Møteinnkalling. Hovedutvalg Folk. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet. Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Hovedutvalg Folk Dato: Tidspunkt: 09:00 Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet Kl.09:00: Inderøy sanitetsforening er 100 år i år, og kommer og orienterer om foreningen. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Ragnar Nossum Leder Rita Dahl Staberg Utvalgssekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 60/14 Innhold Saker til behandling Musikk i Nord-Trøndelag - Ny rammeavtale med Nord- Trøndelag fylkeskommune om lokaler og bruk Untatt off. PS 61/14 Tertialrapport pr PS 62/14 PS 63/14 PS 64/14 PS 65/14 Inntrøndelag Helse- og beredskapshus - framdriftsplan Inderøy IL - Søknad om økt støtte til Inderøy Skipark - Petter Northug skistadion Kommunereformen og Inderøy kommune - Oppfølging av utredingsplikten Rådmannen orienterer - Referatsaker og delegerte saker RS 10/14 Skjenkekontroll PS 66/14 Ordfører orienterer

3 Sakertilbehandling

4 Sakertilbehandling

5 Arkivsak. Nr.: 2012/ Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 60/ Kommunestyret Musikk i Nord-Trøndelag. Nye avtaler med Nord-Trøndelag fylkeskommune om lokaler i Inderøy kulturhus og bruk/formidling av profesjonelle musikktjenester. Rådmannens forslag til vedtak 1. Rådmannen gis fullmakt til å forhandle fram ny leieavtale med Mint i Inderøy Kulturhus basert oppdaterte leiebehov. 2. Rådmannen gis fullmakt til å forhandle fram en ny avtale om bruk av profesjonelle musikktjenester fra Mint - til erstatning for avtale behandlet i kommunestyresak 48/12. Det forutsettes at øvrige kommuner i Innherred også deltar og at betingelser for øvrig er akseptable. 3. Det settes en øvre ramme for avtalen på inntil kr ,-, jfr. budsjett for Disponering av rammen forutsetter konkrete og forhåndsavtalte leveranser basert på prioriterte behov. Det forutsettes en årlig vurdering av omfanget i forbindelse med den ordinære budsjett- og økonomiplanbehandlingen. Vedlegg 1 Særutskrift - Framtidig distriktsmusikerordning i regionen. Utkast til ny samarbeidsavtale mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og Inderøy kommune. 2 Utskrift kommunestyresak 48/12

6 Bakgrunn Leieavtaler Nord-Trøndelag fylkeskommunen har sagt opp gjeldende leieavtale med Inderøy kommune om leie av lokaler i Inderøy kulturhus og bedt om en ny og betydelig mindre omfattende avtale om leie av kontor og mulig tilgang til øvingslokaler. Dette har primært bakgrunn i vedtak om å flytte administrasjonen til Steinkjer. Det arbeides nå med en ny avtale basert på endringer i leiebehov. Gjeldende leieavtale omfatter et nettoareal på ca 400 kvm til en husleie på vel kr ,-. Frigjort areale vil inngå i det nye oppvekst og kultursenteret delvis som en del av fellesarealet for kommune og fylkeskommune. Vertskommuneavtale Mint Inderøy kommune Det ble medio 2012 inngått en avtale om at Inderøy kommune skulle disponere og administrere en fylkesmusikerressurs innenfor en bruttoramme på kr ,-. Denne ressursen var forutsatt disponert på Innherred etter en omtrentlig tilsvarende modell som Namsos. I 2013 ble fylkeskommunen godtgjort ca kr ,- over denne avtalen. Det er en felles erfaring og enighet om på administrativt og kulturfaglig nivå om at denne avtalen ikke har fungert etter hensikten og at det er behov for endringer. For 2014 er budsjettert med en ramme på kr ,-. Midlene er så langt udisponert i påvente av en eventuell ny avtale. Det arbeides nå med en avtalemodell til erstatning for 2012-avtalen hvoretter Innherredskommunene inngår direkte avtaler med fylkeskommunen om bruk av fylkesmusikerressursen innenfor forhåndsavtalte rammer. Vurdering. Vedrørende leieavtalen. Fylkeskommunen har sagt opp avtalen i samsvar med reglene for oppsigelse i gjeldende avtale. Med basis i den omlegging som har skjedd i Mint er dette som forventet. Ny avtale vil bli basert på et betydelig lavere arealbehov. (10-20 % av opprinnelig) Avtale om bruk av fylkesmusikerne. (Kommunestyresak 48/12) Som anført foran har denne avtalen ikke fungert som forutsatt. Det har vist seg 1) uklart hvilke tjenester som faktisk kan ytes fra Mint 2) utfordrende og planlegge bruken av Mint-ressursen 3) og naturlig nok utfordrende og omsette til andre kommuner. Avtalemodellen var generelt for komplisert og vi har undervurdert behovet for administrative ressurser knyttet til håndteringen av en slik avtale. En ordning hvoretter fylkesmusikerressursen i praksis forvaltes av to forvaltningsnivåer må bli komplisert. Fylkeskommunen ønsker nå å inngå direkte avtale med Innherredskommunene (og Hint)

7 om disponering av en del av fylkesmusikerressursene til profesjonelle oppdrag lokalt. Det er naturlig for Inderøy kommune og inngå avtaler på lik linje med de øvrige kommunene og på samme relative nivå. I 2014 har vi budsjettert med et beløp på kr ,- til kjøp av tjenester. Dette bør danne en øvre ramme for avtale om fremtidig kjøp av tjenester. Uansett må disponering av rammen basere seg på konkrete avtaler om leveranser basert på lokale behov for musikertjenester. Konklusjon Det tilrås at rådmannen gis fullmakt til å forhandle fram nye avtaler om leie av lokaler og bruk av Minttjenester basert på kommunens faktiske behov for slike tjenester.

8 Arkivsak. Nr.: 2012/525-6 Saksbehandler: Reidun Huseth Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 78/ Kommunestyret 48/ Distriktsmusikerordningen i Nord-Trøndelag - videreføring og lokalisering i Inderøy Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det inngås avtale med fylkeskommunen om videreføring av distriktsmusikergruppe Inderøy basert på fylkeskommunens avtaleutkast med følgende endringer: a) Vertskommunen, s. 1: «I den kommunale delen av stillingen er til enhver tid rektor ved kulturskolen kontaktperson», endres til: «Kommunen oppnevner kontaktperson». b) Tidsramme for avtalen, s. 2: «Denne avtalen gjelder fra og med til og med » endres til «Denne avtalen gjelder fra og med til og med » Ved avslutning av avsnittet tilføyes: «Avtalen kan sies opp med ett års varsel i avtaleperioden». 2. Rådmannen inngår endelig avtale og kan foreta redaksjonelle endringer før undertegning. 3. Det arbeides videre med en avtale med Investkommunene om samarbeide vedrørende bruk. Behandling i Formannskapet Saksordfører: Leif Hjulstad

9 Lise Eriksen tok opp spørsmål om sin habilitet for behandling av saken da hun er samboer med daglig leder. Hun ble erklært inhabil og fratrådte møtet. Avstemming: Rådmannens forslag enstemmig. Innstilling i Formannskapet Det inngås avtale med fylkeskommunen om videreføring av distriktsmusikergruppe Inderøy basert på fylkeskommunens avtaleutkast med følgende endringer: a. Vertskommunen, s. 1: «I den kommunale delen av stillingen er til enhver tid rektor ved kulturskolen kontaktperson», endres til: «Kommunen oppnevner kontaktperson». b. Tidsramme for avtalen, s. 2: «Denne avtalen gjelder fra og med til og med » endres til «Denne avtalen gjelder fra og med til og med » Ved avslutning av avsnittet tilføyes: «Avtalen kan sies opp med ett års varsel i avtaleperioden». 2. Rådmannen inngår endelig avtale og kan foreta redaksjonelle endringer før undertegning. 3. Det arbeides videre med en avtale med Investkommunene om samarbeidet vedrørende bruk. Lise Eriksen tiltrådte møtet igjen. Behandling i Kommunestyret : Saksordfører: Leif Hjulstad Lise Eriksen tok opp spørsmål om sin habilitet for behandling av saken da hun er samboer med daglig leder i musikktjenesten i N-T. Mads Skaugen tok opp sin habilitet for behandling av saken da han er sønn av daglig leder i musikktjenesten i N-T. De ble erklært inhabil og fratrådte møtet. Avstemming: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Det inngås avtale med fylkeskommunen om videreføring av distriktsmusikergruppe Inderøy basert på fylkeskommunens avtaleutkast med følgende endringer:

10 a. Vertskommunen, s. 1: «I den kommunale delen av stillingen er til enhver tid rektor ved kulturskolen kontaktperson», endres til: «Kommunen oppnevner kontaktperson». b. Tidsramme for avtalen, s. 2: «Denne avtalen gjelder fra og med til og med » endres til «Denne avtalen gjelder fra og med til og med » Ved avslutning av avsnittet tilføyes: «Avtalen kan sies opp med ett års varsel i avtaleperioden». 2. Rådmannen inngår endelig avtale og kan foreta redaksjonelle endringer før undertegning. 3. Det arbeides videre med en avtale med Investkommunene om samarbeidet vedrørende bruk. Lise Eriksen og Mads Skaugen tiltrådte møtet igjen. Vedlegg 1 Samarbeidsavtaler, utkast 2 Utredning fra arbeidsgruppe INVEST 3 Formannskapssak nr. 9/12 4 Formannskapssak nr. 32/12 Bakgrunn Etter flere møter mellom Inderøy kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune, behandlinger i Fellesnemnda og i Inderøy formannskap, ble det i Inderøy formannskap , sak 32/12 gjort følgende vedtak: Det nedsettes et forhandlingsutvalg med representanter fra INVEST-kommunene, ledet av rådmannen i Inderøy kommune. Utvalgets oppdrag er å forhandle med fylkeskommunen med sikte på å inngå avtale vedr. framtidig distriktsmusikerordning, lokalisert til Inderøy. Fylkeskommunens «Utkast til samarbeidsavtale mellom Inderøy kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune om distriktsmusikergruppe Inderøy» og «Mulighetsstudie for framtidig lokalisering av Musikk i Nord-Trøndelag (MiNT) og distriktsmusikertjeneste i Inderøy» kan danne grunnlaget for forhandlingene. Saken er grundig belyst gjennom utredning fra arbeidsgruppe INVEST, og er tidligere behandlet i Fellesnemnda og i Inderøy formannskap ( F9/12, F32/12 ). Det kan være at rådmannen kunne ha inngått avtale med disse endringer med grunnlag i de vedtak som tidligere er fattet. Med grunnlag i den politiske interesse Mint-saken naturlig har ber rådmannen om politisk godkjenning av avtaleresultatet. I samråd med rådmennene for de øvrige Investkommunene har rådmannen i Inderøy gjennomført forhandlinger med Nord-Trøndelag fylkeskommune v/fylkeskultursjefen.

11 Det er gjort visse mindre justeringer i forhold til fylkeskommunens avtaleutkast som er tilnærmet en eksakt kopi av inngått avtale med Namsos kommune. Den viktigste er at gjennomføringen formelt settes til slik at Inderøy kommune får tid til å innarbeide økonomiske konsekvenser gjennom den ordinære budsjett og økonomiplanprosessen; herunder etablere et samarbeidsopplegg med Steinkjer og Verran kommune (i først hånd) om bruken av ressursen. Lokaliseringen av Mints administrasjon var ikke tema for drøfting. Inderøy kommunes holdning til dette spørsmålet er klar om at MinT s administrasjon fortsatt bør ligge i Inderøy kommune. Vurdering Utredningen fra arbeidsgruppe INVEST drøfter ulike sider ved dagens distriktsmusikerordning, og vurderer muligheter som kan imøtekomme forventningene fra fylkeskommunen. Bl.a. drøfter den hvordan, og i hvilken grad Inderøy kommune og de øvrige INVEST-kommunene kan benytte seg av ordningen, og samtidig bidra til at det fortsatt skal være et tilbud om profesjonell musikkformidling i regionen, i fylkeskommunal regi, støttet av INVEST-kommunene. Det er også gjort overslag i forhold til kostnader, der Inderøy kommune påtar seg de største forpliktelsene, bl.a. for å kunne bidra til utvikling innen korps-miljø og korpsmusikk i kommunen (Jfr. vedlegg 2). Utgangspunktet for denne situasjonen er at Namsos kommune har forhandlet fram en «vertskommuneløsning». Det har vært vanskelig å se for seg en annen hovedløsning for en avtale mellom Inderøy kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Vi må anta at det har vært et spørsmål om å gå for dette prinsippet eller i praksis si nei takk til en avtale. Det siste kan være et lite aktuelt alternativ med den kulturprofil som Inderøy kommune har og den tilknytning distriktsmusikerne allerede har til Inderøy. Om kommunestyret velger å gå for avtalen blir det nå opp til de gode krefter avtaleparter og samarbeidsnettverk - og vise at dette en en modell som gir merverdier som kan forsvare kostnadene. I den grad modellen ikke skulle vise seg å gi forventede resultater, er det åpnet for 1 års gjensidig oppsigelsesfrist i avtaleperioden på 5 år. Det presiseres at spørsmålet om lokaliseringssted for Mint-administrasjonen ikke har vært gjenstand for forhandling. Det er ikke lagt inn betingelser i avtaleutkastet. Rådmannen anser at begrunnelsen for fortsatt lokalisering til Inderøy styrkes ved en eventuell inngåelse av denne avtalen. Konklusjon Se forslag til vedtak

12 Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Grethe Haugan Aasen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 64/ Hovedutvalg Folk 61/ Formannskapet 62/ Kommunestyret Tertialrapport pr Rådmannens forslag til vedtak 1. Tertialrapport pr tas til etterretning 2. I driftsregnskapet gjøres det følgende budsjettendringer for 2014: Ansvar Endringen skyldes Revidert budsjett Endring Revidert budsjett 800 Rammetilskudd og inntektsutjevning reduseres 810 Avsetning til disposisjonsfond reduseres Pr Rådmannen vedtar detaljert driftsbudsjett 4. I investeringsregnskapet gjøres det følgende endringer for 2014 og i prosjektenes kostnadsrammer:

13 Investeringsregnskap 2.tertial 2014 (1000 kr) Prosj Prosjekt Ramme Rev ramme Rev ramme Brukt pr. Tot forbr pr Rev budsj Endring Rev budsj nr mai.14 sep mai.14 sep.14 sep.14 Administrasjon m.v Fagprogram for meldingsutveksling Utskiftning av IKT-verktøy Digitalisering av eiendomsarkiv Økonomisystem -nye moduler ehandel - programmodul og impl Nytt rådhus trinn II -familiesenter Oppvekst og kultur 6001 Mosvik skole - oppgradering Inderøy kulturhus - nytt amfi Nils Aas kunstverksted - utvidelse Kunstgr.bane Sandvollan - midl. finansiering Helse og omsorg 7001 Bofellesskap Nessjordet Kommunale utleiboliger - opprustning Velferdsteknologi Boliger flyktninger Eiendom - opprustn generelt 7004 Inderøyheimen - oppgr. bad U-skolen, bygn.m.tilpassning Sikker avfallshåndtering - HMS Sakshaug Kirke- enøk tiltak Energimerking bygg(krav) Tiltak nye krav heiser Heggstad krk - inngangsparti Sakshaug bhg - etablering av møterom Utbygging/boligtomter 9109 Sandvollan - Langåsen boligfelt Straumen - utbygging Nessjordet Straumen - utbygging Nessjordet NTFK Lillesund - tilrettelegging/salg av tomter Opparbeidelse av næringsarealer/bygg Inderøy stedsutvikling 9106 Mosvik sentrum - stedsutvikling Vei 9002 Forsterkning/dekkelegging Røra/Flaget. Stoppeplass/informasjon Traktor - utskifting Sakshaugvegen og Vennalivegen VAR-Tjenester Vann Røra, Vådal - sammenkopl. med Steinkjer Røflo - Røra, utskifting hovedledning Røra stasjon- Austadlia Diverse anlegg utskiftning Ny vannledning /sammenkobling Skjemst Røflo vannbehandlingsanlegg Avløp 9208 Ombyg. Slamanlegg Røra renseanl Renov. Renseanlegg Skjelvågen Nytt ledningsanlegg Li til Ferstad Nytt ledningsnett Småland Nordre Ledningsnett Røra Annet 8504 Fjernvarmesentral Venna Total investering/utlån eks. startlån Vedlegg 1 Tertialrapport pr regnskaps- og aktivitetsutvikling

14 Bakgrunn Rådmannen legger fram tertialrapport pr om status for drift og investeringer i forhold til vedtatt budsjett Rapporten inneholder en vurdering av avvik fra budsjett, rapportering om finansforvaltning og nærvær. Vedtatt investeringsbudsjett for 2014 har bevilgninger på 56 prosjekter med en total brutto investeringsramme på kr. 82,110 mill. Ved tertialrapportering , k-sak 28/14, ble investeringsrammen økt til 154,250 mill. i hovedsak begrunnet i endret betalingsplan til IOKS. Gjennomgangen av investeringsprosjektene pr viser behov for endring i prosjektrammer samt endring i budsjett på flere prosjekter for Vurdering For driften er det prognosert et avvik på ca. 4 mill. kr med en margin på +/- 2 mill. Rådmannen foreslår å redusere avsetningen til disposisjonsfondet med kr 2 mill. på grunn av forventet svikt i rammetilskudd og inntektsutjevningen. For øvrig legger rådmannen til grunn av tiltak som er og vil bli iverksatt er tilstrekkelig til å holde budsjettrammene på drift. Investeringsregnskapet Inderøy oppvekst- og kultursenter (IOKS) er framdriftsmessig i rute. I forbindelse med detaljprosjektering av bygningsmassen ser prosjektledelsen behov for å utrede og avklare enkelte brukerbehov, oppgradering av tekniske anlegg, krav fra brannsyn samt muligheter for økte spillemidler til prosjektet. I sum vil dette gi økte investeringskostnader, men samtidig økt finansiering fra spillemidler og besparelser i framtidig driftskostnader. Styringsgruppe vil prioritere tiltakene, og eventuelt forslag til endret prosjektramme vil bli framlagt for formannskapet i møtet. Det mest utfordrende, sett fra rådmannens side, er varslingen om en ytterligere vesentlig kostnadsøkning ved Mosvik skole. Dette vil ha begrunnede forklaringer. Samtidig må jeg beklage at prognosen første tertial ikke fanget opp dette sluttresultatet. Vi viser til vedlagte tertialrapport for ytterligere kommentarer. Konklusjon Se innstilling

15 TERTIALRAPPORT REGNSKAPS OG AKTIVITETSUTVIKLING PR Innledning Rådmannen viser til økonomireglementet bestemmelser om tertialrapportering. Det skal rapporteres til kommunestyret på pr Tertialrapporten omfatter rapport om regnskaps- og aktivitetsutvikling for drift, investeringer, finansforvaltning og nærvær. Rapporten er avviksfokusert og angir en årsprognose. Områder hvor regnskap- og aktivitetsutviklingen så langt ikke indikerer avvik i forhold til budsjett og plan vil i utgangspunktet ikke bli kommentert. Vi har lagt om presentasjonen av tertialregnskapet noe fra tidligere år. Presentasjonen «Hovedoversikt drift» nedenfor er spesifisert i samsvar med forskriftsmessige regnskapsoversikter. 2. Driftsregnskapet Økonomisk hovedoversikt avvik driftsbudsjett Tabellen økonomisk hovedoversikt se nedenfor - viser en samlet oversikt på hovedområder ansvarsområdene og fellesområdene. Tabellen omfatter fire kolonner: 1. Opprinnelig netto driftsbudsjett 2. Revidert netto driftsbudsjett 3. Vurdert avvik på årsbasis 4. Avvik i prosent på årsbasis Når rådmannen rapporterer beløp i kolonnen «vurdert avvik på årsbasis» så innebærer det at: 1. rådmannen forventer på rapporteringstidspunktet, angitte overskridelser/besparelser i forhold til årsbudsjettet 2. budsjettbalanse vil kreve budsjettrevisjon og tiltak som vil måtte foreligges politisk nivå til godkjenning. Rådmannen vil alltid i rapporteringen gi en overordnet oppdatert vurdering av: forventninger til avvik fra vedtatt driftsbudsjett forventninger til regnskapsmessig resultat (regnskapsmessig mer-/mindreforbruk) I tabellen angis negative avvik i inntekter med negative tall (-). For utgifter angis merforbruk avvik med negativ tall (-) og innsparinger angis med positive tall (+). Sammenfatning regnskap og aktivitet pr En prognose. Aktivitetsutviklingen er stort sett i samsvar med opprinnelig budsjett og plan ved utgangen av 2. tertial og vi regner med å kunne gjennomføre aktivitetsplanen slik den ligger i budsjett- og økonomiplan. 1

16 Totalt sett anslår rådmannen et merforbruk på ca. 4 mill. kroner med et slingringsmonn på +/- 2 mill. kroner. Dette er knyttet til en svikt i skatteinntekter, samt merforbruk på oppvekstområdet, bistand og økonomisk sosialhjelp. Se underliggende spesifikasjon «Hovedoversikt driftsregnskap» nedenfor. Enhetenes driftsrammer som følge av mindreutgifter som følge av lavere arbeidsgiveravgift fra er nedjustert. Frigjorte midler som er beregnet til kr 4,5 mill. er avsatt på disposisjonsfondet. 2

17 Hovedoversikt driftsregnskap Opprinnelig budsjett 2014 Revidert Budsjett Vurdert avvik Avvik i % på årsbasis Tall i 1000 kroner FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue ,00 % Ordinært rammetilskudd ,82 % Skatt på eiendom ,00 % Andre direkte eller indirekte skatter ,00 % Andre generelle statstilskudd ,00 % Sum frie disponible inntekter ,53 % FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte ,00 % Gevinst finansielle instrumenter 0 0 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter ,00 % Tap finansielle instrumenter 0 0 Avdrag på lån ,00 % Netto finansinntekter/-utgifter NETTO AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 Til ubundne avsetninger ,00 % Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet 0 Til fordeling drift ,00 % ANSVARSOMRÅDER Politisk virksomhet ,00 % Fellesadm., plan og næring ,00 % Oppvekst ,43 % Helse, omsorg og sosial ,52 % Kultur ,00 % Kommunalteknikk ,00 % Vann 0 0 0,00 % Avløp 0 0 0,00 % Diverse Fond 0 0 0,00 % Inn-Trøndelag Regnskap & Lønn 0 0 0,00 % Fellesområde inntekter ,00 % Fellesområde diverse ,00 % Fellesområde tilleggsbevilgninger ,00 % Avskrivninger ,00 % SUM ansvarsområder ,30 % Regnskapsmessig merforbruk

18 Kommentarer til hovedoversikt driftsregnskap Frie disponible inntekter Vi har i opprinnelig budsjett lagt til grunn anslag fra Kommunenes Sentralforbund prognosemodell for skatt, inntektsutjevning og rammetilskudd, samlet inntekt på 371,2 mill. kroner inklusiv naturressursskatt. Skatteinngangen på landsbasis siste del av året vil være med å påvirke våre inntekter. De siste årene har inntekter fra skatt gitt merinntekter i regnskapene. Dette er en konsekvens av veksten i økonomi og skattegrunnlag en vekst som har vært undervurdert i statsbudsjettene. Vi ser et trendskifte i 2013 og tørr ikke med grunnlag i skatteinngangen i kommunesektoren så langt forvente merinntekter i forhold til KS modellens prognose inneværende år. Pr viser prognoser for rammetilskudd og skatteinntekter mindreinntekt på ca. 2 mill. kroner i forhold til revidert budsjett for året. Inntekter fra eiendomsskatt forventes som budsjettert. Finansinntekter og -utgifter Rentenivået er omtrent som budsjettert. Det er budsjettert med minimumsavdrag. Det legges grunn at budsjettrammene for rente og avdragsområdet er tilstrekkelig. Netto avsetninger Revidert budsjett er korrigert for overgang til sone II for arbeidsgiveravgift (10,6 %) og med effekt fra Innsparingen kr 4,5 mill. er avsatt til disposisjonsfond i henhold til kommunestyrets vedtak sak 28/14. Ansvarsområdene Politisk virksomhet Aktiviteten er i hovedsak som planlagt, men utgifter til godtgjørelse for politisk virksomhet ligger noe høyt også i andre tertial. Vi prognostiserer likevel ikke et merforbruk så langt, men sannsynligheten for overskridelse er større enn det motsatte. Budsjett for kontroll og tilsyn synes satt noe lavt. Usikkerheten utgjør i størrelsesorden kr ,-. Fellesadministrasjon, plan og næring For enhet plan, byggesak og oppmåling er det er noe større aktivitet enn budsjettert, men dette dekkes av økte inntekter. For øvrig er aktivitets- og tjenestenivået i samsvar med budsjett. Prognoser viser merutgifter til IKT. For enkelte andre interkommunale samarbeid er det foretatt reguleringer av aktiviteten som medfører mindreutgifter. Budsjettrammen forutsettes tilstrekkelig. 4

19 Oppvekst Aktivitets- og tjenestenivået er i samsvar med budsjett. Samlet for området prognoseres et merforbruk på ca. 0,5 mill. på årsbasis samlet sett for skoler og barnehager. For flere skoler er det iverksatt tiltak for å redusere kostnadsnivået. Budsjettet for 2014 er stramt og det tar tid og ta ned kostnadene på skoleområdet tilsvarende reduksjoner i rammetilskuddene. De mindre skolemiljøene er spesielt sårbare for ytterligere kutt. Helse, omsorg og sosial Det samlede aktivitetsnivå og tjenestenivå er i samsvar med budsjett muligens noe høyere. Samlet for området prognoseres et merforbruk på ca. kr 2 mill. på årsbasis for enhetene bistand, omsorg og sosial. Prognosen for mindreforbruk kommer ut slik: Bistand og omsorg har for høyt aktivitetsnivå. Det er iverksatt tiltak men prognose viser merutgifter på ca. kr 1,3 mill. Institusjonsopphold i andre kommuner som økte med 30 % fra 2013, samt at det ikke er budsjettert forventet merutgifter til legetjenesten ca. kr Dette kan medføre et merforbruk. Helse, rehabilitering og barnevern. Utgifter til tilskudd til private fysioterapeuter forventes å bli høyere enn budsjetter. Dette skyldes at økning i priser fra 1.juli er høyere enn forutsatt samt at noen utgifter som gjelder 2013, er regnskapsført i NAV. Prognose viser at trenden med overforbruk på økonomisk sosialhjelp gir et sannsynlig overforbruk på årsbasis på ca. 1 mill i år. Dette skyldes at vi har fått en stor økning i antall brukere. Dette er brukere med sammensatt problematikk, unge, flyktninger og voksne med barn. Vi arbeider aktivt og systematisk for å få brukere ut i arbeid og aktivitet eller over på statlige ytelser. Økonomisk sosialhjelp er imidlertid en rettighet og forbruk vil være avhengig av antall brukere til enhver tid. Mange har behov for supplerende sosialhjelp pga. lave statlige ytelser. (Uføretrygd og AAP). Kultur Det samlede aktivitetsnivå og tjenestenivå er i samsvar med budsjett. Det er en viss usikkerhet knyttet til kostnadene knyttet til Mint-samarbeidet. Vi arbeider med en ny avtale med fylkeskommunen og bruk av tjenester. Kommunalteknikk Det samlede aktivitetsnivå og tjenestenivå er i samsvar med budsjett. Prognose viser at forbruk er i henhold til budsjettrammen. Vann Det samlede aktivitetsnivå og tjenestenivå er noe høyere enn budsjettert. Dette kan knyttes til lite nedbør og økt vannforbruk, samt omlegging av hovedvannledning og påkobling. Selvkostområdet vann hadde i 2013 et merforbruk som medførte at selvkostfond ble benyttet. Pr er det et merforbruk på kr som ikke er inndekket, og som må dekkes inn i senere år. 5

20 Avløp Det samlede aktivitetsnivå og tjenestenivå er i noe lavere med budsjett, men vi forventer balanse for selvkostområdet pr Selvkostfondet for avløp utgjør pr kr 1,6 mill. kr. Inn-Trøndelag Regnskap og lønn Det samlede aktivitetsnivå og tjenestenivå er i samsvar med budsjett. Prognoser viser ikke avvik i forhold til årsbudsjett. Fellesområdet inntekter Salg av konsesjonskraft forventes som budsjettert. Fellesområdet diverse Budsjetterte utgifter til pensjon antas å være tilstrekkelig. Fellesområdet tilleggsbevilgninger Lønn og arbeidsgiveravgift Det er i budsjettet avsatt kr 7,440 mill. kr til lønnsoppgjøret. Dette antas å være tilstrekkelig, med en mulig innsparing. Avskrivninger Kostnads- og inntektsføring av avskrivninger er lagt til samme ansvarsområde og skal i utgangspunktet komme ut med netto lik 0,- og dermed ikke påvirke resultatet. I tillegg til ordinære avskrivninger blir kapitalkostnader fra VA-området regnskapsført slik at vi budsjetterer med en netto inntekt. Avskrivninger regnskapsføres årlig på høsten. 6

21 3. Investeringer Investeringsregnskap 2.tertial 2014 (1000 kr) Prosj Prosjekt Ramme Rev ramme Rev ramme Brukt pr. Tot forbr pr Rev budsj Endring Rev budsj nr mai.14 sep mai.14 sep.14 sep.14 Administrasjon m.v Fagprogram for meldingsutveksling Utskiftning av IKT-verktøy Digitalisering av eiendomsarkiv Økonomisystem -nye moduler ehandel - programmodul og impl Nytt rådhus trinn II -familiesenter Oppvekst og kultur 6001 Mosvik skole - oppgradering Inderøy kulturhus - nytt amfi Nils Aas kunstverksted - utvidelse Kunstgr.bane Sandvollan - midl. finansiering Helse og omsorg 7001 Bofellesskap Nessjordet Kommunale utleiboliger - opprustning Velferdsteknologi Boliger flyktninger Eiendom - opprustn generelt 7004 Inderøyheimen - oppgr. bad U-skolen, bygn.m.tilpassning Sikker avfallshåndtering - HMS Sakshaug Kirke- enøk tiltak Energimerking bygg(krav) Tiltak nye krav heiser Heggstad krk - inngangsparti Sakshaug bhg - etablering av møterom Utbygging/boligtomter 9109 Sandvollan - Langåsen boligfelt Straumen - utbygging Nessjordet Straumen - utbygging Nessjordet NTFK Lillesund - tilrettelegging/salg av tomter Opparbeidelse av næringsarealer/bygg Inderøy stedsutvikling 9106 Mosvik sentrum - stedsutvikling Vei 9002 Forsterkning/dekkelegging Røra/Flaget. Stoppeplass/informasjon Traktor - utskifting Sakshaugvegen og Vennalivegen VAR-Tjenester Vann Røra, Vådal - sammenkopl. med Steinkjer Røflo - Røra, utskifting hovedledning Røra stasjon- Austadlia Diverse anlegg utskiftning Ny vannledning /sammenkobling Skjemst Røflo vannbehandlingsanlegg Avløp 9208 Ombyg. Slamanlegg Røra renseanl Renov. Renseanlegg Skjelvågen Nytt ledningsanlegg Li til Ferstad Nytt ledningsnett Småland Nordre Ledningsnett Røra Annet 8504 Fjernvarmesentral Venna Total investering/utlån eks. startlån

22 Det er relativt mange foreslåtte endringer ved denne tertialrapporteringen. Rådmannen har derfor prioritert beskrivelse av nye prosjekter og prosjekter med endring i totale kostnadsrammer. Nye prosjekter Det er foreslått etablering av møterom ved Sakshaug barnehage med kr for å kunne gjennomføre samtaler med foreldre. Prosjektet var opprinnelig tenkt gjennomført i Tjenesteleder veg, vann og avløp er på plass på kommunalteknikk og dette vil forbedre oppfølging og framdrift på investeringsprosjektene spesielt innen dette fagområdet. Det er allerede foretatt en gjennomgang av VA-planen sammen med uteseksjonen. Dette har resultert i forslag til omprioritering herunder oppstart med forprosjekt for to nye prosjekter i Begge prosjektene er enten med i økonomiplanen eller listet opp i gjeldende VA-plan. Innenfor selvkostområdene vann og avløp er det etablert en ny kalkyle for selvkostberegninger. Beregningene viser et større underskudd enn forventet innenfor selvkostområdet vann. Rådmannen vil komme med en bredere vurdering i forbindelse med budsjett Det må forventes en sterkere økning i VAR-avgiftene i 2015 enn tidligere forutsatt. Endring i kostnadsrammer 5010 Økonomisystem -nye moduler En større oppgradering og omlegging av regnskapssystemet Agresso gjennomføres i september Inntrøndelagskommunen går over til sentral driftsløsning (ASP) og Inderøy sin andel av kostnadene forventes å bli knapt kr ehandel - programmodul og impl. Prosjektet gjennomføres i første fase uten investeringskostnader prosjektet avsluttes som investeringsprosjekt Nytt rådhus trinn II familiesenter Det er valgt å ta felles adgangskontroll samt noe brannsikring for begge etasjer i den gamle delen av rådhuset med på dette prosjektet Nils Aas kunstverksted utvidelse Formannskapet har i møte 5.september 2014 godkjent avtale med Straumen Sentrum Invest (selskap under stiftelse) om kjøp av arealer i COOP-bygget samt kjøp av eiendommen ned mot sjøen mellom rød og grønnbrygga til en samlet sum av 5,0 mill. kr. Med tillegg av omkostninger foreslås det å øke kostnadsrammen til 5,2 mill. kr Mosvik skole oppgradering Sluttregningen for det bygningsmessige ble vesentlig høyere enn forventet. I tillegg er det påkommet ekstra utgifter til oppkopling av 110-semtral, sluttfinish utvendig på bygningsmassen samt til oppsetting av lekeapparater mm på uteområdet. Rådmannen vil i forbindelse med sluttrapport for investeringsprosjekter komme tilbake med en detaljert beskrivelse av merforbruket på dette prosjektet. 8

23 7004 Inderøyheimen - oppgr. bad Oppgradering av badene har ikke overraskende avdekket uforutsette utfordringer som vannrør i vegger, fall på gulv, nye sluker, etc. Fjerning av vegger medfører naturlig ønske om skifte av gulvbelegg. Det viktigste er at det nå samtidig med ombyggingen også etableres takheiser. Totalt forslås investeringsrammen utvidet fra 1,5 til 2,2 mill. kr Heggstad krk inngangsparti Planleggingen har vist at løsning for inngangspartiet blir ca. kr dyrere enn opprinnelig forutsatt. Det foreslås å øke kostnadsrammen til kr Samtidig reduseres bevilgning i 2014 til enøk-tiltak til kirker med kr Fjernvarmesentral Venna Kostnadene ved legging av fjernvarmerør ved rundkjøring, bankbygget og utbygging på Nessjordet har blitt noe større enn forutsatt. Samtidig har det vært riktig å foreta legging av rør samtidig med øvrig anleggsarbeid i området. Det er nå inngått avtale med fjernvarmeleverandør om bygging av fjernvarmesentral på tomt til Venne eiendom. Avtale om makeskifte av tomt er inngått. Etter gjeldende framdriftsplan skal fjernvarme fra nytt anlegg leveres innen 1.februar Det var i tidligere kostnadsanslag ikke tatt høyde for utkjøp av eksisterende avtaler med Nord-Energi. Dette er nå innarbeidet i ny prosjektramme på 6,8 mill. kr. Andre større prosjekter Med bakgrunn i politiske vedtak er det startet planlegging av bofellesskap (4+5 boenheter) på Nessjordet. Planlegging har foreløpig ikke gitt grunnlag for endring av rammen for prosjektet. Tilbud på forprosjekt Sandvollan barnehage er innhentet. Det er planlagt å få forprosjektet fram til politisk behandling samtidig med budsjett Finansiering av budsjettendringer Budsjettendringene foreslås finansiert slik: Budjsett Endring Rev budsj Endring Rev budsj Finansiering 2014 mai.14 mai.14 sep.14 sep.14 Total investering/utlån eks. startlån Investeringsfond Disposisjonsfond/næringsfond Egenfinansiering Tilskudd/statstilskudd/fylkeskommune Dekkes av mva-komp Inntekter fra salg Netto lånebehov Vi har fått bekreftet at fylkeskommunens investeringstilskudd på 35 mill. kr. til IOKS, i sin helhet blir utbetalt i Dette alene forsterker finansiering av investeringene med 18 mill. kr. Anslaget på tomtesalg er justert noe ned i forhold til etterspørsel hittil i år. Totalt forventes at netto lånebehov reduseres med 18,1 mill. kr. i 2014 sammenlignet med rapportering 1.tertial. 9

24 4. Finansforvaltning Aktiva - likviditet Likvide midler i bank utgjør pr dato 118,6 mill. Det er gjort tiltak slik at innskudd i Grong Sparebank blir redusert til 10 mill. kr. Likviditeten er akseptabel og driften går som normal. Låneopptak i henhold til kommunestyrets vedtak i sak 28/14 budsjettrevisjon i juni inntil kroner 48,122 er gjennomført pr dato. Dette låneopptaket vil styrke likviditeten som vil bli noe anstrengt når reguleringspremien til KLP kr 18 mill. forfaller 2. oktober. Fordringer (ekskl. premieavvik) utgjør 26,5 mill. kroner og er redusert med 2,3 mill. kroner siden Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (ekskl. premieavvik) og er et uttrykk for likviditet. Kommunens arbeidskapital og beholdningen av ubrukte lånemidler gir et bilde av kommunens likvide situasjon. Arbeidskapitalen ekskl. ubrukte lånemidler pr er negativ kr -39,9 mill. kroner og er svekket i forhold forrige tertial. Kommunestyrets vedtak om ytterligere låneopptak på inntil kr 48,122 mill.- er ikke tatt opp pr dato Ytterligere låneopptak vil gi økningen i ubrukte lånemidler. Ubrukte lånemidler styrker, på kort sikt, likviditeten Utvikling likviditet Likviditet ekskl ubrukte lånemidler Likviditet inkl ubrukte lånemidler Vi har ikke hatt behov for å bruke kassakreditten i 1. tertial, men likviditeten har vært anstrengt før det første låneopptak ble gjennomført i mars. Vi forventer at likviditeten vil være anstrengt til nytt låneopptak er gjennomført. Låneportefølje Kommunestyrets vedtak om låneopptak for 2014 på kr 39,563 er tatt opp og låneportefølje er ved utløpet av 2. tertial 2014 på 469,,242 mill. kr. Ubrukte lånemidler utgjør 77,1 på samme tidspunkt. Netto lånebelastning utgjør 392,,1 mill. kr. 10

25 Lånebelastning tall i 1000 Regnskap Regnskap 2013 Regnskap 2012 Brutto lånegjeld Ubrukte lånemidler Lånebelastning netto Nto. lånegjeld/driftsinntekter - KOSTRA 72,10 % 72,30 % Våre långivere med andel av total lånemassen i prosent og mill. kr. er pr som følger: Kommunalbanken 90 % (ca. 421 mill.) KLP/Kommunekreditt 3 % (ca. 12 mill.) Husbanken 7 % (ca. 36 mill.) Lån med flytende rente er sikret for et volum på 160 mill. kroner ved sikringskontrakt (FRA). Dette betyr at rentekostnaden for denne delen av den flytende lånemassen er kjent for Vi har pr dato ikke lån i sertifikat eller obligasjonsmarkedet. I følge vårt finansreglement skal lån med fastrente og lån med flytende rente utgjøre minimum 20 % hver av vår låneporteføljer (dvs. mellom 20 % og 80 %). Vår forvaltningsstrategi søker å kombinere en målsetting om forutsigbare rentekostnader på kort sikt og lavest mulige rentekostnader på lengre sikt. Med et lånegjeldsnivå noe over landsgjennomsnittet, ville det være naturlig å holde en noe høyere fastrenteandel enn minimumskravet i finansreglementet. Med fallende renter har vi sikret en større del av låneporteføljen gjennom såkalte rentebytteavtaler. Dette er et alternativ til fastrenteavtaler. Alle rentebytteavtaler er inngått gjennom vår hovedbank-forbindelse. 160 mill. kroner av lån med flytende renter rentesikret til gjennomsnittlig rentesats 3,05 % rente. Andel fast og flytende rente 58,81 % 0 7,10 % 34,10 % Andel fastren og rentesikrin Lån med fastrente Rentesikrings taler Flytende rente/nibor Våre fastrentelån har utløp fram til 2017 og med renter varierende fra 3,93 % til 5,10 %. Rentesikringsavtalene har utløp fra 2014 til

26 Flytende lån er knyttet til 3 måneders Nibor eller «per tiden» rente. Lån knyttet til 3 mnd. Nibor rentejusteres hver tredje måned. Betingelsene er pr dato - gjennomgående 3 mnd. Nibor tillagt inntil 0,4 % i margin. Kostnader knyttet til kommunens rentesikringsavtaler basert på snitt rentesats flytende på 2,7 %, er budsjettert til ca. 1,8 mill. kroner. Kostnadene knyttet til fastrentelånene er ikke beregnet. Rådmannen anser at låneforvaltningen er gjennomført i samsvar med kravene i finansreglementets retningslinjer. 5. Nærvær 2. tertial Nærvær: For 2014 har vi en målsetting om en nærværsprosent på 93,5 %. Samlet nærvær (egenmeldt og langtidsmeldt inngår i oversikten) Tabell nr. 1 kilde Agresso fraværsmodul oppdatert

27 Sentrale nærværsaktiviteter 2. tertial: Nærvær var hovedfokus på ledersamling i juni hvor vi drøftet videre oppfølging av ny IA avtale Heltid reduksjon av uønsket deltid: Rapport for 2. tertial viser følgendee utvikling knyttet til heltid reduksjon av uønsket deltid: Stilingsnummer med id.nr 244 til og med id.nr 293 inngår i grunnlaget, hvor kun faste stillinger tas med. Stillingsutvidelser 2. tertial: 7 faste medarbeidere har fått stillingsutvidelse, hvorav 5 har fått til 100 % stilling. 13

28 Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Bente Molde Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 13/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 12/ Hovedutvalg Folk 62/ Formannskapet 67/ Kommunestyret Inntrøndelag Helse- og beredskapshus - framdriftsplan Rådmannens forslag til vedtak 1. Inderøy kommune vil i samarbeid med kommunene Steinkjer, Verran og Snåsa, igangsette nødvendig arbeid for å etablere første etappe av Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus, det vil si byggetrinn 1, alternativ A. 2. Steinkjer kommune gjennomføres tilbudskonkurranse for detaljprosjektering høsten Det forutsettes at detaljprosjektering igangsettes primo I prosjekteringsperioden arbeides det blant annet videre med: i. investeringstilskudd fra stat ii. driftstilskudd til kommunale akutt døgnplasser iii. optimalisering av driftsutgifter og arealutnyttelse 4. Utbyggingen forutsetter at avtaler med partnere og leietakere er inngått. 5. Økonomiske konsekvenser av utbyggingen søkes innarbeidet i kommende årsbudsjett/økonomiplaner. 6. Det forutsettes en grundig gjennomgang av økonomien før byggetrinn 2 og 3 igangsettes.

29 Vedlegg 1 Rapport revidert 25 august Bakgrunn Utredning av Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus har pågått siden våren I første fase ble det gjennomført brede, involverende prosesser for å skape forankring hos både offentlige og private aktører, brukerrepresentanter og frivillige. Prosessene omfattet også konseptutvikling, hvor resultatet var et tydelig helsefremmende og forebyggende perspektiv, som har vært førende for den videre utredningen. Saken har flere parter; Steinkjer kommune, Inderøy kommune, Verran kommune, Snåsa kommune, Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge. Det er dessuten flere både private og offentlige helseaktører som blir berørt av planene. Forskning og utviklingsområdet har vært deltakere fra starten. Helse- og beredskapshuset skal videreføre og videreutvikle det regionale helsesamarbeidet i tråd med signalene i den kommende kommunereformen. Satsingen er regionens svar på Samhandlingsreformens utfordringer, dvs. mer helhetlig tjenestetilbud, økt forebyggende innsats og dekke framtidige behov (endret demografisk utvikling og sykdomsbilde). Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus planlegges derfor som et regionalt helsetjeneste- og kompetansesenter i Inn-Trøndelagsregionen, med sterk fokus på hvordan samordna og kvalifiserte helse- og beredskapstjenester kan bringes nærmere innbyggerne i hele regionen. Saken bygger på følgende vedtak: Steinkjer kommunestyre Inn-Trøndelag helsehus søkes etablert med utgangspunkt i den foreliggende utredningen. 2. Det etableres et beredskapshus, som søkes samlokalisert med Inn-Trøndelag Helsehus, for å ta ut størst mulig gevinst av etableringene. Etableringskostnaden søkes innarbeidet i økonomiplanen med oppstart i Etableringen av helsehus forutsetter at det gjøres positive vedtak om medfinansiering med samarbeidspartnere i helsesamarbeidet. 4. Etableringen av helsehus og beredskapshus forutsetter også at det inngås bindende leieavtaler med eksterne leietakere, samt at fraflyttede kommunale arealer leies ut med avtaler tilsvarende dagens inntektsnivå. 5. Arbeidet i prosjektgruppa og tilhørende organer videreføres i 2014 med vanlig rapportering til politiske organer. 6. Denne prosjektgruppa foretar detaljert planlegging av Inn-Trøndelag helsehus som inkluderer grundigere økonomiske beregninger samt arkitektforslag. 7. Arealet på Nordsileiret anbefales for nybygg. Etablering i Fylkets Hus foretrekkes dersom rask avklaring i Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Inderøy kommunestyre Inderøy kommune slutter seg i hovedtrekk til vedtaket fattet i Steinkjer kommunestyre om å søke å etablere Inn-Trøndelag helsehus. 2. Politisk styringsgruppe for kommunehelsesamarbeidet forestår den løpende oppfølging av utredningsarbeidet. Det forutsettes egne saker forelagt kompetente politiske organ i den enkelte kommune før endelig beslutning om utbygging tas.

30 3. Alle deltakende kommuner inkluderes i styringsgruppen for planlegging av helsehuset, og skal, så langt som naturlig, ha representasjon i referansegruppen samt i aktuelle arbeidsgrupper. 4. Nødvendige avtaler knyttet til etableringen av Helsehuset fremforhandles innen utgangen av september Videreutvikling av helsehuset må skje på et helsefaglig grunnlag. 6. Inderøy kommune har pt en gjennomgang av alle tjenesteområder i kommunen. Eventuelle nye samarbeidsområder må komme etter en gjennomgang av hvilke tjenester vi ønsker å drive innen egen kommune. 7. Økonomien i prosjektet må avklares mer detaljert så snart som mulig Verran kommunestyre Verran kommune deltar i det videre utredningsarbeidet knyttet til etableringen og evt. deltakelse i InnTrøndelag Helsehus. 2. Som representant til administrativ styringsgruppe oppnevnes: Anita Ulstad. Snåsa kommune har ikke hatt saken til politisk behandling. Med bakgrunn i kommunestyrevedtakene er det gjennomført et skisseprosjekt i 2014, hvor innholdet i helse og beredskapshuset og økonomiske beregninger har stått i fokus. Det ble tidlig etablert en referansegruppe, med representanter for trepartssamarbeidet (administrasjon, tillitsvalgte og politikere), fagpersonell og brukerrepresentanter fra hele Inn-Trøndelagsregionen. For å inkludere samarbeidspartnere i sterkere grad, ble styringsgruppa og arbeidsgruppene utvidet med representanter fra samarbeidskommunene og Helse Nord-Trøndelag. De ulike arbeidsgruppene har arbeidet ut fra tildelte mandat, vedtatt av styringsgruppen for prosjektet. Følgende aktiviteter er gjennomført for å forankre arbeidet hos både politisk og administrativ ledelse i regionen, øvrige samarbeidspartnere og andre aktører: - Åpent møte for alle interesserte ble avholdt i februar Referansegruppa har vært innkalt til tre møter i Samhandlingsmøte for alle legene og helseadministrasjonen i Inn-Trøndelagskommunene i mars Flere orienteringer i politisk og administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet - Dialogmøte med forskings- og utviklingsaktører i regionen i april - Møte med ledelsen i Helse Nord-Trøndelag i april - Møte med nasjonalt program for leverandørutvikling og Sintef i juni Nasjonale helsemyndigheter har tatt til orde for å samlokalisere tjenestetilbud innen helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoretat ga støtte til utredningen av Inn-Trøndelag Helsehus i 2012 og 2013, og ba om at aktiviteter som rettet seg mot følgende mål ble prioritert: - Å stimulere til kommunesamarbeid om helse- og omsorgstjenester. - Fremme utvikling av tilbud som bidrar til forebygging og tidlig intervensjon, bedre pasientforløp og samarbeid med spesialisthelsetjenesten. - Bidra til mer tilgjengelige helsetjenester og stimulere til økt kvalitet. - Stimulere til at nye arbeidsmetoder for samhandling og organisering av kommunale helse- og omsorgstjenester og samarbeidstiltak med spesialisthelsetjeneste tas i bruk. - Bidra til bedre ressursutnyttelse av samlet innsats i helse- og omsorgstjenestene Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) formidler at framtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste skal innbefatte helhetlige og samordnede tjenester som omfatter forebyggende tiltak, utredning, behandling, pleie og omsorg, akuttberedskap, habilitering og rehabilitering og oppfølging på tvers av sektorer. Planen framholder at det er en målsetting at tilgjengeligheten til tjenestene skal økes, og kvaliteten og kompetansen skal heves.

31 Planen omtaler lokalmedisinske senter som kommunale helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før og etter eller istedenfor innleggelse i sykehus. Det planlagte Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus er en lokal variant av et slikt senter hvor samlokalisering av tjenester skal føre til styrket folkehelse og oppfølging av svake grupper, styrking av fagmiljø, styrking av muligheter til å rekruttere personell, og som sikrer befolkningen nærhet til nødvendige helse- og omsorgstjenester og styrker samarbeidet med forskningsinstitusjonene. For å kunne ivareta Samhandlingsreformens intensjoner og møte framtidens behov for tjenester, er blant annet helse- og beredskapshuset planlagt å gi rom for en økning i antall sengeplasser både i Inn- Trøndelag distriktsmedisinske senter og i rehabiliteringsenheten. Den framlagte rapporten for helse- og beredskapshuset har søkt å ta høyde for konsekvenser av iverksetting av kommunereformen. Reformen gir signaler om sentralisering av enkelte tjenester, noe som er hensyntatt ved arealdisponering i planene. De aller fleste operative helsetjenestene vil bli gitt lokalt også etter en kommunereform. Løsningsalternativer Lokalisering og bygning Utbyggingen er planlagt i tre byggetrinn. Første byggetrinn er det presentert to ulike alternativ A og B. Alternativ A innbefatter DMS Inn-Trøndelag, Steinkjer interkommunale legevakt, rehabilitering sengepost og - dagtilbud inkl. behandlingsbasseng, ambulansetjenestene, Inn-Trøndelag brannvesen, sivilforsvaret, pasientog brukerombudet, audiograftjeneste og fellesarealer. Alternativ A legger opp til at hovedfløya bygges i 4 etasjer. Alternativ B inneholder alle ovennevnte tjenester og tilbud unntatt rehabilitering sengepost og - dagtilbud inkl. behandlingsbasseng som overføres til byggetrinn 2 og dermed i et eget bygg. Alternativ B kan bygges med 3 etasjer. Steinkjer kommunestyre vedtok i møte at det i det videre arbeidet skulle legges til grunn tomtearealet utenfor Steinkjer sykeheim. Etablering i Fylkets hus skulle foretrekkes forutsatt rask og positiv avklaring med Nord-Trøndelag fylkeskommune. Rådmannen har i dialog med fylkeskommunens ledelse fått tilbakemelding på at dette alternativet er uaktuelt. Reguleringsbestemmelsene for tomta utenfor Steinkjer sykeheim har en størrelse og utnyttingsgrad som gir plass for byggetrinn 1 og 2, men ikke for byggetrinn 3. Arronderingen av de to første byggetrinnene må tilpasses et eventuelt byggetrinn 3. Det er derfor nødvendig å endre gjeldende reguleringsplan med hensyn på størrelse (noe utfylling i sjø) og utnyttingsgrad. Eierskap og organisasjon Som eierform er både kommunalt foretak, interkommunalt selskap, aksjeselskap, kommunalt eierskap og vertskommunemodell vurdert (rapporten, kapittel 7). Styringsgruppa konkluderer med at kommunalt foretak vil være å foretrekke for denne type bygg. Når det gjelder selve organiseringen av helse- og beredskapshuset er det et punkt det skal arbeides intensivt med videre for at det skal lykkes å hente ut de forventede samhandlingsgevinstene. Planene for dette er nærmere beskrevet under punktet veien videre, nedenfor. Økonomi Rapporten presenterer bygningsmessige kostnader for byggetrinn 1 i kap. 9. De samlede kostnadene inkludert bygningsmessig driftskostnad for kommunene er fremstilt i kap. 11. Byggetrinn 2 og 3 vil bli

32 kostnadsberegnet senere. Kostnader knyttet til tjenesteproduksjon er omtalt i kap. 10, men er foreløpig tallfestet bare for Steinkjer kommune og i begrenset grad. Investeringskostnader Prosjektet representerer økte årlige kostnader for alle kommunene jfr. tabeller side i kap. 11 i rapporten. Alternativ A er rimeligere for samarbeidskommunene enn alternativ B. Det skyldes at Steinkjer kommune, gjennom aktivitet i arealene, tar en større andel av utgiftene knyttet til fellesarealene i alternativ A. Ekstrautgiftene for kommunene Inderøy, Verran og Snåsa er i hovedsak knyttet til etablering av ny brannstasjon. Alle kommunene må påregne medfinansiering i ny brannstasjon. Kostnadene til ny brannstasjon vurderes å bli lavere om den inkluderes i helse- og beredskapshuset enn om den blir bygd uavhengig av dette, grunnet sambruk av arealer med andre aktører. Steinkjer kommune må påregne utgifter forbundet med eventuell flytting av sine kommunale helsetjenester (som beskrevet i byggetrinn 1, alternativ A og senere byggetrinn). Etterbruk Det henvises til kapittel 12 i vedlagt rapport. Veien videre Rapporten for Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus er sendt til styret for Helse Nord-Trøndelag, representantskapet for Inntrøndelag Brannvesen IKS og ledelsen for sivilforsvaret i Nord-Trøndelag for behandling. Svar forventes å foreligge i løpet av september Det er opprettet kontakt med NHO Leverandørutviklingsprogrammet (hvordan økt dialog mellom kunde og leverandør bidrar til bedre løsninger og økt konkurranse), med tanke på at detaljprosjekteringen av helse- og beredskapshuset gjennomføres som en pilot innenfor programmet. Pilot for leverandørdialog vil bli iverksatt basert på resultatet av den politiske behandlingen av denne saken. I tillegg til bygningstekniske forhold vil videre prosjektering omfatte en arbeidspakke innen organisering for effektiv drift av helse- og beredskapshuset. Dette søkes gjennomført innenfor partnerskapsavtalen med Sintef. Arbeidet vil inkludere samhandling med eksterne offentlige og private aktører og planer for lederutvikling. Målet er å hente ut størst mulig synergieffekt av samlokalisering av tjenester i form av helhet i tjenestetilbudet og optimal kvalitet og kostnadseffektivitet. I en eventuell prosess omkring etablering, vil vi også legge til rette for innovasjon i skjæringspunktet mellom offentlige og private tjenestetilbud, brukere og frivilligheten. Kostnader med detaljprosjektering utgjør normalt % av byggekostnadene, altså millioner kroner. Prosjekteringskostnadene er innarbeidet som en del av de byggekostnader som er vist i rapporten. Vurdering Rådmannen mener at rapporten gir en oversiktlig og god presentasjon av de foreløpige planene for Inn- Trøndelag helse- og beredskapshus i tråd med bestillingen fra kommunestyre. Resultatene av skisseprosjektet er godt mottatt i arbeidsgrupper og referansegruppa. Vi gjør også oppmerksom på at finansiering av ny brannstasjon uansett må påregnes, ettersom Inn- Trøndelag Brannvesen IKS ikke har akseptable lokaler pr i dag. Det er jobbet intensivt med å optimalisere arealene i "helsedelen" av helse- og beredskapshuset. Det kan være mulig å hente ytterligere arealgevinster i beredskapsdelen av huset. Dette må avklares etter at vi har fått uttalelser fra styret i Helse Nord-Trøndelag, representantskapet i Inntrøndelag Brannvesen IKS og ledelsen for ivilforsvaret i Nord-Trøndelag.

33 Utgangspunktet for helsedelen av prosjektet var å få hensiktsmessige lokaler for de interkommunale helsetjenestene (byggetrinn 1, alternativ B). Under utredningsarbeidet er det avdekket at man ved å inkludere Steinkjer kommune sin rehabiliteringsenhet (alternativ A) kan oppnå fordeler, med hensyn til utnytting av tomta og optimalisering av driftsarealene i bygget. Det kan gjøres flere betraktninger på bakgrunn av de beskrivelsene som rapporten gir av de to alternativene. Alternativ B innebærer et hovedbygg i tre etasjer og større omfang i byggetrinn 2. Alternativ A har derimot hovedfløy i fire etasjer, med tilnærmet lik rominndeling i 3. og 4. etasje. Dette er rasjonelt både arealmessig, bygningsteknisk og driftsmessig. Utbygging av hovedfløya i 4 etasjer er kostnadssparende med tanke på grunnforhold og infrastruktur, sammenlignet med en løsning hvor arealer for rehabiliteringsenheten legges inn i byggetrinn 2. Ved å samle enheter som har døgnbemanning, oppnår man optimal bruk av personalet og kostnadseffektiv drift. Ved å samle sengepostene i ett bygg vil man få større mulighet for fleksibel bruk av senger henholdsvis til bruk ved DMS eller rehabilitering. På grunn av dette har alternativ A den laveste driftsog kapitalkostnaden av de to løsningene i byggetrinn 1. Det er teknisk mulig å bygge ut alternativ B, med fundamenter dimensjonert for fire etasjer og senere utbygging av en fjerde etasje. Det vil imidlertid medføre økte kostnader og driftsmessig ulempe. Det kan oppstå utfordringer knyttet til vannskader i forbindelse med å heve huset med en etasje. Under en slik byggeperiode må dessuten aktiviteten i hele fløya flyttes over i andre lokaler på grunn av støy og uro. Valg av alternativ A innebærer flytting av DMS og rehabiliteringen og vil gi 20 nye institusjonsplasser. Dette innebærer en kraftig forsering av Steinkjer kommunes planer for utbygging innen omsorgssektoren. Konsekvenser for nabokommunene: Flytting av DMS Inn-Trøndelag til Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus vil gi muligheter for økt samhandling med andre aktører som f.eks. legevakta og ambulansetjenesten. Dette vil også medføre mindre transport for pasienter ved DMS som trenger legetilsyn utenom avtalt tid for lege ved DMS. Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus tar mål av seg til å bli et kompetansesenter innen helse i regionen. Det vil ha stor verdi for DMS Inn-Trøndelag å være samlokalisert med andre helseaktører i dette senteret. En planlagt fleksibel bruk av rehabiliteringsplassene og DMS-plassene i det nye helse- og beredskapshuset vil gi gode muligheter for at sengeplassene blir brukt til beste for innbyggerne i hele regionen. Bygging av ny brannstasjonen vil gi kommunene økte utgifter framover. Ved å inkludere brannstasjonen i Inn-Trøndelag helse- og beredskapshuset oppnås synergieffekter i form av sambruk av arealer samt at det gir muligheter for bedret samhandling mellom beredskapsetatene og mellom beredskapsetatene og helsetjenestene. Disse synergieffektene faller bort om brannstasjonen bygges uavhengig av helse- og beredskapshuset. Noen sammenfattende vurderinger. Inderøy kommune har p.t. et strategisk samarbeid i Inn-Trøndelagsregionen, jfr. sist vedtatte styringsdokument. Samarbeidet har som formål og utvikle bedre tjenester basert på gjeldende kommuneinndeling og har for så vidt som et av sine begrunnelser og «forebygge» behov for kommunesammenslåing. Når kommunereformen først er lansert og med krav til relativt raske beslutningsprosesser er forutsetningene for beslutninger om større regionale samarbeidsprosjekter naturligvis noe endret. Slike beslutninger kan fremstå som om man begrenser fremtidige strukturvalg før utredning er gjennomført.

34 Dette er en generell betraktning og bør ikke påvirke vår vurdering av dette prosjektet. Når det gjelder Inn-Trøndelag Helsehus så er rådmannen av den oppfatning at kommunen skal medvirke til realiseringen. Prosjektet har åpenbare potensialer. Våre forpliktelser går ikke utover de forpliktelser som allerede er inngått, jfr. DMS-tilbudet. De økte økonomiske forpliktelser er håndterlige. Konklusjon Det vises til rådmannens forslag til vedtak.

35 Steinkjer kommune Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J Oppdragsnr.: