra til å utvikle regionen. Større stillinger for kunst- og kulturarbeidere som kan ha hele regionen som sitt arbeidsområde, vil være tiltrekkende for ny kompetanse. Risør kommune har i 2016 tatt initiativ ovenfor Aust-Agder Fylkeskommune og Arendal kommune om å etablere et tettere samarbeid innen den profesjonelle kunstpolitikken og skape en felles strategi som gjør det mer attraktivt for kunstnere å etablere seg i regionen. Risør kommune, med atelier og stipender i Risør Kunstpark, har et godt utgangspunkt for å ta en posisjon i regionen. Både regionplan Agder 2020 og ny Strategisk plan for kunst og kulturformidling i Aust-Agder , legger stor vekt på å styrke samarbeidet innen kunst og kultur i landsdelen. Risørhuset er et regionalt kulturbygg og et godt utgangspunkt for felles produksjoner og fremvisninger. Idrettsanlegget på Kjempesteinsmyra er attraktivt for hele regionen. En ny kunstgressbane vil øke kapasiteten og være en fordel, også regionalt. 4.2 ATTRAKTIVITET Vi skal være en kommune der flere flytter inn enn ut For mange betyr gode kunst- og kulturtilbud en god del når en skal etablere seg et nytt sted. Muligheten til både å skape og oppleve er viktig for folk som er på vei til å etablere seg et nytt sted. Kommunens tilrettelegger rolle er særs viktig i møte med nye ideer. Kommunen har et stort og mangfoldig foreningsliv med gode arenaer både innen kunst, kultur og idrett. Mange arrangementer og festivaler er både viktig for besøksnæringene, men også som en viktig del av kommunens attraktivitet og omdømme for folk som ønsker å flytte til

13 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side 13 kommunen. Festivalene bidrar til å synliggjøre Risør kommune langt utenfor kommunegrensen. Gjennomførte festivaler/større arrangementer i 2016: - Brune dager- februar - Kulturnatt Risør- april - Risør Kammermusikkfest-juni - Villvin Kunsthåndverkmarked-juli - Fyrjam-juli - Risør Trebåtfestival-august - Risør festuke- oktober - Jul i den hvite by-desember Vi skal ha mer besøk Det historiske Risør (T) punkt i HP/ØP Stiftelsen Risør Kystkultursenter på Moen er kommunens museumssatsing. Sammen med vandringer i Trehusbyen, hvor utvalgte bygg er merket med QR- koder, vil dette være kommunens viktigste profilering av Det historiske Risør. Omlegging av turistinformasjonen (T) punkt i HP/ØP Fra var Risør By AS i full drift, og overtok bl.a. en del av de oppgavene Turistkontoret tidligere utførte. Risør By AS sin viktigste oppgave er å styrke samarbeidet mellom besøksnæringene i Risør og fremme Risør som en sterk opplevelsesdestinasjon. Risør kommune, Handelsstanden, Gårdeierforeningen og reiselivsnæringen er samarbeidspartnere. Ny Kulturplan Bystyret vedtok i september Ny Kulturplan for perioden Kulturkomiteen var styringsgruppe, kulturenheten arbeidsgruppe. Det er utarbeidet en egen tiltaksplan som en del av kulturplanen. Ny Risørbok (T) punkt i HP/ØP I perioden settes det årlig av kr til å skrive et nytt historieverk for Risør. Verket skal være ferdigstilt til Byjubileet i Bystyret har vedtatt at beløpet dekkes inn fra alle enhetene ved ostehøvelprinsipp. Kulturkomiteen er styringsgruppe og det er valgt en egen Redaksjonskomite som skal ivareta bokverkets faglige utvikling. I løpet av 2016 har Redaksjonskomiteen gjennomført flere åpne møter om Risør. Innbyggerne i Risør har fått deltatt aktivt i oppsummering av historien gjennom bok kafeer med forskjellige tema på dagsorden. 4.3 FOLKEHELSE OG LEVEKÅR Folkehelse og levekår handler ikke bare om fravær av sykdom- det handler like mye om utvikling av gode fysiske omgivelser- stedet som utgangspunkt for trivsel og gode levekår for alle uansett inntekt og sosial tilhørighet. Ensomhet er et av de største helseproblemene vi har i dag. Å skape gode kulturelle møteplasser med lav terskel som setter inkludering og trivsel på dagsorden, er en viktig del av folkehelsearbeidet. Biblioteket tilbyr gratis tjenester til alle. Å opprettholde/utvide bibliotekets åpningstider, gratis idrettsarenaer og tilrettelegging av nærområdene, er en viktig investering i helsearbeidet.

14 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side KLIMA OG MILJØ Risør kommune er et vakkert sted med lite forurensning som lukt, støv og støy. En ren og sunn by er både tiltrekkende for besøkende og et godt møtested for folk flest. Å begrense bilkjøring i sentrum, å skape trygge omgivelser uten trafikk, er viktig for å oppleve Trehusbyen Risør på en enda bedre måte. Den historiske trehusbyen, med sine trange gater er en stor rikdom og må bevares for framtiden. I løpet av 2016 ble kildesortering etablert i Risørhuset. Alle våre festivaler skal ha fokus på en grønn profil, og dette skal konkretiseres i tildelingsbrevene. For å bedre arbeidsmiljøet for de ansatte i Risørhuset, var det ønskelig at kontorvinduene i 2.etasje fikk solskjerming. Dette er ikke gjennomført i løpet av året.

15 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side 15 5) Enhetens ansvar i budsjettvedtaket Budsjettvedtaket for driftsåret 2016 medførte et større ansvar for virksomheten utover de rammene som omtales i kapittel 8. Risør Trebåtfestival I Handlingsprogram og økonomiplan for inneholder Kulturbudsjettet til Risør Trebåtfestival. Dette er samme beløp som ble tatt ut av Kulturbudsjettet da festivalen meldte oppbud i Bystyret vedtok en tilleggsbevilgning til Risør Trebåtfestival for driftsåret 2016 på slik at den totale støtten for 2016 blir Ny Risørbok til Byjubileet i I perioden settes det av i året til Ny Risørbok slik at de totale utgiftene beløper seg til 6 mill. Beløpet dekkes fra alle enhetene ved ostehøvelprinsipp. BeyondRisør Designprosjektet BeyondRisør er fra og med driftsåret 2017 overført fra Kulturbudsjettet til Rådmannens kontor. Risør Turistkontor Risør By AS har overtatt arbeidet med å utvikle gode tilbud som gjør Risør attraktiv for oss som bor her og for besøkende. Midler som tidligere gikk til drift av Turistkontoret, , ble for driftsåret 2016 omdisponert til andre formål. Risør Kystkultursenter Risør Museum ble avviklet i 2014, og Bystyret vedtok at Risør Kystkultursenter på Moen skulle være kommunens nye museumssatsing med fokus på formidling av kommunens rike kystkultur. Det var avsatt til driftstøtte for Bystyret vedtok en ekstra bevilgning på slik at det samlede tilskuddet for driftsåret 2016 er Senteret mottok også kr i støtte fra Aust Agder museum og arkiv (AAma) Risør Akvarium Risør Akvarium er det eneste saltvannsakvariet mellom Oslo og Stavanger og et viktig tilbud til både fastboende og tilreisende. For driftsåret 2016 var det budsjettert med i kommunal støtte. Risør Akvarium vil juni 2016 markere sitt 20- års jubileum. Akvariet har i den forbindelse fått en ekstrabevilgning på slik at den totale støtten for 2016 blir Tilleggsbevilgning til lag og foreninger

