Plan for barnehage- og skolebygg Plan for barnehage- og skolebygg

Transkript

1 Plan for barnehage- og skolebygg Plan for barnehage- og skolebygg

2 Innhold 1 Innledning Fremtidsbilde valg av tall Befolkningsframskrivinger, alder 1-15 år Befolkningsframskrivinger fra SSB Befolkningsframskrivinger KOMPAS Befolkningsframskrivinger basert på gjennomsnittsvekst Vurdering av tallmaterialet valg av tall Kommuneplan Befolkningsutvikling og bolig Kommuneplanens skisserte utredningsbehov Barnehage Lovkrav og normer Kommunen har plikt til å sørge for full barnehagedekning Foreldrene har rett til selv å velge barnehage Lovfestet norm for pedagogdekning Arealnorm Befolkningsframskrivinger, barn i alder 1-5 år Presentasjon av barnehagene med status Garderåsen barnehage Tienbråten barnehage Ramstadskogen barnehage Nygård barnehage inklusive avdeling Dalen Østersund barnehage Private barnehager Barnehageplasser eksisterende kapasitet 2016 og Venteliste Dekningsgrad og etterspørsel etter plass Utfordringer - behov for barnehageplasser Momenter i valg av barnehagestruktur Vurdering av mulige løsninger Forslag til endring i barnehagestruktur Grunnskole Lovkrav og normer Barn har rett og plikt til grunnskoleopplæring Side 2 av 43

3 4.1.2 Rett til skoleskyss Elevenes arbeidsmiljø Elevene har rett til å gå på sin nærskole Gruppestørrelser og klassedeling Arbeidsplasser for ansatte Lekeareal for elever Befolkningsframskrivinger, barn i alder 6-15 år Hovinhøgda krets Hovinhøgda skole presentasjon og status Garderåsen skole presentasjon og status Elevtallsutvikling Vurdering av mulige løsninger Svømmehall i Hovinhøgda krets Økonomiske, administrative og pedagogiske vurderinger Oppsummerende vurdering - anbefaling Riddersand krets Riddersand skole og Ridderhallen presentasjon og status Jahren gamle skole / innføringsklassen presentasjon og status Elevtallsutvikling Vurdering av mulige løsninger Oppsummerende vurdering anbefaling Dalen krets Dalen skole presentasjon og status Elevtallsutvikling Oppsummerende vurdering og anbefaling Ungdomstrinnet Østersund ungdomsskole presentasjon og status Elevtallsutvikling Oppsummerende vurdering og anbefaling Vurderinger utover planperioden Oppsummering og anbefaling Innstilling Vedlegg til planen Side 3 av 43

4 1 Innledning Plan for barnehage- og skolebygg beskriver hvordan Fet kommune kan opprettholde tilstrekkelig kapasitet innen skole og barnehage for å møte kravet til lovpålagte tjenester når barnetallet i kommunen øker. Barnehage- og skolebyggplanen tar utgangspunkt i prognoser for utvikling i antall barn, status på formålsbyggene, og behov for rehabilitering og utvidelse av eksisterende barnehage- og skolebygg. Barnehage- og skolebruksplan av var vedtatt å gjelde for perioden , planen hadde følgende hovedområder: - Full barnehagedekning - Tilstrekkelig skolekapasitet - Kvaliteten på tilbudet i barnehager og skoler Denne nye planen for perioden er konsentrert om behovet for fremtidig kapasitet knyttet til de to øverste punktene, full barnehagedekning og tilstrekkelig skolekapasitet. I denne planen er punktet som handler om kvalitetsutvikling i barnehager og skoler tatt ut. Kvalitetsmål for skolene og barnehagene er formulert i egne utviklingsmål i årlig handlingsplan (Budsjett- og økonomiplan). Side 4 av 43

5 2 Fremtidsbilde valg av tall 2.1 Befolkningsframskrivinger, alder 1-15 år Barn i alderen 1-15 år 3049 Gjennomsnittsvekst Kompas 2016 SSB høy vekst SSB medium vekst Diagrammet viser registrert folkemengde per 1.januar hvert år frem til Fra 2018 vises ulike anslag for utvikling Befolkningsframskrivinger fra SSB SSB publiserte 21.juni 2016 nye befolkningsframskrivinger. SSB lager flere alternativer, basert på ulike kombinasjoner av forutsetninger: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. Hovedalternativet, medium vekst, bruker mellomnivået for hver av komponentene. Det er disse forutsetningene SSB regner som mest sannsynlige. I diagrammet over vises SSBs framskrivning av befolkning i alderen 1-15 år i Fet kommune. Den røde linjen viser fra 2017 alternativ for sterk vekst, mens den gule linjen viser medium vekst. I følge framskrivninger i alternativet medium vekst skriver SSB at de forventer at kommunene på det sentrale Østlandet herunder Fet i perioden vil ha en vekst på mer enn 20%. SSB har naturlig nok ikke kjennskap til de enkelte kommuners reguleringsplaner og boligbyggeprogram, slik at utvikling i tråd med lokale bestemmelser og prioriteringer ikke kan Side 5 av 43

6 fanges opp. Dette må derfor vurderes lokalt Befolkningsframskrivinger KOMPAS 2016 COWI AS har på oppdrag for Fet kommune utarbeidet framskrivninger for kommunen og skolekretsene i kommunen. Arbeidet er utført i september Programmet som benyttes til å lage framskrivningen, heter Kompas derav navnet på prognosen. Prognosen er basert på 1.beregningsår 2016 med basisår 1/ for offisiell statistikk. Framskrivningen for Fet kommune er utarbeidet med forutsetning om samlet boligbygging på om lag 1830 boenheter for perioden , om lag 120 boliger per år. Det er forutsatt en befolkningsvekst på 1,5 prosent per år. Dette gir i gjennomsnitt 145 nettoflyttere per år: År Boligbygging Nettoflytting Nettoflyttingen til kommunen er for hvert år bestemt med utgangspunkt i nivået på samlet boligbygging. Dette er gjort ved å forutsette at antall personer bosatt i hver boligtype vil være konstant i hele framskrivingsperioden. For øvrige forutsetninger lagt til grunn vises til «Dokumentasjon KOMPAS Fet kommune, rev », som er vedlegg til planen Befolkningsframskrivinger basert på gjennomsnittsvekst Befolkningsframskrivinger - ENSI AS v/trond Dahlsveen ENSI AS ved Trond Dahlsveen har bistått rådmannen med utredninger i forbindelse med denne planen. ENSI AS har valgt å legge gjennomsnittsvekst til grunn for sin utredning. Oppdraget har vært konsentrert til kapasitet ved Hovinhøgda og Riddersand skolekretser, og i tillegg er enkle framskrivninger for barn i barnehagealder gjort. ENSI AS tar utgangspunkt i innmeldt elevtall fra høsten 2017 ved Hovinhøgda krets og Riddersand krets, og legger så på prosentvis vekst frem mot august For barn i barnehage har ENSI AS lagt til grunn vekst på 3%. Kapasitet for Dalen krets eller ungdomstrinnet har ikke vært del av oppdraget. ENSI AS har således ikke utarbeidet noen egen befolkningsprognose som sådan for hele kommunen. Gjennomsnittsvekst i denne planen Tall for gjennomsnittsvekst i diagrammene vist i denne planen, er lagt nær opp til ENSI AS sine forutsetninger. Det er ikke fullstendig sammenfall i ENSI AS sine forutsetninger og diagrammene i denne planen, men forskjellene er ikke vesentlige. Årsaker til dette er at ENSI AS tar utgangspunkt i innmeldt elevtall fra skoleåret 2017, mens gjennomsnittstallene tar utgangspunkt i antall barn registrert i folkeregisteret per 1/ Disse tallene tar da med seg også de av barna som går i friskoler, eller er fosterhjemsplasserte. Tall for gjennomsnittsvekst tar utgangspunkt i elevtall per 1/ og fremskriver disse for 1/1 hvert år til Antall barn per 1/ er barn. Dette er SSBs reelle statistiske fordeling per årstrinn. Tallene fra SSB er ikke fordelt på krets. Fordeling på krets for 2017 er gjort av Side 6 av 43

7 administrasjonen med bakgrunn i lokalkunnskap. Tall for gjennomsnittsvekst i denne planen: Vekst i perioden %-vis årlig vekst %-vis vekst i perioden Hovinhøgda krets Riddersand krets ,9 % 5,0 % 29 % 55 % Dalen krets ,5 % 14 % Sum ,3% - 3,4% 34,7 % Tall for Hovinhøgda krets vil gjenspeile en utvikling som tilsvarer 2% årlig vekst ved Hovinhøgda skole, og 4% årlig vekst ved Garderåsen skole, i snitt 2,9% vekst. Dette er de samme forutsetninger som er lagt til grunn i ENSI AS sine anslag. For Riddersand krets er det lagt til grunn gjennomsnittsvekst på 5%. ENSI AS har utredet 3 ulike vekstalternativer med utgangspunkt i innmeldt elevtall fra skolestart 2017: 4%, 5% eller 6% vekst. Rådmannen har lagt 5% årlig vekst til grunn, dette med bakgrunn i de senere års elevtallsvekst, som har vært på 4,7%. ENSI AS har ikke utredet evt vekst i Dalen krets. Rådmannen har lagt til grunn fremtidig vekst tilsvarende 1,5%. Dette er basert på historikk samt nåværende boligprogram i Dalen krets. Oppsummert for kommunen gir forutsetningene over en samlet befolkningsvekst i aldersgruppen barn 1-15 år fra 3,3% - 3,4% vekst årlig. Dette betyr at i 2026 kan kommunen ha 786 barn mer enn i I sum tilsvarer dette 34,7% vekst i perioden. Dette vises i den grønne linjen i diagrammet først i kapittelet. De samme forutsetninger er lagt til grunn for barn i alderen 1-5 år (her har ENSI AS lagt til grunn 3% vekst), samt for ungdomstrinnet Vurdering av tallmaterialet valg av tall Det er stort sprik i prognosene. Det laveste vekstanslaget (SSB medium vekst) angir en vekst på 116 barn / 5,1% vekst over de neste 9 år, mens det høyeste anslaget (gjennomsnittsvekst) tilsvarende viser vekst på 744 barn / 32,9%. Hvilket anslag som legges til grunn vil åpenbart ha store konsekvenser for de konklusjoner som gjøres. Endring i antall barn i perioden har vært slik: Barn i aldersgruppen 1-15 år. %-vis endring fra året før ,3 % ,7 % ,2 % 1,1 % ,1 % 2,1 % 0,3 % ,9 % 1,2 % ,5 % -1,7 % ,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % -0,5 % -1,0 % -1,5 % -2,0 % I 2007 var det registrert 2000 barn i alderen 1-15 år i kommunen, barnetallet hadde sunket med Side 7 av 43

