Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A"

Transkript

1 IS-10/2008 Rundskriv Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen

2 Heftets tittel: Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Utgitt: 07/08 Bestillingsnummer: IS-10/2008 ISBN Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling for bioteknologi og generelle helselover Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-10/2008

3 Lov om pasientrettigheter kapittel 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen 1

4 2

5 Forord Det tas sikte på at de nye bestemmelsene i kapittel 4 A i pasientrettighetsloven trer i kraft den 1. januar Bestemmelsene har til formål å sikre nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen. Enkelte pasienter uten samtykkekompetanse motsetter seg helsehjelp uten å forstå rekkevidden av det. Det kan føre til at det oppstår vesentlig helseskade. Bestemmelsene skal også forebygge og begrense bruk av tvang. Det kommer til uttrykk gjennom strenge vilkår for å yte helsehjelp til en pasient som motsetter seg hjelpen, og gjennom særskilte saksbehandlings- og overprøvingsregler. Den klare hovedregelen er at frivillige tiltak skal forsøkes før det gis helsehjelp med tvang. Adgangen til å yte helsehjelp som pasienten motsetter seg, er ikke ment å skulle løse ressurs- og bemanningsbehov i helsetjenesten. Bestemmelsene gjelder somatisk helsehjelp til personer med demens, utviklingshemning og fysiske og psykiske forstyrrelser. Bestemmelsene gjelder i utgangspunktet all helsehjelp, også pleie og omsorg. De gjelder likevel ikke for undersøkelse og behandling av psykiske lidelser. Videre gjelder reglene i og utenfor institusjon, i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og tannhelsetjenesten. Dette rundskrivet inneholder lovbestemmelser til pasientrettighetsloven kapittel 4 A, og gir utfyllende kommentarer til disse. Innholdet skal gi nødvendig informasjon til helsepersonell som har ansvar etter loven. Stoffet er forsøkt presentert slik at det kan brukes som en veileder i saksbehandling og ved vurdering av tiltak. Å yte helsehjelp som en pasient motsetter seg, er et inngrep i pasientens selvbestemmelsesrett. Det er en faglig og etisk utfordring å tilrettelegge helsehjelpen slik at respekten for pasientens integritet og verdighet ivaretas. Rundskrivet skal bidra til rettssikkerhet og et godt tjenestetilbud for pasientene. Det skal også lette arbeidet for de som bruker regelverket og sikre at bestemmelsene blir fulgt. Lykke til med arbeidet! Bjørn-Inge Larsen helsedirektør 3

6 Innhold Forord 3 1 LOVBESTEMMELSER Innledning Pasientrettighetsloven kapittel 4 A Kronologisk oversikt over lover omtalt i rundskrivet 9 2 GENERELLE KOMMENTARER Innledning Forholdet til menneskerettighetene Etiske utfordringer forbundet med å yte helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp Nærmere om pasientrettighetslovens bestemmelser om medvirkning, informasjon og samtykke til helsehjelp Rett til medvirkning og informasjon Samtykke til helsehjelp Samtykkekompetanse, herunder helt eller delvis bortfall Samtykke på vegne av ungdom som ikke har samtykkekompetanse Myndige pasienter som ikke har samtykkekompetanse Samtykke på vegne av umyndiggjorte Forholdet til annet lovverk og andre bestemmelser om tvang 17 3 KOMMENTARER TIL LOVBESTEMMELSENE A-1 Formål A-2 Virkeområde Hvem gjelder kapittel 4 A for? Gjelder pasienter over 16 år Gjelder pasienter som mangler samtykkekompetanse Gjelder pasienter som motsetter seg helsehjelpen Gjelder uavhengig av pasientens diagnose Anvendelse på pasienter med psykiske lidelser Hvilke former for helsehjelp omfattes av kapittel 4 A? Hvor gjelder kapittel 4 A? A-3 Adgang til å gi helsehjelp som pasienten motsetter seg Krav om at tillitskapende tiltak har vært forsøkt Innledning Nærmere om tillitskapende tiltak Vilkår for å yte helsehjelp når pasienten motsetter seg Hvordan og når må motstanden komme til uttrykk? Vesentlig helseskade 28 4

7 Helsehjelpen må anses som nødvendig Tiltaket må stå i forhold til behovet for helsehjelpen Helhetsvurdering A-4. Gjennomføring av helsehjelpen Hva regnes som tvang eller andre tiltak for å omgå motstand? Grense for tvang Medisinering Innleggelse og tilbakeholdelse Nærmere om innleggelse Nærmere om tilbakeholdelse, herunder låsesystem Bevegelseshindrende tiltak Varslingssystem Gjennomføring og fortløpende vurdering A-5 Vedtak om helsehjelp som pasienten motsetter seg Innledning Hvem kan treffe vedtak om helsehjelp etter kapittel 4 A? Bruk av medhjelpere Hvor lenge kan et vedtak gjelde? Særlige regler ved helsehjelp som innebærer alvorlig inngrep for pasienten Samråd med annet kvalifisert helsepersonell Hva er et alvorlig inngrep? Hvilke tiltak omfattes av vedtaket? Innhenting av informasjon fra pasientens nærmeste pårørende Dokumentasjonsplikt og krav til saksbehandlingen Pasientjournalen Relevante bestemmelser i forvaltningsloven A-6 Underretning Underretning til pasienten og pårørende om vedtak Kopi til den som har det overordnede faglige ansvaret Kopi av vedtak til helsetilsynet i fylket A-7 Klage Klagerett Særskilte formkrav til klagen Helsetjenestens behandling av klagen Fristen for å klage til helsetilsynet Utsatt iverksettelse av vedtaket A-8 Overprøving og etterfølgende kontroll Innledning Helsetilsynet i fylkets overprøving av eget tiltak Helsetilsynet i fylket skal vurdere vedtaket i ettertid A-9 Forvaltningslovens anvendelse A-10 Domstolsprøving Hvilke vedtak kan bringes inn for retten etter 4 A-10? Hva betyr det at et vedtak kan bringes inn for retten? Rett til fri sakførsel A-11 Forskrift 57 5

8 4 VEDLEGG Tolkning og alminnelig rettskildebruk Sjekkliste for vedtak om tvang Saksutredningsfasen Vedtaksfasen Klagebehandling i vedtaksinstansen. 61 6

9 1 LOVBESTEMMELSER 1.1 Innledning I punkt 1.2 nedenfor gjengis lovteksten i pasientrettighetsloven kapittel 4 A samlet. Lovteksten gjengis også i en egen ramme sammen med kommentarene til den enkelte lovbestemmelse i rundskrivets kapittel 3. Lovbestemmelsene og kommentarene skal ses som et hele. Dersom bestemmelser eller kommentarer leses isolert, kan dette gi det et ufullstendig bilde av hvordan en bestemmelse skal forstås. Det er følgelig viktig at den som anvender pasientrettighetsloven kapittel 4 A setter seg inn i helheten. Kommentarene til lovbestemmelsene er konkretisert ved bruk av eksempler. Eksemplene må leses i den sammenhengen de er brukt. 1.2 Pasientrettighetsloven kapittel 4 A Kapittel 4 A. Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4 A-1. Formål Formålet med reglene i dette kapitlet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade samt å forebygge og begrense bruk av tvang. Helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett. 4 A-2. Virkeområde Kapitlet kommer til anvendelse når helsepersonell yter helsehjelp til pasienter over 16 år som mangler samtykkekompetanse, jf. kapittel 4, og som motsetter seg helsehjelpen. Undersøkelse og behandling av psykisk lidelse uten eget samtykke kan likevel bare skje med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 62 om psykisk helsevern. 4 A-3. Adgang til å gi helsehjelp som pasienten motsetter seg Før det kan ytes helsehjelp som pasienten motsetter seg, må tillitskapende tiltak ha vært forsøkt, med mindre det er åpenbart formålsløst å prøve dette. Opprettholder pasienten sin motstand, eller vet helsepersonellet at vedkommende med stor sannsynlighet vil opprettholde sin motstand, kan det treffes vedtak om helsehjelp dersom 7

