Møteinnkalling. Befaring og lunsj på Sund folkehøgskole ca. kl

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 09:00 Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet Befaring og lunsj på Sund folkehøgskole ca. kl Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Ida Stuberg Ordfører Rita Dahl Staberg Utvalgssekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr Innhold Saker til behandling Untatt off. PS 61/14 Lokale forhandlinger ledere - kap PS 62/14 Tertialrapport pr PS 63/14 PS 64/14 PS 65/14 PS 66/14 PS 67/14 PS 68/14 PS 69/14 PS 70/14 PS 71/14 PS 72/14 Tomt til sentralanlegg for fjernvarme. Godkjenning av avtale om makeskifte av arealer mellom Inderøy kommune og Venna Eiendom A/S Kommunereformen og Inderøy kommune - Oppfølging av utredingsplikten Søknad om fritak fra politiske verv - Edel Johanne Aaland Brøndbo Inntrøndelag Helse- og beredskapshus - framdriftsplan Lønnspolitiske retningslinjer Inderøy IL - Søknad om økt støtte til Inderøy Skipark - Petter Northug skistadion Gang-/Sykkelveg Lyngstad skole - Kjerknesvågen. Finansiering av kommunal andel. Valg politisk styrer, råd og utvalg Lokale forhandlinger rådmann Rådmannen orienterer - Referatsaker og delegerte saker Saker til behandling PS 73/14 Ordføreren orienterer

3 Sakertilbehandling

4 Sakertilbehandling

5 Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Jon Olav Heggli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 61/ Lokale forhandlinger ledere - kap Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gjennomfører forhandlinger med ledergruppen innenfor rammen og retningslinjer for kommunalt oppgjør for øvrig. Virkningsdato fastsettes gjennom drøftinger. Bakgrunn Tariffoppgjøret 2014 er et hovedoppgjør og resultatet inneholder følgende økonomiske hovedelementer; et generelt lønnstillegg, justering av minstelønnssatsene i hovedtariffavtalens kapittel 4 samt lokale forhandlinger. Innenfor kapittel 4 ble det gitt et generelt tillegg på 2,15 % minimum kr ,- samt sentrale minstetillegg. Det ble i tillegg avsatt midler til lokale forhandlinger etter hovedtariffavtalens kap. 4.A.1. For kap. 4 har vi følgende tall for beregnet årslønnsvekstramme , HTA kap. 4 (kilde KS A-rundskriv 01/14) Virkningstidspunkt Årslønnsvekst Overheng til ,4 % Anslag lønnsglidning 0,2 % Generelt tillegg 2,15 %/min kr ,48 % Garantilønn 20 års ansiennitet ,06 % Andre sentrale lønnstillegg ,70 % Midler til lokale forhandlinger ,5 % 1,0 % pr. dato Beregnet årslønnsvekst ,34% Anslag overheng til ,7 % Rådmannen skal nå gjennomføre lokale forhandlinger med ledergruppen (hovedtariffavtalen HTA kap forhandlinger), samt en mindre gruppe ansatte (HTA kap. 5. hovedsakelig

6 ingeniørgruppen). Den økonomiske rammen for forhandlinger knyttet til kap. 3.4 og kap. 5 fastsettes lokalt. Vurdering Lokale lønnsforhandlinger kap ledere. Ledere i Inderøy kommune får fastsatt sin lønn etter forhandlinger med hjemmel i HTA kap.3.4. Tariffavtalen har to forhandlingsbestemmelser for ledere: Kap Lederavlønning toppledere og kap Andre ledere avlønning. I Inderøy kommune inngår rådmann, og assisterende rådmann i kap Resultatenhetsleder, utviklings- og prosjektleder, leder stab og støtte og personal- og organisasjonsrådgiver inngår i kap Grunnlaget for forhandlinger i kap og kap er ett eller flere av følgende generelle kriterier fastsatt i hovedtariffavtalen: Endret ansvarsområdet Oppnådde resultater i forhold til virksomhetens mål Utøvelse av lederskap Betydelige organisatoriske endringer Behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft I tillegg kommer særskilte føringer som arbeidsgiver måtte legge inn i forhandlingene. Våre lønnspolitiske retningslinjer (sluttbehandles i oktober) vil også legge føringer for forhandlingene innenfor kap Det gjelder som hovedforutsetning at Inderøy kommune skal ha en konkurransedyktig lønn også for ledere. Konklusjon Rådmannen tilrår at forhandlingene gjennomføres med grunnlag i de generelle retningslinjene, jfr. over, og innenfor rammer og retningslinjer for det kommunale oppgjøret for øvrig. Forhandlingene gjennomføres i tråd med retningslinjer for lokale forhandlinger beskrevet i hovedtariffavtalen.

7 Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Grethe Haugan Aasen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 64/ Hovedutvalg Folk 61/ Formannskapet 62/ Kommunestyret Tertialrapport pr Rådmannens forslag til vedtak 1. Tertialrapport pr tas til etterretning 2. I driftsregnskapet gjøres det følgende budsjettendringer for 2014: Ansvar Endringen skyldes Revidert budsjett Endring Revidert budsjett 800 Rammetilskudd og inntektsutjevning reduseres 810 Avsetning til disposisjonsfond reduseres Pr Rådmannen vedtar detaljert driftsbudsjett 4. I investeringsregnskapet gjøres det følgende endringer for 2014 og i prosjektenes kostnadsrammer:

8 Investeringsregnskap 2.tertial 2014 (1000 kr) Prosj Prosjekt Ramme Rev ramme Rev ramme Brukt pr. Tot forbr pr Rev budsj Endring Rev budsj nr mai.14 sep mai.14 sep.14 sep.14 Administrasjon m.v Fagprogram for meldingsutveksling Utskiftning av IKT-verktøy Digitalisering av eiendomsarkiv Økonomisystem -nye moduler ehandel - programmodul og impl Nytt rådhus trinn II -familiesenter Oppvekst og kultur 6001 Mosvik skole - oppgradering Inderøy kulturhus - nytt amfi Nils Aas kunstverksted - utvidelse Kunstgr.bane Sandvollan - midl. finansiering Helse og omsorg 7001 Bofellesskap Nessjordet Kommunale utleiboliger - opprustning Velferdsteknologi Boliger flyktninger Eiendom - opprustn generelt 7004 Inderøyheimen - oppgr. bad U-skolen, bygn.m.tilpassning Sikker avfallshåndtering - HMS Sakshaug Kirke- enøk tiltak Energimerking bygg(krav) Tiltak nye krav heiser Heggstad krk - inngangsparti Sakshaug bhg - etablering av møterom Utbygging/boligtomter 9109 Sandvollan - Langåsen boligfelt Straumen - utbygging Nessjordet Straumen - utbygging Nessjordet NTFK Lillesund - tilrettelegging/salg av tomter Opparbeidelse av næringsarealer/bygg Inderøy stedsutvikling 9106 Mosvik sentrum - stedsutvikling Vei 9002 Forsterkning/dekkelegging Røra/Flaget. Stoppeplass/informasjon Traktor - utskifting Sakshaugvegen og Vennalivegen VAR-Tjenester Vann Røra, Vådal - sammenkopl. med Steinkjer Røflo - Røra, utskifting hovedledning Røra stasjon- Austadlia Diverse anlegg utskiftning Ny vannledning /sammenkobling Skjemst Røflo vannbehandlingsanlegg Avløp 9208 Ombyg. Slamanlegg Røra renseanl Renov. Renseanlegg Skjelvågen Nytt ledningsanlegg Li til Ferstad Nytt ledningsnett Småland Nordre Ledningsnett Røra Annet 8504 Fjernvarmesentral Venna Total investering/utlån eks. startlån Vedlegg 1 Tertialrapport pr regnskaps- og aktivitetsutvikling

9 Bakgrunn Rådmannen legger fram tertialrapport pr om status for drift og investeringer i forhold til vedtatt budsjett Rapporten inneholder en vurdering av avvik fra budsjett, rapportering om finansforvaltning og nærvær. Vedtatt investeringsbudsjett for 2014 har bevilgninger på 56 prosjekter med en total brutto investeringsramme på kr. 82,110 mill. Ved tertialrapportering , k-sak 28/14, ble investeringsrammen økt til 154,250 mill. i hovedsak begrunnet i endret betalingsplan til IOKS. Gjennomgangen av investeringsprosjektene pr viser behov for endring i prosjektrammer samt endring i budsjett på flere prosjekter for Vurdering For driften er det prognosert et avvik på ca. 4 mill. kr med en margin på +/- 2 mill. Rådmannen foreslår å redusere avsetningen til disposisjonsfondet med kr 2 mill. på grunn av forventet svikt i rammetilskudd og inntektsutjevningen. For øvrig legger rådmannen til grunn av tiltak som er og vil bli iverksatt er tilstrekkelig til å holde budsjettrammene på drift. Investeringsregnskapet Inderøy oppvekst- og kultursenter (IOKS) er framdriftsmessig i rute. I forbindelse med detaljprosjektering av bygningsmassen ser prosjektledelsen behov for å utrede og avklare enkelte brukerbehov, oppgradering av tekniske anlegg, krav fra brannsyn samt muligheter for økte spillemidler til prosjektet. I sum vil dette gi økte investeringskostnader, men samtidig økt finansiering fra spillemidler og besparelser i framtidig driftskostnader. Styringsgruppe vil prioritere tiltakene, og eventuelt forslag til endret prosjektramme vil bli framlagt for formannskapet i møtet. Det mest utfordrende, sett fra rådmannens side, er varslingen om en ytterligere vesentlig kostnadsøkning ved Mosvik skole. Dette vil ha begrunnede forklaringer. Samtidig må jeg beklage at prognosen første tertial ikke fanget opp dette sluttresultatet. Vi viser til vedlagte tertialrapport for ytterligere kommentarer. Konklusjon Se innstilling

10 TERTIALRAPPORT REGNSKAPS OG AKTIVITETSUTVIKLING PR Innledning Rådmannen viser til økonomireglementet bestemmelser om tertialrapportering. Det skal rapporteres til kommunestyret på pr Tertialrapporten omfatter rapport om regnskaps- og aktivitetsutvikling for drift, investeringer, finansforvaltning og nærvær. Rapporten er avviksfokusert og angir en årsprognose. Områder hvor regnskap- og aktivitetsutviklingen så langt ikke indikerer avvik i forhold til budsjett og plan vil i utgangspunktet ikke bli kommentert. Vi har lagt om presentasjonen av tertialregnskapet noe fra tidligere år. Presentasjonen «Hovedoversikt drift» nedenfor er spesifisert i samsvar med forskriftsmessige regnskapsoversikter. 2. Driftsregnskapet Økonomisk hovedoversikt avvik driftsbudsjett Tabellen økonomisk hovedoversikt se nedenfor - viser en samlet oversikt på hovedområder ansvarsområdene og fellesområdene. Tabellen omfatter fire kolonner: 1. Opprinnelig netto driftsbudsjett 2. Revidert netto driftsbudsjett 3. Vurdert avvik på årsbasis 4. Avvik i prosent på årsbasis Når rådmannen rapporterer beløp i kolonnen «vurdert avvik på årsbasis» så innebærer det at: 1. rådmannen forventer på rapporteringstidspunktet, angitte overskridelser/besparelser i forhold til årsbudsjettet 2. budsjettbalanse vil kreve budsjettrevisjon og tiltak som vil måtte foreligges politisk nivå til godkjenning. Rådmannen vil alltid i rapporteringen gi en overordnet oppdatert vurdering av: forventninger til avvik fra vedtatt driftsbudsjett forventninger til regnskapsmessig resultat (regnskapsmessig mer-/mindreforbruk) I tabellen angis negative avvik i inntekter med negative tall (-). For utgifter angis merforbruk avvik med negativ tall (-) og innsparinger angis med positive tall (+). Sammenfatning regnskap og aktivitet pr En prognose. Aktivitetsutviklingen er stort sett i samsvar med opprinnelig budsjett og plan ved utgangen av 2. tertial og vi regner med å kunne gjennomføre aktivitetsplanen slik den ligger i budsjett- og økonomiplan. 1

11 Totalt sett anslår rådmannen et merforbruk på ca. 4 mill. kroner med et slingringsmonn på +/- 2 mill. kroner. Dette er knyttet til en svikt i skatteinntekter, samt merforbruk på oppvekstområdet, bistand og økonomisk sosialhjelp. Se underliggende spesifikasjon «Hovedoversikt driftsregnskap» nedenfor. Enhetenes driftsrammer som følge av mindreutgifter som følge av lavere arbeidsgiveravgift fra er nedjustert. Frigjorte midler som er beregnet til kr 4,5 mill. er avsatt på disposisjonsfondet. 2

12 Hovedoversikt driftsregnskap Opprinnelig budsjett 2014 Revidert Budsjett Vurdert avvik Avvik i % på årsbasis Tall i 1000 kroner FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue ,00 % Ordinært rammetilskudd ,82 % Skatt på eiendom ,00 % Andre direkte eller indirekte skatter ,00 % Andre generelle statstilskudd ,00 % Sum frie disponible inntekter ,53 % FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte ,00 % Gevinst finansielle instrumenter 0 0 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter ,00 % Tap finansielle instrumenter 0 0 Avdrag på lån ,00 % Netto finansinntekter/-utgifter NETTO AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 Til ubundne avsetninger ,00 % Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet 0 Til fordeling drift ,00 % ANSVARSOMRÅDER Politisk virksomhet ,00 % Fellesadm., plan og næring ,00 % Oppvekst ,43 % Helse, omsorg og sosial ,52 % Kultur ,00 % Kommunalteknikk ,00 % Vann 0 0 0,00 % Avløp 0 0 0,00 % Diverse Fond 0 0 0,00 % Inn-Trøndelag Regnskap & Lønn 0 0 0,00 % Fellesområde inntekter ,00 % Fellesområde diverse ,00 % Fellesområde tilleggsbevilgninger ,00 % Avskrivninger ,00 % SUM ansvarsområder ,30 % Regnskapsmessig merforbruk

13 Kommentarer til hovedoversikt driftsregnskap Frie disponible inntekter Vi har i opprinnelig budsjett lagt til grunn anslag fra Kommunenes Sentralforbund prognosemodell for skatt, inntektsutjevning og rammetilskudd, samlet inntekt på 371,2 mill. kroner inklusiv naturressursskatt. Skatteinngangen på landsbasis siste del av året vil være med å påvirke våre inntekter. De siste årene har inntekter fra skatt gitt merinntekter i regnskapene. Dette er en konsekvens av veksten i økonomi og skattegrunnlag en vekst som har vært undervurdert i statsbudsjettene. Vi ser et trendskifte i 2013 og tørr ikke med grunnlag i skatteinngangen i kommunesektoren så langt forvente merinntekter i forhold til KS modellens prognose inneværende år. Pr viser prognoser for rammetilskudd og skatteinntekter mindreinntekt på ca. 2 mill. kroner i forhold til revidert budsjett for året. Inntekter fra eiendomsskatt forventes som budsjettert. Finansinntekter og -utgifter Rentenivået er omtrent som budsjettert. Det er budsjettert med minimumsavdrag. Det legges grunn at budsjettrammene for rente og avdragsområdet er tilstrekkelig. Netto avsetninger Revidert budsjett er korrigert for overgang til sone II for arbeidsgiveravgift (10,6 %) og med effekt fra Innsparingen kr 4,5 mill. er avsatt til disposisjonsfond i henhold til kommunestyrets vedtak sak 28/14. Ansvarsområdene Politisk virksomhet Aktiviteten er i hovedsak som planlagt, men utgifter til godtgjørelse for politisk virksomhet ligger noe høyt også i andre tertial. Vi prognostiserer likevel ikke et merforbruk så langt, men sannsynligheten for overskridelse er større enn det motsatte. Budsjett for kontroll og tilsyn synes satt noe lavt. Usikkerheten utgjør i størrelsesorden kr ,-. Fellesadministrasjon, plan og næring For enhet plan, byggesak og oppmåling er det er noe større aktivitet enn budsjettert, men dette dekkes av økte inntekter. For øvrig er aktivitets- og tjenestenivået i samsvar med budsjett. Prognoser viser merutgifter til IKT. For enkelte andre interkommunale samarbeid er det foretatt reguleringer av aktiviteten som medfører mindreutgifter. Budsjettrammen forutsettes tilstrekkelig. 4

14 Oppvekst Aktivitets- og tjenestenivået er i samsvar med budsjett. Samlet for området prognoseres et merforbruk på ca. 0,5 mill. på årsbasis samlet sett for skoler og barnehager. For flere skoler er det iverksatt tiltak for å redusere kostnadsnivået. Budsjettet for 2014 er stramt og det tar tid og ta ned kostnadene på skoleområdet tilsvarende reduksjoner i rammetilskuddene. De mindre skolemiljøene er spesielt sårbare for ytterligere kutt. Helse, omsorg og sosial Det samlede aktivitetsnivå og tjenestenivå er i samsvar med budsjett muligens noe høyere. Samlet for området prognoseres et merforbruk på ca. kr 2 mill. på årsbasis for enhetene bistand, omsorg og sosial. Prognosen for mindreforbruk kommer ut slik: Bistand og omsorg har for høyt aktivitetsnivå. Det er iverksatt tiltak men prognose viser merutgifter på ca. kr 1,3 mill. Institusjonsopphold i andre kommuner som økte med 30 % fra 2013, samt at det ikke er budsjettert forventet merutgifter til legetjenesten ca. kr Dette kan medføre et merforbruk. Helse, rehabilitering og barnevern. Utgifter til tilskudd til private fysioterapeuter forventes å bli høyere enn budsjetter. Dette skyldes at økning i priser fra 1.juli er høyere enn forutsatt samt at noen utgifter som gjelder 2013, er regnskapsført i NAV. Prognose viser at trenden med overforbruk på økonomisk sosialhjelp gir et sannsynlig overforbruk på årsbasis på ca. 1 mill i år. Dette skyldes at vi har fått en stor økning i antall brukere. Dette er brukere med sammensatt problematikk, unge, flyktninger og voksne med barn. Vi arbeider aktivt og systematisk for å få brukere ut i arbeid og aktivitet eller over på statlige ytelser. Økonomisk sosialhjelp er imidlertid en rettighet og forbruk vil være avhengig av antall brukere til enhver tid. Mange har behov for supplerende sosialhjelp pga. lave statlige ytelser. (Uføretrygd og AAP). Kultur Det samlede aktivitetsnivå og tjenestenivå er i samsvar med budsjett. Det er en viss usikkerhet knyttet til kostnadene knyttet til Mint-samarbeidet. Vi arbeider med en ny avtale med fylkeskommunen og bruk av tjenester. Kommunalteknikk Det samlede aktivitetsnivå og tjenestenivå er i samsvar med budsjett. Prognose viser at forbruk er i henhold til budsjettrammen. Vann Det samlede aktivitetsnivå og tjenestenivå er noe høyere enn budsjettert. Dette kan knyttes til lite nedbør og økt vannforbruk, samt omlegging av hovedvannledning og påkobling. Selvkostområdet vann hadde i 2013 et merforbruk som medførte at selvkostfond ble benyttet. Pr er det et merforbruk på kr som ikke er inndekket, og som må dekkes inn i senere år. 5

15 Avløp Det samlede aktivitetsnivå og tjenestenivå er i noe lavere med budsjett, men vi forventer balanse for selvkostområdet pr Selvkostfondet for avløp utgjør pr kr 1,6 mill. kr. Inn-Trøndelag Regnskap og lønn Det samlede aktivitetsnivå og tjenestenivå er i samsvar med budsjett. Prognoser viser ikke avvik i forhold til årsbudsjett. Fellesområdet inntekter Salg av konsesjonskraft forventes som budsjettert. Fellesområdet diverse Budsjetterte utgifter til pensjon antas å være tilstrekkelig. Fellesområdet tilleggsbevilgninger Lønn og arbeidsgiveravgift Det er i budsjettet avsatt kr 7,440 mill. kr til lønnsoppgjøret. Dette antas å være tilstrekkelig, med en mulig innsparing. Avskrivninger Kostnads- og inntektsføring av avskrivninger er lagt til samme ansvarsområde og skal i utgangspunktet komme ut med netto lik 0,- og dermed ikke påvirke resultatet. I tillegg til ordinære avskrivninger blir kapitalkostnader fra VA-området regnskapsført slik at vi budsjetterer med en netto inntekt. Avskrivninger regnskapsføres årlig på høsten. 6

16 3. Investeringer Investeringsregnskap 2.tertial 2014 (1000 kr) Prosj Prosjekt Ramme Rev ramme Rev ramme Brukt pr. Tot forbr pr Rev budsj Endring Rev budsj nr mai.14 sep mai.14 sep.14 sep.14 Administrasjon m.v Fagprogram for meldingsutveksling Utskiftning av IKT-verktøy Digitalisering av eiendomsarkiv Økonomisystem -nye moduler ehandel - programmodul og impl Nytt rådhus trinn II -familiesenter Oppvekst og kultur 6001 Mosvik skole - oppgradering Inderøy kulturhus - nytt amfi Nils Aas kunstverksted - utvidelse Kunstgr.bane Sandvollan - midl. finansiering Helse og omsorg 7001 Bofellesskap Nessjordet Kommunale utleiboliger - opprustning Velferdsteknologi Boliger flyktninger Eiendom - opprustn generelt 7004 Inderøyheimen - oppgr. bad U-skolen, bygn.m.tilpassning Sikker avfallshåndtering - HMS Sakshaug Kirke- enøk tiltak Energimerking bygg(krav) Tiltak nye krav heiser Heggstad krk - inngangsparti Sakshaug bhg - etablering av møterom Utbygging/boligtomter 9109 Sandvollan - Langåsen boligfelt Straumen - utbygging Nessjordet Straumen - utbygging Nessjordet NTFK Lillesund - tilrettelegging/salg av tomter Opparbeidelse av næringsarealer/bygg Inderøy stedsutvikling 9106 Mosvik sentrum - stedsutvikling Vei 9002 Forsterkning/dekkelegging Røra/Flaget. Stoppeplass/informasjon Traktor - utskifting Sakshaugvegen og Vennalivegen VAR-Tjenester Vann Røra, Vådal - sammenkopl. med Steinkjer Røflo - Røra, utskifting hovedledning Røra stasjon- Austadlia Diverse anlegg utskiftning Ny vannledning /sammenkobling Skjemst Røflo vannbehandlingsanlegg Avløp 9208 Ombyg. Slamanlegg Røra renseanl Renov. Renseanlegg Skjelvågen Nytt ledningsanlegg Li til Ferstad Nytt ledningsnett Småland Nordre Ledningsnett Røra Annet 8504 Fjernvarmesentral Venna Total investering/utlån eks. startlån

17 Det er relativt mange foreslåtte endringer ved denne tertialrapporteringen. Rådmannen har derfor prioritert beskrivelse av nye prosjekter og prosjekter med endring i totale kostnadsrammer. Nye prosjekter Det er foreslått etablering av møterom ved Sakshaug barnehage med kr for å kunne gjennomføre samtaler med foreldre. Prosjektet var opprinnelig tenkt gjennomført i Tjenesteleder veg, vann og avløp er på plass på kommunalteknikk og dette vil forbedre oppfølging og framdrift på investeringsprosjektene spesielt innen dette fagområdet. Det er allerede foretatt en gjennomgang av VA-planen sammen med uteseksjonen. Dette har resultert i forslag til omprioritering herunder oppstart med forprosjekt for to nye prosjekter i Begge prosjektene er enten med i økonomiplanen eller listet opp i gjeldende VA-plan. Innenfor selvkostområdene vann og avløp er det etablert en ny kalkyle for selvkostberegninger. Beregningene viser et større underskudd enn forventet innenfor selvkostområdet vann. Rådmannen vil komme med en bredere vurdering i forbindelse med budsjett Det må forventes en sterkere økning i VAR-avgiftene i 2015 enn tidligere forutsatt. Endring i kostnadsrammer 5010 Økonomisystem -nye moduler En større oppgradering og omlegging av regnskapssystemet Agresso gjennomføres i september Inntrøndelagskommunen går over til sentral driftsløsning (ASP) og Inderøy sin andel av kostnadene forventes å bli knapt kr ehandel - programmodul og impl. Prosjektet gjennomføres i første fase uten investeringskostnader prosjektet avsluttes som investeringsprosjekt Nytt rådhus trinn II familiesenter Det er valgt å ta felles adgangskontroll samt noe brannsikring for begge etasjer i den gamle delen av rådhuset med på dette prosjektet Nils Aas kunstverksted utvidelse Formannskapet har i møte 5.september 2014 godkjent avtale med Straumen Sentrum Invest (selskap under stiftelse) om kjøp av arealer i COOP-bygget samt kjøp av eiendommen ned mot sjøen mellom rød og grønnbrygga til en samlet sum av 5,0 mill. kr. Med tillegg av omkostninger foreslås det å øke kostnadsrammen til 5,2 mill. kr Mosvik skole oppgradering Sluttregningen for det bygningsmessige ble vesentlig høyere enn forventet. I tillegg er det påkommet ekstra utgifter til oppkopling av 110-semtral, sluttfinish utvendig på bygningsmassen samt til oppsetting av lekeapparater mm på uteområdet. Rådmannen vil i forbindelse med sluttrapport for investeringsprosjekter komme tilbake med en detaljert beskrivelse av merforbruket på dette prosjektet. 8

18 7004 Inderøyheimen - oppgr. bad Oppgradering av badene har ikke overraskende avdekket uforutsette utfordringer som vannrør i vegger, fall på gulv, nye sluker, etc. Fjerning av vegger medfører naturlig ønske om skifte av gulvbelegg. Det viktigste er at det nå samtidig med ombyggingen også etableres takheiser. Totalt forslås investeringsrammen utvidet fra 1,5 til 2,2 mill. kr Heggstad krk inngangsparti Planleggingen har vist at løsning for inngangspartiet blir ca. kr dyrere enn opprinnelig forutsatt. Det foreslås å øke kostnadsrammen til kr Samtidig reduseres bevilgning i 2014 til enøk-tiltak til kirker med kr Fjernvarmesentral Venna Kostnadene ved legging av fjernvarmerør ved rundkjøring, bankbygget og utbygging på Nessjordet har blitt noe større enn forutsatt. Samtidig har det vært riktig å foreta legging av rør samtidig med øvrig anleggsarbeid i området. Det er nå inngått avtale med fjernvarmeleverandør om bygging av fjernvarmesentral på tomt til Venne eiendom. Avtale om makeskifte av tomt er inngått. Etter gjeldende framdriftsplan skal fjernvarme fra nytt anlegg leveres innen 1.februar Det var i tidligere kostnadsanslag ikke tatt høyde for utkjøp av eksisterende avtaler med Nord-Energi. Dette er nå innarbeidet i ny prosjektramme på 6,8 mill. kr. Andre større prosjekter Med bakgrunn i politiske vedtak er det startet planlegging av bofellesskap (4+5 boenheter) på Nessjordet. Planlegging har foreløpig ikke gitt grunnlag for endring av rammen for prosjektet. Tilbud på forprosjekt Sandvollan barnehage er innhentet. Det er planlagt å få forprosjektet fram til politisk behandling samtidig med budsjett Finansiering av budsjettendringer Budsjettendringene foreslås finansiert slik: Budjsett Endring Rev budsj Endring Rev budsj Finansiering 2014 mai.14 mai.14 sep.14 sep.14 Total investering/utlån eks. startlån Investeringsfond Disposisjonsfond/næringsfond Egenfinansiering Tilskudd/statstilskudd/fylkeskommune Dekkes av mva-komp Inntekter fra salg Netto lånebehov Vi har fått bekreftet at fylkeskommunens investeringstilskudd på 35 mill. kr. til IOKS, i sin helhet blir utbetalt i Dette alene forsterker finansiering av investeringene med 18 mill. kr. Anslaget på tomtesalg er justert noe ned i forhold til etterspørsel hittil i år. Totalt forventes at netto lånebehov reduseres med 18,1 mill. kr. i 2014 sammenlignet med rapportering 1.tertial. 9

19 4. Finansforvaltning Aktiva - likviditet Likvide midler i bank utgjør pr dato 118,6 mill. Det er gjort tiltak slik at innskudd i Grong Sparebank blir redusert til 10 mill. kr. Likviditeten er akseptabel og driften går som normal. Låneopptak i henhold til kommunestyrets vedtak i sak 28/14 budsjettrevisjon i juni inntil kroner 48,122 er gjennomført pr dato. Dette låneopptaket vil styrke likviditeten som vil bli noe anstrengt når reguleringspremien til KLP kr 18 mill. forfaller 2. oktober. Fordringer (ekskl. premieavvik) utgjør 26,5 mill. kroner og er redusert med 2,3 mill. kroner siden Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (ekskl. premieavvik) og er et uttrykk for likviditet. Kommunens arbeidskapital og beholdningen av ubrukte lånemidler gir et bilde av kommunens likvide situasjon. Arbeidskapitalen ekskl. ubrukte lånemidler pr er negativ kr -39,9 mill. kroner og er svekket i forhold forrige tertial. Kommunestyrets vedtak om ytterligere låneopptak på inntil kr 48,122 mill.- er ikke tatt opp pr dato Ytterligere låneopptak vil gi økningen i ubrukte lånemidler. Ubrukte lånemidler styrker, på kort sikt, likviditeten Utvikling likviditet Likviditet ekskl ubrukte lånemidler Likviditet inkl ubrukte lånemidler Vi har ikke hatt behov for å bruke kassakreditten i 1. tertial, men likviditeten har vært anstrengt før det første låneopptak ble gjennomført i mars. Vi forventer at likviditeten vil være anstrengt til nytt låneopptak er gjennomført. Låneportefølje Kommunestyrets vedtak om låneopptak for 2014 på kr 39,563 er tatt opp og låneportefølje er ved utløpet av 2. tertial 2014 på 469,,242 mill. kr. Ubrukte lånemidler utgjør 77,1 på samme tidspunkt. Netto lånebelastning utgjør 392,,1 mill. kr. 10

20 Lånebelastning tall i 1000 Regnskap Regnskap 2013 Regnskap 2012 Brutto lånegjeld Ubrukte lånemidler Lånebelastning netto Nto. lånegjeld/driftsinntekter - KOSTRA 72,10 % 72,30 % Våre långivere med andel av total lånemassen i prosent og mill. kr. er pr som følger: Kommunalbanken 90 % (ca. 421 mill.) KLP/Kommunekreditt 3 % (ca. 12 mill.) Husbanken 7 % (ca. 36 mill.) Lån med flytende rente er sikret for et volum på 160 mill. kroner ved sikringskontrakt (FRA). Dette betyr at rentekostnaden for denne delen av den flytende lånemassen er kjent for Vi har pr dato ikke lån i sertifikat eller obligasjonsmarkedet. I følge vårt finansreglement skal lån med fastrente og lån med flytende rente utgjøre minimum 20 % hver av vår låneporteføljer (dvs. mellom 20 % og 80 %). Vår forvaltningsstrategi søker å kombinere en målsetting om forutsigbare rentekostnader på kort sikt og lavest mulige rentekostnader på lengre sikt. Med et lånegjeldsnivå noe over landsgjennomsnittet, ville det være naturlig å holde en noe høyere fastrenteandel enn minimumskravet i finansreglementet. Med fallende renter har vi sikret en større del av låneporteføljen gjennom såkalte rentebytteavtaler. Dette er et alternativ til fastrenteavtaler. Alle rentebytteavtaler er inngått gjennom vår hovedbank-forbindelse. 160 mill. kroner av lån med flytende renter rentesikret til gjennomsnittlig rentesats 3,05 % rente. Andel fast og flytende rente 58,81 % 0 7,10 % 34,10 % Andel fastren og rentesikrin Lån med fastrente Rentesikrings taler Flytende rente/nibor Våre fastrentelån har utløp fram til 2017 og med renter varierende fra 3,93 % til 5,10 %. Rentesikringsavtalene har utløp fra 2014 til

21 Flytende lån er knyttet til 3 måneders Nibor eller «per tiden» rente. Lån knyttet til 3 mnd. Nibor rentejusteres hver tredje måned. Betingelsene er pr dato - gjennomgående 3 mnd. Nibor tillagt inntil 0,4 % i margin. Kostnader knyttet til kommunens rentesikringsavtaler basert på snitt rentesats flytende på 2,7 %, er budsjettert til ca. 1,8 mill. kroner. Kostnadene knyttet til fastrentelånene er ikke beregnet. Rådmannen anser at låneforvaltningen er gjennomført i samsvar med kravene i finansreglementets retningslinjer. 5. Nærvær 2. tertial Nærvær: For 2014 har vi en målsetting om en nærværsprosent på 93,5 %. Samlet nærvær (egenmeldt og langtidsmeldt inngår i oversikten) Tabell nr. 1 kilde Agresso fraværsmodul oppdatert

22 Sentrale nærværsaktiviteter 2. tertial: Nærvær var hovedfokus på ledersamling i juni hvor vi drøftet videre oppfølging av ny IA avtale Heltid reduksjon av uønsket deltid: Rapport for 2. tertial viser følgendee utvikling knyttet til heltid reduksjon av uønsket deltid: Stilingsnummer med id.nr 244 til og med id.nr 293 inngår i grunnlaget, hvor kun faste stillinger tas med. Stillingsutvidelser 2. tertial: 7 faste medarbeidere har fått stillingsutvidelse, hvorav 5 har fått til 100 % stilling. 13

23 Arkivsak. Nr.: 2012/ Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 63/ Formannskapet 63/ Tomt til sentralanlegg for fjernvarme. Godkjenning av avtale om makeskifte av arealer mellom Inderøy kommune og Venna Eiendom A/S Rådmannens forslag til vedtak Vedlagt avtale mellom Inderøy kommune og Venna Eiendom A/S godkjennes. Vedlegg 1 Avtale mellom Venna Eiendom AS og Inderøy kommune vedr. makeskifte av tomt i forbindelse med bygging av nytt biobrenselanlegg i Straumen 2 Tegninger Bakgrunn Det skal bygges et sentralanlegg for vannbåren fjernvarme i Straumen, jfr. tidligere vedtak. Det er med grunnlag i anbud inngått avtale med selskap om fjernvarmeleveranser. Firmaet står for utbygging av anlegg og distribusjonsnett. Etter inngått avtale skal leveranser være på plass senest I konkurransegrunnlaget var lokaliseringen av anlegget lagt til Solstadtomta tomt mellom Helsehuset og Venna Eiendom på Venna. Rådmannen har hatt i oppdrag og finne løsninger som kan gi en bedre utnyttelse av tomta. Dette har vist seg vanskelig. I praksis vil en lokalisering av et sentralanlegg for fjernvarme gi lite rom for annen utnyttelse av Solstad-tomta. Sent på vårparten ble Venna Eiendom A/S kontaktet med spørsmål om selskapet så for seg et mulig makeskifte og hvor varmeanlegget alternativt kunne plasseres på Venna Eiendoms tomt i praksis i forlengelsen av Sundli bygget.