8 1,7% fra 2006, da barnetallet var Veksten de siste 10 årene har på det meste vært 2,3%, da barnetallet i 2013 var 48 flere enn året før. Totalt de siste 10 år er økningen 263 barn, 11,6%. Med utgangspunkt i 2017 viser de 4 alternativene følgende prosentvise befolkningsvekst for barn i alderen 1-15 år fra 2017 frem til 2026: - Gjennomsnittsvekst barn / 34,7% vekst i planperioden - Kompas barn / 11% vekst i planperioden - SSBs prognose for høy vekst: + 243barn / 10,7% vekst i planperioden - SSBs prognose for medium vekst: barn / 5,1% vekst i planperioden Både SSBs alternativ for høy vekst og Kompas gir om lag samme nivå på fremtidig vekst de neste 10 år, som kommunen har hatt de forrige 10 år. Alternativet for gjennomsnittsvekst viser mer enn 3 ganger så stor vekst, som disse to alternativene. Rådmannen understreker at alle prognoser er preget av usikkerhet. Framskrivingene gjelder i stor grad barn som ennå ikke er født, og usikkerheten øker jo lengre fram i tid framskrivingen gjelder for. Alle tall bygger derfor i bunn og grunn på skjønnsmessige vurderinger. Er det sannsynlig at Fet kommune vil få så sterk vekst som angitt i alternativet for gjennomsnittsvekst? Rådmannen mener det er realistisk å legge til grunn en sterkere befolkningsvekst for de neste 10 år, enn for de foregående. Flere boligfelter er i ferd med å bli bygget ut, det er lagt til rette for høyere vekst fremover enn i årene som har vært. Den generelle befolkningsveksten på Østlandet er sterk, folk ønsker å bo i reiseavstand til arbeidsmarkedet i Stor-Oslo. I denne sammenheng er Fet attraktivt. I sum betyr dette at veksten mest sannsynlig blir høyere i fremtiden, enn den har vært i årene før. Rådmannen anser det som sannsynlig at veksten vil komme til uttrykk særlig for denne aldersgruppen. Hensikten med å lage plan for kapasitet i barnehager og skoler er å kunne ta høyde for en fremtidig mulig utvikling. Å planlegge for et for lavt antall barn, eller om veksten kommer tidligere enn planlagt, vil kapasiteten ikke vil være tilstrekkelig når behovet er der. Å ta høyde for flere barn enn nødvendig, vil kunne medføre overkapasitet og at kommunen pådrar seg unødig store utgifter. Om veksten kommer så fort som angitt i alternativet for gjennomsnittsvekst i løpet av de neste 10 årene, er uvisst. Grunnet stor usikkerhet i hvor raskt veksten kommer, mener rådmannen at prognosene må ses opp mot reelle befolkningstall årlig, slik at innslagspunkt for de tiltakene som anbefales i planen kan korrigeres. Kommer befolkningsveksten senere, kan tiltakene til en viss grad skyves ut i tid. Å bygge infrastruktur tar tid. Det er derfor viktig å avklare hva som skal skje i forkant av at veksten er der. Det vil i denne planen være viktig å skissere hvilke løsninger som bør velges for å ta høyde for høy vekst. Plan for barnehage- og skolebygg skisserer framtidig struktur innenfor barnehager og skoler og angir hensiktsmessig rekkefølge på byggetiltakene. I beregningene i denne saken er derfor gjennomsnittstall for vekst lagt til grunn. Konsekvensen av å velge gjennomsnittsvekst, vil for kommunen samlet medføre behov for fire klasserom mer enn om KOMPAS legges til grunn. I tillegg vil det bli et noe høyere antall elever i hver klasse. SSBs tall lar seg ikke bryte ned på kretsnivå, og egner seg best til bruk for hele kommunen, og som referansetall til egne prognoser. Øvrige tall kan brytes ned til kretsnivå. Side 8 av 43

9 2.2 Kommuneplan Befolkningsutvikling og bolig Fet kommunestyre vedtok den 22.juni 2015 ny Kommuneplan for Fet kommune. Her legges det til grunn (side 19) at kommunen vil kunne få mellom nye innbyggere fram mot Det legges vekt på at nye boliger skal etableres nær trafikknutepunkter og offentlig transport, at Fet skal bevare sitt grønne preg, at LNF-områder skal vernes. I Regional plan for areal og transport for Akershus er det forutsatt at minimum 80% av veksten skal komme innenfor «prioritert tettsted», det vil si Fetsund tettsted. I all hovedsak vil nye boliger bli bygget i Fetsund sentrum, Granåsen, Warå og Løkenåsen. Det er her de fleste nye boligene kommer, og det er her vi kan forvente et fremtidig økt behov for barnehageplasser og skoleplasser Kommuneplanens skisserte utredningsbehov Kommuneplanen skisserer et utredningsbehov frem til neste rullering av kommuneplanen (side 22): 1. Barneskole: det er behov for en grundig utredning som ser på behovet og mulige lokaliseringer inkl. mulig samlokalisering med eksisterende barneskoler. 2. Ungdomsskole: veksten i denne ungdomsgruppen gir ikke grunnlag for en helt ny skole, men hvordan den (veksten) skal håndteres skal utredes. 3. Idrettsanlegg: en ny idrettshall i Sundevja vil kunne benyttes av Østersund ungdomsskole og frigjøre plass til utvidelse av ungdomsskolen. Etter at kommuneplanen ble vedtatt, er det besluttet bygging av Fet Arena nedenfor Østersund Ungdomsskole. Plan for barnehage- og skolebygg svarer ut denne bestillingen. Side 9 av 43

10 3 Barnehage 3.1 Lovkrav og normer Drift av barnehager reguleres av Lov om barnehager (barnehageloven) og tilhørende forskrifter, samt kommunale vedtekter. Følgende bestemmelser har betydning for denne planen: Kommunen har plikt til å sørge for full barnehagedekning Det er kommunens plikt å sørge for at barn med rett på barnehageplass får en plass i kommunen. Rett på plass forutsetter at foresatte søker innen fastsatt frist og at barnet har rett til plass i tråd med gjeldende regelverk. Kommunen kan oppfylle sine forpliktelser enten ved å stille kommunale plasser, eller ved å legge til rette for at private drifter barnehager. I barnehageloven står følgende: 8.Kommunens ansvar Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. 12 a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. 12 a. Rett til plass i barnehage Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barn som fyller ett år i september eller oktober det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra den måneden barnet fyller ett år i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen. Fet kommune har ett hovedopptak i året med søknadsfrist 1. mars. Ved ledig kapasitet utenom hovedopptak tilbys ledige plasser. Fra november 2017 blir trolig retten til barnehageplass etter 12 a i barnehageloven utvidet til å gjelde barn født i november Foreldrene har rett til selv å velge barnehage Barnehage er et frivillig tilbud og foreldre har rett til selv å velge hvor, og om barnet skal gå i barnehage. I Norge går 91 % av barn i barnehagealder i barnehage (SSB, 2016). Rett til barnehageplass gjelder kun i bostedskommune, men private barnehager har gjerne nærliggende kommuner i sin opptakskrets og tar opp barn fra andre kommuner ved ledig kapasitet. Det finnes ikke noen lovbestemmelse eller forskrift som regulerer at barn har rett til barnehageplass i en «nærbarnehage» slik som for skolene. Det vil være ulike vurderinger som ligger til grunn for foreldres valg av barnehage. Noen ønsker barnehage nær hjemmet, andre ønsker barnehage nær arbeidsplass eller kollektivt knutepunkt. Andre vil søke barnehage på bakgrunn av barnehagens pedagogiske praksis eller «rykte» i nabolaget. I praksis ser vi at de fleste ønsker barnehage nær hjemmet og de som ikke får oppfylt dette ønsket søker gjerne om Side 10 av 43

11 overflytting ved neste års hovedopptak. I tillegg til nærhet til hjemmet begrunner mange foreldre det med et ønske om å bli kjent med barn som barnet deres skal gå på skole sammen med. (ref. spørreundersøkelse Dalen). Det følger av dette at foreldrene heller ikke har rett til å få plass i barnehagen som ligger nærmest bostedet. I Fet er hele kommunen ett opptaksområde. I forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage står følgende: 3.Tildeling av plass Tildeling av plass skal skje i samsvar med de fastsatte opptakskriteriene. Ved det årlige hovedopptaket skal alle søkere varsles skriftlig om hvorvidt og i hvilken barnehage de har fått tilbud om plass. Søkerne skal orienteres om retten til etterfølgende begrunnelse for avgjørelsen etter 4, retten til å klage etter 6 og klagefristen etter 9. Søkere som ikke har fått første ønske oppfylt, skal gis rett til å bli satt på søkerliste ved denne barnehagen. Ved supplerende opptak i løpet av barnehageåret skal først søkere fra søkerlisten tilbys plass i samsvar med de fastsatte opptakskriteriene. Tildeling av plass skal skje skriftlig. Ved supplerende opptak skal kun søkere til barnehagen med lovfestet rett til prioritet som ikke tilbys plass, underrettes skriftlig om at en ledig plass i barnehagen er tilbudt en annen, og gis orientering om retten til etterfølgende begrunnelse for avgjørelsen etter 4, retten til å klage etter 6 og klagefristen etter 9. 4.Rett til begrunnelse Søkere som verken får første eller andre ønske oppfylt, kan kreve en skriftlig begrunnelse for hvorfor barnet ikke har fått ønsket barnehageplass. Ved supplerende opptak kan søkere til barnehagen med lovfestet rett til prioritet kreve slik begrunnelse dersom de ikke tilbys plass Lovfestet norm for pedagogdekning Barnehageloven med tilhørende forskrifter lovfester kun forholdet mellom pedagog og antall barn. For øvrig bemanning gjelder at «Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.». I forskrift om pedagogisk bemanning fastslås: 1.Norm for pedagogisk bemanning Det skal være minimum én pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. I barnehager der barna har kortere oppholdstid per dag, kan barnetallet økes noe per pedagogisk leder. Følgende normer er etablert praksis i de fleste kommuner: Barn under 3 år: 1 pedagog og 2 assistenter per 9 barn Barn over 3 år: 1 pedagog og 2 assistenter per 18 barn Side 11 av 43