10 a) en unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade for pasienten, og b) helsehjelpen anses nødvendig, og c) tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen. Selv om vilkårene i første og andre ledd er oppfylt, kan helsehjelp bare gis der dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsningen for pasienten. I vurderingen av om slik helsehjelp skal gis, skal det blant annet legges vekt på graden av motstand samt om det i nær fremtid kan forventes at pasienten vil kunne gjenvinne sin samtykkekompetanse. 4 A-4. Gjennomføring av helsehjelpen Dersom vilkårene i 4 A-3 er oppfylt, kan helsehjelp gjennomføres med tvang eller andre tiltak for å omgå motstand hos pasienten. Pasienten kan blant annet legges inn ved helseinstitusjon og holdes tilbake der dersom det er nødvendig for å få gjennomført helsehjelpen. Dersom lovens vilkår er oppfylt, kan videre varslingssystemer med tekniske innretninger og bevegelseshindrende tiltak som belter og lignende anvendes. Helsehjelpen skal vurderes fortløpende og avbrytes straks lovens vilkår ikke lenger er til stede. Det skal særlig legges vekt på om helsehjelpen viser seg å ikke ha ønsket virkning, eller har uforutsette negative virkninger. 4 A-5. Vedtak om helsehjelp som pasienten motsetter seg Vedtak om helsehjelp etter dette kapitlet treffes av det helsepersonellet som er ansvarlig for helsehjelpen. Vedtak kan bare treffes for inntil ett år av gangen. Dersom helsehjelpen innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, skal det treffes vedtak av helsepersonell som nevnt i første ledd, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. I vurderingen av hva som er et alvorlig inngrep for pasienten, skal det blant annet tas hensyn til om tiltaket innebærer inngrep i kroppen, bruk av reseptbelagte legemidler og graden av motstand. Dersom pasienten motsetter seg at helsehjelpen blir gjennomført ved innleggelse eller tilbakeholdelse i helseinstitusjon, eller motsetter seg bruk av bevegelseshindrende tiltak, skal det alltid regnes som alvorlig inngrep. Vedtak om undersøkelse og behandling omfatter den pleie og omsorg som er nødvendig for å gjennomføre undersøkelsen og behandlingen. Dersom hovedformålet med helsehjelpen er pleie og omsorg, skal det treffes eget vedtak om dette. Der det er mulig, skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket, før vedtak etter 4 A-5 første og annet ledd treffes. 4 A-6. Underretning Pasienten og pasientens nærmeste pårørende skal snarest mulig underrettes om vedtak truffet etter 4 A-5. Etterfølgende underretning til pasienten er likevel tilstrekkelig dersom underretningen vil medføre fare for at helsehjelpen ikke kan gjennomføres. Underretningen skal opplyse om adgangen til å klage og til å uttale seg i saken. Kopi av underretningen skal sendes den som har det overordnede faglige ansvaret for helsehjelpen. Videre skal kopi av vedtak etter 4 A-5 sendes til helsetilsynet i fylket. 8

11 4 A-7. Klage Vedtak om helsehjelp etter 4 A-5 kan påklages til helsetilsynet i fylket av pasienten eller pasientens nærmeste pårørende. Bestemmelsene i 7-3 gjelder tilsvarende for klage etter paragrafen her. Fristen for å klage til helsetilsynet i fylket er tre uker fra vedkommende fikk eller burde ha fått kjennskap til vedtaket. 4 A-8. Overprøving og etterfølgende kontroll Helsetilsynet i fylket kan av eget tiltak overprøve vedtak som er truffet etter 4 A-5. Dersom et vedtak om helsehjelp etter dette kapitlet ikke er påklaget og helsehjelpen vedvarer, skal helsetilsynet i fylket, når det har gått tre måneder fra vedtaket ble truffet, av eget tiltak vurdere om det fortsatt er behov for helsehjelpen. 4 A-9. Forvaltningslovens anvendelse Forvaltningsloven gjelder så langt den passer for vedtak etter 4 A-5, med de særlige bestemmelser som er gitt i dette kapitlet. 4 A-10. Domstolsprøving Vedtak i klagesak etter 4 A-7 som innebærer innleggelse og tilbakeholdelse i institusjon, eller helsehjelp som strekker seg ut over tre måneder, kan av pasienten eller pasientens nærmeste pårørende bringes inn for retten etter reglene i lov 13. august 1915 om rettergangsmåten for tvistemål kapittel 33. Tilsvarende gjelder for helsetilsynet i fylkets vedtak om helsehjelp som innebærer innleggelse og tilbakeholdelse, eller som strekker seg ut over tre måneder, jf. 4 A-8. 4 A-11. Forskrift Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføringen av helsehjelpen etter dette kapitlet og om saksbehandlingen, herunder hvilke krav som skal stilles til dokumentasjon av vedtak om helsehjelp. 1.3 Kronologisk oversikt over lover omtalt i rundskrivet Lover Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr.10 (straffeloven) Lov om vergemål for umyndige 22. april 1927 nr. 3 (vergemålsloven) Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker 10. februar 1967 (forvaltningsloven) Lov om fri rettshjelp 13. juni 1980 nr. 35 (rettshjelpsloven) Lov om helsetjenesten i kommunene 19. november 1982 nr. 66 (kommunehelsetjenesteloven) Lov om sosiale tjenester m.v. 13. desember 1991 nr. 81 (sosialtjenesteloven) Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett 21. mai 1999 nr. 30 (menneskerettsloven) Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. 2. juli 1999 nr. 61 (spesialisthelsetjenesteloven) Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern 2. juli 1999 nr. 62 (psykisk helsevernloven) Lov om pasientrettigheter 2. juli 1999 nr. 63 (pasientrettighetsloven) Lov om helsepersonell m.v. 2. juli 1999 nr. 64 (helsepersonelloven) 9

12 Lov om mekling og rettergang i sivile tvister 17. juni 2005 nr. 90 (tvisteloven) 1 Forskrifter Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie 14. november 1988 nr. 932 (sykehjemsforskriften) Forskrift om meldeplikt for helseinstitusjoner m m etter vergemålslovgivningen 29. juni 1993 nr Forskrift om pasientjournal 21. desember 2000 nr (journalforskriften) Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten 20. desember 2002 nr (internkontrollforskriften) Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene 27. juni 2003 nr. 792 (kvalitetsforskriften) Lover og forskrifter er tilgjenglige på Lovdatas nettsider 1 Pasientrettighetsloven 4 A-10 henviser til tvistemålsloven. Tvistemålsloven er erstattet av ny tvistelov som trådte i kraft 1. januar Helseog omsorgsdepartementet vil i løpet av 2008 legge fram forslag til endring av pasientrettighetsloven 4 A-10, slik at bestemmelsen henviser til ny tvistelov kapittel 36. I kommentarene til 4 A-10 er det tatt høyde for denne endringen. 10

13 2 GENERELLE KOMMENTARER 2.1 Innledning Bestemmelsene i kapittel 4 A gir helsepersonell adgang til å yte helsehjelp til pasienter som motsetter seg hjelpen. Denne adgangen reiser utfordrende faglige og etiske dilemmaer, og stiller store krav til helsepersonellets vurderinger. På den ene siden står hensynet til pasientens integritet og selvbestemmelsesrett, på den andre siden hensynet til pasientens helse. I punktene 2.2 og 2.3 nedenfor omtales noen grunnleggende menneskerettigheter og etiske dilemmaer forbundet med det å yte helsehjelp til pasienter som motsetter seg hjelpen. Pasientrettighetslovens øvrige kapitler gjelder så langt de passer. Bestemmelsene i kapittel 4 A bygger blant annet på reglene om samtykke i kapittel 4. Det forutsettes kjennskap til disse. Kapittel 4 A må også ses i sammenheng med annet regelverk om gjennomføring av helsehjelp ved bruk av tvang. Det gis derfor en kort innføring i forholdet mellom pasientrettighetsloven kapittel 4 A og disse regelverkene i punkt 2.4 og Forholdet til menneskerettighetene Menneskerettighetene er grunnleggende rettigheter som tilkommer alle mennesker uavhengig av deres egenskaper. Et bevisst forhold til disse rettighetene er viktig, fordi kapittel 4 A innskrenker berørte pasienters selvbestemmelsesrett. Da blir helsepersonellets evne til å respektere og ivareta rettighetene på vegne av pasientene desto viktigere. Den norske stat er som part i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og gjennom Grunnloven og menneskerettsloven forpliktet til å respektere og sikre menneskerettighetene og å styrke deres stilling i norsk rett. Reglene i kapittel 4 A er utformet i tråd med og oppfyller intensjonen i menneskerettighetene. Menneskerettighetene skal for det første beskytte borgernes integritet og selvbestemmelse. Etter menneskerettighetene er det en klar hovedregel at helsehjelpen som blir gitt, skal være basert på pasientens frie og informerte samtykke, jf. blant annet Europarådskonvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin artikkel 5. Unntak fra dette samtykkeprinsippet må være begrunnet og lovhjemlet, og menneskerettighetene kommer her inn som en viktig skranke for hvilke inngrep myndighetene kan gjennomføre med tvang, jf. blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 5 om vilkårlig frihetsberøvelse. Retten til respekt for privatliv, jf. EMK artikkel 8, vil i praksis særlig være viktig i forbindelse med omfattende og langvarig helsehjelp i form av pleie og omsorg. 11