24 Venna Eiendom A/S signaliserte vilje til dette. Hovedutvalg og formannskap ble orientert og rådmannen fikk i oppdrag og gå i forhandlinger. Det foreligger nå en underskrevet avtale som forutsettes politisk godkjent. Avtalen innebærer et rent makeskifte og gir kommunen en tilbakekjøpsrett dersom utbygging ikke er igangsatt innenfor en periode av 7 år. Vurdering Formannskapet er tidligere orientert om pågående forhandlinger. Det har vært nødvendig å få aksept fra fjernvarmeleverandør om tomteendringen. Denne er nå akseptert med forbehold om at kommunen dekker merkostnader på kr ,- som leverandøren pådrar som følge av tomteendringen. (branntiltak mv) Hva oppnås med denne avtalen? 1. Lokaliseringen av fjernvarmeanlegget legges til ytterkanten av området for nærings- og kontorlokaler mv på Venna. Dette er i utgangspunktet en mer naturlig lokalisering enn Solstadtomta. Lokaliseringen innebærer også at anlegget føres lenger bort fra tilstøtende boligområder. 2. Solstad-tomta gis en helt annen fremtidig anvendelsesmulighet. For en relativt begrenset kostnad bidrar kommunen til en samfunnsmessig gevinst bedre utnyttelse av verdifulle sentrumsarealer, en i seg selv mer hensiktsmessig og naturlig lokalisering, og en lokalisering til noe mindre sjenanse for tilgrensende boligområder mv. Merkostnadene vil bli belastet sentralvarmeprosjektet, jfr. tertialrapport. Konklusjon Se innstilling.

25 / - n Avtale mellom Venna Eiendom AS og lnderøy kommune vedrørende makeskifte av tomt i forbindelse med bygging av nytt biobrenselsanlegg i Straumen Ved denne makeskifteavtale er partene enige om at lnderøy Kommune (heretter Kommunen) erverver et areal på omkring 790 m2 fra Venna Eiendom AS (heretter VE). Arealet fremgår av vedlagt kart og skal fradeles VE sin eiendom gnr 4 bnr 138 i Inderøy kommune. VE erverver ved denne avtale samtidig eiendommen gnr 4 bnr 4 i Inderøy kommune av Kommunen. Partene er enige om at VE skal betale et mellomlegg til den annen part for dette makeskifte med kr...0. Begge eiendommer skal overdras fri for pengeheftelse og andre heftelser av betydning for partenes formål med erverv av eiendommene. Arealene overdras som besiktiget og med de installasjoner og innretninger som måtte befinne seg der. Kommunen gis rett til vederlagsfritt å legge rør for vann, avløp og vannbåren varme mot grenselinje til eiendommene, herunder VE sin eiendom gnr.4 bnr. 138 og gnr. 4 bnr. 4. Kommunen vil oppføre anlegg for biobrensel på overdratt tomt, utskilt fra gnr. 4 bnr 138, mot riksveg 755. Tomt for biobrenselsanlegg vil bli opparbeidet etter plan. Utforming av bygget skal tilpasses bygningsmassen for øvrig, jfr. vedlagte tegninger. VE vil ikke motsette seg dette eller annen bruk innenfor rammen av godkjent reguleringsplan. VE gir eier av biobrenselsanlegg rett til vederlagsfritt å føre ledningsnettet over VE sin eiendom gnr. 4 bnr 138 i Inderøy kommune, samt gnr. 4 bnr. 4 i inderøy kommune, som VE ved denne makeskifteavtale erverver, etter mest økonomisk gunstige trase. Ledningsnettet skal legges slik at det ikke skal begrense VE sine muligheter for å utnytte tomta. VE gis vederlagsfri rett til å utnytte oppførte parkeringsplasser på tomt overdratt til Kommunen ved denne makeskifteavtale. Det inngås avtale om fordeling av drift og vedlikehold av «fellesarealer» VE forplikter seg til å utnytte overdratt tomt gnr. 4 bnr 4 innenfor rammen av vedtatt reguleringsplan. Dersom utbygging ikke er igangsatt innen7 år, gis Inderøy kommune rett til å kjøpe tilbake arealet til takst avholdt av autorisert takstmann oppnevnt i felleskap. Dersom

26 partene ikke blir enige om takstmann, skal denne utpekes av sorenskriveren i Inntrøndelag Tingrett. Frem til bebyggelse plikter VE å vedlikeholde det areal som erverves ved denne makeskifteavtale, som tilnærmet plenareal sommerstid. Overskjøting av de to eiendommer, som omfattes av denne makeskifteavtale, gjennomføres så snart denne makeskifteavtale er underskrevet, og det areal Kommunen skal erverve er fradelt VE sin eiendom gnr 4 bnr 138 i Inderøy kommune. Partene forplikter seg til å utarbeide, og underskrive på nødvendige skjøter for gjennomføring av denne makeskifteavtale. Utbyggingen av biobrenselsanlegget skal gjennomføres til minst mulig hinder for den daglige aktiviteten til Venna Eiendom A/S. Det må dog i utbyggingsperioden forventes redusert kapasitet og regulering av parkering på dagtid. Venna Eiendom A/S gis opsjon på tilknytning til varmeanlegget på samme vilkår som øvrige brukere. Det forutsettes at plan og byggesaksbehandlingen, avtale med leverandør av fjernvarmeløsning eller andre eksterne forhold utenfor partenes kontroll, ikke hindrer lokalisering av fjernvarmeanlegg på ny tomt. Avfallsbod flyttes og lokaliseres på mest mulig hensiktsmessig plass. Partene dekker selv eventuelle egne omkostninger knyttet til makeskiftet. Inderøy kommune dekker tinglysningsomkostninger. Det tas eventuelt forbehold om politisk godkjenning av avtalen. Inderøy Venna Eiendom A/S clawt»<l rks:0_\1\1une q RsYn Inderoy &(Y

27 II li

28 EI )(/ Dennetegninglablivervoreandom. I henhc4dti lov,mâkoppieringog overdragelse t83. mand ikkeskeudenvorskrifligesemlykke. Nedradelse hera vi medlem sagsankegmedkravomersterning. D BYG JD BYG 8740 Brtedstrup.0-f3yo- Sendergede graddrup- L far: warcjrayo.dsintogidondk Facader& gavle 1,199~1 : Twinganc: Bygherre Bygherrestelefehrs Lev.adr. takadc 200 l"" FJ

29 fl Målestokk1:500

30 Arkivsak. Nr.: 2014/128-2 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 14/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 13/ Hovedutvalg Natur 66/ Hovedutvalg Folk 64/ Formannskapet 64/ Kommunestyret Kommunereformen og Inderøy kommune - Oppfølging av utredningsansvar Rådmannens forslag til vedtak Eventuelt forslag til vedtak legges fram i møtet. Vedlegg 1 Notat Kommunereformen og Inderøy kommune Bakgrunn Formannskapet anmodet i siste møte rådmannen om å legge fram en sak som grunnlag for drøfting av Inderøy kommunes oppfølging av utredningsansvaret i kommunereformen. Rådmannen har valgt å utarbeide et notat som vedlegges saken. Notat ettersendes.

31 Notat Inderøy kommune og forholdet til kommunereformen. Et foreløpig forslag til tilnærming og prosess Fra: Til: Rådmannen Hovedutvalg og formannskapet Formannskapets oppdrag mv Rådmannen ble i siste møte bedt om å lage et vurderingsgrunnlag for kommunens oppfølgning av utredningsansvaret i kommunereformen. Jeg har valgt og gjøre det i form av et notat. Notatet beskriver noen forutsetninger som vil være av relevans for vurderingen av videre prosess. Jeg har forsøkt å peke på de viktigste forhold som i denne fase har betydning for hvordan Inderøy kommune bør nærme seg denne prosessen. Det er avslutningsvis formulert noen foreløpige forslag til tilnærmingsmåter og prosess. Viktige møtearenaer for prosessdrøftinger i høst. Den 3. oktober er det innkalt til et felles formannskapsmøte for kommunene i Inn-Trøndelag. I dette møtet vil prosess for oppfølgning av kommunereformen være et tema. Det sentrale spørsmål er hvordan en eventuelt skal samarbeide i Inn-Trøndelagsregionen om en utredning. Det er videre etablert en nærmere dialog mellom Inn-Trøndelagsregionen og Innherred Samkommune i denne fasen. Det ble gjennomført et møte på Stiklestad hvor kommunene i Inn-Trøndelagsregionen og Innherred Samkommune gjensidig orienterte om status og foreløpige holdninger. Det avholdes et nytt møte medio oktober.

32 Kommunereformen. Målsettinger og krav til kommunenes oppfølgningsforpliktelse Stortinget har vedtatt premissene for en kommuneform, jfr Stortingsmeldingen fremlagt i mai Kommunene forutsettes å gjennomføre utredninger for å klargjøre sin posisjon i et fremtidig kommunelandskap. (jfr. Stortingsmeldingen) Kommunereformen har en relativt klar målsetting forankret i et relativt bredt flertall i Stortinget. Målsettingen er større og mer robuste kommuner som er i stand til å møte morgendagens utfordringer; overta flere og mer spesialiserte oppgaver fra øvre forvaltningsnivå, møte stadig sterkere kvalitetskrav i tjenesteytingen, møte økte krav til forvaltningsrollen blant annet som følge av økt vekt på rettigheter, styrke kommunenes rolle som samfunnsutvikler og styrke det lokale demokrati. I forhold til demokratiaspektet er det en premiss at dagens situasjon, med utbredt bruk av interkommunale samarbeidsordninger, vertskommuneløsninger, IKS er mv, representerer et demokratiproblem. Det er ikke angitt et eksakt krav til minimum kommunestørrelse(som f.eks i Danmark). Ekspertutvalgets innstilling 1 antyder innbyggere som et minimum. Det understrekes at kommunesammenslåing er et frivillig valg som må tas etter en lokal prosess. Det forventes at en del kommuner vil forbli små som følge av store avstander. I slike tilfeller vurderes demokratiutfordringen (utfordringer i forhold til politisk deltakelse) som så vidt store at øvrige argumenter for større enheter (målt i befolkning) må vike. Når det gjelder disse kommunene vil det bli arbeidet med å få på plass en hjemmel for pålegg om kommunesamarbeidsløsninger på kritiske tjenesteområder. Nærmere om kommunenes oppfølgningsforpliktelser eller utredningsansvar. Forpliktelsen er ikke lovforankret, men forankret i Stortingets behandling og merknadene fra flertallet i Kommunal- og forvaltningskomiteen. Det refereres fra fylkesmannens oppdragsbrev: Departementet vil peke på at flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen understreker at det er viktig at alle kommunar gjennomfører lokale prosessar knytt til kommunereforma og melder tilbake innan fristen. Videre understreker flertallet at Fylkesmennene må fylgje opp dei kommunane som ikkje på eige initiativ tar nødvendig lokal leiarskap.» Kommunene kan velge ikke å engasjere seg i «lokale prosessar» knyttet til kommunereformen. For kommuner på vår størrelse vil det også være mulig, men kanskje ikke realistisk eller formålstjenlig. Det vil være slik at Inderøy kommune har en egeninteresse i ikke å stille seg utenfor prosessen. Vår vurdering av fremtidig ønsket posisjon kan åpenbart ikke være uavhengig av hvordan dette landskapet blir seende ut. Eksempelvis vil det åpenbart være enklere å bestå som egen kommune i en situasjon hvor det fremtidige kommunelandskapet reduseres til 350 kommuner sammenlignet med 100!

33 Hva er kravet til innhold og omfang av en utredning eller prosess? Det oppfattes slik at alle kommuner er «pålagt» et utredningsansvar. Hvor langt går et slikt utredningsansvar? Dette er ikke klargjort i detalj, men må fortolkes i lys av målsettingene med reformen sterkere (og dermed større) kommuner. Det forventes at kommunene utreder mulige nye kommuneenheter som et alternativ til «status quo». Det gjelder primært de mindre kommunene. Regjeringen legger stor vekt på gode og godt forankrede prosesser. Det skisseres ideelle løp som innebærer sterk involvering av de ulike interessentene nevnt ansatte, arbeidstakerorganisasjonene, politikere, lag og foreninger, lokalbefolkningen, næringslivet og media mv. Det ideelle løpet forutsetter at kommunene systematisk utreder konsekvenser av alternative valg i forhold til det kriteriesett ( se nedenfor) som er skissert som relevante for vurdering av en «god» kommune. Innbyggerne skal høres. Det er ikke krav om folkeavstemning. Til dels anbefales andre metoder for å høre lokalbefolkningen og interessentene. Andre metoder som teoretisk kan være aktuelle som hørings- eller forankringsinstrumenter: - Generelle spørreundersøkelse av ulike omfang og deltakelse - Utvidede folkehøringer. Eks. Representativt utvalg på f.eks 200 personer inviteres til folkemøte med «seminarpreg» i Kulturhuset - Fokusgrupper gruppeintervju. Definere interessentene, og gjennomføre gruppeintervjuer. - Referansegrupper/innbyggerpanel (som eventuelt følger prosessen) Kritiske beslutningstidspunkter Kommunereformen Det er viktig å merke seg den fremdriftsplan som er lagt for kommuneformen. Det er i realiteten tre fremdriftsplaner å følge: Fremdriftsplan 1. Snarlig utredning og konklusjon. Sammenslåing fra Denne kommunegruppen gjennomfører kommunesammenslåingen med grunnlag i Kgl resolusjon innen mai 2016 og kommunestyrebeslutning senest desember Kommunene får sammenslåingsstøtte og reformstøtte. Kommunene beholder inndelingsstøtte med grunnlag i gjeldende inntektssystem. Fremdriftsplan 2. Utsatt utredning og konklusjon. Sammenslåing fra Denne kommunegruppen gjennomfører kommunesammenslåingen med grunnlag i kongelig resolusjon juni 2017 som konkluderer/sammenfatter ny kommunestruktur. Kommunene får

34 sammenslåingsstøtte og reformstøtte. Kommunene får inndelingsstøtte med grunnlag i nytt inntektssystem. Dette forutsettes å være på plass i Fremdriftsplan 3. «Avventende» De kommunene som velger ikke å gå sammen med andre kommuner i nye enheter. Kommunene får i utgangspunktet ikke sammenslåingsstøtte og reformstøtte etter vedtatt insentivsystem. Kommunene må forholde seg til nytt inntektssystem. Følgende tidsbilde for fremdrift er beskrevet i Stortingsmeldingen og gjelder p.t.: Det legges en vesentlig tilleggsmotivasjon for mindre kommuner til å holde tempo i utredningen. Ved beslutning om sammenslåing ved kgl. resolusjon i mai 2016, vil grunnlaget for beregning av inndelingstilskudd (som beholdes over 15 år) være dagens inntektssystem. Med grunnlag i gjeldende politiske signaler kan det forventes en reduksjon av tilskuddsnivåene til de minste kommunene. I dagens inntektssystem er det følgende vesentlige elementer som understøtter de minste kommunene 1) basistilskuddet 2) småkommunetilskuddet 3) distriktstilskuddet og 4) inntektsutjevningen. I forhold til fremtidige økonomiske rammebetingelser, vil tilsynelatende mindre endringer i inntektssystemet være av betydelig større betydning enn effektene av engangstilskuddene (reformtilskuddet) knyttet til kommunereformen. Om Inderøy kommune får sine inntekter fra rammetilskudd og skatt redusert med 2%, tilsvarer det et årlig inntektstap på ca 8 mill. kroner. Med en langtidsrente på 4 % tilsvarer dette en nåverdi eller investering på 200 mill. kroner. Til sammenligning utgjør reformstøtten fra 5 mill. kroner til 30 mill. kroner avhengig av størrelsen på sammenslåingen. Bemerk følgende vedrørende tidsplanen og som åpenbart kan ha betydning for vurdering av kommunestruktur:

35 1. Oppgavefordelingen. Denne vil være fremmet til behandling i form av melding til Stortinget våren Prinsipper for fremtidig regionstruktur. På samme tidspunkt vil det, etter alt og dømme, være fremmet forslag til prinsipper for fremtidig regionstruktur. Begge forutsetninger er vesentlige for å kunne danne seg en godt begrunnet mening om relevant kommunestørrelse. I forhold til fremdrift etter alternativ 1, kommer disse (foreløpige) avklaringer relativt sent dog tidsnok til at konklusjoner kan hensyntas i sluttfasen av en beslutningsprosess som følger fremdriftsplan 1. Fremtidig inntektssystem vil ikke være kjent på dette tidspunkt - om ikke Regjeringen velger å gi noen «tydeligere» signaler i denne fasen. Litt om kriteriene for en funksjonell kommune i henhold til Ekspertutvalgets utredning 1. Ekspertutvalget (mars 2014) har listet 10 kriterier/krav til en funksjonell kommune med bakgrunn i målsettinger for kommunens virksomhet. Ekspertutvalget har i tilegg konkretisert noen hovedanbefalinger: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Det må tilføyes at stortingsflertallet ikke har sluttet seg til ekspertutvalgets anbefaling om en «minimum» kommunestørrelse. Når et gjelder punkt to så vil dette argumentet f.eks tilsi at kommunestrukturen i større grad innrettes etter felles bo og arbeidsmarkeder. Det vil kunne tilsi større enheter for eksempel i våre områder. Til punkt tre; punktet fokuserer på behovet for å redusere statlig detaljstyring og styrke det lokale selvstyret.

36 Samfunnsmessige hensyn Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Kriterier Tjenesteyting Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Rettssikkerhet Myndighetsutøvelse Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Helhetlig ivaretakelse av areal og transportinteresser tilpasset klima og miljø Tilrettelegging for positiv utvikling i samfunnet Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Samfunnsutvikling Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Demokratisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølge Statlig rammestyring Det vises til Stortingsmeldingen og Ekspertutvalgets utredning for en nærmere gjennomgang. Det vil føre for langt i denne sammenheng og gjøre en sammenfattende vurdering av Inderøy kommunes posisjon som selvstendig kommune opp mot dette kriteriesettet. Det er denne oppgaven som ligger i selve utredningsansvaret. Kommunen inviteres/avkreves en grundig utredning av sterke og svake sider ved gjeldende struktur vurdert opp mot alternative strukturer konkret større sammenslåtte kommuner. Om en skal gjøre en grov vurdering og betraktning av status vil den være som følger: Inderøy kommune ivaretar de samfunsmessige hensyn på en gjennomgående gode måte. Vi leverer god kvalitet på våre tjenester, forvaltningsfunksjonene ivaretas på måte som ivaretar rettssikkerheten, vi har en aktiv samfunnsutviklingsfunksjon og demokratihensynet ivaretas på en god måte. All statistikk og undersøkelser tilsier dette. Det innebærer ikke at det ikke er forbedringspotensialer. Det er åpenbart at økte krav til kvalitet, rettigheter mv utfordrer oss. Det vil dog utfordre hele kommunesektoren. De mindre kommunene vil

37 ikke kunne ha samme utviklingskapasitet som de store. De minste kommunene kan likevel ha like god «utviklingsevne» gjennom større og «raskere» evne til omstilling. Den store utfordringen er likevel knyttet til finansieringssystemet. Om dette endres vesentlig til ugunst for distriktskommuner og inntektssvake kommuner, så vil naturlig nok bildet endres. Økonomiske insentiver for en kommunesammenslåing. Det er lagt opp til følgende: 1. Sammenslåingsstøtte 20 mill. kroner. (gjelder flatt for alle sammenslåinger) Til sammenligning fikk Inderøy ca 16 mill. kroner. 2. Reformstøtte fra 5 til 30 mill. kroner avhengig av størrelse. For en eventuell sammenslåing av Inn-Trøndelagsregionen, utgjør reformstøtten 30 mill. kroner. For en sammenslåing til mindre enn innbygger er tilskuddet 5 mill. kroner. 3. Inndelingstilskuddet. (differansen mellom nåværende inntektsnivå og framtidig etter sammenslåing) Gjeldende ordning videreføres. Inndelingstilskuddet beholdes i 15 år og avvikles over 5 år. Bemerk at ved gjennomføring av en kommunesammenslåing etter fremdriftsplan 1, legges nåværende inntektssystem til grunn. 4. Det gis ikke tilskudd til selve utredningen (prosessen). Det kan være aktuelt for fylkesmannen å bruke skjønnsmidler. Reformstøtten kan ikke karakteriseres som betydningsløs, men er i et lengre perspektiv likevel lite vesentlig. Omsatt til årlige tilskudd utgjør et engangstilskudd på 30 mill. kroner for en eventuell kommunesammenslåing i Inn Trøndelag 1,2 mill. kroner i året av et totalbudsjett på netto ca 2 mlrd. (0,5 promille) Den viktigste rammebetingelsen er fremtidens inntektssystem, som anført over. Inderøy kommunes rammebetingelser over tid. Når det gjelder Inderøy kommunes finansielle stilling så gjelder fortsatt at denne på kort sikt er relativt god. I et lengre perspektiv ser vi åpenbare utfordringer. Det økonomiske framtidsbildet som må være en del av vårt grunnlag for vurdering av strategi opp mot kommunereformen kan illustreres slik: 1. Revidert budsjett 2015 gjøres opp med et netto driftsresultat på vel 20 mill. kroner. 2. Midlertidige inntekter sum inndelingstilskudd og Ingar utgjør vel 33 mill. kroner. 3. Effekten (i 2014) av redusert arbeidsgiveravgift utgjør ca 4 mill. kroner

38 Om vi ikke hadde hatt inndelingstilskudd, Ingar og redusert arbeidsgiveravgift, så ville vi hatt et kortsiktig behov for økonomiske kutt i størrelsesorden 17 mill. kroner minimum. ( 27 mill. kroner dersom en skulle tilfredsstilt normen for et akseptabelt driftsresultat.) Dette bildet må suppleres med risikoen for at fremtidig inntektssystem vil svekke rammebetingelsene for distriktskommunene og det faktum at budsjetter og regnskaper de siste år gjøres opp med historisk lave renter. Dette kan oppfattes som en statisk analyse, men som likevel reflekterer en økonomiske risiko som ikke kan overses. Om en antar at Inderøy kommunes befolkning over tid holder seg på dagens nivå, som er lavere en målsettingen men uansett en realistiske planforutsetning, så kan det om en del år vise seg at den statiske analysen var tilstrekkelig dynamisk. Mulige konstellasjoner som alternativ til status quo. Ut fra de signaler som så langt er gitt, oppfattes at den politiske majoriteten i Inderøy kommune ønsker å beholde Inderøy kommune som en selvstendig kommune. Om denne posisjonen skal dras ut i det «ytterste», vil det innebære at den videre prosess kun vil bestå i å finne ut av forutsetningene for uendrede kommunegrenser. Det kan f.eks være utvidelse av samarbeidsordninger i Inn-Trøndelags og Innherredsområdet. Det vil eventuelt være en del av den videre prosess å finne ut av hvilke nye kommunekonstellasjoner som kan være aktuelle å «se nærmere på». Etter rådmannens skjønn er de mulig interessante alternativer til gjeldende struktur: 1. Inn-Trøndelagsregionen. Vi har allerede et velfungerende strategisk og tjenestesamarbeid i regionen. (ca innbyggere) 2. En større Inn-Trøndelags/Innherredskommune, jfr. ekspertutvalgets råd om å innrette kommunestrukturen mer etter naturlige samfunnsutviklingsområder. 3. Inderøy/Leksvik. En kommune på inntil innbyggere. Inderøy og Verdal er nabokommuner og ville gi en nykommune med vel innbyggere. Hvilke alternativer som er aktuelle å utrede må avklares sammen med våre samarbeidspartnere og naboer. Hovedpoenget er at det eventuelt! skal tas beslutninger om strukturer mest sannsynlig skal vare i 50 år og mere. Det er viktig i tidligfasen ikke å låse seg til ett alternativ. Det avgjørende for valget av en eventuell ny kommunekonstellasjon vil være på hvilken måte den over tid vil påvirke samfunnsutviklingen i Inderøy herunder det offentlige tjenestetilbudet. Dette vil være avhengig av mange forhold, men to hovedmomenter: Inderøysamfunnets relative innflytelse i «nykommunesamfunnet» og «nykommunesamfunnets» framtidige vekstevne.

39 Forslag til prosesstilnærming fra Inderøy kommune. Foreløpig skisse. Innledningsvis anser rådmannen at selv fremdriftsplan 1 (med beslutning innen utgangen av 2015) gir rimelig god tid til utredning. Hovedframdrift Jeg legger til grunn at det er nødvendig og ha i beredskap muligheten for å kunne gjøre beslutninger etter fremdriftsplan 1, dvs innen utgangen av Dette fordi det er nødvendig å kunne hensynta risikoen for redusert inndelingstilskudd ved fremdriftsplan 2. Det inviterer til følgende grove tidsplan: Fase 1 september 14 september 15 Utredningsfase Fase 2 september 15 desember 16 Beslutningsfase (ved fremdrift etter alternativ 1) Ved beslutning om av en eller annen grunn ikke å følge tidslinjen for fase 1, forskyves beslutningsfasen (med eventuelle tilleggsutredninger) tilsvarende. Hovedpoenget ved i denne fase å skissere en utredningsplan etter framdriftsplan 1, er å ivareta muligheten for å beholde inndelingstilskudd etter dagens inntektssystem. Det vil selvsagt når som helst være mulig å endre denne fremdriftsplanen etter politisk beslutning. Eventuelt valg av alternative utredninger Det må initielt holdes tett kontakt med samarbeidspartnere og naboer for avklaring av hvilke konstellasjoner som eventuelt er aktuelle å utrede og på hvilket nivå. Endelig avklaring av hvilke konstellasjoner som er aktuelle kan først skje våren 2015 etter at melding om oppgavedeling og regionløsning foreligger. (fortsatt under forutsetning av at framdriftsplan 1 følges) Utredningens og prosessens innhold Den ideelle utredning og prosess er beskrevet over. Det skal gjennomføres en vurdering av gjeldende kommunestruktur opp mot en alternativ struktur relatert til de kriterier som er listet opp i stortingsmeldingen, jfr. også ekspertutvalgets utredning. Det forutsettes bred medvirkning og forankring i Inderøysamfunnet underveis. Utredningens gjennomføring. Ressursbehov. Departementet har lagt til rette med et analyseverktøy som skal lette kommunenes arbeide med utredning og prosess. Dette verktøyet klargjøres i disse dager.

40 Det er naturlig for oss og samarbeide primært med de øvrige kommunene i Inn- Trøndelagssamarbeidet om selve analysearbeidet. Vi bruker og vil også bruke utredningsressurser i Innherred Samkommune så langt som naturlig. Det gjenstår og se om det er behov for ekstern bistand utover det.

41 Grov milepælsplan for arbeidet med kommunereformen i Inderøy kommune Jeg legger til grunn at formannskapet utgjør politisk styringsgruppe for arbeidet og orienteres fortløpende månedlig. Politisk og administrativ styringsgruppe i Inn-Trøndelagsregionen vil naturlig ha utredningen på dagsorden i alle møter. Valg av utredningsalternativer (alternative konstellasjoner til dagens struktur) låses i prinsippet ikke endelig før våren (ved fremdriftsplan etter alternativ 1) Jeg forutsetter i milepælsplanen at fremdriftsplan 1 følges. På et hvilket som helst tidspunkt kan selvsagt dette endres etter politisk beslutning. Det må lages en egen dog enkel informasjonsplan. Ekstensiv bruk av hjemmeside og Facebook er aktuelt September Åpningskonferanse Stiklestad Tidlig kontakt nabokommuner for gjensidig orientering Hovedutvalg og formannskap drøfter foreløpig prosessplan 2014 Oktober Kommunestyret informeres og behandler en foreløpig prosessplan Formannskapet behandler «endelig» prosessplan med informasjonsplan Utrednings- og analysearbeidet i gang Kommunereform på hjemmeside 2014 November Åpent møte Inderøy kulturhus Desember Underveis rapportering til kommunestyret Eventuelle revurdering av strategi, prosess og utredningsalternativ 2015 Januar Underveisrapportering formannskapet 2015 Februar Underveisrapportering formannskapet 2015 Mars Kommunestyret informeres. Eventuelle revisjoner i prosessplan. Åpent møte Inderøy kulturhus 2015 April Underveisrapportering formannskapet 2015 Mai Underveisrapportering formannskapet Utrede konsekvenser for prosess av melding om oppgaver og regionreform 2015 Juni Kommunestyret informeres. Eventuelle beslutninger om endringer av strategi og prosess som følge av meldinger. Endelig beslutning valg av «fremdriftsplan» 1, 2 eventuelt 3. Melding til fylkesmannen om endelig valg av fremdriftsplan 2015 August Underveisrapportering formannskap 2015 September Forberede sak som grunnlag for «endelig» beslutning for hovedutvalg og formannskap Oktober Kommunestyret. Foreløpig beslutning om alternative valg. Beslutte høringsprosedyre November Gjennomføring av høringer Desember Kommunestyret. Endelig beslutning om valg.

42 Arkivsak. Nr.: 2012/ Saksbehandler: Rita Dahl Staberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 65/ Kommunestyret Søknad om fritak fra politiske verv - Edel Johanne Aaland Brøndbo Rådmannens forslag til vedtak: Edel Johanne Aaland Brøndbo gis fra dags dato og ut valgperioden fritak fra vervet som medlem i kommunestyret og hovedutvalg Natur. Som nytt medlem av kommunestyret trer Hermod Løkken inn fra dags dato og ut valgperioden For samme tidsrom velges nytt medlem i hovedutvalg Natur: Vedlegg 1 Søknad om fritak fra politiske verv for inneværende periode - Edel J Aa Brøndbo Bakgrunn Edel Johanne Aaland Brøndbo søker fritak fra sine politiske verv for resten av valgperioden. Hun begrunner søknaden med studier som krever obligatorisk oppmøte, noe som er uforenlig med godt politisk arbeid. Edel går på sykepleieutdanningen ved HiNT, og studiet er både arbeidskrevende og har streng fraværsregistrering. Hun er fast medlem i kommunestyret og hovedutvalg Natur. Vurdering Kommuneloven 15 nr. 2 lyder: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av

43 valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. 16. Opprykk og nyvalg 1. Har medlemmer forfall til et møte i et folkevalgt organ, innkalles varamedlemmer så vidt mulig i den nummerorden de er valgt. Varamedlemmer innkalles fra den gruppe hvor det er forfall. 2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. Rådmannen anbefaler søknaden innvilget som omsøkt, slik at Karen Elise Wiik Langfjæran gis fritak ut inneværende valgperiode fra vervet som medlem i hovedutvalg Folk og kommunestyret. Konklusjon Søknaden anbefales innvilget som omsøkt.

44 2 AUG II I Mosvik 18.august 2014 Inderøy Kommune v/ordfører Søknad om fritak fra politiske verv for inneværende periode. Etter en grundig vurdering av min situasjon og med bakgrunn i de erfaringer jeg har gjort meg siste året, søker jeg herved om fritak fra politiske verv, det vil si som kommunestyrerepresentant, som medlem av Hovedutvalg Natur og som vara til Formannskapet. Begrunnelse: Jeg startet et 3-årig studie ved HINT på Levanger høsten H1NTkrever obligatorisk oppmøte og har fraværsregistrering opp til 2 ganger pr dag for oss på sykepieiestudiet. Itillegg til å ha et arbeidskrevende studieforløp, ser jeg at det å sette seg så grundig inn i de politiske sakene som jeg ønsker, ikke lar seg så enkelt gjennomføre. Jeg innser også at jeg med hyppige forfall til de politiske møtene, skaper uforutsigbarhet for det politiske miljøet i Inderøy kommune, for mitt parti og for vararepresentanter. Jeg håper på en god løsning for alle parter på min søknad. Med vennlig hiisen.> Edel Johanne Aaland Brøndbo Arbeiderpartiet, rep

45 Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Bente Molde Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 13/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 12/ Hovedutvalg Folk 62/ Formannskapet 66/ Kommunestyret Inntrøndelag Helse- og beredskapshus - framdriftsplan Rådmannens forslag til vedtak 1. Inderøy kommune vil i samarbeid med kommunene Steinkjer, Verran og Snåsa, igangsette nødvendig arbeid for å etablere første etappe av Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus, det vil si byggetrinn 1, alternativ A. 2. Steinkjer kommune gjennomføres tilbudskonkurranse for detaljprosjektering høsten Det forutsettes at detaljprosjektering igangsettes primo I prosjekteringsperioden arbeides det blant annet videre med: i. investeringstilskudd fra stat ii. driftstilskudd til kommunale akutt døgnplasser iii. optimalisering av driftsutgifter og arealutnyttelse 4. Utbyggingen forutsetter at avtaler med partnere og leietakere er inngått. 5. Økonomiske konsekvenser av utbyggingen søkes innarbeidet i kommende årsbudsjett/økonomiplaner. 6. Det forutsettes en grundig gjennomgang av økonomien før byggetrinn 2 og 3 igangsettes.