12 Fet kommune følger norm for bemanning for barn under 3 år, for barn over 3 år er vi noe lavere på assistent. Følgende normer er etablert praksis i Fet kommune: Barn under 3 år: 1 pedagog og 2 assistenter per 9 barn Barn over 3 år: 1 pedagog og 2 assistenter per 19 barn Arealnorm Departementet har gitt en veiledende norm for leke- og oppholdsareal som er 4 m 2 netto per barn over tre år og om lag 1/3 mer per barn under tre år, dette jf. rundskriv F-08/2006. For uteareal er anbefalingen 6 ganger innendørs godkjent leke og oppholdsareal. Barnehagens arealnorm skal komme frem av barnehagens vedtekter. I Fet er arealnormen bestemt i vedtekter vedtatt i kommunestyret og lyder: Barnas leke- og oppholdsareal i heldags barnehage settes til 4 m 2 for barn over 3 år, under 3 år beregnes 5,3 m 2 pr. barn. 3.2 Befolkningsframskrivinger, barn i alder 1-5 år Barn i alderen 1-5 år Gjennomsnittsvekst Kompas 2016 SSB høy vekst SSB medium vekst Diagrammet viser registrert folkemengde frem til Fra 2018 vises anslag for utvikling. Det vises til kapittel 2 hvor det fremgår at prognose for gjennomsnittsvekst legges til grunn. Side 12 av 43

13 3.3 Presentasjon av barnehagene med status Garderåsen barnehage Garderåsen barnehage ble bygget i 1988 og tatt i bruk 1989 med 3 avd og 48 barn i alderen 11/2-6 år. Barnehagen har hatt en gradvis utvidelse med drift i 2 bygg og har pr. mai 2017 dag har litt over 106 barn fordelt på barnehagen i paviljongen. I budsjettvedtaket for 2017 ble avdelingene i paviljongen lagt ned og barnehagen har 60 barnehageplasser. Barnehagen har utfordringer i forhold til arbeidsplasser for pedagogene, møterom, grupperom og lagringsplass. Personalrom, toalett og garderobeforhold er også for små med tanke på antall ansatte. Barnehagen bærer preg av at den er 27 år, med normalt vedlikehold og få endringer. Ingenting av dører, vinduer, lysarmatur eller varmeovner er byttet ut og må etter hvert skiftes ut. Barnehagens uteareal er i samsvar med barnetallet barnehagen har. Uteområdet er flott og med terreng som innbyr til lek og utforsking, samt egen uteavdeling, bålplass og lavvo i skogen Tienbråten barnehage Tienbråten sto innflyttingsklar 19.oktober Fra høsten 2017 vil barnehagen ha 144 barnehageplasser. Tienbråten barnehage har felles spiserom/kjøkken, gymsal med scene, formingsrom, vannlekerom og sansemotorikkrom for de minste, konstruksjonsrom og språkrom. Barnehagen har arbeidsrom med kontorplasser for pedagogene og godt med møterom/grupperom. Barnehagen har skogen som nærmeste nabo. Uteområde er stort og flott, med grillhytte og bålplass i en egen liten hundremeterskog. De minste har eget lekeområde Barnehagen er kommunens første bygg som følger passivhusstandarden. Bygget er prosjektert og bygget med tanke på å redusere fremtidig vedlikehold mest mulig. Det er tatt særlig hensyn til akustikk ved prosjektering og utførelse av bygningsmessige detaljer for å sikre et godt miljø for barn og ansatte. Side 13 av 43

14 3.3.3 Ramstadskogen barnehage Ramstadskogen barnehage sto ferdig i Barnehagen drives som en sonebarnehage. Kun normalt utvendig vedlikehold må til for å holde denne i god stand. Barnehagen er en stor, flott barnehage som har skogen, skøyteis og skiløyper som nærmeste nabo. Barnehagen har fra august barn Nygård barnehage inklusive avdeling Dalen Nygård barnehage består av to avdelinger hvorav den ene holder til på Dalen skole. Barnehagen har totalt 36 barn. Nygård barnehage har fra høsten barn i alderen 1-5 år. Avdelingen på Dalen skole er et tilbud for de eldste barna og har plass til 18 barn. Nygård barnehage er plassert i et trehus fra 1900-tallet, beliggende i naturskjønne omgivelser i Gan. Barnehagen har stort uteområde som grenser opp mot turområder og skog som innbyr til lek og utfordring. Sommeren 2015 ble bygget malt utvendig. Lekeskuret ble revet og det ble satt opp et nytt og større lekeskur. Vinteren 2015 ble det satt opp støydempende plater i alle oppholdsrom. Det gjenstår noe vedlikehold inne. Det er behov for å skifte gulvbelegget, evt reparere sprekker. Det er gamle vinduer som det trekker fra. Barnehagen mangler også arbeidsrom til pedagogisk leder Østersund barnehage Barnehagen består av paviljonger med begrenset levetid. Barnehagens ansatte virksomhetsoverdras til Læringsverkstedet Østersund Idrettsbarnehage i august Østersund barnehage har pr. mai barn. Side 14 av 43

15 3.3.6 Private barnehager Sommerly barnehage Sommerly barnehage SA er en privat barnehage og eies av foreldrene. Barnehagen ble åpnet høsten Barnehagen har pr. august barn. Fetsund barnehage Fetsund barnehage er en privat, foreldreeid barnehage, som åpnet i Fetsund barnehage har pr. august barn. Nerdrumshagen barnehage Nerdrumshagen barnehage sto ferdig i oktober Barnehagen eies og drives av Nerdrum vel. Barnehagen har pr. august barn. Læringsverkstedet Østersund Idrettsbarnehage Barnehagen åpner i august Østersund barnehage med sine ca. 75 barn samt 46 plasser fra Garderåsen barnehage (virksomhetsoverdragelse av ansatte) overflyttes til den nye barnehagen. Den nye barnehagen vil pr. august 2017 ha 137 barn. Bakketun Familiebarnehage Barnehagen har pr. i dag 8 barn i alderen 1-6 år. Barnehagen har varslet kommunen at de vil avvikle driften i juni Engebakken Familiebarnehage Barnehagen har pr. i dag 8 barn i alderen 1 3 år. Kringen Åpen barnehage Kringen åpen barnehage har siden 2002 vært en møteplass for barn i og foreldre som er hjemme en periode. Kringen åpen barnehage er åpen fra 0845 til 1415 tirsdag, onsdag og torsdag. 3.4 Barnehageplasser eksisterende kapasitet 2016 og 2017 Barnehageplasser ved rapportering 15.desember 2016 Nedenfor vises antall barn over og under 3 år med barnehageplass i Fet kommune, rapportert i BASIL pr : Bakketun fam.bhg Engebakken fam.bhg Fetsund Nerdrumshagen Sommerly Østersund Nygård, avd. Dalen Nygård Tienbråten Ramstadskogen Garderåsen Barn under 3 år Barn over 3 år Side 15 av 43

16 Dette gir følgende oppsummering: Under 3 år Over 3 år Totalt Antall barn med barnehageplass i Fet kommune Antall barn i kommunen Andel barn med plass i Fet kommune 80 % 88 % 85 % Barn uten plass/plass i annen kommune Dekningsgrad på landsbasis 2016(kilde SSB) 82% 96,8 % 91 % Noen barn bosatt i Fet har sitt barnehagetilbud i private barnehager i andre kommuner. Det finnes ingen rapporteringsordning for dette. Sist oppdaterte tall var for høsten 2016, da hadde 15 barn barnehagetilbud i andre kommuner, mot 34 våren Det er ikke påregnelig at alle barn med tilbud i andre kommuner ville velge Fet selv om kapasiteten skulle være tilstrekkelig. Flere vil ønske tilbud nær sin arbeidsplass, eller velge med grunnlag i pedagogisk eller religiøs retning. Men med bedre kapasitet i Fet kommune ville mest sannsynlig flere valgt tilbud i egen kommune. Barnehageplasser etter opptaket fra august 2017 Fra august 2017 har kommunen samlet 660 plasser. Dette gir plass til 239 barn under 3 år og 421 barn over 3 år. Endringen fra desember 2016 er liten, + 3 barn under 3 år og +7 barn over 3 år, netto økning med 10 plasser. Etter barnehageopptaket viser tallene foreløpig denne sammensetningen fra høsten 2017: Barn med barnehageplass i Fet august 2017 Engebakken fam.bhg Fetsund Nerdrumshagen Sommerly Læringsverkstedet Nygård, avd. Dalen Nygård Tienbråten Ramstadskogen Garderåsen Barn under 3 år Barn over 3 år Fra august 2017 vil Fet ha 4 kommunale og 5 private barnehager. 49 % av plassene er kommunale barnehager, mens 51 % er i private barnehager. Den samlede kapasiteten vil være 660 plasser, fordelt slik: 329 plasser i Hovinhøgda krets 295 plasser i Riddersand krets 36 plasser i Dalen krets 3.5 Venteliste Rett til barnehageplass er knyttet opp imot barnets alder, samt at det er søkt om barnehageplass innen frist satt av kommunen i forbindelse med hovedopptak. Utover dette tilbys barnehageplasser gjennom løpende opptak ved ledige plasser. Side 16 av 43

