Sykehusvalg i Listerregionen

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 11/2001 Sykehusvalg i Listerregionen Jørn Cruickshank og Rune Jamt

2 Tittel Forfattere Sykehusvalg i Listerregionen Jørn Cruickshank og Rune Jamt Rapport Prosjektrapport nr. 11/2001 ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris 200, - Bestillingsinformasjon: Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post post@agderforskning.no Hjemmeside

3

4

5 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...I TABELLOVERSIKT:...II SAMMENDRAG...III 1 INNLEDNING Bakgrunn Problemstilling Metode PRIMÆRHELSETJENESTEN Pasientens ønsker Holdning til Lister sykehus Kontakt med sykehusene Geografi og praktiske faktorer Oppsummert FØDSELSHJELP De gravide Jordmødrene Fødeavdelingene Oppsummert SYKEHUSET Planlagt behandling Øyeblikkelig hjelp Inntrykket av Lister sykehus Oppsummert POLITISKE ARGUMENTER Manglende lojalitet Praktiske årsaker Oppsummert BEFOLKNINGEN Metoden Resultater Oppsummert ÅRSAKER TIL LEKKASJER I LISTER SYKEHUS SITT OMLAND...41 VEDLEGG VEDLEGG: SPØRRESKJEMA- TELEFONINTERVJUER...1 FOU-INFORMASJON...7 i

6 Tabelloversikt: Tabell 1. Befolkning pr Tabell 2. Daglig pendling ut av de to regionene i Tabell 3. Andel behandlinger på Lister sykehus fra Tabell 4. Andel av innleggelser fordelt på sykehus, etter region (n=660)...32 Tabell 5. Hvem bestemte sykehusvalget (n=326)...32 Tabell 6. Ønsket sykehus ved akutt innleggelse (n=764)...33 Tabell 7. Akutt - Andel som oppgir ulike faktorer som en av hovedårsakene for valg av sykehus etter sykehus...33 Tabell 8. Ønsket sykehus ved planlagt innleggelse (n=764)...34 Tabell 9. Planlagt - Hovedårsakene for valg av sykehus etter sykehus...35 Tabell 10. Hvilket sykehus vil du si har best medisinsk kompetanse? (n=764)...36 Tabell 11. Hvilket sykehus vil du si yter best servive? (n=764)...37 Tabell 12. Hvilket sykehus vil du si har kortest ventetid? (n=764)...38 ii

7 Sammendrag Lister sykehus har virksomhet på tre forskjellige steder, med somatiske avdelinger i Flekkefjord og Farsund og en psykiatrisk avdeling i Kvinesdal. Det er kun i Flekkefjord at det er akuttavdeling og det er også her at man nå bygger ut tilbudet og foretar en bygningsmessig opprustning. Akuttfunksjonen og fødeavdelingen i Farsund ble nedlagt i første halvdel av nittitallet. Lister sykehus er lokalsykehus for de seks kommunene i Listerregionen og to kommuner i Rogaland, et samlet omland på ca innbyggere. Som et lite sykehus er Lister sårbar for endringer i tilgangen på pasienter fra omlandet og da spesielt når det gjelder Øyeblikkelig hjelp, fordi slike pasienter kan kun rekrutteres i omlandet. Statistikken viser at de tre kommunene lengst øst, Farsund, Lyngdal og Hægebostad, som tidligere brukte Farsund sykehus primært, i mye større grad enn de andre kommunene lenger vest bruker Vest-Agder sentralsykehus (VAS) i Kristiansand. Mens bare omtrent annenhver pasient i fra de østlige kommunene bruker Lister sykehus, er andelen lenger vest rundt 85 %. Dette oppleves som et problem for Lister sykehus og denne rapporten skal gi noen svar på hva de viktigste årsakene til denne forskjellen er. De viktigste aktørene når det gjelder hvilket sykehus som blir valgt er primærlegene og jordmødrene ute i kommunene. Det er svært sjelden at pasientene har selvstendige preferanser for sykehusvalg, og når det skjer er det ofte fordi de har dårlige erfaringer eller har hørt rykter om tabber ved et spesielt sykehus. Oftest er det primærhelsetjenesten som gir råd om sykehusvalg og dette blir nesten alltid tatt til følge. Det viser seg imidlertid at primærlegene og jordmødrene varierer både i deres kunnskaper om sykehusene og også til en viss grad holdninger overfor enkeltsykehus. Det er et reellt fenomen i de østligste kommunene at enkelte leger henviser systematisk til VAS, mens andre handler slik som legene lenger vest og forsøker å bruke Lister sykehus så lenge det er mulig. Begrunnelsen for å bruke VAS er oftest medisinskfaglige, sånn som risiko, medisinsk kompetanse og utstyr, som ansees å være bedre på VAS enn på Lister. For kommunene i øst er det omtrent like langt til Kristiansand som til Flekkefjord, slik at man her har et akuttilbud, uavhengig av Lister sykehus, mens dette ikke i samme grad er tilfelle lenger vest. Dette påvirker i seg selv graden av lojalitet og oppfattelsen av hvor viktig det er å opprettholde tilbudet i Flekkefjord. Det er også slik at politiske aktører i de østlige delene påvirker både primærleger og befolkning til å være negative overfor det faktum at Farsund har mistet et akuttilbud til fordel for Flekkefjord. Det er umulig å anslå hvor viktig dette emosjonelle aspektet er, men det har en reell betydning, både for hvor mottakelig primær- iii

8 leger er for informasjon om tilbudet på Lister og hvor langt man vil strekke seg for å prioritere avdelingen i Flekkefjord hver gang det er mulig. Det aller viktigste kriteriet ved henvisning er selvsagt pasientens behov for en riktig behandling. Når det gjelder fødende så er det lite politiske årsaker til lekkasje å spore, oftest er det forhold rundt risiko og trygghetsfølelse som bestemmer til fordel for VAS. Det er imidlertid variasjoner mellom jordmødrene hvilke sykehus de prioriterer, grunnet i tidligere erfaringer eller holdninger overfor personalet på sykehusene. Primærlegene har også en del innvendinger til organiseringen av Lister sykehus, blant annet deres håndtering av ventelister og en for omfattende oppfølging av pasienter, og slike inntrykk er nok med på påvirke legenes henvisningspraksis. I befolkningen er det klare forskjeller mellom de østligste og de vestlige kommunene. Lister sykehus kom systematisk dårligere ut i øst enn i vest når vi ba innbyggerne om å evaluere sykehusene opp mot hverandre. Mens 94 % av befolkningen i kommunene rundt Flekkefjord mente det var veldig viktig med et godt sykehustilbud i Flekkefjord, var det bare 54 % som syntes det samme lenger øst. Årsaken til at befolkningen ville foretrekke VAS fremfor Lister sykehus er at VAS antas å ha bedre medisinsk kompetanse, bedre utstyr og man har også større tillit til legene der. Lister peker seg ut med å bli vurdert å behandle pasientene bedre. En manglende lojalitet overfor lokalsykehuset i Listerregionen kombinert med en del innvendinger mot tilbudet er med andre ord hovedårsaken til at Lister sykehus lekker en del pasienter til Kristiansand fra de østlige områdene. Dette selvfølgelig sammen med det faktum at Kristiansand er et mye mer reellt alternativ for leger og pasienter i det østlige området, enn tilfellet er lenger vest. iv

9 1 Innledning Agderforskning har fått i oppdrag fra Vest-Agder Fylkeskommune å gjennomføre et prosjekt som skal kartlegge årsakene til at Lister sykehus i Flekkefjord og Farsund mister pasienter fra sitt eget nedslagsområde til Vest- Agder sentralsykehus og til en viss grad også Sentralsykehuset i Rogaland. Prosjektet skal gi innspill til en strategiplan for Lister sykehus. 1.1 Bakgrunn Området som omhandles i denne rapporten er de seks kommunene i Listerregionen pluss Lund og Sokndal i Rogaland. Dette er det området som Lister sykehus skal være lokalsykehus for. Vi har valgt å dele inn området i to, en østlig og en vestlig del, heretter Øst- og Vest-regionen, eller bare Øst og Vest: Tabell 1. Befolkning pr Vestregionen Østregionen Kvinesdal Farsund Sirdal Lyngdal Sokndal Hægebostad Lund Sum Flekkefjord Sum Sum Øst og Vest Kilde: SSB Årsaken til denne inndelingen er at befolkningen i Farsund, Lyngdal og Hægebostad (Øst) oppfører seg annerledes med hensyn til sykehusvalg, enn de kommunene som ligger nærmere Flekkefjord. Tilbøyeligheten til å anvende Lister sykehus i Flekkefjord er større i Vest enn i Øst. Dette skyldes mye de geografiske forholdene og kulturen i regionen, der kommunene i Øst oppfatter Kristiansand som sitt senter, mer enn Flekkefjord. Kommunene lenger vest på sin side har generelt en minst like sterk tilknytning mot Stavanger som mot Kristiansand. Ser vi for eksempel på hvordan pendling ut av omlandet til Lister sykehus fordeler seg på Flekkefjord, Kristiansand og Stavanger, ser vi at Østregionen i mye større grad er rettet mot Kristiansand enn mot Flekkefjord (74 % mot 7 %), og også at for Vest så er Stavanger en viktigere by enn Kristiansand (25 % mot 16 %) når det gjelder pendling. 1

10 Tabell 2. Daglig pendling ut av de to regionene i 1997 Flekkefjord Kristiansand Stavanger Øst 7 % 74 % 19 % Vest 59 % 16 % 25 % Kilde: SSB. Internpendling i regionene er utelatt Dette gjenspeiler seg på mange andre områder. Når det for eksempel gjelder varehandel, så har både Lyngdal, Mandal, Kvinesdal og naturligvis Kristiansand en høyere omsetning pr. innbygger enn det Flekkefjord har, en indikasjon på at Flekkefjord i hvert fall ikke peker seg ut som noe handelssentrum i regionen. Det er ikke naturlig i Østregionen å vurdere Flekkefjord ved handel utenfor nærområdet, da er Mandal og Kristiansand mer aktuelle. En annen indikasjon på det samme er årsdøgntrafikken (ÅDT, gjennomsnittlig antall passerte biler pr. dag), der det rett vest for Lyngdal (Møska) er en trafikk på biler i døgnet, mens det øst for Lyngdal sentrum (Østre Rom) er en trafikk på (Kilde: Statens vegvesen). Mye av tallene er gjennomgangstrafikk langs E39, men differansen antyder at trafikken fra og til Lyngdal og Farsund er større østover mot Kristiansand enn vestover over Kvinesheia og til Flekkefjord. Dette til tross for at det fra Lyngdal er nesten 2 mil lenger kjøreveg til Kristiansand enn det er til Flekkefjord. Fra Flekkefjord er det like langt til Kristiansand som til Stavanger. Grovt sett havner annenhver pasient fra Farsund, Lyngdal og Hægebostad i Kristiansand på Vest-Agder sentralsykehus når de trenger behandling. Andelen av registrerte behandlinger i løpet av ti måneder i år 2000, fordelte seg som i denne figuren (antall behandlinger i parentes): Tabell 3. Andel behandlinger på Lister sykehus fra Andel behandlinger på Lister sykehus 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Øst Vest 30 % 20 % 10 % 0 % Generell kirurgi (283) Gynekologi (301) Indremedisin (1296) Ortopedi (475) Urologi (81) Kilde: DRG-grupperte aktivitetsrapporter, versjon 2. Lister sykehus 2

11 Lister og Vest-Agder sentralsykehus utgjør 100 % i figuren. Det er sannsynlig at en del av den planlagte behandlingen for befolkningen i Øst har foregått på Lister sykehus i Farsund, uten at vi har tall for det, slik at for Flekkefjordsavdelingen isolert ville tallene vært enda lavere for Øst-regionen. En viss andel av behandlingene skal normalt gå til et større sykehus enn Lister, fordi sykehuset ikke har kompetanse og utstyr til å ta seg av alt. Det blir anslått at ca % av behandlingene uansett ikke hører hjemme på Lister, mye innenfor hjerte- og åndedrettsproblematikk. I tilfeller med eksempelvis sammensatt hjerte-/lungeproblematikk sier en av primærlegene at han ikke sender pasienten til Lister, og heller ikke ved revmatologisk lidelser. Også hodeskader og multitraume henvises andre steder. Henvisning for slike behandlinger holdes utenfor problemstillingen i dette prosjektet. Utfordringen dreier seg utelukkende om tjenester som på en forsvarlig måte kan utføres på Lister sykehus, men der pasienter, fødende, jordmødre eller leger likevel velger et annet behandlingssted. Bakgrunnen for dette prosjektet er ønsket om å øke andelen fra Øst, altså å minske differansen mellom søyleparene, og da spesielt innenfor Øyeblikkelig hjelp. Det er flere grunner til at Øyeblikkelig hjelp er viktigere enn planlagt behandling for Lister sykehus: 1. Den overveiende delen av Øyeblikkelig hjelp er indremedisinske problemstillinger (90 % anslår en av våre kilder) og det er her volumet er størst og differansen er mest markant. 2. For planlagte behandlinger er det slik at fritt sykehusvalg skal sørge for at alle sykehus konkurrerer om pasientene, mens Øyeblikkelig hjelp formelt sett er en lokalsykehus-oppgave, så lenge kapasitet og kompetanse er god nok. Det er likevel slik at pasienter og primærleger foretar selvstendige valg, uten at dette vurderes av lokalsykehuset, også når det er akutte, Øyeblikkelig hjelp-tilfeller, noe statistikken over også bærer bud om. 3. Innenfor Øyeblikkelig hjelp er markedet (sett fra sykehusenes side) mer avgrenset på grunn av tidsfaktoren, slik at tapte pasienter her kan ikke erstattes med andre fra andre deler av landet, slik tilfellet er på planlagt behandling. 4. Det er viktig i seg selv å rekruttere pasienter til indremedisinsk og akutt behandling, fordi det strategisk sett er viktig for Lister sykehus å opprettholde akuttfunksjonen. 3

12 Rapporten vil gi innspill til strategiplanen for Lister sykehus når det gjelder hvilke tiltak som bør iverksette for å øke rekrutteringen av pasienter fra Listerregionen. 1.2 Problemstilling Utfordringen i dette prosjektet er å beskrive konkret de viktigste årsakene til det vi har kalt lekkasje av pasienter ut av Lister sykehus sitt omland. Med lekkasje mener vi behandlinger som kunne vært forsvarlig utført på Lister sykehus, men som likevel av en eller annen grunn foretas på andre sykehus, i dette tilfellet først og fremst Sentralsykehuset i Rogaland (SiR) og Vest- Agder sentralsykehus (VAS) i Kristiansand. Vi har ikke kunnet finne at det er gjennomført lignende undersøkelse som dette i Norge, der prosessen rundt valg av sykehus er hovedtema. De undersøkelsene vi har funnet tar for seg pasientenes evaluering av et sykehus de har vært behandlet på. Det er også gjennomført undersøkelser av legers henvisnings-praksis, men da vurderingen av hva primærlegene kan ta seg av selv og hva de anser å være sykehusenes oppgave, altså ikke hvordan legene vurderer sykehus opp imot hverandre. 1.3 Metode I valg av intervjuobjekter og utarbeidelse av intervjuguide er det tre sentrale spørsmål: 1. Hvem er aktørene som påvirker sykehusvalg? 2. Hvordan påvirker disse aktørene valg av sykehus? 3. Hvilke faktorer påvirker disse aktørenes sykehusvalg? I prosessen fra et behandlingsbehov oppstår og til pasienten blir behandlet på et sykehus er det en rekke aktører og en rekke valg som foretas. Uten at noen sykdomstilfeller er identiske eller noen jordmor, lege, pasient eller ambulansesjåfør er like, er det likevel visse systematiske trekk å spore. Noen aktører er viktigere enn andre og noen faktorer spiller en større rolle enn andre. Vi har i dette prosjektet lokalisert de aktørene som er involvert i prosessen med å velge sykehus, og funnet på hvilken måte de påvirker den tendensen vi har skissert over. Vi har også sett nærmere på hva det er som først og fremst påvirker disse aktørene i deres valg. Når det gjelder aktørene i helsevesenet har vi gjennomført 28 intervjuer med hjemmetjeneste, primærhelsetjenesten, hjemmehjelpstjenesten, politiske ak- 4

13 tører, sykehusleger på VAS og Lister, ambulansepersonell og jordmødre. Alle aktørene uttrykker ønske om å være anonyme. Vi refererer enkelte sitater fra intervjuene, uten at det skal være mulig å avsløre hvem som har sagt hva. I tillegg har vi gjennomført en undersøkelse i befolkningen i området, med 764 telefonintervjuer, der potensielle pasienters preferanser og påvirkning kartlegges. Sammen med to møter med prosjektgruppen og en generell innhenting av tilgrensende undersøkelser utgjør dette datamaterialet i undersøkelsen. Vi har delt inn de påfølgende kapitlene i henhold til de ulike aktørene; primærhelsetjenesten (kapittel 2), fødselshjelp (kap. 3), sykehusene (kap. 4), politiske aktører (kap. 5) og befolkningen (kap. 6). Siste kapittel (kap. 7) oppsummerer de viktigste årsakene til lekkasjen. 5

14

15 2 Primærhelsetjenesten Viktigst for den problemstillingen denne rapporten skal svare på, er primærlegenes praksis når det gjelder henvisninger. Primærlegene er som oftest de første personene innen helsevesenet folk kommer i kontakt med når de har behov for medisinsk behandling. Hvis primærhelsetjenesten ikke kan behandle pasienten, er det primærlegene som henviser dem videre til et sykehus. Legene har dermed en nøkkelrolle for pasienters valg av sykehus. Alle aktører vi har snakket med peker på at den endelige beslutningen i hovedsak ligger hos primærlegene. Sykehuslegene sier eksempelvis at uten at de har detaljert kunnskap om henvisningen, har de inntrykk av at det er primærleger som stort sett styrer valg av sykehus, på vegne av pasienten. Det samme sier ambulansepersonell, hjemmehjelpstjenesten og politiske aktører. Foruten rent medisinske vurderinger kan vi dele inn de faktorene som styrer legenes valg av sykehus i følgende underpunkter: 2.1 Pasientens ønsker De aller fleste legene fortalte at de ved planlagt behandling diskuterer med og informerer pasientene om hvilken videre behandling de har behov for og hvor de kan få denne behandlingen. Dette støttes av telefonintervjuene i befolkningen, der nesten halvparten oppga at valg av sykehus foregikk i samtale med lege eller jordmor (se kapittel 6). Ut fra denne uformelle diskusjonen mellom pasient og lege kommer de i fellesskap fram til hvilket sykehus pasienten bør behandles ved. Noen leger fortalte at denne diskusjonen var basert på at det egentlig er legen som tar den endelige avgjørelsen for hvilket sykehus pasienten bør behandles ved, men at avgjørelsen ble tatt på en slik måte at pasienten var enig i valget av sykehus. Hensynet til hvilken behandling pasienten har behov for har avgjørende betydning for hvilket sykehus legen sender pasienten til. 2.2 Holdning til Lister sykehus Primærlegene i Listerregionen, Lund og Sokndal varierer i sin kunnskap og interesse for problemstillingen rundt viktigheten av å opprettholde et lokalsykehus på Lister. Mens noen var veldig opptatt av dette, var det andre som ikke ønsket å bli intervjuet om temaet. Primærlegene kan deles inn i tre hovedkategorier: 7

16 1. De som er bevisst viktigheten av å opprettholde Lister sykehus og som holder seg informert om tilbudet her. Disse søker å henvise til Lister hvis det er mulig. 2. De som ikke er bevisst på denne problemstillingen og som varierer i sine kunnskaper og henvisninger til Lister sykehus. 3. De som er negative til en opprustning av Lister sykehus i Flekkefjord, eller som er lei av sykehusdebatten og som av den grunn ikke er interessert i å være oppdatert på Listers tilbud. Disse befinner seg i Østregionen og de henviser oftest sine pasienter til Vest-Agder sentralsykehus. Typiske uttalelser fra leger i den første gruppen er: Jeg synes de gjør et faglig godt arbeid, de har nærheten til folk Jeg er veldig godt fornøyd med Lister Mitt generelle inntrykk er at befolkningen er godt fornøyde med sitt sykehus Dersom jeg vet at kompetansen finnes her så rår jeg alltid pasienten til å velge Lister Jeg prøver å være lojal mot Lister Det er ikke uventet at legene i Flekkefjords umiddelbare omland er positive til lokalsykehuset, fordi en nedleggelse av akuttilbudet i Flekkefjord er mye mer alvorlig for disse enn for legene og befolkningen i Øst, som har et alternativt like nært akuttilbud i Kristiansand. De legene som er negative eller lei av spørsmål om deres henvisninger er sannsynligvis i flertall i den gruppen som ikke ønsket å snakke med oss. Det er naturligvis ikke riktig å tillegge disse holdninger som de ikke selv har uttrykt, ingen leger har sagt at de henviser til VAS fordi de ikke oppfatter det som viktig å opprettholde tilbudet i Flekkefjord, eller fordi de er bitre fordi akuttfunksjonen i Farsund er nedlagt. Det er ikke mulig å anslå hvor mange leger som eventuelt har denne innstillingen og hvor stor rolle denne holdningen spiller sammenlignet med rent faglige eller praktiske hensyn. Mange uttalelser fra andre aktører tyder på at dette er en reell forklaring på enkeltes henvisninger. Både på Vest-Agder sentralsykehus og på Lister sykehus i Flekkefjord fikk vi signaler om at det er forskjell på legenes henvisningspraksis, og at enkelte henviser så systematisk til VAS at det ikke kan forklares med karakteristika ved pasientene. En av sykehuslegene mente det er usunn konkurranse mellom Flekkefjord og Farsund. Dette er ikke dokumenterte opplysninger, sykehusene fører ikke statistikk over hvilke leger 8

17 som henviser, men sykehuslegene la ikke skjul på at man hadde et inntrykk av at enkelte leger i Østregionen henviste så å si alle pasientene til VAS, mens andre sendte så mange som mulig til Lister. Dette kan for eksempel være leger som tidligere jobbet på Farsund sykehus, og som muligens delvis av denne grunn ser særlig negativt på den nedtrappingen man har i Farsund, til fordel for Flekkefjords-avdelingen. Også primærleger vi har snakket med mener at enkelte leger sender sine pasienter konsekvent til VAS, da spesielt i Farsunds- og Lyngdalsområdet, mens andre primærleger i dette området sender alle de pasientene som de kan til Flekkefjord. De eventuelle negative grunnholdningene later hovedsakelig til å være utløst av den omtalte sykehusstriden. Flere av legene i vestregionen, mente at sykehusstriden har satt spor, både blant befolkning og leger. En av primærlegene fortalte at enkelte pasienter sier i fra dersom de har dårlige erfaringer med Lister og ikke vil behandles ved dette sykehuset, men at denne pasientgruppen ikke er stor. Vedkommende mente derfor at lekkasjen av pasienter til Lister kan forklares i legenes holdninger bunnet i sykehusstriden. En primærlege i Øst som vi snakket med mente at tilbudet for akutt hjelp er for dårlig i Flekkefjord. Man kan tydelig spore en skuffelse over nedskjæringene ved Farsundsavdelingen hos denne legen. Vedkommende mener at ytterligere nedskjæringer i Farsund vil føre til at færre pasienter velger Lister framfor VAS. En annen lege mente at de stadige nedskjæringene for Listers avdeling i Farsund sårer befolkningen i østregionen. En av primærlege i Øst mente imidlertid at bitterheten for sykehusstriden i Farsund har avtatt. 2.3 Kontakt med sykehusene I det øyeblikk en lege skal ta en beslutning om hvilket sykehus det skal henvises til, spiller den informasjonen vedkommende har om tilbudene på sykehusene og den kontakten man har med personellet på sykehuset en viktig rolle. En god indikasjon på hvilket sykehus legen fokuserer på er hvor godt de er informert om tilbudene på sykehusene. Her var det store forskjeller å spore. Det er nemlig ikke slik at alle primærlegene i området har like god kunnskap om og kontakt med SiR, Lister sykehus og VAS. Det er rimelig å anta at en del av ulikhetene i henvisningspraksis kan forklares med denne variasjonen i kunnskapsnivå. Legene kan få slik informasjon på mange måter, blant annet gjennom tidligere hospitering, informasjonsmateriell, møter i regi av sykehusene eller egen oppsøkende virksomhet overfor sykehuset og legene der. Det er samtidig slik at det er mye opp til legene selv hvor mottakelige de vil være for informasjon, eller hvor oppsøkende de er, slik at ulikheten i kunnskapsnivå ofte kan forklares med en underliggende variasjon i 9

18 interesse eller holdning. Vi merket forskjell blant de legene vi snakket med både på innstilling og kjennskap til tilbudet på Lister. Mens grovt sett legene i Vest forsøkte og ønsket å bruke Flekkefjord så mye som mulig, og dermed var oppdatert på tilbudet, var det blant enkelte leger i Farsund og Lyngdal ikke den samme bevisstheten om å styre pasientene til Flekkefjord, og muligens heller ikke den samme detaljerte kunnskapen, uten at vi systematisk har undersøkt deres kunnskap om Lister sykehus sammenlignet med primærlegene i Vest. Avdelingen i Flekkefjord blir ikke i samme grad oppfattet som et lokalsykehus for primærlegene i Øst, uten at vi som sagt langt fra har fått snakket med alle legene i Øst. På VAS mente man at de legene som henviser ofte til dem stort sett har bedre kontakter til VAS, de kjenner legene og forholdene der bedre enn i Flekkefjord. Noen har kanskje hospitert på VAS og kjenner forholdene ekstra godt på grunn av det. Det antydes også at mange av primærlegene har vært i primærhelsetjenesten i veldig mange år, at de kanskje aldri har jobbet på sykehus eller i hvert fall at det er lenge siden. Dette gjør at deres kunnskap generelt om sykehusene er dårlig. Det er sannsynlig at dette taler for at man henviser til det største sykehuset fordi man antar at det må være best tilbud der. Det er i tillegg slik at jo nærmere geografisk legen er sykehuset, jo bedre synes kontakten og kunnskapen om sykehuset å være. Det kan skyldes at primærlegene som bor og jobber nært sykehuset i Flekkefjord får et tettere forhold til helsepersonell ved sykehuset, kollegialt og på fritiden. To av primærlegene i Vest fortalte at de blir invitert på kveldsmøter på sykehuset, og en av dem sier at: Fordelen er at jeg kjenner de fleste legene som er der og de er lette å få tak i på telefon. Det er lett å kunne følge opp pasientene sammen med legene. På legekontoret i Lyngdal derimot, etterlyste man informasjon fra Lister sykehus og sier at: Flekkefjord kunne kanskje være flinkere utad, for eksempel når de tar imot henvendelser, det er ofte behov for å snakke med bakvakten og det er ikke alltid like lett. Dette er hovedbildet, men det er ikke noe entydig skille mellom Øst og Vest når det gjelder dette med å holde seg informert. Det er variasjon innad i Øst og innad i Vest-regionen. En av legene i Vest fortalte oss at: Men de [Lister sykehus] kunne vel ha invitert til litt mer samarbeid. Der er jo mange år siden det var legemøter hvor vi møttes. Vi må få bedre informasjonsutveksling. Det har jo vært gjort også, men det er ikke godt nok. Det gjelder både om tilbudet og om ledig kapasitet. Det hender jo at jeg får be- 10

19 skjed fra pasientene om nye tilbud på Lister eller om nye leger som er ansatt der.. En annen lege i Vest-regionen sier: Men jeg tror sykehuset også har vært for dårlig til å gi informasjon både til leger og pasienter om de tilbudene de har og den kompetansen de besitter. Jeg kan for eksempel få greie fra pasienter om at der er kommet en mann som gjør slike og slike ting, og som jeg ikke ante var tilfellet. Det er dårlig kommunikasjon mellom legestanden og sykehuset. Det bør etter mitt syn opprettes et samarbeidsutvalg mellom primærhelsetjenesten og sykehuset som jeg ser som vesentlig, og som bør gå i regi av legeforeningen og fylkeskommunen eller sykehuset. En av legene i Øst på sin side er mer positiv: Jeg har gode erfaringer med Lister, de holder møter hvor de informerer om tilbudet og der primærlegene er invitert. Jeg får også tilsendt informasjon når det skjer endringer i Flekkefjord. 2.4 Geografi og praktiske faktorer Legenes ulike henvisningspraksis blir selvfølgelig mye forklart ved avstanden til sykehuset. Mens det tar 20 minutter fra Moi (Lund kommune) til Flekkefjord, er det for legene i Øst tidsmessig nesten like langt til Flekkefjord som til VAS. Dette i seg selv gjør at VAS er et mye mer reelt alternativ i Øst. Skal en primærlege i Øst velge å sende pasienten til Flekkefjord bør vedkommende være sikker på at sykehuset kan ta seg av pasienten. Både med hensyn til tid, kostnad og risiko er det et mye større tap hvis pasienten må sendes videre til et annet sykehus fordi Lister sykehus likevel ikke kan behandle. Derfor er det rimelig å tro at en del av den høyere lekkasjen fra Øst skyldes tvilstilfeller, der legen for sikkerhets skyld sender pasienten til VAS. En lege i Øst mente at: Man må være 110 % sikker på at pasienten får behandling i Flekkefjord, før man sender han dit. Noen av legene har uheldige erfaringer med pasienter som ikke burde vært sendt først til Flekkefjord, og slike episoder virker nok til at primærleger i Øst ønsker å være ekstra sikre før de sender en pasient vestover: Det kan være at det har skjedd ulike episoder der pasienter har blitt liggende, og de har blitt dårligere og dårligere, så har de til slutt funnet ut at de skal videresendes. Da er det ofte at folk oppfatter videresendingen som litt sen. En av primærlegene hevdet at en del leger, spesielt av de som kommer fra Østregionen, legger vekt på at det er lettere å komme til Kristiansand enn til 11

20 Flekkefjord når de henviser pasienter. Den samme legen fortalte videre at der til en viss grad er overflytting fra Flekkefjord til VAS. Dersom man aner at noe slikt kan være tilfelle så vil man ikke gå veien om Flekkefjord. Dersom de først reiser til Flekkefjord, og derfra blir sendt til VAS så får de en særskilt lang transport. Så jeg synes når det gjelder legevakt og akutte ting, så er det klart at det lekker pasienter. En annen primærlege mente at en del av videresendingen av pasienter er unødvendig: Kompetansen viser seg også i mangelen på et mellomsjikt av leger mellom turnuskandidater og spesialister på Lister. Det vil si at det er turnuskandidatene blir gående på sykehuset, mens overlegene er hjemme, og for trygghetens skyld så overflytter man i større grad enn det burde blitt. Generelt sett var det stor forståelse blant primærlegene i Vest-regionen for at deres kolleger i Øst henviser til VAS framfor til Flekkefjord. Det er rimelig å tro at mye av lekkasjen skyldes rent faglige vurderinger, der kravet til Lister er større i Øst enn i Vest, av grunner nevnt over. En av primærlegene fortalte for eksempel at det skal ikke være så svært store skader før Flekkefjord sender pasientene til enten VAS eller SiR. Det er klart at dersom en tenker trafikkulykker med betydelige hodeskader, så vil du normalt sende direkte til VAS. Det går på at en har tilgjengelig utstyr ved VAS. 2.5 Oppsummert Hensynet til hvilken behandling pasienten har behov for har avgjørende betydning for hvilket sykehus legen henviser til, og det er svært sjelden pasientene har selvstendig oppfatning av valg av sykehus. Primærlegenes holdning til Lister sykehus i Flekkefjord påvirker deres henvisningspraksis, og det er variasjoner i deres holdninger der skillet mye går mellom Øst og Vest. Generelt er det variasjon mellom primærlegene når det gjelder hvor interessert og oppdatert de er med hensyn til tilbudet på Lister, og dette forklarer sannsynligvis mye av lekkasjen av pasienter til andre sykehus. Lekkasjen av pasienter er også grunnet i varierende avstand i omlandet til Lister sykehus i Flekkefjord og også en del praktiske problemer, som risikoen for videresending av pasienter til andre sykehus. 12

21 3 Fødselshjelp Lister sykehus har egen fødeavdeling. Her gjennomføres det om lag 350 fødsler i året. Her er det blant annet ansatt 3 gynekologer. Om lag 2/3 deler av de fødende kommer fra Vest-regionen. I Vest er andelen som føder ved Lister sykehus så stor og andelen som føder ved VAS tilsvarende liten at en kan anta at det ikke er lekkasje-problemer av betydning i denne regionen. I Øst-regionen derimot er det kun 1/3 del av de gravide som føder på Lister. Valg av sykehus for fødende styres i hovedsak av tre faktorer: Egenskaper ved de gravide/fødende Egenskaper ved jordmor Egenskaper ved fødeavdelingene 3.1 De gravide Ikke alle fødsler bør eller skal skje ved Lister sykehus, på tross av at de fødende geografisk sett tilhører dette sykehuset. Ved komplikasjoner og spesielle fødsler skal de gravide innlegges på VAS eller SiR. Dette gjelder i tilfeller der det er snakk om seteleie, tvillingfødsler, vekstretardasjon, svangerskapsforgiftning, sukkersyke eller kunstig befruktning. Dette er i overensstemmelse med de retningslinjer som er gitt fra fylkeshelsesjefen. De fleste slike komplikasjoner oppdages i løpet av svangerskapet og ofte i forbindelse med ultralyds-undersøkelsen ved 18. uke. Ser en bort fra de tilfeller der komplikasjoner medfører at de gravide må legges inn ved VAS er det mulighet for de gravide å velge hvor de vil føde. De gravide har ofte kjennskap til denne muligheten før de kommer til den første svangerskapsundersøkelsen. Valget av sykehus preges dermed i stor grad av deres kjennskap til de ulike alternativene. Noen har født tidligere eller har kanskje vært innlagt av andre årsaker og kjenner sykehuset av den grunn. I tillegg spres informasjon om sykehusene og deres fødeavdeling fort mellom gravide som treffes til kurs etc.. Gravide vil selvfølgelig følge interessert med dersom ting som angår fødselshjelp blir omtalt i media. Derfor er det også en del gravide som har inntrykk av sykehusene gjennom omtale i presse og media. Det henvises blant annet til Mor og barn - prisen, som Lister sykehus ble tildelt i

22 3.2 Jordmødrene De gravide sine inntrykk av sykehusene er til en viss grad preget av den informasjon og de råd som jordmoren gir. Disse blir i stor grad fulgt. Det medfører at jordmoren kan påvirke kvinnen slik at hun revurderer sitt sykehusvalg. Slik sett er jordmoren en aktør i valg av sykehus som kan være svært betydningsfull. Denne oppfatningen understøttes av flere jordmødre, og kommer klart til uttrykk når antall gravide henvist til et sykehus fra en region endrer seg dramatisk etter skifte av jordmor i regionen. Dette betyr også at de personlige forutsetningene for rådgivning og anbefaling av sykehus er ulike fra jordmor til jordmor. Denne ulikheten kan skyldes ulik kjennskap til sykehusene og/eller ulik vektlegging av ulike elementer ved tilbudet på sykehuset. Kjennskapen til sykehusene variere selvsagt avhengig av om jordmoren har mye kontakt med sykehuset og gynekologene der. Enkelte jordmødre har da også jobbet ved sykehusene Samtidig er nok også jordmødrenes oppfatning preget av mediaomtalen, selv om graden av påvirkning fra media er noe redusert som følge av at de selv har førstehands kjennskap til sykehusene. Jordmødrenes ulike vektlegging av tilbudene ved sykehusene kommer kanskje klarest til uttrykk når det gjelder nødvendigheten av epidural som smertelindring eller lengden på liggetiden. Enkelte jordmødre mener at epidural som smertelindring er av avgjørende betydning for at flere gravide skal ønske å føde ved Lister sykehus, andre ikke. De som ikke vektlegger epidural smertelindring ser ut til å anbefale Lister i mye sterkere grad enn de som mener epidural er et viktig tilbud til de gravide. Epidural bedøvelse synes dermed viktig for å få flere fødende til Lister sykehus. Slike forskjeller i syn kommer også til uttrykk når det gjelder liggetid. Implisitt i denne forståelsen av jordmors rolle ved valg av sykehus ligger også muligheten for at andre grunner enn de rent medisinskfaglige kan ha betydning ved anbefaling. Dette kan være grunnet i negative relasjoner til personer tilknyttet sykehusene eller til politiske hensyn knyttet til debatten rundt sykehusinvesteringer (jfr. Farsund/Flekkefjord). Disse begrunnelsene virker å være nokså medvirkende når anbefalingene skal gis. Det kan også synes som om at begrunnelsene blir gjort legitime ved å henvise til ulike medisinskfaglige vurderinger på tross av at det i realiteten er personlige eller politiske føringer bak anbefalingene. Slike begrunnelser er selvsagt vanskelig å avdekke men kommer til uttrykk når en sammenfatter ulike aktører, både jordmødre og gynekologer sine inntrykk av egen og kanskje særlig andres praksis på dette feltet. 14

23 3.3 Fødeavdelingene En del av årsaken til ulike valg er grunnet i forskjellene mellom sykehusene. Som eneste fødeavdeling i Norge har ikke Lister sykehus epiduralanestesi. Det har over en tid vært arbeidet med å etablere dette tilbudet ved sykehuset, blant annet etter påtrykk fra jordmødre, men det er en viss intern motstand mot dette. Motstanden begrunnes med økt arbeidspress på et allerede hardt belastet personale. Ved VAS har man også tilbud om andre former for smertelindring, ved for eksempel å føde i badekar, et tilbud som ikke Lister sykehus har. VAS er et stort sykehus, og for enkelte er størrelse synonymt med trygghet, mens for andre oppfattes det som upersonlig. På VAS er det flere gynekologer tilknyttet fødeavdelingen enn på Lister samt at det ved VAS er en egen barneavdeling med barnelege. Dette bidrar nok til at flere usikre gravide ønsker seg til VAS og er den direkte årsak til at kompliserte fødsler skal foretas ved VAS. På den andre side er det slik at det er svært få tilfeller der barnelege er nødvendig. Ved Lister sykehus kommer fødende og jordmødre i direkte kontakt med en av de tre gynekologene, noe man ikke opplever på VAS. Slik sett kan den medisinskfaglige kompetanse som man har direkte tilgang til hevdes å være vel så høy for den enkelte fødende ved Lister sykehus som ved VAS. På den annen side står Lister sykehus, med et lite faglig miljø, utsatt til overfor negativ omtale, både fra jordmødre og de fødende. Svakheten er like stor uavhengig av om omtalen er velbegrunnet eller ikke. Ved et stort sykehus kan en bare henvise eller påse at andre leger enn den eller de man ikke er fornøyd med tar hand om pasienten. Dette er vanskeligere ved et lite sykehus. Det medfører at om en eller flere av personalet ved fødeavdelingen ansees som uforsiktig eller uhøflig, så vil pasienter vegre seg mot å velge det sykehuset og jordmødre være mer forsiktig i sine anbefalinger. Servicen som utøves ved de to sykehusene oppfattes som svært forskjellig. De aller fleste anser denne til å være mye bedre ved Lister enn ved VAS. Dette knytter seg stort sett til ulik kapasitet ved sykehusene og ikke til innstillingen til personalet som blir oppfattet som bra ved begge sykehusene. Men i og med at kapasiteten ved Lister sykehus er nokså god kan de fødende bli liggende opp til en uke etter fødselen på fødeavdelingen. På Lister sykehus kan man også tilby fedrene å ligge over sammen med mor og barn, og man kan bedre følge opp den enkelte. Ved VAS er den tilgjengelige kapasiteten lavere. Dette medfører at man ser seg nødt til å skrive ut mor og barn mye raskere enn ved Lister sykehus. Den lave kapasiteten medfører også at 15