16 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side 16 Bystyret vedtok for driftsåret 2016 en tilleggsbevilgning på til lag og foreninger. Vedtaket lød: Økt støtte til lag og foreninger med vekt på integreringstiltak og stimuleringsstøtte til gode prosjektideer med og til fritidstiltak/kulturaktiviteter for barn og unge. Kulturkomiteen fordeler midlene. Den ekstra støtten ble annonsert i AAB og på kommunens hjemmeside. Kulturkomiteen vedtok å støtte 2 prosjekter: Sang i Øst, et korprosjekt og etablering av en Parkour-park på Hope. Bystyrets ekstrabevilgning på til fritidstiltak/kulturaktiviteter for barn og unge, ble en del av det totale tilskuddet til kulturarbeid i Risør kommune og fulgte vedtatte Retningslinjer for tilskudd til kulturarbeid i Risør kommune vedtatt av Bystyret Risør kommune har vedtatt at fordeling av tilskudd til kulturarbeid i kommunen skal først og fremst tildeles lag og foreninger som arbeider med barn og unge. Kommunens prioriteringer skal gjenspeiles i tildelingskriteriene for kulturmidler og legge forholdene til rette for aktive kunst-, kultur- og idrettsmiljø. Muligheten til et bredt tilbud av aktiviteter innen kunst, kultur og friluftsliv og idrett bidrar til større deltakelse, inkludering, medvirkning, synliggjøring, mestring og trivsel. Politiske behandlinger i perioden: PS 2/16 Fordeling av tilleggsbevilgning til lag og foreninger for 2016 PS 4/16 Forslag til retningslinjer for tildeling av ekstrabevilgning med fokus på integrering. PS 5/16 Søknad fra 1. Risør Speidergruppe om årlig driftstilskudd til vedlikehold av gapahuk Vakthusheia. PS 8/16 Behandling av søknader om ekstra kulturmidler PS 10/16 Drøftingssak: Endelig tekst på tilleggsstein på Minnestøtta på Solsiden PS 11/16 Drøftingssak: Plassering av museumsgjenstander PS 12/16 Kunstprosjektet Alfreds Hus PS 14/16 Drøftingssak: Folkehelseprofil- Kulturkomiteens muligheter til å påvirke utviklingen. PS 18/16 Søknad om støtte til Master Workshop 2016 i vedfyring PS 19/16 Kommunehuset-plassering av portstolper PS 31/16 Drøftingssak: Festivalstrategi for Risør kommune PS 35/16 Høring-Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder Kultursaker som er behandlet i bystyret. PS 9/16 Søknad om økonomisk støtte til markering av 100-års jubileet for Emanuel Moen&Sønns båtbyggeri PS 16/16 Alfreds Hus - et kunstprosjekt PS 17/16 Søknad om støtte til dokumentasjon av Villvins historie PS 22/16 Samarbeidsavtale mellom Risør kommune og Risør idrettsråd PS 21/16 Kulturplan PS 26/16 Evaluering av kommunens kunststipender PS 25/16 Plassering av portstolper ved Kommunehuset

17 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side 17 PS 32/ 16 Søknad fra 1. Risør Speidergruppe om årlig driftstilskudd til vedlikehold av Gapahuk Vakthusheia PS 33/16 Festivalstrategi for Risør kommune PS 34/16 Forslag til nye retningslinjer for kulturarbeid i Risør kommune PS 37/16 Mangfold og fordypning- Ny rammeplan for Kulturskolen

18 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side 18 6) Tjenesteproduksjon 6.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE Bibliotek kan vise til en liten tilbakegang i antall besøkende, men stor økning i utlån. Kulturskolen viser til stabil deltaking, ingen stor forandring. Ingen nedgang. 6.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET Resultat av siste brukerundersøkelse Kulturenheten har ikke gjennomført brukerundersøkelser i Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse Forrige undersøkelse var svært positiv. Det ble ikke satt i gang spesielle tiltak etter undersøkelsen. 6.3 MÅLT TJENESTEKVALITET Status og mål for indikatorer i kommuneplanen Bibliotek / kultursektoren Besøk i folkebibliotek p.r innbygger 6 (4,6) Utlån alle medier fra folkebibliotek 5,6 per innbygger (5,2) Tilvekst alle medier i folkebibliotek 335 per 1000 innbygger (271) Netto driftsutgifter for 2112 kultursektoren per innbygger i (1683) kroner ,9 (4,6) 5,5 (5,1) 362 (273) 2175 (1758) 5,8 (4,3) 5,2 (5) 356 (263) 2069 (1839) 4,0 (4,3) 3,0 (4,7) 242 (232) 2146 (1906) 5,6 (4,4) 4,7 (4,6) 322 (225) 2220 (1992) 5,5 5,5 4,5 4, Risørhuset med bibliotek var stengt store deler av Kilde: KOSTRA, K. Kultur - kvalitet, Reviderte tall per

