Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Transkript

1 Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HNJ-11/ PLN / Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / Storhaug bydelsutvalg 23/ Enstemmig Kommunalstyret for byutvikling / Kommunalstyret for byutvikling / Stavanger bystyre / PLAN 2400 REGULERING FOR STORHAUG SKOLEGÅRD STORHAUG BYDEL Forslag til vedtak: Forslag til reguleringsplan for Storhaug skolegård, Storhaug bydel, plan 2400, med plankart datert Kultur og byutvikling og reguleringsbestemmelser datert Kultur og byutvikling Sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven Hva saken gjelder Kultur og byutvikling fremmer forslag til detaljert reguleringsplan, plan 2400 for Storhaug skole, Storhaug bydel. Formålet med planen er å utvide skolegården. Eksisterende skoletomt gnr/bnr 55/1094 skal utvides utover eksisterende fortau i Sandeidgata og Opheimsgata. Saken legges frem for kommunalstyret for byutvikling til førstegangsbehandling og utleggelse til offentlig ettersyn. 1.Bakgrunn Skolegården på Storhaug skole ligger under anbefalinger fra helsedirektoratet, og mangler tilleggsarealer i form av nærliggende friområder. Anbefalt størrelse på en skolegård er på 30 m² pr. elev for middelstore skoler ( elever). På bakgrunn av dette har Park og vei henvendt seg til Asplan Viak AS og fått utarbeidet en trafikkutredning for å vurdere mulighetene for utvidelse av skolegården ut på tilgrensende gater (Sandeidgata og Opheimsgata). I trafikkutredningen inngår det en vurdering av trafikale forhold ved innsnevring av sidegater, adkomstforhold, parkering og mulige tekniske løsninger av skolegården. Denne utredningen har vært bakgrunnsmateriale for detaljregulering. 1

2 2. Gjeldende planer Kommuneplan for Stavanger , vedtatt av bystyret , viser området som allmennyttig formål/barneskole og grønt spaserdrag. Planområdet inngår i Trehusbyen Stavanger. Gjeldende reguleringsplan 982 for Storhaug, vestre del. Stadfestet av fylkesmannen Planområdet er i dag regulert som offentlig undervisning (skole, universitet mv.) Estetiske retningslinjer for Trehusbyen, godkjent i bystyret , skal være retningsgivende for reguleringsplanlegging. Områdenes særpregede miljø skal sikres og videreutvikles, herunder kvartalstruktur, gateløp, parker, hageareal og verdifulle trær. Murer og gjerder utvendig belegg skal med hensyn til utforming og material valg være i tråd med opprinnelig eller dominerende formtradisjon i området. 3. Varsel om planoppstart Kunngjøring oppstart av planarbeid Planforslaget er varslet iht Oppstart av planarbeid ble kunngjort i Stavanger Aftenblad og Rogalands Avis. Grunneiere, naboer og høringsinstanser ble varslet ved brev datert Ved kunngjøring om oppstart av planarbeidet kom det 7 uttalelser fra offentlige instanser og 3 privat merknad. Merknadene er oppsummert og kommentert i vedlegg 4. Merknader fra offentlige innstanser omhandlet følgende: Merknadene handler i hovedsak om at trafikksikkerheten skal ivaretas og at det må sikres adkomst til bl.a renovasjonsbil/uttrykningskjøretøy, støyvurdering i bygge- og anleggsfasen og ved etablering av ballbinge eller miljøanlegg, grunnforurensing, universell utforming, og opparbeidelse av skolegården. Dessuten har det kommet inn opplysninger om eksisterende ledningsnett. Private merknader omhandlet følgende: Merknader fra private omhandler i hovedsak parkering, og opparbeidelse av gatene, støy fra skolegården, samt ønske om medvirkning i forhold til utarbeidelse av ny plan. 4. Beskrivelse av planområdet Planområdet ligger i Storhaug bydel. Storhaug skole var den første store folkeskole som ble bygd av Stavanger kommune. Hovedbygningen stod ferdig til bruk i 1902 og den hadde plass til 869 elever. Skolen fikk et helt kvartal til rådighet, med lekeplass og et uthus. Beliggenhet og avgrensning: Eksisterende planområde er på 7435,90 m² (inkl veiareal) og omkringliggende boligområde tilhører Trehusbyen. Sandeidgata ligger mot nordvest, Hjelmelandsgata i sørvest, Opheimsgata i sørøst og Jelsagata i nordøst. Skolens uteoppholdsareal: Storhaug skole er ombygget for 380 elever, det er pr. i dag fra elever på skolen. Regnet ut fra maks elevantall på 380, blir arealet pr. elev på 7 m². Sandeidgata ligger på samme nivå som skolegården. Søndre del av Opheimsgata er skrånende med en høydeforskjell på 1.7 meter mellom gatenivå og skoleplassen, mens nordre del av Opheimsgata ligger et par trappetrinn under nivå på skoleplassen. Rundt eksisterende bygninger er terrenget planert flatt. Langs innsiden av eksisterende gjerde i Opheimsgata og Sandeidgata er det noen store trær. Det er gode solforhold på uteoppholdsarealet. 2

3 Sykkelskuret blir i dag brukt til sykkelparkering, samt til lekeapparater for de minste på skolen. For øvrig er det et klatrestativ med rutsjebane, samt et stativ med to små husker, og et stativ med en stor huske. Disse er alle plassert i områder som har sanddekke under, ellers er det asfaltunderlag på resten av skolegården. Det er en ballbinge plassert på tvers av skolegården, lengst bort fra hovedbygget. Denne er innringet av et lavt tregjerde på langsidene og litt høyere gjerde på kortsiden. Mot Sandeidgata er det satt opp et ca. 4 meter høyt nettinggjerde, for å unngå at ballene ender på gata eller i hagene til tilliggende eiendommer. Eiendomsforhold: Planområdet omfatter gnr/bnr. 55/1094 (+ veiområder eierløse, umatrikkulert). Eier av området er Stavanger kommune. Grunnforhold: Det er ikke gjort grunnundersøkelser i området. I følge Stavanger kommune v/renovasjon er det ikke noen kjente forurensede lokaliteter i området, men ved terrenginngrep må det vurderes og eventuelt undersøkes om det er forurenset grunn i området. Det ligger vann- og avløpsledninger i omkringliggende gater. VA-ledningene i Opheimsgata er fra 1947, ved en oppgradering av denne gata må disse skiftes ut. VA-ledningene i Sandeidgata er fra tallet er ok. Kultur- og fornminner: Byggene er ikke vurdert som verneverdige. Planområdet er innringet av en forstøtningsmur og et smijernsgjerde, som flyttes med når skolegården utvides. Når forstøtningsmur mot Opheimsgata bygges opp igjen, skal dette gjøres ved å sette opp smijernsgjerdet som ny avgrensning. Eksisterende bebyggelse: Innenfor planområdet ligger hovedbygningen (1902), samt to mindre skolebygg (1928 og 1952) og en overbygd sykkelparkering (2002). Omkringliggende bebyggelse: Omkringliggende bebyggelse består av småhusbebyggelse i nordvest, nordøst og sørøst, samt et leilighetskompleks langs Hjelmelandsgata i sørvest. Omkringliggende bebyggelse er på 3-4 etasjer. Adkomst- trafikk- og parkeringsforhold: Skolens beliggenhet gjør at de fleste elevene bor i nærheten og går til skolen. Det er tre adkomster til skolegården. To adkomster fra Sandeidgata, hvorav den lengst nord anses å være hovedadkomst, og en adkomst via trapp lengst nordøst i Opheimsgata. Noen av de omkringliggende eiendommene har parkering på privat grunn. Parkering for ansatte på skolen og beboere i området skjer i omkringliggende gater med tosidig parkering. Bussrute nr 25 kjører gjennom Sandeidgata, med buss stopp mellom Vikedalgata og Hjelmelandsgata. Både Sandeidgata og Opheimsgata er toveiskjørte gater. Tur-, gang- og sykkelveinett: Det er et grønt spaserdrag og bydelsrute for sykkel langs Jelsagata. I Sandeidgata, Opheimsgata og Hjelmelandsgata er det godt tilrettelagt for fotgjengere med fortau på begge sider av veien. Det er ikke tilrettelagt spesielt for sykkel i Sandeidgata, Opheimsgata eller Hjelmelandsgata. 5. Beskrivelse av planforslaget Innledning: Området reguleres til allmennyttig formål/barneskole, iht. plankart vei, fortau etc, opparbeidelse av omkringliggende gater og parkering for å sikre trafikksituasjonen. Det pågår en parallellprosess der det lages en opparbeidelsesplan av skolegården med park og vei som prosjektansvarlig, og Norconsult er konsulent. 3