14 For det andre forplikter menneskerettighetene myndighetene til å sikre at rettighetene til den enkelte blir vernet og oppfylt. Gjennom tilslutning til FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) har Norge forpliktet seg til å anerkjenne individets rett til høyest mulige helsestandard både fysisk og psykisk. Dette innebærer blant annet å skape vilkår som sikrer alle legebehandling og pleie ved sykdom, jf. ØSK artikkel 12. Å unnlate å gi helsehjelp kan dessuten krenke individets rett til ikke å bli utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling, jf. EMK artikkel 3. På den andre siden kan også måten helsehjelp blir gitt på være umenneskelig eller nedverdigende, noe som særlig kan aktualisere seg ved ytelse av helsehjelp til en person som motsetter seg helsehjelpen. Dersom det skulle vise seg at det er konflikt mellom individets rettigheter etter pasientrettighetsloven og etter menneskerettsloven, vil menneskerettsloven gjelde. 2.3 Etiske utfordringer forbundet med å yte helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp Respekt for pasientens autonomi, selvbestemmelse og det informerte samtykke har blitt vektlagt i økende grad i helsetjenesten, profesjonsetikken og helselovgivningen de siste tiårene. Hvorfor innføres da et nytt lovkapittel som gir helsepersonell mulighet til å utøve tvang? Et hovedvilkår for at det nye kapittel 4 A i pasientrettighetsloven skal komme til anvendelse, er at pasienten mangler samtykkekompetanse. Samtykkekompetanse er en av tre sentrale forutsetninger som må være oppfylt for at en persons handling kan sies å være autonom - i tillegg til tilstrekkelig informasjon og frivillighet. 2 Det betyr at dersom pasienten mangler samtykkekompetanse, så mangler en viktig forutsetning for å velge selv, eller for å kunne gi et gyldig samtykke. Å ta et ja for ja i en slik situasjon, vil kunne føre til at pasienten gis helsehjelp som ikke er i tråd med pasientens interesser. Omvendt vil det å ta et nei for et nei i en slik situasjon kunne føre til at pasienten ikke får helsehjelp som er i tråd med pasientens interesser. Studier tyder på at mangel på samtykkekompetanse er relativt hyppig forekommende når beslutninger om helsehjelp skal fattes rundt % av pasientene som er innlagt akutt eller som øyeblikkelig hjelp i sykehus (både i somatikk og psykiatri), og enda oftere i sykehjem. 3 Det nye lovkapitlet innebærer at helsepersonell i enkelte tilfeller gis adgang til å avgjøre hva som skal gjøres dersom pasienten mangler samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelp. Et helt sentralt premiss for denne adgangen er at pasientens samtykkekompetanse vurderes på en forsvarlig måte. Helselovgivningen inneholder noen bestemmelser om hva som skal vurderes og hvordan dette skal gjøres, se nærmere om disse bestemmelsene under punkt 2.4. Samtidig gis det rom 2 R Pedersen, B Hofmann, M Mangset. Pasientautonomi og informert samtykke i klinisk arbeid. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: V Raymont, W Bingley, A Buchanan et al. Prevalence of mental incapacity in medical inpatients and associated risk factors: cross-sectional study. Lancet Oct 16-22;364: D Okai, G Owen, H McGuire et al. Mental capacity in psychiatric patients: Systematic review. Br J Psychiatry 2007; 191: B Menezes, G Tadros. Implementing the Mental Capacity Act in nursing homes: between obligation and application. Int J Geriatr Psychiatry 2008; 23:

15 for helsepersonells fagetiske standarder, vurderinger og skjønn. Å vurdere samtykkekompetanse er ingen enkel oppgave og vil alltid inkludere skjønnsmessige og moralske overveielser. Det finnes imidlertid flere ulike veiledere for å vurdere samtykkekompetanse, som blant annet er utviklet gjennom empirisk forskning, etisk refleksjon og rettspraksis. 4 Veilederne fokuserer som regel på følgende fire områder: - evnen til å uttrykke et valg - evnen til å forstå informasjon som er relevant for beslutningen om helsehjelp - evnen til å anerkjenne denne informasjonen i sin egen situasjon, spesielt i forhold til ens egen lidelse og de mulige konsekvensene av de ulike behandlingsalternativene - evnen til å resonnere med relevant informasjon i en avveining av de ulike behandlingsalternativene. Det er viktig at samtykkekompetanse vurderes konkret i forhold til den beslutningen som skal tas og at pasientens forutsetninger for å kunne samtykke optimaliseres. Kunnskap om pasientens kliniske tilstand er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å kunne vurdere om pasienten er samtykkekompetent, riktignok med visse unntak (for eksempel komatøse pasienter, svært psykotiske eller svært demente pasienter). Det er mange alminnelige misforståelser knyttet til pasienters samtykkekompetanse 5 - for eksempel: - pasienter som ikke følger legens råd har redusert samtykkekompetanse - pasienter som er tvangsinnlagt eller er demente mangler samtykkekompetanse - når samtykkekompetanse mangler så mangler den for alle beslutninger - mangel på samtykkekompetanse er permanent Der pasienten mangler samtykkekompetanse er det alminnelig enighet om at helsepersonell, pårørende og pasientens tidligere uttrykte ønsker og verdier bør få en mer sentral rolle for å avgjøre hva som er i pasientens interesser, siden pasientens eventuelle egne meninger i en slik situasjon ikke kan tillegges samme vekt som ellers. Om pasienten mangler samtykkekompetanse er det selvsagt fortsatt et mål å respektere pasientens integritet og tilstrebe samarbeid, men det er problematisk hvis man i slik situasjon baserer beslutningen på pasientens eventuelle ja eller nei siden forutsetningene for et samtykke fra pasienten da ikke er til stede. Et vanskelig spørsmål er hvilken rolle eventuell motstand fra pasienten skal spille når pasienten mangler samtykkekompetanse. Det nye lovkapitlet stiller krav til hvilke vurderinger som må foretas for å avgjøre når det kan være riktig å bruke tvang i slike situasjoner. Eksempler på sentrale verdier og hensyn som må vurderes er blant annet tillit, å begrense tvang, å yte nødvendig helsehjelp, å hindre vesentlig helseskade, nytten av helsehjelpen, samt risiko og krenkelse forbundet med bruk av tvang. Disse hensynene er presisert i dette rundskrivet, men dette er ikke objektive eller statiske størrelser, og de ulike hensynene vil måtte veies opp mot hverandre. Regelverket gir noen rammer for disse vanskelige avveiningene, men det er likevel behov for fagetiske vurderinger og refleksjon, for eksempel hvordan kan vi best forebygge bruken av tvang på vår arbeidsplass, hvordan kan eventuell tvang 4 R Pedersen, B Hofmann, M Mangset. Pasientautonomi og informert samtykke i klinisk arbeid. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: TRJ Nicholson, W Cutter, M Hotopf. Asessing mental capacity: the Mental Capacity ACT. BMJ 2008; 336:

16 gjennomføres på en minst mulig inngripende måte, hva kan diskuteres med pasientene før det er for sent og hvordan involvere pårørende. En annen viktig utfordring er å unngå at manglende ressurser og mangelfull faglig kompetanse fører til unødig tvangsbruk. De ovennevnte etiske utfordringene og avveiningene krever tid og rom for refleksjon og diskusjon på arbeidsplassen, blant annet for å unngå vilkårlige variasjoner i skjønnsutøvelsen og for å begrense tvangsbruk. Slike diskusjoner bør for det første skje gjennom samråd med annet kvalifisert helsepersonell, jf. punkt , men det bør også tematiseres for eksempel i interne fagmøter, refleksjonsgrupper, og i drøftinger med kliniske etikk-komite. 2.4 Nærmere om pasientrettighetslovens bestemmelser om medvirkning, informasjon og samtykke til helsehjelp Pasientrettighetsloven kapittel 4 A må ses i sammenheng med reglene i kapittel 3 om rett til medvirkning og informasjon og de alminnelige reglene i kapittel 4 om rett til samtykke til helsehjelp. Det er en forutsetning at de som skal anvende kapittel 4 A er kjent med disse reglene. I det følgende gis en kort innføring. For ytterligere orientering om samtykke til helsehjelp generelt vises det til rundskriv IS-12/2004 Lov om pasientrettigheter Rett til medvirkning og informasjon Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen, jf. pasientrettighetsloven 3-1. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningen skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten. Pasienten har også rett til informasjon, jf. pasientrettighetsloven 3-2. Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Det skal informeres om den behandling, pleie, omsorg, diagnostikk eller undersøkelse som tilbys eller ytes. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. Informasjonen skal være tilpasset pasientens individuelle forutsetninger og gis på en hensynsfull måte, jf. pasientrettighetsloven 3-5. Regler om rett til informasjon for andre enn pasienten, for eksempel pårørende, er gitt i pasientrettighetsloven 3-3 og Samtykke til helsehjelp Utgangspunktet er at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke, jf. pasientrettighetsloven 4-1. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i 14

17 helsehjelpen. Dette innebærer at pasienten må ha fått fyllestgjørende informasjon om formål, metoder, ventede fordeler og mulige farer i forbindelse med helsehjelpen. Samtykke kan gis uttrykkelig eller stilltiende. Stilltiende samtykke anses å foreligge dersom det ut fra pasientens handlemåte og omstendighetene for øvrig er sannsynlig at hun eller han godtar helsehjelpen. Jo mer inngripende tiltaket er, desto strengere er kravet til sannsynlighet for at pasienten rent faktisk er tilstrekkelig informert og samtykker Samtykkekompetanse, herunder helt eller delvis bortfall Med samtykkekompetanse menes pasientens kompetanse til å ta avgjørelse i spørsmål om helsehjelp. Myndige personer og mindreårige etter fylte 16 år har som hovedregel rett til å samtykke til helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven 4-3 første ledd. Foreldre eller andre med foreldreansvar har rett til å samtykke til helsehjelp for barn under 16 år, jf. pasientrettighetsloven 4-4 første ledd. Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemning åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter, jf. pasientrettighetsloven 4-3 annet ledd. Den manglende forståelsen må knytte seg til begrunnelsen for at helsehjelpen skal gis, dvs. tiltakets art og de nærmere konsekvensene av helsehjelpen. En mindre reduksjon i forstandsevnene, herunder lettere alderdomssvekkelse, er ikke tilstrekkelig. Kravet om at pasienten "åpenbart ikke er i stand til å forstå tilsier at helsepersonellet må være overbevist. Er helsepersonellet i tvil, skal pasienten ha rett til å samtykke til behandlingen, eventuelt til å nekte å motta behandling. En persons evne til å treffe avgjørelser i spørsmål som angår hans eller hennes helse, kan variere etter hva slags tiltak det gjelder. Samtykkekompetansen kan falle bort for enkelte felter, men ikke automatisk for alle områder. Det må foretas en vurdering av på hvilke områder det er utilrådelig at pasienten har slik kompetanse. Det er den som yter helsehjelp som avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke. Med utgangspunkt i pasientens alder, psykiske helsetilstand, erfaringsbakgrunn og hvor moden pasienten er, skal helsepersonellet legge forholdene best mulig til rette for at pasienten selv kan samtykke til helsehjelp. Er helsepersonellet i tvil om pasienten forstår hva samtykket innebærer, gjelder hovedregelen om at pasienten skal anses å ha samtykkekompetanse. Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig, og om mulig straks legges fram for pasienten og dennes nærmeste pårørende. Opplysninger om pasientens samtykke skal nedtegnes i pasientjournalen, jf. forskrift om pasientjournal 8 første ledd bokstavene c og j. 15

18 2.4.4 Samtykke på vegne av ungdom som ikke har samtykkekompetanse For personer mellom 16 og 18 år som ikke har samtykkekompetanse, er det som utgangspunkt foreldrene eller andre med foreldreansvar som har rett til å samtykke til helsehjelp på vegne av vedkommende, jf. pasientrettighetsloven 4-5. Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barn mellom 16 og 18 år etter barnevernloven 4-8 eller 4-12, har barneverntjenesten rett til å samtykke til helsehjelp. Foreldre og barnevernets rett til å samtykke på vegne av pasienten, gjelder likevel ikke dersom pasienten motsetter seg helsehjelpen, jf. tredje ledd. I slike tilfeller er det helsepersonell som må fatte beslutning om helsehjelp etter reglene i pasientrettighetsloven kapittel 4 A Myndige pasienter som ikke har samtykkekompetanse Dersom en myndig pasient ikke er samtykkekompetent og heller ikke motsetter seg helsehjelpen, er det reglene i pasientrettighetsloven og ikke reglene i kapittel 4 A - som regulerer spørsmålet om hvem som kan ta avgjørelser om helsehjelpen på vegne av pasienten. Det er den som yter helsehjelp som tar avgjørelser i helsespørsmål på vegne av myndige personer som ikke har samtykkekompetanse dersom tiltaket er av lite inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet, jf. pasientrettighetsloven 4-6 første ledd. Dette kan bare gjøres hvis det kan antas at pasienten ville gitt sitt samtykke dersom vedkommende hadde vært samtykkekompetent. Dette kalles for et antatt (presumert) samtykke. Å forutsette at det foreligger et antatt samtykke forutsetter at helsepersonell vurderer og tar konkret stilling til hva pasienten ville ha ønsket dersom vedkommende hadde hatt evne til selv å treffe avgjørelse i spørsmål som gjelder egen helse. Også helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten besluttes av helsepersonell, jf. pasientrettighetsloven 4-6 annet ledd. 6 Med alvorlig inngrep menes inngrep som er mer inngripende enn de tiltak som faller inn under første ledd. Forutsetningen for å gi slik helsehjelp er at hjelpen anses å være i pasientens interesse og det er sannsynlig at pasienten ville gitt tillatelse til slik hjelp. Det skal innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende der det er mulig. Pårørende vil i mange tilfelle ha informasjon om hva pasienten ville ha ønsket dersom vedkommende hadde vært i stand til å sette seg inn i situasjonen. Det kan hende at pasientens nærmeste pårørende av praktiske grunner ikke kan eller av andre grunner ikke vil uttale seg. Av hensyn til pasientens behov for helsehjelp kan det også tenkes at ikke er tid til å innhente slik informasjon. Helsepersonell har i slike situasjoner likevel mulighet til å fatte beslutning om helsehjelp. Det er den som er faglig ansvarlig som fatter beslutning om helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep. Det er ikke alltid slik at det er den som fatter beslutning om helsehjelp som gjennomfører den. For eksempel kan en lege treffe vedtak om at pasienten skal ha et smertestillende preparat, men det er en sykepleier som setter sprøyten. 6 Pasientrettighetsloven 4-6 nytt annet ledd trådte i kraft 1. mai