19 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side 19 Besøk i folkebibliotek per innbygger. Kilde: KOSTRA K. Kultur - kvalitet, Reviderte tall per Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner. Kilde: KOSTRA K. Kultur - kvalitet, Reviderte tall per Kulturskolen Øst i Agder Antall elever Korpsplasser Teaterplasser **) Kilde: Kulturskolen Øst i Agder. Samme elev kan være registrert i flere disipliner. **) Teaterplassene brukes til kapellmester i Ungdomsteateret. I følge Kulturskolens handlingsplan vedtatt i formannskapet (PS 4/09) skal Kulturskolen øst i Agder bl.a. være et kompetansesenter for det frivillige kulturlivet. Noe av det Kulturskolen gjør i den anledning er å sørge for kapellmester til Ungdomsteateret og støtte økonomisk med vel kr ,- pr år ved at Ungdomsteateret kun betaler elevplasspris tilsvarende 6 elever for kapellmesteren, og ikke for adjunkt med topp ansiennitet tilsatt i 11% stilling. I er ungdommer med etter audition i ungdomsteateret. Her er det også deltakere fra andre kommuner. Mål for perioden Antall elever Korpsplasser Teaterplasser

20 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side 20 I følge Kulturskolens handlingsplan skal Kulturskolen øst i Agder ha 600 elever totalt i 2015 (inkludert korps, teater o.l.). Det vil si en økning på 223 elever totalt og ca. 75 i Risør frem til Foreløpige mål for 2016 og 2017 er å beholde elevtallet fra Antall elever i Kulturskolen Øst i Agder fra de ulike kommunene i samarbeidet Risør Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Kilde: SSB tabell Den store økningen i 2013 i Risør og Gjerstad skyldes feilregistrering, se over. Medlemmer i lag og foreninger knyttet til Norges Idrettsforbund Aldersgruppe år år 20 år og eldre 69 % 59 % 24 % 70 % 63 % 35 % 60 % 64 % 35 % 71 % 61 % 36 % Kilde: Norges Idrettsforbund (NIF). Tallene angis i prosent av antall personer innenfor aldersgruppen i Risør kommune. En person kan være registrert flere ganger ved å være medlem i flere foreninger. Deltakere i korps, teater, bandverkstedet Vår 2013 Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2015 Vår 2016 Antall deltakere Risør Barneteater Antall deltakere i Risør Ungdomsteater Antall deltakere i korpsvirksomhet Antall deltakere Risør Bandverksted Risør barneteater hadde ingen aktivitet høst 2014 og vår 2015 på grunn av permisjon. Medlemmer i lag og foreninger som søker kulturmidler Medlemmer i lag og foreninger som ikke er knyttet til Norges idrettsforbund kan til en viss grad registreres manuelt, for eksempel ved søknad om kulturmidler hvor det også skilles mellom medlemmer under og over 17 år. Indikatoren ble etterspurt politisk, og det vil sees nærmere på en hensiktsmessig måte å kartlegge antall medlemmer i forbindelse med søknad om kulturmidler i Mottakere av lokale, regionale og nasjonale stipendordninger Status siste periode

21 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side 21 Status siste periode Antall mottakere av lokale stipender Kilde: Risør kommune Mål for perioden Mottakere av lokale stipender Hvert år deler Risør kommune ut to stipend til unge talenter mellom 10 og 19 år, hvert på kr ,-. Ett stipend går til en utøver innen musikk, drama, litteratur eller visuell kunst, og det andre innen idrett. I 2016 gikk stipendet innen kunst/kultur til danseren Kari Victoria Midtgaard. Stipendet innen idrett ble tildelt seiler tvillingene Mads og Tomas Mathisen. Risør kommunes prosjektstipend pålydende kr tildeles skapende kunstnere som bor og arbeider i kommunen innen kunstfeltene visuell kunst, musikk og litteratur. Risør kommunes kunststipend var for 2016 kr Gratis leie av atelier i Risør Kunstpark inngår som en del av stipendet og skal benyttes i stipendperioden. Etter endt stipendperiode får stipendiat tilbud om 25% redusert leie i Kunstparken i et år. Kunststipendet for 2016 ble tildelt billedkunstner Magnhild Opdøl. Prosjektstipendet ble tildelt keramiker Ole Morten Rokvam. Nytt Idrettsstipend Det er fra og med driftsåret 2017 vedtatt å dele ut et stipend til idrettsutøvere som har utmerket seg nasjonalt/internasjonalt. Stipendet tildeles nødvendigvis ikke hvert år, men etter søknad. Det kan i 2017 deles ut 5 stipender hvis det kommer forslag som egnede kandidater. Brukerundersøkelser for de interkommunale tjenestene Vi har pr. i dag ingen konkrete planer om å gjennomføre en brukerundersøkelse for de interkommunale tjenestene Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA 6.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET Kommunens mål for kvalitetsstyringsarbeidet Risør kommunes overordnete kvalitetsmål er tilfredse innbyggere, medarbeidere og politikere. Brukertilfredshet skal måles hvert andre år for alle tjenester som leveres av virksomheten. Alle virksomheter skal bruke risikoanalyser og sjekklister for å redusere risiko for uønskede hendelser (driftsfeil). Om feil, mangler eller avvik likevel skulle oppstå skal feilene rettes og logges, slik at feilstatistikken kan avdekke hvor virksomhetene har systemfeil (forbedringspotensiale). Virksomhetens ulike enheter skal bruke QM+ for å logge avvik og forbedringsforslag for å kunne få fram sammenlignbare og målbare data for den kvalitet som leveres.

22 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side 22 Ledermøter skal ha som fast punkt på dagsorden: "Kvalitetsrapport", med grafiske avviksoversikter, minimum to ganger årlig. I personalmøter skal ledelsen informere om status i kvalitetsregnskapet: avviksoversikt, trender og tiltak Vurdering av avviksrapportering siste år Det har ikke vært registrert avvik i perioden. For at QM+ skal fungere som kvalitetsstyringssystem må virksomheten bruke QM+ aktivt og ikke gå direkte til vaktmester. En må og bevisstgjøres hva QM+ skal brukes til. Kursing i bruk av QM+ er et svært viktig tiltak Tiltak for å redusere avvik

23 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side 23 7) Organisasjonsutvikling: enhetens utviklingsarbeid 7.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR - med fokus på Kulturenheten står ovenfor spennende tider med rekruttering av nye medarbeidere på grunn av naturlig avgang hos flere ledere. Det krever at vi tenker nytt om kulturledere og deres rolle. Vi må tenke ledelse, fagkompetanse og endrings- og utviklingskompetanse (vilje til endring) på en gang. Det skjer en rask endring innen fagene, som krever evnen til å være oppdatert, og bedre tjenestene i pakt med samfunnsutviklingen Satse på ledere Det er i stor grad lederne som legger premissene for hvordan organisasjonen utvikler seg. Utvikling av digitale medier og digital filmfremvisning krever gode tekniske kunnskaper, spesialkompetanse og evnen til nytenkning. Samtidig er det mennesker vi tilrettelegger tjenestene for, og det er viktig at behandling av mennesket ikke blir tilsidesatt på grunn av teknologien. For ansatte ved bibliotek og kino, må de ansatte ha god kjennskap til og kompetanse i bruk av IKT- verktøy innen eget område Utvikle en lærende organisasjon Kulturenheten må arbeide med utvikling av verktøy og arbeidsmetoder og bruke internkontrollen til kontinuerlig kvalitetsarbeid. Nye medarbeidere er som regel nye ideer, og de skal vi ta godt vare på. Biblioteket har vært en aktiv deltaker i pilotprosjekter som understøtter de områdene vi må ha fokus på for å levere gode og effektive tjenester. Risør bibliotek arbeider tett med Fylkeskommunen som har et sterkt fokus på utvikling og endring. Fylkeskommunen har evnet å tenke nytt og engasjere kommunene til å tenke og jobbe mer innovativt Lære å arbeide i nettverksorganisasjoner Innen alle enhetens tjenester er deltaking i både regionale og nasjonale nettverk viktig. Fylkeskommunen tilbyr gode nettverksmøter for allmennkulturen, bibliotek, frivilligsentral og reiselivsnæringen. Dette er viktig for å få større faglig miljøer som grunnlag for faglige diskusjoner og utfordringer. Et tettere regionalt samarbeid, utvider vårt faglige læringsmiljø og gir oss ny kompetanse. Likestillingstiltak Bystyret vedtok i 2014 (PS 96/14) at Risør kommune støtter hovedmålene i Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder 2027 (LIM-planen) og intensjonene i det brede likestillingsarbeidet på Agder. Likestilling integreres i kommunens totale virksomhet. Enheten har ikke gjennomført særskilte likestillingstiltak.

24 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side SAMARBEID MED ANDRE Internt i Risør kommune Eksternt med andre kommuner eller nettverk Kultursjefen deltar i NOKU- Norsk Kulturforum Biblioteket deltar i Biblioteknettverk Kulturenheten deltar i kulturnettverk med Fylkeskommunen Frivilligsentralen deltar i nettverk østregionen Kulturhusleder deltar regelmessig på filmtreff og Riksteatrets arrangørsamlinger Samarbeid med frivillig sektor Gjennomføring av Kulturnatt 7.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE Siste medarbeiderundersøkelser Det er gjennomført medarbeiderundersøkelser i Enhetsleders kommentar Medarbeiderundersøkelsen hadde en svarprosent på 85% Tiltak som følge av siste undersøkelse Kompetanseheving Arbeide med logistikken på Risørhuset 7.4 INTERNKONTROLL: HMS Kommunens mål for HMS-arbeidet Alle virksomheter skal måle sin HMS-virksomhet: Oppslutning om de forebyggende aktivitetene og status for ulike HMS-forhold. HMS-arbeidet skal involvere alle berørte parter ved hjelp av sjekklister, spørreskjemaer og avviks- og forslagsmeldinger, jfr. 4 og 5.3 i HMS-forskrift (Internkontrollforskriften). Hensikten er å lære av hverandres erfaringer slik at feil, mangler og avvik ikke oppstår eller gjentar seg. Leder- og personalmøter skal ha grafiske avviks- og forslagsrapporter fremlagt, minimum hvert halvår. "Avviksrapport" skal være fast punkt på dagsordenen og vise utviklingen over tid og status for tiltak som er iverksatt. Det skal ikke oppstå fravær som skyldes dårlig tilrettelegging av jobben, eller som skyldes dårlige samarbeidsforhold. Medarbeidere og de som mottar våre tjenester er en del av løsningen, ikke en del av problemet Vurdering av avviksrapportering Det er ikke registrert viktige avvik. For at QM+ skal fungere som HMS system må vi få rutiner på hva som skal registreres i QM+. Det skal være et punkt på hvert internmøte i enheten som omhandler dette.

25 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side Tiltak for å redusere avvik Forebygge og håndtere uønskede hendelser Uønskede hendelser skjer først og fremst i biblioteket og ved kinovisning. Personalet skal ha en felles holdning til utfordringene og være enig i hvordan disse praktiseres.