46 Vedlegg 1 Rapport revidert 25 august Bakgrunn Utredning av Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus har pågått siden våren I første fase ble det gjennomført brede, involverende prosesser for å skape forankring hos både offentlige og private aktører, brukerrepresentanter og frivillige. Prosessene omfattet også konseptutvikling, hvor resultatet var et tydelig helsefremmende og forebyggende perspektiv, som har vært førende for den videre utredningen. Saken har flere parter; Steinkjer kommune, Inderøy kommune, Verran kommune, Snåsa kommune, Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge. Det er dessuten flere både private og offentlige helseaktører som blir berørt av planene. Forskning og utviklingsområdet har vært deltakere fra starten. Helse- og beredskapshuset skal videreføre og videreutvikle det regionale helsesamarbeidet i tråd med signalene i den kommende kommunereformen. Satsingen er regionens svar på Samhandlingsreformens utfordringer, dvs. mer helhetlig tjenestetilbud, økt forebyggende innsats og dekke framtidige behov (endret demografisk utvikling og sykdomsbilde). Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus planlegges derfor som et regionalt helsetjeneste- og kompetansesenter i Inn-Trøndelagsregionen, med sterk fokus på hvordan samordna og kvalifiserte helse- og beredskapstjenester kan bringes nærmere innbyggerne i hele regionen. Saken bygger på følgende vedtak: Steinkjer kommunestyre Inn-Trøndelag helsehus søkes etablert med utgangspunkt i den foreliggende utredningen. 2. Det etableres et beredskapshus, som søkes samlokalisert med Inn-Trøndelag Helsehus, for å ta ut størst mulig gevinst av etableringene. Etableringskostnaden søkes innarbeidet i økonomiplanen med oppstart i Etableringen av helsehus forutsetter at det gjøres positive vedtak om medfinansiering med samarbeidspartnere i helsesamarbeidet. 4. Etableringen av helsehus og beredskapshus forutsetter også at det inngås bindende leieavtaler med eksterne leietakere, samt at fraflyttede kommunale arealer leies ut med avtaler tilsvarende dagens inntektsnivå. 5. Arbeidet i prosjektgruppa og tilhørende organer videreføres i 2014 med vanlig rapportering til politiske organer. 6. Denne prosjektgruppa foretar detaljert planlegging av Inn-Trøndelag helsehus som inkluderer grundigere økonomiske beregninger samt arkitektforslag. 7. Arealet på Nordsileiret anbefales for nybygg. Etablering i Fylkets Hus foretrekkes dersom rask avklaring i Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Inderøy kommunestyre Inderøy kommune slutter seg i hovedtrekk til vedtaket fattet i Steinkjer kommunestyre om å søke å etablere Inn-Trøndelag helsehus. 2. Politisk styringsgruppe for kommunehelsesamarbeidet forestår den løpende oppfølging av utredningsarbeidet. Det forutsettes egne saker forelagt kompetente politiske organ i den enkelte kommune før endelig beslutning om utbygging tas.

47 3. Alle deltakende kommuner inkluderes i styringsgruppen for planlegging av helsehuset, og skal, så langt som naturlig, ha representasjon i referansegruppen samt i aktuelle arbeidsgrupper. 4. Nødvendige avtaler knyttet til etableringen av Helsehuset fremforhandles innen utgangen av september Videreutvikling av helsehuset må skje på et helsefaglig grunnlag. 6. Inderøy kommune har pt en gjennomgang av alle tjenesteområder i kommunen. Eventuelle nye samarbeidsområder må komme etter en gjennomgang av hvilke tjenester vi ønsker å drive innen egen kommune. 7. Økonomien i prosjektet må avklares mer detaljert så snart som mulig Verran kommunestyre Verran kommune deltar i det videre utredningsarbeidet knyttet til etableringen og evt. deltakelse i InnTrøndelag Helsehus. 2. Som representant til administrativ styringsgruppe oppnevnes: Anita Ulstad. Snåsa kommune har ikke hatt saken til politisk behandling. Med bakgrunn i kommunestyrevedtakene er det gjennomført et skisseprosjekt i 2014, hvor innholdet i helse og beredskapshuset og økonomiske beregninger har stått i fokus. Det ble tidlig etablert en referansegruppe, med representanter for trepartssamarbeidet (administrasjon, tillitsvalgte og politikere), fagpersonell og brukerrepresentanter fra hele Inn-Trøndelagsregionen. For å inkludere samarbeidspartnere i sterkere grad, ble styringsgruppa og arbeidsgruppene utvidet med representanter fra samarbeidskommunene og Helse Nord-Trøndelag. De ulike arbeidsgruppene har arbeidet ut fra tildelte mandat, vedtatt av styringsgruppen for prosjektet. Følgende aktiviteter er gjennomført for å forankre arbeidet hos både politisk og administrativ ledelse i regionen, øvrige samarbeidspartnere og andre aktører: - Åpent møte for alle interesserte ble avholdt i februar Referansegruppa har vært innkalt til tre møter i Samhandlingsmøte for alle legene og helseadministrasjonen i Inn-Trøndelagskommunene i mars Flere orienteringer i politisk og administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet - Dialogmøte med forskings- og utviklingsaktører i regionen i april - Møte med ledelsen i Helse Nord-Trøndelag i april - Møte med nasjonalt program for leverandørutvikling og Sintef i juni Nasjonale helsemyndigheter har tatt til orde for å samlokalisere tjenestetilbud innen helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoretat ga støtte til utredningen av Inn-Trøndelag Helsehus i 2012 og 2013, og ba om at aktiviteter som rettet seg mot følgende mål ble prioritert: - Å stimulere til kommunesamarbeid om helse- og omsorgstjenester. - Fremme utvikling av tilbud som bidrar til forebygging og tidlig intervensjon, bedre pasientforløp og samarbeid med spesialisthelsetjenesten. - Bidra til mer tilgjengelige helsetjenester og stimulere til økt kvalitet. - Stimulere til at nye arbeidsmetoder for samhandling og organisering av kommunale helse- og omsorgstjenester og samarbeidstiltak med spesialisthelsetjeneste tas i bruk. - Bidra til bedre ressursutnyttelse av samlet innsats i helse- og omsorgstjenestene Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) formidler at framtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste skal innbefatte helhetlige og samordnede tjenester som omfatter forebyggende tiltak, utredning, behandling, pleie og omsorg, akuttberedskap, habilitering og rehabilitering og oppfølging på tvers av sektorer. Planen framholder at det er en målsetting at tilgjengeligheten til tjenestene skal økes, og kvaliteten og kompetansen skal heves.

48 Planen omtaler lokalmedisinske senter som kommunale helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før og etter eller istedenfor innleggelse i sykehus. Det planlagte Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus er en lokal variant av et slikt senter hvor samlokalisering av tjenester skal føre til styrket folkehelse og oppfølging av svake grupper, styrking av fagmiljø, styrking av muligheter til å rekruttere personell, og som sikrer befolkningen nærhet til nødvendige helse- og omsorgstjenester og styrker samarbeidet med forskningsinstitusjonene. For å kunne ivareta Samhandlingsreformens intensjoner og møte framtidens behov for tjenester, er blant annet helse- og beredskapshuset planlagt å gi rom for en økning i antall sengeplasser både i Inn- Trøndelag distriktsmedisinske senter og i rehabiliteringsenheten. Den framlagte rapporten for helse- og beredskapshuset har søkt å ta høyde for konsekvenser av iverksetting av kommunereformen. Reformen gir signaler om sentralisering av enkelte tjenester, noe som er hensyntatt ved arealdisponering i planene. De aller fleste operative helsetjenestene vil bli gitt lokalt også etter en kommunereform. Løsningsalternativer Lokalisering og bygning Utbyggingen er planlagt i tre byggetrinn. Første byggetrinn er det presentert to ulike alternativ A og B. Alternativ A innbefatter DMS Inn-Trøndelag, Steinkjer interkommunale legevakt, rehabilitering sengepost og - dagtilbud inkl. behandlingsbasseng, ambulansetjenestene, Inn-Trøndelag brannvesen, sivilforsvaret, pasientog brukerombudet, audiograftjeneste og fellesarealer. Alternativ A legger opp til at hovedfløya bygges i 4 etasjer. Alternativ B inneholder alle ovennevnte tjenester og tilbud unntatt rehabilitering sengepost og - dagtilbud inkl. behandlingsbasseng som overføres til byggetrinn 2 og dermed i et eget bygg. Alternativ B kan bygges med 3 etasjer. Steinkjer kommunestyre vedtok i møte at det i det videre arbeidet skulle legges til grunn tomtearealet utenfor Steinkjer sykeheim. Etablering i Fylkets hus skulle foretrekkes forutsatt rask og positiv avklaring med Nord-Trøndelag fylkeskommune. Rådmannen har i dialog med fylkeskommunens ledelse fått tilbakemelding på at dette alternativet er uaktuelt. Reguleringsbestemmelsene for tomta utenfor Steinkjer sykeheim har en størrelse og utnyttingsgrad som gir plass for byggetrinn 1 og 2, men ikke for byggetrinn 3. Arronderingen av de to første byggetrinnene må tilpasses et eventuelt byggetrinn 3. Det er derfor nødvendig å endre gjeldende reguleringsplan med hensyn på størrelse (noe utfylling i sjø) og utnyttingsgrad. Eierskap og organisasjon Som eierform er både kommunalt foretak, interkommunalt selskap, aksjeselskap, kommunalt eierskap og vertskommunemodell vurdert (rapporten, kapittel 7). Styringsgruppa konkluderer med at kommunalt foretak vil være å foretrekke for denne type bygg. Når det gjelder selve organiseringen av helse- og beredskapshuset er det et punkt det skal arbeides intensivt med videre for at det skal lykkes å hente ut de forventede samhandlingsgevinstene. Planene for dette er nærmere beskrevet under punktet veien videre, nedenfor. Økonomi Rapporten presenterer bygningsmessige kostnader for byggetrinn 1 i kap. 9. De samlede kostnadene inkludert bygningsmessig driftskostnad for kommunene er fremstilt i kap. 11. Byggetrinn 2 og 3 vil bli

49 kostnadsberegnet senere. Kostnader knyttet til tjenesteproduksjon er omtalt i kap. 10, men er foreløpig tallfestet bare for Steinkjer kommune og i begrenset grad. Investeringskostnader Prosjektet representerer økte årlige kostnader for alle kommunene jfr. tabeller side i kap. 11 i rapporten. Alternativ A er rimeligere for samarbeidskommunene enn alternativ B. Det skyldes at Steinkjer kommune, gjennom aktivitet i arealene, tar en større andel av utgiftene knyttet til fellesarealene i alternativ A. Ekstrautgiftene for kommunene Inderøy, Verran og Snåsa er i hovedsak knyttet til etablering av ny brannstasjon. Alle kommunene må påregne medfinansiering i ny brannstasjon. Kostnadene til ny brannstasjon vurderes å bli lavere om den inkluderes i helse- og beredskapshuset enn om den blir bygd uavhengig av dette, grunnet sambruk av arealer med andre aktører. Steinkjer kommune må påregne utgifter forbundet med eventuell flytting av sine kommunale helsetjenester (som beskrevet i byggetrinn 1, alternativ A og senere byggetrinn). Etterbruk Det henvises til kapittel 12 i vedlagt rapport. Veien videre Rapporten for Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus er sendt til styret for Helse Nord-Trøndelag, representantskapet for Inntrøndelag Brannvesen IKS og ledelsen for sivilforsvaret i Nord-Trøndelag for behandling. Svar forventes å foreligge i løpet av september Det er opprettet kontakt med NHO Leverandørutviklingsprogrammet (hvordan økt dialog mellom kunde og leverandør bidrar til bedre løsninger og økt konkurranse), med tanke på at detaljprosjekteringen av helse- og beredskapshuset gjennomføres som en pilot innenfor programmet. Pilot for leverandørdialog vil bli iverksatt basert på resultatet av den politiske behandlingen av denne saken. I tillegg til bygningstekniske forhold vil videre prosjektering omfatte en arbeidspakke innen organisering for effektiv drift av helse- og beredskapshuset. Dette søkes gjennomført innenfor partnerskapsavtalen med Sintef. Arbeidet vil inkludere samhandling med eksterne offentlige og private aktører og planer for lederutvikling. Målet er å hente ut størst mulig synergieffekt av samlokalisering av tjenester i form av helhet i tjenestetilbudet og optimal kvalitet og kostnadseffektivitet. I en eventuell prosess omkring etablering, vil vi også legge til rette for innovasjon i skjæringspunktet mellom offentlige og private tjenestetilbud, brukere og frivilligheten. Kostnader med detaljprosjektering utgjør normalt % av byggekostnadene, altså millioner kroner. Prosjekteringskostnadene er innarbeidet som en del av de byggekostnader som er vist i rapporten. Vurdering Rådmannen mener at rapporten gir en oversiktlig og god presentasjon av de foreløpige planene for Inn- Trøndelag helse- og beredskapshus i tråd med bestillingen fra kommunestyre. Resultatene av skisseprosjektet er godt mottatt i arbeidsgrupper og referansegruppa. Vi gjør også oppmerksom på at finansiering av ny brannstasjon uansett må påregnes, ettersom Inn- Trøndelag Brannvesen IKS ikke har akseptable lokaler pr i dag. Det er jobbet intensivt med å optimalisere arealene i "helsedelen" av helse- og beredskapshuset. Det kan være mulig å hente ytterligere arealgevinster i beredskapsdelen av huset. Dette må avklares etter at vi har fått uttalelser fra styret i Helse Nord-Trøndelag, representantskapet i Inntrøndelag Brannvesen IKS og ledelsen for ivilforsvaret i Nord-Trøndelag.

50 Utgangspunktet for helsedelen av prosjektet var å få hensiktsmessige lokaler for de interkommunale helsetjenestene (byggetrinn 1, alternativ B). Under utredningsarbeidet er det avdekket at man ved å inkludere Steinkjer kommune sin rehabiliteringsenhet (alternativ A) kan oppnå fordeler, med hensyn til utnytting av tomta og optimalisering av driftsarealene i bygget. Det kan gjøres flere betraktninger på bakgrunn av de beskrivelsene som rapporten gir av de to alternativene. Alternativ B innebærer et hovedbygg i tre etasjer og større omfang i byggetrinn 2. Alternativ A har derimot hovedfløy i fire etasjer, med tilnærmet lik rominndeling i 3. og 4. etasje. Dette er rasjonelt både arealmessig, bygningsteknisk og driftsmessig. Utbygging av hovedfløya i 4 etasjer er kostnadssparende med tanke på grunnforhold og infrastruktur, sammenlignet med en løsning hvor arealer for rehabiliteringsenheten legges inn i byggetrinn 2. Ved å samle enheter som har døgnbemanning, oppnår man optimal bruk av personalet og kostnadseffektiv drift. Ved å samle sengepostene i ett bygg vil man få større mulighet for fleksibel bruk av senger henholdsvis til bruk ved DMS eller rehabilitering. På grunn av dette har alternativ A den laveste driftsog kapitalkostnaden av de to løsningene i byggetrinn 1. Det er teknisk mulig å bygge ut alternativ B, med fundamenter dimensjonert for fire etasjer og senere utbygging av en fjerde etasje. Det vil imidlertid medføre økte kostnader og driftsmessig ulempe. Det kan oppstå utfordringer knyttet til vannskader i forbindelse med å heve huset med en etasje. Under en slik byggeperiode må dessuten aktiviteten i hele fløya flyttes over i andre lokaler på grunn av støy og uro. Valg av alternativ A innebærer flytting av DMS og rehabiliteringen og vil gi 20 nye institusjonsplasser. Dette innebærer en kraftig forsering av Steinkjer kommunes planer for utbygging innen omsorgssektoren. Konsekvenser for nabokommunene: Flytting av DMS Inn-Trøndelag til Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus vil gi muligheter for økt samhandling med andre aktører som f.eks. legevakta og ambulansetjenesten. Dette vil også medføre mindre transport for pasienter ved DMS som trenger legetilsyn utenom avtalt tid for lege ved DMS. Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus tar mål av seg til å bli et kompetansesenter innen helse i regionen. Det vil ha stor verdi for DMS Inn-Trøndelag å være samlokalisert med andre helseaktører i dette senteret. En planlagt fleksibel bruk av rehabiliteringsplassene og DMS-plassene i det nye helse- og beredskapshuset vil gi gode muligheter for at sengeplassene blir brukt til beste for innbyggerne i hele regionen. Bygging av ny brannstasjonen vil gi kommunene økte utgifter framover. Ved å inkludere brannstasjonen i Inn-Trøndelag helse- og beredskapshuset oppnås synergieffekter i form av sambruk av arealer samt at det gir muligheter for bedret samhandling mellom beredskapsetatene og mellom beredskapsetatene og helsetjenestene. Disse synergieffektene faller bort om brannstasjonen bygges uavhengig av helse- og beredskapshuset. Noen sammenfattende vurderinger. Inderøy kommune har p.t. et strategisk samarbeid i Inn-Trøndelagsregionen, jfr. sist vedtatte styringsdokument. Samarbeidet har som formål og utvikle bedre tjenester basert på gjeldende kommuneinndeling og har for så vidt som et av sine begrunnelser og «forebygge» behov for kommunesammenslåing. Når kommunereformen først er lansert og med krav til relativt raske beslutningsprosesser er forutsetningene for beslutninger om større regionale samarbeidsprosjekter naturligvis noe endret. Slike beslutninger kan fremstå som om man begrenser fremtidige strukturvalg før utredning er gjennomført.

51 Dette er en generell betraktning og bør ikke påvirke vår vurdering av dette prosjektet. Når det gjelder Inn-Trøndelag Helsehus så er rådmannen av den oppfatning at kommunen skal medvirke til realiseringen. Prosjektet har åpenbare potensialer. Våre forpliktelser går ikke utover de forpliktelser som allerede er inngått, jfr. DMS-tilbudet. De økte økonomiske forpliktelser er håndterlige. Konklusjon Det vises til rådmannens forslag til vedtak.

52 Steinkjer kommune Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J Oppdragsnr.:

53 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Rapport august 2014, revisjon J04 Revisjon: J04 J Korrigert tabell og ATJRO Ingeborg Laugsand J Rapporten revidert etter innspill fra aktører INLA Ingeborg Laugsand J Rapporten kontrollert, korrigert og godkjent hos Steinkjer kommune J Rapporten ferdig til gjennomgang hos Steinkjer kommune ATJRO ATJRO Ingeborg Laugsand Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 2 av 70

54 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Rapport august 2014, revisjon J04 Revisjon: J04 Innhold Sammendrag 6 1 INNLEDNING Hva er gjort tidligere Bestilling fra Steinkjer kommunestyre Organisering av utredningen 15 2 HVORFOR ETABLERE INN-TRØNDELAG HELSE OG BEREDSKAPSHUS Nasjonale føringer Helse Midt-Norge og Helse Nord-Trøndelag Inn-Trøndelagsregionen Beredskapsetatene Mål om bedring i samhandling fra fagtjenestene Synergieffekter av etableringen 19 3 INNHOLD OG FAGTJENESTER I BYGGETRINN Inn-Trøndelag Distriktsmedisinske Senter (DMS) Rehabilitering Steinkjer legevakt Poliklinikker Pasient- og brukerombudet Audiograftjeneste FoU-fasiliteter Ambulansetjenesten Inn-Trøndelag brannvesen Sivilforsvaret Fellesarealer 32 4 POLITIET 33 5 INNHOLD OG FAGTJENESTER I BYGGETRINN Arealer og byggekostnader Familiens Hus Helsestasjons og skolehelsetjenesten Fysio- og ergoterapitjenesten for barn og unge Jordmortjenesten Forebyggende familieteam Habiliteringstjenesten for barn, HNT Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), HNT Barneverntjenesten 36 6 INNHOLD OG FAGTJENESTER I BYGGETRINN 3 38 Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 3 av 70

55 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Rapport august 2014, revisjon J04 Revisjon: J Arealer og byggekostnader Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Interkommunale ambulante team Frivillige organisasjoner Fastlegekontor Apotek Interkommunalt tildelingskontor Læring- og mestring Friskliv Samhandling med NAV Rus-tjeneste Private helsetjenester 40 7 EIERFORM OG ORGANISERING Kommunalt foretak Interkommunalt selskap Aksjeselskap Del av kommunen Vertskommunemodell Faktorer som er viktig å vektlegge ved valg av organisasjonsform Oversikt over kommunal organisering og ansvar: Anbefaling Bygningsmessig drift Deltakernes drift Senterfunksjoner 44 8 BESKRIVELSE AV BYGNINGEN OG TOMTA Tomtealternativer Valgt tomt Beliggenhet Regulering Muligheter og begrensninger Situasjonsplan Bebyggelse og planløsninger Arealer byggetrinn BYGNINGSMESSIGE KOSTNADER Avtalte fordelingsnøkler mellom deltakerne Interkommunale tjenester i helsehuset DMS Inn-Trøndelag Legevakta Poliklinikker Rehabilitering Andre deltakere Fordeling av fellesarealer Bygningsmessige driftskostnader Inventar og utstyr 52 Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 4 av 70

56 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Rapport august 2014, revisjon J04 Revisjon: J Byggetrinn 1 alternativ A fullt utbygd Byggekostnader Fordeling av bygningsmessige kostnader Byggetrinn 1 alternativ B, uten rehabiliteringsenheten Byggekostnader Fordeling av bygningsmessige kostnader Kompensasjon for merverdiavgift - økonomiske konsekvenser for kommunen ved endret bruk av lokaler investeringstilskudd fra Husbanken KOSTNADER MED TJENESTEPRODUKSJON Synergieffekter - driftsøkonomi eksempler SAMLEDE KOSTNADER FOR KOMMUNENE Steinkjer kommune Økonomiplanen Økonomisk effekt ved etablering av helsehusdelen Økonomisk effekt av beredskapsdelen Inderøy, Verran og Snåsa kommuner Økonomisk effekt av hele Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus OMBRUK AV LOKALER Brannstasjonen Beskrivelse av bygget Utflytting av legevakta Utflytting av Inn-Trøndelag brannvesen Alternativ bruk av bygningen Egge helsetun Utflytting av DMS Utflytting av rehabiliteringsenheten Kostnader for ombygging av DMS og rehabiliteringsarealene ved Egge helsetun til 20 sykehjemsrom og 6 bofellesskapsplasser Kostnader for bygging av 20 sykehjemsrom og 6 bofellesskapsplasser i et nybygg Rådhuset VEGEN VIDERE Politisk prosess Framdrift Samhandlingsreformen og forebyggende arbeid 69 Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 5 av 70

57 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 Sammendrag Rapporten er en videreføring av forstudien om Inn-Trøndelag helsehus utarbeidet våren 2013 og utredningen høsten Bestilling-mandat Steinkjer kommunestyre vedtok den å få utredet følgende: 1. Inn-Trøndelag helsehus søkes etablert med utgangspunkt i den foreliggende utredningen. 2. Det etableres et beredskapshus, som søkes samlokalisert med Inn- Trøndelag Helsehus, for å ta ut størst mulig gevinst av etableringene. Etableringskostnaden søkes innarbeidet i økonomiplanen med oppstart i Etableringen av helsehus forutsetter at det gjøres positive vedtak om medfinansiering med samarbeidspartnere i helsesamarbeidet. 4. Etableringen av helsehus og beredskapshus forutsetter også at det inngås bindende leieavtaler med eksterne leietakere, samt at fraflyttede kommunale arealer leies ut med avtaler tilsvarende dagens inntektsnivå. 5. Arbeidet i prosjektgruppa og tilhørende organer videreføres i 2014 med vanlig rapportering til politiske organer. 6. Denne prosjektgruppa foretar detaljert planlegging av Inn-Trøndelag helsehus som inkluderer grundigere økonomiske beregninger samt arkitektforslag. 7. Arealet på Nordsileiret anbefales for nybygg. Etablering i Fylkets Hus foretrekkes dersom rask avklaring i Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Prosjektgruppa leverer en rapport som svarer på bestillinga og mandatet for arbeidet. Byggetrinn 1 ved Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus er nå ført fram til skisseprosjektnivå med beskrivelse av bygningens innhold, fordelt på flere byggetrinn, situasjonsplan, etasjeplaner-, snitt- og fasadetegninger, arealoppgaver, kostnadsoverslag fordelt på leietakerne og sammenlignet med kostnadene deltakerne har i Det er også utarbeidet forslag til organisering og eierform. Prosjektgruppa mener rapporten gir et godt grunnlag for å kunne ta de politiske vedtak som er nødvendig hvis Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus skal realiseres. Hvis det besluttes å gå videre med prosjektet, gir rapporten det nødvendige grunnlaget for å inngå avtaler med deltakerne. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 6 av 70

58 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 Hvorfor etablere Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Helse- og beredskapshuset har som mål å videreføre og videreutvikle det regionale helsesamarbeidet i tråd med signalene i den kommende kommunereformen. Helse- og beredskapshuset er regionens svar på Samhandlingsreformens utfordringer, dvs. mer helhetlig tjenestetilbud, økt forebyggende innsats og å dekke framtidige behov (endret demografisk utvikling og sykdomsbilde). Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus planlegges som et regionalt helsetjeneste- og kompetansesenter i Inn-Trøndelagsregionen, med sterkt fokus på hvordan helsetjenester kan bringes nærmere innbyggerne i hele regionen. Nasjonale helsemyndigheter har tatt til orde for å samlokalisere tjenestetilbud innen helse- og omsorgssektoren. Ledelsen ved Helse Midt-Norge og Helse Nord-Trøndelag har gitt uttrykk for et ønske om en samlokalisering av sine desentraliserte spesialisthelsetjenester i regionen. Signalene har hele tiden vært at de desentraliserte spesialisthelsetjenestene i Inn-Trøndelag skulle lokaliseres til Steinkjer og gjerne samlokaliseres der. Steinkjer kommune ønsker å legge til rette for, og arbeide aktivt for etablering og videreutvikling av helserelaterte tjenestetilbud i kommunen, herunder bidra til: Videreutvikling av Distriktsmedisinsk senter (DMS) Videreutvikling av eksisterende private medisinske sentra Utvikling av et Inn-Trøndelag helsehus lokalisert i Steinkjer. I et helsehus skal helserelaterte tjenester i størst mulig grad samlokaliseres Samarbeidskommunene Inderøy, Verran og Snåsa har alle gitt utrykk for at de ønsker å videreføre og utvikle samarbeidstjenester innen helsesektoren. Det er en unik sammensetning av helse- og beredskapsetatene i dette huset hvor alle etatene og enhetene ser verdien i tettere samarbeid og samhandling. Alle de fire beredskapsetatene brannvesen, ambulansetjenesten, sivilforsvaret og politiet har store fordeler ved å samlokaliseres i et hus. Det er også tette koblinger og relasjoner mellom beredskapsetatene og deler av tjenestene i helsehuset. Ambulansetjenesten og brannvesenet er tjenester som er nær beslektet med deler av tjenestene i helsehuset. Spesielt påpeker legevakten at de ønsker nærhet til brannvesenet og ambulansetjenesten. Sivilforsvaret er forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene, og har folk og materiell å sette inn når andre ressurser ikke strekker til. Sivilforsvaret har derfor stor nytte av å være lokalisert nært de andre beredskapsetatene. Politiet samarbeider tett med de andre beredskapsetatene spesielt ved leteaksjoner, ulykker og katastrofer. I tillegg samarbeider politiet tett med barnevernstjenesten. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 7 av 70

59 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 Byggetrinn 1 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus foreslås realisert i flere byggetrinn. Byggetrinn 1 er en bygning på ca m2 bruttoareal og foreslås å inneholde: Inn-Trøndelag distriktsmedisinske senter DMS Steinkjer kommunes rehabiliteringstjeneste Steinkjer legevakt Poliklinikker Pasient- og brukerombudet Audiograftjeneste FOU-fasiliteter Ambulansetjenesten Inn-Trøndelag brannvesen Sivilforsvaret Fellesarealer, kantine, møte- og kurslokaler For byggetrinn 1 er det tatt med en alternativ løsning uten Steinkjer kommunes rehabiliteringsavdeling. Byggetrinn 2 Byggetrinn 2 er en bygning på ca m2 bruttoareal og foreslås å inneholde: Familiens hus Barnevernstjenesten Byggetrinn 3 Det er ikke laget tegninger for byggetrinn 3, men det er avsatt plass for bygget. En ser for seg en bygning i samme størrelsesorden som byggetrinn 2 og foreslås å inneholde helserelaterte tjenester som kompletterer innholdet i byggetrinn 1 og 2. Politiet Det er ønskelig at politiet også etableres i bygget, slik at alle beredskapsetatene samles på et sted. Politiet skal omorganiseres og det er ennå usikkert hva som blir resultatet i Steinkjer. Pga. usikkerheten om hvordan framtidas politi i Steinkjer vil bli, defineres politidelen av Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus som et eget byggetrinn. Bygget er planlagt slik at en, hvis det blir aktuelt, kan bygge en egen politifløy med tilknytning til byggets felles inngangsparti, og dermed oppnå de synergieffektene en ønsker å oppnå. Inn-Trøndelag distriktsmedisinske senter (DMS) DMS foreslås flyttet fra Egge Helsetun til det nye helsehuset, og kapasiteten foreslås økt fra 16 senger til 20 senger. Kapasitetsøkningen vil gi en mer rasjonell drift da 20 senger er ideelt i forhold til bemanning samt at befolkningsframskriving tyder på at behovet for DMS-kapasitet vil øke betydelig på grunn av aldersutviklingen i befolkningen. En ser derfor at et nybygg bør ta høyde for noe økt kapasitet. Steinkjer kommune vil benytte de 4 nye plassene til korttidsplasser fra starten av, men denne kapasitetsøkningen vil også gi mulighet til fleksibel bruk av plassene for hele regionen. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 8 av 70

60 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 Dialysen skal utvide fra 6 til 10 dialyseplasser. Samtidig videreføres 2 av behandlingsplassene som isolater. Rehabilitering Steinkjer kommunes rehabiliteringstjenester foreslås flyttet fra Egge helsetun til helsehuset, og kapasiteten foreslås økt fra 9 plasser til 15. DMS og rehabilitering sengepost er tjenester som har stor nytte av å være samlokalisert nært hverandre i samme hus. Det blir en egen treningssal og 2 treningsleiligheter i samme etasje som pasientrommene og varmebasseng i 1. etasje. Kapasitetsøkningen begrunnes med forskningsresultater som viser at rehabilitering gir betydelig reduksjon i behov for økte pleie og omsorgstjenester i kommunene. Forskningsresultatene tyder på at hver rehabiliteringsplass gir kommunene en årlig besparelse på ca kr. Steinkjer legevakt Steinkjer legevakt foreslås flyttet fra dagens lokaler i brannstasjonsbygget. Brannstasjonen i Steinkjer er et gammelt bygg som er dårlig tilpasset legevaktas behov. Legevakta ønsker dessuten av sikkerhetsmessige grunner å være plassert nært brannvakta som også er døgnbetjent. Inn-Trøndelag brannvesen må flytte fordi lokalene ikke tilfredsstiller dagens krav, og legevakta ønsker å flytte etter til Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus. Legevakta har mye samarbeid med ambulansetjenesten, og vil ha stor nytte og rasjonaliseringsgevinst av å bli lokalisert sammen med ambulansene. Ambulansene er i dag lokalisert på den andre siden av byen, men planlegges flyttet til Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus. Poliklinikker I dag er det lokalisert poliklinikker for dialyse, røntgen og ortopedi sammen med DMS. Disse vil bli videreført i det nye helsehuset i 2. etasje. Det er her avsatt areal som gir mulighet for flere polikliniske tjenester. Pasient og brukerombudet Pasient- og brukerombudet leier i dag lokaler i Fylkets hus på Nordsileiret i Steinkjer. Det er avsatt plass for 5 kontor ihht ønsker fra pasient- og brukerombudet. Audigraftjeneste Det tas sikte på å få inn audiograftjenester i tilknytning til poliklinikkene i 2. etasje. FOU-fasiliteter Det vil bli tilrettelagt for at forskningsinstitusjoner kan etablere seg i helsehuset og drive forskning med tilknytning til aktiviteten i bygget. Fellesarealer En viktig del av helse- og beredskapshuset er å utnytte samdriftsfordeler og få rasjonaliseringsgevinst ved at deltakerne kan dele på funksjoner som flere har bruk for. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 9 av 70

61 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 Ved å samle de planlagte funksjonene/tjenestene både innen helse- og beredskapstjenester og legge til rette for at de som arbeider i bygget møtes både formelt og uformelt, vil man få spennende synergieffekter. Det vil blant annet bli felles kantine, møte- og kurslokaler, inngangsparti og resepsjonstjenester samt senterledelse. Ambulansetjenesten Ambulansetjenesten foreslås flyttet til beredskapsdelen av bygget. Ambulansetjenesten leier i dag lokaler i Sannan-området på motsatt side av byen. Tjenesten har gode lokaler i dag, men ser store fordeler med samlokalisering med de øvrige beredskapsetatene og legevakta. Samlokalisering gir mer rasjonell drift og bedre faglig utvikling og samarbeid. Inn-Trøndelag brannvesen Eksisterende Steinkjer brannstasjon er en gammel bygning som ikke tilfredsstiller dagens krav til virksomheten. Det er vurdert at det ikke er mulig å få tilfredsstillende forhold i bygningen, og brannvesenet må derfor flytte. Brannvesenet har fra tidligere nært samarbeid med alle de øvrige beredskapsetatene samt legevakta. Samlokalisering med resten av beredskapsetatene og helsehuset er derfor vurdert som en meget god løsning. Sivilforsvaret Sivilforsvaret er i dag lokalisert med kontorer og lager i to ulike bygg på Sørsileiret. Sivilforsvaret ser store fordeler med å bli samlokalisert med de andre beredskapsetatene. Det vil bli lettere å trekke veksler på hverandres kompetanse, og huset vil bidra til å styrke samvirket mellom de ulike aktørene som redningstjenesten er så avhengig av. Samlokalisering vil bidra til en kostnadseffektiv drift og forvaltning av betydelige mengder beredskapsmateriell, hvor en kan gjøre bruk av felles fasiliteter, utstyr og kompetanse. Nye og tilrettelagte fasiliteter forventes også å føre til en betydelig kvalitativ heving av den samlede materiellforvaltningen. Eierform og organisering Forskjellige modeller for eierform er vurdert. Det foreslås at Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus organiseres som et kommunalt foretak KF som en del av Steinkjer kommune. I forhold til de samarbeidende kommunene benyttes vertskommunemodellen, og i forhold til øvrige deltakere foreslås et leieforhold mellom leietaker og det kommunale foretaket. Tomtevalg Steinkjer kommunestyre ønsket utredet to alternativer; ett med kjøp og ombygging av Fylkets hus, og ett med nybygg på egen tomt på Nordsileiret ved Steinkjer sykehjem. Det ble ikke enighet med Nord-Trøndelag fylkeskommune om kjøp, og tomta ved Steinkjer sykehjem er derfor valgt som lokalisering. Tomta har flott beliggenhet ved sjøen. For å få plass til den planlagte bebyggelsen, er det nødvendig med omregulering av deler av friområdet og noe utvidelse av tomtearealet med Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 10 av 70