4 Arealbruk Planen legger opp til å oppruste og utvide eksisterende skolegård på Storhaug skole. Alle eksisterende skolebygg, hovedskolebygg og to mindre skolebygg, beholdes som i dag. Sykkelskuret i skolegården rives. Sykkelparkeringen vil bli flyttet til inngangene ved hovedskolebygget, lengst nord på planområdet. Det forutsettes at det etableres et lite område i skolegården som er overbygd. Eksisterende skolegård er pr i dag på 2660 m² og med en utvidelse på 440 m², vil skolegården få en størrelse på 3100 m². Det vil si at arealet pr elev er økt fra 7 m² til 8.1 m². For å oppnå større areal i skolegården, foreslås en utvidelse mot Sandeidgata og Opheimsgata. En utvidelse kan skje ut i den ene eller begge gatene uavhengig av hverandre. Parkering og atkomst Arealene som inngår i utvidelsen av skolegården, blir i dag brukt som fortau. Opparbeidelsen av disse gatene vil medføre en reduksjon av gatebredden. Det etableres ensidig fortau, som ligger på samme side som boligene. Ved å etablerere det resterende trafikkarealet i Sandeidgata og Opheimsgata til en gate med innsnevringer, og at det på deler av gatene etableres parkeringslommer, vil dette gi mulighet for mer saktegående trafikk, og dermed øke trafikksikkerheten til gående og syklende. Omkringliggende gater har i dag 30 km/t fartsgrense og boligsoneparkering. Gjesteparkering på dagtid er regulert med parkometre. Trafikkavviklingen skal skje på fotgjengernes premisser og det skal etableres opphøyde gangfelt i alle kryss i planområdet. Det foreslås adkomst til skolegården i alle fire hjørner, med hovedadkomst i nordre hjørnet av Sandeidgata. I hjørnet ved Opheimsgata og Hjelmelandsgata er det en høydeforskjell på 1.7 meter. Her vil det etableres en trapp for å komme inn i skolegården fra denne siden. Vegetasjon I arbeidet med opparbeidelsesplanen tar park stilling til eksisterende trær, og til planting av eventuelt nye trær i skolegården. Renovasjon Det skal etableres to nedgravde avfallscontainere i Sandeidgata, ved ny hovedinngang til skolen. Disse skal bare benyttes av skolen. Energi og miljø Det skal legges vekt på miljøvennlige og robuste materialer i oppgraderingen og utvidelsen av ny skolegård. Risiko- og sårbarhet Avbøtende tiltak i forhold til ballbinge med hensyn til støy og sikkerhet, samt sikre lekeapparat. Reguleringsbestemmelsene sikrer tiltak mot forurenset grunn. Trafikksikkerhet for biler, syklende og fotgjengere skal ivaretas. Brannbilen har en mulig adkomst til skolegården, via ny hovedinngang i det nordvestre hjørnet av skolegården. Bebyggelse: Det planlegges ikke tiltak i tilknytning til bygningsmassen i planområdet. 6. Vurdering av planforslaget Arealmessig vurdering av skolegården Storhaug skole er etter dagens standard bygget for 380 elever. Elevantallet på skolen varierer mellom elever. Eksisterende skolegård er for liten i forhold til offentlige myndigheters anbefalinger. 4

5 I Storhaug bydel er det knapt med friområder, og skolegården blir derfor i større grad den sosiale møteplassen for nærmiljøet etter skoletid og i helgene. Økningen på utearealet pr elev vil være fra 7 m² til 8,1 m² pr elev. Dette er regnet utifra 380 elever. Det kompenseres med en skolehage i nordre Ramsvig, som er under opparbeidelse. Denne skal være til bruk for 4 barneskoler i området. Denne skal fungere som et tilleggsareal for omkringliggende skoler, til undervisning og lek i skoletiden. Barn og unge oppholder seg i stadig lengre tid på skolen, både i undervisningssammenheng og i fritiden. Skolenes utearealer har derfor fått økt betydning, ikke minst for fysisk aktivitet og derigjennom barnas helse og trivsel. I dette tilfellet utgjør skolen et attraktivt møtested for lokalbefolkningen, en sentral møteplass som gir god mulighet for fysisk aktivitet i nærmiljøet med helsefrembringende effekter. Det har tidligere vært konflikter mellom naboer og skolen, når det gjelder ballbingen. Den har blitt brukt utover kveldende, og det har vært klaget på støy og baller som ender opp i naboene sine hager. Parkering og adkomst Ved å redusere veiarealet vil det bli færre parkeringsplasser i Sandeidgata og Opheimsgata. Antall p- plasser i Sandeidgata og Opheimsgata, vil bli redusert fra 35 P-plasser til ca. 20 P-plasser. Etableringen av opphøyde gangfelt i alle kryss i hjørnene på skolegården, skal være med å bidra til å ivareta sikkerheten for fotgjengere og syklister, i særdeleshet barn på vei til og fra skolen. Levekår og barn og unges oppvekstvilkår Uteområdene skal være tilpasset aldersgrupper fra 1-7 klasse på ulikt fysisk nivå for å gi allsidige utfordringer for alle. Ulike soner for ulik aktivitet vil gi et allsidig og funksjonelt uteområde. Universell utforming Gatetun og skolegård skal opparbeides etter prinsippene om universell utforming. Det sikres gjennom reguleringsbestemmelsene. Adkomsten til skolen fra hjørnet ved Opheimsgata og Hjelmelandsgata er ikke tilrettelagt for universell utforming. Pga høydeforskjellen etableres det en trapp her. Det anses som tilfredsstillende med 3 adkomster som er universelt utformet. Nærmiljø Skolen ligger i et sentrumsnært område og har god tilgjengelighet til park- og friområder. Grønt spaserdrag som er beskrevet i kommuneplanen, går gjennom Jelsagata. Sol og skyggeforhold Skolegården ligger mot sør har et solrikt lekeareal i skoletiden. Fremdrift Planer med anbudsgrunnlag skal være ferdig innen utgangen av Skolegården skal være ferdig bygd innen utgangen av Reguleringsplan til 2.gangsbehandling før jul Oppsummering og konklusjon Planen vil bidra til å få oppgradert og utvidet skolegården på Storhaug skole, samt oppgradering av omkringliggende gater. En utvidelse av skolegården prioriterer elevene på skolen, samt at denne vil kunne fungere som en møteplass for naboer på kveldstid. Oppgradering av omkringliggende gater gir muligheter for å opparbeide gatene som et trafikkområde med lav fremføringshastighet for bilene, under opprettholdelse av god tilgjengelighet til eiendommene. Trafikkavviklingen skal skje på fotgjengernes premisser. Opparbeidelsen gir mulighet for å innføre miljøkvaliteter som også kommer beboerne til gode. Det vil ikke være mulig å utvide skolegården uten at det går utover parkeringskapasiteten i gaten og det etableres ensidig fortau, som ligger på samme side som boligene. 5

6 Vi anbefaler at reguleringsplan 2400 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Det er i hovedsak tatt hensyn til merknadene. 8. Forslag til vedtak Forslag til reguleringsplan for Storhaug skolegård, Storhaug bydel, plan 2400, med plankart datert Kultur og byutvikling og reguleringsbestemmelser datert Kultur og byutvikling Sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven Trykte vedlegg 1. Oversiktskart 2. Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Varsel om planoppstart, merknader 5. Utsnitt av gjeldende regulering Anne S. Skare Byplansjef Heidi Njærheim saksbehandler 6

7 Vedlegg 3 STAVANGER KOMMUNE BESTEMMELSER FOR PLANNR. 2400, REGULERINGSPLAN FOR STORHAUG SKOLE, STORHAUG BYDEL. Datert: FORMÅL Formålet med planen er å utvide skolegården på Storhaug skole. Eksisterende skoletomt gnr/bnr 55/1094 skal utvides utover eksisterende fortau i Sandeidgata og Opheimsgata. 2 KRAV TIL SØKNAD OM IGANGSETTINGSTILLATELSE: Sammen med igangsettingstillatelse eller før det nye uteoppholdsarealet kan tas i bruk. Skal det følge dokumentasjon for støyforhold og nødvendige avbøtende tiltak. Støy i anleggsfasen: For sanerings-, bygg-, og anleggsperioden skal retningslinjer i kap4, T-1442 gjelde. Ballbinge: Det skal iverksettes tiltak som minimaliserer støyeksponering fra ballbinge. Det stilles krav om støyvurdering. Utomhusplan: Utearealet skal prosjekteres av en fagkyndig person og godkjennes av Park og vei før det gis igangsettingstillatelse. Det skal videre leveres en utomhusplan i målestokk 1: 200 som viser en detaljert opparbeidelse av utomhusområdene. Planen skal vise terrengbearbeiding, materialbruk, beplantning, lekeutstyr og andre faste elementer, og være basert på prinsippene om universell utforming. Utforming av skolegårdens lekeareal skal sikre varierte aktivitetsmuligheter. Planen skal være godkjent av kommunen før igangsettelse kan gis. 3 REKKEFØLGEKRAV Grunnundersøkelser: Før det kan iverksettes tiltak som medfører inngrep i grunnen, skal det være gjennomført nødvendige grunnundersøkelser, og det skal foreligge godkjent tiltaksplan, jfr. forurensningsforskriften kap.2, som skal godkjennes av kommunen før tiltaket kan gjennomføres. Før igangsettingstillatelse skal tomten undersøkes ihht. SFTs Veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og på lekeplasser TA 2260/2007. Plan for anleggstrafikk: Før igangsettingstillatelse for tiltak kan gis, skal det foreligge godkjent plan for anleggstrafikk og annen trafikk i og utenfor planområdet i anleggsperioden. Planen skal vise hvordan trafikksikkerheten for gående/syklende er ivaretatt, og eventuelt avbøtende tiltak beskrives. Avbøtende tiltak skal være etablert før bygging igangsettes. Området skal sikres forsvarlig i hele anleggsperioden. Utvidelse av skolegården: 1. Trafikkarealene og teknisk infrastruktur i Sandeidgata og Jelsagata skal opparbeides samtidig med utvidelsen av skoleområdet mot Sandeidgata. Trafikkarealene skal være ferdig opparbeidet før denne utvidelsen av skolegården tas i bruk. 7

8 2. Trafikkarealene og teknisk infrastruktur i Opheimsgata og Hjelmelandsgata skal opparbeides samtidig med utvidelsen av skoleområdet mot Opheimsgata. Trafikkarealene skal være ferdig opparbeidet før denne utvidelsen av skolegården tas i bruk. 4 FELLESBESTEMMELSER: Universell utforming: Prinsipper for universell tilrettelegging skal legges til grunn ved planlegging og utforming av uteoppholdsarealene. Universell utforming skal være et bærende kvalitetsprinsipp, og uterommet skal være tilpasset bevegelses-, orienterings-, og miljøhemmede. Kvalitet: Ny bebyggelse og uterom skal gis en utforming av høy arkitektonisk og materialmessig kvalitet. Det skal ved utforming, utbygging og bruk av områdene, legges vekt på miljø- og ressursvennlige løsninger. Nye masser: Masser som skal brukes på utearealer planlagt bruk til lek og opphold, skal tilfredsstille normverdier for mest følsom arealbruk i henhold til SFT-veileder 99:01A. Parkering: P-plassene rundt i tilliggende gater rundt skolen er offentlige. Parkering - sykkel: Det skal legges til rette til minimum 30 plasser for sykkelparkering ved inngangene til hovedundervisningsbygget. Sykkelparkeringen må sikres slik at den ikke er til fare for barna. 5 BEBYGGELSE OG ANLEGG: Undervisning: Bebyggelse: Formålene, vei, fortau og undervisning i denne planen, skal være offentlig. På området tillates det ikke mer tilbygg eller nybygg til eksisterende bebyggelse. Området anses som fullt utbygd. Det kan gjøres byggetiltak innenfor byggegrenser. Det tillates trapper til bygg utenfor byggegrense. Det tillates et overbygget uteareal i skolegården, med en lett takkonstruksjon av høy kvalitet. Denne skal være en del av opparbeidelsesplanen for uteoppholdsarealet. Utearealer: Uteoppholdsarealet skal ha en høy estetisk og materialmessig kvalitet. Asfalt tillates kun der dette er funksjonelt nødvendig. Det skal etterstrebes en stor grad av helhetlig utforming av skolens uteoppholdsareal. Området skal opparbeides og tilrettelegges for opphold og aktiviteter tilpasset brukere med ulike funksjonsnivå, jfr. T-5/99. Tilgjengelighet for alle. Eksisterende smijernsgjerde rundt skolen skal flyttes sammen med utvidelsen. Nedgravde avfallscontainere: Avsatt areal for renovasjonsanlegg skal benyttes til 2 nedgravde avfallscontainere for skolen. 8

9 6 SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR: Veianlegget (kjøreveg, gang- og sykkelveg m.m) skal opparbeides etter detaljplaner godkjent av veimyndigheten. Sammen med detaljplan skal det utarbeides skiltplan som skal godkjennes av skiltmyndigheten. Veianlegget innenfor planområdet skal tilfredsstille krav i kommunalteknisk veinorm. Utvendig belegg skal med hensyn til utforming og materialvalg være i tråd med dominerende formtradisjon i området. Det skal etableres opphøyde gangfelt i alle 4 kryss tilliggende skolen. Det skal etableres en allé i Jelsagata. Denne skal være en del av opparbeidelsesplanen for skolegården. 7 HENSYNSSONER: Frisiktsoner: I områdene skal det være fri sikt i en høyde fra 0,5 til 3,0m over tilstøtende veibaner. Høytstammede trær kan tillates. 9

10 Vedlegg 4 PLAN REGULERINGSPLAN FOR STORHAUG SKOLEGÅRD, STORHAUG BYDEL Varsel om planoppstart - merknader Offentlige merknader 1. Statens vegvesen, brev datert Statens veivesen har ingen merknader til reguleringsplanen, med forbehold om at de kanskje vil ha merknader når en konkret plan foreligger. Ingen merknader til reguleringsplanen. 2. BMU, renovasjon, brev datert Renovasjon viser til at tiltakshaver er forpliktet til å vurdere og ev. undersøke om det er forurenset grunn i området etter Forskrift om opprydding i forurenset grunn ved terrenginngrep. Klima- og forurensingsdirektoratet vil at alle skoler osv. skal undersøkes etter veileder TA-2261/2007 Jordforurensing i barnehager og lekeplasser. Det vises til veinorm for Nord-Jæren som gir retningslinjer for atkomst av renovasjonsbil etc. Fagavdeling renovasjon, BMU, henstiller om at det i planen avsettes areal til en ny kommunal miljøstasjon. Det er stort behov for en slik miljøstasjon i området. Størrelsen på miljøstasjonen er 2.7 x 1.45m. Miljøstasjonen ønskes plassert slik at den er tilgjengelig for beboere i området. Det er satt krav i bestemmelsene angående forurenset grunn. Atkomst for renovasjonsbil iht. gjeldende veinorm for Nord-Jæren sikres i regulerings bestemmelsene. Kun avfallshåndtering for skolen, ikke ønske om miljøstasjon, pga trafikkbelastning nær skolen. 3. Lyse Infra AS, brev datert Lyse har vedlagt et nettkart som viser eksisterende kabler og ledninger i området. Gjør oppmerksom på eksisterende nettstasjon og eksisterende kabler og ledninger inne på planområdet. Det er node for bredbånd i en nedlagt nettstasjon i underetasjen i bygget som grenser mot Hjelmelandsgata og Opheimsgata, i forbindelse med anleggsarbeidet bes at det tas spesielt hensyn til denne og tilhørende spredenett i Sandeidgata, Opheimsgata og Hjelmelanddsgata. Merknaden tas til orientering. 4.Oppvekst og levekår, brev datert Direktøren ber om at det må dokumenteres at tilkjørt masse til lekeplass ikke inneholder skadelige stoffer, det samme for fallunderlag av andre materialer. Uteområdene må tilfredsstille kravene til universell utforming. Med hensyn til støyvurdering i byggeog anleggsfasen minnes det om at bestemmelsene i T1442 følges. Ved etablering av ballbinge eller andre miljøanlegg vises det til helse- og omsorgsdepartementets veileder for støyvurdering. Sikres gjennom bestemmelsene. ( 2 og 4) 10

11 5.Fylkesrådmannen Regionalutvikling, brev datert Fylkesrådmannen har vurdert saken som regional planmyndighet og som sektormyndighet for friluftsliv og kulturminnevern. Det opplyses om at det i denne saken ikke kommer egen uttalelse fra Fylkesmannen. Det påpekes at den eksisterende skolegården preges av harde flater og det er en god anledning til å gi skolegården en mer grønn utforming. Universell utforming må legges som en premiss i det videre arbeidet og forholdet bør sikres i bestemmelsene. Deler av planområdet er, hovedbygningen, to av de sekundære byggene og deler av den tredje bygning, omkringliggende gater og deler av skolegården, er merket som hensynssone for bevaring av kulturmiljø trehusbyen. Det kan se ut som det er unøyaktig skravering av hensynssonene i det aktuelle området på kartet og bes undersøkes nærmere med byantikvaren. Fylkesrådmannen forutsetter at hensynssone bevaring av kulturmiljø trehusbyen, videreføres til reguleringsplan, og at det utarbeides konkrete reguleringsbestemmelser til hensynssone bevaring av kulturmiljø i reguleringsplanen. Grønn utforming tas stilling til i opparbeidelsesplan. Det er satt krav i bestemmelsene angående materialbruk og utforming av skolegården, samt tilrettelegging av prinsipper for universell utforming ved planlegging og utforming av utearealene. Storhaug skolegård ligger utenfor hensynssonen for trehusbyen. Veinettet i planområdet ligger med skravur og ligger innenfor hensynssone for trehusbyen. Avklart med byantikvaren, ikke ansett som verneverdig. 6. FAU Storhaug skole, Hanne Kruse Rasmussen, brev datert Det gjøres oppmerksom på at skolegården til Storhaug skole er for liten i forhold til elev antallet og at det over mange år har vært arbeidet mot å få rustet opp og utvidet skolegården. Det hevdes at dagens standard, gir elevene lite utfordringer og muligheter i skolegården. FAU ønsker at det tilrettelegges for en trinnvis opparbeidelse av skolegården, slik at planleggingen og arbeidet med opprustning av eksisterende skolegård ikke stopper opp pga reguleringsarbeid. Det er viktig at det blir gjort noe i skolegården raskt. I tillegg til dette ønsker FAU at det tas med i vurderingen av utvidelsen av skolegården, at deler av omkringliggende gater tas med i utvidelsen av ny skolegård og at det tilrettelegges for gang/sykkelvei, samt god fremkommelighet for utrykningskjøretøy. Deler av gatene tas med i utvidelsen. Det er mulig å opparbeide skolegården trinnvis. Viser til fremdrift i planvurdering. 7. BMU, vann-og avløpsverket, brev datert Det opplyses om at vann- og avløpsledninger vanligvis ligger i veien. For å sikre tilgjengelighet på ledningsnettet skal veibredder være i henhold til veinormen. Det er i utgangspunktet ikke lov å bygge nærmere enn 4 meter fra en kommunal ledning. Dersom det blir en konflikt med eksisterende ledninger må utbygger koste omleggingen av ledningene, samt utbygger står selv ansvarlig for å dokumentere eventuelle krav til brannvannsdekning. Hvis det på grunn av endret arealbruk blir endring i tilrennet til det kommunale avløpsnettet og det eksisterende avløpsnettet ikke har kapasitet til å ta mot den økte vannmengden, står utbygger ansvarlig for tiltak. Enten ved å oppgradere det kommunale nettet eller ved å gjøre tiltak på egen tomt for å redusere tilrenningen. Det vises ellers til gjeldende norm for kommunale vann- og avløpsanlegg og sanitærreglementet. Merknaden tas til orientering. 11

12 Private merknader 1. Karen McFarllane og Sjur Lothe, Nongnuch og Bjørn Rønnekleiv, Zigi og Shmuel Abrahami og Dorten Valen og Tom Gyran, brev datert I videre planlegging av denne reguleringsplanen må det legges til rette for at hver leilighet får opprettholde muligheten for to parkeringsplasser hver i tilgrensende gater. Fremmedparkering og plasser for ansatte/besøkende, må ikke fortrenge beboeres egne muligheter for parkering. Vises til bedre organisering av p-plassene og hevder at dette kan gi tilstrekkelig med plasser innenfor rammen av gode gaterom, f.eks gate utformet som gatetun. Det vises til regler for parkering for ansatte i bedrifter som ligger sentrumsnært og at lærere/besøkende ved Storhaug skole ikke trenger biler i sin tjeneste. Det gjøres oppmerksom på at hvis det blir innskjerping av muligheter for beboere å parkere på gatetun, med f.eks restriksjoner og høyere avgifter, kan dette medføre ytterligere press på bolighusenes hageareal. Det er flere eksempel på at forhager og hager på Storhaug er ødelagt som følge av at beboere tar i bruk hagene som parkering. Det vises videre til opparbeidelse av gatene og fokus på det grønne i videre planlegging. Erstatning av tre som brant ned med leskuret i skolegården for noen år siden. Naboene ønsker mer medvirkning. Naboer har gjort seg kjent med rapporten som er laget av Asplan Viak, angående utvidelse av Storhaug skolegård. De oppsummerer dette med og de påpeker at de syns at behovet for beboerparkering er overfladisk behandlet og at planene viser minimale muligheter for å dekke parkeringsbehovet for beboerparkering, mens det er lagt mer vekt på skolens behov for parkering. Alternativet med parkeringsanlegg under skolegården som kan sambrukes med naboer og skolens ansatte, sees på som positivt. Det stilles spørsmål ved at skissene viser smale gateløp og at disse ser for smale ut for toveis trafikk. Hva med busstraseen i Sandeidgata, samt tilgjengeligheten for utrykningskjøretøyer og renovasjonsbiler. Støyproblematikken er behandlet, men virker ikke løst. Med hensyn til støy stiller de seg skeptiske til å få skolegården enda nærmere husene enn det den er i dag. Påpeker at på den ene skissen viser det at leskuret i skolegården er flyttet nærmere husene i Sandeidgata og i denne sammenheng minner de om brannen i dette skuret for noen år tilbake og at det den gang ble påført ytre skader på husene på grunn av denne brannen. Med hensyn til at Skolegården på Storhaug skole er for liten i forhold til offentlige myndigheters anbefalinger, er det blitt besluttet at skolegården skal utvides. Opparbeidelsen av de tilliggende gatene vil medføre en reduksjon av gatebredden og dette vil føre til færre parkeringsplasser. Vi anser parkeringsdekningen i området som tilstrekkelig. Reduksjonen tilsvarer, som normen sier, ca 1 plass pr. bolig. Det blir ensidig fortau og fortauet må ligge på samme side som boligene. Ved å etablerere det resterende trafikkarealet i Sandeidgata og Opheimsgata til en gate med innsnevringer og at det på deler av gatene etableres parkeringslommer, vil dette gi mulighet for mer saktegående trafikk. Busstraseen i Sandeidgata vil ikke bli berørt av denne utvidelsen. Opparbeidelsen av de tilliggende gatene ses på som en oppgradering av dette området på Storhaug og kommer både beboere og skolen til gode. Etter politisk vedtak vil planforslaget bli lagt ut til offentlig ettersyn. Det vil være mulig å komme med merknader til planforslaget. Det vil også bli avholdt informasjonsmøte. Opparbeidelse av utearealene og støy problematikken er sikret i reguleringsbestemmelsene. 12

13 2. Odd Terje Gundersen, brev datert På vegne av han selv og sønnen, nabo på sørsiden av skolegården. Adkomst med bil til parkering ved huset for to kjøretøyer, samt uhindret inn- og utkjøring fra egen eiendom, i anleggsperioden og når det står ferdig, er deres viktigste behov. De har behov for 13.5 meter langs husets nordside fra eiendomsgrensen mot Opheimsgata 25 til og med deres egen utkjørsel. Fra deres utkjørsel har de behov for 6 meter svingplass for inn- og utkjørsel for lastebil. Støyen fra skolegården oppfattes som plagsom og dette er med på å forringe bomiljøet. Dette som følge av aktiviteten på skolen fra morgen til kveld. Dersom skolegården utvides og skolegården kommer nærmere boligene i Opheimsgata, vil dette medføre at støyen blir enda mer plagsom. For mange vil den åpenbare verdiforringelse av eiendommen være viktigst, for de eldre som bor i området er støyen det verste. Elevenes påståtte behov for større plass bør vurderes opp mot disse nevnte ulempene og at dette tas hensyn til når området skal reguleres. Adkomstforhold til eiendommen er ivaretatt i planforslaget. Viser til bestemmelsene om støy og ballbinge. 3. Anita Risvik, brev datert Støyen fra ballbingen på Storhaug skole hevdes å være uholdbar og helseskadelig og det hevdes at det påfører barn og andre i nærmiljøet dokumentert risiko for hørselsskader og helseplager. Det vises til Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg fra Helse- og miljødepartementet og bes om at denne legges til grunn for videre planlegging. Det påpekes dårlig sikring av ballbingen og at det daglig sparkes fotballer over gjerdet til omkringliggende gater. Det er et problem at disse ballene har høy hastighet og dette har medført knuste ruter og skader på parkert kjøretøy på privat oppstillingsplass. Hvis ballspill skal opprettholdes i skolegården, bes det om at retningen på ballbingen endres. Lyskasterne som er montert på skolens bygning er så kraftige og lyser inn i omkringliggende boliger, disse bes skjermet eller byttet ut. Sand fra sandkassene i skolegården blåser utover hele gatene, på parkerte biler og inn i boligene. Som en konsekvens av dette blir vindusruter på parkerte kjøretøy oppskrapte og motorene fylles med sand fra skolens sandkasser. Ryddemannskapene bruker løvblåser for å rydde skolegården og dette medfører at sanden blir blåst utover kanten på skolegården, det foreslås å legge kantstein rundt skolegården for å holde sanden i sandkassene. Temaene plassering av ballbinge, lyskastere som er for sterke, sand fra sandkassen og løv skal vurderes nærmere når det lages opparbeidelsesplan for skolegården. Merknaden er oversendt prosjektleder for skolegården i park og vei. Støyproblematikken er sikret i bestemmelsene. 13