26 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side 26 8) Økonomiske rammer og forutsetninger Det ble en feil mellom kultur og eiendom i budsjettprotokollen da midler til Folkehelse/stier ble lagt til eiendom i stedet for kultur. Det avviker derfor på rammen i agresso ifht rammen i protokollen. Enheten opplever ingen stor nedskjæring av driftsbudsjettet, men heller ingen økning for Etter en forholdsvis stor reduksjon av kulturmidler til lag og foreninger i 2015/2016 budsjettene, gir 2017 budsjettet muligheter til å gi lag og foreninger mer støtte. Det understrekes at støtte fra regionale eller nasjonale samarbeidspartnere, krever en viss egeninnsats fra kommunene som søker. Som følge av oppbudet til Risør Trebåtfestival i 2014 fjernet Rådmannen tilskuddet på Dette tilskuddet er tilbake i budsjettet fra driftsåret 2016, samt en ekstra bevilgning for Budsjettrammene i enheten er også i 2017 tilført kr ihht vedtak fattet i Handlingsprogrammet til utarbeidelse av historiebok ifm jubileum. Det er satt av kr hvert år fram byjubileet i 2023 til Ny Risørbok.

27 Årsmelding - Enhet for kultur 2016 side 27 9) Samlet vurdering av enhetens utfordringer Møteplasser Ny biblioteklov som tredde i kraft 1.januar 2014, gi mer ansvar til kommunene. Loven sier noe om hva biblioteket skal være. Biblioteket er ikke bare et sted der materiale stilles til disposisjon- biblioteket er et sted som aktivt formidler materialet og som selv tar initiativ til ulik aktivitet for å fremme meningsutveksling og demokrati. Kommunen kan fritt utarbeide eget reglement for sitt bibliotek uten statlig overstyring. Biblioteket er et lavterskeltilbud hvor de fleste tjenester er gratis. Det er et møtested for folk i alle aldre, uansett kulturell, eller sosial bakgrunn. Risør har etter hvert fått mange nye innbyggere med innvandrerbakgrunn. For dem er biblioteket kanskje det eneste stedet de kan møtes gratis, tilegne seg kunnskap og bli inkludert i et større fellesskap. Etter ombyggingen har biblioteket fått sitt eget Litteraturrom. Rommet er svært godt egnet til samtaler, bokbad, musikkarrangementer og mindre teaterforestillinger. Det er et flott tilskudd til andre gode saler i huset. Bibliotekets åpningstid er i forhold til bemanning svært god, men den er og tøyd til det ytterste. Større bruk av frivillighet i utviklingen av biblioteket Risør Frivilligsentral Risør Frivilligsentral er et koordinerende organ for det frivillige arbeidet i kommune og har sin kontorplass i Risørhuset. Frivilligsentralen skal fungere som kontaktpunkt og bindeledd mellom mennesker, humanitære organisasjoner, frivillige organisasjoner og det offentlige. Frivilligsentralen skal samarbeide med de lokale innvandrerorganisasjonene og bidra aktiv for at innvandrere kan delta i lokalsamfunnet. Det er en stor utfordring å holde en viss kontinuitet i det frivillige arbeidet. Mange frivillige ønsker å bidra, men da gjerne for en kortere periode. Språkproblemer er en utfordring og vanskeliggjør kommunikasjonen. For et bedre samarbeid og en god gjennomføring av prosjekter trenger vi mer og raskere opplæring i det norske språket. Det er viktig å øke kompetansen i Frivilligsentralen gjennom kursing og nettverksbygging. Modellen med et eget styre bør vurderes. Kulturkomiteen kan i praksis være sentralens styringsgruppe. Den kulturelle grunnmuren Både bibliotek, kulturskole og ungdomsarbeid er områder Kulturutredningen 2014 påpekte hang etter i de aller fleste av landets kommuner. Lite fokus på områdene har satt disse tjenestene tilbake. I henhold til Kommuneplan , hvor både talentutvikling og en god bostedskommune står i fokus, er områdene en utfordring for enheten. Med ombygging av Skansen til en øvings- og produksjonsscene, har en mulighet til å ivareta interesser hos en del barn og unge. Fokus på eksisterende barneog ungdomstilbud med utgangspunkt i å utvikle dem, er viktig Den allmenne kulturen Det er en særs viktig rolle å ta vare på det frivillige arbeidet som lag og foreninger utøver. Uten denne frivilligheten, ville kulturlivet i Risør sett helt annerledes ut. Fra