62 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 utfylling i sjøen. Det er mulig å etablere ca. 200 parkeringsplasser på området mellom Steinkjer sykehjem og adkomstvegen. Bygningsmessige kostnader Bygningsmessige kostnader er vurdert for byggetrinn 1 i både alternativ A med full utbygging og alternativ B uten Steinkjer kommunes rehabiliteringstjeneste. Kostnadene er vurdert ut fra opplysninger i kjente statistikker og erfaringstall etter prisnivået i Byggetrinn 1 alternativ A er kalkulert til ca. 261 millioner kroner eks. mva. inkl.. tomtekostnader. Til fradrag kommer investeringstilskudd fra Husbanken til etablering av pasientrom ved DMS og rehabilitering sengepost med ca. 55 millioner kroner. Byggetrinn 1 alternativ B uten rehabiliteringstjenesten er kalkulert til ca. 216 millioner kroner eks. mva. inkl. tomtekostnader. Til fradrag kommer investeringstilskudd fra Husbanken til etablering av pasientrom ved DMS med ca. 32 millioner kroner. Byggetrinn 2 er foreløpig anslått til ca. 54 millioner kroner. For byggetrinn 3 og politibygget er det ikke gjort kostnadsvurderinger. I rapporten er de bygningsmessige kostnadene fordelt på deltakerne ut fra tidligere avtalte fordelingsnøkler. De årlige bygningsmessige kostnadene vil øke betydelig i forhold til nivået i 2014 for Steinkjer kommune. For de øvrige deltakerne er det lite økning for helsedelen av prosjektet, men det blir betydelig økning knyttet til ny brannstasjon som tilnærmet dobler sitt bygningsmessige areal. Pga. forholdene i eksisterende brannstasjon, er en uavhengig av om det blir bygd helsehus eller ikke, nødt til å bygge ny brannstasjon. En ny brannstasjon blir rimeligere å bygge og rimeligere i drift ved å bygge den sammen med Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus enn i et separat bygg. Kostnader med tjenesteproduksjon Innenfor døgnbaserte tjenester utgjør lønnskostnadene den største delen av driftskostnadene, og da spesielt kostnader for å opprettholde en døgnturnus. Det er derfor viktig å utforme bygningen slik at en får så effektiv drift som mulig. DMS er planlagt med 20 pasientsenger som i følge erfaringer gir de laveste driftskostnadene. Her vil en kunne oppnå både ei ressursmessig mer effektiv drift i forhold til antall årsverk, og likevel kunne opprettholde høg pleiefaktor og sykepleiedekning. I tillegg vil en slik stordriftsfordel gi økt robusthet og fleksibilitet i behandlingstilbudet. Særlig vil en slik løsning gi ei mer robust drift i ferie og høytider enn flere mindre enheter på ulike steder i regionen. I tillegg vil effekten av en høynet kvalitet i tjenestene ved økt antall sengeplasser gi betydelig reduksjon i behov for økte pleie og omsorgstjenester i kommunene. Forskning på området viser at ved utskriving av 128 pasienter ved rehabilitering, sparer kommunene totalt 10 millioner kroner i løpet av et år dvs. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 11 av 70

63 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 kr pr. pasient. Eksempelvis kan nevnes at rehabiliteringstjenesten i Steinkjer hadde 150 utskrivinger i 2012 med 15 plasser, hvorav 30 % ble skrevet ut uten behov for hjemmesykepleie. Samlede kostnader for kommunene I rapporten er det laget en oversikt over kommunenes samlede kostnader både med bygningsmessig drift og tjenesteproduksjon før og etter etablering av Inn- Trøndelag helse og beredskapshus. For Steinkjer kommune er det også vist hva årlige kostnader vil bli hvis kommunen skal etablere den samme kapasiteten på sykehjemsplasser og bofellesskapsplasser som kommunen får ved etablering av helsehuset, For Steinkjer kommune blir det betydelig økte årlige driftskostnader med etablering av helsedelen av Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus. Dette er imidlertid kostnader en uansett vil få for å dekke det framtidige behovet for omsorgsplasser. Ved å øke antall rehabiliteringsplasser som foreslått, vil den totale årlige kostnaden bli marginalt lavere ved etablering av helsehuset enn uten helsehuset. Kostnadene med ny brannstasjon vil en uansett få enten en bygger Inn- Trøndelag helse- og beredskapshus eller ikke. Ombruk av lokaler Hvis DMS og rehabiliteringstjenesten ved Egge helsetun flyttes til helsehuset, vil eksisterende pasientrom ved DMS og rehabilitering sengepost totalt 20 rom, enkelt konverteres til sykehjemsrom. I tillegg planlegges å etablere 6 bofelleskapsplasser i resten av lokalene etter rehabiliteringstjenesten. Lokalene etter legevakta og brannvesenet i eksisterende brannstasjon er en utfordring for Steinkjer kommune å finne alternativ bruk for. Hvis familiens hus og barnevernet flyttes ut av rådhuset i forbindelse med byggetrinn 2, vil disse arealene kunne leies ut til kontorformål. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 12 av 70

64 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 Framdrift Den raskest mulige framdriftsplanen vurderes å være følgende: August 2014: September 2014: September 2014: November 2014: Januar-april 2015: Desember 2015: Januar/februar 2016: April 2016: Desember 2017: Politisk behandling formannskap Politisk behandling kommunestyre Prosjekteringskonkurranse kunngjøres Detaljprosjektering starter Masseutskifting og plassering av forbelastning på tomta. Detaljprosjektering ferdig Anbudsregning Byggestart Ferdig bygg 2018: Drift Vegen videre Etter planen skal denne rapporten legges fram til politisk behandling i alle kommunene i regionen i løpet av august / september 2014, jamfør felles formannskapsmøte 18.august Det er et mål at kommunene, på bakgrunn av denne rapporten, kan ta en endelig beslutning om etablering av Inn- Trøndelag helse- og beredskapshus, noe som forutsetter positive vedtak i hele regionen. Basert på felles saksframlegg vil det være ulike forslag til vedtak i Steinkjer kommunestyre og i de andre kommunene. Det skyldes at deler av tilbudet i helse- og beredskapshuset er tenkt kun for Steinkjer kommunes innbyggere i første runde, noe som gir Steinkjer kommune den største økningen i utgifter. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 13 av 70

65 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 1 INNLEDNING 1.1 HVA ER GJORT TIDLIGERE Våren 2013 utførte Trøndelag Forskning og Utvikling AS på oppdrag for Steinkjer kommune en forstudie for etablering av et Inn-Trøndelag helsehus. Utredningens nedslagsfelt var Inn-Trøndelag, som omfatter kommunene Inderøy, Verran, Snåsa og Steinkjer. Øvrige samarbeidspartnere var Distriktsmedisinsk senter (DMS) Inn-Trøndelag, Helse Nord-Trøndelag, Helse Midt-Norge og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Forstudien skisserte ulike alternativer når det gjelder størrelse og innhold i helsehuset. Forstudien viste at Steinkjer kommune har gode forutsetninger for å kunne oppfylle de nasjonale retningslinjene. Som en del av forstudien utarbeidet Norconsult AS en vurdering av aktuelle lokaliseringsalternativer i Steinkjer sentrum. Forstudien ble politisk behandlet i Steinkjer kommunestyre 19.juni Steinkjer kommunestyre vedtok å gå videre med planene for å gi et beslutningsunderlag for oppstartvedtak i desember Høsten 2013 ble det arbeidet videre med en ny og mer omfattende rapport. Rapporten ble levert i november I denne rapporten ble det konkludert med at helsehuset burde etableres enten ved kjøp og ombygging av Fylkets hus, på en ubebygd tomt eller ved Egge helsetun. Innhold og kostnader ble vurdert og kostnadene ble fordelt på samarbeidspartnerne. Utredningen ble behandlet i Steinkjer kommunestyre 18.desember 2013, og det ble vedtatt å gå videre med prosjektet med en mer omfattende utredning. 1.2 BESTILLING FRA STEINKJER KOMMUNESTYRE Med bakgrunn i rapport om Inn-Trøndelag Helsehus datert den gjorde kommunestyret i Steinkjer følgende vedtak den Inn-Trøndelag helsehus søkes etablert med utgangspunkt i den foreliggende utredningen. 2. Det etableres et beredskapshus, som søkes samlokalisert med Inn-Trøndelag Helsehus, for å ta ut størst mulig gevinst av etableringene. Etableringskostnaden søkes innarbeidet i økonomiplanen med oppstart i Etableringen av helsehus forutsetter at det gjøres positive vedtak om medfinansiering med samarbeidspartnere i helsesamarbeidet. 4. Etableringen av helsehus og beredskapshus forutsetter også at det inngås bindende leieavtaler med eksterne leietakere, samt at fraflyttede kommunale arealer leies ut med avtaler tilsvarende dagens inntektsnivå. 5. Arbeidet i prosjektgruppa og tilhørende organer videreføres i 2014 med vanlig rapportering til politiske organer. 6. Denne prosjektgruppa foretar detaljert planlegging av Inn-Trøndelag helsehus som inkluderer grundigere økonomiske beregninger samt arkitektforslag. 7. Arealet på Nordsileiret anbefales for nybygg. Etablering i Fylkets Hus foretrekkes dersom rask avklaring i Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 14 av 70

66 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J ORGANISERING AV UTREDNINGEN Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 15 av 70

67 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 2 HVORFOR ETABLERE INN-TRØNDELAG HELSE OG BEREDSKAPSHUS Helse- og beredskapshuset har som mål å videreføre og videreutvikle det regionale helsesamarbeidet i tråd med signalene i den kommende kommunereformen. Helse- og beredskapshuset er regionens svar på Samhandlingsreformens utfordringer, dvs. mer helhetlig tjenestetilbud, økt forebyggende innsats og å dekke framtidige behov (endret demografisk utvikling og sykdomsbilde). Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus planlegges som et regionalt helsetjeneste- og kompetansesenter i Inn-Trøndelagsregionen, med sterkt fokus på hvordan helsetjenester kan bringes nærmere innbyggerne i hele regionen. 2.1 NASJONALE FØRINGER Nasjonale helsemyndigheter har tatt til orde for å samlokalisere tjenestetilbud innen helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoretat har gitt støtte til utredningen av Inn-Trøndelag Helsehus i 2012 og 2013, og ba om at aktiviteter som rettet seg mot følgende mål ble prioritert: Å stimulere til kommunesamarbeid om helse- og omsorgstjenester. Fremme utvikling av tilbud som bidrar til forebygging og tidlig intervensjon, bedre pasientforløp og samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Bidra til mer tilgjengelige helsetjenester og stimulere til økt kvalitet. Stimulere til at nye arbeidsmetoder for samhandling og organisering av kommunale helse- og omsorgstjenester og samarbeidstiltak med spesialisthelsetjeneste tas i bruk. Bidra til bedre ressursutnyttelse av samlet innsats i helse- og omsorgstjenestene Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) formidler i kap. 5 at framtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste skal innbefatte helhetlige og samordnete tjenester som omfatter forebyggende tiltak, utredning, behandling, pleie og omsorg, akuttberedskap, habilitering og rehabilitering og oppfølging på tvers av sektorer. Planen framholder at det er en målsetting at tilgjengeligheten til tjenestene skal økes, og kvaliteten og kompetansen skal heves. Planen omtaler lokalmedisinske senter som er kommunale helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før og etter eller istedenfor innleggelse i sykehus. Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus er en lokal variant av et slikt senter hvor samlokalisering av tjenester skal føre til styrket oppfølging av svake grupper, styrking av fagmiljø, styrking av muligheter til å rekruttere personell, sikrer befolkningen nærhet til nødvendige helse- og omsorgstjenester og styrker samarbeidet med forskningsinstitusjonene. All planlegging av helse- og beredskapshuset har søkt å ta høyde for konsekvenser av iverksetting av kommunereformen. Reformen kan gi noe sentralisering av enkelte tjenester, med økt behov for Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 16 av 70

68 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 areal i helsehuset, men de aller fleste operative helsetjenestene vil bli gitt lokalt også etter en kommunereform. For å kunne ivareta Samhandlingsreformens intensjoner og møte framtidens behov for tjenester, er blant annet helse- og beredskapshuset planlagt å gi rom for en økning i antall sengeplasser både i Inn-Trøndelag distriktsmedisinske senter og rehabilitering. 2.2 HELSE MIDT-NORGE OG HELSE NORD-TRØNDELAG Ledelsen ved Helse Midt-Norge og Helse Nord-Trøndelag har gitt uttrykk for et ønske om en samlokalisering av sine desentraliserte spesialisthelsetjenester i regionen. Signalene har hele tiden vært at de desentraliserte spesialisthelsetjenestene i Inn-Trøndelag skulle lokaliseres til Steinkjer og gjerne samlokaliseres der. DMS Inn-Trøndelag med tilhørende poliklinikker, røntgen og dialyse er lokalisert ved Egge Helsetun, Voksenpsykiatrisk poliklinikk er stasjonert ved Høvdinggården legekontor, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og Habiliteringstjenesten for barn og unge har kontorer ved Familiens Hus i Steinkjer rådhus. Dette illustrerer at spesialisthelsetjenestene som er desentralisert til Inn-Trøndelagregionen er spredt på flere lokasjoner i Steinkjer. Helseforetaket er godt fornøyd med lokalene ved Høvdinggården og har pr i dag ikke behov for nye lokaler for voksenpsykiatrisk poliklinikk. DMS Inn-Trøndelag og dialysen kan effektiviseres dersom de er lokalisert i samme etasje. Habiliteringstjenesten og BUP som leier lokaler i Familiens Hus i Steinkjer rådhus, bor trangt. Bedre tilpasset bygningsmasse vil bedre forholdene og mulighetene for samhandling. Signalene fra Helse Nord-Trøndelag er at det ikke vil være aktuelt å iverksette desentralisering og samlokalisering av ytterligere spesialisthelsetjenester med dagens manglende tilgang på spesialister 2.3 INN-TRØNDELAGSREGIONEN Steinkjer kommunes kommuneplan for beskriver følgende satsinger under temaet næringsliv/-utvikling: "Spesielle satsinger Spesielle satsinger er områder som skal ivareta behovet for nødvendig fokusering og prioritering av aktuelle utviklingsprosjekter og bransjeområder som ellers ikke er omtalt innenfor planens øvrige tiltaksområder. Dette er prosjekter og bransjeområder hvor Steinkjers vurderes å inneha konkurransemessige fortrinn for sysselsettingsvekst, samt kunne bidra til å tiltrekke kompetanse, talenter og tilreisende. Under er vist slike: Helserelaterte tjenester Steinkjer kommune vil legge til rette for, og arbeide aktivt for etablering og videreutvikling av helserelaterte tjenestetilbud i kommunen, herunder bidra til Videreutvikling av Distriktsmedisinsk senter (DMS) Videreutvikling av eksisterende private medisinske sentra Utvikling av et Inn-Trøndelag helsehus lokalisert i Steinkjer. I et helsehus skal helserelaterte tjenester i størst mulig grad samlokaliseres Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 17 av 70

69 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 Kommunestyrene i Verran og Inderøy har vedtatt en strategi for Inn-Trøndelagsregionen hvor helsehus står nevnt som ett av flere satsningsområder i perioden Verran kommunes kommuneplan for inneholder et avsnitt om å videreføre og utvikle samarbeidsløsninger. «Godt samarbeid med nabokommunene (DMS, legevakt osv.) samt med helseforetaket må videreføres. Målsetningen med samarbeidet er å gi innbyggerne best mulig tjenester innenfor tilgjengelige budsjettrammer». Inderøy kommunes kommuneplan for inneholder et delmål for helse og omsorg som lyder: «Utvide samarbeidet med andre aktører for å øke kvaliteten på tjenester» Snåsa kommunes kommuneplan for omhandler i stor grad samarbeid med Indre Namdal. Snåsa kommune sitt retningsvalg 27. mars 2014 viser at samarbeidet vil rettes mot Inn- Trøndelagsregionen med umiddelbar virkning. Innen helsefeltet har samarbeidet med Inn- Trøndelag allerede vart ei stund i form av legevaktsamarbeid og samarbeid om DMS Inn- Trøndelag samt prosjektbasert utviklingsarbeid knyttet til helse- og omsorgsfeltet. 2.4 BEREDSKAPSETATENE Det er en unik sammensetning av helse- og beredskapsetatene i dette huset hvor alle etatene og enhetene ser verdien i tettere samarbeid og samhandling. Alle de fire beredskapsetatene brannvesen, ambulansetjenesten, sivilforsvaret og politiet har store fordeler ved å samlokaliseres i et hus. Det er også tette koblinger og relasjoner mellom beredskapsetatene og deler av tjenestene i helsehuset. Ambulansetjenesten og brannvesenet er tjenester som er nær beslektet med deler av tjenestene i helsehuset. Spesielt påpeker legevakten at de ønsker nærhet til brannvesenet og ambulansetjenesten. Sivilforsvaret er forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene og har folk og materiell å sette inn når andre ressurser ikke strekker til. Sivilforsvaret har derfor stor nytte av å være lokalisert nært de andre beredskapsetatene. Politiet samarbeider tett med de andre beredskapsetatene spesielt ved leteaksjoner, ulykker og katastrofer. I tillegg samarbeider politiet tett med barnevernstjenesten. 2.5 MÅL OM BEDRING I SAMHANDLING FRA FAGTJENESTENE De ulike fagtjenestene som har deltatt i arbeidet med vurdering av innholdet i tjenestene i Helseog beredskapshuset, formidler tydelig at samlokalisering vil gi både faglige og økonomiske gevinster. Dette avhenger av at arealene blir tilrettelagt for samhandling og at tjenestene blir organisert og ledet med samhandling som mål. Dagens situasjon gir ikke gode nok incentiver for den enkelte utøver til å dra nytte av andre fagtjenesters kompetanse. Noen av årsakene som nevnes i denne sammenhengen kan være lite tilgjengelighet på telefon, tungvint å få tak i vedkommende som jobber i en annen etasje eller et annet bygg i kommunen og generell travelhet og tidspress for å få saker ferdige. I tillegg er det ikke lagt til rette for at usynlige sperrer mellom "ulike fagtjenester og fagkulturer" kan brytes ned gjennom jevnlige møter og felles refleksjoner rundt ulike fagtemaer og pasientsaker. Dagens mangel på møterom og - arenaer for samhandling for de fleste tjenestene, gjør at det er lettere å velge bort helhetlig og koordinert oppfølging av den enkelte tjenestemottaker. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 18 av 70

70 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus skal inneha en kompetanse som kommer hele regionen til nytte. I ei framtid som vil preges av mangel på personer med helsekompetanse, gjelder det å sikre god kompetanse i regionen, og bruke kompetansen til beste for innbyggerne i alle kommunene. Oppbygging av et kompetansesenter i helse- og beredskapshuset med aktiv og målretta deling av kunnskap og erfaring, vil gi muligheter for mange gode fagnettverk innen helse og omsorgsområdene. Slike fagnettverk er allerede prøvd ut og oppleves å være svært funksjonelle og nyttige i samhandlingen rundt oppfølging av innbyggere i Namdalsregionen. Kravet til ajourført medisinsk/teknisk - og datateknisk utstyr forventes også å øke, og da vil et regionalt tilbud ha større mulighet for til en hver tid å anskaffe utstyr som er det beste på markedet. 2.6 SYNERGIEFFEKTER AV ETABLERINGEN Helsehusprosjektet som er et samarbeid mellom kommunene Inderøy, Snåsa, Verran og Steinkjer burde ligge til rette for å hente ut flere synergier både ressursmessig og kompetansemessig. Flere av aktørene / leietakerne som planlegges lagt til helsehuset samarbeider om de samme brukerne og har ei felles målsetting om god og effektiv oppfølging på beste mulig behandlingsnivå (BEONprinsippet). Det er nødvendig med en god dialog mellom de viktigste aktørene om alt fra utforming av lokale, oppfølgingsfilosofi, muligheter for felles ledelse av helsehuset og bruk av fellesfunksjoner. Det er derfor en viktig forutsetning for helsehusprosjektet at en legger forholdene til rette slik at en kan hente ut ønskede og realistiske synergieffekter ved samlokalisering gjennom god dialog og brukermedvirkning. Eksempel på synergieffekter: Tilbudet til innbyggerne: økt beredskap, forebyggings- og friskhetsfokus, tilgjengelighet og behandlingstilbud, tjenester nærmere brukerne, flere døgnplasser, mer tverrfaglig kompetanse under samme tak, større muligheter for samhandling mellom oppfølgingsansvarlige Ressurser: økt mulighet for bruk av felles bemanningsressurser til drift av heldøgnstilbud, effektiv utnytting av felles areal som behandlingsrom, venterom, møterom og stordriftsfordeler ved felles administrative funksjoner slik som: resepsjon, IKT, venterom, møterom og enkelte spesialrom og behandlingsrom Elektronisk samhandling: elektronisk dokumentasjon, informasjonsutveksling, bruk av telemedisinske tjenester mellom kommunene og sykehus Fagmiljøet for de tilsatte: felles fagdager, større trygghet, lettere å foreta felles konsultasjoner og utredninger, faglig rettledning, felles fagnettverk på tvers av kommunene gir tjenestene ut i distriktene en større faglig tyngde og bedre kompetanse til å gi gode tjenester Regional utvikling: etablere flere av spesialisthelsetjenestene sine tilbud i Inn-Trøndelags området og skape en attraktiv arbeidsplass, sentrumsutvikling av Steinkjer som regionalt tyngdepunkt, attraktive lokaler for avtalespesialister Samarbeid med spesialisthelsetjenestene når det gjelder diagnostisering og behandling innen både somatikk, psykisk helse og rus Samarbeid mellom kommunene i Inn-Trøndelag: økt samarbeid for å løse felles utfordringer i forhold til beredskap, effektiv bruk av alle typer fagressurser og lovpålagte oppgaver, kompetanseflyt, ambulante team osv. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 19 av 70

71 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 3 INNHOLD OG FAGTJENESTER I BYGGETRINN 1 Forslag om hvilke tjenester som skal legges til helsehuset og prioritering, er basert på de forutgående prosesser i 2012 og De fleste tjenestene som foreslås lagt til det interkommunale samarbeidet i helse- og beredskapshuset er allerede organisert i kommunehelsesamarbeidet i Inn-Trøndelag, enten i en vertskommunemodell med folkevalgt nemnd, 28c i kommuneloven, eller ved en administrativ- og politisk styringsgruppe, 28b. Det legges opp til to alternativ i byggetrinn 1. Alternativ A innbefatter DMS Inn-Trøndelag, Steinkjer interkommunale legevakt, rehabilitering sengepost og - dagtilbud inkl. behandlingsbasseng, ambulansetjenestene, Inn-Trøndelag brannvesen, sivilforsvaret, pasient- og brukerombudet, audiograftjeneste og fellesarealer. Alternativ B inneholder alle ovennevnte tjenester og tilbud unntatt rehabiliteringstjenestene som legges til byggetrinn 2. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 20 av 70

72 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J INN-TRØNDELAG DISTRIKTSMEDISINSKE SENTER (DMS) Dagens situasjon DMS Inn-Trøndelag er etablert ved Egge Helsetun med til sammen 16 senger (10 intermediære, 4 interkommunale øyeblikkelig-hjelpsenger og 2 palliative senger for Steinkjer kommune). Steinkjer er vertskommune for dette interkommunale samarbeidet. Befolkningsgrunnlaget i samarbeidskommunene utgjør ca innbyggere. DMS Inn-Trøndelag er et samarbeidsprosjekt mellom Verran, Snåsa, Inderøy og Steinkjer kommune, Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge. Samarbeidet skal bidra til å sikre innbyggere i regionen et bedre tilbud innen helse- og omsorgstjenester. 10 av sengene disponeres til behandlingssenger for Helse Nord-Trøndelag HF. Pasientene skal være medisinsk stabile og behandling igangsatt før overføring til videre behandling ved DMS. Mobilisering av pasienten skal vektlegges fra første dag og det skal være fokus på gode overføringer av pasienten til heimen eller annen institusjon. Det er etablert 4 interkommunale øyeblikkelig-hjelpsenger ved senteret. Det er et tilbud til pasienter som har behov for medisinsk behandling og observasjon. Det er lege ved legevakt, fastlege eller sykehjemslege som legger pasienter inn til dette tilbudet. Steinkjer kommune har etablert 2 lindrende senger(korttidsplasser) ved senteret fra 2. juni Medisinsk klinikk ved Sykehuset Levanger har etablert en dialysesatellitt med 6 behandlingsplasser som drives 6 dager i uken. Det utføres en utstrakt poliklinisk behandling i sengeposten ved DMS Inn-Trøndelag etter henvisning fra legespesialist i sykehuset. Det medfører redusert reisetid for pasienter i regionen som trenger denne type behandling. Etter at Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus er etablert Ved etablering av et helse- og beredskapshuset foreslås at DMS Inn-Trøndelag dimensjoneres med 20 sengeplasser, der 2 av sengerommene ferdigstilles som isolater med sluser. Dette for å møte dagens utfordringer med økende smitteproblematikk mot resistente bakterier. 20 senger er den mest optimale sengepoststørrelsen å drifte. En økning fra dagens 16 senger til 20 senger medfører kun en ekstra sykepleier på dagvakt. Utvides sengetallet ut over 20 senger, medfører det økt bemanning på flere vaktskift. Steinkjer kommune vil benytte de 4 nye plassene til korttidsplasser fra starten av, men denne kapasitetsøkningen vil også gi mulighet til fleksibel bruk av plassene for hele regionen. Dialysen skal utvide fra 6 til 10 dialyseplasser og samtidig videreføres 2 av behandlingsplassene som isolater jfr. i dag. I tilslutning til dialysen og sengeposten skal det etableres et behandlingsrom for poliklinisk behandling. Behandlingen skal utføres i samarbeid med sykepleiere ved dialysen og sengeposten, for å spare personellkostnader. Hele sengeposten og dialysetilbudet ved DMS plasseres i 4. etasje, mens poliklinikkene plasseres i 2. etasje. Dette gir meget rasjonell drift av sengeposten gjennom mer fleksibel bruk av personell i turnus. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 21 av 70

73 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J REHABILITERING Dagens situasjon Steinkjer kommunes rehabiliteringstjenester unntatt rus-området er lokalisert til Egge Helsetun med både dagsentertilbud med grupper, individuell oppfølging og en sengepost med 9 plasser. (15 plasser fram til 1. september 2013). To treningsleiligheter i sokkelen benyttes til utprøving av velferdsteknologiske hjelpemidler, tre rom ("hvilerommene") er lokalisert i nærheten av dagsenteret, og benyttes av personer som ikke trenger så tett oppfølging av personalet i sengeposten. Fire rehabiliteringsplasser er tilknyttet sengepost som er lokalisert i nærhet til 20 kommunale korttids- og langtidsplasser og 16 sengeplasser ved Inn-Trøndelag DMS. Enheten består av sykepleiere, hjelpepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, lege og logoped. Personalet har spesialkompetanse innen kreftbehandling, nevrologi, psykomotorisk behandling og psykiatri, og 5 ansatte har videreutdanning innen rehabilitering. Tjenesteenheten har også ansvar for kjøkkendrift for hele Egge helsetun samt ledelse av 10 driftsavtaler fysioterapi. Enheten ivaretar hørsels- og synskontaktfunksjonen i Steinkjer kommune gjennom avtale med Hjelpemiddelsentralen i Nord-Trøndelag. Enhetsleder har 2 koordinatorer i sengepost som deler på å ivareta turnusplanlegging og oppfølging av rutiner ved inn- og utskriving samt en ansvarlig ved kjøkkenet. Tett samhandling om pasientoppfølging og pasientflyt mellom sengepost og dagtilbudet er viktig og nødvendig blant annet i prosess for å bedre funksjonsnivået og mestringsevnen hos den enkelte. Dette innebærer vurdering av hjemmeforholdene og evt. behov for tilrettelegging av tekniske hjelpemidler ved tilbakeflytting, samt vurdering av behov for videre oppfølging i grupper ved senteret eller fysikalske institutt/treningssentra. Enheten har gode rutiner på innskrivingsmøter, målmøter og utskrivningsmøter med tanke på videre oppfølging, og andre rutiner som går på spesifikk rehabilitering. Hjemmetjenestene i omsorgsavdelingen er også med i samarbeid om tilbakeflytting og videre oppfølging etter utskriving. I rehabiliteringstilbudet ligger også trening i basseng for både inneliggende og hjemmeboende pasienter. Dette gir en unik mulighet til god funksjonsforbedring for de fleste sykdommer og skader, og gjør at inneliggende pasienter kommer raskere i bedre form eller at hjemmeboende forbedrer eller opprettholder evnen til å være sjølhjulpne. Rehabilitering forebygger behov for pleietjenester kommunen sparer store utgifter til døgntjenester jf. utskriving og funksjonsforbedring ved rehabilitering sengepost. Av 118 inn / utskrivninger i 2013, ble 97 personer (84 %) utskrevet til egen bolig. 31 personer uten hjemmetjenester. Andre hadde kun dusjhjelp eller hjelp med medisiner Beleggsprosent 93,5 % 80 kom fra sykehus/dms, 35 fra egne hjem og 3 fra institusjon 787 personer fikk dagtilbud ved rehabiliteringssenteret. (7725 konsultasjoner) Hørselskontakt: 140 konsultasjoner Synskontakt: 112 konsultasjoner Gruppekonsultasjoner: 2942 / 127 brukere En sykehjemsplass koster ca kr. To sparte sykehjemsplasser pr år gir en kostnadsreduksjon på 1,8 mill. kr. Det forutsettes da at Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 22 av 70

74 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 pasienten er sjølhjulpen og uten behov for kommunale tjenester i ett år etter utskriving. Det vises for øvrig til Inger Johansens forskning på rehabilitering. Forskningen viser i følge Inger Johansen at hjerneslagpasienter, hofteopererte og andre som trenger rehabilitering, blir langt fortere friske og koster langt mindre for samfunnet hvis de får rehabiliteringstilbudet i egen rehabiliterings sengepost framfor korttidsplass i sykehjem. Funksjonsforbedringen for pasienter i egen rehabiliterings sengepost er nesten dobbel så høy som en pasient som blir rehabilitert på korttidsplass på sykehjem. Behovet for hjemmetjenester viser seg i tillegg også å være langt lavere etter endt rehabilitering i en spesialenhet. Tjenesteenheten har drevet prosjektet "Velferdsteknologisk laboratorium" ved Egge Helsetun siden august To leiligheter har installert ulik type velferdsteknologi, og flere innbyggere har allerede prøvd ut og funnet nytte av å ta dette verktøyet i bruk i egen heim. Fra høsten 2014 blir også dette tilbudet tilgjengelig for samarbeidskommunene. Rehabiliteringsenheten er inne i sitt 3. år i prosjektet "Tilrettelegging av trening for personer med nevrologiske skader eller sykdommer" og har også et prosjekt i samarbeid med Helse Nord- Trøndelag som går på opptrening og tett oppfølging av KOLS-pasienter I samarbeid med PPT, har enheten 60 % logopedstilling som er lokalisert i enhetens lokaler. Etter at Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus er etablert Antallet rehabiliteringssenger planlegges økt til 15 plasser. Dette gjøres blant annet med bakgrunn i anbefalinger fra rapporten "Rehabilitering i Midt-Norge", og med Steinkjers erfaringer i å drive 15 rehabiliteringsplasser. Prosjektrapporten "Rehabilitering i Midt-Norge" (februar 2014), er et resultat av et prosjekt iverksatt av KS og Helse Midt-Norge RHF i fellesskap i Den gir klare anbefalinger til kommunene om å samarbeide på tvers av kommunegrensene om komplekse og omfattende rehabiliteringspasienter. Den gir også anbefalinger om antall rehabiliteringsplasser med utgangspunkt i innbyggertall. Dette kan ivaretas i Inn-Trøndelagsregionen gjennom samarbeid om "kompleks" rehabilitering med utgangspunkt i helse og beredskapshuset. Sengeposten vil legges i 3. etasje like under og med samme utforming som sengepost ved Inn- Trøndelag DMS i 4. etasje. Treningssalen legges lett tilgjengelig for hjemmeboende dagpasienter dvs. i samme del av huset som hovedinngangen. Kontorer for personalet og møterom legges i 2. etasje. Kreftsykepleier planlegges organisert i Dag- og døgnrehabiliteringsenheten, og flere privatpraktiserende fysioterapeuter ønsker å legge tjenesteytingen sin inn i rehabiliteringsenhetens lokaler i helsehuset. Det planlagte helse- og beredskapshuset vil bidra til å øke samarbeidet ytterligere gjennom gode kommunikasjonsmuligheter, korte avstander, mange møteplasser og ikke minst skreddersy treningsmulighetene i forhold til pasientrom, treningssal, behandlingsrom, varmebasseng og treningskjøkken. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 23 av 70