17 Barnehagekapasiteten i Fet har de siste årene vært så knapp at det i liten grad har vært mulighet til å tilby plasser utover de som søkte og hadde rett i forbindelse med hovedopptak. I hovedopptaket 2016 var det også behov for å gjenåpne Nygård barnehage, avd. Dalen for å gi tilbud om plass til alle med rett. I årets hovedopptak er det pr. medio mai 2017 fortsatt noen ledige barnehageplasser. 3.6 Dekningsgrad og etterspørsel etter plass 85,3 % 87,7 % 93,4 % 93,4 % 89,4 % 92,5 % 91,6 % 91,9 % 92,3 % 92,8 % 95,6 % 73,3 % 75,8 % 79,1 % 68,5 % 76,0 % 77,6 % 75,2 % 72,6 % 79,4 % 46,9 % Andel barn 1-2 år med plass Andel barn 3-5 år med plass 36,6 % SSB- KOSTRA-statistikk: Andel barn med barnehageplass i forhold til innbyggere (C1. Konsern - Barnehager - nøkkeltall (K) etter region, statistikkvariabel og tid) I hele perioden er det flere barn over 3 år med plass, enn barn under 3 år. Ca % av alle 3-5-åringer har plass, gjennomsnitt fra år 2008 er 92%. Andelen barn i alderen 1-2 år med plass har fra ca i gjennomsnitt vært 75%. Andelen barn med barnehageplass i aldersgruppen var lav i 2011, helt nede i 68,5 %. Vi vet ikke hva som er årsaken til dette, men økningen igjen i 2012 kan ha sammenheng med at kontantstøtte for 2- åringer ble fjernet i Regelverket er i ferd med å endres slik at stadig flere 1-åringer får rett til plass. Fra høsten 2017 vil trolig retten til barnehageplass også gjelde barn født i november. Dette vil trolig innebære at andelen barn i alderen 1-2 år med barnehageplass må påregnes økt for årene fremover. Andre faktorer som kan påvirke etterspørsel etter barnehageplass er regler om kontantstøtte, nivå for oppholdsbetaling per plass, permisjonsregler i forbindelse med svangerskap, arbeidsmarkedet mv. I hensikt å kunne estimere fremtidig behov for barnehageplasser vil rådmannen legge følgende til grunn for perioden : Barn i alderen 1-2 år: 83% av barna vil ønske plass i barnehage Barn i alderen 3-5 år: 93% av barna vil ønske plass i barnehage 3.7 Utfordringer - behov for barnehageplasser Det legges til grunn at Fet kommune har tilstrekkelig antall plasser ved opptaket for Ved å legge til grunn prognose for gjennomsnittsvekst, og at 83% av alle barn i alder 1-2 år og 93% av alle barn i alder 3-5 år ønsker plass, kan behov for økning i antall plasser se slik ut: Side 17 av 43

18 Mulig behov for flere barnehageplasser med utgangspunkt i 2017 = år Barn 3-5 år Barn 1-2 år Jamfør barnehageloven er bemanningsnorm og arealnorm ulik for barn over og under 3 år. I beregning av behov for plasser vil det måtte legges til grunn at barn i alderen 1 og 2 år belegger 2 plasser. 3.8 Momenter i valg av barnehagestruktur Organisering av barnehagesektoren Barnehageloven 8 regulerer kommunens plikt til å tilby plass i barnehagen og til bygge ut i forhold til lokale behov. Målet om full barnehagedekning har vært mulig fordi private barnehageaktører har bygd ut barnehagekapasiteten sammen med kommunen. I Fet vil pr. august prosent av barnehagetilbudet være i privat regi. På landsbasis er 53 prosent av barnehageplassen ei privat regi. Kilde SSB. Valg av eierstruktur Private barnehager får kommunalt driftstilskudd basert på kostnader i kommunens egne barnehager + kapitaltilskudd. Fra 2011 ble forskrift om tilskudd endret slik at tilskudd beregnes på bakgrunn av regnskap to år tilbake i tid. En kommune med mange små kommunale barnehager vil ha utfordringer i forhold til å drive kostnadseffektivt og vil få høye tilskuddssatser til private barnehager. Kostnadsanalyser bl. a. fra Håkonsen og Lunder 2008 viser at en barnehage ikke bør ha mindre enn 50 plasser om den skal ha en forutsetning om å drive kostnadseffektivt. Analyser viser at kostnadsforskjellen mellom barnehager med 60 plasser eller en med 100 plasser er liten. Fet kommune har allerede ved etablering av Tienbråten barnehage lagt ned og samordnet små barnehageenheter. Samtidig har kommunen fremdeles 2 små avdelinger i Dalen krets. Rådmannen legger i denne planen opp til barnehager av en størrelse på 80 plasser eller mer. Høsten 2017 virksomhetsoverdras Østersund barnehage (kommunal) til Læringsverkstedet og fordelingen av kommunale og private barnehageplasser i Fet kommune vil da være 51 % i privat regi og 49 % i kommunal. Det er kommunens plikt å sørge for at alle barn med rett til barnehageplass får plass. Det er rådmannens vurdering at kommunen som barnehagemyndighet har best kontroll over sektoren ved at en enda større andel av barnehageplassene driftes av kommunen. Det vil gjøre sektoren mindre sårbar og gir mindre risiko for eventuelle fremtidige endringer som for eksempel at private barnehager legges ned. I denne planen legges det opp til at fremtidig barnehageutbygging i de neste år skjer i kommunal regi. Side 18 av 43

19 Brukerundersøkelse Dalen krets I april 2017 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant foreldre i Dalen krets med barn i barnehagealder. Vi fikk inn svar fra 67 respondenter, dette tilsvarer en svarprosent på 50 %. Flertallet svarer at de både ønsker og har mulighet til å benytte seg av barnehageplass i Dalen. 88 % svarer at de ville ha valgt barnehageplass i Dalen. På spørsmål om hva som er viktig i valg av barnehageplass kommer nærhet til hjemmet og at barnehagen ligger i egen skolekrets opp som de to viktigste punktene. Hovedopptaket viser også hvert år at foreldre ønsker barnehageplass i Dalen krets. Det er flere søkere enn plasser og mange som tidligere har fått plass i andre deler av kommunen søker overflytting til Nygård barnehage hvert år. Fra august 2017 vil barnehagetilbudet i kretsen bestå av Nygård barnehage med 18 plasser i aldersgruppen 1-5 år, og Nygård barnehage avdeling Dalen med 18 plasser for 5 åringer. Bakketun familiebarnehage avvikler driften fra juni Vurdering av mulige løsninger Økonomiske, administrative og pedagogiske vurderinger Befolkningsprognosene for barn i barnehagealder viser at det vil være behov for å utvide barnehagekapasiteten i Fet i årene fremover. Rådmannen har som mål å ha tilstrekkelig barnehagekapasitet. Som tidligere nevnt sees barnehagekapasitet på kommunen som hele, men det bør opprettes tilbud i de deler av kommunen hvor befolkningen bor. I valg av hvor det skal bygges ut ytterligere tilbud bør det vurderes i forhold til boliger, både eksisterende og planlagte nybygg, transport og knutepunkter og tomter og areal som er egnet. Barnehagebyggene skal gi gode rammer for pedagogisk kvalitet, trivsel og læring og det bør bygges på en slik måte at barnehagene kan organisere barnegruppene for å kunne tilby plass til den alder søkermassen til enhver tid har. Dette skal gjøres på en måte som er økonomisk mest mulig effektiv og forvalter fellesskapets ressurser best mulig. Kostnadsanalyser viser at barnehager ikke bør være mindre enn 50 plasser. Det foreligger politisk vedtak av som ber administrasjonen ta sikte på å få tilfredsstillende barnehagedekning i Dalen skolekrets innen I denne planen legges det opp til at Nygård og Nygård avd. Dalen legges ned og samordnes med en barnehage med plass til inntil 80 barn. Barnehagene i Fet har i de siste årene jobbet godt med å rekruttere og beholde barnehagelærere i barnehagene. Erfaringer viser at det er lettere å rekruttere til større barnehager da man får et større fagmiljø. Oppsummerende vurdering Høsten 2017 er det 660 barnehageplasser i Fet kommune. Antall plasser vil variere noe ut i fra om det er plasser for barn over eller under 3 år. Barnehagene foretar årlig en vurdering av organisering av barnegruppene og barnehagene ut fra søkermassen. I den grad det er mulig i den enkelte barnehage omorganiseres barnehagen for å gi tilbud til de barna som er på ventelisten. På bakgrunn av dette vil noe avvik i prognosene og antall plasser kunne reguleres gjennom dette. Styrende for antall barn det er plass til i en barnehage er barnehagens leke- og oppholdsareal og antall pedagoger. Rådmannen legger til grunn at behovet for 21 nye plasser i 2018 kan dekkes i de eksisterende barnehagene. Fra 2019 må kapasiteten økes. Avviket mellom eksisterende barnehagekapasitet og Side 19 av 43

20 prognose for antall barn som ønsker plass ligger da på inntil 40 barn. Det er viktig å understreke at tidspunktene for behov for ytterligere barnehageplasser baseres på er prognoser, og at det er betydelig usikkerhet knyttet til befolkningsframskrivinger. Usikkerheten øker jo lenger fram i tid framskrivingen gjelder for og framskrivingen som brukes gjelder for en stor del personer som ennå ikke er født. Det er derfor viktig å ha med seg at tidspunkt for skissert behov kan forskyve seg. Rådmannens anbefaling er at byggene bygges med skissert kapasitet på antall plasser, men at avdelingene bemannes opp i forhold til søkermasse det aktuelle året Forslag til endring i barnehagestruktur Rådmannens forslag svarer ikke på anslått behov for plasser «nøyaktig» år for år. Det viktige i denne planen er å se hvilke løsninger som kan eller bør velges, og så jobbe for at de lar seg gjennomføre dersom de vedtas. Tidspunkt for gjennomføring må også vurderes i takt med befolkningsutviklingen. Dersom behov for plasser avviker sterkt fra prognosene, må enten bygging skyves ut i tid, eller så må midlertidige løsninger på plass inntil bygging skjer. Det er ikke mulig å ta høyde for alle eventualiteter. Rådmannen mener det vil være fornuftig å gjennomføre følgende endringer i årene fremover: Endring i plasser Avvikle Dalen Avvikle Nygård Ny Dalen bhg Utvidelse Garderåsen Utvidelse Ramstadskogen Sum forslag Som vist ønsker rådmannen å prioritere utvidelse av antall plasser i Dalen krets. Eksisterende avdelinger legges ned etter at ny barnehage er bygget. Barnehagen bør stå klar i Dette vil gi Fet kommune en mer optimal barnehagestruktur som vist til i forrige kapittel vurderes barnehager under 50 plasser som uhensiktsmessige å drive. Samtidig vil kommune i større grad møte etterspørselen etter barnehageplasser i Dalen. Garderåsen barnehage har fra høsten 2017 ca. 60 plasser. Barnehagen ligger i et attraktivt område, hvor det er befolkningsvekst. Barnehagen er gammel, og trenger renovering. Rådmannen vil foreslå å renovere barnehagen samt å utvide med 90 plasser slik at barnehagen totalt får 150 plasser. Med denne endringen anslår rådmannen at kommunen møter behovet for flere plasser. Ramstadskogen barnehage har 84 plasser. Rådmannen foreslår å utvide barnehagen fra 2024 slik at den og får ca. 150 plasser. Prognosene angir oppsummert et behov for om lag 223 flere plasser i 2026 enn kommunen disponerer i Rådmannen mener forslaget til endring i plasser som vist over vil møte etterspørselen på en tilfredsstillende måte. I slutten av planperioden må opprettelse av ny barnehage vurderes. Side 20 av 43

