Sykehusvalg i Listerregionen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sykehusvalg i Listerregionen"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 11/2001 Sykehusvalg i Listerregionen Jørn Cruickshank og Rune Jamt

2 Tittel Forfattere Sykehusvalg i Listerregionen Jørn Cruickshank og Rune Jamt Rapport Prosjektrapport nr. 11/2001 ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris 200, - Bestillingsinformasjon: Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3

4

5 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...I TABELLOVERSIKT:...II SAMMENDRAG...III 1 INNLEDNING Bakgrunn Problemstilling Metode PRIMÆRHELSETJENESTEN Pasientens ønsker Holdning til Lister sykehus Kontakt med sykehusene Geografi og praktiske faktorer Oppsummert FØDSELSHJELP De gravide Jordmødrene Fødeavdelingene Oppsummert SYKEHUSET Planlagt behandling Øyeblikkelig hjelp Inntrykket av Lister sykehus Oppsummert POLITISKE ARGUMENTER Manglende lojalitet Praktiske årsaker Oppsummert BEFOLKNINGEN Metoden Resultater Oppsummert ÅRSAKER TIL LEKKASJER I LISTER SYKEHUS SITT OMLAND...41 VEDLEGG VEDLEGG: SPØRRESKJEMA- TELEFONINTERVJUER...1 FOU-INFORMASJON...7 i

6 Tabelloversikt: Tabell 1. Befolkning pr Tabell 2. Daglig pendling ut av de to regionene i Tabell 3. Andel behandlinger på Lister sykehus fra Tabell 4. Andel av innleggelser fordelt på sykehus, etter region (n=660)...32 Tabell 5. Hvem bestemte sykehusvalget (n=326)...32 Tabell 6. Ønsket sykehus ved akutt innleggelse (n=764)...33 Tabell 7. Akutt - Andel som oppgir ulike faktorer som en av hovedårsakene for valg av sykehus etter sykehus...33 Tabell 8. Ønsket sykehus ved planlagt innleggelse (n=764)...34 Tabell 9. Planlagt - Hovedårsakene for valg av sykehus etter sykehus...35 Tabell 10. Hvilket sykehus vil du si har best medisinsk kompetanse? (n=764)...36 Tabell 11. Hvilket sykehus vil du si yter best servive? (n=764)...37 Tabell 12. Hvilket sykehus vil du si har kortest ventetid? (n=764)...38 ii

7 Sammendrag Lister sykehus har virksomhet på tre forskjellige steder, med somatiske avdelinger i Flekkefjord og Farsund og en psykiatrisk avdeling i Kvinesdal. Det er kun i Flekkefjord at det er akuttavdeling og det er også her at man nå bygger ut tilbudet og foretar en bygningsmessig opprustning. Akuttfunksjonen og fødeavdelingen i Farsund ble nedlagt i første halvdel av nittitallet. Lister sykehus er lokalsykehus for de seks kommunene i Listerregionen og to kommuner i Rogaland, et samlet omland på ca innbyggere. Som et lite sykehus er Lister sårbar for endringer i tilgangen på pasienter fra omlandet og da spesielt når det gjelder Øyeblikkelig hjelp, fordi slike pasienter kan kun rekrutteres i omlandet. Statistikken viser at de tre kommunene lengst øst, Farsund, Lyngdal og Hægebostad, som tidligere brukte Farsund sykehus primært, i mye større grad enn de andre kommunene lenger vest bruker Vest-Agder sentralsykehus (VAS) i Kristiansand. Mens bare omtrent annenhver pasient i fra de østlige kommunene bruker Lister sykehus, er andelen lenger vest rundt 85 %. Dette oppleves som et problem for Lister sykehus og denne rapporten skal gi noen svar på hva de viktigste årsakene til denne forskjellen er. De viktigste aktørene når det gjelder hvilket sykehus som blir valgt er primærlegene og jordmødrene ute i kommunene. Det er svært sjelden at pasientene har selvstendige preferanser for sykehusvalg, og når det skjer er det ofte fordi de har dårlige erfaringer eller har hørt rykter om tabber ved et spesielt sykehus. Oftest er det primærhelsetjenesten som gir råd om sykehusvalg og dette blir nesten alltid tatt til følge. Det viser seg imidlertid at primærlegene og jordmødrene varierer både i deres kunnskaper om sykehusene og også til en viss grad holdninger overfor enkeltsykehus. Det er et reellt fenomen i de østligste kommunene at enkelte leger henviser systematisk til VAS, mens andre handler slik som legene lenger vest og forsøker å bruke Lister sykehus så lenge det er mulig. Begrunnelsen for å bruke VAS er oftest medisinskfaglige, sånn som risiko, medisinsk kompetanse og utstyr, som ansees å være bedre på VAS enn på Lister. For kommunene i øst er det omtrent like langt til Kristiansand som til Flekkefjord, slik at man her har et akuttilbud, uavhengig av Lister sykehus, mens dette ikke i samme grad er tilfelle lenger vest. Dette påvirker i seg selv graden av lojalitet og oppfattelsen av hvor viktig det er å opprettholde tilbudet i Flekkefjord. Det er også slik at politiske aktører i de østlige delene påvirker både primærleger og befolkning til å være negative overfor det faktum at Farsund har mistet et akuttilbud til fordel for Flekkefjord. Det er umulig å anslå hvor viktig dette emosjonelle aspektet er, men det har en reell betydning, både for hvor mottakelig primær- iii

8 leger er for informasjon om tilbudet på Lister og hvor langt man vil strekke seg for å prioritere avdelingen i Flekkefjord hver gang det er mulig. Det aller viktigste kriteriet ved henvisning er selvsagt pasientens behov for en riktig behandling. Når det gjelder fødende så er det lite politiske årsaker til lekkasje å spore, oftest er det forhold rundt risiko og trygghetsfølelse som bestemmer til fordel for VAS. Det er imidlertid variasjoner mellom jordmødrene hvilke sykehus de prioriterer, grunnet i tidligere erfaringer eller holdninger overfor personalet på sykehusene. Primærlegene har også en del innvendinger til organiseringen av Lister sykehus, blant annet deres håndtering av ventelister og en for omfattende oppfølging av pasienter, og slike inntrykk er nok med på påvirke legenes henvisningspraksis. I befolkningen er det klare forskjeller mellom de østligste og de vestlige kommunene. Lister sykehus kom systematisk dårligere ut i øst enn i vest når vi ba innbyggerne om å evaluere sykehusene opp mot hverandre. Mens 94 % av befolkningen i kommunene rundt Flekkefjord mente det var veldig viktig med et godt sykehustilbud i Flekkefjord, var det bare 54 % som syntes det samme lenger øst. Årsaken til at befolkningen ville foretrekke VAS fremfor Lister sykehus er at VAS antas å ha bedre medisinsk kompetanse, bedre utstyr og man har også større tillit til legene der. Lister peker seg ut med å bli vurdert å behandle pasientene bedre. En manglende lojalitet overfor lokalsykehuset i Listerregionen kombinert med en del innvendinger mot tilbudet er med andre ord hovedårsaken til at Lister sykehus lekker en del pasienter til Kristiansand fra de østlige områdene. Dette selvfølgelig sammen med det faktum at Kristiansand er et mye mer reellt alternativ for leger og pasienter i det østlige området, enn tilfellet er lenger vest. iv

9 1 Innledning Agderforskning har fått i oppdrag fra Vest-Agder Fylkeskommune å gjennomføre et prosjekt som skal kartlegge årsakene til at Lister sykehus i Flekkefjord og Farsund mister pasienter fra sitt eget nedslagsområde til Vest- Agder sentralsykehus og til en viss grad også Sentralsykehuset i Rogaland. Prosjektet skal gi innspill til en strategiplan for Lister sykehus. 1.1 Bakgrunn Området som omhandles i denne rapporten er de seks kommunene i Listerregionen pluss Lund og Sokndal i Rogaland. Dette er det området som Lister sykehus skal være lokalsykehus for. Vi har valgt å dele inn området i to, en østlig og en vestlig del, heretter Øst- og Vest-regionen, eller bare Øst og Vest: Tabell 1. Befolkning pr Vestregionen Østregionen Kvinesdal Farsund Sirdal Lyngdal Sokndal Hægebostad Lund Sum Flekkefjord Sum Sum Øst og Vest Kilde: SSB Årsaken til denne inndelingen er at befolkningen i Farsund, Lyngdal og Hægebostad (Øst) oppfører seg annerledes med hensyn til sykehusvalg, enn de kommunene som ligger nærmere Flekkefjord. Tilbøyeligheten til å anvende Lister sykehus i Flekkefjord er større i Vest enn i Øst. Dette skyldes mye de geografiske forholdene og kulturen i regionen, der kommunene i Øst oppfatter Kristiansand som sitt senter, mer enn Flekkefjord. Kommunene lenger vest på sin side har generelt en minst like sterk tilknytning mot Stavanger som mot Kristiansand. Ser vi for eksempel på hvordan pendling ut av omlandet til Lister sykehus fordeler seg på Flekkefjord, Kristiansand og Stavanger, ser vi at Østregionen i mye større grad er rettet mot Kristiansand enn mot Flekkefjord (74 % mot 7 %), og også at for Vest så er Stavanger en viktigere by enn Kristiansand (25 % mot 16 %) når det gjelder pendling. 1