19 Hvis helsehjelpen innebærer et alvorlig inngrep må den som er ansvarlig for å fatte beslutning om helsehjelpen rådføre seg med annet kvalifisert helsepersonell før helsehjelp iverksettes. Kravet om å rådføre seg med annet helsepersonell innebærer at det alltid skal være minst to fagpersoner som skal vurdere om helsehjelpen skal gis. Hvis en pasient uten samtykkekompetanse motsetter seg helsehjelpen, kommer ikke bestemmelsene i 4-6 første og annet ledd til anvendelse. Hvis det i slike situasjoner skal gis helsehjelp ved bruk av tvang, kan det bare gjøres hvis vilkårene i pasientrettighetsloven kapittel 4 A er oppfylt Avslutningsvis nevnes at det kan besluttes å yte helsehjelp også for psykiske lidelser etter pasientrettighetsloven 4-6. Forutsetningen er at pasienten ikke har eller antas å ha en alvorlig sinnslidelse og at pasienten ikke motsetter seg helsehjelpen, jf. pasientrettighetsloven 4-3 femte ledd. 7 I så fall må helsehjelpen skje etter reglene i psykisk helsevernloven. Adgangen til å yte psykisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse etter pasientrettighetsloven kapittel 4, er praktisk i forhold til blant annet personer med demens og personer med psykisk utviklingshemning, men kan også være aktuell overfor andre pasienter uten samtykkekompetanse og som ikke har en alvorlig sinnslidelse eller motsetter seg hjelpen Samtykke på vegne av umyndiggjorte Pasienter som er umyndiggjorte skal i så stor utstrekning som mulig selv samtykke til helsehjelpen. Dersom det ikke er mulig, kan vergen samtykke til helsehjelp på vegne av umyndiggjort pasient, jf. pasientrettighetsloven 4-7. Vergens rett til å samtykke på vegne av pasienten, gjelder likevel ikke dersom pasienten motsetter seg helsehjelpen. I slike tilfeller er det helsepersonell som må fatte beslutning om tvungen helsehjelp etter reglene i kapittel 4 A Forholdet til annet lovverk og andre bestemmelser om tvang Helsepersonelloven 7 9 Helsepersonell skal etter helsepersonelloven 7 om øyeblikkelig hjelp straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasientrettighetsloven 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen. At hjelpen må være "påtrengende nødvendig" tilsier at det skal mye til for at plikten skal inntre. Som et alminnelig utgangspunkt kan man si at øyeblikkelig hjelpeplikt blant annet vil omfatte situasjoner der det oppstår et akutt behov for undersøkelse og behandling. Bestemmelsen er ment å fange opp situasjoner som krever livreddende innsats og innsats for å avverge alvorlig helseskade i en akutt situasjon. Pasientrettighetsloven 4 A-3 stiller som vilkår at unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade. Den krever ikke at situasjonen skal være like kritisk 7 Pasientrettighetsloven 4-3 femte ledd trådte i kraft 1. januar Ot.prp. nr. 64 ( ) side 32 9 Straffeloven har også vært benyttet som hjemmel for helsehjelp i nødssituasjoner 17

20 som den vil være når det foreligger plikt til å yte øyeblikkelig hjelp etter helsepersonelloven 7. Forholdet mellom helsepersonelloven 7 og pasientrettighetsloven kapittel 4 A omtales også under punkt Sosialtjenesteloven kapitlene 4 A og 6 Personer med psykisk utviklingshemning Pasientrettighetsloven kapittel 4 A gir adgang til å yte tvungen helsehjelp, herunder helsehjelp i form av pleie og omsorg, overfor personer med psykisk utviklingshemning som mangler samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelpen. Dersom vilkårene i pasientrettighetsloven kapittel 4 A er oppfylt, vil reglene for eksempel gjelde for personer med psykisk utviklingshemning som motsetter seg medisinsk behandling eller tannbehandling. Sosialtjenestelovens kapittel 4A gir adgang til bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklinghemning i forbindelse skadeavvergende og planlagte skadeavvergende tiltak, samt i forbindelse med tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov for mat, drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings og treningstiltak, jf. sosialtjenesteloven 4A Reglene i sosialtjenesteloven kapittel 4A gjelder også når kommunen yter pleie og omsorg til denne gruppen i forbindelse med hjemmesykepleie eller under opphold i sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie, jf. kommunehelsetjenesteloven På sitt område, det vil si i tilfeller omtalt i sosialtjenesteloven 4A-5, går reglene i sosialtjenesteloven kapittel 4A foran reglene i pasientrettighetsloven kapittel 4 A. Bruk av tvang som ledd i pleie og omsorg ut over dette, må eventuelt hjemles i pasientrettighetsloven kapittel 4 A. Rusmiddelmisbrukere Pasientrettighetsloven kapittel 4 A kan også bli brukt overfor rusmiddelmisbrukere som mangler samtykkekompetanse, og som motsetter seg helsehjelp. Det innebærer at bestemmelsene også gjelder ved somatisk helsehjelp til personer som blir omfattet av kapittel 6 i sosialtjenesteloven om særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere. I sosialtjenesteloven 6-2 er det gitt regler om inntak og tilbakeholdelse av rusmiddelmisbrukere i helseinstitusjon utpekt av regionalt helseforetak. Reglene i 6-2 er spesielle for sitt område, og gjelder i stedet for reglene i pasientrettighetsloven kapittel 4 A. Det er videre gitt bestemmelser om tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere i 6-2a og om tilbakeholdelse av rusmiddelmisbrukere i helseinstitusjon på grunnlag av eget samtykke i 6-3. Også disse bestemmelsene gjelder i stedet for kapittel 4 A i pasientrettighetsloven. Psykisk helsevernloven Pasientrettighetsloven 4 A-2 annet ledd presiserer at undersøkelser og behandling av psykiske lidelser uten eget samtykke bare kan skje med hjemmel i psykisk helsevernloven. Pasienter med psykiske lidelser kan likevel også ha behov for helsehjelp for somatiske problemer. Dersom vilkårene for å kunne gi helsehjelp etter 10 For en nærmere omtale av sosialtjenesteloven kapittel 4A, vises det til rundskriv I-10/2004 Lov om sosiale tjenester kapittel 4A. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. 18

21 pasientrettighetsloven kapittel 4 A for øvrig er oppfylt, kan for eksempel en pasient underlagt tvungent psykisk helsevern behandles for karies. Flere pasientgrupper vil ha en kombinasjon av lidelser av psykisk og somatisk karakter. Anvendelsen av pasientrettighetsloven kapittel 4 A ved helsehjelp til pasienter som både trenger psykisk og somatisk helsehjelp omtales under punkt

22 3 KOMMENTARER TIL LOVBESTEMMELSENE A-1 Formål 4 A-1. Formål Formålet med reglene i dette kapitlet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade samt å forebygge og begrense bruk av tvang. Helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett. Denne bestemmelsen omtaler formålet med reglene i pasientrettighetsloven kapittel 4 A. Ved tvil om forståelsen av en annen bestemmelse i pasientrettighetsloven kapittel 4 A vil formålbestemmelsen kunne gi viktige momenter til fortolkningen. Pasientrettighetsloven kapittel 4 A har to formål: For det første skal reglene sikre nødvendig helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen. Det er et grunnleggende prinsipp at pasienten selv skal samtykke til hjelpen. Samtykke fra andre er ikke tilstrekkelig grunnlag for å yte helsehjelp i tilfeller der pasienten motsetter seg helsehjelpen. Dette har medført at pasienter uten samtykkekompetanse ikke alltid har fått den helsehjelpen som de etter en faglig vurdering har hatt behov for. De nye reglene i kapittel 4 A åpner nå for at denne helsehjelpen under visse vilkår kan gis selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen. For det andre skal reglene forebygge og redusere bruken av tvang. Formålet om forebygging og begrensning av tvang kommer til uttrykk gjennom strenge vilkår for å yte helsehjelp med tvang, særskilte saksbehandlingsregler og regler om overprøving og kontroll. Helsepersonell skal som hovedregel prøve tillitskapende tiltak, slik at pasienten oppgir sin motstand mot helsehjelpen, før det eventuelt vurderes å yte helsehjelpen ved bruk av tvang. Tvangstiltak skal ikke brukes for å spare ressurser eller på grunn av mangelfull kompetanse. Formålsbestemmelsens annet ledd understreker og fremhever at helsehjelpen må tilrettelegges med respekt for pasientens fysiske og psykiske integritet. På bakgrunn av pasientens utsagn og oppførsel og den kjennskap helsepersonell og pårørende har til pasienten, må det legges til rette for at pasienten kan utøve sin selvbestemmelsesrett så langt som mulig. 20