21 4 Grunnskole 4.1 Lovkrav og normer Grunnskolen reguleres blant annet i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og tilhørende forskrifter samt kommunalt vedtatte forskrifter og føringer. Denne planen bygger blant annet på følgende bestemmelser: Barn har rett og plikt til grunnskoleopplæring Alle barn har både rett og plikt til grunnskoleopplæring fra det året de fyller 6 år og til tiende skoleåret er fullført. Grunnskole er ikke et frivillig tilbud, og tilbudet skal derfor omfatte alle innbyggere i skolepliktig alder: 2-1.Rett og plikt til grunnskoleopplæring Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring. Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader.. Grunnskoleopplæringa skal til vanleg ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år... Retten og plikta til opplæring varer til eleven har fullført det tiande skoleåret. Kommunen har plikt til å sørge for grunnskoleopplæring: 13-1.Plikt for kommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring etter denne lova for alle som er busette i kommunen Offentlege grunnskolar skal vere kommunale. I særlege tilfelle kan staten eller fylkeskommunen drive grunnskolar. Fylkeskommunen må ha godkjenning frå departementet Rett til skoleskyss Elevene har rett til skoleskyss når avstanden til skolen er stor. Det er kommunen som skal betale og organisere skoleskyssen. I Oslo og Akershus har Ruter dette ansvaret. I Opplæringslova står: 7-1.Skyss og innlosjering i grunnskolen Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. Utdanningsdirektoratet har foretatt en grundig drøfting av denne retten i rundskriv Udir Side 21 av 43

22 Det er grunn til å merke seg at retten til skyss også gjelder for elever som har valgt å gå på private skoler, men med begrensning av at retten til skyss da bare gjelder for skyss innenfor kommunegrensen Elevenes arbeidsmiljø Elevene har krav på et godt fysisk arbeidsmiljø og tilrettelagte lokaler. I Opplæringslova står: 9a-2.Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak Elevene har rett til å gå på sin nærskole Opplæringslova 8.1 definerer nærskolebegrepet og kommunens rett til å definere skolekretser. 8-1.Skolen Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til... Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. Utdanningsdirektoratet har drøftet nærskoleprinsippet ut fra barns individuelle rettighet til å gå på nærskolen i forhold til kommunens adgang til å fastsette forskrift med hensyn til skolekretsgrenser 1. Bakgrunnen for redegjørelsen er en kommunes ønske om å endre kretsene fordi skoler er fulle, og samtidig ønsker å gi innbyggerne forutsigbarhet i skoletilhørighet. I utgangspunktet er geografi og topografi, samt farlig skolevei de viktigste momentene for fastsettelse av skolekretsgrenser. Det er likevel åpnet for å kunne trekke inn subjektive forhold, f.eks at en elev har søsken ved en skole. Kommunen kan fastsette lokale forskrifter om hvilken skole en elev sokner til. Dette for å sikre forutberegnelighet for innbyggerne, samt styre saksbehandlingen og sikre likebehandling. Lokale forskrifter må ivareta nærskoleprinsippet. Lokale topografiske forhold som elv, skog, farlig vei, rasfare o.l. kan tilsi at geografiske nærhet må vike for konkret vurdert sterkere hensyn. I 1 Side 22 av 43

23 Fet legger vi til grunn at det for kommunens barneskoleelever ikke er ønskelig å ha nærskole på motsatt side av Glomma fra elevens bosted, hvis ikke spesielle individuelle grunner gjør det fornuftig. Ettersom forarbeidene til loven åpner for at kapasitet kan være et hensyn det kan legges vekt på i praktiseringen av nærskoleprinsippet, vil en forskrift om kretsgrenser som legger vekt på kapasitet etter en nærmere vurdering kunne være lovlig. Det er imidlertid en svært begrenset adgang til å legge vekt på kapasitet, både ved avgjørelsen av enkeltsaker og ved fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering blir det først aktuelt å legge vekt på kapasitet når det kan dokumenteres at en skole er full. Kommunen må i en evt. lovlighetskontroll av forskriften eller behandlingen av en klagesak kunne dokumentere for Fylkesmannen at skolen er full. I denne barnehage- og skolebruksplanen legges til grunn at en skole vurderes som full når skolen er fylt opp til 90% av maksimalkapasitet. En slik «buffer» letter langsiktig planlegging og vi vil også kunne møte eventuelle generasjonsendringer med økt barnetetthet i eksisterende boligområder uten å måtte gå på akkord med nærskoleprinsippet Utover retten til gå på nærskolen har også foreldrene en rett til å la barna gå på en privat grunnskole, så lenge denne er offentlig godkjent Gruppestørrelser og klassedeling Opplæringslova gir i dag ingen konkrete krav til gruppestørrelser i skolen. Opplæringslova 8.2 gir følgende regulering: 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen. Det ligger i lovparagrafen en klar føring på at klassene, basisgruppene og gruppene ikke skal være større enn det som er pedagogisk forsvarlig. Før paragrafen ble endret var klassedelingstallet 28 for barnetrinnet og 30 for ungdomstrinnet. Det ble presisert at lovendringen ikke skulle være et sparetiltak, og det ble derfor uttalt at i forsvarlighetsvurderingene skulle de gamle klassedelingstallene være med i vurderingene. Dette innebærer at man ikke bør gå utover de gamle klassedelingstallene. Videre anbefaler lærerorganisasjonene at klassestørrelse på 1. årstrinn ikke bør overstige 25 elever. Rådmannen har derfor i sine vurderinger lagt til grunn at 1.klasser ikke bør overstige 25 elever, klasse ikke bør overstige 28 elever og ungdomsskoleklasser ikke bør overstige 30 elever Arbeidsplasser for ansatte Ifølge Arbeidstilsynet bør hver arbeidsplass ha et gulvareal på minst 6 m 2. Dette gjelder både Side 23 av 43

24 enkeltkontorer og felleskontorer eller kontorlandskap. Møterom, stillerom, ganger og lignende skal ikke tas med i beregningen av dette arealet. Rådmannen har i sine vurderinger lagt til grunn at normen om 6 m 2 pr arbeidsplass bør ivaretas Lekeareal for elever Opplæringslova setter krav til at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Gode uteareal er også av betydning for folkehelse og for trivsel. 9a-2: Det fysiske miljøet Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til trygghet, helsen, trivselen og læringen til elevene. Det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler.. Ved beregning av nødvendig tomteareal for nybygg/utvidelse skole, har rådmannen lagt til grunn et disponibelt netto utendørs lekeareal på min. 25 m 2 per elev. 4.2 Befolkningsframskrivinger, barn i alder 6-15 år Barn i alderen 6-15 år Gjennomsnittsvekst Kompas 2016 SSB høy vekst SSB medium vekst Diagrammet viser registrert folkemengde frem til Fra 2018 vises anslag for utvikling. Det vises til kapittel 2 hvor det fremgår at prognose for gjennomsnittsvekst legges til grunn. Grunnet nærskoleprinsippet og utgifter til skoleskyss, er det viktig at kommunen planlegger slik at skolekapasiteten finnes i den skolekretsen barna sokner til. Side 24 av 43

25 4.3 Hovinhøgda krets Hovinhøgda krets består av de to skolene Hovinhøgda og Garderåsen, men er allikevel definert som en skolekrets. For de siste 8 årene har elevantallet i Hovinhøgda krets økt med i gjennomsnitt 2% per år, litt lavere de siste 4 årene av perioden. Tendensen de seneste årene har vært reduksjon i antallet ved Hovinhøgda skole, men med en betydelig årlig økning ved Garderåsen skole Hovinhøgda skole presentasjon og status er bygget i 1957 er oppført i betong og teglstein er vesentlig oppgradert med hensyn til ventilasjon for å bedre inneklimaet har 15 klasserom og 16 klasser Betongkonstruksjoner og teglfasade er i rimelig god stand, men innvendige arealer er både lite arealeffektive (forhold til dagens behov) og til dels nedslitte. Bruttoral av eksisterende bygninger (basert på oppmåling på stedet) er 4960 m 2. I kommunens eiendomsoversikt per september 2011 er BTA oppgitt å være m 2. Forskjellen kan forklares at eiendomsoversikten inkluderer utvendige boder. Undervisningslokaler For å få undervisningslokaler til alle klassene, er musikkrommet omgjort til klasserom. Skolen har derfor ikke musikkrom, men undervisningsrom til 16 klasser. Antall elever ligger på flere trinn nært opp til den maks. grensen for hva klasserommene tåler arealmessig. Dette indikerer liten fleksibilitet ved økning i antall elever. Skolen har en betydelig underkapasitet på grupperom. Plasseringen av grupperommene er heller ikke gunstig; f. eks. er 4 stk. grupperom plassert i 2. etg. i gymsalen. Det er behov for 1 grupperom per klasserom, og grupperommene bør ligge i tilknytning til/nærheten av klasserommene. Kroppsøving - gym Gymsalen er for liten til å dekke det behovet skolen har for undervisning i kroppsøving målt ut fra gjeldende fag- og timefordeling i læreplanen Kunnskapsløftet. Gymsalen har kapasitet på typisk 24 økter/uke. Behovet er 32 økter/uke. Underdekning i kapasitet løses i dag delvis med uteøkter for de minste klassene. Eksisterende gymsal er liten i størrelse til ballspill for inntil 28 elever samtidig og har ikke tilstrekkelig kapasitet for påkrevet antall økter/uke. Det er behov for en gymsal som kan deles for 2 samtidige økter for å dekke det totale behovet. Svømmeundervisning Svømmeundervisning foregår i dag ved svømmehallene på Dalen skole (krever busstransport) og ved Østersund ungdomsskole (elevene sykler/går). Det «går» dermed bort en time til transport. Side 25 av 43

26 Fra skoleåret ble det innført en konkretisering for alle kompetansemål vedrørende svømming og det ble konkretisert hva det vil si å være svømmedyktig. Behovet for kapasitet til svømmeundervisning øker derfor. Skolefritidsordning SFOs lokaler framstår som trange og nedslitte. Det er barn ved SFO. Det er behov for ca. 50% større arealer. Toalettavdelingen må totalrenoveres (luktproblemer). SFO spiser delvis i egne lokaler i gymsalens underetasje, og delvis på skolekjøkkenet i 2. etg. aula-bygget. Det er stor avstand mellom disse arealene, noe som vanskeliggjør organiseringen av tilbudet. Kontorarbeidsplasser Skolen har klart å løse behovet for kontorarbeidsplasser gjennom bruk av lokaler som er lite hensiktsmessige, både pga plassering og utforming. Normen om min. 6 m 2 per arbeidsplass er ikke ivaretatt Garderåsen skole presentasjon og status ble bygd som grendeskole i 1989, utvidet i 1998, deler av skolen brant i 2001 og er gjenoppbygget. er oppført i bindingsverk av tre Skolebygningen har 9 klasserom. Fra skolestart 2017 er det 4 klasserom i paviljongdelen. Skolen framstår som en godt vedlikeholdt skole. Bruttoral (BTA) av eksisterende bygninger (basert på oppmåling på stedet) er 2.820m 2. I kommunens eiendomsoversikt per september 2011 er BTA oppgitt å være m 2. Undervisningslokaler Eksisterende kapasitet er 9 klasserom i hovedbygget og 4 klasserom i den provisoriske paviljongen, totalt 13 klasserom. Skolen har flere klasserom som er mindre enn det som er anbefalt. Dette medfører at klasserommene ikke har tilstrekkelig kapasitet i forhold til delingstallene. Det er dårlig luftkvalitet i klasserom med stort elevantall. 3 av klasserommene i hovedbygget mangler grupperom. Kroppsøving - gym Gymsalen har full belastning i dag, ved økt antall klasser er det behov for større kapasitet. Det er også nødvendig å utvide garderobekapasiteten. Svømmeundervisning Svømmeundervisningen er koordinert med Hovinhøgda og problematikken rundt å få til effektiv og lovpålagt svømmeopplæring er tilsvarende som beskrevet for Hovinhøgda skole (se forrige kapittel). Skolefritidsordning SFO trenger større arealer. En del av arealene i underetasjen er ikke godkjent til varig opphold, da de er uten vinduer. Side 26 av 43

27 Kontorarbeidsplasser Det ikke tilfredsstillende antall arbeidsplasser til de ansatte. Det er ikke mulig å samle alle ansatte til møter og det er heller ikke kapasitet til pauserom. Base 3 Garderåsen rommer i dag Base 3. Base 3 er kommunens skoletilbud til barn med multifunksjonshemminger. Ut fra helsetilstanden til barna varierer plassbehovet, inkludert behov for hvile, stell og ekstra personal. Spesielt gjelder dette når barn er avhengig av f.eks. permobil eller andre særlig plasskrevende hjelpemidler. Belegget varierer fra år til år, men det er ingen grunn til å tro at behovet for tilbudet vil reduseres framover Elevtallsutvikling Hovinhøgda krets - barn i alderen 6-12 år Gjennomsnittsvekst Kompas Diagrammet viser registrert folkemengde frem til Fra 2018 vises anslag for utvikling. Det vises til kapittel 2 hvor det fremgår at prognose for gjennomsnittsvekst legges til grunn. Grafen viser at elevtallet har vært relativt sterkt økende fra 2012 til 2016, i denne perioden er elevtallet økt med 92 elever tilsvarende 18,4%. Skolekretsen har tidligere hatt tilsvarende høyt elevtall som i 2016, i 2006 hadde kretsen 591 elever. Både Garderåsen skole og Hovinhøgda skole ligger i Hovinhøgda krets. Skolenes inntaksområde er fordelt ut fra politisk vedtak. Elevfordelingen mellom skolene har de siste årene vært slik: Elevfordeling mellom skolene, kilde GSI Garderåsen Hovinhøgda 57% 58% 59% 60% 63% 65% 63% 65% 65% 63% 60% 43% 42% 41% 40% 37% 35% 37% 35% 35% 37% 40% Side 27 av 43

28 Som vist over, har Hovinhøgda størst andel av elevene. De senere år er andelen elever ved Garderåsen i økning, skolen har nå 40% av elevene i kretsen. Det finnes ikke tilgjengelig tallgrunnlag for å lage prognose for videre utvikling for hver av skolene, men man kan allikevel anslå at utviklingen vil fortsette ved at Garderåsen får en noe større andel av elevene fremover. Dette understøttes ved at planlagt utbygging i denne kretsen i stor grad vil komme i tilknytning til Garderåsen skole, og i mindre grad Hovinhøgda skole Vurdering av mulige løsninger Ut fra standard og kapasitet på dagens skolebygg i Hovinhøgda krets samt prognostisert elevtallsutvikling, vurderer rådmannen at det er nødvendig med en betydelig oppgradering og utvidelse av skolene på vestsiden av Glomma. Følgende utbyggingsalternativer er vurdert på vestsiden: a) Rehabilitere/ombygge og utvide både Hovinhøgda og Garderåsen. b) Garderåsen gjøres om til kun 1-4; 5-7 flyttes til Hovinhøgda som rehabiliteres og utvides. c) Rehabilitere og bygge nytt på Hovinhøgda. Garderåsen benyttes delvis til utvidelse av barnehage, resten omreguleres til boligformål og selges. d) Bygge ny skole på ny tomt. Hovinhøgda omreguleres til boligformål og selges. Garderåsen benyttes delvis til utvidelse av barnehage, resten omreguleres til boligformål og selges. For å kunne sammenligne de fire alternativene på vestsiden er det i denne utredningen forutsatt at både base 3 og innføringsklassen er lagt til Riddersand skole. Etter at valg av alternativ løsning på vestsiden er gjort, kan det gjøres en ny og reell vurdering av den beste plasseringen av base 3 og innføringsklassen. Nøkkeltallene for alternativene A-D er som følger: Alternativ A Alternativ B Alternativ C Alternativ D Hovinhøgda Garderåsen Hovinhøgda Garderåsen Hovinhøgda Ny skole Antall elever skolestart Ant klasserom med full kapasitet BTA riving m BTA nybygg m BTA rehabilitering m BTA nybygg og rehabilitering m BTA flerbruks-/idrettshall m Tomteareal kjøp (mål) 15,5 15, Tomteareal salg (mål) 6 25 Total prosjektkostnad (P50) inkl. mva. kr Mva. kr Total prosjektkostnad (P50) ekskl. mva.kr Livssykluskostnader (nåverdi), ekskl. mva.kr Side 28 av 43

29 Alle nøkkeltall er beregnet av ENSI AS. ENSI AS opplyser at kostnadene er beregnet med erfaringstall for skoleutbygging med normalt god standard og kostnadsnivå januar Spillemidler for flerbruks-/idrettshaller er fratrukket med beløp som angitt i Kulturdepartementets bestemmelser av 2016 for tildelinger i Totale prosjektkostnader (P50) er angitt både med og uten mva. Livssykluskostnader er angitt ekskl. mva. Livssykluskostnader er beregnet i henhold til NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk. I alternativene med rivning, nybygg og rehabilitering av eksisterende skole på Hovinhøgda, er det forutsatt at det etableres en midlertidig skole med kapasitet på klasserom (uten gymsal) i 2 år. For rehabiliteringen på Garderåsen er det forutsatt en midlertidig løsning med 7 klasserom i 1 år. Ved beregning av nødvendig tomteareal for nybygg/utvidelse av skole, er det forutsatt et disponibelt lekeareal min. 25 m 2 per elev Svømmehall i Hovinhøgda krets Svømmeundervisningen for Hovinhøgda og Garderåsen skole foregår i dag ved svømmehallene ved Dalen skole og Østersund skole. Det «går bort» en undervisningstime til transport. Med svømmeundervisning for egne elever (Dalen og Østersund skole) pluss for elever fra Hovinhøgda, Garderåsen og Riddersand skole er kapasiteten ved de to svømmehallene «sprengt». Behovet for svømmeundervisning øker ytterligere etter nye krav til svømmeopplæring i læreplanen for kroppsøving. Rådmannen vurderer at det er nødvendig med en ny svømmehall som kan dekke vestsiden av Glomma. I utredningen er det inkludert en svømmehall med: 25 x 12,5 m treningsbasseng inkl. garderober og nødvendige tilleggsrom 12,5 x 8,5 terapibad/opplæringsbasseng Det er ikke forutsatt tribuner, stupetårn eller andre tilleggsfasiliteter. Nøkkeltall for svømmehall: BTA ny svømmehall m 2 Tomteareal kjøp 6 mål Total prosjektkostnad (P50), inkl. mva kr Merverdiavgift kr Total prosjektkostnad (P50) eksl mva kr Livssykluskostnader (nåverdi), eksl mva kr Alle kostnader er beregnet med erfaringstall for svømmehaller med normalt god standard og kostnadsnivå januar Spillemidler for svømmehaller er fratrukket med beløp som angitt i Kulturdepartementets bestemmelser av 2016 for tildelinger i Nødvendig bruttoareal (2 000 m 2 BTA) og behovet for kjøp av 6 mål tomt er basert på den forutsetning av svømmehallen bygges i tilknytning til ny flerbrukshall (og eventuelt ny skolefløy) i alternativene A-C. Ny, separat svømmehall vil kunne kreve noe større BTA, og i alle fall større tomt. Side 29 av 43

30 4.3.6 Økonomiske, administrative og pedagogiske vurderinger Rådmannen har som mål og legger som premiss for sine vurderinger at skolebygg og skolestruktur skal gi gode rammer for pedagogisk kvalitet, trivsel og læring. Dette skal gjøres på en måte som er økonomisk mest mulig effektiv og forvalter fellesskapets ressurser best mulig. Vi har derfor vurdert fysisk læringsmiljø, psykososialt læringsmiljø og læringsutbytte, fagmiljøer blant de voksne og økonomi for å komme fram til en anbefaling. Fysisk læringsmiljø Dagens to skoler kjennetegnes av god pedagogisk kvalitet og psykososialt læringsmiljø. Det forutsettes at alle de fire alternativene vil bedre elevenes fysiske læringsmiljø. Det er positivt både økonomisk, miljømessig og i et folkehelseperspektiv at flest mulig elever kan gå til og fra skolen. For elever på 2. til 7. trinn er grensen for skoleskyss på 4 kilometer. Uavhengig av om det opprettholdes to skoler eller bygges én skole på vestsiden av Glomma, vil de fleste barn kunne gå trygt til og fra skolen. Ved å opprettholde et 1-4-tilbud på Garderåsen vil noen flere 1.-klassinger kunne gå til og fra skolen, men dette tallet vil ikke være betydelig. Det vurderes derfor at spørsmål omkring fysisk læringsmiljø, skoleskyss og skolevei er av mindre betydning når det gjelder valg av skolestruktur i Hovinhøgda krets. Psykososialt læringsmiljø og læringsutbytte Alternativ C og D (bygging av en ny skole enten på tomten til dagens Hovinhøgda skole eller på en ny tomt) vil innebære en skole med et prognostisert elevtall på ca 730 elever ved skolestart høsten Tendensen går mot færre og større skoler i Norge. Høsten 2015 var det det 2867 grunnskoler i Norge. Det er 19 færre enn i 2014 og nesten 400 færre enn i Høsten 2015 var det i snitt 218 elever per skole og det var 160 skoler med over 500 elever. Det finnes lite norsk forskning på effekten av skolestørrelse på elevers læring og trivsel. Det er verdt å legge merke til at i internasjonal sammenheng vurderes barneskoler gjerne ikke som «store» før det har flere enn 1000 til 1500 elever. I Norge vurderer vi skoler som store mye tidligere enn det. Den anerkjente skoleforskeren John Hattie presenterte i 2008 en analyse 2 som inkluderer over enkeltstudier på skole. Han rangerte ut fra sine funn 138 forskjellige aspekter ved undervisning etter hvor effektfulle de er i forhold til skoleelevers læringsutbytte, og der skolestørrelse kommer på plass nr I 2016 skrev Helge Sandvig Thorsen en doktoravhandling hvor han undersøkte hva som skjedde med elevene etter nedleggelse av 76 ungdomsskoler i perioden 1989 til Dette var svært små skoler i distriktene. Thorsens resultater3 viser ingen tegn til at skolenedleggelsene har uheldige konsekvenser for elevenes læring, verken på ungdomsskolen eller senere i utdanningsløpet. Oddbjørn Knutsen har skrevet om årsaker, forekomst og tiltak mot mobbing i skolen 4. Han henviser til undersøkelser av Roland og Olweus som viser at skolestørrelse eller klassestørrelse trolig ikke har noen betydning for omfanget av mobbing blant elevene i grunnskolen. 2 John Hattie (2008): Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analysis relating to achievement https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/145587/2005_1.pdf?sequence=1&isAllowed=y Side 30 av 43

31 Kompetanse og fagmiljø På en del små skoler kan det være krevende å opprettholde et godt fagmiljø blant lærerne og å tiltrekke seg dyktige fagpersoner. I en del fag er timetallet så lavt at en trenger å ha en skole av en viss størrelse for at skolen kan ha lærere med høy, men snever kompetanse i fag. Dette gjelder fag med få uketimer som kunst & håndverk, mat & helse, naturfag og musikk. For å skape et fagmiljø, må en lærer ha minst en annen lærer å samarbeide med. På barneskolene brukes det i mindre grad faglærere, og det vanligste er allmennlærere som har en sammensatt fagportefølje. Om en tenker seg at tre lærere har halvdelen av sine undervisningstimer i faget Kunst & Håndverk i storskolen, trenger en barneskole å ha to til tre klasser på hvert trinn for at disse lærerne skal få sine undervisningstimer i faget. Det vil gi en barneskole med omtrent 430 elever. Både Hovinhøgda og Garderåsen 1-7 vil kunne ha en størrelse som tilsier at det vil være mulig å få til et akseptabelt og attraktivt fagmiljø, selv om skolene hver for seg ikke helt har den optimale størrelsen. En samlet barneskole ville kunne etablere et robust og attraktivt fagmiljø. Rådmannen vurderer imidlertid at det vil kunne bli krevende å trekke til seg gode fagfolk på en liten 1-4-skole i Garderåsen (alternativ B). I 2007 viste en undersøkelse 5 av 362 allmennlærerstudenter ved Høgskolen i Oslo, Bergen og Volda, at kun 13 prosent av studentene foretrekker å undervise på trinn i sitt fremtidige arbeidsliv. En liten skole med opplæring kun på trinn vil kunne bli krevende å bemanne på en tilfredsstillende måte. Økonomi Alternativ D, bygging av ny skole, gir de laveste investeringskostnadene og de laveste livssykluskostnadene. Hovedårsakene er betydelige kostnader til midlertidige løsninger for alternativene A-C, og at alternativ D inkluderer salg av 25 mål tomt omregulert til boligformål. Fordi det ikke er mulig å utnytte eksisterende bygninger like arealeffektivt som ved bygging av nytt, blir også totalt areal (rehabilitering og nybygg) større for alternativene A-C enn D. Lavere forvaltning, drift og vedlikeholdskostnader (FDV) for nybygg i forhold til rehabiliterte, eksisterende bygg gir utslag i lavere livssykluskostnader. For alternativene C og D vil man kunne gå ut fra noe reduserte kostnader til drift i form av for eksempel kostnader til renhold. Dette er ikke tallfestet. Erfaringstall fra skoler i tilsvarende størrelse som alternativ D tilsier at det ikke kan påberegnes vesentlige innsparinger på personalsiden dersom det skal opprettholdes eller legges til rette for videre utviklet pedagogisk kvalitet. Rådmannen legger derfor til grunn at en eventuell samlet skole i Hovinhøgda krets ikke skal ha som mål å redusere voksentetthet eller pedagogisk ledelse Oppsummerende vurdering - anbefaling Rådmannen har vurdert fysisk læringsmiljø, psykososialt læringsmiljø og læringsutbytte, fagmiljøer blant de voksne og økonomi for å komme fram til en anbefaling. Når det gjelder fysisk læringsmiljø, psykososialt læringsmiljø og læringsutbytte, kan alle alternativer A-D være aktuelle. Utfordringer knyttet til å klare å opprettholde et godt fagmiljø, gjør at alternativ B framstår som det dårligste alternativet fra et pedagogisk synspunkt. Hvis det er vanskelig å opprettholde et godt fagmiljø, kan det også bli vanskelig å sikre optimal trivsel og læring. 5 Side 31 av 43

32 Økonomisk sett er alternativ D, en ny skole som dekker hele Hovinhøgda krets, det beste alternativet. Rådmannen legger til grunn at skolestruktur skal gi gode rammer for pedagogisk kvalitet, trivsel og læring og at dette skal gjøres på en måte som forvalter fellesskapets ressurser best mulig. Dette gjør at rådmannen anbefaler alternativ D, bygge ny skole på ny tomt. For omtale av behov for større barnehage i Garderåsen, henviser vi til kapittel 3.9 og Riddersand krets Riddersand skole og Ridderhallen presentasjon og status skolen er bygget i 2010 Ridderhallen er oppført noe tidligere skolens tilstand er god, men det rapporteres om noe støyproblematikk i en del av bygningen, samt at det er noe fuktighet i underetasjen. Undervisningslokaler og SFO Riddersand skole er baseorganisert og har 17 baserom og 17 baser. Basene er aldersblandede, med unntak av trinn 7. Hver base skal ha en kapasitet på 24 barn, men gjennomsnittlig størrelse på basene er 20. Skolen rapporterer at det er utfordrende å ha basegrupper på 24 elever grunnet behov for størrelse på arbeidsplassene, spesielt i de høyeste trinnene. I dag brukes biblioteket også til undervisning. Skolen planlegger å benytte møterom i administrasjonsbygget for å få plass til base nr. 18 fra høsten Skolen har for liten plass til alle sine elever. Dette merkes på flere måter. Garderobene er for trange, det er plassproblemer når alle skal spise samtidig i kantinen. Basene er vanskelig å bruke til spising grunnet teppe på gulv. Flere elever enn skolen er bygget for forsterker støyproblemer (enkelte støydempingstiltak gjennomføres sommeren 2017). Kroppsøving - gym Det er ikke tilstrekkelig kapasitet i Ridderhallen til å dekke skolens behov for kroppsøvingstimer. Skolen har våren 2017 underkapasitet på innearealet for gymnastikk. Ridderhallen brukes av skolen, kultur samt frivillige lag og organisasjoner. Hallen trenger noe utvidet vedlikehold. Svømmeundervisning Det er ikke tilstrekkelig kapasitet for svømmeundervisning i og med at alle kommunens skoler «konkurrerer» om kapasiteten ved Østersund og Dalen. Kontorarbeidsplasser Det mangler lærerarbeidsplasser og tilstrekkelige garderobeløsninger. Det er støy mellom loftsetasje og 1. etasje i administrasjonsbygget Jahren gamle skole / innføringsklassen presentasjon og status Jahren gamle skole er en del av bygningsmassen tilknyttet Riddersand skole. Her har innføringsklassen tilhold. Innføringsklassen gir opplæring av minoritetsspråklige barn i inntil 2 år Side 32 av 43

33 for å sikre basiskunnskaper innenfor norsk språk. Elevene i innføringsklassen er ikke del av Riddersand skoles elevgrunnlag, da elevene er registrert ved «sin skole», hvor de også får undervisning. Lokalene har nylig gjennomgått en mindre oppussing. I 2017 er det 12 elever i innføringsklassen. Antallet varier fra år til år, og det har vært opp mot 20. Fet kommune har vedtak om å ta imot flyktninger. Samtidig flytter barn til kommunen som følge av arbeidsinnvandring / familiegjenforening. Det er grunn til å tro at behovet for plasser i innføringsklassen vil øke i årene fremover Elevtallsutvikling Riddersand krets - barn i alderen 6-12 år Gjennomsnittsvekst Kompas Diagrammet viser registrert folkemengde frem til Fra 2018 vises anslag for utvikling. Det vises til kapittel 2 hvor det fremgår at prognose for gjennomsnittsvekst legges til grunn Vurdering av mulige løsninger Rådmannen foreslår i denne planen en utvidelse av Riddersand skole. Det er ikke vurdert å opprette ny barneskole eller 1-10-skole i kretsen, evt å opprette ny krets. Det vurderes som kostnadseffektivt å utvide Riddersand. Samtidig finnes ikke grunnlag i psykososiale, pedagogiske eller læringsmessige forhold som tilsier et annet valg. Det vises til vurderinger for Hovinhøgda krets kapittel 4.3.6, som også gjelder for Riddersand krets. ENSI AS har utredet 3 alternative vekstrater for Riddersand krets. Det vises i denne forbindelse til utredningen, som er vedlegg til planen. Riddersand skole har opplevd sterk vekst de senere år. Elevtallet i Riddersand krets ser ut til å øke gjennom hele planperioden. Elevtallet har økt med 96 elever i perioden Veksten frem til 2026 kan komme til å gi ytterligere 223 elever, basert på 5% årlig vekst. De største boligutbyggingene vil skje i Løkenåsen- og Granåsenområdet. I planen vises de ulike vekstanslagene slik ENSI AS har utarbeidet dem. Rådmannen legger til grunn elevtallsvekst på 5% fra skolestart De ulike vekstanslagene på 4, 5 og 6 prosent vil gi følgende prognose for rombehov i Riddersand skole: Side 33 av 43

34 Korrigert prognose Eksisterende antall baser Baser ny skolefløy Baser totalt 4% årlig økning % årlig økning % årlig økning Nøkkeltall for en utvidelse av Riddersand skole for alternativer med 4%, 5% og 6% årlig vekst: Årlig økning fra skolestart % 5 % 4 % Antall elever ved skolestart Eksisterende 17 baser Elever for ny skolefløy Antall baser Innføringsklasse og base BTA nybygg, m BTA flerbrukshall, m Tomteareal, kjøp (mål) Total prosjektkostnad (P50), inkl. mva Mva Total prosjektkostnad (P50), ekskl. mva Livssykluskostnader (nåverdi), eksl. mva Alle kostnader er beregnet med erfaringstall for skoleutbygging med normalt god standard og kostnadsnivå per januar Spillemidler for ny flerbrukshall er fratrukket kostnadene. I prosjektkostnadene er det inkludert et tillegg for fundamentering i vanskelige grunnforhold (leire). Som grunnlag for prissettingen av byggetiltaket på Riddersand skole er det tatt utgangspunkt i følgende elementer: - Bygging av skolefløy på ny tomt (på jordet bak eksisterende skole) - Arealer for administrative funksjoner for ny skolefløy løses enten som en integrert del av den nye skolefløyen eller som påbygg/utvidelse av eksisterende adm. bygg. Dette løses i den fremtidige prosjektutviklingen. - Rivning av kulturpaviljongen - Bygging av ny flerbrukshall på tomt Gnr. Bnr. 38/44 med felles adkomst til Ridderhallen (som beholdes) - Rivning av gamle Jahren skole - Mangelfull parkering og plass for busser ved levering og henting løses innenfor eksisterende tomter (Gnr. Bnr. 41/10, Gnr. Bnr. 38/44 og gamle Jahren skole) Utredningen har tatt utgangspunkt i at Riddersand skal huse innføringsklassen med nødvendige støttefunksjoner for maksimalt 25 elever. Videre er det tatt utgangspunkt i maksimalt 15 elever og nødvendige støttefunksjoner for base 3 (fra Garderåsen). Etter at utbyggingsalternativ på vestsiden er valgt, kan det gjøres en ny vurdering av hvor det er best egnet å legge base 3 og innføringsklassen. Eksisterende tomter: - Gnr. Bnr. 41/10: 20,8 mål (inklusive Ridderhaugen ca. 6 mål) - Gnr. Bnr. 38/44: 10,5 mål (Ridderhallen + kulturbrakke) Side 34 av 43

35 - Jahren skole: 1,2 mål Riddersand skoles tilgjengelige areal er ikke stort nok til å dekke behovet for utbygging av de nye lokalene som er påkrevet for å gi tilstrekkelig elevtallskapasitet i perioden. Dette skyldes restriksjoner for arealbruk som ligger nær Ridderhaugen. Det må derfor påregnes tomtekjøp Oppsummerende vurdering anbefaling Riddersand er den av barneskolene våre som har de største plassmessige utfordringene. Utbyggingen av Riddersand skole er uavhengig av hvilket alternativ som velges i Hovinhøgda krets, og planlegging av utbyggingen bør derfor startes opp raskest mulig. Rådmannen legger til grunn at en rask igangsatt utbygging av Riddersand skole er avgjørende for å ivareta elevenes fysiske læringsmiljø og for å opprettholde skolens gode psykososiale læringsmiljø og de ansattes arbeidsforhold. Riddersand skole er en baseskole. Skolen er bygget slik at den med relativt enkle midler i forbindelse med en utbygging også kan gjøres om til en mer tradisjonell klasseromsskole. Dagens skole med 17 baser kan gjøres om til 14 tradisjonelle klasserom. En skole med 14 klasserom har en maksimal kapasitet på maks 348 elever, forutsatt 90% oppfyllingsgrad. Det betyr at samtidig kapasitet med 17 baser eller 14 tradisjonelle klasserom er omtrent den samme. Vurderingen av hvorvidt Riddersand i framtiden skal fortsette å være en baseskole eller gjøres om til en klasseromsskole, er i større grad et pedagogisk spørsmål enn et arealteknisk eller kostnadsmessig spørsmål. Denne vurderingen må gjøres før utbyggingen planlegges i detalj. Disse vurderingene er ikke gjort, og vil ikke bli omtalt i denne planen. 4.5 Dalen krets Dalen skole presentasjon og status oppført i 2012 tilstanden til bygget er god skolen har flerbrukshall og svømmebasseng har 7 klasser og 8 klasserom et overskytende klasserom brukes som datarom. har nødvendige spesialrom, tilstrekkelig med kontorarbeidsplasser og tilstrekkelig med fellesarealer. Dalen skole huser også en avdeling av Nygård barnehage. Barnehagetilbudet gis i musikkpaviljongen og setter derved noen begrensninger for skolen. Tilbudet er begrenset til barn som skal begynne på skolen etter året i barnehagen (skolestartere). Dalen skole har en standard og en elevkapasitet som ser ut til å møte behovet innenfor planperioden. Vi gjør oppmerksom på at det i tråd med opplæringslovas nærskoleprinsipp ikke er anledning til å flytte barn fra de andre skolene i kommunen til Dalen for å redusere presset på skolene i Fetsund. Bassengkroppen stammer fra den gamle skolen og ble ikke rehabilitert da skolen ble bygd. Det Side 35 av 43

36 påregnes derfor et økonomisk utlegg for å utbedre/skifte bassengkroppen, men dette kan først gjøres etter at bassenget på Østersund er rehabilitert, slik at kommunen ikke blir uten basseng en periode. Kostnadene for rehabilitering på Dalen er ikke avklart enda Elevtallsutvikling Diagrammet nedenfor viser registrert folkemengde frem til Fra 2018 vises anslag for utvikling. Det vises til kapittel 2 hvor det fremgår at prognose for gjennomsnittsvekst legges til grunn. Dalen skole har i sum ikke hatt vekst de senere år. Målt mot 2006 har kretsen redusert elevtallet med 19 elever i 2016, en nedgang på 11,1%. Det legges til grunn årlig befolkningsvekst på 1,5% de neste årene. Dalen krets - barn i alderen 6-12 år Gjennomsnittsvekst Kompas Oppsummerende vurdering og anbefaling Dalen skole besitter betydelige kvadratmeter pr. elev. Per i dag benyttes et av de 8 klasserommene til datarom. Dalen skole har en standard og en elevkapasitet som ser ut til å møte behovet innenfor planperioden. Det er tatt hensyn til kommunens boligprogram for kretsen. I tråd med opplæringslovas nærskoleprinsipp er det ikke er anledning til å flytte barn fra de andre skolene i kommunen til Dalen for å redusere presset på skolene i Fetsund. Side 36 av 43

37 4.6 Ungdomstrinnet Østersund ungdomsskole presentasjon og status bygget i år 2000 etter at den gamle skolen brant ned utvidet i 2010, utvides igjen 2018 oppført i bindingsverk av tre, men kledd utvendig med vedlikeholdsfrie plater. Østersund er pr i dag en femparallell-skole, men det er igangsatt arbeid 6 med utvidelse med følgende hovedgrep: - Utvide skolen fra 5 til 6 paralleller slik at skolens maksimale elevkapasitet øker fra 450 elever til 540 elever. - Utvide antall godkjente arbeidsplasser for lærere til 54 plasser. - Samlokalisering av klasserom med grupperom i tilknytting til trinnbasene. - Kapasitetsøkning for spesialrom. - Etablering av kontorer for kulturadministrasjonen - Etablering av lokaler for kulturskolen. - Etablering av lokaler for frivilligsentralen. - Utbedre akustiske forhold i eksisterende amfi. - Rehabilitering av svømmehall m/tekniske anlegg 6 Politisk sak PS40/2017, vedtatt i kommunestyret Side 37 av 43