10 Tabell 2. Daglig pendling ut av de to regionene i 1997 Flekkefjord Kristiansand Stavanger Øst 7 % 74 % 19 % Vest 59 % 16 % 25 % Kilde: SSB. Internpendling i regionene er utelatt Dette gjenspeiler seg på mange andre områder. Når det for eksempel gjelder varehandel, så har både Lyngdal, Mandal, Kvinesdal og naturligvis Kristiansand en høyere omsetning pr. innbygger enn det Flekkefjord har, en indikasjon på at Flekkefjord i hvert fall ikke peker seg ut som noe handelssentrum i regionen. Det er ikke naturlig i Østregionen å vurdere Flekkefjord ved handel utenfor nærområdet, da er Mandal og Kristiansand mer aktuelle. En annen indikasjon på det samme er årsdøgntrafikken (ÅDT, gjennomsnittlig antall passerte biler pr. dag), der det rett vest for Lyngdal (Møska) er en trafikk på biler i døgnet, mens det øst for Lyngdal sentrum (Østre Rom) er en trafikk på (Kilde: Statens vegvesen). Mye av tallene er gjennomgangstrafikk langs E39, men differansen antyder at trafikken fra og til Lyngdal og Farsund er større østover mot Kristiansand enn vestover over Kvinesheia og til Flekkefjord. Dette til tross for at det fra Lyngdal er nesten 2 mil lenger kjøreveg til Kristiansand enn det er til Flekkefjord. Fra Flekkefjord er det like langt til Kristiansand som til Stavanger. Grovt sett havner annenhver pasient fra Farsund, Lyngdal og Hægebostad i Kristiansand på Vest-Agder sentralsykehus når de trenger behandling. Andelen av registrerte behandlinger i løpet av ti måneder i år 2000, fordelte seg som i denne figuren (antall behandlinger i parentes): Tabell 3. Andel behandlinger på Lister sykehus fra Andel behandlinger på Lister sykehus 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Øst Vest 30 % 20 % 10 % 0 % Generell kirurgi (283) Gynekologi (301) Indremedisin (1296) Ortopedi (475) Urologi (81) Kilde: DRG-grupperte aktivitetsrapporter, versjon 2. Lister sykehus 2

11 Lister og Vest-Agder sentralsykehus utgjør 100 % i figuren. Det er sannsynlig at en del av den planlagte behandlingen for befolkningen i Øst har foregått på Lister sykehus i Farsund, uten at vi har tall for det, slik at for Flekkefjordsavdelingen isolert ville tallene vært enda lavere for Øst-regionen. En viss andel av behandlingene skal normalt gå til et større sykehus enn Lister, fordi sykehuset ikke har kompetanse og utstyr til å ta seg av alt. Det blir anslått at ca % av behandlingene uansett ikke hører hjemme på Lister, mye innenfor hjerte- og åndedrettsproblematikk. I tilfeller med eksempelvis sammensatt hjerte-/lungeproblematikk sier en av primærlegene at han ikke sender pasienten til Lister, og heller ikke ved revmatologisk lidelser. Også hodeskader og multitraume henvises andre steder. Henvisning for slike behandlinger holdes utenfor problemstillingen i dette prosjektet. Utfordringen dreier seg utelukkende om tjenester som på en forsvarlig måte kan utføres på Lister sykehus, men der pasienter, fødende, jordmødre eller leger likevel velger et annet behandlingssted. Bakgrunnen for dette prosjektet er ønsket om å øke andelen fra Øst, altså å minske differansen mellom søyleparene, og da spesielt innenfor Øyeblikkelig hjelp. Det er flere grunner til at Øyeblikkelig hjelp er viktigere enn planlagt behandling for Lister sykehus: 1. Den overveiende delen av Øyeblikkelig hjelp er indremedisinske problemstillinger (90 % anslår en av våre kilder) og det er her volumet er størst og differansen er mest markant. 2. For planlagte behandlinger er det slik at fritt sykehusvalg skal sørge for at alle sykehus konkurrerer om pasientene, mens Øyeblikkelig hjelp formelt sett er en lokalsykehus-oppgave, så lenge kapasitet og kompetanse er god nok. Det er likevel slik at pasienter og primærleger foretar selvstendige valg, uten at dette vurderes av lokalsykehuset, også når det er akutte, Øyeblikkelig hjelp-tilfeller, noe statistikken over også bærer bud om. 3. Innenfor Øyeblikkelig hjelp er markedet (sett fra sykehusenes side) mer avgrenset på grunn av tidsfaktoren, slik at tapte pasienter her kan ikke erstattes med andre fra andre deler av landet, slik tilfellet er på planlagt behandling. 4. Det er viktig i seg selv å rekruttere pasienter til indremedisinsk og akutt behandling, fordi det strategisk sett er viktig for Lister sykehus å opprettholde akuttfunksjonen. 3

12 Rapporten vil gi innspill til strategiplanen for Lister sykehus når det gjelder hvilke tiltak som bør iverksette for å øke rekrutteringen av pasienter fra Listerregionen. 1.2 Problemstilling Utfordringen i dette prosjektet er å beskrive konkret de viktigste årsakene til det vi har kalt lekkasje av pasienter ut av Lister sykehus sitt omland. Med lekkasje mener vi behandlinger som kunne vært forsvarlig utført på Lister sykehus, men som likevel av en eller annen grunn foretas på andre sykehus, i dette tilfellet først og fremst Sentralsykehuset i Rogaland (SiR) og Vest- Agder sentralsykehus (VAS) i Kristiansand. Vi har ikke kunnet finne at det er gjennomført lignende undersøkelse som dette i Norge, der prosessen rundt valg av sykehus er hovedtema. De undersøkelsene vi har funnet tar for seg pasientenes evaluering av et sykehus de har vært behandlet på. Det er også gjennomført undersøkelser av legers henvisnings-praksis, men da vurderingen av hva primærlegene kan ta seg av selv og hva de anser å være sykehusenes oppgave, altså ikke hvordan legene vurderer sykehus opp imot hverandre. 1.3 Metode I valg av intervjuobjekter og utarbeidelse av intervjuguide er det tre sentrale spørsmål: 1. Hvem er aktørene som påvirker sykehusvalg? 2. Hvordan påvirker disse aktørene valg av sykehus? 3. Hvilke faktorer påvirker disse aktørenes sykehusvalg? I prosessen fra et behandlingsbehov oppstår og til pasienten blir behandlet på et sykehus er det en rekke aktører og en rekke valg som foretas. Uten at noen sykdomstilfeller er identiske eller noen jordmor, lege, pasient eller ambulansesjåfør er like, er det likevel visse systematiske trekk å spore. Noen aktører er viktigere enn andre og noen faktorer spiller en større rolle enn andre. Vi har i dette prosjektet lokalisert de aktørene som er involvert i prosessen med å velge sykehus, og funnet på hvilken måte de påvirker den tendensen vi har skissert over. Vi har også sett nærmere på hva det er som først og fremst påvirker disse aktørene i deres valg. Når det gjelder aktørene i helsevesenet har vi gjennomført 28 intervjuer med hjemmetjeneste, primærhelsetjenesten, hjemmehjelpstjenesten, politiske ak- 4