75 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 Nærhet til legevakt og ambulanse vil redusere kostnader til pasienttransport. Nærhet mellom Inn- Trøndelag DMS og rehabilitering sengepost er viktig for samhandling og transport av pasienter. Ca. 20 % av pasientene til rehabilitering kommer fra DMS. Dagens tilbud med 3 "hvilerom" som ordinære plasser, må erstattes da de er uegnet som pasientrom. De er små og har ett toalett på deling utenfor pasientrommet. Det er en fordel å få flyttet treningsleilighetene nærmere vaktrom. Å endre beliggenhet vil gi bedre kvalitet, og gi mulighet for at flere kan benytte utprøving av velferdsteknologien i leilighetene. Doktorgradsavhandlingen til Inger Johansen konkluderer med at det vil lønne seg for små kommuner å samarbeide om å tilby innbyggere med behov for rehabilitering et opphold i egne/adskilte enheter/sengepost på ikke færre enn 10 rehabiliteringsplasser. Hva vil gevinsten av velferdsteknologisatsinga i det nye helsehuset bli? Trøndelag Forskning og Utvikling AS er en samarbeidspartner i dokumentasjon og analyse av aktiviteten i prosjektet, og det er et mål at barn og unge med funksjonssvikt og deres foreldre så vel som voksne og eldre skal få tilbud om utprøving av disse verktøyene gjennom det utstyret og den kompetansen som Steinkjer kommune har ervervet i prosjektet. Jf. Rapport om "Velferdsteknologisk laboratorium vilje til handling" i mars 2014 Større grad av sjølhjulpenhet blant personer med funksjonsnedsettelser. Redusert behov for hjemmetjenester. Mindre ressursbruk for foreldre og søsken til barn og ungdom med funksjonssvikt. Redusert behov for tjenester i sengepost. Reduksjon i kostnader til pleietjenester. Etablering av rehabilitering i helse- og beredskapshuset vil legge til rette for at samarbeidskommunene får mulighet til å benytte tilbudene i rehabilitering sengepost og dagtilbud herunder også treningsleilighetene. 3.3 STEINKJER LEGEVAKT Dagens situasjon Steinkjer legevakt er pr i dag plassert ved brannstasjonen som ligger på nordsia av Steinkjer sentrum. Den ligger lett tilgjengelig for publikum, og det er lett å oppsøke legevakta til alle døgnets tider. Brannstasjonen er et gammelt bygg som det følger en del utfordringer med av hensyn til arbeidsmiljø og HMS-forskrifter. Teknisk standard på bygget er dårlig med et ventilasjonssystem som gir dårlig inneluft. På vinteren er bygget kaldt og på sommeren varmt. Tjenesten kan ikke ha åpne vinduer og dører pga. sikkerheten i forhold til trusler og vold. Det er ikke installert aircondition ved legevakta. Rominndelingen er ikke tilpasset legevakt. Ansatte må passere venterommet for å komme til pauserommet. Skiftestua inneholder ikke toalett og dusj som trengs til ulike skader/pasientgrupper. Legevakta inneholder kun et legekontor som gir utfordringer dersom det er to leger som skal behandle pasienter samtidig. Legevakta mangler også et ekstra pasientrom/obs. rom. Det kan i Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 24 av 70

76 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 mange tilfeller være behov for et observasjonsrom for dårlige pasienter i påvente av AMB eller i tilfeller hvor man får inn flere akutt dårlige samtidig. Dørene på legevakta er ikke godt nok sikret etter dagens norm. Dørene har pr i dag nøkkellås og vrider som fører til at pasienten ofte kan bevege seg fritt inne på store deler av legevakta, dvs. ingen styrt adgangskontroll. Tjenesten har en bærbar alarm som går til brannvakta på Steinkjer. Når legevakta blir utsatt for trusler eller vold, utløses alarmen og vaktmannskap fra brannstasjonen kommer på legevakta (om de er inne)for å bistå tjenesten. De varsler politi i situasjoner der det er behov for ytterligere hjelp. Er branntjenesten på utrykning varsles politiet direkte. Om brannmannskapene er ute på oppdrag er legevaktpersonalet alene på huset. Dette medfører lengre responstid før tjenesten får hjelp i en krisesituasjon. I dag er legevakt og ambulanse lokalisert på hver sin side av byen. Dette gir et dårlig tilbud til befolkningen ved akutt sykdom. Ambulansen må innom legevakt og hente lege for så å rykke ut. Dette er et tidstap som kan føre til at liv kan gå tapt. I situasjoner hvor pasienten bor sør for Steinkjer, taper ambulansen opp til 15 min. på henting av lege. Tiden går da i disfavør av pasient. Samhandling på skadested er et viktig moment i den akuttmedisinske behandlingen. Trening sammen med AMB har legevakttjenesten liten mulighet til med dagens plassering av legevakt og ambulanse. Det er stor avstand fra politiet til legevakta. Når det er trusler eller voldelige situasjoner ved legevakt, ønskes hjelp raskt. Dette er hindret ved at tjenesten pr i dag er plassert på hver sin side av byen. Etter at Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus er etablert Det er av stor betydning at tjenesten får et teknisk oppdatert hus, med god ventilasjon og teknologi som gir økt sikkerhet og et godt inneklima. Sikkerheten kan dermed bli godt ivaretatt med nye tilpasninger av riktig utstyr. I tillegg vil romfordeling og lokasjoner for øvrig bli tilpasset tjenestens behov og funksjoner, slik at pasienter vil få en tjeneste som er mest mulig effektiv og med best mulig kvalitet. Faglig samarbeid med andre etater, spesielt ambulansen gir mulighet til å øve sammen og få felles faglig påfyll. Ambulansen kan rykke ut med lege uten tidstap. Ambulansen og legevakten har per i dag en samarbeidsavtale der ambulansen kan kontaktes dersom det er travelt på legevakten. De skal bistå med de prosedyrer som er felles. Dette får en utnyttet dersom en er i umiddelbar geografisk nærhet, noe tjenesten ser klart slik situasjonen er i dag. Samarbeid mellom etatene gir trygghet og tjenestene jobber bedre sammen. Politi i samme bygg/område gir raskere hjelp begge veier. Legetilsyn i arresten kan lettere la seg gjennomføre med mindre avstand. Brann vil fortsatt ha direkte alarm fra legevakta som tjenestens sikkerhet. Alle nødetater i samme bygg er en fordel da aktuelle tjenester oppnår god kjennskap til hverandre, noe som vil fremme bedre samarbeid og forståelse for hverandres arbeid. Dette utgjør en stor fordel når etatene skal samarbeide på skadested og på andre "skarpe" oppdrag. Inderøy kommune vil i løpet av 2015 evaluere dagens legevaktsamarbeid med Levanger, Verdal og Frosta kommune. En eventuell innlemming av Inderøy i legevaktsamarbeidet ved Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus, vil gi medlemskommunene reduserte kostnader. Et utvidet Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 25 av 70

77 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 legevaktsamarbeid med Inderøy vil også medføre flere leger å dele vaktbelastningen på. I tillegg vil en samlokalisering gi mulighet for lettere samhandling med legefunksjonene i Inn-Trøndelag DMS og gi et større fagmiljø. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 26 av 70

78 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J POLIKLINIKKER Dagens situasjon Røntgen er i dag samlokalisert med DMS ved Egge helsetun med tjeneste 2 dager i uken. Røntgenavdelingen ved Sykehuset Levanger har ansvar for driften av enheten, med innkalling av pasienter og beskrivelse av bildene. Ortopedisk poliklinikk er i dag samlokalisert med DMS ved Egge helsetun med tjeneste 1 dag i uka. Ortopedisk avdeling ved Sykehuset Levanger har ansvaret for driften av enheten. Etter at Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus er etablert Poliklinikkene for røntgen og ortopedi flyttes til Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus og drives som i dagens situasjon. Poliklinikkene plasseres i 2. etasje med lett adkomst via heis og trapp fra hovedinngangspartiet. Det er satt av arealer slik at tilbudet av polikliniske tjenester kan utvides betydelig med rasjonell drift i form av felles venterom, pasientmottak etc. Poliklinisk virksomhet ved private spesialisthelsetjenester Det er planer om å invitere private spesialisthelsetjenester til å drive poliklinisk virksomhet i Helseog beredskapshuset. Aktuelle spesialistområder er ØNH- spesialist, hudlege og øyelege. Det er også ledig hjemmel for nevrolog i Helse Midt-Norge RHF, så det vil være aktuelt å undersøke muligheter for at en slik spesialitet kan drive sin virksomhet i regionen. Private helsetjenester vil også bli kontaktet for å undersøke om disse kan ha interesse for å gi tjenester i Inn-Trøndelag. Videre utvikling av samarbeid med private helseaktører vil gjennomføres i dialog med kommuneleger og ledelse og fagtjenester i Helse Nord-Trøndelag. Poliklinisk virksomhet ved kommunale- og private helseaktører Det vil etter hvert bli aktuelt å vurdere om flere helseaktører, private med og uten avtale med kommunen, kan være aktuelle samhandlingspartnere i oppfølgingen av innbyggere med behov for tjenester. Eksempel på dette kan være audiograf, frisklivstilbud og fagtjenester som kan bidra til å fremme helse og forebygge sykdom. Myndighetene gir klare signaler på at kommunene skal satse sterkere på å forebygge problemer innen psykisk helse. Samtidig vil det være av stor betydning å etablere gode tverrfaglige team for alle aldergrupper som har psykisk helseproblematikk. Her vil det være viktig at samhandlingen med spesialistene i Helse Nord-Trøndelag gir helhetlige og sømløse tjenester. 3.5 PASIENT- OG BRUKEROMBUDET Pasient- og brukerombudet har som formål å «arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene» (pasient- og brukerrettighetslova (pbrl.) 8-1). Ombudets virksomhet er sjølstendig og uavhengig. Pasient- og brukerombudet gir informasjon, råd og veiledning, men bistår også pasienter og brukere direkte overfor tjenestene, tilsynsmyndighetene, Norsk pasientskadeerstatning og andre forvaltningsorgan. Ombudet uttrykker sin meining om forhold som tilhører arbeidsområdet og bidrar til kvalitetsforbedring. Det er i hovedsak pasienters og brukeres erfaringer som genererer de Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 27 av 70

79 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 tilbakemeldingene ombudet gir til tjenestene. Pasient- og brukerombudets mandat og virksomhet er nedfelt i pbrl. kap. 8. Dagens situasjon Pasient- og brukerombudet leier i dag lokaler i Fylkets hus på Nordsileiret i Steinkjer. Etter at Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus er etablert Det er avsatt plass for 5 kontor ihht ønsker fra pasient- og brukerombudet. Pasient- og brukerombudet er plassert i 2. etasje med lett adkomst via trapp eller heis fra byggets hovedinngang. 3.6 AUDIOGRAFTJENESTE Audiograf utreder hørsel, kartlegger den hørselshemmedes situasjon og behov for hjelp, og bidrar til planlegging og iverksetting av helhetlige tiltak for å bedre den enkeltes evne til kommunikasjon. Dette kan være i form av tilpasning av nye høreapparater, kartlegging av andre tekniske hjelpemidler på jobb, skole og/eller i hjemmet etc. Dagens situasjon Audiograf tar service, reparasjoner og kontroll på høreapparater, utfører hørselstester og tilpasser høreapparater. Audiograf tar også avstøpninger til hørselsvern, jaktpropper, kommunikasjonspropper mm. I tillegg har audiograf mange tinnitus-rammede som får bistand. Her er det viktig med forebyggende tiltak og informasjon. Audiograf jobber også med forebyggende tiltak i forhold til støy. Informasjon ut til skoler, barnehager og arbeidsplasser om støy og hvordan dette påvirker arbeidsdagen og hørselen. Vedkommende jobber også aktivt ut mot hørselslag og eldresenter. Etter at Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus er etablert Audiografen har ønske om et samarbeid med en ØNH-spesialist. Det vil være en svært stor fordel for pasienten med dette tilbudet på Steinkjer. Dette medfører mindre reising på pasienten, og et tilbud med audiograf på Steinkjer gir også tettere og bredere oppfølging. Mange eldre brukere frasier seg oppfølgende konsultasjoner på sykehusene på grunn av reiseveien. Dette medfører i noen tilfeller at de ikke bruker sine høreapparater pga. manglende oppfølging og justering av lyd. Mange høreapparatbrukere trenger et tett og langsiktig tilbud, og vil derfor ha glede av en slik tjeneste i regionen. Fordelen med et ØNH-tilbud i Inn-Trøndelag helseog beredskapshus er at pasienten slipper å reise til spesialist i Namsos eller Levanger for å få refusjon til høreapparater. Slik refusjon krever undersøkelse hos ØNH-spesialist. At ØNH-spesialist og audiograf er samlokalisert, er en stor fordel og fører til bedre oppfølging av den enkelte pasient. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 28 av 70

80 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J FOU-FASILITETER Det vil være viktig at forsknings- og utviklingsmiljøene har fysisk nærhet til tjenestene i helse- og beredskapshuset. Mål om innovasjon på helseområdet vil kunne ivaretas på en god måte gjennom denne typen samhandling. Eksempler på forskningsområder som kan være aktuelt er; kvalitet og samhandling innen helsetjenester i skjæringspunktet mellom kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten og private aktører organisering av helsetjenester, ledelse av helsetjenester i endring, organisatoriske endringer og brukerperspektiv ved innføring av ny teknologi, velferdsteknologi Sivilsamfunnet og frivillighetens rolle i helsetjenester lokalt og regionalt Effekter av helseforebygging og frisklivsperspektiv i tjenestetilbudet (individnivå og samfunnsnivå) I vår region er NTNU, SINTEF, HiNT og TFoU mulige samarbeidspartnere, - både når det gjelder helseforskning og forskning på organisasjon og ledelse. Helse Midt-Norge RHF vil være en viktig inngangsport til å opparbeide forskningsprosjekter, også på nasjonalt og internasjonalt nivå. Samarbeid med undervisningsinstitusjonene om studentoppgaver og bruk av offentlig PhD bør vies særskilt oppmerksomhet. Fasiliteter som trengs er i første omgang kontorplasser, møterom, arealer for videokonferanser, auditorium og konferansesal med tilhørende serveringsmuligheter slik at helsehuset kan være et naturlig treffpunkt for større grupper. Laboratorium kan også være en del av forskningsressursene i helsehuset, avhengig av hvilken type forskning man ønsker å drive. Velferdsteknologi trekkes frem som en viktig del av helse- og omsorgstilbudene fremover. Det er allerede i dag innredet leiligheter ved Egge helsetun hvor utstyr prøves ut. En mer offensiv FoUaktivitet rundt bruk og organisatoriske utfordringer ved bruk av velferdsteknologi kan være aktuelt å gå videre med. Det er ønskelig at Inn-Trøndelagsregionen skal være en «living lab» i så måte, dvs. et sted hvor teknologi kan prøves ut i praksis i et FoU-perspektiv. Et viktig aspekt ved FoU-aktivitet i tilknytning til helse- og beredskapshuset bør være at kunnskapen som utvikles kommer til direkte anvendelse, av offentlige og private virksomheter eller sivilsamfunnet, i et langt videre nedslagsfelt enn Inn-Trøndelag. Aktiviteten bør resultere i tjenesteinnovasjon og kommersialisering med nasjonalt eller internasjonalt potensial. Produkter og tjenester i skjæringspunktet mellom helse og beredskap bør for eksempel være aktuelt i situasjoner hvor krisehåndtering står sentralt, eksempelvis for å minimere effektene av terror, konflikter eller naturkatastrofer. 3.8 AMBULANSETJENESTEN Dagens situasjon Ambulansetjenesten er integrert i spesialisthelsetjenesten i Helse Midt-Norge. Ambulansetjenesten har en viktig rolle som første ledd i et pasientforløp hvor diagnostisering og tidlig behandling er sentralt. Målet er økt kvalitet i pasientbehandlingen gjennom tettere samhandling innad i spesialisthelsetjenesten. I tillegg samhandles det tett med både kommunale helsetjenester, politi, brann og redningstjenester både i utdanning av personell, i øvelser og ved reelle hendelser. Det er et mål for helsesamarbeidet at ambulansene i regionen skal opprettholde sine desentraliserte tjenester. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 29 av 70

81 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 Ambulansetjenesten er lokalisert på Sannan. Der er det 16,5 årsverk fordelt på 17 ansatte og 4 lærlinger. Arealbehovet er ca. 800 m 2 bestående av garasjer, oppholdsrom, sosiale rom, kontor og overnattingsrom. Ambulansetjenesten har en langsiktig leieavtale knyttet til sine nåværende lokaler. Etter at Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus er etablert Totalt sett blir det et styrket fagmiljø for beredskap og helse i området. Samlokalisering med legevakta kan gi mange fordeler: Ved utrykning der legen skal være med ut, vil det være veldig tidsbesparende å være samlokalisert. I enkelte tilfeller i dag bruker ambulansene flere minutter på å hente lege på legevakt et stykke unna. Dette unngår en ved samlokalisering. Felles øvingsrom med legevakta gir mulighet for å trene samhandling i situasjoner med flere l alvorlig skadde-/ alvorlig syke pasienter. En blir også bedre kjent med hverandres utstyr. Ambulansene kan bidra med hjelp til legevakt på travle tidspunkt. Det foreligger en slik samarbeidsavtale i dag, men blir den ikke brukt i noen stor grad fordi avstanden er for stor. Ambulansene vil være raskt på plass hvis pasienter blir akutt dårligere på legevakta. Pasienter får kortere ventetid når de skal videre fra legevakt til sykehus med ambulanse. Samlokalisering med andre nødetater er også svært gunstig: Trimrom, gymsal, vaskehall, møterom etc. kan brukes felles med de øvrige i bygget. Samlokalisering med de andre beredskapsetatene gir bedre mulighet til å øve sammen og utnytte utstyr bedre. Dette vil føre til bedre samhandling i akutte situasjoner. Erfaringsutveksling med de øvrige beredskapsetatene blir lettere å gjennomføre når alle er i samme hus. 3.9 INN-TRØNDELAG BRANNVESEN Dagens situasjon Inn-Trøndelag Brannvesen IKS er et interkommunalt selskap eid av kommunene Steinkjer, Snåsa, Verran, Osen, Inderøy, Namdalseid, Røyrvik og Lierne. Selskapets oppgave er å ivareta den totale brann- og feiertjenesten for eierkommunene i henhold til gjeldende lovverk. Selskapet har i 2014 tilsammen 155 ansatte der knapt 30 er heltidsansatte. I Steinkjer leier selskapet lokaler av Steinkjer kommune i brannstasjonsbygget, og disponerer ca m 2 i 1. og 2.etasje samt ca. 600 m 2 i kjelleren. Eksisterende brannstasjon er over 60 år gammel og ikke tilpasset dagens drift. Arbeidstilsynet har gitt en rekke pålegg mht. arbeidsmiljøforhold. Ombygging og tilbygg har vært vurdert, men konklusjonen er at det ikke er mulig å tilfredsstille alle pålegg og krav i eksisterende bygningsmasse. Inn-Trøndelag Brannvesen er derfor nødt til å skaffe ny brannstasjon på Steinkjer så raskt som mulig. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 30 av 70

82 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 Etter at Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus er etablert Ny brannstasjon vil gi brannvesenet moderne lokaler med vognhall tilpasset dagens vognpark, lagerrom for utstyr, sosiale rom, garderober og gode oppholdsarealer. For å få tilfredsstillende forhold har den nye brannstasjonen ca. dobbelt så stort areal som eksisterende brannstasjon. Alle ønsker fra brannvesenet er imøtekommet i de nye planene. I tillegg ser Inn-Trøndelag Brannvesen IKS store fordeler med å bli samlokalisert med de andre beredskapsetatene. Dette vil gi et stort og spennende fagmiljø der alle «blålysetatene» kan ha tette forbindelser og samarbeide på en ny måte. Etatene kan dele på utstyr som vaskehall, gymsal, kurs- og møterom. Vaskemaskin for brannslanger kan deles med Sivilforsvaret. I krisesituasjoner og ved samordnede aksjoner vil det være rasjonelt å ha alle aktørene samlet i samme bygningskompleks SIVILFORSVARET Dagens situasjon Nord-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt omfatter hele fylket med 23 kommuner, og har ca. 280 tjenestepliktige i ulike operative avdelinger. Avdelingen er to-delt og består av et distriktskontor og en beredskapsenhet. Distriktet ledes av et distriktskontor/-stab som er lokalisert i Steinkjer. Distriktskontoret har 7 fast ansatte, og leier i dag kontorlokaler på Sørsileiret i Steinkjer sentrum. Leiekontrakten er langsiktig, og løper til februar Beredskapsdelen har ingen ansatte. Sivilforsvaret har i alt 4 operative avdelinger i Steinkjer, totalt vel 80 tjenestepliktige. Avdelingene har lager på Sørsileiret, og der ligger også distriktslageret. Lagerlokaler og tilhørende fasiliteter fungerer som oppmøtested for øvelser og innsatser, og noe øvingsaktivitet samt vedlikehold og enkle reparasjoner av materiell foregår på stedet. Lagring og forvaltning av Sivilforsvarets materiell er et kommunalt ansvar, og Steinkjer kommune holder Sivilforsvaret med nåværende lagerlokaler. Lagerlokalene har dårlig kvalitet. Etter at Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus er etablert Sivilforsvaret ser store fordeler med å bli samlokalisert med de andre beredskapsetatene. Det vil bli lettere å trekke veksler på hverandres kompetanse, og huset vil bidra til å styrke det samvirket mellom de ulike aktørene som redningstjenesten er så avhengig av. Sammen vil en kunne utvikle et rednings- og beredskapsfaglig kompetansemiljø som vil kunne være attraktivt både for fagpersonell og myndigheter, men kanskje viktigst er at en i fellesskap kan utvikle gode tjenester til beste for innbyggerne i Steinkjer og Nord-Trøndelag. Rent praktisk vil en samlokalisering bidra til en kostnadseffektiv drift og forvaltning av betydelige mengder beredskapsmateriell, hvor en kan gjøre bruk av felles fasiliteter, utstyr og kompetanse. Nye og tilrettelagte fasiliteter forventes også å føre til en betydelig kvalitativ heving av den samlede materiellforvaltningen. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 31 av 70

83 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J FELLESAREALER En viktig del av helse- og beredskapshuset er å utnytte samdriftsfordeler og få rasjonaliseringsgevinst ved at deltakerne kan dele på funksjoner som flere har bruk for. Det å samle de planlagte funksjonene/tjenestene både innen helse- og beredskapstjenester og legge til rette for at de som arbeider i bygget møtes både formelt og uformelt, vil gi spennende synergieffekter. Bygget vil ha en felles hovedinngang for publikum på siden mot Steinkjer sykeheim. Her vil det bli etablert betjening for informasjon og kontroll for hele bygget. I sørøstre del av bygget i grensesnittet mellom helsehusdelen og beredskapsdelen er det derfor planlagt en fellessone for alle i bygget. Denne fellessonen inneholder: Kantine både for ansatte og besøkende. Kantina ligger i første etasje og er vendt mot sjøen og elva. Store vinduer gir god utsikt og mye lys. Utenfor kantina blir det etablert terrasse på bakkeplan slik at en kan gå ut på fine dager. Kantina bygges slik at den kan utvides etter hvert som helse- og beredskapshuset bygges ut med flere byggetrinn. Kantina er plassert ved møteog kurslokalene og gymsalen og vil derfor fungere godt som konferansesal i bygget. Møte- og kurslokaler i forskjellig størrelse til bruk for alle i bygget. Gymsalen er primært for brannvesenets og ambulansenes mannskaper. Men alle i bygget kan benytte treningsmulighetene i salen og treningsrommet. I tillegg utstyres gymsalen med uttrekkbart amfi som gjør den godt egnet som byggets store møterom for konferanser og store møter. Det er planlagt et mindre varme- og behandlingsbasseng primært for bruk av Rehabiliteringsenheten ved opptrening av pasienter. Bassenget er plassert sentralt i bygget og kan benyttes også av andre. Mellom sivilforsvarets arealer og brannvesenets arealer etableres en felles vaskehall for biler. Vaskehallen er dimensjonert for brannvesenets største biler. Spesielt brannvesenet, ambulansene og politiet vil ha stor nytte av vaskehallen. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 32 av 70

84 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 4 POLITIET Politiet leier i dag lokaler av Statsbygg i statens hus. Leiekontrakten går ut i Enheten er todelt og består av administrasjonen for Nord-Trøndelag politidistrikt og Steinkjer politistasjon. Til sammen arbeider i dag litt over 100 personer i politiets lokaler i Steinkjer, og de leier ca m 2. Politiet skal omorganiseres og det er ennå usikkert hva som blir resultatet i Steinkjer. Hvis resultatet av omorganiseringen blir en regionalisering som foreslått i politianalysen, kan antall ansatte bli halvert. I så fall vil det sannsynligvis være mest administrative kontorarbeidsplasser som blir flyttet ut. En reduksjon av 50 kontorarbeidsplasser betyr en arealreduksjon på ca m 2. Ut fra dette kan en anslå et arealbehov for politiet etter omorganisering på ca m 2. Pga. usikkerheten om hvordan framtidas politi i Steinkjer vil bli, defineres politidelen av Inn- Trøndelag helse og beredskapshus som et eget byggetrinn. Bygget er planlagt slik at en når/hvis det blir aktuelt, kan bygge en egen politifløy med tilknytning til byggets felles inngangsparti og dermed oppnå de synergieffektene en ønsker å oppnå. Inntil politifløya blir bygd, vil resten av Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus fungere som forutsatt. Hvis en etter hvert kommer til at politiet ikke vil etablere seg på området, kan tomtearealet som nå reserveres for politiet benyttes til andre formål i tilknytning til innholdet i helse- og beredskapshuset. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 33 av 70

85 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 5 INNHOLD OG FAGTJENESTER I BYGGETRINN 2 Byggetrinn 2 er den fløya som ligger nærmest Steinkjer sykeheim på siden mot Steinkjerelva. 5.1 AREALER OG BYGGEKOSTNADER Denne rapporten har hatt hovedfokus på byggetrinn 1 samt strukturen og logistikken i hele anlegget. De senere byggetrinnene er ikke bearbeidet like langt som byggetrinn 1, men det er skissert en løsning for byggetrinn 2 basert på romprogram utarbeidet av brukerne. Utover romprogrammet har det ikke vært noen brukermedvirkning for byggetrinn 2. Funksjon Byggetrinn 2 (Bruttoareal m 2 BTA) Byggetrinn 1 uten rehabilitering (bruttoareal m 2 BTA) Sum byggekostnader eks. mva Barnevern 963 Kr Kr Familiens hus Kr Kr Teknisk driftsareal 100 Kr Kr Sum Kr Kr FAMILIENS HUS Familiens Hus ligger i dag i Steinkjer rådhus og inneholder i hovedsak helsestasjoner, treningsrom for barnefysioterapeutene og lokaler som leies ut til BUP og Habiliteringstjenesten for barn. To utehelsestasjoner ble flyttet inn til rådhuset i april Det gjør at det i dag er opptil 4 helsesøstre og en lege i aktivitet i Familiens Hus hver dag. Dette har gjort at det er lite mulighet for andre tjenester og samarbeidspartnere til å benytte arealer i Familiens Hus. Nesten alle rom er fullbooket til enhver tid. Det er nå liten fleksibilitet for at man kan ta tverrfaglige adhoc - møter, eller at andre tjenester har treffsted i Familiens Hus. Det er også i dag for lite arealer til de eksterne leietakerne; det være seg for de som er der i dag, og andre aktuelle tjenester som f.eks. Familievernkontor og NAV. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 34 av 70

86 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 Det er i dag for lite muligheter for fleksibel bruk av samhandlingsarenaer som møterom og felles kartleggings/observasjonsarenaer. Familiens Hus ønsker seg undersøkelsesrom, treningsrom, konsultasjonsrom, møterom og tilstrekkelig med kontorer. Samlokalisering av flere tjenester gir muligheter for mer samhandling og bedre koordinerte tjenester til brukerne. Tettere relasjoner mellom de ulike tjenestene kan stimulere til mer samarbeid, og gi en bedre forståelse av hverandres arbeidsfelt. Dette gjelder tjenester i NAV, PPT og barneverntjenesten Helsestasjons og skolehelsetjenesten Lokalene for helsestasjonene, helsestasjon for ungdom og vaksinasjonskontoret er i dag funksjonelle for disse tjenestene, men gir lite rom for adhoc -jobbing og tverrfaglig samhandling med andre tjenester. Det er i dag knapphet på kontorer for medarbeidere, hvor flere deler kontorer. I 3. etasje i rådhuset er det også forespørsel fra arkivtjenesten om å få flere kontorer, da denne tjenesten har for lite kapasitet på arealer. Ventilasjonen på de små kontorene er ikke beregnet på flere personer, og det er derfor dårlig ventilasjon og tørr luft når to ansatte er på kontoret samtidig over ei tid. Tilgangen på møterom for tverrfaglig jobbing er til tider prekær. Tjenesten trenger flere konsultasjonsrom, møterom og flere kontorer Fysio- og ergoterapitjenesten for barn og unge Treningslokalene for barnefysioterapeutene er i dag funksjonelle for tjenesten, men det er liten tilgang på undersøkelsesrom, rom for adhoc- jobbing og tverrfaglig samhandling med andre tjenester. Det er i dag knapphet på kontorer for medarbeidere, hvor flere deler kontorer. Tjenesten trenger flere treningsrom, undersøkelsesrom, møterom og flere kontorer Jordmortjenesten Lokalene er i dag funksjonelle for tjenesten, men det er liten tilgang på rom for adhoc- jobbing og tverrfaglig samhandling med andre tjenester Forebyggende familieteam Tjenesten har i dag ikke egnede lokaler, da det er lite ledighet av rom i Familiens Hus. Tjenesten bruker møterom i 4. etasje for interne møter, da det ikke er rom tilgjengelig i Familiens Hus. De møter familiene enten på sine kontorer i de ulike tjenestene eller hjemme hos brukerne. Det er liten tilgang på rom for adhoc- jobbing og tverrfaglig samhandling med andre tjenester. Ventilasjonen er ikke beregnet på flere personer på de små kontorene, og det er derfor dårlig ventilasjon og tørr luft. Tjenesten trenger undersøkelsesrom, møterom og flere kontorer Habiliteringstjenesten for barn, HNT Denne tjenesten har brukt barnefysioterapeutenes treningsrom i Familiens Hus, men pga. av liten tilgjengelighet har dette avtatt. Det er liten tilgang på rom for adhoc -jobbing og tverrfagligsamhandling med andre tjenester i Familien Hus. Det er i dag knapphet på kontorer for medarbeidere, hvor flere deler kontorer. Tjenestens kontorer er inn mot atriet, og det er store utfordringer med dårlig ventilasjon og tørr luft. Tjenesten trenger undersøkelsesrom, møterom og flere kontorer Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), HNT Denne tjenesten leier tre rom i Familien Hus. Disse kontorene ligger inn mot atriet i Steinkjer rådhus, og det er store utfordringer med dårlig ventilasjon og tørr luft. Tjenesten ønsker seg Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 35 av 70

87 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 undersøkelsesrom, møterom og flere kontorer, for å kunne gjennomføre adhoc -jobbing og tverrfaglig samhandling med andre tjenester i Familien Hus. Et helse- og beredskapshus vil gi mulighet for utvidelse av arealene. Det er i dag mangel på rom som er tilgjengelig både for tjenester som jobber etter planlagte timer lang tid i forveien og ad-hoc jobbing. Det å ha tilgang på ulike typer lokaler for de ulike tjenestenes særbehov og felles behov, vil gi muligheter for å jobbe mer samlet ut mot brukerne. Dette vil være mer effektivt for tjenestene og oppleves mindre fragmentert for brukerne. Erfaring viser at det å være på samme arena, Familien Hus, som ivaretar særbehov og samhandlingsbehov, vil stimulere til økt samarbeid og utvikling av dette, samt stimulere til utvikling i de ulike faglighetene. Det være seg kommunale tjenester og tjenester fra 2. linjetjenesten. En slik arena vil også gi muligheter for utvikling av fagkompetanse som kan deles med, inkludere eller selges til andre kommuner. Familiens Hus kan være et kunnskaps - og kompetansesenter for ansatte som gir tjenester til barn og familier i Inn-Trøndelagskommunene, eller en arena som koordinerer disse tjenestene ut i de andre kommunene. Sett i lys av kommunereformens mål, vil et Familiens Hus i det planlagte helse- og beredskapshuset være svært framtidsretta. 5.3 BARNEVERNTJENESTEN Barneverntjenesten i Steinkjer er en tjeneste som er i forandring både når det gjelder tydeliggjøring av eksisterende organisering, og også knyttet til faglig innhold og fokus. Barnevernet vil i tiden framover stå overfor endringer når det kommer til arbeidsoppgaver og føringer i mandat fra myndighetene. Barneverntjenesten har i dag dårlige arbeidsforhold med for få kontor og for få samtalerom, og lite egnede lokaler for å kunne både utrede og gjennomføre tiltak i de familier tjenesten har kontakt med. I kontakt med familier har tjenesten behov for rom og arealer som gir optimale forhold til både samtaler, observasjon/filming og større møter. Slik situasjonen er for tjenesten nå, er dette vanskelig å få til. Dagens tjeneste er utformet med tre team; mottaks- og undersøkelsesteam, tiltaksteam og omsorgsteam. I tillegg er det to ansatte som jobber forebyggende, da også i samarbeid med forebyggende familieteam i tjenesteenhet Barn og familie. For å kunne drive utviklingsrettet arbeid, og kunne se på nye måter å drive tjenesteytingen mer optimalt enn før, har tjenesten behov for både lokaler og arenaer som legger til rette for samarbeid og samhandling. En kan se for seg at kommunens forebyggende tilbud kan videreutvikles på en bedre måte ved å være samlokalisert, også med et større fokus på samhandling i det daglige arbeidet med familiene. Samlokalisering kan også være et pluss i den forstand at ansatte blir bedre kjent, og på det viset fremmes samarbeid og forståelse på en annen måte enn i dag. Herunder ligger mulighetene for å se på interkommunale tjenester innen for eksempel tiltaksutvikling som familieteam med fokus på både utredning og veiledning både på forebyggende plan og i henhold til vedtak fattet av barneverntjenesten. Her kan en også se for seg at det kan utvikles en interkommunal tverrfaglig drøftingsarena med nytenking, kursing av egne ansatte og veiledning til samarbeidspartnere. Samhandlingsreformen sier tydelig at kommunal førstelinje har et relativt stort ansvar for utredning og behandling av flere ulike utfordringer. Et helse- og beredskapshus, med tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i fokus, vil kunne fremme en slik oppfølging. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 36 av 70

88 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 Opplæring og kunnskapsdeling mellom faginstanser vil også være enklere med en samlokalisering enten det gjelder politi, legevakt eller barn og familieenheten. En kan se for seg at interkommunal barnevernvakt også vil kunne ha base ved helse- og beredskapshuset på sikt. Dette etter modell fra alle de store byene. Nær tilknytning til politi og legevakta og den beredskap de har, vil ha stor betydning for god samhandling i barneverntjenestens akuttarbeid. Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet (BLD) har lagt føringer for at det skal være en bedre akutt-tjeneste i alle landets kommuner, sist framkommet i en rapport om akuttplasseringer i kommunalt barnevern, publisert Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 37 av 70

89 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 6 INNHOLD OG FAGTJENESTER I BYGGETRINN 3 Byggetrinn 3 er den fløya som ligger lengst mot sjøen på siden mot Steinkjerelva. 6.1 AREALER OG BYGGEKOSTNADER Denne rapporten har hatt hovedfokus på byggetrinn 1 samt strukturen og logistikken i hele anlegget. De senere byggetrinnene er ikke bearbeidet like langt som byggetrinn 1. For byggetrinn 3 er det stor usikkerhet om innholdet og det er derfor ikke laget etasjeplaner for dette byggetrinnet. Det er mest sannsynlig at byggetrinn 3 vil ligne mye på byggetrinn 2 i størrelse og form. 6.2 DISTRIKTSPSYKIATRISK SENTER (DPS) Hvis det er et mål å etablere flere distriktspsykiatriske sentra (DPS) i Nord Trøndelag, er det naturlig at det etableres i tilknytning til de polikliniske tjenestene som allerede er etablert i Steinkjer. Det er vanskelig å anslå antallet senger, men DPS Stjørdal har 20 plasser og DPS Kolvereid har sengeplasser. Ut fra dette kan en anta at mellom plasser vil være et riktig estimat i Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus. HNT signaliserer at det på nåværende tidspunkt ikke er intensjon om å desentralisere tjenesten, men tidshorisonten er uviss. Psykiatritjenesten i NAV vil være aktuelle samhandlingsaktører til en slik tjeneste, og vurdering av samlokalisering vil være en naturlig del av etableringen. 6.3 INTERKOMMUNALE AMBULANTE TEAM I helsehuset vil det være naturlig å samle spesiell kompetanse rettet mot ulike brukergrupper. Et ambulant tverrfaglig team vil kunne gi tjenester til kommunene med råd, veiledning og oppfølging i perioder. Eksempler på målgrupper kan være i psykiatri-, demens- og kreftomsorgen. Kreftkoordinator i Inn-Trøndelag bør ha utgangspunkt i dette kompetansesenteret. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 38 av 70

90 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J FRIVILLIGE ORGANISASJONER Det er et mål å tilrettelegge for at frivillige organisasjoner som blant annet Røde kors og sanitetsforeninger kan ha aktiviteter med utgangspunkt i helsehuset. I Øya Helsehus er for eksempel frivilligheten inn i sengepostene med ulike aktiviteter og tjenester. Det forventes ikke at frivilligheten skal betale husleie for de aktivitetene som utøves i helsehusets arealer. 6.5 FASTLEGEKONTOR Ingen fastlegekontor har på nåværende tidspunkt meldt interesse for etablering i helsehuset. På sikt kan imidlertid denne situasjonen endres, og spørsmål om etablering av allmennlegepraksis i helsehuset kan vurderes på nytt. Et funksjonelt fastlegekontor bør ha mellom 2-5 leger, og en tett samhandling mellom fastleger og spesialister vil gi innbyggerne gode og helhetlige tjenester. 6.6 APOTEK Det vil være aktuelt å vurdere apotektjeneste, spesielt hvis et fastlegekontor etableres i lokalene. 6.7 INTERKOMMUNALT TILDELINGSKONTOR En framtidig utredning om et interkommunalt forvaltningskontor vil kunne vurderes lagt til helse- og beredskapshuset. En slik flytting må vurderes opp mot evt. ulemper ved å få større avstand til nåværende samarbeidspartnere i Steinkjer rådhus som for eksempel Steinkjerbygg og NAV samt lokalkunnskapen som den enkelte samarbeidskommune innehar. 6.8 LÆRING- OG MESTRING Læring og mestring er et viktig verktøy og en arbeidsmetode for ulike brukergrupper som har utfordringer i utdanning, arbeid, fritid og aktiviteter i dagliglivet ellers. Helse Nord-Trøndelag driver i dag lærings- og mestringstilbud til ulike kronikergrupper. Samhandlingsreformen og Helse- og omsorgstjenesteloven gir føringer på at kommunene skal overta denne typen tjenester. Det vil være naturlig å lokalisere disse tjenestene til et kompetansesenter som helse- og beredskapshuset planlegges å være. 6.9 FRISKLIV Friskliv er et satsingsområde hos sentrale helsemyndigheter. Kommunehelsesamarbeidet i Inn- Trøndelag har allerede etablert en felles satsing på friskliv rettet mot barn og unge, og det er videre en målsetting om å etablere frisklivstilbud for voksengruppen. Fastlegene og fysioterapeutene er i ferd med å etablere gode samhandlingsrutiner rundt innbyggere som vil dra nytte av oppfølging basert på frisklivskonseptet. En videreføring av dette samarbeidet vil naturlig kunne koordineres fra helse- og beredskapshuset SAMHANDLING MED NAV NAV har sine lokaler i rådhuset, men samhandling gjennom et "utekontor" vil kunne lette arbeidet mot barn, unge og familier. Ledelsen ved NAV Steinkjer ser muligheten for en slik etablering, da det kan gi positiv forebyggingseffekt. En slik funksjon vil være nyttig i forhold til enkel informasjon og service til publikum hvor målet er å møte innbyggere tidlig og bidra i tverrsektoriell satsing med tidlig innsats. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 39 av 70

91 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J RUS-TJENESTE Inn-Trøndelagsregionen har lenge hatt prosjektsamarbeid om utfordringene med rus/rusmiljøet. Dette ut fra erkjennelsen av at rusproblematikken ikke har kommunale grenser. Prosjekter som "Erobring ny start etter soning" og "Gjengangerprosjektet" er eksempler på dette. For tiden foregår det en kartlegging av brukere/brukermiljø i regionen gjennom prosjektet "Brukerplan". Kartleggingen i Steinkjer kommune i 2013 viste 137 registrerte brukere. Kartleggingen regner med at den registrerer 35 % av alle med et illegalt misbruksproblem og 15 % av de med alkoholproblem. I tillegg avslørte kartleggingen en "sviktsone" i det forebyggende arbeidet fra år. Det ble spesielt pekt på manglende kompetanse på rus i barnevern og skole. En koordinering av til dels små og fragmenterte ressurser i kommunene vil ha en positiv effekt både med hensyn til oppbygging av ønsket kompetanse og målretta bruk av ressursene PRIVATE HELSETJENESTER Samhandlingsreformen beskriver at det er bruk for både offentlige tjenester, private tjenester og frivilligheten for å løse framtidas oppgaver innenfor helse- og omsorgsområdet. Helse Nord- Trøndelag har signalisert det samme i møter. Private helsetilbydere vil derfor etter hvert inviteres til å etablere tilbud i Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 40 av 70

92 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 7 EIERFORM OG ORGANISERING Ettersom ulike selskapsformer har forskjellige regler for styring, er det viktig at kommunene vurderer styringsmulighetene før de velger selskapsform. Styringen av et selskap utøves både fra eierne, gjennom styret og av selskapets ledelse. Derfor er det viktig at kommunene som eiere velger en selskapsform som ivaretar kommunenes behov for eierstyring, samtidig som selskapets ledelse finner en intern modell tilpasset behovet for effektiv drift av virksomheten. 7.1 KOMMUNALT FORETAK I lov av 22. desember 1999 fikk kommuneloven et nytt kapittel 11 med regler om kommunalt og fylkeskommunalt foretak. I likhet med kommunal institusjon er foretaket en del av kommunen, og er derfor ikke noe eget selskap med rettslig og økonomisk selvstendighet. Foretakets forpliktelser er kommunens forpliktelser, og kommunen er kontraktsmotpart i de avtaler som foretaket inngår. Kommunestyret er foretakets øverste organ, men foretaket ledes av et styre med alminnelig myndighet til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Reglene om kommunalt foretak er særlig utformet med sikte på å være et tilbud om organisering av mer forretningspreget virksomhet, men hvor det likevel er et ønske å knytte virksomhetene tettere opp til de sentrale kommunale organene enn det som er tilfelle for et selvstendig selskap. 7.2 INTERKOMMUNALT SELSKAP Samarbeid mellom flere kommuner kan organiseres som interkommunalt selskap etter lov av 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper. Interkommunale selskap er i motsetning til interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 et eget rettssubjekt som rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Det har sin egen formue og inntekter, og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler og har partsstilling i rettssaker også overfor forvaltningsmyndighetene. Et særtrekk med interkommunalt selskap er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en prosent- eller brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller det interkommunale selskapet fra aksjeselskapet, hvor deltakeransvaret er begrenset. Samlet skal deltakernes ansvarsandeler utgjøre selskapets samlede forpliktelser. 7.3 AKSJESELSKAP Aksjeselskap er regulert i lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper. En særskilt aksjeselskapsform, allmenaksjeselskaper (ASA) er regulert i lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmenaksjeselskaper. Allmenaksjeselskapsformen tar først og fremst sikte på selskaper hvor aksjene er spredt blant allmenheten, og vil i praksis være uaktuell for organisering av kommunal virksomhet. Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt og kan ha en eller flere deltakere. I motsetning til det som gjelder for interkommunale selskaper, kan derfor et aksjeselskap eies av en kommune alene. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 41 av 70

93 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være deltakere (aksjeeier) i et aksjeselskap. Aksjeselskapsformen står derfor åpen for alle enkeltpersoner og juridiske personer (selskaper mv.). Aksjeselskapsformen kan derfor være en hensiktsmessig organisasjon form når det er ønskelig at kommunal virksomhet får samme organisatoriske ramme som privat konkurrerende virksomhet og/eller hvor det er ønskelig å legge til rette for andre deltakere enn kommuner. Aksjeselskapet gir derfor mulighet for atskillig større fleksibilitet på eiersiden enn det som for eksempel er tilfelle for interkommunale selskaper. Et særtrekk ved aksjeselskapsformen er at deltakerne (aksjeeierne) ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser. Et slikt ansvar må i tilfelle ha særskilt grunnlag i avtale, erstatningsansvar eller unntaksvis i prinsippene om ansvarsgjennombrudd. Etter kommunelovens 1 nr. 1 annet punktum er det forbudt for en kommune å stille garanti for andres forpliktelser i næringsvirksomhet. Dette gjelder også overfor aksjeselskaper hvor aksjene eies av kommuner. 7.4 DEL AV KOMMUNEN Etter kommunelovens 11 kan kommunen organisere virksomheter som kommunal institusjon. En kommunal institusjon er en del av kommunen, og har derfor ikke en slik økonomisk selvstendighet som karakteriserer en selskapsform. Den overordnede ledelsen og ansvaret for virksomheter som er organisert som kommunal institusjon, ligger fortsatt hos de kommunale organene, men institusjonen har et eget styre som har ansvaret for den løpende driften og organiseringen av virksomheten. I praksis er det særlig organisatoriske enheter av mer samfunnsmessig karakter, så som skoler, helseinstitusjoner, barnehager, sykehjem, som organiseres som kommunale institusjoner. Organisasjonsformen anses ikke aktuell i foreliggende tilfelle. Alternativt kan organisering skje som en del av kommunen (ikke som eget rettssubjekt). Enheten vil da være en del av kommunen og underlagt kommunestyret. Steinkjer kommune vil i dette tilfelle være byggherre. Forholdet knyttet til andre deltakere reguleres gjennom leieavtaler. 7.5 VERTSKOMMUNEMODELL Vertskommunemodellen er en ny organisasjons-løsning for interkommunalt samarbeid fra Denne samarbeidsmodellen er regulert i kommunelovens 28, og er ment brukt for lovpålagte oppgaver og offentlig myndighetsutøvelse. I en vertskommunemodell overlater kommunen ansvaret for bestemte oppgaver og beslutninger til en annen kommune vertskommunen. Ansvarsområdet det blir samarbeidet om, blir utført innenfor den administrative organisasjonen til vertskommunen. Modellen innebærer ikke etablering av en egen juridisk person, men er et rent avtalebasert samarbeid. Det er to varianter av samarbeid i en verts-kommunemodell: Administrativt vertskommunesamarbeid ( 28b) Vertskommune med interkommunal folkevalgt nemnd ( 28c) Et administrativt samarbeid innebærer at en kommune (samarbeidskommunen) kan avtale med en annen kommune (vertskommunen) at vertskommunen skal utføre oppgaver, og treffe avgjørelser, etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 42 av 70

94 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J FAKTORER SOM ER VIKTIG Å VEKTLEGGE VED VALG AV ORGANISASJONSFORM Uansett hvilken organisasjonsform som velges, vil et sentralt poeng være at beslutninger om driften av selskapet skal fattes av selskapet selv. Dersom kommunen vil ha full innflytelse over driften, bør virksomheten organiseres innen den ordinære kommunale organisasjonsmodellen. Kommunal styring og kontroll av fristilte selskap må nødvendigvis skje på en mer indirekte måte enn ved tradisjonell styring av kommunal virksomhet. 7.7 OVERSIKT OVER KOMMUNAL ORGANISERING OG ANSVAR: Rettssubjekt Ansvar for selskapets forpliktelser Øverste myndighet Lovregulering KF Integrert del av kommunen Ubegrenset Kommunestyret Kommuneloven kap. 11 IKS Selvstendig Ubegrenset Representantskapet Lov om interkommunale selskap AS Selvstendig Begrenset Generalforsamlingen Aksjeloven Andre forhold som bør vektlegges men som ikke er omtalt nærmere er: merverdiavgift, skatteplikt, dokumentavgift og lånebetingelser. 7.8 ANBEFALING Helse- og beredskapshuset vil ha flere aktører: kommuner, staten og interkommunalt selskap. Dette utelukker organisasjonsformer som kommunalt foretak og interkommunalt selskap. Når det gjelder aksjelovgivningen er denne ikke til hinder for at stat, kommune og private kan eie et aksjeselskap i fellesskap. Eierne av aksjeselskapet tar ikke større økonomisk risiko enn det innskutt aksjekapital tilsier og eventuelle garantier ved låneopptak. Investeringstilskudd fra Husbanken utgjør en betydelig del av finansieringen av helse- og beredskapshuset (jfr. kap når det gjelder opplysninger om investeringstilskuddet fra Husbanken). Ettersom investeringstilskuddet fra Husbanken ikke kan videretildeles (utbetales kommunen/kommunene), må dette vektlegges ved valg av eierform. I fall alle aktører inkl. helseforetaket skal delta i et felles selskap utelukker dette organisasjonsformer som interkommunalt selskap (IKS) og kommunalt foretak (KF). IKS eller KF kan imidlertid etableres med utleie til helseforetaket. Etter en samlet vurdering vil etablering av et kommunalt foretak alternativt som egen enhet i Steinkjer kommune være å foretrekke. En må skille mellom bygningsmessig drift og drift av tjenestene i bygget. I denne fasen av prosjektet har det vært størst fokus på bygningsmessig drift. I neste prosjektfase vil drift og organisering av tjenestene vurderes nærmere slik at forventet samhandlingsgevinst kan hentes ut. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 43 av 70

95 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J BYGNINGSMESSIG DRIFT I pkt.7.8 anbefales det at bygningen med tilhørende eiendom organiseres som et kommunalt foretak KF som da blir en del av Steinkjer kommune. Steinkjer kommune må etablere en organisasjon som drifter bygningen og må ha vaktmestertjenester, driftspersonale og annet som er normalt for et bygningskompleks av denne størrelsesorden DELTAKERNES DRIFT Deltakerne i bygget blir leietakere som betaler husleie for de arealene de selv benytter og for sin andel av fellesarealene samt betaler sin andel av felles driftskostnader (driftspersonale, energi, kommunale avgifter, snørydding etc.). Hver enkelt leietaker har selv ansvaret for sin tjenesteproduksjon SENTERFUNKSJONER Det er ikke nok bare å leie ut lokaler og overlate leietakerne til seg selv. For å sikre at intensjonene med helse- og beredskapshuset blir ivaretatt, må det etableres en senterfunksjon som har en aktiv og pådrivende rolle i bygget. Denne senterfunksjonens hovedoppgave blir å være bindeleddet mellom alle leietakerne i huset og sørge for at intensjonene med etableringen blir gjennomført. Aktuelle oppgaver vil være: Være en pådriver for nytenking, samarbeid og innovasjon i bygget Sørge for samhandlingsmøter mellom deltakerne Bidra med utvikling av tjenestene i bygget Drifte felles mottakelse i hovedinngangspartiet Drifte kantina Drifte møteroms- og konferansedelen Drive utadrettet virksomhet mot deltakerne og samfunnet Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 44 av 70

96 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 8 BESKRIVELSE AV BYGNINGEN OG TOMTA 8.1 TOMTEALTERNATIVER Aktuelle tomtealternativer ble utredet i egen rapport våren De aktuelle tomtene som ble utredet var følgende: Eiendom Kommentarer 1 Fylkets hus Godt egnet. Avhengig av at nåværende eier vil selge og salgspris. 2 Sannan-området Godt egnet. Avhengig av at nåværende eier vil selge og salgspris. 3 Hotelltomta på Dampsaga 4 Hvilken som helst egnet tomt Godt egnet. Avhengig av at nåværende eier vil selge og salgspris. Et rent nybyggalternativ på m 2 på ubebygd egnet tomt. 5 Dampsaga kulturhus Dårlig egnet. Stor kostnad for Steinkjer kommune pga. kostnadene med ny etablering for kulturaktivitetene. Usikkerhet om tomta er stor nok til det største alternativet. Dårlige muligheter for utvidelser. 6 Dampsaga parkeringshus Dårlig egnet, hovedsakelig pga. liten tomt og uheldig nedbygging av offentlige parkeringsarealer. 7 Egge sykeheim Ikke egnet pga. for liten tomt. Høsten 2013 ble det utarbeidet en ny og mer detaljert rapport med hovedvekt på innhold og kostnader. I denne rapporten ble følgende tomtealternativer lagt til grunn: Eiendom 1 Fylkets hus 2 Ubebygd tomt på Nordsileiret utenfor Steinkjer sykeheim 3 Egge helsetun kombinasjon med området for tidligere Egge videregående skole Steinkjer kommunestyre vedtok i møtet at en i det videre arbeidet skulle legge til grunn tomtearealet på Nordsileiret utenfor Steinkjer sykeheim. Etablering i Fylkets Hus skulle foretrekkes dersom det ble rask avklaring i Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Alternativet på Egge var ikke nevnt blant de områder som skulle utredes videre. Det har vært avholdt forhandlinger med Fylkeskommunen om kjøp av Fylkets hus, men dette har ikke ført til noen avtale. I det videre arbeidet er det derfor kun arbeidet med den ubebygde tomta utenfor Steinkjer sykehjem. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 45 av 70

97 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J VALGT TOMT Beliggenhet Dampsaga kulturhus E6 Torget Fylkets hus Steinkjer sykeheim Aktuell tomt Rådhuset Steinkjer skysstasjon Tomta ligger sentralt i Steinkjer sentrum på nordsida av Steinkjerelva. Det er ingen bussforbindelse til tomta. Gangavstand fra Steinkjer skysstasjon og Steinkjer rådhus er ca. 15 minutter. Det er god forbindelse med drosje fra Steinkjer skysstasjon. Avstanden fra kommunikasjonssenter kan synes noe lang, men dette er den nærmeste tilgjengelige tomta for et nybygg av det omfang som planlegges. Beredskapsetatene har vurdert plasseringen som akseptabel for dem. Avstanden til E6 er kort og det er gode veger til og fra tomta. Steinkjer kommune eier selv tomta. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 46 av 70

98 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J Regulering Aktuell tomt Tomta har et areal på m 2. Utdrag fra reguleringsbestemmelsene: «Resterende del av parsell gnr 197/1271 kan nyttes til offentlig administrasjon, samt privat kontor, service og tjenesteyting. Langs elva skal bebyggelsen utformes som en kamstruktur, med fløyer vinkelrett på elvekant. Fløyers startpunkt skal ligge i angitt byggelinje. Maksimal tomteutnytting setts til TU=80 %. Hovedform på tak skal være flatt. Maksimum gesimshøyde settes til 13 meter, for tverrfløyer ut mot elva 10 m. Minimum gesimshøyde settes til 7 meter. For mindre deler av bebyggelsen kan det avvikes fra dette.» Muligheter og begrensninger Utnyttingsgraden på 80 % gir mulighet for å bygge m 2 bruksareal. Dette er tilnærmet nok for byggetrinn 1 og 2, men for lite hvis byggetrinn 3 og politihuset skal bygges. Reguleringsendring vil da bli nødvendig. Som foreliggende tegninger viser, vil den planlagte bebyggelsen gå noe inn på det arealet som er regulert til friområde. På friområdet ligger en strandpromenade som går sammenhengende fra sentrum og utover mot boligområdet Søndre Egge. Den strandpromenaden er det viktig å ta vare på. For å få plass til den planlagte bebyggelsen er det derfor nødvendig med omregulering av deler av friområdet og eventuelt utvidelse av tomtearealet med noe ny utfylling i sjøen. Som situasjonsplanen viser, er det mulig å etablere ca. 200 parkeringsplasser på området mellom Steinkjer sykehjem og adkomstvegen. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 47 av 70

99 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J SITUASJONSPLAN Tomteområdet begrenses av elva mot øst, fjorden mor sør, eksisterende sykehjem mot nord og eksisterende vegnett og Montesorriskolen mot vest. Adkomst til anlegget er via eksisterende veg Seilmakergata. Samlet parkering for Steinkjer sykeheim og helse- og beredskapshuset er anlagt i området foran helse- og beredskapshuset, mellom sykeheim og Seilmakergata. Eksisterende driftsveg til sykehjemmets sørside rustes opp til hovedadkomst. Arealet mellom helse- og beredskapshuset og sykehjemmet vil bli anleggets hovedadkomstplass. Parkering for personer med særskilte behov lokaliseres i hjørnet av parkeringsarealet som ligger nærmest hovedadkomsten. Hovedinngangen fra denne plassen gir adgang til alle deler av helsehuset inkl. legevakt, samt eventuelt politiet og alle nødetatene. Seilmakergatas forlengelse mot sør, forbi hovedadkomsten, leder inn til skjermet gård mellom beredskapsfløya og eventuell politifløy. All trafikk inn og ut av alle beredskapsetatene, - legevakt, ambulanse, brann, sivilforsvar og ev. politi, forgår via denne gården. I tillegg vil trafikk knyttet til driften av anlegget lokaliseres til gården. Adkomst for publikum skal normalt ikke foregå via dette området. Alle nødetatene vil være tilgjengelig via husets hovedadkomst. Gangveg langs Seilmakergata forlenges og knyttes til Strandpromenaden som skal opprettholdes som før. Denne oppgraderes med parkmessig standard og vil inngå i helsehusets tilbud til brukerne. 8.4 BEBYGGELSE OG PLANLØSNINGER Det vises til Regulering. Bebyggelsen følger i hovedsak reguleringsplanens intensjoner mhp oppbygging og utforming, og innordner seg i stor grad samme mønster som naboene mot nord, - sykehjemmet og fylkesbygget. Hovedgrep baseres på en hovedblokk i fire etasjer i nord-sør retning med fløyer ut til begge sider i øst-vest retning. Hovedfløya danner ryggraden i prosjektet og har i utgangspunktet størst høyde; 4 etasjer. To fløyer på vestre side for denne utgjør beredskapsdelen av anlegget. Nordvestre fløy er satt av til politiets arealer. Dersom ny organisering av politietaten medfører stort arealbehov bør denne fløya kunne etableres i opptil fire etasjer. Uvissheten rundt framdriften i omorganiseringa av politietaten medfører usikkerhet mhp hvilket byggetrinn politiet eventuelt vil inngå i, men det vil imidlertid være mulig å bygge ut denne fløya uavhengig av øvrig framdrift. Sørvestre fløy inngår i første byggetrinn og utgjør samlet de øvrige beredskapsfunksjonene i anlegget. Denne delen er i to etasjer. Utnyttelsen av gården mellom fløyene er beskrevet under punkt 8.3. Det er foreløpig planlagt en fløy på østre side av hovedfløy, også denne i øst-vest retning. Denne er lokalisert i nordøstre del av tomta og utgjør 2. byggetrinn i prosjektet. Fløya tenkes oppført i tre etasjer og betegnes som Familiens hus som omfatter barnevern, familiesaker, helsestasjon mv. Det er satt av plass til etablering av ytterligere ei fløy sør for Familiens hus som et tredje byggetrinn. Innholdet og omfanget av denne er ennå usikkert. Hovedfløya er organisert med trapp/heis eller bare trapp i hver ende og et gjennomgående rom med trapp/heis i senter av blokka. Sistnevnte deler alle etasjene i to omtrent like deler. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 48 av 70

100 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 Fjerde etasje inneholder i sin helhet distriktmedisinsk senter/dms. Hele tredje etasje utnyttes av rehabiliteringstjenesten. Andre etasje nordre del utnyttes til administrasjon/kontorer for rehabiliteringstjenesten og fasiliteter for dagbesøk knyttet til DMS, røntgen og poliklinikker. Pasientombudet har også kontorer her. Søndre del benyttes til fellesfunksjoner for hele anlegget som gymsal, treningsrom, møterom og undervisningsrom i mange og varierte størrelser. Nordre del av første etasje benyttes til legevaktas arealer. Plasseringa mellom hovedinngang og ambulansetjenesten gir rasjonell logistikk mhp transport og samhandling. Legevakt er også knyttet direkte til brannvesenets arealer for nødvendig assistanse gjennom døgnet. Søndre del inneholder i likhet med andre etasje felles tilbud for hele huset samt nødvendige rom for driften av anlegget; driftskontor, rengjøringstjeneste, lager, kjøkken mv. I forbindelse med hovedinngang vil det etableres en resepsjonstjeneste som bistår med veiledning ved henvendelser. På første etasje i søndre av ende av hovedfløya, ut mot strandparken plasseres felles kantine for hele huset. Kantina ligger i nær kontakt med gymsal (som stor, felles møtesal), øvrige møterom, undervisningsrom mv slik at dette kan fungere samlet som et nav i felles målrettede aktiviteter, kurs, konferanser og lignende. Kantina åpner seg ut mot fjorden og er også nært knyttet til Helsehusparken like utenfor. I tilknytning til kantineområdet er det også tenkt plassert en liten avdeling med varmebasseng og tilhørende rom. Plasseringa baseres på nærhet til rehabiliteringstjenesten, men også til hovedinngang da det også er eksterne brukere som benytter seg av dette. Tekniske arealer plasseres på tak. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 49 av 70

101 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J AREALER BYGGETRINN 1 Funksjon Byggetrinn A Fullt utbygd (bruttoareal m2 BTA) Byggetrinn B uten rehabilitering (bruttoareal m2 BTA) DMS etg 1370 (3.etg) etg etg (bårerom) Dialyse, røntgen, ortopedi etg (Dialyse) 204 (3.etg etg (Røntgen og poliklinikker) Rehabilitering etg etg (Kontorer og 50% av pårørenderom) 197 Nye poliklinikker 2. etg (5 kontorer) 1. etg (Basseng) Pasientombud 2. etg Legevakt 1. etg etg etg (50 % andel av møte- og øverom) 37 Ambulanse etg etg etg (50 % andel av møte- og øverom) etg (15 % andel av gymsal og vaskehall) Inn-Trøndelag brannvesen etg etg etg (75% andel av gymsal og vaskehall) Sivilforsvaret etg etg etg (10 % andel av vaskehall) Fellesarealer etg (Møterom) etg (Trimrom) etg (Trafikkareal) etg (Kantine) etg (10 % andel av gymsal) etg (ekspedisjon) etg (Trafikkareal) Drift etg (drift) etg (Drift) etg (Teknisk rom) etg (Teknisk rom) Sum Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 50 av 70

102 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 9 BYGNINGSMESSIGE KOSTNADER 9.1 AVTALTE FORDELINGSNØKLER MELLOM DELTAKERNE Interkommunale tjenester i helsehuset Kostnadsfordelingen mellom deltakerkommunene er gjort ihht gjeldende avtale om kostnadsfordeling av fellesprosjekter dvs: 12 % av arealene deles likt på alle fire kommuner 88 % av arealet deles proporsjonalt med folketallet i kommunene. Kommune Antall innbyggere pr Fordeling ihht avtale Steinkjer personer 60,5 % Inderøy personer 20,9 % Verran personer 9,8 % Snåsa personer 8,8 % DMS Inn-Trøndelag Kostnadsfordeling for DMS Inn-Trøndelag er gjort ihht gjeldende avtale med helseforetakene og deltakerkommunene. Deltaker Avtale Antall plasser for hver deltaker Helse Nord-Trøndelag 1/3 av 10 plasser 3,33 Helse Midt-Norge 1/3 av 10 plasser 3,33 Steinkjer kommune 60,5 % av (1/3 av 10 plasser + 4 plasser) % av 6 nye plasser 10,44 Inderøy kommune 20,9 % av(1/3 av 10 sengeplasser + 4 plasser) 1,53 Verran kommune 9,8 % av (1/3 av 10 sengeplasser + 4 plasser) 0,72 Snåsa kommune 8,8 % av (1/3 av 10 sengeplasser + 4 plasser) 0,64 Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 51 av 70

103 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J Legevakta Kostnadene med legevakta er fordelt kun på Steinkjer, Verran og Snåsa ihht gjeldende kostnadsfordelingsavtale mellom kommunene. Inderøy kommune er ikke tatt med da de har legevaktsamarbeid med kommunene Levanger, Verdal og Frosta ved Sykehuset Levanger. Kommune Fordeling hvis Inderøy er med på legevakta Fordeling hvis Inderøy ikke er med på legevakta Steinkjer 60,5 % 76,2 % Inderøy 20,9 % Verran 9,8 % 12,6 % Snåsa 8,8 % 11,2 % Poliklinikker Alle kostnader antas dekket av Helse Nord-Trøndelag Rehabilitering Alle kostnader dekkes av Steinkjer kommune Andre deltakere Alle kostnader dekkes av hver enkelt deltaker. 9.2 FORDELING AV FELLESAREALER Noen fellesarealer er spesifikke for enkelte deltakere og fordeles derfor i hovedsak på dem som benytter dem. Øvrige fellesarealer og en mindre andel av de spesifikke fellesarealene fordeles på alle i bygget ut fra arealet hver enkelt benytter. 9.3 BYGNINGSMESSIGE DRIFTSKOSTNADER Kostnadstype Kostnad Forvaltning (skatter og avgifter, forsikring, administrasjon) kr. 50 pr. m 2 Løpende drift (vaktmester, brøyting, etc.) kr. 100 pr. m 2 Renhold (ikke medtatt, dekkes av bruker) kr. 0 pr. m 2 Energi kr. 150 pr. m 2 Vedlikehold kr. 100 pr. m 2 Sum eks. mva Kr. 400 pr. m INVENTAR OG UTSTYR Kostnader for inventar (for eks. møbler) og hver enhets eget produksjonsutstyr er ikke medtatt. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 52 av 70

104 Eget areal Felles arealer Byggekostnad for eget areal pr. m2 eks. mva Byggekostnader eks. mva Byggekostnader inkl. andel fellesarealer og utomhusanlegg eks. mva Antall pasientrom Maksimum husbanktilskudd ihht husbankens regler Netto byggekostnad etter husbanktilskudd Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J BYGGETRINN 1 ALTERNATIV A FULLT UTBYGD Byggekostnader Normale byggekostnader eks. merverdiavgift ihht erfaringstall (prisnivå 2014) DMS Statstilskudd Helse Nord-Trøndelag 1/3 av 10 senger , Helse Midt-Norge 1/3 av 10 senger , Steinkjer kommune 60,5 % av kommunenes pasientrom , % av 6 pasientrom Inderøy kommune 20,9 % av kommunenes pasientrom , Verran kommune 9,8 % av kommunenes pasientrom , Snåsa kommune 8,8 % av kommunenes pasientrom , Eksisterende poliklinikker røntgen, ortopedi, dialyse (HNT) Rehabilitering (Steinkjer kommune) Nye poliklinikker/private helsetjenester Pasientombud Legevakt Steinkjer kommune 76,2 % ihht fordelingsnøkkel Verran kommune 12,6 % ihht fordelingsnøkkel Snåsa kommune 11,2 % ihht fordelingsnøkkel Ambulansene Inn-Trøndelag brannvesen Steinkjer kommune 52,6 % ihht fordelingsnøkkel Inderøy kommune 13,7 % ihht fordelingsnøkkel Verran kommune 5,8 % ihht fordelingsnøkkel Snåsa kommune 5,5 % ihht fordelingsnøkkel Sivilforsvaret DSB Steinkjer kommune Fellesarealer Tomtekjøp og utfylling Utomhusanlegg Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 53 av 70

105 Kapitalkostnader år 1 med 4,5% rente 40 år nedbetalingstid Bygningsmessige driftskostnader pr. år kr. 400 pr. m2 eks. mva Sum årlige kostnader eks. mva Kapitalkostnad pr m2 totalareal eks. mva Tillegg for driftskostnader pr. m2 eget aeal Totalsum pr. m2 eks. mva Kostnader i 2014 eks. mva Differanse eks. mva Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J Fordeling av bygningsmessige kostnader Fordeling i hht fordelingsnøkler i pkt.9.1 DMS Statstilskudd Helse Nord-Trøndelag Helse Midt-Norge Steinkjer kommune Inderøy kommune Verran kommune Snåsa kommune Eksisterende poliklinikker røntgen, ortopedi, dialyse (HNT) Rehabilitering (Steinkjer kommune) Nye poliklinikker/private helsetjenester Pasientombud Legevakt Steinkjer kommune Verran kommune Snåsa kommune Ambulansene Inn-Trøndelag brannvesen Steinkjer kommune Inderøy kommune Verran kommune Snåsa kommune Sivilforsvaret DSB Steinkjer kommune Fellesarealer Tomtekjøp og utfylling Utomhusanlegg Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 54 av 70

106 Eget areal Felles arealer Byggekostnad for eget areal pr. m2 eks. mva Byggekostnader eks. mva Byggekostnader inkl. andel fellesarealer eks. mva Antall pasientrom Maksimum husbanktilskudd ihht husbankens regler Netto byggekostnad etter husbanktilskudd Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J BYGGETRINN 1 ALTERNATIV B, UTEN REHABILITERINGSENHETEN Byggekostnader Normale byggekostnader eks. merverdiavgift ihht erfaringstall (prisnivå 2014) Hvis rehabiliteringsarealene ikke tas med i byggetrinn 1, men etableres i et senere byggetrinn vil en få følgende endringer: Hele rehabiliteringsetasjen fjernes slik at bygningen blir på 3 etasjer Kontorene til rehabiliteringen i 2. etg. omdisponeres til poliklinikker Svømmebassenget i 1.etg fjernes DMS Statstilskudd Helse Nord-Trøndelag 1/3 av 10 senger , Helse Midt-Norge 1/3 av 10 senger , Steinkjer kommune 60,5 % av kommunenes pasientrom , % av 6 pasientrom Inderøy kommune 20,9 % av kommunenes pasientrom , Verran kommune 9,8 % av kommunenes pasientrom , Snåsa kommune 8,8 % av kommunenes pasientrom , Eksisterende poliklinikker røntgen, ortopedi, dialyse (HNT) Rehabilitering (Steinkjer kommune) Nye poliklinikker/private helsetjenester Pasientombud Legevakt Steinkjer kommune 76,2 % ihht fordelingsnøkkel Verran kommune 12,6 % ihht fordelingsnøkkel Snåsa kommune 11,2 % ihht fordelingsnøkkel Ambulansene Inn-Trøndelag brannvesen Steinkjer kommune 52,6 % ihht fordelingsnøkkel Inderøy kommune 13,7 % ihht fordelingsnøkkel Verran kommune 5,8 % ihht fordelingsnøkkel Snåsa kommune 5,5 % ihht fordelingsnøkkel Sivilforsvaret DSB Steinkjer kommune Fellesarealer Tomtekjøp og utfylling Utomhusanlegg Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 55 av 70

107 Bygningsmessige driftskostnader pr. år kr. 400 pr. m2 eks. mva Sum årlige kostnader eks. mva Kapitalkostnad pr m2 totalareal eks. mva Tillegg for driftskostnader pr. m2 eget aeal Totalsum pr. m2 eks. mva Kostnader i 2014 eks. mva Differanse eks. mva Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J Fordeling av bygningsmessige kostnader Fordeling i hht fordelingsnøkler i pkt.9.1 DMS Statstilskudd Helse Nord-Trøndelag Helse Midt-Norge Steinkjer kommune Inderøy kommune Verran kommune Snåsa kommune Eksisterende poliklinikker røntgen, ortopedi, dialyse (HNT) Rehabilitering (Steinkjer kommune) Nye poliklinikker/private helsetjenester Pasientombud Legevakt Steinkjer kommune Verran kommune Snåsa kommune Ambulansene Inn-Trøndelag brannvesen Steinkjer kommune Inderøy kommune Verran kommune Snåsa kommune Sivilforsvaret DSB Steinkjer kommune Fellesarealer Tomtekjøp og utfylling Utomhusanlegg Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 56 av 70

108 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT - ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN VED ENDRET BRUK AV LOKALER Etter lov om kompensasjon av merverdiavgift får kommunen refundert all merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester (både innenfor drift og investering) forutsatt at varen eller tjenesten benyttes i den kompensasjonsberettigede virksomheten. Merverdiavgift knyttet til bygging av helsehus gir kommunen rett til kompensasjon av merverdiavgiften, men ikke for de lokaler som benyttes av andre f.eks. apotek, helseforetaket. Den andelen av merverdiavgiften som ikke blir kompensert blir dermed en investeringsutgift for kommunen. Kommunal bygningsmasse som avhendes eller endrer bruk får konsekvenser for eventuelt mottatt kompensasjon for merverdiavgift kommunen har mottatt i forbindelse med investeringstiltak de siste 10 år. Eksempelvis selges brannstasjonen og utvikles til boligformål vil kommunen måtte betale tilbake deler av den kompensasjon for merverdiavgift kommunen har mottatt de siste 10 årene. Det samme er tilfelle i fall deler av rådhuset leies ut til privat virksomhet. Det motsatte er tilfelle i fall kommunen overtar lokaler som i dag nyttes av andre for eksempel kommunen tar i bruk til egen virksomhet lokaler som helseforetaket i dag nytter ved Egge helsetun (poliklinikker). 9.8 INVESTERINGSTILSKUDD FRA HUSBANKEN Husbanken gir kommunene et betydelig investeringstilskudd til etablering av omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Formålet med investeringstilskuddet er å stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av omsorgsplasser for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. I forskriften 2 fastsettes det at tilskuddet kan gis til "oppføring, kjøp, ombygging, utbedring, leie eller annen fremskaffelse" av fire spesifiserte boligtyper. I 3 heter det: "Tilskuddet kan bare gis til kommuner. Kommunene skal disponere omsorgsboligene og sykehjemsplassene i minst 30 år." I retningslinjene utdypes disse kravene. I punkt 3 heter det følgende: "Tilskuddet kan bare gis til kommunen, og kan ikke videretildeles. Kommunen avgjør selv om den vil eie sykehjemsplassene/omsorgsboligene selv eller om kommunen skal fremskaffe sykehjemsplassene/omsorgsboligene gjennom avtaler på forretningsmessig basis." I foreliggende sak om etablering av helsehus er det den enkelte aktør (kommune/helseforetak) som vil motta investeringstilskuddet som et engangstilskudd fra Husbanken. Kommunen/helseforetaket kan ikke gi tilskuddet til andre som ønsker å bygge institusjonsplasser med heldøgns omsorg. Tilskuddet må benyttes av kommunen/helseforetaket selv. Tilskuddet kan nyttes til nye investeringer eller ekstraordinære låneavdrag med andre ord tiltak som fører til lavere gjeld, men ikke til løpende leiebetaling eller ordinære renter og avdrag, altså drift. Lavere gjeld gir imidlertid lavere driftsutgifter og dette motvirker dermed den økte leien som byggingen av helsehuset medfører for den enkelte kommune/helseforetak. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 57 av 70

109 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 10 KOSTNADER MED TJENESTEPRODUKSJON 10.1 SYNERGIEFFEKTER - DRIFTSØKONOMI EKSEMPLER Innenfor døgnbaserte tjenester utgjør lønnskostnadene den største delen av driftskostnadene, og da spesielt kostnader for å opprettholde en døgnturnus. Planlegging av sengekapasitet er gjort med mål om en driftsmessig og økonomisk gevinst ved at sengepostene ligger i to nærliggende etasjer. Dette vil kunne gi mulighet for en framtidig fleksibilitet i antall senger ved henholdsvis DMS og rehabiliteringsenheten alt etter behov. I tillegg vil oppbygging av kompetanse og felles bruk av fagressurser være en styrke for tjenestetilbudet i begge sengepostene (enhetene) både natt og dag. En mulig / framtidig endring i organisering av tjenestene vil også kunne gi en gevinst. I tillegg vil effekten av en høynet kvalitet i tjenestene ved økt antall sengeplasser gi betydelig reduksjon i behov for økte pleie- og omsorgstjenester i kommunene. Forskning på området viser at ved utskriving av 128 pasienter ved rehabilitering, sparer kommunene totalt 10 mill. kroner i løpet av et år dvs. kr pr. pasient. Eksempelvis kan nevnes at rehabiliteringstjenesten i Steinkjer hadde 150 utskrivinger i 2012 med 15 plasser, hvorav 30 % ble skrevet ut uten behov for hjemmesykepleie. Folkehelseprofilene for kommunene i regionen viser eksempelvis at helseutfordringene fører til høg andel uførhet og lange sykmeldingsperioder. Dette gjelder problemstillinger knyttet til rus, psykisk helse og frafall fra videregående utdanning. Med andre ord et reelt "utenforskap" i befolkningen. En samhandlingsmodell med friskliv og satsing på helhetlig og tett oppfølging i Familiens Hus for eksempel gjennom "familieplaner", vil kunne forebygge en slik utvikling. Svensk forskning (Gemet) om "utenforskap" og kostnadseffektiv innsats, viser følgende resultater: De fleste tjenestene som gis til brukere har for stort fokus på "hjelpe"-rollen, og dette bevirker at tjenesteproduksjonen til hver enkelt bruker bare øker over tid. Ved en annen tilnærming til problemene, vil samfunnet kunne spare forholdsvis store summer. Nye samhandlingsmodeller og arenaer, sammen med kognitiv terapi og motiverende samtaler viser seg å gi brukeren et bedre utgangspunkt for å komme inn i en endringsvilje som ofte fører til rehabiliteringsprosesser med mestring i utdanning og arbeid som resultat. Dette gir mindre behov for offentlige tjenester. Rapporten tallfester at nettoavkastningen på kort sikt er beregnet til 180 % for hver innsatt krone. Dersom en skulle legge ned rehabiliteringsarbeidet i dette prosjektet, vil det på kort sikt påløpe en kostnad på kr 1,70 for hver krone som spares og titalls kroner på lang sikt. Dette er et av de viktigeste argumentene for å samle disse funksjonene i et interkommunalt helseog beredskapshus, og den viktigste økonomiske synergien helse- og beredskapshuset vil oppnå i forhold til driftsbudsjettene. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 58 av 70

110 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 I tillegg til synergieffekter knyttet til den helsefaglige driften, vil det være økonomisk å samkjøre tjenester som: Vaktmester, drift, vedlikehold Renhold Kantine Resepsjon felles mottak Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 59 av 70

111 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 11 SAMLEDE KOSTNADER FOR KOMMUNENE 11.1 STEINKJER KOMMUNE Økonomiplanen Gjeldende økonomiplan strekker seg over perioden Økonomiplanen inneholder ikke bevilgninger knyttet til etablering av helse- og beredskapshus. Av det følger at etableringen medfører økte kostnader for Steinkjer kommune i form av husleie inkl. bygningsmessig drift til helse- og beredskapshuset og økonomiske konsekvenser ved bortfall av eksterne leieinntekter fra f.eks. DMS ved Egge helsetun. Kapasitetsutvidelser dvs. økt omfang av tjenestetilbudet kommer i tillegg. Som fradrag kommer de driftsmessige virkningene gjennom større grad av samhandling i et felles helse- og beredskapshus samt synergieffekter. Det må også tas med at etableringen av helse- og beredskapshuset frigjør arealer blant annet på Egge helsetun som gjør det mulig å øke antall institusjonsplasser (sykehjemsplasser og bofellesskapsplasser) ved helsetunet uten betydelig bygningsmessige påkostninger. Utvidet bruk av Egge helsetun med institusjonsplasser kan skje ved at 8 plasser midlertidig etablert ved Betania fra desember 2014 overflyttes Egge. Dette er sykehjemsplasser kommunen har budsjettmessig bevilgning for i gjeldende økonomiplan. Utvides kapasiteten når det gjelder institusjonsplasser ut over nivået i gjeldende økonomiplan betyr dette driftsmessige merutgifter for kommunen. Eksempelvis vil en etablering av 10 nye sykehjemsplasser ved Egge helsetun fra 2018 utgjøre økte driftsutgifter ift. gjeldende økonomiplan på 8-9 mill. kroner. Ihht vurderinger avdeling for omsorg i Steinkjer kommune har gjort, er det behov for 10 nye sykehjemsplasser i perioden og ytterligere 10 plasser i 2024 i tillegg til de 10 plassene som allerede er finansiert (8 plasser som leies ved Betania sykehjem og 2 plasser ved DMS). Samlet behov i 2028 er derfor 28 plasser utover de plassene Steinkjer kommune har i egne bygg i dag. Når helsehuset står ferdig i 2017/2018 vil en ha en overkapasitet på 12 plasser hvis en regner med 20 nye sykehjemsplasser og 6 bofellesskapsplasser ved Egge helsetun samt 4 ekstra plasser ved DMS. I 2028 vil en etter disse anslagene ha 2 plasser for mye Økonomisk effekt ved etablering av helsehusdelen For å kunne foreta en sammenligning av de økonomiske effektene for Steinkjer kommune ved etableringen av helsedelen i prosjektet, må en sammenligne årlige driftskostnader for det samme omfang av tjenestene samt sammenligne med kommunens årlige kostnader for de samme tjenestene i vedtatt økonomiplan. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 60 av 70

112 Årlige kostnader for tjenesteproduksjon Årlige bygningsmessige kostnader Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 Vi sammenligner derfor årlige kostnader i følgende alternativer: I. Helsehuset bygges og eksisterende DMS og rehab ved Egge helsetun bygges om til 20 nye sykehjemsplasser og 6 nye bofellesskapsplasser II. Helsehuset bygges ikke og 20 nye sykehjemsplasser og 6 nye bofellesskapsplasser etableres i et nybygg III. Årlige bygningsmessige kostnader i 2014 samt leie av 8 sykehjemsplasser ved Betania dvs. likt gjeldende økonomiplan for perioden Kostnadssted Alternativ I Helsehuset bygges og eksisterende DMS og rehab ved Egge helsetun bygges om til 20 nye sykehjemsplasser og 6 nye bofellesskapsplasser Alternativ II Helsehuset bygges ikke og 20 nye sykehjemsplasser og 6 nye bofellesskapsplasser etableres i et nybygg Alternartiv III Årlige bygningsmessige kostnader i 2014 samt leie av 8 sykehjemsplasser ved Betania dvs likt økonomiplanen Sum Steinkjer kommunes andel av bygningsmessige kapital og driftskostnader for DMS Sum Steinkjer kommunes andel av bygningsmessige kapital og driftskostnader for rehabilitering Sum Steinkjer kommunes andel av bygningsmessige kapital og driftskostnader for legevakt Sum Bygningsmessige kapitalkostnader ved å bygge om DMSarealene og rehabiliteringsarealene ved Egge helsetun til 20 sykehjemsrom og 6 bofellesskap Bygningsmessige kapital og driftskostnader ved å bygge 20 sykehjemsrom og 6 bofellesskap i nybygg Leieinntekter for DMS ved Egge helsetun Leieinntekter fra legevakta ved Steinkjer brannstasjon Regner med at de eksisterende legevaktarealene kan leies ut til samme pris som det koster å drifte arealet Sum bygningsmessige kapital og driftskostnader for helsehusdelen Leie av 2 ekstra plasser ved DMS a kr Leie av 8 sykehjemsplasser ved Betania sykehjem Kostnadene med å drifte 20 sykehjemsplasser (kr pr. plass) Kostnadene med å drifte 6 bofelleskapsplasser (kr pr. plass) Sparte kostnader for færre overliggere fra sykehus Merkostnad for drift av 6 nye rehabiliteringsplasser (16 millioner kroner for 15 plasser og 15 millioner kroner for 9 rehabiliteringsplasser) Sum effekt på tjenesteproduksjon i helsehusdelen for Steinkjer kommune Sum totale årlige kostnader for bygninger og tjenesteproduksjon Sparte kostnader for helse og omsorgsetaten ved å etablere 6 nye rehabiliteringsplasser som reduserer behovet for sykeheimsplasser (kr pr plass) Netto årlig effekt for Steinkjer kommune Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 61 av 70

113 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 Tabellen viser at Steinkjer kommune vil få store årlige kostnader utover vedtatt økonomiplan hvis behovet for sykehjems- og bofellesskapsplasser skal tilfredsstilles i årene som kommer. Hvis en tar hensyn til forskningsresultatene mht effekten av etablering av rehabiliteringsplasser, vil etablering av helsehusdelen i Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus gi ca. 1,2 millioner lavere årlige kostnader for kommunen enn om den samme kapasiteten på sykehjemsplasser og bofelleskapsplasser etableres uten at helsehuset bygges. Tabellen viser også at de årlige kostnadene for tjenesteproduksjonen er mange ganger så store som de bygningsmessige kostnadene. Det er derfor viktig å investere i løsninger som gir rasjonell tjenesteproduksjon Økonomisk effekt av beredskapsdelen Etablering av beredskapsdelen av Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus vil påføre Steinkjer kommune økte årlige kostnader. Steinkjer brannstasjon er av en slik forfatning at det må bygges ny brannstasjon. Hvis Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus ikke blir bygd, vil kommunene likevel måtte ta sin andel av kostnadene med en ny brannstasjon. Det er mer økonomisk både med hensyn til byggekostnader og driftskostnader å etablere en ny brannstasjon i Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus enn i et eget bygg. I Inn-Trøndelag helseog beredskapshus får en synergieffekter ved at flere kan dele på arealer som vaskehall, gymsal, kurs- og møtelokaler etc. I tillegg får en bedre samhandling mellom «blålysetatene». Bygningsmessig for beredskapsdelen Årlige kostnader etter at beredskapshuset er etablert Årlige kostnader i 2014 Steinkjer kommunes andel av bygningsmessige kapital og driftskostnader for ny brannstasjon Steinkjer kommunes bygningsmessige kapital og driftskostnader for Sivilforsvaret Steinkjer kommunes andel av bygningsmessige kostnader i brannstasjonen i 2014 Steinkjer kommunes leiekostnader for Sivilforsvaret i 2014 Endring av bygningsmessige kapital og driftskostnader for beredskapsdelen Kr Kr Kr Kr Kr Kr Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 62 av 70

114 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J INDERØY, VERRAN OG SNÅSA KOMMUNER Økonomisk effekt av hele Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Når netto virkningen for kommunene beregnes må bortfall av dagens husleie i legevakta og DMS hensyntas, samt virkningen av mer effektiv drift i et felles helse- og beredskapshus. Kostnadssted Årlige bygningsmessige kapital og driftskostnader hvis Inn- Trøndelag helse- og beredskapshus bygges Årlige Differanse bygningsmessige leie i 2014 DMS Inderøy Verran Snåsa Sum DMS Legevakta Inderøy - Verran Snåsa Sum Legevakta Brannstasjon Inderøy Verran Snåsa Sum brannstasjon Totalt Inderøy Verran Snåsa Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 63 av 70

115 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 12 OMBRUK AV LOKALER Etablering av helsehuset vil få konsekvenser for eksisterende bygninger som fraflyttes eller omdisponeres som vist i det følgende. Her er kun medtatt konsekvenser for bygninger tilhørende Steinkjer kommune BRANNSTASJONEN Beskrivelse av bygget Bygningen er oppført i 2 etasjer med kjeller og branntårn som stikker opp over øverste etasje. Samlede bruttoarealer eksklusive branntårnet er: Etasje Areal 2. etg. 768 m² 1.etg. 777 m² Kjeller 808 m² Sum m² I følge kommunens eiendomsavdeling er samlede driftskostnadene for bygget ca. kr pr. år Utflytting av legevakta Brannstasjonsbygget eies av kommunen og driftes av kommunens eiendomsavdeling. Legevakta er en kommunal tjeneste som ikke betaler husleie. Legevakta disponerer i dag 395 m² i 1. etg samt noe areal i 2. etg som benyttes som personalrom og møterom samt lagerplass i kjelleren Utflytting av Inn-Trøndelag brannvesen Brannvesenet i Steinkjer er en del av Inn-Trøndelag brannvesen IKS som er et interkommunalt selskap som eies av kommunene Steinkjer, Verran, Inderøy, Snåsa, Namdalseid og Osen. Brannvesenet leier lokalene av Steinkjer kommune og disponere til sammen 1100 m² i 1. etasje og 2. etasje i bygningen. I tillegg disponerer brannvesenet ca. 600 m² i kjelleren. Det betales en årlig leie på ca. 1,4 millioner kroner. Leiekontrakten kan sies opp av begge parter med 12 mnd. varsel. Brannvesenet er ikke fornøyd med lokalene de disponerer og er interessert i nye lokaler. Kommunen har til nå ikke klart å finne ombyggingsløsninger som tilfredsstiller brannvesenets krav. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 64 av 70

116 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J Alternativ bruk av bygningen Det er en betydelig utfordring å finne alternativ anvendelse for bygningen hvis legevakta og brannvesenet flytter ut. Bygningen er gammel med mye innvendige bærekonstruksjoner samt mange plannivåer. I tillegg har gjeldende reguleringsplan bestemmelser som hindrer vesentlige endringer på fasader ut i mot gateløp, men det er potensiale til å bygge ut i bakgården. Det er derfor vanskelig og kostbart å bygge om bygningen i vesentlig grad. Bygningen har høye driftskostnader pga. alder og lite isolering i forhold til kravene som gjelder i dag. Dette gjør det også vanskelig å selge bygningen på det åpne markedet. Alternativ 1: Arealet som legevakta i dag benytter passer godt til de behovene som hjemmesykepleien for sentrum har og kan tas i bruk med mindre tilpasninger anslått til ca kr. eks.mva. Hjemmetjenesten i sentrum består av 30 årsverk, fordelt på 15 dagvaktvakter, 5 kveldsvakter og 3 nattevakter. De disponerer 13 biler og har i dag tilhold på Steinkjer sykehjem hvor de disponerer ca. 80 m². Vognhall kan brukes som garasje til hjemmesykepleiens biler. Det er i dag etterspurt garasjer/carport ved Steinkjer sykehjem hvor hjemmesykepleien i sentrum er stasjonert. En flytting av hjemmetjenesten frigjør behovet for carporter og byggekostnader til carport på En flytting av hjemmetjenesten vil uansett tvinge seg frem ved utvidelse av Steinkjer sykehjem. Dette kan komme allerede i Da måtte det tas høyde for nye lokaler i sykehjemmet pga. dagens plassering kolliderer med utbyggingsalternativet. Hjemmetjenesten har i dag for lite areal. Det er også brukt arealer ved Steinkjer sykehjem til kontorer for ledere. Disse kontorene kan flyttes til brannstasjon og frigjør areal som er vurdert til å kunne bygges om til to sykehjemsrom. Rommene vil få tilknytning til sengeposten Kvennavika. Dette går på bekostning av en garderobe som må flyttes. Garderobene flyttes til lokalene hvor hjemmetjenesten er i dag til en eventuell utbygging kommer i gang. Hjemmesykepleien betaler ikke husleie. Dette vil gi tapt husleie på 1,4 mill. kr. Alt. 2: Steinkjerbygg AS overtar bygning fra enhet eiendom for å kunne utvikle den. Alt. 3: Eiendommen selges på det åpne marked. Vanskelig å forutsi salgssum pga. restriksjoner på fasadeendringer samt bygningens bærekonstruksjon som vanskeliggjør endring av søyler etc. Alt 4: Ved en eventuell framtidig etablering av ett offentlig krisesenter kan Steinkjer være en aktuell vertskommune. Lokalene kan være egnet til dette formål. Vurdering: Alternativ 2, 3 eller 4 anses som mest aktuelt. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 65 av 70

117 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J EGGE HELSETUN Utflytting av DMS DMS Inn-Trøndelag inkludert poliklinikker og dialyseenhet leier totalt m² ved Egge helsetun og betaler samlet ca. 1,98 millioner kroner i årlig leie. Leiekontrakten går ut Arealet fordeler seg i bygget med 751 m² på hovedplanet som omfatter 16 pasientsenger samt 491m² i sokkeletasjen som omfatter lokaler for poliklinikkene. Dersom det tas hensyn til Steinkjer kommunes andel av husleia, vil utflytting av DMS Inn- Trøndelag inkludert poliklinikker og dialyseenhet føre til nedsatt andel på ca. 1,6 millioner kroner i leieinntekter for Steinkjer kommune. Hvis DMS flyttes ut kan arealene på hovedplanet direkte omdisponeres til 16 sykehjemssenger uten kostnader av betydning. Arealene i sokkeletasjen kan benyttes av hjemmesykepleien for Egge uten vesentlig påkostning. Hjemmesykepleien for Egge holder i dag til på Gimle og har for dårlige og små lokaler. Ved flytting til Egge helsetun kan det frigjorte arealet på Gimle ombygges til en omsorgsbolig. Hjemmesykepleien for Egge har ikke behov for hele sokkelarealet. Ledig areal kan benyttes ved å flytte ned frisør og fotterapeut fra hovedplanet. Et slikt grep frigjør arealer i 1. etg til andre formål Utflytting av rehabiliteringsenheten Rehabiliteringsenheten er en kommunal tjeneste. Rehabiliteringsenheten benytter 757 m² på hovedplanet. Arealet inneholder fire pasientrom samt behandlingsarealer, treningsarealer, kontorer etc. De fire pasientsengene kan omdisponeres til sykehjemssenger uten vesentlige påkostninger. Sammen med de 16 pasientsengene fra DMS vil kommunen få 20 nye sykehjemssenger disponible. Resten av arealet som disponeres av rehabiliteringsenheten foreslås ombygd til 6 bofellesskap i samsvar med planer som ble utarbeidet i et forprosjekt i Kostnader for ombygging av DMS og rehabiliteringsarealene ved Egge helsetun til 20 sykehjemsrom og 6 bofellesskapsplasser Kostnadene med denne ombyggingen av rehabiliteringsarealene til 6 bofellesskapsplasser ble i 2006 kalkulert til kr eks. mva. Prisen anslås i dag til ca. 8 millioner kroner eks. mva. Denne ombyggingen vil gi investeringstilskudd fra Husbanken. Bygningsmessige driftskostnader tas ikke med da en ikke bygger noe nytt areal og derfor ikke genererer nye driftskostnader. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 66 av 70

118 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 Egge helsetun Ombygging av 6 bofellesskap Tilskudd fra Husbanken for bygging av 6 bofellesskap (45 % av byggekostnad inkl.. mva) Egge helsetun Tilpassing av 20 sykehjemsplasser Investering Drift pr. m² Kapitalkostnad Bygningsmessig drift Sum årlig merkostnad Kr Kr Kr Sum kostnader eks.mva Kr Kostnader for bygging av 20 sykehjemsrom og 6 bofellesskapsplasser i et nybygg Normalpris for 20 sykehjemsplasser Tilskudd fra husbanken for bygging av 20 sykehjemsrom (55 % av byggekostnad inkl.. mva) Normalprisen for 6 bofelleskap Tilskudd fra husbanken for bygging av nye 6 bofellesskap (45 % av byggekostnad inkl.. mva) Sum kostnader eks. mva Investering Kapitalkostnad Areal Drift pr. m² Bygnings -messig drift Sum årlig merkostn Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 67 av 70

119 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J RÅDHUSET Rådhuset er organisert som ett aksjeselskap heleid av kommunen. Kommunen betaler husleie til selskapet. I dag er Familiens hus etablert i rådhuset. Arealet er fordelt i 2, 3 og 4. etg. Flytting av Familiens hus er lagt til ett eventuelt byggetrinn 2 ved helse- og beredskapshuset. Blir ikke dette byggetrinnet en realitet, vil arealene i rådhuset ikke bli berørt. Etg: Areal Romtype Kjeller: 13 m² Lager 2.etg: 449 m² Ekspedisjon/ventesone, 11 kontor og møterom 3.etg: 221 m² 18 kontor 4.etg: 417 m² 7 kontor og 1 møterom Sum ledig areal m 2 Arealene som Familiens hus benytter er i stor grad kontorer. Dette er arealer som fortsatt kan benyttes for andre kontorformål enten for kommunale etater eller leies ut eksterne offentlige eller private leietakere. Selv om det er mye ledige kontorlokaler i Steinkjer, er det sannsynlig at kontorlokaler i rådhuset vil være attraktivt for mange potensielle leietakere. Det er pr. i dag for lite kontorer i rådhuset. Arbeidsgruppen på rådhuset som er ansvarlig for disponering av arealet har gitt signaler om at det på sikt er behov for en liten økning av kontorplasser, men det meste av fraflyttet areal må leies ut til eksterne aktører. I og med at Familiens hus er med i byggetrinn 2 og er noe frem i tid er det vanskelig å gå i dialog med aktuelle leietakere på dette tidspunkt Antatt markedspris ca kr/m², dette vil kunne gi leieinntekter på 1,32 mill. kr. Det betales i dag ikke intern husleie i kommunen. For å kunne leie ut kontorer i rådhuset kreves kun mindre tilpasninger. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 68 av 70

120 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 13 VEGEN VIDERE 13.1 POLITISK PROSESS Etter planen skal denne rapporten legges fram til politisk behandling i alle kommunene i regionen i løpet av august / september 2014, jamfør felles formannskapsmøte 18.august Det er et mål at kommunene, på bakgrunn av denne rapporten, kan ta en endelig beslutning om etablering av Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus, noe som forutsetter positive vedtak i hele regionen. Basert på felles saksframlegg vil det være ulike forslag til vedtak i Steinkjer kommunestyre og i de andre kommunene. Det skyldes at deler av tilbudet i helse- og beredskapshuset er tenkt kun for Steinkjer kommunes innbyggere i første runde, noe som gir Steinkjer kommune den største økningen i utgifter FRAMDRIFT Den raskest mulige framdriftsplanen vurderes å være følgende: August 2014: September 2014: September 2014: November 2014: Januar-april 2015: Desember 2015: Politisk behandling formannskap Politisk behandling kommunestyre Prosjekteringskonkurranse kunngjøres Detaljprosjektering starter Masseutskifting og plassering av forbelastning på tomta. Detaljprosjektering ferdig Januar/februar 2016: Anbudsregning April 2016: Desember 2017: Byggestart Ferdig bygg 2018: Drift 13.3 SAMHANDLINGSREFORMEN OG FOREBYGGENDE ARBEID Samtidig som denne rapporten er blitt utarbeidet har Kommuneproposisjonen kommet der Regjeringen foreslår avvikling av medfinansieringsordningen. Det er foreløpig ikke fastlagt hva som blir de nye økonomiske incentivene for at kommunene skal kunne satse på forebygging, men det er et uttalt mål at den positive trenden med oppgaveforskyving fra spesialisthelsetjeneste til kommunehelsetjeneste bør fortsette. St. meld 47, "Samhandlingsreformen, rett behandling på rett sted til rett tid" sier at de viktigste oppgavene er å få til en bedre samordning mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette stiller videre en rekke krav til kommunene og deres evne til å finne gode løsninger for sine innbyggere. De kommunene som ikke er proaktive i forhold til reformen vil kunne tape deler av sin framtidige økonomiske handlefrihet. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 69 av 70

121 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J04 Oppdragsnr.: Dokument nr.: F001 Revisjon: J04 Mindre kommuner som ikke har en aktiv holdning til reformen må også høyst sannsynlig i framtiden bli avhengig av å kjøpe mange og dyre tjenester fra spesialisthelsetjenesten eller fra omkringliggende kommuner. Gjennom reformen ønsker regjeringen å overføre mer ansvar til kommunene. Tilbudet i kommunene skal være et lavterskeltilbud som skal gi et helsetilbud nærmere befolkningen. Departementet fokuserer blant annet på følgende forhold: Kommunene får en større vekst i inntektene fra staten for å ta større ansvar for helsetilstanden til innbyggerne Fastlegene skal ha bedre tid til hver pasient samt ha tid til arbeid innenfor forebygging og delta i legevakttjeneste Kommunene skal få større faglige miljø og det skal bygges opp tverrfaglighet i primærhelsetjenesten Det skal etableres kommunale behandlingssenger (observasjon, etterbehandling og rehabilitering) Det skal etableres lokalmedisinske sentra Kommunene må samarbeide mer for å kunne levere de tilbudene som innbyggerne har krav på Det er lovfestet at helseforetakene og kommuner skal inngå avtaler. Disse avtalene skal godkjennes av departementet Pasienter som er hyppige brukere av både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten har rett på en koordinator som skal følge pasienten Det bevilges egne midler til forebygging Forebygging: Kommunene har fått et større ansvar for helse til egen befolkning da man så langt i reformen har blitt belastet med minimum 20 % av behandlingskostnadene i spesialisthelsetjenesten. Det vil derfor være svært god kommunal økonomi å satse på å forebygge både livsstilsykdommer og kroniske lidelser. Særlig bør det fokuseres på fysisk aktivitet og godt kosthold som kan forebygge diabetes og hjerte-/karsykdommer samt høyt blodtrykk. Sykdomsutviklingen i den norske befolkningen kan i økende grad knyttes til levevaner som påvirker risiko for sykdom, som for eksempel hjerte-/karsykdom, kreft, KOLS, diabetes og rusavhengighet. En stadig større del av sykdomsbyrden er kronisk. Selv om det settes inn effektive tiltak for å redusere dagens helseutfordringer vil denne utviklingen fortsette. Først og fremst er det fordi befolkningen blir eldre, men også fordi medisinske fremskritt gjør at flere overlever og lever med sykdom som de tidligere ville dø av, og dels fordi grunnlaget for kroniske lidelser i de neste årene allerede er lagt. Frisklivstilbud er et nytt satsingsområde for kommuner der man skal legge forholdene til rette for at det formidles kunnskap om både kosthold og fysisk aktivitet. Frisklivssatsingen gir også tilbud om individuell oppfølging. Her kan det også bygges opp kompetanse som kan bistå i omkringliggende kommuner. Det foreligger god dokumentasjon på effekten av sunt kosthold, økt fysisk aktivitet og røykeslutt i forhold til forebygging og behandling av en rekke sykdommer og lidelser. Utfordringen har imidlertid vært å utvikle tiltak som gjør at denne kunnskapen kan omsettes i praksis bl.a. som en del av helsetjenestens tilbud. I den forbindelse vises til etableringen av helse- og beredskapshuset. Videre kan effekten av forebyggende helsetjenester ha et lengre tidsperspektiv, noe som gir utfordringer i forhold til offentlige budsjettsystemers innretning. Tiltak med god samfunnsmessig effekt vil i et kortsiktig perspektiv fremstå som kostnader, og det vil først være i et langsiktig tidsperspektiv at den positive kost-nytte-effekten kommer til syne. Norconsult AS c:\users\livnes1\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\35am6p5r\rapport revidert 25 august (3).docx Side 70 av 70

122 Arkivsak. Nr.: 2014/779-2 Saksbehandler: Jon Olav Heggli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Administrasjonsutvalget 4/ Formannskapet 67/ Kommunestyret Lønnspolitiske retningslinjer Rådmannens forslag til vedtak Forslag til lønnspolitiske retningslinjer vedtas. Vedlegg 1 Lønnspolitiske retningslinjer - forslag Bakgrunn Hovedtariffavtalens lønnssystem forutsetter at det utarbeides en lokal lønnspolitikk. Administrasjonsutvalget behandlet i møte den 7. mai et utkast som har dannet et grunnlag for videre behandling. Rådmannen har bearbeidet opprinnelig utkast og foretatt en rekke forenklinger i forslaget. Rådmannen gjennomførte den 8. september et drøftingsmøte med alle organisasjonene hvor rådmannens reviderte forslag ble gjennomgått. Etter drøftingsmøtet er det foretatt noen justering på bakgrunn av innspill fra organisasjonene. Vurdering Lønnspolitiske retningslinjer inneholder en beskrivelse av lønnssystemet på sentralt nivå, samt kriterier for lokal lønnsfastsettelse. Hovedtariffavtalen (HTA) gir en rekke føringer for lokal lønnsdannelse i forhold til kriterier og hvordan forhandlinger skal gjennomføres. I rådmannens forslag til retningslinjer har vi prøvd å skille mellom det som HTA gir av føringer og det som er lokale kriterier. Drøftingsmøte: Rådmannen har foretatt en gjennomgang med organisasjonene, hvor 11 av 16 organisasjoner var representert. Her ble forslaget gjennomgått punktvis. Rådmannen presiserte i forhold til kriterier at punktene knyttet til resultat/prestasjon, vil komme i sterkere grad i fokus hos ledere (HTA kap ) enn hos de øvrige gruppene.

123 Organisasjonenes tilbakemelding i drøftingsmøte 8. september: I hovedtrekk var tilbakemeldingene koblet til synspunkter knyttet til hvordan kompetanse (formell-/realkompetanse) skal/bør få uttelling. (HTA kap 4.A.4) Det ble etterspurt nærmere retningslinjer her. Rådmannen har i etterkant av drøftingene tatt inn i forslaget til retningslinjer en presisering i forhold til særskilte forhandlinger om kompetanse (HTA kap. 4.A.4) samt forenklet punktene knyttet til mål/verdier/lønnspolitikk. Fra rådmannens side er det viktigste punkt kravet til konkurransedyktig lønnsnivå for stillinger i Inderøy kommune. Omgivelsene skal oppfatte at Inderøy kommune er på nivå med øvrige kommuner i sine lønnsbetingelser. Konklusjon Forslaget til «Lønnspolitiske retningslinjer» legges fram politisk behandling.

124 Vedtatt av Inderøy kommunestyre (dato) Lønnspolitiske retningslinjer

125 Lønnspolitiske retningslinjer for Inderøy kommune Innhold 1. Innledning Organisasjonspolitikk Lønnspolitikk Beskrivelse av lønnssystemet på sentralt nivå Lokal lønnsfastsettelse Kriterier for lokal lønnsfastsetting Gjennomføring lokale lønnsforhandlinger Hvordan gjøre retningslinjene kjent

126 Lønnspolitiske retningslinjer for Inderøy kommune 1. Innledning Hovedtariffavtalen regulerer forhold knyttet til lønn og pensjon m.m. og gjelder for en periode på to år om gangen. Nåværende tariffavtale gjelder fram til I hovedtariffavtalen fremgår det at lønnssystemet forutsetter lokal lønnspolitikk som må gjøres kjent for alle ansatte. Arbeidsgiver skal ta initiativ til regelmessig revidering av lokal lønnspolitikk. Lønnspolitiske retningslinjer utformes etter drøftinger med de ansattes organisasjoner. Det innebærer at det ikke nødvendigvis må være enighet om alle forhold i retningslinjene. Lønnspolitiske retningslinjer for ansatte i Inderøy kommune angir mål for lønnspolitikken, kort beskrivelse av det lokale lønnssystemet og prinsipper for lønnsfastsettelse. Retningslinjene er et supplement til hovedtariffavtalen. Retningslinjene gjelder i første omgang for tariffperioden. De rulleres i forbindelse med ny hovedtariffavtale gjeldende fra Organisasjonspolitikk Hovedmål En effektiv kommune som bygger på kvalitet i tjenesteproduksjonen, er utviklingsorientert og vektlegger den politiske dialogen som styrende i organisasjonspolitikken. Våre verdier Verdiene står for det som er grunnleggende verdifullt for oss, og de er et viktig uttrykk for samhandling mellom mennesker i en organisasjon. Våre verdier er: 3. Lønnspolitiske retningslinjer Inderøy kommune skal arbeide for: Åpenhet Raushet Respekt At de lønnspolitiske retningslinjene skal underbygge en god organisasjonspolitikk. Å synliggjøre de mål og prinsipper kommunen styrer etter ved fastsetting av lønn. Å være konsekvent, systematisk, forutsigbar og rettferdig i fastsetting av individuell lønn og lønnsnivå. Å gjøre kjent for de tilsatte de prinsipper og regler som gjelder ved fastsetting av lønn. At lønn skal være ett av flere virkemidler for å rekruttere, beholde og utvikle kompetente og engasjerte medarbeidere på alle nivå i organisasjonen. At lønnspolitikken skal fremme og ivareta likestilling mellom kjønnene, og skal utformes og virke slik at kvinner og menn likebehandles i vurdering av lønn og avansement. I tillegg kommer de mål og føringer som partene har fastsatt i hovedtariffavtalen. 3

127 Lønnspolitiske retningslinjer for Inderøy kommune 4. Beskrivelse av lønnssystemet på sentralt nivå Hovedtariffavtalens kapittel 3, 4 og 5 regulerer forhold som gjelder lønn/lønnsfastsettelse. Hvert 2. år er det sentralt hovedoppgjør, og året etter er det mellomoppgjør. Partene sentralt bestemmer om det skal avsettes pott til lokale forhandlinger senere i året, og gir eventuelle føringer for disse. Det sentrale oppgjøret gjelder kun for ansatte i kapittel 4, og omfatter ikke ansatte i kapittel 3 og kapittel 5. Sistnevnte grupper får ingen sentrale tillegg slik at all lønnsdannelse for dem skjer lokalt. 4.1 Hovedtariffavtalens kapittel 3.4 ledere Kapittel gir bestemmelser om avlønning for kommunens toppledere (rådmannen og dennes ledergruppe). Kapittel gir vilkår for avlønning av ledere som rapporterer til kommunens toppledere, og som i sin stilling innehar selvstendig, delegert budsjett-, økonomi- og personalansvar. Lederstrukturen blir fastsatt lokalt etter drøftinger med tillitsvalgte (hvilke stillinger dette gjelder, se side 9). I kapittel 3 er det ingen avtalt pott. 4.2 Hovedtariffavtalens kapittel 4 I hovedsak er det pr. dags dato ansatte som er organisert i arbeidstakerorganisasjoner innen sammenslutningene LO, Unio og YS som kommer inn under kapittel 4 - på bakgrunn av vedkommendes stillingskode. Ved det sentrale oppgjøret blir det fastsatt en grunnlønn for ansatte i kapittel 4. Kapittel 4 B har et grunnlønnsnivå for 10 lønnsgrupper. Ved lokale forhandlinger i kapittel 4, er det avsatt en avtalt pott gjennom de sentrale forhandlingene. 4.3 Hovedtariffavtalens kapittel 5 I hovedsak er det ansatte innen akademikergruppene som kommer inn under dette kapittelet. Som ledere i kapittel 3 får heller ikke disse lønnstillegg i sentrale oppgjør, slik at all lønnsfastsettelse også for denne gruppen skjer lokalt. I kapittel 5 er det ingen sentralt avtalt pott. 5. Lokal lønnsfastsettelse Etter initiativ fra arbeidsgiver skal de lokale parter avholde årlig ett eller flere lønnspolitiske drøftingsmøter som omfatter alle lønnskapitlene. Drøftingene tar utgangspunkt i kommunens totale situasjon, lokal lønnspolitikk, retningslinjer for lokale forhandlinger og bruk av hovedtariffavtalens bestemmelser, jfr. HTA kapittel Arbeidsgiver skal hvert år legge frem tallmateriale som viser lønnsnivå og lønnsutvikling - bl.a. fordelt på kjønn for også å kunne drøfte likelønn. 4

128 Lønnspolitiske retningslinjer for Inderøy kommune 6. Kriterier for lokal lønnsfastsetting Hjemmel i hovedtariffavtalen Kap Enhetsledere/rådgivere Kriterier fastsatt i hovedtariffavtalen - Endret ansvarsområde - Oppnådde resultater i forhold til virksomhetens mål - Utøvelse av lederskap - Betydelige organisatoriske endringer - Behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft Lokale kriterier/føringer - Ved fastsettelse av lønn vektlegges bl.a. personal- og arbeidsledelse, ansvar for økonomiske/materielle ressurser, ansvar for mennesker og sammensatte ansvarsområder - Nivå på lederlønn må være konkurransedyktig i markedet. - Ha god dialog med tillitsvalgte. - I tillegg vises det til leder-avtalens punkt om mål og resultatkrav Kap. 4B jfr. 4.A.1 Arbeidstakere som i hovedsak får sin lønn fastsatt gjennom sentrale forhandlinger, m/mulighet for lokale tillegg etter forhandlinger Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet og den enkelte ansattes - kompetanse - ansvar - innsats - resultatoppnåelse Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. - Evne til fleksibilitet, nytenkning, utvikling. - Rekruttere/beholde - Oppgaver i stillingen som i vesentlig grad går ut over normalinnholdet i stillingen - Nivået må være konkurransedyktig i markedet Kap. 4C jfr 4.A.1 Undervisningspersonalet Lønnsfastsettelse og innplassering skal skje i samsvar med kompetanselønnssystemet. - Evne til fleksibilitet, nytenkning, utvikling - Rekruttere/beholde - Oppgaver i stilingen som i vesentlig grad går ut over normalinnholdet i stillingen - Nivået må være konkurransedyktig i markedet 5 Kap 5.2. jfr 5.0. Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet og den enkelte ansattes - kompetanse - ansvar - innsats - Evne til fleksibilitet, nytenkning, utvikling - Rekruttere/beholde

129 Lønnspolitiske retningslinjer for Inderøy kommune - resultatoppnåelse - Oppgaver i stilingen som i vesentlig grad går ut over normalinnholdet i stillingen - Nivået må være konkurransedyktig i markedet. I tillegg kommer de føringer som partene til enhver tid har avtalt i hovedtariffavtalen og ved tariffoppgjør. Hovedtariffavtalen har i tillegg forhandlingshjemler knyttet til: særskilte forhandlinger (4.A.2), beholde og rekruttere (4.A.3) og kompetanse (4.A.4). Ved forhandlinger knyttet til kompetanse (4.A.4) vil arbeidsgiver fokusere på at det i utgangspunktet må forhandles med hjemmel i en kompetanseplan eller tilsvarende prioritering. 7. Gjennomføring lokale lønnsforhandlinger arbeidsgivers rolle De lønnspolitiske retningslinjer for Inderøy kommune skal sikre gode prosesser slik at partene lokalt kan gjennomføre reelle forhandlinger. Det vises til HTA kapittel 3 punkt Inderøy kommune vil legge til grunn de retningslinjene som partene har foreslått i hovedtariffavtalen, og at justeringer kan foretas etter drøftinger mellom partene. 7.1 God forhandlingsskikk Drøftingsmøter etter HTA kap. 3 pkt er lønnspolitiske drøftingsmøter der partene drøfter bruken av alle forhandlingsbestemmelsene. Det avholdes særskilte drøftingsmøter for de årlige forhandlingene etter pkt. 3.4 og 5.2. Arbeidsgiver har ansvar for gjennomføring av lønnspolitiske drøftinger og forhandlinger. Det er arbeidsgiver som innkaller partene til drøftings- og forhandlingsmøter. Drøftingsmøter legges så tidlig at organisasjonene og arbeidsgiver får tid til å arbeide med konkrete krav og tilbud. Der forhandlingene desentraliseres, bør det i tillegg til et samlet drøftingsmøte også gjennomføres drøftingsmøter på desentralisert nivå. I drøftingsmøte tar partene blant annet opp: Erfaringer fra tidligere forhandlinger. Forhandlingsforløp. Gjensidig informasjon om forhandlingsutvalgenes sammensetning. Hvem som omfattes av forhandlingene, herunder forholdet til de uorganiserte. Lokal lønnspolitikk og kriterier. Det skal tilstrebes enighet om kriteriene. Tydelighet i prioriteringer og begrunnelser. Hvilken statistikk og hvilke lønnsopplysninger arbeidsgiver skal legge frem i forbindelse med forhandlingene. Rutiner for informasjon av forhandlingsresultater. Følgende legges til grunn ved gjennomføring av lokale forhandlinger etter pkt. 4.A.1: Partene lokalt nedsetter et beregningsutvalg som fastsetter pottens størrelse for arbeidstakere som er omfattet av forhandlingene etter pkt. 4.A.1. Partene lokalt berammer tidspunkt for oversendelse av krav fra arbeidstaker organisasjonene til arbeidsgiver. Organisasjonene gis anledning til å begrunne sine krav før arbeidsgiver 6

130 Lønnspolitiske retningslinjer for Inderøy kommune Første tilbud bør gjenspeile krav både fra organisasjonene og arbeidsgiver og ikke omfatte for stor del av den samlede pott. Tilbudet skal omfatte eventuelle tilbud til uorganiserte, angitt på stillingskategori. Organisasjonene argumenterer for sine gjenstående krav før det gis ytterligere tilbud. Organisasjonene gis mulighet til å være oppdatert om tilbud som gis underveis, ved at også påfølgende tilbud presenteres i fellesmøter. Underskriving av protokoller utstår til hele potten er fordelt og organisasjonene har fått oversikt over samlet bruk av potten. I forbindelse med lokale lønnsforhandlinger etter HTA kap. 3, 4 og 5 har tillits valgte rett til innsyn i lønnsopplysninger som er relevant for forhandlingene. Eventuell oversendelse av opplysningene elektronisk må skje innenfor rammen av personopplysningsloven. 7.2 Tidsskjema Lokale lønnsforhandlinger gjennomføres etter følgende plan: 1 Oppstartsmøte/orienteringsmøte/nedsetting av partssammensatt utvalg for beregning av pott 2 Drøftingsmøte 3 Frist for levering av krav og utsending av tilbud 4 Forhandlinger 5 Oppsummering/gjennomgang av pott 6 Forhandlingsslutt med evaluering lokal lønnsforhandlinger 8. Hvordan gjøre retningslinjene kjent Rådmannen orienterer ledere og tillitsvalgte om de vedtatte retningslinjene. Retningslinjene sendes ut til alle ansatte i kommunen, og vil være tilgjengelig på internett/intranett. 7

131 Arkivsak. Nr.: 2013/ Saksbehandler: Kåre Bjerkan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 63/ Formannskapet 68/ Kommunestyret Inderøy IL - Søknad om økt støtte til Inderøy Skipark - Petter Northug skistadion Rådmannens forslag til vedtak: Inderøy kommune bidrar til Inderøy IL i forbindelse med sluttføring av realiseringen av Inderøy Skipark, referer kommunestyresak 39/13, slik: 1. Ramme for midlertidig lån til forskottering av spillemidler og mva-refusjon settes til 5,8 mill. kroner. Idrettslaget nedbetaler lånet fortløpende etter hvert som spillemidler utbetales. Lånet utbetales på anmodning. 2. Tilskudd til langsiktig finansiering fastsettes til 1,1 mill. kroner. Tilskuddet utbetales på anmodning. 3. Tilskuddet finansieres over disposisjonsfondet. Midlertidig utlån finansiere ved lånemidler, om nødvendig ved nytt låneopptak. Vedlegg 1 Søknad om økonomisk kompensasjon/støtte 2 Dokumentasjon - idrettsmoms Bakgrunn

132 Inderøy IL søker i brev 1. september 2014 Inderøy kommune om: - Støtte til dekning av inntektsbortfall av mva kr Nedbetaling av lan til kommunen kun med spillemidler. - Utvidelse av lånebeløp med kr med utgangspunkt i forutsatt økt tilskudd fra spillemidlene. Midlene ønskes gjort tilgjengelig snarest. - Utbetaling av eventuelle spillemidler utover det som er forutsatt i tidligere avtale. Bakgrunnen for søknaden er nye behov etter det nye skianlegget ble ferdigstilt på rekordtid våren Inderøy kommunestyre gjorde i sak 39/13 følgende vedtak: 1. Inderøy kommune overdrar Inderøy skipark til Inderøy IL fra 1. januar Inderøy kommune bidrar med et tilskudd til Inderøy Idrettslag på kr ,- og et midlertidig lån på kr til forskottering av spillemidler og momskompensasjon. 3. Dersom Inderøy Idrettslag ikke oppnår mva-kompensasjon på 1,278 mill. kroner er Inderøy kommune innstilt på og kompensere inntil 20 % av inntektsbortfallet ved økt tilskudd. Øvre ramme for kommunens tilskudd er da satt til kr ,-. 4. Tilskuddet til Inderøy Idrettslag på kr ,- dekkes ved bruk av disposisjonsfond kr ,- og tidligere avsatt kr ,- til skianlegg/klubbhus Gran. Eventuelt kompensasjon for manglende mva-refusjon på inntil kr ,- finansieres over disposisjonsfondet. 5. Rådmannen gis fullmakt til å inngå ny avtale med Inderøy idrettslag med grunnlag i vedlagte utkast til avtale. Inderøy kommune har stått for mellomfinansiering av moms og spillemidler. Idrettslaget søkte om statlig refusjon av moms. Ordningen er søknadsbasert i forhold til bevilgning på statsbudsjettet. I år fikk søkerne en avkortning på 42,96 % i forhold til søknad. Etter flere år med så godt som full dekning på søknadene er dette overraskende. For Inderøy IL er dette et bortfall av inntekt på kr ,-. Siden idrettslaget søkte kommunen om støtte er søknader om spillemidler behandlet med en godkjent søknadssum på 5,821 mill kroner. Dette er vesentlig mere enn forutsatt i tidligere. Dette skyldes prosjektet er delt opp i flere søknadselementer, endrede tilskuddssatser og utvidelse av prosjektet. Med grunnlag i dette søker idrettslaget om følgende: 1. Lån til forskottering av mva-refusjon og spillemidler settes til 5,821 mill. kroner. 2. Tilskuddsrammen økes til endelig 1,318 mill. kroner. 3. Nedbetaling av lånet skjer etter hvert som spillemidler refunderes, dvs. krav om at utbetalt mva-refusjon skal brukes til nedbetaling frafalles. Vurdering Det er lagt ned et imponerende arbeid i idrettslaget med utbyggingen av Inderøy skipark Petter Northug stadion. Det er bygd et anlegg med betydelige kvaliteter til beste for Inderøy-innbyggerne.

133 Det foreligger nå en ny søknad om økt kommunal medfinansiering på grunn av 1) utvidelse av prosjektet (dog kun behov for midlertidig finansiering) og 2) svikt i mva-refusjon. Rådmannen er noe i tvil om håndteringen av denne saken. Kommunestyret fattet et tydelig vedtak siste år som satte rammer for kommunens finansielle medvirkning. Der er derfor ikke kurant og fremme en ny sak året etter. I forhold til mulig svikt i mva-refusjon er det satt en ramme for hvor langt kommunen er villig til å kompensere ved eventuell bortfall av mva-refusjon dvs. det er gitt rom for å øke tilskuddet til kr ,-. Idrettslaget søker om en tilskuddsutvidelse til 1,318 mill. kroner. Når det gjelder anmodning om økt forskottering med kr ,- som følge av utvidelse av prosjektet med basis i økning i spillemiddelfinansiering, kan dette oppfattes som mindre utfordrende. Det må likevel bemerkes at idrettslaget velger å utvide prosjektet uten på forhånd aktivt å ha avklart muligheten for utvidet forskottering. Dette er ikke akseptabelt. Rådmannen vil likevel tilrå at kommunen medvirker med ytterligere både kortsiktig og langsiktig finansiering dog slik at søknaden om økningen i tilskudd ikke etterkommes fullt ut. Konklusjon Se innstilling til vedtak.

134 III III Inderøy IL ski og skiskyting Inderøy Til Inderøy kommune Vennaliyegen Inderøy Inderøy Skipark - Petter Northug skistadion Inderøy IL ski og skiskyting har i løpet av 2013 bygd ut Inderøy Skipark og Petter Northug stadion med 4 km nye 8 m brede lysløype, skileikeanlegg, flateaktivitetsanlegg, skiskytteranlegg med 30 skiver, idrettshus og garasjeanlegg. Anlegget ble ferdigstilt på rekordtid takket være mange positive og kreative samarbeidspartnere. Grunneierne, Inderøy kommune, entreprenørene og alle dugnadsfolkene må nevnes. Anlegget fremstår i dag som Inderøy kommunes flotte hovedanlegg for ski og skiskyting. Det er et innholdsrikt aktivitetsanlegg for barn, unge og eldre. Det er et supert område for rekreasjons og folkehelse, både vinter og sommer. I tillegg til vinteraktivitetsanleggene er det et splitter nytt orienteringskart over området. De fine skiløypene har blitt flotte turstier for trim på sommeren. De som har vært der og sett og prøvd anlegget skryter av alle fasiliteter og området løypene går i. Det er allerede arrangert kretsrenn i skiskyting, kretsmesterskap i orientering, karusellrenn og en flott åpning av skistadion med Petter Northug i spissen, sammen med mange barn og voksne. Tillegg har det vært flere dagsamlinger for barn og unge og flere karusellrenn. Dette skaper et naturlig samlingspunkt for rekreasjon og trening. Det ble i løpet av desember 2012 laget et raskt kostnadsoverslag, en finansieringsplan og en søknad om forhåndsgodkjenning av nye Inderøy skipark. I tillegg ble det med utgangspunkt i kostnacisoverslaget søkt Inderøy kommune om forskuttering sv spillemidlene. Det ble vedtatt i kommunestyre i mars 2013 at Inderøy kommune bevilget et lån på kr til forskuttering av spillemidlene. Det var den gang en reduksjon på kr ca i forhold til budsjett.

135 På dette tidspunktet var det avtale at det var Inderøy kommune som skulle stå for utbyggingen, mens Inderøy II skulle gjøre dugnad etter tidligere praksis. Dette ville gjøre at Inderøy kommune skulle kunne få igjen 100 % av moms beløpet. I mai 2013 fikk vi et skriv fra skatteetaten som gjorde at vår finansiering av moms på utbyggingen fikk en brå stopp. Inderøy kommune kunne da ikke stå som eier av anlegget, da de ble avskåret fra å få igjen moms. Etter flere møter med revisorer og administrasjonen ble det vedtatt at Inderøy IL måtte stå som eier av anlegget og søke om mva kompensasjon for bygging av idrettsanlegg. I den forbindelse økte Inderøy kommune lånet med ytterligere ,-. Ordningen med idrettsmoms er slik at det bevilges en pott over statsbudsjettet. Etter 4 års erfaringer for denne ordningen, var det slik at de i 2010,2011 og 2013 fikk 100 % av søkt og godkjent moms beløp. I 2012 fikk hver søker 10 % avkortning på momsbeløpet. Anlegget som er bygget har blitt et bedre anlegg en forutsatt på budsjetteringstidspunktet. Vi har kunnet justert inn en større sum med spillemidler og anlegget er nå delt i 10 spillemiddelsøknader. I november 2013 søkte vi på spillemidlene og fikk godkjent alle søknadene i løpet av våren 2014 på til sammen kr ,-. Før 1 mai 2014 søkte vi om refusjon av idrettsmoms på til sammen ,-. Alle søknadene ble godkjent av revisor og lotteritilsynet fikk vi vite av lotteritilsynet at alle som søkte på idrettsmoms i 2014 fikk en avkortning på 42,96 prosent. Det betyr av Inderøy IL ski og skiskyting mister kr i moms og at tilsvarende beløp av finansieringa. Vi er stolte av å ha økonomisk gjennomført utbygginga i henhold til spillemiddelsøknadene, henhold til mottatte tilskudd fra Inderøy kommune og vår egnekapital. Vi har brukt hele vår egenkapital til å få gjort ferdig dette anlegget. Vi mener at vi er meget uheldig som måtte søkte på idrettsmoms i 2014 og fikk en slik avkortning. Det er en situasjon som vi ikke kan påvirke selv eller som vi ikke kunne ha forutsett. Det at regjeringene har bevilget for lite penger til idrettsmoms er det lite vi i Inderøy IL ski og skiskyting kan klare å påvirke. Anlegget er kostnadsberegnet til kr kr i mva. Vi har klart å bygge anlegget for kr kr i mva. Et paradoks med det hele er at hvis Inderøy kommune hadde bygget anlegget uten dugnad og rabatter for kr , så hadde de fått igjen kr i mva fra staten ( 100 %) Når et idrettslag bygger ut et slikt anlegg på dugnad og med rabatter, så får idrettslaget ( i

136 2014) kun igjen 57,1 % av mva beløpet. For vår del utgjør det kr i mva fra staten ( 57,1 %). Staten har spart hele kr , mens idrettslaget har tapt kr Under anleggsperioden søkte vi NTE om å få lagt inn strøm. Av en eller annen årsak ble det gjort feil beregning av kyndige fagfolk på strømforbruket, noe som resulterte i 2 strømbrudd under kretsrennet i skiskyting i vår. Det betyr at vi nå må ta en uforutsett kostnad på nærmere kr kr til ny trafo og nytt strøm inntak. Ny trafo er godkjent som søknadsberettiget på spillemidler. Vi vil derfor utvide en av våre søknader ved neste søknadsrunde. Viser til følgende vedtak i kommunestyre: Vedtak i Kommunestyret PS 39/13 Inderøy kommune overdrarinderøy skipark til Inderøy 1Lfra 1. jonuor lnderøy kommune bidrar med et Inderøy Idrettslag på kr ,- OQ et midlertidig lån på kr ,- til forskottering av spillemidler og momskompensasjon. Dersom Inderøy Idrettslog ikke oppnår mvo-kompensasjon på 1,278 mill, kroner er 1nderøy kommune innstilt på å kompensere inntil 20 % av inntektsbortfallet ved økt tilskudd. Øvre ramme for kommunens tilskudd er da satt til kr ,-. Tilskuddet til 1nderøy Idrettslog på kr ,- dekkes ved bruk av disposisjonsfond kr ,- og tidligere ovsott kr ,- til skionlegg/klubbhus Gran. Eventuelt kompensasjon for manglende rnva-refusjon på inntil kr ,- finonsieres over disposisjonsfondet. Rådmannen gis fullmakt til å inngå ny avtale med Inderøy idrettslog med grunnlag i vedlagte utkast til avtale. Med bakgrunn i vedtaket i kommunestyre og vår begrunnelse for inntektstap, søker Inderøy 1Lski og skiskyting, Inderøy kommune om følgende: 1. Inderøy IL ski og skiskyting søker om å få kompensert inntektsbortfallet på moms med kr ,-. Hvis reglene for momskompensasjon til idrettslag endres slik at Inderøy IL ski og skiskyting kan få refundert hele eller deler av årets manglende moms, så skal hele den delen av moms beløpet uavkortet tilbakebetales til Inderøy kommune. Inderøy IL ski og skiskyting tilbakebetaler lån nevnt i punkt 2 kr med godkjent spillemidler. Inderøy IL ski og skiskyting har fått godkjent og innvilget kr i spillemidler i 2014.

137 Inderøy IL ski og skiskyting søker om å få utbetalt kr av spillemidlene først, før resterende kr ,- går til nedbetaling av gjeld til Inderøy kommune. Begrunnelsen er at Inderøy Il ski og skiskyting skal kunne betale sin leverandør gjeld. 4. Inderøy IL ski og skiskyting søker om at hvis en får utvidet en av sine eksisterende spillemiddelsøknader, vil de bli utbetalt før Inderøy kommune får nedbetalt lånet. Inderøy Anstein Lyngstad Leder Inderøy IL ski og skiskyting / cedt/etlr1/41amarkhus r anleggskomiteen

138 Lotteri- og stiftelsestilsynet 65 millionar i idrettsmoms er fordelt» Lotteri- o III II Du er her: Lotteri- og stiftelsestilsynet ( / Forside ( 65 millionar i idrettsmoms er fordelt 65 mittionar i idrettsmoms er fordett Publisert: 22. august 2014 Lotteritilsynet har no fordelt 65 millionar kroner i kompensasjon for meirverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. I år får søkjarane ei avkorting på 42,9 prosent på den godkjente søknadssummen. - Avkortinga skuldast at det i år kom inn fleire søknader, og høgare søknadsbeløp enn tidlegare. Samstundes var det færre som fekk avslag enn før, seier seniorrådgjevar Bjarne Hellem i Lotteritilsynet frivilligheit. 10 millionar ekstra Over statsbudsjettet var det løyvt 55 millionar kroner til denne ordninga i 2014, men summen vart auka med ti millionar kroner i revidert statsbudsjett i mai. Sidan det godkjente søknadsbeløpet i år vart på 113,8 millionar kroner, måtte det gi ei avkorting på utbetalt beløp. - Tidlegare har alle søkjarar fått utbetalt det godkjende søknadsbeløpet, med unntak av 2012 då avkortinga var på rundt ti prosent, seier Bjarne Hellem. Status siste åra ( Hellem.jpg) Bjarne Hellem er seniorrådgjevar i frivilligavdelinga i Lotteritilsynet Dei siste åra har fordelt sum til kompensasjon for moms på idrettsanlegg vore slik: 2010: 14,3 millionar kroner inga avkorting 2011: 26,7 millionar kroner inga avkorting 2012: 60,4 millionar kroner 10 prosent avkorting 2013: 62,5 millionar kroner inga avkorting 2014: 64,9 millionar kroner 42,9 prosent avkorting Sjå oversikt med andre nøkkeltall for perioden ( Av dei 324 som i år søkte momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, var det 32 som fekk avslag. Når talet på avslag går ned, skuldast det mellom anna at kvaliteten på søknadene er blitt betre. Sjå samla oversikt med beløp og kven som får tildelt kompensasjon i 2014 (

139 Idrettsmoms - momskompansasjonbyggingav idrettsanlegg. Søkt Refunderes: Inderøy IL Inderøy nye skipark- Garasje, sanitær, lager Inderøy IL Inderøy nye skipark - klubbhus/speakerbu Inderøy IL Inderøy nye skipark - skiskytteranlegg Inderøy IL Inderøy nye skipark- sprintløype Inderøy IL Inderøy nye skipark - tilførselløype Inderøy IL Inderøy nye skipark - Lysanlegg Inderøy IL Inderøy nye skipark - skileik Inderøy IL Inderøy nye skipark - Flateaktivitetsanlegg Inderøy IL Inderøy nye skipark - lysanlegg stadion Inderøy IL Inderøy nye skipark - løyper og kulvert stadion Sum Manglende refusjon kr ,9 % avkorting

140 Søkarliste 2014 Haugesund Tennisklubb Haugesund tennisklubb - squashhall HAUGESUND Rogaland Havørn Fotball Tananger stadion kunstgressbane Sola Rogaland Heming IL Heminghallen Oslo Oslo Hemsedal IL Hemsedal idrettspark - kunstgressbane Hemsedal Buskerud Herd Spki Moa Kunstgrasbane Ålesund Møre og Romsdal Holmen IF Holmen idrettspark - kunstgressbane Asker Akershus Hordnes Vel Hordnes Vel Nærmiljøpark ballbinge Bergen Hordaland Høken, SK Bleik kunstgressbane Andøy Nordland Høylandsbygd bygdalag Hauge oppvekstsenter, balibinge Kvinnherad Hordaland Hållingen IL Høylandet stadion HØYLANDET Nord-Trøndelag Hållingen IL Høylandet stadion HØYLANDET Nord-Trøndelag Hållingen IL Høylandet stadion friidrettsanlegg HØYLANDET Nord-Trøndelag Idrettslaget i BUL TROMSØ Tønsnes o-kart Tromsø Troms IF Trauma Roligheten skole - nærmiljøkart Arendal Aust-Agder IF Ørn Jarseng idrettsanlegg - garasje/redskapshus Skien Telemark IL Halsakameratene Halsa skole balløkke Meløy Nordland IL Runar Haukerød - Dam for snøproduksjon Sandefjord Vestfold IL Runar Runarhallen, HC-toalett SANDEFJORD Vestfold IL Runar Runarhallen klubbhus SANDEFJORD Vestfold 1" Inderøy IL Inderøy nye skipark- Garasje, sanitær, lager Inderøy Nord-Trøndelag Inderøy IL Inderøy nye skipark - klubbhus/speakerbu Inderøy Nord-Trøndelag Inderøy IL Inderøy nye skipark - skiskytteranlegg Inderøy Nord-Trøndelag Inderøy IL Inderøy nye skipark- sprintløype Inderøy Nord-Trøndelag Inderøy IL Inderøy nye skipark - tilførselløype Inderøy Nord-Trøndelag Inderøy IL Inderøy nye skipark - Lysanlegg Inderøy Nord-Trøndelag Inderøy IL Inderøy nye skipark - skileik Inderøy Nord-Trøndelag Inderøy IL Inderøy nye skipark - Flateaktivitetsanlegg Inderøy Nord-Trøndelag Inderøy IL Inderøy nye skipark - lysanlegg stadion Inderøy Nord-Trøndelag Inderøy IL Inderøy nye skipark - løyper og kulvert stadion Inderøy Nord-Trøndelag Ise Sportsklubb Ise Sportsplass - ballbinge Sarpsborg østfold Jardar IL Vestmarksetra-gupu lysløype Bærum Akershus Jardar IL Vestmarksetra skileik Bærum Akershus Jølster IL Gjesdalsdalen turløype Jølster Sogn og Fjordane Kilkameratene IF Kilbotn idrettsanlegg skiløype HARSTAD Troms Kjelsås IL Langsetløkka sprintløype Oslo Oslo Knaben IL Årlia lysløype KVINESDAL Vest-Agder Kolstad fotball Huseby kunstgressbane Trondheim Sør-Trøndelag Kristiansand Golfklubb Randesund Korthullsbane KRISTIANSAND Vest-Agder Kristiansand Golfklubb Randesund Korthullsbane KRISTIANSAND Vest-Agder Kristiansand JFF Farvannet Skytebane Leirdue Bane 1 Nord Kristiansand Vest-agder Kristiansand JFF Farvannet Skytebane Leirdue Bane 1 Nord Kristiansand Vest-agder Kristiansand JFF Farvannet Skytebane Leirdue Bane 2 Syd Kristiansand Vest-agder Kristiansand JFF Farvannet Skytebane Leirdue Bane 2 Syd Kristiansand Vest-agder Kristiansand JFF Farvannet Skytebane Leirduer Stevnekontor Idrettshus Wc Kristiansand Vest-agder Kristiansand JFF Farvannet Skytebane Leirduer Flombelysning og Sporting Kristiansand Vest-agder Kristiansand Tennisklubb Kristiansand stadion tennisbaner Kristiansand Vest-agder Kristiansand Tennisklubb Kristiansand stadions tennisklubbhus Kristiansand Vest-agder Kristiansand Tennisklubb Kristiansand stadions tennisgarderober Kristiansand Vest-agder Kristiansund Stadion AS Kristiansund stadion Kristiansund Møre og Romsdal Kvelde IL Kvelde IP - Ballbinge Larvik Vestfold Moruskompensasjon idrettsanlegg Lotteri- og stiftelsestilsynet pr