23 3.2 4 A-2 Virkeområde 4 A-2. Virkeområde Kapitlet kommer til anvendelse når helsepersonell yter helsehjelp til pasienter over 16 år som mangler samtykkekompetanse, jf. kapittel 4, og som motsetter seg helsehjelpen. Undersøkelse og behandling av psykisk lidelse uten eget samtykke kan likevel bare skje med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 62 om psykisk helsevern Hvem gjelder kapittel 4 A for? Gjelder pasienter over 16 år Pasientrettighetsloven kapittel 4 A omfatter myndige og mindreårige over 16 år, dvs. personer over den helserettslige myndighetsalder, samt umyndiggjorte Gjelder pasienter som mangler samtykkekompetanse Videre er det et vilkår at pasienten mangler samtykkekompetanse. Om pasienten har samtykkekompetanse eller ikke, må vurderes etter bestemmelsene i pasientrettighetsloven kapittel 4. Se nærmere om disse bestemmelsene i punkt 2.4 foran Gjelder pasienter som motsetter seg helsehjelpen Pasientrettighetsloven kapittel 4 A gjelder i de tilfeller der pasienten motsetter seg tilbud om helsehjelp. Dersom pasient uten samtykkekompetanse ikke motsetter seg helsehjelp, gjelder reglene om samtykke i pasientrettighetsloven kapittel 4, jf. punkt 2.4. Hvordan og når pasientens motstand må komme til uttrykk omtales nærmere under punkt Gjelder uavhengig av pasientens diagnose Pasientrettighetsloven kapittel 4 A omfatter alle pasienter som ikke har samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen. Reglene gjelder uavhengig av hvilken diagnose pasienten har. Ulike sykdommer og tilstander kan påvirke pasientens samtykkekompetanse. Det kan for eksempel være demens, psykisk utviklingshemning, psykisk sykdom eller forskjellige former for hjerneskade. Til tross for at det er ulikheter mellom de ulike diagnosegruppene, er problemstillingene knyttet til manglende samtykkekompetanse og bruk av tvang for en stor del de samme. 11 Ot.prp. nr 64 ( ) side

24 Anvendelse på pasienter med psykiske lidelser Pasientrettighetsloven kapittel 4 A gjelder ikke adgang til tvungen undersøkelse og behandling av psykiske lidelser. Dersom en pasient uten samtykkekompetanse motsetter seg psykisk helsehjelp, skal reglene i psykisk helsevernloven følges. Selv om bestemmelsene i kapittel 4 A ikke gir hjemmel for tvungen behandling av psykiske lidelser, kan pasienter med psykiske lidelser likevel få annen helsehjelp etter disse bestemmelsene. Pasienter som mangler samtykkekompetansen på grunn av psykiske lidelser, vil nettopp være en av de gruppene som adgangen til å yte tvungen helsehjelp vil være aktuell overfor. Det er ikke til hinder for helsehjelp etter kapittel 4 A at pasienten samtidig mottar helsehjelp for sine psykiske lidelser etter psykisk helsevernloven. Helsehjelp etter pasientrettighetsloven kapittel 4 A vil i utgangspunktet ikke være aktuelt overfor pasienter under frivillig psykisk helsevern, fordi frivillig vern forutsetter at pasienten har samtykkekompetanse. Det kan imidlertid tenkes tilfeller hvor en pasient er samtykkekompetent i forhold til behandling i det psykiske helsevern, men ikke i forhold til et konkret inngrep av somatisk karakter. Det kan være tilfelle ved for eksempel vrangforestillinger knyttet til et bestemt område. Helsehjelp etter kapittel 4 A vil være mer aktuelt overfor pasienter som er under tvungent psykisk helsevern. Psykisk helsevernloven forutsetter at pasienten uten eget samtykke kan gis helsehjelp i form av pleie og omsorg (stell, daglig hygiene og næringsinntak) slik at han eller hun ikke utsettes for helsefare, jf. psykisk helsevernloven 1-2. Ved behov for somatisk helsehjelp ut over dette og som pasienten motsetter seg, kan pasientrettighetsloven kapittel 4 A gi adgang til å yte helsehjelpen. Pasienter under tvungent psykisk helsevern kan ha midlertidig opphold på en institusjon som ikke er godkjent for tvungent vern, dersom dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp, jf. psykisk helsevernloven 3-5 annet ledd. Dette er en mulighet som kan benyttes når pasienten har en somatisk lidelse som det ikke kan gis forsvarlig helsehjelp for i en psykiatrisk institusjon. I slike tilfeller kan det være aktuelt å fatte vedtak om tvungen helsehjelp etter pasientrettighetsloven kapittel 4 A i forbindelse med den somatiske lidelsen Hvilke former for helsehjelp omfattes av kapittel 4 A? Helsehjelp etter pasientrettighetsloven kapittel 4 A omfatter i utgangspunktet alle handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende formål eller pleie- og omsorgsformål, og som utføres av helsepersonell, jf. pasientrettighetsloven 1-3 bokstav c. 12 Unntak gjelder for undersøkelse og behandling av psykiske lidelser (psykisk helsehjelp), jf. punkt ovenfor. Det er likevel ikke all helsehjelp man kan gi til en pasient uten samtykkekompetanse 12 For en nærmere omtale av begrepet helsehjelp se rundskriv IS-12/2004 Lov om pasientrettigheter. 22

25 som motsetter seg helsehjelpen. Vilkårene i 4 A-3 må være oppfylt; bl.a. må helsehjelpen være nødvendig i den forstand at pasienten risikerer vesentlig helseskade dersom man unnlater å gi den. Vilkårene omtales nærmere under kommentarene til 4 A-3. Med helsehjelp menes for det første forebygging, dvs. tiltak som tar sikte på å hindre at sykdom, skade, lidelse eller funksjonshemning oppstår. Forebyggende helsehjelp vil bl.a. kunne være aktuelt innen tannhelsetjenesten. Med diagnostisering (undersøkelse) mener man de tiltak som blir gjennomført for å slå fast hvilken sykdom, skade, lidelse eller funksjonshemning pasienten har. Diagnostisering er ofte en forutsetning for å finne ut om behandling er nødvendig. Manglende diagnostisering kan føre til at pasienten ikke får nødvendig helsehjelp og at det oppstår vesentlig helseskade. Dersom vilkårene i 4 A-3 for øvrig er oppfylt, er diagnostisering en form for helsehjelp som kan gjennomføres selv om pasienten motsetter seg hjelpen. Helsehjelp med behandlende formål tar sikte på hel eller delvis helbredelse, og dermed en endring i pasientens helsetilstand. Behovet for slik hjelp er i mange tilfelle slik at vilkårene i 4 A-3 må anses oppfylt. Helsehjelp omfatter også handlinger som har helsebevarende formål, dvs. handlinger som ikke har som mål å helbrede, men å holde pasienten så frisk som mulig og hindre at tilstanden forverrer seg, eller å lindre tilstander eller smerter, for eksempel terminalpleie. Helsepersonellets mulighet til å vedta tvungen helsehjelp etter kapittel 4 A, begrenser likevel ikke pasientens rett til å nekte livsforlengende behandling etter pasientrettighetsloven 4-9 annet ledd. Dersom en døende pasient har motsatt seg livsforlengende behandling innen vedkommende mistet evnen til å samtykke, skal helsepersonellet respektere dette. Helsehjelpen kan også være rehabiliterende eller habiliterende, dvs. at tapte funksjoner etter sykdom eller skade blir gjenopprettet og manglende funksjoner blir bygget opp. Dersom vilkårene i 4 A-3 er oppfylt, er det adgang til å gi slik helsehjelp selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen. Med helsehjelp som har pleie- og omsorgsformål, menes helsehjelp som skal sikre et best mulig liv på tross av sykdom, funksjonssvikt eller alderdom. Et praktisk eksempel er hjelp til personlig hygiene. Å unnlate å gi pleie og omsorg kan etter en konkret vurdering føre til vesentlig helseskade, for eksempel i tilfeller der det er nødvendig å dusje for å hindre at en alvorlig hudinfeksjon blir verre. Et annet eksempel er at regelmessig munnhygiene som regel vil være nødvendig for å forebygge tannråte og tannkjøttsbetennelser. Dersom vilkårene i 4 A-3 for øvrig er oppfylt, vil det i slike tilfeller kunne være adgang til å holde hender, føtter og hode under tannpuss, stell, dusjing og bading som pasienten motsetter seg. Kapittel 4 A kommer til anvendelse på helsehjelp som ytes av helsepersonell. Helsepersonell er nærmere definert i lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. 3. For det første omfattes de som har autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven 48 og 49. Dernest omfattes personell i helsetjenesten eller i apotek som yter helsehjelp, og studenter og elever som yter helsehjelp i forbindelse 23

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5 Virksomhet: Unntatt fra offentlighet, jf. offl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5 Se veiledning for utfylling av vedtaksskjemaet

Detaljer

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Turnuskurs 12.november 2014 Anne Tove Sivertsen Juridisk rådgiver fmtrats@fylkesmannen.no Gunn Elise

Detaljer

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering

Detaljer

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5 Virksomhet (navn og adresse) Unntatt offentlighet, jf. offl. 13, 1. ledd, jf. fvl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist 1 Formål o 4A-1: «Formålet med reglene i dette kapittelet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,

Detaljer

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets

Detaljer

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). Som det fremgår av kapittel 1 er denne loven rettet inn mot pasienters rettigheter overfor helsetjenesten som er nærmere definert i 1-3. Apotek faller i de fleste tilfeller utenfor. Men kapittel 3 og 4.

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Internundervisning om taushetsplikt Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Taushetsplikt De sentrale bestemmelsene Unntak: Hva kan man informere om til hvem? Pårørende Samarbeidende personell

Detaljer

Utgitt av Statens helsetilsyn Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep.0032 Oslo

Utgitt av Statens helsetilsyn Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep.0032 Oslo Utgitt av Statens helsetilsyn Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep.0032 Oslo Rundskriv IK-3/2008 Saksnr. 2008/188 19. desember 2008 Telefon 21 52 99 00 Telefaks 21 52 99 99 e-post: postmottak@helsetilsynet.no

Detaljer

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A 1. INNLEDNING Enkelte pasienter er ikke i stand til å vurdere

Detaljer

Vurdering av samtykkekompetanse

Vurdering av samtykkekompetanse Vurdering av samtykkekompetanse Forelesning Rollespill Spørsmål fra salen Tore Ask, overlege alderspsykiatrisk seksjon, sykehuset Østfold 9.6.11 Lov om pasientrettigheter pasientrettighetsloven 4-1. Hovedregel

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Åhandle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for

Detaljer

Retningslinjer for Fylkesmannens behandling av vedtak og klagesaker etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Retningslinjer for Fylkesmannens behandling av vedtak og klagesaker etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Retningslinjer for Fylkesmannens behandling av vedtak og klagesaker etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Internserien 9/2012 Målgruppe: Fylkesmennene Dette dokumentet erstatter Statens

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Vinterlys konferansen 11.02.2015 v/seniorrådgiver Gunn Elise Mathisen

Detaljer

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Klyvetunet 1. juni 2015 *** rådgiver/jurist Møyfrid Lillehaug, Skien kommune, Helse og velferd Hva er velferdsteknologi? Teknologiske virkemidler som kan

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet 30/09/2013 1 Fra NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg «lovverket på dette området er unødig komplisert og vanskelig

Detaljer

Aktuelle lover. Pasientrettigheter. 1-3.Oppgaver under helsetjenesten. 1-1.Kommunens ansvar for helsetjeneste

Aktuelle lover. Pasientrettigheter. 1-3.Oppgaver under helsetjenesten. 1-1.Kommunens ansvar for helsetjeneste Aktuelle lover Pasientrettigheter John Chr. Fløvig Overlege/ universitetslektor Lov om helsetjenesten i kommunene Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Pasientrettighetsloven Forvaltningsloven Psykisk helsevernloven

Detaljer

Retten til å gjøre dårlige valg Selvbestemmelse, verdighet og omsorgsansvar

Retten til å gjøre dårlige valg Selvbestemmelse, verdighet og omsorgsansvar Jan Fridthjof Bernt Retten til å gjøre dårlige valg Selvbestemmelse, verdighet og omsorgsansvar Foredrag på SOR-konferanse Likhet for loven? Om rettssikkerhet for utviklingshemmede Bergen 25. oktober 2011

Detaljer

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet

Detaljer

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Er det eget lovverk for eldre? Nei, egentlig ikke. Som norske borgere omfattes både

Detaljer

Lier kommune Rådgivingsenheten

Lier kommune Rådgivingsenheten LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Statens park - Tønsberg 3. desember 2015

Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Statens park - Tønsberg 3. desember 2015 Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste Statens park - Tønsberg 3. desember 2015 1 Lovendringer knyttet til helse- og omsorgssektoren Samt noen andre endringer og høringer 2 Mange endringer

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Psykisk helsevernloven 3-1. Legeundersøkelse Tvungent psykisk helsevern kan ikke etableres uten at en lege personlig har undersøkt vedkommende for å bringe

Detaljer

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167 Kirsten Langseth Deres ref.: Saksbehandler: INM/ANMAR Vår ref.: 10/6077 Dato: 15.04.2011 Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens

Detaljer

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling Den norske legeforening Postboks 734 Sentrum Deres ref.: 201203057-/VP Saksbehandler: SKU Vår ref.: 12/6618 Dato: 30.08.2012 0105 OSLO Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars-

Detaljer

Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede

Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: SKU Vår ref.: 09/5713 Dato: 19.10.2009 Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede Det vises

Detaljer

TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG

TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG OMSORGSLOVGIVNINGEN - VERGENS ROLLE Seniorrådgiver Hans D. Reppen, 22.06.2016 Innledning Bruk av tvang og makt må ha hjemmel i lov, og kan først utøves etter at vedtak eller

Detaljer

Når pasienten ikke vil. Erik R. Hauge psykiater/nevrolog Olaviken poliklinikk 26. April 2013

Når pasienten ikke vil. Erik R. Hauge psykiater/nevrolog Olaviken poliklinikk 26. April 2013 Når pasienten ikke vil. Erik R. Hauge psykiater/nevrolog Olaviken poliklinikk 26. April 2013 Når pasienten ikke vil. Helsehjelp (Ø.h. / nødvendig / inngripende ) Samtykke (Eksplisitt / stilltiende / presumert.

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Molde, Rica Seilet Hotell den 16.mars 2010 Alice Kjellevold Pårørendeinvolvering Pårørende gis generell informasjon

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26 Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven

Detaljer

Helsefagarbeideren og jussen

Helsefagarbeideren og jussen Helsefagarbeideren og jussen Oslo 9.mai 2012 Foreleser: Knut Erling Nyheim, vernepleier, jurist og advokat INNHOLD Nye lover i forbindelse med Samhandlingsreformen Taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Samtykkekompetansevurdering i praksis. Kurs fylkesmannen i S-T 11.9.13 Overlege Dagfinn Green

Samtykkekompetansevurdering i praksis. Kurs fylkesmannen i S-T 11.9.13 Overlege Dagfinn Green Samtykkekompetansevurdering i praksis Kurs fylkesmannen i S-T 11.9.13 Overlege Thomas F a. Thomas F er en 75 år gammel enkemann og har av sin fastlege Dr. G fått diagnosen demens, sannsynlig Alzheimer

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Sosial- og helsedirektoratet 06.12.06 Olav Molven Diakonhjemmet høgskole Forholdet mellom juss og

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

First Hotel Ambassadør, Drammen

First Hotel Ambassadør, Drammen MANDAG 5. OKTOBER 2009 KL 09.00 16.00 First Hotel Ambassadør, Drammen Nok er nok - etiske retningslinjer i forhold til ernæring i livets sluttfase. Hdir har i 2009 utgitt: Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Kari Storhaug spesialtannlege Dr.odont. 20. september 2013 Hva kan være et klinisk etisk problem? Når man vet hva som er riktig men ytre

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie 1 Spørsmålene: Hva er øyeblikkelig hjelp på de ulike nivåer både i somatikk og psykiatri

Detaljer

Vurdering av samtykkekompetanse

Vurdering av samtykkekompetanse Vurdering av samtykkekompetanse Tvang Tillitskapende arbeid Tilpasset informasjon og medvirkning Motstand Medisinsk riktig vs pasientens ønske VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSE Alltid aktuelt ved yting av

Detaljer

Vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang Nettverkssamling sykehjemsleger 10.09.15

Vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang Nettverkssamling sykehjemsleger 10.09.15 Vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang Nettverkssamling sykehjemsleger 10.09.15 Einar Engtrø Samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetslovern 4a Kan bortfalle helt eller delvis Pga. fysiske

Detaljer

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva er VFT? Nytt begrep Nye muligheter. Nye lovregler fra 1.9.2013- Teknologi som kan bidra til økt trygghet,

Detaljer

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63 Innhold Kapittel 1 Innledning... 21 1.1 Introduksjon til temaet... 21 1.2 Om barn og foreldre... 26 1.3 Fellestrekket utfordrende atferd... 28 1.3.1 Begrepet «utfordrende atferd»... 28 1.3.2 Kjennetegn

Detaljer

Helsehjelp til pasienter med senil demens

Helsehjelp til pasienter med senil demens Helsehjelp til pasienter med senil demens - særlig om adgangen til å anvende tvang av Nina Janka Wihuri Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det juridiske fakultet Våren 2008

Detaljer

Velferdsteknologi- hva sier loven

Velferdsteknologi- hva sier loven Velferdsteknologi- hva sier loven Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området? Velferdsteknologi NEI Men det er noen rettssikkerhetsutfordringer som er så

Detaljer

Sensorveiledning - eksamensoppgave i jus/lovgivning 1. år:

Sensorveiledning - eksamensoppgave i jus/lovgivning 1. år: Sensorveiledning - eksamensoppgave i jus/lovgivning 1. år: Generelt må det tas i betraktning at studentene ikke har anledning til å ta med lovtekst på eksamen. Dette bør innebære at man er mindre streng

Detaljer

Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv

Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv Bodø, 28. oktober 2013 Kjersti Hillestad Hoff Ann-Kristin Wassvik Plan for innlegget Generelt om rundskrivrevisjonen

Detaljer

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer Velferdsteknologi Rettslige utfordringer Innledning Hva er velferdsteknologi? Opplevelsesteknologi Teknologisk assistanse, trygghetsteknologi Temaet for dette innlegget: Hovedvekt på informasjonsteknologi,

Detaljer

Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID

Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID Forord Helsetjenesten og politiet har ulike roller og oppgaver i samfunnet, men vil i noen tilfeller møte felles utfordringer

Detaljer

Informasjon om. pasientrettigheter

Informasjon om. pasientrettigheter Informasjon om pasientrettigheter Til våre pasienter og deres pårørende: Dersom du får tilbud om og velger å ta imot helsehjelp, har du rettigheter etter Lov om pasient - og brukerrettigheter. Loven skal

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Vurderings- og utredningsfasen «Tvang fra A-Å» Samarbeidskonferanse HOL 10-2 og10-3 25. og 26. september 2013 Nina Husum og Kari Hjellum Lov,

Detaljer

Hvordan få helse og brann til å samarbeide?

Hvordan få helse og brann til å samarbeide? Hvordan få helse og brann til å samarbeide? Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper Trine Grøslie Stavn, Helsedirektoratet Barbro Hatlevoll, DSB Vi skal snakke om.. Brannstatistikk Dagens samarbeidssituasjon

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

Statlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard

Statlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard Statlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard Statlig føringer Mest mulig involvering av pårørende i samarbeid med pasienten Innenfor lovens rammer Pasient- og brukerettighetsloven

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN

Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN Pasientskadeloven har 01.01.2009 trådt i kraft også for pasienter som behandles i privat del av helsevesenet. Dette utdraget av loven inneholder

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rundskriv IS-XXXX Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Publikasjonens tittel: Lov om kommunale

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang BOKMÅL Legal protection in the event of commitment to mental health care Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet De regionale helseforetakene Alle kommunene Alle fylkeskommunene Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Forholdet mellom lovbestemt

Detaljer

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Formål ( 9-1). Å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for betydelig skade Å forebygge og begrense

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

IS-9/2012. Psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften med kommentarer

IS-9/2012. Psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften med kommentarer IS-9/2012 Psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften med kommentarer 1 Heftets tittel: Psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften med kommentarer Utgitt: 11/2012 Bestillingsnummer:

Detaljer

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011.

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011. ij Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Saksbehandler: KSG Vår ref.: 11/192 Dato: 08.04.2011 Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet - Forslag til endringer i forskrift om genetisk

Detaljer

Høring - NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

Høring - NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet DET KONGELIGE HELSE-OG OMSORGSDEPARTEMENT Sevedlagtehøringsliste Deres ref Vår ref Dato 201102469 25.08.2 11 Høring - NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Helse-og omsorgsdepartementet sendermeddettepåhøringnou2011:9økt

Detaljer

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon

Detaljer

Velkommen som medlem av. kontrollkommisjon. i psykisk helsevern

Velkommen som medlem av. kontrollkommisjon. i psykisk helsevern Velkommen som medlem av kontrollkommisjon i psykisk helsevern Du har nettopp blitt oppnevnt som medlem i en kontrollkommisjon for de kommende fire årene. Du skal ta fatt på et arbeid som er ansvarsfullt

Detaljer

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A. Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg somatisk helsehjelpen

Pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A. Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg somatisk helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg somatisk helsehjelpen Seniorrådgiver jurist Mona B Parow Formål Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

Hva er en søknad? IKT - Kurs i saksbehandling september 2015 - søknad

Hva er en søknad? IKT - Kurs i saksbehandling september 2015 - søknad Hva er en søknad? 1 Bekymringsmelding til kommunen Dame 88 år Bor alene, ingen nære pårørende Avviser hjelp fra alle Leiligheten hun bor i ligner en søppelhaug og lukter vondt Hun går ut for å handle hver

Detaljer

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud

Detaljer

Kommentar. Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012)

Kommentar. Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012) Helsepersonelloven Kommentar Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012) Formål Sikkerhet for pasienter Kvalitet i helse- og omsorgstjenesten

Detaljer

- mishandling av barn i hjemmet - andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn - misbruk av rusmidler under graviditet

- mishandling av barn i hjemmet - andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn - misbruk av rusmidler under graviditet Helsepersonells plikt og rett til å gi opplysninger til barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten ved mistanke om: IS-17/2006 - mishandling av barn i hjemmet - andre former for alvorlig omsorgssvikt

Detaljer

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER 28.01.2014 1 Samtykkekompetanse 2 3 Det er mange lag som kan hindre forståelse: PSYKISK LIDELSE SMERTER FEILKOMMUNIKASJON : NEI DET ER NORMALT!

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A til pasienter i sykehjem

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A til pasienter i sykehjem Internserien 3/2012 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for landsomfattende tilsyn med kommunale helsetjenester 2012 Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A til pasienter

Detaljer

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Til: Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo l 1 UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo 2 INNLEDNING. Kursets overordnede perspektiv er psykologen i samfunnet. Siktemålet er å gjøre

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn

Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn Historikk / utvikling 1984: Landets første PO: Nordland 1997: PO i Nord-Trøndelag: Spes.helsetjenesten 2001: PO lovfesta

Detaljer