13 tører, sykehusleger på VAS og Lister, ambulansepersonell og jordmødre. Alle aktørene uttrykker ønske om å være anonyme. Vi refererer enkelte sitater fra intervjuene, uten at det skal være mulig å avsløre hvem som har sagt hva. I tillegg har vi gjennomført en undersøkelse i befolkningen i området, med 764 telefonintervjuer, der potensielle pasienters preferanser og påvirkning kartlegges. Sammen med to møter med prosjektgruppen og en generell innhenting av tilgrensende undersøkelser utgjør dette datamaterialet i undersøkelsen. Vi har delt inn de påfølgende kapitlene i henhold til de ulike aktørene; primærhelsetjenesten (kapittel 2), fødselshjelp (kap. 3), sykehusene (kap. 4), politiske aktører (kap. 5) og befolkningen (kap. 6). Siste kapittel (kap. 7) oppsummerer de viktigste årsakene til lekkasjen. 5

14

15 2 Primærhelsetjenesten Viktigst for den problemstillingen denne rapporten skal svare på, er primærlegenes praksis når det gjelder henvisninger. Primærlegene er som oftest de første personene innen helsevesenet folk kommer i kontakt med når de har behov for medisinsk behandling. Hvis primærhelsetjenesten ikke kan behandle pasienten, er det primærlegene som henviser dem videre til et sykehus. Legene har dermed en nøkkelrolle for pasienters valg av sykehus. Alle aktører vi har snakket med peker på at den endelige beslutningen i hovedsak ligger hos primærlegene. Sykehuslegene sier eksempelvis at uten at de har detaljert kunnskap om henvisningen, har de inntrykk av at det er primærleger som stort sett styrer valg av sykehus, på vegne av pasienten. Det samme sier ambulansepersonell, hjemmehjelpstjenesten og politiske aktører. Foruten rent medisinske vurderinger kan vi dele inn de faktorene som styrer legenes valg av sykehus i følgende underpunkter: 2.1 Pasientens ønsker De aller fleste legene fortalte at de ved planlagt behandling diskuterer med og informerer pasientene om hvilken videre behandling de har behov for og hvor de kan få denne behandlingen. Dette støttes av telefonintervjuene i befolkningen, der nesten halvparten oppga at valg av sykehus foregikk i samtale med lege eller jordmor (se kapittel 6). Ut fra denne uformelle diskusjonen mellom pasient og lege kommer de i fellesskap fram til hvilket sykehus pasienten bør behandles ved. Noen leger fortalte at denne diskusjonen var basert på at det egentlig er legen som tar den endelige avgjørelsen for hvilket sykehus pasienten bør behandles ved, men at avgjørelsen ble tatt på en slik måte at pasienten var enig i valget av sykehus. Hensynet til hvilken behandling pasienten har behov for har avgjørende betydning for hvilket sykehus legen sender pasienten til. 2.2 Holdning til Lister sykehus Primærlegene i Listerregionen, Lund og Sokndal varierer i sin kunnskap og interesse for problemstillingen rundt viktigheten av å opprettholde et lokalsykehus på Lister. Mens noen var veldig opptatt av dette, var det andre som ikke ønsket å bli intervjuet om temaet. Primærlegene kan deles inn i tre hovedkategorier: 7

16 1. De som er bevisst viktigheten av å opprettholde Lister sykehus og som holder seg informert om tilbudet her. Disse søker å henvise til Lister hvis det er mulig. 2. De som ikke er bevisst på denne problemstillingen og som varierer i sine kunnskaper og henvisninger til Lister sykehus. 3. De som er negative til en opprustning av Lister sykehus i Flekkefjord, eller som er lei av sykehusdebatten og som av den grunn ikke er interessert i å være oppdatert på Listers tilbud. Disse befinner seg i Østregionen og de henviser oftest sine pasienter til Vest-Agder sentralsykehus. Typiske uttalelser fra leger i den første gruppen er: Jeg synes de gjør et faglig godt arbeid, de har nærheten til folk Jeg er veldig godt fornøyd med Lister Mitt generelle inntrykk er at befolkningen er godt fornøyde med sitt sykehus Dersom jeg vet at kompetansen finnes her så rår jeg alltid pasienten til å velge Lister Jeg prøver å være lojal mot Lister Det er ikke uventet at legene i Flekkefjords umiddelbare omland er positive til lokalsykehuset, fordi en nedleggelse av akuttilbudet i Flekkefjord er mye mer alvorlig for disse enn for legene og befolkningen i Øst, som har et alternativt like nært akuttilbud i Kristiansand. De legene som er negative eller lei av spørsmål om deres henvisninger er sannsynligvis i flertall i den gruppen som ikke ønsket å snakke med oss. Det er naturligvis ikke riktig å tillegge disse holdninger som de ikke selv har uttrykt, ingen leger har sagt at de henviser til VAS fordi de ikke oppfatter det som viktig å opprettholde tilbudet i Flekkefjord, eller fordi de er bitre fordi akuttfunksjonen i Farsund er nedlagt. Det er ikke mulig å anslå hvor mange leger som eventuelt har denne innstillingen og hvor stor rolle denne holdningen spiller sammenlignet med rent faglige eller praktiske hensyn. Mange uttalelser fra andre aktører tyder på at dette er en reell forklaring på enkeltes henvisninger. Både på Vest-Agder sentralsykehus og på Lister sykehus i Flekkefjord fikk vi signaler om at det er forskjell på legenes henvisningspraksis, og at enkelte henviser så systematisk til VAS at det ikke kan forklares med karakteristika ved pasientene. En av sykehuslegene mente det er usunn konkurranse mellom Flekkefjord og Farsund. Dette er ikke dokumenterte opplysninger, sykehusene fører ikke statistikk over hvilke leger 8

17 som henviser, men sykehuslegene la ikke skjul på at man hadde et inntrykk av at enkelte leger i Østregionen henviste så å si alle pasientene til VAS, mens andre sendte så mange som mulig til Lister. Dette kan for eksempel være leger som tidligere jobbet på Farsund sykehus, og som muligens delvis av denne grunn ser særlig negativt på den nedtrappingen man har i Farsund, til fordel for Flekkefjords-avdelingen. Også primærleger vi har snakket med mener at enkelte leger sender sine pasienter konsekvent til VAS, da spesielt i Farsunds- og Lyngdalsområdet, mens andre primærleger i dette området sender alle de pasientene som de kan til Flekkefjord. De eventuelle negative grunnholdningene later hovedsakelig til å være utløst av den omtalte sykehusstriden. Flere av legene i vestregionen, mente at sykehusstriden har satt spor, både blant befolkning og leger. En av primærlegene fortalte at enkelte pasienter sier i fra dersom de har dårlige erfaringer med Lister og ikke vil behandles ved dette sykehuset, men at denne pasientgruppen ikke er stor. Vedkommende mente derfor at lekkasjen av pasienter til Lister kan forklares i legenes holdninger bunnet i sykehusstriden. En primærlege i Øst som vi snakket med mente at tilbudet for akutt hjelp er for dårlig i Flekkefjord. Man kan tydelig spore en skuffelse over nedskjæringene ved Farsundsavdelingen hos denne legen. Vedkommende mener at ytterligere nedskjæringer i Farsund vil føre til at færre pasienter velger Lister framfor VAS. En annen lege mente at de stadige nedskjæringene for Listers avdeling i Farsund sårer befolkningen i østregionen. En av primærlege i Øst mente imidlertid at bitterheten for sykehusstriden i Farsund har avtatt. 2.3 Kontakt med sykehusene I det øyeblikk en lege skal ta en beslutning om hvilket sykehus det skal henvises til, spiller den informasjonen vedkommende har om tilbudene på sykehusene og den kontakten man har med personellet på sykehuset en viktig rolle. En god indikasjon på hvilket sykehus legen fokuserer på er hvor godt de er informert om tilbudene på sykehusene. Her var det store forskjeller å spore. Det er nemlig ikke slik at alle primærlegene i området har like god kunnskap om og kontakt med SiR, Lister sykehus og VAS. Det er rimelig å anta at en del av ulikhetene i henvisningspraksis kan forklares med denne variasjonen i kunnskapsnivå. Legene kan få slik informasjon på mange måter, blant annet gjennom tidligere hospitering, informasjonsmateriell, møter i regi av sykehusene eller egen oppsøkende virksomhet overfor sykehuset og legene der. Det er samtidig slik at det er mye opp til legene selv hvor mottakelige de vil være for informasjon, eller hvor oppsøkende de er, slik at ulikheten i kunnskapsnivå ofte kan forklares med en underliggende variasjon i 9