24 tiden personalet har til rådighet for hver enkelt er svært begrenset, noe som går ut over servicen. VAS ligger i Kristiansand og mange anser det som en stor fordel når de skal velge sykehus. Det er flere som har familie, venner og kjente i Kristiansand enn i Flekkefjord, og muligheten for å få utført andre tjenester samtidig er større. Det blir også fremholdt at kollektivtransporten til Kristiansand er bedre utbygd enn til Flekkefjord. Som tidligere nevnt kan det være uenighet både blant jordmødre og gravide om betydningen av disse forskjellene, men det er klart at forskjellen i tilbud vil bidra til ulike valg hos ulike grupper av pasienter, også gravide. Sykehusvalget blir i mange tilfeller avgjort når den gravide skal bestemme seg for hvilke sykehus som skal foreta ultralyds-undersøkelsen. Det er svært ofte at den gravide også føder ved det sykehuset som gjennomfører denne. Tiltak for å stoppe lekkasjen bør derfor settes inn tidlig i prosessen med å velge sykehus. 3.4 Oppsummert Kommunikasjonen til Kristiansand er bedre enn til Flekkefjord for store deler av nedslagsområdet til Lister sykehus. Dette blir brukt som ett argument for å velge VAS fremfor Lister sykehus ved fødsel. I tillegg oppfattes den medisinske kompetansen som bedre ved VAS, der det er et bredere medisinsk tilbud, jfr. epidural, barnelege og barneavdeling. I Øst er kjennskapen til VAS større gjennom venner og kjente, media og medisinsk fagkompetanse. Dette gjelder også kjennskap og tilknytning til Kristiansand som er større enn til Flekkefjord, både med tanke på venner og kjente men også servicetilbudet for øvrig. Når den fødende føler seg usikker velges i stor grad VAS. Velges et annet sykehus enn Lister til ultralyds-undersøkelsen blir det gjerne dette sykehuset som får fødselen også. Det er også slik at enkelte jordmødre anbefaler av andre grunner enn de medisinskfaglige som gammel vane, vennskap og kjennskap, uvennskap og lite kjennskap etc. Jordmødrene har meget stor makt i og med at deres anbefalinger nesten alltid blir fulgt. Det er vanskelig å spore noen politiske motiv i henvisning av fødende. 16

25 4 Sykehuset Lister sykehus stiller i utgangspunktet svakere enn større sykehus på en rekke områder: De får ikke det volumet på operasjoner som gjør at legene her får like god trening som på større sykehus. Bredden på andre sykehus gjør at pasientene ofte allerede har journaler der, og de velger det sykehuset de kjenner til. Små sykehus er mer sårbare for tabber, som en informant sa: På store sykehus mister man pasienter på tross av sykehuset, på små på grunn av sykehuset. Det vil også være slik at i små miljøer, som i Flekkefjords omland, så vil enkelthendelser og tabber spre seg lettere enn rundt større sykehus. Alle disse tingene er også faktorer som påvirker henvisningen av pasienter fordi det påvirker primærlegene, og det kan også påvirke pasientene. Vi skal i dette kapittelet se nærmere på hvordan Lister sykehus påvirker henvisningen av pasienter. 4.1 Planlagt behandling Når det gjelder planlagt behandling er problemstillingen litt forskjellig avhengig av hvor lange ventetider sykehuset opererer med Operasjoner med lang ventetid Sett fra sykehusene sin side, er det på enkelte områder konkurranse om pasientene, mens andre tjenester har mer enn nok tilgang på pasienter og man er tvunget til å lage ventelister på operasjoner. Dette er først og fremst tilfellet på VAS og SiR, men enkelte operasjoner på Lister sykehus er det også ventetid for å få gjennomført. Ortopedi ble blant annet nevnt av noen primærleger. I Vestregionen er det for eksempel enkelte primærleger som bruker SiR fordi det er kortere ventetider på enkelte operasjoner i Stavanger enn det som er tilfellet på Lister sykehus. Det blir bekreftet gjennom intervjuene med primærlegene i Listerregionen at det er nokså lang ventetid på enkelte tjenester på Lister sykehus, og at dette er med på å påvirke deres henvisningspraksis. I tillegg mener en av primærlegene i Øst at en bedre administrering og planlegging av operasjoner ville være et bidrag i seg selv for å få ned ventetiden. Denne legen opplever at administreringen og måten man prioriterer pasientene i køen er lite hensiktsmessig, slik at viktige operasjoner utsettes til fordel for bagatellmessige behandlinger. Det oppleves som at man på Lister ikke i tilstrekkelig grad lytter til primærlegenes beskrivelse av sine pasienter, at de ikke har tilstrekkelig følelse med den virkeligheten som primærlegene opplever. Et eksem- 17

26 pel var en bygningsarbeider som måtte vente så lenge på ryggoperasjon at han isteden begynte på skole. En lege sier: De [Lister sykehus] kunne ha gjort litt på det organisasjonsmessige. De burde ha en mottakssentral for henvisninger. Når man sender søknader til behandling, så er Lister delt inn i to avdelinger, en i Farsund og en i Flekkefjord. Nå må vi sende to søknader. Dersom man søker i Flekkefjord, så kan de jo vurdere om de eventuelt bør henvises til Farsund. En annen lege sier: Ja, fylket kunne jo organisere dette med mottatte søknader på en annen måte, hvor de kunne se hvor folk bør behandles. Så kunne de gi tilbakemelding til leger og pasient hvor de kan få behandling. Nå må vi skrive ofte fire søknader til ulike sykehus. Det påpekes også at det kan være en kultur på Lister for å holde for lenge på pasientene, mens de egentlig kunne vært utskrevet og overlatt til primærhelsetjenesten. Spesielt i Vestregionen fikk vi innspill om at dette er et problem, der primærleger opplever at det er en lav terskel for å holde på pasientene på Lister sykehus, mens samme pasient mye tidligere ville blitt utskrevet fra SiR. Dette gjelder også etterbehandlingen, der Lister sykehus kaller inn pasienter til årlige kontroller i tilfeller der SiR ville overlatt dette til primærhelsetjenesten. Både polikliniske behandlinger og kirurgi nevnes i denne sammenheng. Hvis dette er tilfelle, kan det ikke utelukkes at en slik praksis er med på å senke produktiviteten på Lister, fordi de bruker for mye ressurser på pasienter som kan ivaretas på et lavere nivå, ressurser som kunne vært satt inn for å redusere ventetiden for nye pasienter. Vi har imidlertid ikke noe grunnlag i vårt materiale for å kunne si noe om det ligger en effektiviseringsgevinst på dette området, eller om kliniske studier og andre oppfølgingstiltak bare opptar ressurser som ikke kan anvendes på andre områder, til beste for pasientene. En av primærlegene mener at: ( ) de burde jobbe raskere på Flekkefjord, men at de første endringene som bør komme er at Lister yter bedre service og gjør mer for å korte ned på ventetiden. Det kan uansett ikke utelukkes at primærlegenes oppfatning av hvordan Lister forholder seg til primærhelsetjenesten, både med hensyn til prioritering av pasienter og etterbehandling, er med på å påvirke legens tilbøyelighet til å prioritere Lister også i andre henvisningstilfeller, slik at en profesjonalitet på dette området vil være et nyttig element i ønsket om å øke tilgangen på pasienter, også generelt. 18

27 4.1.2 Operasjoner med kort eller ingen ventetid Det vil være nyttig å markedsføre de tjenester som det ikke er ventetid på, slik at man rekrutterer de pasientene i Lister sykehus sitt omland som man faktisk kan dekke behovet for, like bra på Lister som noe annet sykehus. I spørreundersøkelsen i kapittel 6 ser det imidlertid ut til at i hvert fall befolkningen oppfatter Lister som det sykehuset som har kortest ventetid. Et annet tiltak ville være å forsøke å stjele pasienter fra VAS sin venteliste, for eksempel ved å inngå et samarbeid med VAS om at enkelte pasientgrupper siles til Flekkefjord eller Farsund, istedenfor at de står lenge i kø på VAS. Sett fra VAS sin side kunne man, ifølge en av våre informanter, på enkelte operasjoner gjerne vært unødvendige henvisninger fra Listerregionen foruten, fordi man har nok med å ta unna den køen som allerede er der. Dette vil altså være et spørsmål om koordinering og erfaringsutveksling mellom VAS og Lister sykehus, en prosess som Lister ville tjene på og som VAS ikke taper noe på. Slik det er i dag har ikke VAS noen incentiver for minske køen sin, silingen til Lister er antakelig bare ikke et vurdert alternativ. Vi har ikke i dette prosjektet kartlagt hvilke planlagte operasjoner det ville være en fordel å dele pasienttilstrømningen mer effektivt på, men det kunne være fruktbart både for Lister sykehus og pasientene i Listerregionen at et slikt koordineringsarbeid ble satt i gang. At Lister mister pasienter fordi det er kortere kø andre steder er det lite å gjøre med, men hvis det er slik at primærlegenes oppfatning av ventetid ikke stemmer med virkeligheten, at det faktisk er kortere ventetid på Lister enn det man antar, er det et potensiale for å stjele pasienter fra SiR og VAS til Lister, ved rett og slett å informere bedre. Men med fritt sykehusvalg er det også slik at de planlagte operasjonene skal kunne foretas hvor som helst i landet, og slik sett konkurrerer Lister på dette området ikke bare om pasientene i sitt omland, men i hele landet, og ikke bare mot VAS og SiR, men mot alle landets sykehus. Problematikken rundt lekkasjene fra Lister sykehus sitt omland er derfor ikke så aktuell på planlagte behandlinger, selv om en generelt bedre markedsføring av de operasjoner der det er kort ventetid ville kunne bedre tilgangen. Det er bare mens dette prosjektet pågikk kommet utspill fra helseregion Sør og Øst om at en informasjonstjeneste om ventetider vil bli opprettet. Dette som en reaksjon på sykehusmeglerne GetMedic, som nå tilbyr meglertjenester til leger og pasienter som trenger hjelp til å finne sykehus. I dag har GetMedic oversikt over ventetiden på 38 ulike inngrep. En av primærlege er inne på dette temaet: 19

28 En av de tingene vi har sett på og foreslått flere ganger er å få et felles henvisningskontor, der man ikke uten videre får plass på ønsket sykehus, men der det først blir plass, slik at man får utnyttet kapasiteten bedre, at sykehusene ikke blir suverene enheter. Dette er ting som vi har diskutert og som jeg mener ville være en klar forbedring av situasjonen. Så blir det da pasientens valg om han vil utsette innleggelse til det blir ledig på ønsket sykehus. For det frie valg bør jo være viktigst fremdeles. 4.2 Øyeblikkelig hjelp Den største utfordringen sett fra Lister sykehus sin side er tilgangen på pasienter som trenger Øyeblikkelig hjelp. Man ønsker at pasienter som trenger Øyeblikkelig hjelp og som kan behandles på Lister, faktisk havner der og ikke på VAS eller SiR. På dette området har man kun det lokale markedet i Listerregionen å rekruttere fra, på grunn av behovet for å nå frem til sykehuset raskt, slik at tapte pasienter på dette området ikke kan erstattes av tilgang fra andre deler av landet. Det er også her den største lekkasjen fra Farsund, Lyngdal og Hægebostad er, også i absolutte tall. Det er også en viss lekkasje på Øyeblikkelig hjelp fra Sokndal til SiR, ifølge primærhelsetjenesten. Følgende tiltak utpeker seg i denne sammenheng: Formelt pålegg Formelt sett skal all Øyeblikkelig hjelp taes hånd om av lokalsykehuset, og det er lokalsykehuset som eventuelt skal sende pasienter videre til eksempelvis SiR, VAS eller Rikshospitalet, hvis de ikke kan ta hånd om disse. Det er imidlertid verken i primærhelsetjenesten eller i befolkningen noen oppfatning av at Lister sykehus skal kontaktes uansett ved Øyeblikkelig hjelp, sykehuset blir isteden sett på som ett mulig alternativ, spesielt blant primærleger. Et formelt pålegg fra Fylkeskommunen i denne sammenheng er sannsynligvis lite ønskelig, fordi dette ville skape politiske protester og både primærleger og befolkning ville reagere sterkt på at deres vurderinger blir overhørt i et forsøk på å tvinge pasientene inn på Lister sykehus, spesielt i en tid der fritt sykehusvalg er så fokusert. Det er også svært sannsynlig at et slikt pålegg ville blitt oppfattet som nok et overgrep i de delene av befolkningen og i primærhelsetjenesten i Farsund og Lyngdalsområdet som i dag føler seg dårlig behandlet. Det er allerede en del frustrasjon fordi man har blitt fratatt sykehustilbudet i regionen til fordel for Lister sykehus i Flekkefjord, og et formelt pålegg ville være å kaste bensin på bålet. En bedre strategi er antakelig å gi et godt tilbud, å informere både befolkning og primærhelsetjenesten om tilbudet og å skape en trygghet og et ønske om å bruke Lister sykehus også i tilfeller av Øyeblikkelig hjelp. 20