18 interesse eller holdning. Vi merket forskjell blant de legene vi snakket med både på innstilling og kjennskap til tilbudet på Lister. Mens grovt sett legene i Vest forsøkte og ønsket å bruke Flekkefjord så mye som mulig, og dermed var oppdatert på tilbudet, var det blant enkelte leger i Farsund og Lyngdal ikke den samme bevisstheten om å styre pasientene til Flekkefjord, og muligens heller ikke den samme detaljerte kunnskapen, uten at vi systematisk har undersøkt deres kunnskap om Lister sykehus sammenlignet med primærlegene i Vest. Avdelingen i Flekkefjord blir ikke i samme grad oppfattet som et lokalsykehus for primærlegene i Øst, uten at vi som sagt langt fra har fått snakket med alle legene i Øst. På VAS mente man at de legene som henviser ofte til dem stort sett har bedre kontakter til VAS, de kjenner legene og forholdene der bedre enn i Flekkefjord. Noen har kanskje hospitert på VAS og kjenner forholdene ekstra godt på grunn av det. Det antydes også at mange av primærlegene har vært i primærhelsetjenesten i veldig mange år, at de kanskje aldri har jobbet på sykehus eller i hvert fall at det er lenge siden. Dette gjør at deres kunnskap generelt om sykehusene er dårlig. Det er sannsynlig at dette taler for at man henviser til det største sykehuset fordi man antar at det må være best tilbud der. Det er i tillegg slik at jo nærmere geografisk legen er sykehuset, jo bedre synes kontakten og kunnskapen om sykehuset å være. Det kan skyldes at primærlegene som bor og jobber nært sykehuset i Flekkefjord får et tettere forhold til helsepersonell ved sykehuset, kollegialt og på fritiden. To av primærlegene i Vest fortalte at de blir invitert på kveldsmøter på sykehuset, og en av dem sier at: Fordelen er at jeg kjenner de fleste legene som er der og de er lette å få tak i på telefon. Det er lett å kunne følge opp pasientene sammen med legene. På legekontoret i Lyngdal derimot, etterlyste man informasjon fra Lister sykehus og sier at: Flekkefjord kunne kanskje være flinkere utad, for eksempel når de tar imot henvendelser, det er ofte behov for å snakke med bakvakten og det er ikke alltid like lett. Dette er hovedbildet, men det er ikke noe entydig skille mellom Øst og Vest når det gjelder dette med å holde seg informert. Det er variasjon innad i Øst og innad i Vest-regionen. En av legene i Vest fortalte oss at: Men de [Lister sykehus] kunne vel ha invitert til litt mer samarbeid. Der er jo mange år siden det var legemøter hvor vi møttes. Vi må få bedre informasjonsutveksling. Det har jo vært gjort også, men det er ikke godt nok. Det gjelder både om tilbudet og om ledig kapasitet. Det hender jo at jeg får be- 10

19 skjed fra pasientene om nye tilbud på Lister eller om nye leger som er ansatt der.. En annen lege i Vest-regionen sier: Men jeg tror sykehuset også har vært for dårlig til å gi informasjon både til leger og pasienter om de tilbudene de har og den kompetansen de besitter. Jeg kan for eksempel få greie fra pasienter om at der er kommet en mann som gjør slike og slike ting, og som jeg ikke ante var tilfellet. Det er dårlig kommunikasjon mellom legestanden og sykehuset. Det bør etter mitt syn opprettes et samarbeidsutvalg mellom primærhelsetjenesten og sykehuset som jeg ser som vesentlig, og som bør gå i regi av legeforeningen og fylkeskommunen eller sykehuset. En av legene i Øst på sin side er mer positiv: Jeg har gode erfaringer med Lister, de holder møter hvor de informerer om tilbudet og der primærlegene er invitert. Jeg får også tilsendt informasjon når det skjer endringer i Flekkefjord. 2.4 Geografi og praktiske faktorer Legenes ulike henvisningspraksis blir selvfølgelig mye forklart ved avstanden til sykehuset. Mens det tar 20 minutter fra Moi (Lund kommune) til Flekkefjord, er det for legene i Øst tidsmessig nesten like langt til Flekkefjord som til VAS. Dette i seg selv gjør at VAS er et mye mer reelt alternativ i Øst. Skal en primærlege i Øst velge å sende pasienten til Flekkefjord bør vedkommende være sikker på at sykehuset kan ta seg av pasienten. Både med hensyn til tid, kostnad og risiko er det et mye større tap hvis pasienten må sendes videre til et annet sykehus fordi Lister sykehus likevel ikke kan behandle. Derfor er det rimelig å tro at en del av den høyere lekkasjen fra Øst skyldes tvilstilfeller, der legen for sikkerhets skyld sender pasienten til VAS. En lege i Øst mente at: Man må være 110 % sikker på at pasienten får behandling i Flekkefjord, før man sender han dit. Noen av legene har uheldige erfaringer med pasienter som ikke burde vært sendt først til Flekkefjord, og slike episoder virker nok til at primærleger i Øst ønsker å være ekstra sikre før de sender en pasient vestover: Det kan være at det har skjedd ulike episoder der pasienter har blitt liggende, og de har blitt dårligere og dårligere, så har de til slutt funnet ut at de skal videresendes. Da er det ofte at folk oppfatter videresendingen som litt sen. En av primærlegene hevdet at en del leger, spesielt av de som kommer fra Østregionen, legger vekt på at det er lettere å komme til Kristiansand enn til 11

20 Flekkefjord når de henviser pasienter. Den samme legen fortalte videre at der til en viss grad er overflytting fra Flekkefjord til VAS. Dersom man aner at noe slikt kan være tilfelle så vil man ikke gå veien om Flekkefjord. Dersom de først reiser til Flekkefjord, og derfra blir sendt til VAS så får de en særskilt lang transport. Så jeg synes når det gjelder legevakt og akutte ting, så er det klart at det lekker pasienter. En annen primærlege mente at en del av videresendingen av pasienter er unødvendig: Kompetansen viser seg også i mangelen på et mellomsjikt av leger mellom turnuskandidater og spesialister på Lister. Det vil si at det er turnuskandidatene blir gående på sykehuset, mens overlegene er hjemme, og for trygghetens skyld så overflytter man i større grad enn det burde blitt. Generelt sett var det stor forståelse blant primærlegene i Vest-regionen for at deres kolleger i Øst henviser til VAS framfor til Flekkefjord. Det er rimelig å tro at mye av lekkasjen skyldes rent faglige vurderinger, der kravet til Lister er større i Øst enn i Vest, av grunner nevnt over. En av primærlegene fortalte for eksempel at det skal ikke være så svært store skader før Flekkefjord sender pasientene til enten VAS eller SiR. Det er klart at dersom en tenker trafikkulykker med betydelige hodeskader, så vil du normalt sende direkte til VAS. Det går på at en har tilgjengelig utstyr ved VAS. 2.5 Oppsummert Hensynet til hvilken behandling pasienten har behov for har avgjørende betydning for hvilket sykehus legen henviser til, og det er svært sjelden pasientene har selvstendig oppfatning av valg av sykehus. Primærlegenes holdning til Lister sykehus i Flekkefjord påvirker deres henvisningspraksis, og det er variasjoner i deres holdninger der skillet mye går mellom Øst og Vest. Generelt er det variasjon mellom primærlegene når det gjelder hvor interessert og oppdatert de er med hensyn til tilbudet på Lister, og dette forklarer sannsynligvis mye av lekkasjen av pasienter til andre sykehus. Lekkasjen av pasienter er også grunnet i varierende avstand i omlandet til Lister sykehus i Flekkefjord og også en del praktiske problemer, som risikoen for videresending av pasienter til andre sykehus. 12

21 3 Fødselshjelp Lister sykehus har egen fødeavdeling. Her gjennomføres det om lag 350 fødsler i året. Her er det blant annet ansatt 3 gynekologer. Om lag 2/3 deler av de fødende kommer fra Vest-regionen. I Vest er andelen som føder ved Lister sykehus så stor og andelen som føder ved VAS tilsvarende liten at en kan anta at det ikke er lekkasje-problemer av betydning i denne regionen. I Øst-regionen derimot er det kun 1/3 del av de gravide som føder på Lister. Valg av sykehus for fødende styres i hovedsak av tre faktorer: Egenskaper ved de gravide/fødende Egenskaper ved jordmor Egenskaper ved fødeavdelingene 3.1 De gravide Ikke alle fødsler bør eller skal skje ved Lister sykehus, på tross av at de fødende geografisk sett tilhører dette sykehuset. Ved komplikasjoner og spesielle fødsler skal de gravide innlegges på VAS eller SiR. Dette gjelder i tilfeller der det er snakk om seteleie, tvillingfødsler, vekstretardasjon, svangerskapsforgiftning, sukkersyke eller kunstig befruktning. Dette er i overensstemmelse med de retningslinjer som er gitt fra fylkeshelsesjefen. De fleste slike komplikasjoner oppdages i løpet av svangerskapet og ofte i forbindelse med ultralyds-undersøkelsen ved 18. uke. Ser en bort fra de tilfeller der komplikasjoner medfører at de gravide må legges inn ved VAS er det mulighet for de gravide å velge hvor de vil føde. De gravide har ofte kjennskap til denne muligheten før de kommer til den første svangerskapsundersøkelsen. Valget av sykehus preges dermed i stor grad av deres kjennskap til de ulike alternativene. Noen har født tidligere eller har kanskje vært innlagt av andre årsaker og kjenner sykehuset av den grunn. I tillegg spres informasjon om sykehusene og deres fødeavdeling fort mellom gravide som treffes til kurs etc.. Gravide vil selvfølgelig følge interessert med dersom ting som angår fødselshjelp blir omtalt i media. Derfor er det også en del gravide som har inntrykk av sykehusene gjennom omtale i presse og media. Det henvises blant annet til Mor og barn - prisen, som Lister sykehus ble tildelt i

22 3.2 Jordmødrene De gravide sine inntrykk av sykehusene er til en viss grad preget av den informasjon og de råd som jordmoren gir. Disse blir i stor grad fulgt. Det medfører at jordmoren kan påvirke kvinnen slik at hun revurderer sitt sykehusvalg. Slik sett er jordmoren en aktør i valg av sykehus som kan være svært betydningsfull. Denne oppfatningen understøttes av flere jordmødre, og kommer klart til uttrykk når antall gravide henvist til et sykehus fra en region endrer seg dramatisk etter skifte av jordmor i regionen. Dette betyr også at de personlige forutsetningene for rådgivning og anbefaling av sykehus er ulike fra jordmor til jordmor. Denne ulikheten kan skyldes ulik kjennskap til sykehusene og/eller ulik vektlegging av ulike elementer ved tilbudet på sykehuset. Kjennskapen til sykehusene variere selvsagt avhengig av om jordmoren har mye kontakt med sykehuset og gynekologene der. Enkelte jordmødre har da også jobbet ved sykehusene Samtidig er nok også jordmødrenes oppfatning preget av mediaomtalen, selv om graden av påvirkning fra media er noe redusert som følge av at de selv har førstehands kjennskap til sykehusene. Jordmødrenes ulike vektlegging av tilbudene ved sykehusene kommer kanskje klarest til uttrykk når det gjelder nødvendigheten av epidural som smertelindring eller lengden på liggetiden. Enkelte jordmødre mener at epidural som smertelindring er av avgjørende betydning for at flere gravide skal ønske å føde ved Lister sykehus, andre ikke. De som ikke vektlegger epidural smertelindring ser ut til å anbefale Lister i mye sterkere grad enn de som mener epidural er et viktig tilbud til de gravide. Epidural bedøvelse synes dermed viktig for å få flere fødende til Lister sykehus. Slike forskjeller i syn kommer også til uttrykk når det gjelder liggetid. Implisitt i denne forståelsen av jordmors rolle ved valg av sykehus ligger også muligheten for at andre grunner enn de rent medisinskfaglige kan ha betydning ved anbefaling. Dette kan være grunnet i negative relasjoner til personer tilknyttet sykehusene eller til politiske hensyn knyttet til debatten rundt sykehusinvesteringer (jfr. Farsund/Flekkefjord). Disse begrunnelsene virker å være nokså medvirkende når anbefalingene skal gis. Det kan også synes som om at begrunnelsene blir gjort legitime ved å henvise til ulike medisinskfaglige vurderinger på tross av at det i realiteten er personlige eller politiske føringer bak anbefalingene. Slike begrunnelser er selvsagt vanskelig å avdekke men kommer til uttrykk når en sammenfatter ulike aktører, både jordmødre og gynekologer sine inntrykk av egen og kanskje særlig andres praksis på dette feltet. 14

23 3.3 Fødeavdelingene En del av årsaken til ulike valg er grunnet i forskjellene mellom sykehusene. Som eneste fødeavdeling i Norge har ikke Lister sykehus epiduralanestesi. Det har over en tid vært arbeidet med å etablere dette tilbudet ved sykehuset, blant annet etter påtrykk fra jordmødre, men det er en viss intern motstand mot dette. Motstanden begrunnes med økt arbeidspress på et allerede hardt belastet personale. Ved VAS har man også tilbud om andre former for smertelindring, ved for eksempel å føde i badekar, et tilbud som ikke Lister sykehus har. VAS er et stort sykehus, og for enkelte er størrelse synonymt med trygghet, mens for andre oppfattes det som upersonlig. På VAS er det flere gynekologer tilknyttet fødeavdelingen enn på Lister samt at det ved VAS er en egen barneavdeling med barnelege. Dette bidrar nok til at flere usikre gravide ønsker seg til VAS og er den direkte årsak til at kompliserte fødsler skal foretas ved VAS. På den andre side er det slik at det er svært få tilfeller der barnelege er nødvendig. Ved Lister sykehus kommer fødende og jordmødre i direkte kontakt med en av de tre gynekologene, noe man ikke opplever på VAS. Slik sett kan den medisinskfaglige kompetanse som man har direkte tilgang til hevdes å være vel så høy for den enkelte fødende ved Lister sykehus som ved VAS. På den annen side står Lister sykehus, med et lite faglig miljø, utsatt til overfor negativ omtale, både fra jordmødre og de fødende. Svakheten er like stor uavhengig av om omtalen er velbegrunnet eller ikke. Ved et stort sykehus kan en bare henvise eller påse at andre leger enn den eller de man ikke er fornøyd med tar hand om pasienten. Dette er vanskeligere ved et lite sykehus. Det medfører at om en eller flere av personalet ved fødeavdelingen ansees som uforsiktig eller uhøflig, så vil pasienter vegre seg mot å velge det sykehuset og jordmødre være mer forsiktig i sine anbefalinger. Servicen som utøves ved de to sykehusene oppfattes som svært forskjellig. De aller fleste anser denne til å være mye bedre ved Lister enn ved VAS. Dette knytter seg stort sett til ulik kapasitet ved sykehusene og ikke til innstillingen til personalet som blir oppfattet som bra ved begge sykehusene. Men i og med at kapasiteten ved Lister sykehus er nokså god kan de fødende bli liggende opp til en uke etter fødselen på fødeavdelingen. På Lister sykehus kan man også tilby fedrene å ligge over sammen med mor og barn, og man kan bedre følge opp den enkelte. Ved VAS er den tilgjengelige kapasiteten lavere. Dette medfører at man ser seg nødt til å skrive ut mor og barn mye raskere enn ved Lister sykehus. Den lave kapasiteten medfører også at 15

24 tiden personalet har til rådighet for hver enkelt er svært begrenset, noe som går ut over servicen. VAS ligger i Kristiansand og mange anser det som en stor fordel når de skal velge sykehus. Det er flere som har familie, venner og kjente i Kristiansand enn i Flekkefjord, og muligheten for å få utført andre tjenester samtidig er større. Det blir også fremholdt at kollektivtransporten til Kristiansand er bedre utbygd enn til Flekkefjord. Som tidligere nevnt kan det være uenighet både blant jordmødre og gravide om betydningen av disse forskjellene, men det er klart at forskjellen i tilbud vil bidra til ulike valg hos ulike grupper av pasienter, også gravide. Sykehusvalget blir i mange tilfeller avgjort når den gravide skal bestemme seg for hvilke sykehus som skal foreta ultralyds-undersøkelsen. Det er svært ofte at den gravide også føder ved det sykehuset som gjennomfører denne. Tiltak for å stoppe lekkasjen bør derfor settes inn tidlig i prosessen med å velge sykehus. 3.4 Oppsummert Kommunikasjonen til Kristiansand er bedre enn til Flekkefjord for store deler av nedslagsområdet til Lister sykehus. Dette blir brukt som ett argument for å velge VAS fremfor Lister sykehus ved fødsel. I tillegg oppfattes den medisinske kompetansen som bedre ved VAS, der det er et bredere medisinsk tilbud, jfr. epidural, barnelege og barneavdeling. I Øst er kjennskapen til VAS større gjennom venner og kjente, media og medisinsk fagkompetanse. Dette gjelder også kjennskap og tilknytning til Kristiansand som er større enn til Flekkefjord, både med tanke på venner og kjente men også servicetilbudet for øvrig. Når den fødende føler seg usikker velges i stor grad VAS. Velges et annet sykehus enn Lister til ultralyds-undersøkelsen blir det gjerne dette sykehuset som får fødselen også. Det er også slik at enkelte jordmødre anbefaler av andre grunner enn de medisinskfaglige som gammel vane, vennskap og kjennskap, uvennskap og lite kjennskap etc. Jordmødrene har meget stor makt i og med at deres anbefalinger nesten alltid blir fulgt. Det er vanskelig å spore noen politiske motiv i henvisning av fødende. 16

25 4 Sykehuset Lister sykehus stiller i utgangspunktet svakere enn større sykehus på en rekke områder: De får ikke det volumet på operasjoner som gjør at legene her får like god trening som på større sykehus. Bredden på andre sykehus gjør at pasientene ofte allerede har journaler der, og de velger det sykehuset de kjenner til. Små sykehus er mer sårbare for tabber, som en informant sa: På store sykehus mister man pasienter på tross av sykehuset, på små på grunn av sykehuset. Det vil også være slik at i små miljøer, som i Flekkefjords omland, så vil enkelthendelser og tabber spre seg lettere enn rundt større sykehus. Alle disse tingene er også faktorer som påvirker henvisningen av pasienter fordi det påvirker primærlegene, og det kan også påvirke pasientene. Vi skal i dette kapittelet se nærmere på hvordan Lister sykehus påvirker henvisningen av pasienter. 4.1 Planlagt behandling Når det gjelder planlagt behandling er problemstillingen litt forskjellig avhengig av hvor lange ventetider sykehuset opererer med Operasjoner med lang ventetid Sett fra sykehusene sin side, er det på enkelte områder konkurranse om pasientene, mens andre tjenester har mer enn nok tilgang på pasienter og man er tvunget til å lage ventelister på operasjoner. Dette er først og fremst tilfellet på VAS og SiR, men enkelte operasjoner på Lister sykehus er det også ventetid for å få gjennomført. Ortopedi ble blant annet nevnt av noen primærleger. I Vestregionen er det for eksempel enkelte primærleger som bruker SiR fordi det er kortere ventetider på enkelte operasjoner i Stavanger enn det som er tilfellet på Lister sykehus. Det blir bekreftet gjennom intervjuene med primærlegene i Listerregionen at det er nokså lang ventetid på enkelte tjenester på Lister sykehus, og at dette er med på å påvirke deres henvisningspraksis. I tillegg mener en av primærlegene i Øst at en bedre administrering og planlegging av operasjoner ville være et bidrag i seg selv for å få ned ventetiden. Denne legen opplever at administreringen og måten man prioriterer pasientene i køen er lite hensiktsmessig, slik at viktige operasjoner utsettes til fordel for bagatellmessige behandlinger. Det oppleves som at man på Lister ikke i tilstrekkelig grad lytter til primærlegenes beskrivelse av sine pasienter, at de ikke har tilstrekkelig følelse med den virkeligheten som primærlegene opplever. Et eksem- 17

26 pel var en bygningsarbeider som måtte vente så lenge på ryggoperasjon at han isteden begynte på skole. En lege sier: De [Lister sykehus] kunne ha gjort litt på det organisasjonsmessige. De burde ha en mottakssentral for henvisninger. Når man sender søknader til behandling, så er Lister delt inn i to avdelinger, en i Farsund og en i Flekkefjord. Nå må vi sende to søknader. Dersom man søker i Flekkefjord, så kan de jo vurdere om de eventuelt bør henvises til Farsund. En annen lege sier: Ja, fylket kunne jo organisere dette med mottatte søknader på en annen måte, hvor de kunne se hvor folk bør behandles. Så kunne de gi tilbakemelding til leger og pasient hvor de kan få behandling. Nå må vi skrive ofte fire søknader til ulike sykehus. Det påpekes også at det kan være en kultur på Lister for å holde for lenge på pasientene, mens de egentlig kunne vært utskrevet og overlatt til primærhelsetjenesten. Spesielt i Vestregionen fikk vi innspill om at dette er et problem, der primærleger opplever at det er en lav terskel for å holde på pasientene på Lister sykehus, mens samme pasient mye tidligere ville blitt utskrevet fra SiR. Dette gjelder også etterbehandlingen, der Lister sykehus kaller inn pasienter til årlige kontroller i tilfeller der SiR ville overlatt dette til primærhelsetjenesten. Både polikliniske behandlinger og kirurgi nevnes i denne sammenheng. Hvis dette er tilfelle, kan det ikke utelukkes at en slik praksis er med på å senke produktiviteten på Lister, fordi de bruker for mye ressurser på pasienter som kan ivaretas på et lavere nivå, ressurser som kunne vært satt inn for å redusere ventetiden for nye pasienter. Vi har imidlertid ikke noe grunnlag i vårt materiale for å kunne si noe om det ligger en effektiviseringsgevinst på dette området, eller om kliniske studier og andre oppfølgingstiltak bare opptar ressurser som ikke kan anvendes på andre områder, til beste for pasientene. En av primærlegene mener at: ( ) de burde jobbe raskere på Flekkefjord, men at de første endringene som bør komme er at Lister yter bedre service og gjør mer for å korte ned på ventetiden. Det kan uansett ikke utelukkes at primærlegenes oppfatning av hvordan Lister forholder seg til primærhelsetjenesten, både med hensyn til prioritering av pasienter og etterbehandling, er med på å påvirke legens tilbøyelighet til å prioritere Lister også i andre henvisningstilfeller, slik at en profesjonalitet på dette området vil være et nyttig element i ønsket om å øke tilgangen på pasienter, også generelt. 18

27 4.1.2 Operasjoner med kort eller ingen ventetid Det vil være nyttig å markedsføre de tjenester som det ikke er ventetid på, slik at man rekrutterer de pasientene i Lister sykehus sitt omland som man faktisk kan dekke behovet for, like bra på Lister som noe annet sykehus. I spørreundersøkelsen i kapittel 6 ser det imidlertid ut til at i hvert fall befolkningen oppfatter Lister som det sykehuset som har kortest ventetid. Et annet tiltak ville være å forsøke å stjele pasienter fra VAS sin venteliste, for eksempel ved å inngå et samarbeid med VAS om at enkelte pasientgrupper siles til Flekkefjord eller Farsund, istedenfor at de står lenge i kø på VAS. Sett fra VAS sin side kunne man, ifølge en av våre informanter, på enkelte operasjoner gjerne vært unødvendige henvisninger fra Listerregionen foruten, fordi man har nok med å ta unna den køen som allerede er der. Dette vil altså være et spørsmål om koordinering og erfaringsutveksling mellom VAS og Lister sykehus, en prosess som Lister ville tjene på og som VAS ikke taper noe på. Slik det er i dag har ikke VAS noen incentiver for minske køen sin, silingen til Lister er antakelig bare ikke et vurdert alternativ. Vi har ikke i dette prosjektet kartlagt hvilke planlagte operasjoner det ville være en fordel å dele pasienttilstrømningen mer effektivt på, men det kunne være fruktbart både for Lister sykehus og pasientene i Listerregionen at et slikt koordineringsarbeid ble satt i gang. At Lister mister pasienter fordi det er kortere kø andre steder er det lite å gjøre med, men hvis det er slik at primærlegenes oppfatning av ventetid ikke stemmer med virkeligheten, at det faktisk er kortere ventetid på Lister enn det man antar, er det et potensiale for å stjele pasienter fra SiR og VAS til Lister, ved rett og slett å informere bedre. Men med fritt sykehusvalg er det også slik at de planlagte operasjonene skal kunne foretas hvor som helst i landet, og slik sett konkurrerer Lister på dette området ikke bare om pasientene i sitt omland, men i hele landet, og ikke bare mot VAS og SiR, men mot alle landets sykehus. Problematikken rundt lekkasjene fra Lister sykehus sitt omland er derfor ikke så aktuell på planlagte behandlinger, selv om en generelt bedre markedsføring av de operasjoner der det er kort ventetid ville kunne bedre tilgangen. Det er bare mens dette prosjektet pågikk kommet utspill fra helseregion Sør og Øst om at en informasjonstjeneste om ventetider vil bli opprettet. Dette som en reaksjon på sykehusmeglerne GetMedic, som nå tilbyr meglertjenester til leger og pasienter som trenger hjelp til å finne sykehus. I dag har GetMedic oversikt over ventetiden på 38 ulike inngrep. En av primærlege er inne på dette temaet: 19

28 En av de tingene vi har sett på og foreslått flere ganger er å få et felles henvisningskontor, der man ikke uten videre får plass på ønsket sykehus, men der det først blir plass, slik at man får utnyttet kapasiteten bedre, at sykehusene ikke blir suverene enheter. Dette er ting som vi har diskutert og som jeg mener ville være en klar forbedring av situasjonen. Så blir det da pasientens valg om han vil utsette innleggelse til det blir ledig på ønsket sykehus. For det frie valg bør jo være viktigst fremdeles. 4.2 Øyeblikkelig hjelp Den største utfordringen sett fra Lister sykehus sin side er tilgangen på pasienter som trenger Øyeblikkelig hjelp. Man ønsker at pasienter som trenger Øyeblikkelig hjelp og som kan behandles på Lister, faktisk havner der og ikke på VAS eller SiR. På dette området har man kun det lokale markedet i Listerregionen å rekruttere fra, på grunn av behovet for å nå frem til sykehuset raskt, slik at tapte pasienter på dette området ikke kan erstattes av tilgang fra andre deler av landet. Det er også her den største lekkasjen fra Farsund, Lyngdal og Hægebostad er, også i absolutte tall. Det er også en viss lekkasje på Øyeblikkelig hjelp fra Sokndal til SiR, ifølge primærhelsetjenesten. Følgende tiltak utpeker seg i denne sammenheng: Formelt pålegg Formelt sett skal all Øyeblikkelig hjelp taes hånd om av lokalsykehuset, og det er lokalsykehuset som eventuelt skal sende pasienter videre til eksempelvis SiR, VAS eller Rikshospitalet, hvis de ikke kan ta hånd om disse. Det er imidlertid verken i primærhelsetjenesten eller i befolkningen noen oppfatning av at Lister sykehus skal kontaktes uansett ved Øyeblikkelig hjelp, sykehuset blir isteden sett på som ett mulig alternativ, spesielt blant primærleger. Et formelt pålegg fra Fylkeskommunen i denne sammenheng er sannsynligvis lite ønskelig, fordi dette ville skape politiske protester og både primærleger og befolkning ville reagere sterkt på at deres vurderinger blir overhørt i et forsøk på å tvinge pasientene inn på Lister sykehus, spesielt i en tid der fritt sykehusvalg er så fokusert. Det er også svært sannsynlig at et slikt pålegg ville blitt oppfattet som nok et overgrep i de delene av befolkningen og i primærhelsetjenesten i Farsund og Lyngdalsområdet som i dag føler seg dårlig behandlet. Det er allerede en del frustrasjon fordi man har blitt fratatt sykehustilbudet i regionen til fordel for Lister sykehus i Flekkefjord, og et formelt pålegg ville være å kaste bensin på bålet. En bedre strategi er antakelig å gi et godt tilbud, å informere både befolkning og primærhelsetjenesten om tilbudet og å skape en trygghet og et ønske om å bruke Lister sykehus også i tilfeller av Øyeblikkelig hjelp. 20

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015 SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden Styremøte SSHF 18.06.2015 Velkommen til Flekkefjord 2 Agenda 1. Bakgrunn og mandat 2. Arbeidsgruppens innfallsvinkel 3. Noen aktivitetsdata

Detaljer

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis SAMMENDRAG Evalueringen av «KS FoU-prosjekt nr. 124005: Utskrivningsklare pasienter endrer praksis seg?» på oppdrag for KS, er gjennomført av Rambøll Management Consulting (Rambøll), med SALUS Consulting

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Hvordan snakke bedre med pasienten? Pasientopplevelser med fastlege og sykehus

Hvordan snakke bedre med pasienten? Pasientopplevelser med fastlege og sykehus Foto: Colourbox Hvordan snakke bedre med pasienten? Pasientopplevelser med fastlege og sykehus Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Februar 2017 Målgruppe og utvalg Landsrepresentativt

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE 2013 LIVSKRISEHJELPEN BERGEN LEGEVAKT

BRUKERUNDERSØKELSE 2013 LIVSKRISEHJELPEN BERGEN LEGEVAKT BRUKERUNDERSØKELSE 2013 LIVSKRISEHJELPEN BERGEN LEGEVAKT 1 Innholdsfortegnelse 1.0 INTRODUKSJON OG METODE... 3 2.0 RESULTATER... 4 2.01 Demografiske data på utvalget i undersøkelsen... 4 2.02 Henvendelsesårsaker...

Detaljer

HELED skriftserie 2016:1. Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen

HELED skriftserie 2016:1. Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen HELED skriftserie 2016:1 Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen Tor Iversen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn Universitetet

Detaljer

Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan

Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan UNN Narvik sykehus i lys av føringene i Nasjonal helse- og sjukehusplan (2016-2019) UNN Narvik Prosjektgruppemøte 18. okt 2016 Informasjonsmøte tilsette Sykehus

Detaljer

Kan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint

Kan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint Advarer mot Powerpoint Kan fødselsangst kureres med sectio? Thorbjørn Brook Steen Overlege, fødeavdelingen Seksjonsansvar Føde Gyn Mottaket OUS Ullevål Tysk studie viser at Powerpoint-presentasjoner fungerer

Detaljer

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene Målgruppeundersøkelsen -svar fra elevene Tyrili FoU Skrevet av Tone H. Bergly August 2016 Innholdsfortegnelse 1. Formålet med undersøkelsen... 3 2. Elevene i Tyrili... 3 2.1 Kjønn, alder og enhet 3 2.2

Detaljer

file:///c:/ephorte/pdfserverdocproc/rhfephorte/33242.html

file:///c:/ephorte/pdfserverdocproc/rhfephorte/33242.html file:///c:/ephorte/pdfserverdocproc/rhfephorte/33242.html Side 1 av 1 11.09.2012 Fra: Stein Iversen[Stein.Iversen@flakstad.kommune.no] Dato: 10.09.2012 14:04:57 Til: RHF-Postmottak Tittel: 146833_1_P Til

Detaljer

Høringsuttalelse Prehospital Plan og antall AMK-sentraler.

Høringsuttalelse Prehospital Plan og antall AMK-sentraler. Norsk Sykepleierforbund Molde Sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal Styret i Helse Midt-Norge HF Høringsuttalelse Prehospital Plan og antall AMK-sentraler. Spørsmål. 1 Tjenestens art tilsier at ambulansetjenesten

Detaljer

Utredning og faglig vurdering av framtidig virksomhet ved Orkdal Sjukehus planlagt virksomhet

Utredning og faglig vurdering av framtidig virksomhet ved Orkdal Sjukehus planlagt virksomhet Notat 2.3.9 Utredning og faglig vurdering av framtidig virksomhet ved Orkdal Sjukehus planlagt virksomhet Orkdal Sjukehus er i dag et lokalsykehus med akuttmottak innenfor indremedisin og kirurgi og fødeavdeling.

Detaljer

Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet;

Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet; Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet; Avd.overlege Reidar Høifødt, Psykisk helse og rusklinikken, UNN, mars -16 Problemstilling og idé Vi antar

Detaljer

Avtalen er inngått mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF. Vedtatt samarbeidsavtale mellom partene, er styrende for denne avtalen.

Avtalen er inngått mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF. Vedtatt samarbeidsavtale mellom partene, er styrende for denne avtalen. Revidert 10.12. RETNINGSLINJE MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OM TJENESTER INNEN SVANGERSKAPSOMSORG, FØDSELSHJELP OG BARSELSOMSORG. RETNINGSLINJEN OMFATTER SAMARBEIDET MELLOM PARTENE

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON. anskaffelse av Rituell omskjæring av guttebarn

KRAVSPESIFIKASJON. anskaffelse av Rituell omskjæring av guttebarn Vedlegg 2 KRAVSPESIFIKASJON for anskaffelse av Rituell omskjæring av guttebarn Saksnummer: 16/00650 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1. INFORMASJON... 2 2.0 FORMÅL OG OMFANG... 2 2.1. FORMÅL...

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO Oslo, 28. april 2014 Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Vi har fulgt med på og vært sterkt involvert i hendelsene forrige

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Holdninger til helseforsikring Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdninger til

Detaljer

Krisesenteret i Nord-Trøndelag

Krisesenteret i Nord-Trøndelag Kommentarer fra Krisesenteret i angående utredning og rapport fra Ellen Samuelsen. Innledning: Krisesenteret i har vært i døgnkontinuerlig drift i 30 år og med innføring av ny lov 01.01.10 og overføring

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Til: Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011 Det er behov for flere innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler av behandlingen ved Oslo Universitetssykehus Betydelige utgifter til gjestepasienter Utnytter ressursene med kveldspoliklinikk

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 - Utvidelse av billeddiagnostiske løsninger Vi er to radiografer i Alta, som innehar stor kunnskap om hvordan dagens situasjon er her i Alta,

Detaljer

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 Innhold Screeningsverktøy TWEAK med tilleggsspørsmål... 3 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet...

Detaljer

OVERGREPSMOTTAKET I AGDER ERFARING ETTER 1 ÅRS DRIFT BENEDICTE SEVERINSEN SEKSJONSLEDER AKUTTMOTTAK SSHF KRISTIANSAND

OVERGREPSMOTTAKET I AGDER ERFARING ETTER 1 ÅRS DRIFT BENEDICTE SEVERINSEN SEKSJONSLEDER AKUTTMOTTAK SSHF KRISTIANSAND OVERGREPSMOTTAKET I AGDER ERFARING ETTER 1 ÅRS DRIFT BENEDICTE SEVERINSEN SEKSJONSLEDER AKUTTMOTTAK SSHF KRISTIANSAND OVERGREPSMOTTAKENE FLYTTER INN I SPESIALISTHELSETJENESTEN Overgrepsmottaket i Oslo

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen.

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen. 1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens

Detaljer

Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer?

Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer? Møtesaksnummer 58/09 Saksnummer 09/42 Dato 17. november 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud

Detaljer

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Prosjektrapport nr. 38/00 GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Rune Jamt Rapportens tittel: FoU-informasjon GJESTEELEV I NABOFYLKET

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak Møtesaksnummer 41/15 Saksnummer 14/00194 Dato 3. november 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn spørreundersøkelse blant landets nyfødt- og fødeavdelinger

Detaljer

Sammendrag og diskusjon av funn

Sammendrag og diskusjon av funn Sammendrag og diskusjon av funn Mål med undersøkelsen Det overordnede målet med denne undersøkelsen har vært å kartlegge og evaluere tiltak som gjennomføres av henholdsvis fastlegen og det psykiske helsearbeidet

Detaljer

WWW.HARALDSPLASS.NO. Erfaringer med oppstart av kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser

WWW.HARALDSPLASS.NO. Erfaringer med oppstart av kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser Erfaringer med oppstart av kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser Dato 25.11.2014 Bakgrunn Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS) er et privat ideelt somatisk sykehus, med ca. 170 senger totalt. Lokalsykehusfunksjon

Detaljer

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010 Utarbeidet av: Oddvar Solli Agenda Bakgrunn Resultater - Kjennskap til Bærum sykehus - Vurderinger av Bærum sykehus Oppsummering

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Til deg som nylig har vært på sykehus

Til deg som nylig har vært på sykehus Til deg som nylig har vært på sykehus Om dine erfaringer med sykehuset PasOpp Somatikk 2014 Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten på tilbudet ved norske sykehus. Dine erfaringer er viktige og

Detaljer

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Arbeidsgruppemøte

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Arbeidsgruppemøte SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden Arbeidsgruppemøte 4 26.03.2015 Agenda 1. Innledning 2. Supplerende aktivitetsdata 3. Ny spesialitet i akuttmedisin konsekvenser for SSF 4.

Detaljer

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Anne-Karin Vik, Oslo universitetssykehus Trine Bathen, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Nordisk seminar: Et

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Pilotprosjekt NYE RUTINER FOR EN HELHETLIG SAMMENHENGENDE SVANGERSKAPSOMSORG

Pilotprosjekt NYE RUTINER FOR EN HELHETLIG SAMMENHENGENDE SVANGERSKAPSOMSORG Pilotprosjekt NYE RUTINER FOR EN HELHETLIG SAMMENHENGENDE SVANGERSKAPSOMSORG Oppdrag og mandat Fagråd tjenesteavtale 8 Tjenesteavtale 8; avtale mellom helseforetaket og kommunene Samarbeid om svangerskaps,-

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

Volum og kvalitet i spesialisthelsetjenesten

Volum og kvalitet i spesialisthelsetjenesten Møtesaksnummer 35/09 Saksnummer 08/1347 Dato Kontaktperson Sak 15. mai 2009 Håkon Lund Volum og kvalitet i spesialisthelsetjenesten Bakgrunn Denne saken er behandlet i to tidligere møter, som saksforslag

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Verdig vei videre. Transport av psykisk syke i akutt krise

Verdig vei videre. Transport av psykisk syke i akutt krise Verdig vei videre Transport av psykisk syke i akutt krise Ambulanseoppdrag psykisk syke 2011-2015 Aktivitetsprofil fra 2015 Vestfold og Telemark Sikre en riktig og god transport av pasientene, ved å fokusere

Detaljer

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11 Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 2.11.11 Lister ernæring & mestringsteam 1 Arbeid i regi av Helse Sør-Øst SSHF er pilot i utvikling av analysemodell for pasientstrømmer

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse

Psykiatrisk Ambulanse Psykiatrisk Ambulanse Etablert 9.mai 2005 Tid-Omsorg-Helse Utarbeidet av Jarle Vikebø Ambulanseinspektør Folketall ca.400 000 (22 kommuner) 2 Målsetting Sørge for at psykisk syke får et tilbud om transport

Detaljer

Hei, som avtalt sender eg ei skisse over dei problemstillingane vi ønskjer. å stille spørsmål om i intervjuet vi har avtalt førstkomande torsdag kl

Hei, som avtalt sender eg ei skisse over dei problemstillingane vi ønskjer. å stille spørsmål om i intervjuet vi har avtalt førstkomande torsdag kl Hei, som avtalt sender eg ei skisse over dei problemstillingane vi ønskjer å stille spørsmål om i intervjuet vi har avtalt førstkomande torsdag kl 11.00. Vi vil gjerne gjere dette i vårt nye studio i Thor

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

SÆRUTSKRIFT. HÆGEBOSTAD KOMMUNE - TILSLUTNING TIL HØRINGSUTTALELSE LISTERREGIONEN

SÆRUTSKRIFT. HÆGEBOSTAD KOMMUNE - TILSLUTNING TIL HØRINGSUTTALELSE LISTERREGIONEN Hægebostad kommune Hægebostad kommune Melding om vedtak Helseforetak Postboks 416 4604 KRISTIANSAND S DYKKAR REF: VÅR REF: SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: DATO: 17/00188 2008/772-21 Marit Eiken Direkte tlf.:

Detaljer

LEGEVAKTFORMIDLINGSSENTRAL

LEGEVAKTFORMIDLINGSSENTRAL Skånland kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Fjelldal samfunnshus Møtedato: 08.03.2010 Tid: 11.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer

Brukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt

Brukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt Brukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt Ringerike Interkommunale Legevakt - er primærhelsetjenestens akutte legetilbud utenom fastlegenes alminnelige åpningstid - dekker et geografisk område

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Det handler om å bry seg slik at vi tenker den neste milen - og noen ganger går den med pasienten 5 Fokusgruppeintervju om samhandling Helsedirektoratet

Detaljer

Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge. Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september

Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge. Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september Bakgrunnsinfo Norge står overfor store og komplekse utfordringer innen helsevesenet,

Detaljer

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger Høringsinnspill: merkes saksnr. 16/16933 og sendes postmottak@helsedir.no Vennligst

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat Telefon som kontakt med legevakta i framtida Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat På tide med fokus på legevaktsentral! Viktig og sårbar del av legevakttjenesten Avgjørelser

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON. For anskaffelse av kirurgiske tjenester urologifra private spesialister

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON. For anskaffelse av kirurgiske tjenester urologifra private spesialister VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON For anskaffelse av kirurgiske tjenester urologifra private spesialister Saksnummer 201400158 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING...3 1.1 Avgrensing av målgruppe... 3 1.2 Faglige

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Fristbrudd orientering om status

Fristbrudd orientering om status Saksframstilling Arkivsak Saksbehandler Else Kristin Reitan/Anne Grethe Vhile/Anne Wenche Emblem Fristbrudd orientering om status Sak nr. Styre Møtedato 09/10 Styret for Sørlandet sykehus HF 24.2.2010

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer