SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /32 Formannskapet Kommunestyre

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /32 Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2012/5472 Klassering: 031/G00/F00 Saksbehandler: Ingeborg Laugsand INN-TRØNDELAG HELSE- OG BEREDSKAPSHUS - FREMDRIFTSPLAN Trykte vedlegg: - Rapport Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus, datert Skissetegninger fra Praksis Arkitekter AS, datert Rådmannens forslag til innstilling: 1. Steinkjer kommune, i samarbeid med kommunene Verran, Inderøy og Snåsa, igangsetter nødvendig arbeid for å etablere første etappe av Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus, det vil si byggetrinn 1, alternativ A. 2. Det gjennomføres tilbudskonkurranse for detaljprosjektering høsten Det forutsettes at detaljprosjektering igangsettes primo Rådmannen bes vurdere utbygging i egen regi kontra utbygging i regi av Steinkjerbygg. Sak om dette legges fram for formannskapet snarest mulig. 3. I prosjekteringsperioden arbeides det blant annet videre med: i. investeringstilskudd fra stat ii. driftstilskudd til kommunale akutt døgnplasser iii. optimalisering av driftsutgifter og arealutnyttelse 4. Utbyggingen forutsetter at avtaler med partnere og leietakere er inngått. 5. Økonomiske konsekvenser av utbyggingen søkes innarbeidet i kommende årsbudsjett/økonomiplaner. 6. Det forutsettes en grundig gjennomgang av økonomien før byggetrinn 2 og 3 igangsettes. 7. Det igangsettes reguleringsplanarbeid for å hjemle utbyggingen på tomt utenfor Steinkjer sykeheim. Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef

2 Saksopplysninger: Bakgrunn og organisering av prosjektet Utredning av Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus har pågått siden våren I første fase ble det gjennomført brede, involverende prosesser for å skape forankring hos både offentlige og private aktører, brukerrepresentanter og frivillige. Prosessene omfattet også konseptutvikling, hvor resultatet var et tydelig helsefremmende og forebyggende perspektiv, som har vært førende for den videre utredningen. Saken har flere parter; Steinkjer kommune, Inderøy kommune, Verran kommune, Snåsa kommune, Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge. Det er dessuten flere både private og offentlige helseaktører som blir berørt av planene. Forskning og utviklingsområdet har vært deltakere fra starten. Helse- og beredskapshuset skal videreføre og videreutvikle det regionale helsesamarbeidet i tråd med signalene i den kommende kommunereformen. Satsingen er regionens svar på Samhandlingsreformens utfordringer, dvs. mer helhetlig tjenestetilbud, økt forebyggende innsats og dekke framtidige behov (endret demografisk utvikling og sykdomsbilde). Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus planlegges derfor som et regionalt helsetjeneste- og kompetansesenter i Inn-Trøndelagsregionen, med sterk fokus på hvordan samordna og kvalifiserte helse- og beredskapstjenester kan bringes nærmere innbyggerne i hele regionen. Saken bygger på følgende vedtak: Steinkjer kommunestyre Inn-Trøndelag helsehus søkes etablert med utgangspunkt i den foreliggende utredningen. 2. Det etableres et beredskapshus, som søkes samlokalisert med Inn-Trøndelag Helsehus, for å ta ut størst mulig gevinst av etableringene. Etableringskostnaden søkes innarbeidet i økonomiplanen med oppstart i Etableringen av helsehus forutsetter at det gjøres positive vedtak om medfinansiering med samarbeidspartnere i helsesamarbeidet. 4. Etableringen av helsehus og beredskapshus forutsetter også at det inngås bindende leieavtaler med eksterne leietakere, samt at fraflyttede kommunale arealer leies ut med avtaler tilsvarende dagens inntektsnivå. 5. Arbeidet i prosjektgruppa og tilhørende organer videreføres i 2014 med vanlig rapportering til politiske organer. 6. Denne prosjektgruppa foretar detaljert planlegging av Inn-Trøndelag helsehus som inkluderer grundigere økonomiske beregninger samt arkitektforslag. 7. Arealet på Nordsileiret anbefales for nybygg. Etablering i Fylkets Hus foretrekkes dersom rask avklaring i Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Inderøy kommunestyre Inderøy kommune slutter seg i hovedtrekk til vedtaket fattet i Steinkjer kommunestyre om å søke å etablere Inn-Trøndelag helsehus. 2. Politisk styringsgruppe for kommunehelsesamarbeidet forestår den løpende oppfølging av utredningsarbeidet. Det forutsettes egne saker forelagt kompetente politiske organ i den enkelte kommune før endelig beslutning om utbygging tas. 3. Alle deltakende kommuner inkluderes i styringsgruppen for planlegging av helsehuset, og skal, så langt som naturlig, ha representasjon i referansegruppen samt i aktuelle arbeidsgrupper. 4. Nødvendige avtaler knyttet til etableringen av Helsehuset fremforhandles innen utgangen av september Videreutvikling av helsehuset må skje på et helsefaglig grunnlag

3 6. Inderøy kommune har pt en gjennomgang av alle tjenesteområder i kommunen. Eventuelle nye samarbeidsområder må komme etter en gjennomgang av hvilke tjenester vi ønsker å drive innen egen kommune. 7. Økonomien i prosjektet må avklares mer detaljert så snart som mulig Verran kommunestyre Verran kommune deltar i det videre utredningsarbeidet knyttet til etableringen og evt. deltakelse i Inn Trøndelag Helsehus. 2. Som representant til administrativ styringsgruppe oppnevnes: Anita Ulstad. Snåsa kommune har ikke hatt saken til politisk behandling. Med bakgrunn i kommunestyrevedtakene er det gjennomført et skisseprosjekt i 2014, hvor innholdet i helseog beredskapshuset og økonomiske beregninger har stått i fokus. Det ble tidlig etablert en referansegruppe, med representanter for trepartssamarbeidet (administrasjon, tillitsvalgte og politikere), fagpersonell og brukerrepresentanter fra hele Inn-Trøndelagsregionen. For å inkludere samarbeidspartnere i sterkere grad, ble styringsgruppa og arbeidsgruppene utvidet med representanter fra samarbeidskommunene og Helse Nord- Trøndelag. De ulike arbeidsgruppene har arbeidet ut fra tildelte mandat, vedtatt av styringsgruppen for prosjektet. Følgende aktiviteter er gjennomført for å forankre arbeidet hos både politisk og administrativ ledelse i regionen, øvrige samarbeidspartnere og andre aktører: - Åpent møte for alle interesserte ble avholdt i februar Referansegruppa har vært innkalt til tre møter i Samhandlingsmøte for alle legene og helseadministrasjonen i Inn-Trøndelagskommunene i mars Flere orienteringer i politisk og administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet - Dialogmøte med forskings- og utviklingsaktører i regionen i april - Møte med ledelsen i Helse Nord-Trøndelag i april - Møte med nasjonalt program for leverandørutvikling og Sintef i juni Nasjonale helsemyndigheter har tatt til orde for å samlokalisere tjenestetilbud innen helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoretat ga støtte til utredningen av Inn-Trøndelag Helsehus i 2012 og 2013, og ba om at aktiviteter som rettet seg mot følgende mål ble prioritert: - Å stimulere til kommunesamarbeid om helse- og omsorgstjenester. - Fremme utvikling av tilbud som bidrar til forebygging og tidlig intervensjon, bedre pasientforløp og samarbeid med spesialisthelsetjenesten. - Bidra til mer tilgjengelige helsetjenester og stimulere til økt kvalitet. - Stimulere til at nye arbeidsmetoder for samhandling og organisering av kommunale helse- og omsorgstjenester og samarbeidstiltak med spesialisthelsetjeneste tas i bruk. - Bidra til bedre ressursutnyttelse av samlet innsats i helse- og omsorgstjenestene Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) formidler at framtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste skal innbefatte helhetlige og samordnede tjenester som omfatter forebyggende tiltak, utredning, behandling, pleie og omsorg, akuttberedskap, habilitering og rehabilitering og oppfølging på tvers av sektorer. Planen framholder at det er en målsetting at tilgjengeligheten til tjenestene skal økes, og kvaliteten og kompetansen skal heves. Planen omtaler lokalmedisinske senter som kommunale helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før og etter eller istedenfor innleggelse i sykehus. Det planlagte Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus er en lokal variant av et slikt senter hvor samlokalisering av tjenester skal føre til styrket folkehelse og oppfølging av svake grupper, styrking av fagmiljø, styrking av muligheter til å rekruttere personell, og som sikrer befolkningen nærhet til nødvendige helse- og omsorgstjenester og styrker samarbeidet med forskningsinstitusjonene.

4 For å kunne ivareta Samhandlingsreformens intensjoner og møte framtidens behov for tjenester, er blant annet helse- og beredskapshuset planlagt å gi rom for en økning i antall sengeplasser både i Inn-Trøndelag distriktsmedisinske senter og i rehabiliteringsenheten. Den framlagte rapporten for helse- og beredskapshuset har søkt å ta høyde for konsekvenser av iverksetting av kommunereformen. Reformen gir signaler om sentralisering av enkelte tjenester, noe som er hensyntatt ved arealdisponering i planene. De aller fleste operative helsetjenestene vil bli gitt lokalt også etter en kommunereform. Løsningsalternativer Lokalisering og bygning Utbyggingen er planlagt i tre byggetrinn. For første byggetrinn er det presentert to ulike alternativ A og B. Alternativ A innbefatter DMS Inn-Trøndelag, Steinkjer interkommunale legevakt, rehabilitering sengepost og - dagtilbud inkl. behandlingsbasseng, ambulansetjenestene, Inn-Trøndelag brannvesen, sivilforsvaret, pasientog brukerombudet, audiograftjeneste og fellesarealer. Alternativ A legger opp til at hovedfløya bygges i 4 etasjer. Alternativ B inneholder alle ovennevnte tjenester og tilbud unntatt rehabilitering sengepost og - dagtilbud inkl. behandlingsbasseng som overføres til byggetrinn 2 og dermed i et eget bygg. Alternativ B kan bygges med 3 etasjer. Steinkjer kommunestyre vedtok i møte at det i det videre arbeidet skulle legges til grunn tomtearealet utenfor Steinkjer sykeheim. Etablering i Fylkets hus skulle foretrekkes forutsatt rask og positiv avklaring med Nord-Trøndelag fylkeskommune. Rådmannen har i dialog med fylkeskommunens ledelse fått tilbakemelding på at dette alternativet er uaktuelt. Reguleringsbestemmelsene for tomta utenfor Steinkjer sykeheim har en størrelse og utnyttingsgrad som gir plass for byggetrinn 1 og 2, men ikke for byggetrinn 3. Arronderingen av de to første byggetrinnene må tilpasses et eventuelt byggetrinn 3. Det er derfor nødvendig å endre gjeldende reguleringsplan med hensyn på størrelse (noe utfylling i sjø) og utnyttingsgrad. Eierskap og organisasjon Som eierform er både kommunalt foretak, interkommunalt selskap, aksjeselskap, kommunalt eierskap og vertskommunemodell vurdert (rapporten, kapittel 7). Styringsgruppa konkluderer med at kommunalt foretak vil være å foretrekke for denne type bygg. Når det gjelder selve organiseringen av helse- og beredskapshuset er det et punkt det skal arbeides intensivt med videre for at det skal lykkes å hente ut de forventede samhandlingsgevinstene. Planene for dette er nærmere beskrevet under punktet veien videre, nedenfor. Økonomi Rapporten presenterer bygningsmessige kostnader for byggetrinn 1 i kap. 9. De samlede kostnadene inkludert bygningsmessig driftskostnad for kommunene er fremstilt i kap. 11. Byggetrinn 2 og 3 vil bli kostnadsberegnet senere. Kostnader knyttet til tjenesteproduksjon er omtalt i kap. 10, men er foreløpig tallfestet bare for Steinkjer kommune og i begrenset grad. Investeringskostnader Prosjektet representerer økte årlige kostnader for alle kommunene jfr. tabeller side i kap. 11 i rapporten. Alternativ A er rimeligere for samarbeidskommunene enn alternativ B. Det skyldes at Steinkjer kommune, gjennom aktivitet i arealene, tar en større andel av utgiftene knyttet til fellesarealene i alternativ A.

5 Ekstrautgiftene for kommunene Inderøy, Verran og Snåsa er i hovedsak knyttet til etablering av ny brannstasjon. Alle kommunene må påregne medfinansiering i ny brannstasjon. Kostnadene til ny brannstasjon vurderes å bli lavere om den inkluderes i helse- og beredskapshuset enn om den blir bygd uavhengig av dette, grunnet sambruk av arealer med andre aktører. Steinkjer kommune må påregne utgifter forbundet med eventuell flytting av sine kommunale helsetjenester (som beskrevet i byggetrinn 1, alternativ A og senere byggetrinn). Etterbruk Det henvises til kapittel 12 i vedlagt rapport. Veien videre Rapporten for Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus er sendt til styret for Helse Nord-Trøndelag, representantskapet for Inntrøndelag Brannvesen IKS og ledelsen for sivilforsvaret i Nord-Trøndelag for behandling. Svar forventes å foreligge i løpet av september Det er opprettet kontakt med NHO Leverandørutviklingsprogrammet (hvordan økt dialog mellom kunde og leverandør bidrar til bedre løsninger og økt konkurranse), med tanke på at detaljprosjekteringen av helse- og beredskapshuset gjennomføres som en pilot innenfor programmet. Pilot for leverandørdialog vil bli iverksatt basert på resultatet av den politiske behandlingen av denne saken. I tillegg til bygningstekniske forhold vil videre prosjektering omfatte en arbeidspakke innen organisering for effektiv drift av helse- og beredskapshuset. Dette søkes gjennomført innenfor partnerskapsavtalen med Sintef. Arbeidet vil inkludere samhandling med eksterne offentlige og private aktører og planer for lederutvikling. Målet er å hente ut størst mulig synergieffekt av samlokalisering av tjenester i form av helhet i tjenestetilbudet og optimal kvalitet og kostnadseffektivitet. I en eventuell prosess omkring etablering, vil vi også legge til rette for innovasjon i skjæringspunktet mellom offentlige og private tjenestetilbud, brukere og frivilligheten. Kostnader med detaljprosjektering utgjør normalt % av byggekostnadene, altså millioner kroner. Prosjekteringskostnadene er innarbeidet som en del av de byggekostnader som er vist i rapporten. Saksvurderinger Rådmannen mener at rapporten gir en oversiktlig og god presentasjon av de foreløpige planene for Inn- Trøndelag helse- og beredskapshus i tråd med bestillingen fra Steinkjer kommunestyre. Det er imidlertid behov for å gå mer i detalj innen både bygningstekniske og organisatoriske forhold. Det er allerede etablert kontakt med kompetansemiljø for å ivareta dette i eventuell videre prosjektering. Resultatene av skisseprosjektet er godt mottatt blant både tjenestetilbydere og referansegruppa. Involverte etater og tjenesteenheter ser verdien i tettere samarbeid og samhandling, noe som tyder på at det er store fordeler med at beredskapsetatene samlokaliseres med helsetjenestene for regionen. Vi kjenner ikke til andre regioner i Norge som foretar et slikt organisatorisk grep. Dette vekker også oppsikt og interesse blant vår viktigste utviklingspartner Sintef, som ser mulige synergieffekter og et uutnyttet potensial for helse- og beredskapsetatene i framtida. Planene for å realisere dette potensialet er skissert under saksopplysninger, veien videre. Vi gjør også oppmerksom på at finansiering av ny brannstasjon uansett må påregnes, ettersom Inn-Trøndelag Brannvesen IKS ikke har akseptable lokaler pr i dag. Det er jobbet intensivt med å optimalisere arealene i "helsedelen" av helse- og beredskapshuset. Det kan være mulig å hente ytterligere arealgevinster i beredskapsdelen av huset. Dette må avklares etter at vi har fått uttalelser fra styret i Helse Nord-Trøndelag, representantskapet i Inntrøndelag Brannvesen IKS og ledelsen for sivilforsvaret i Nord-Trøndelag. Utgangspunktet for helsedelen av prosjektet var å få hensiktsmessige lokaler for de interkommunale helsetjenestene (byggetrinn 1, alternativ B). Under utredningsarbeidet er det avdekket at man ved å inkludere Steinkjer kommune sin rehabiliteringsenhet (alternativ A) kan oppnå fordeler, med hensyn til utnytting av tomta og optimalisering av driftsarealene i bygget. Det kan gjøres flere betraktninger på bakgrunn av de beskrivelsene som rapporten gir av de to alternativene. Alternativ B innebærer et hovedbygg i tre etasjer og

6 større omfang i byggetrinn 2. Alternativ A har derimot hovedfløy i fire etasjer, med tilnærmet lik rominndeling i 3. og 4. etasje. Dette er rasjonelt både arealmessig, bygningsteknisk og driftsmessig. Utbygging av hovedfløya i 4 etasjer er kostnadssparende med tanke på grunnforhold og infrastruktur, sammenlignet med en løsning hvor arealer for rehabiliteringsenheten legges inn i byggetrinn 2. Ved å samle enheter som har døgnbemanning, oppnår man optimal bruk av personalet og kostnadseffektiv drift. Ved å samle sengepostene i ett bygg vil man få større mulighet for fleksibel bruk av senger henholdsvis til bruk ved DMS eller rehabilitering. På grunn av dette har alternativ A den laveste drifts- og kapitalkostnaden av de to løsningene i byggetrinn 1. Det er teknisk mulig å bygge ut alternativ B, med fundamenter dimensjonert for fire etasjer og senere utbygging av en fjerde etasje. Det vil imidlertid medføre økte kostnader og driftsmessig ulempe. Det kan oppstå utfordringer knyttet til vannskader i forbindelse med å heve huset med en etasje. Under en slik byggeperiode må dessuten aktiviteten i hele fløya flyttes over i andre lokaler på grunn av støy og uro. Valg av alternativ A innebærer flytting av DMS og rehabiliteringen og vil gi 20 nye institusjonsplasser. Dette innebærer en kraftig forsering av Steinkjer kommunes planer for utbygging innen omsorgssektoren. Med utgangspunkt i en pris på kr. 1 mill. pr. plass vil dette gi en økt driftskostnad på om lag 20 mill. kr årlig. Som vist i "Utredning institusjonsplasser og omsorgsboliger i bofellesskap " (sak 9/14 i Hovedutvalg for helse og omsorg) er behovet vurdert å øke gradvis framover og først i 2024 er behovet vurdert å ligge på 20 nye sykehjemsplasser. Det er flere alternativer til å ta i bruk plassene som blir ledig ved alternativ A uten å øke driftskostnadene ut over det som er nedfelt i gjeldende økonomiplan: å framskynde flytting av sykehjemsplasser fra Stod til Egge helsetun. å si opp siste inngåtte avtale med Betania om sykehjemsdrift (8 plasser) og overføre plassene til Egge helsetun. I tillegg til de 20 sykehjemsplassene kan det etableres 6 bofellesskapsplasser i de fraflyttede arealene. Dette må sees i sammenheng med planlagt utbygging ved Skjeftejordet bofellesskap. Se dessuten kap 12.2 i rapporten. Nyere framlagt forskning antyder at etterspørselen etter sykehjemsplasser kan bli lavere enn det som er lagt til grunn i sak 9/14 grunnet en friskere befolkning. Dette må hensyntas i det videre arbeidet. Utbygging av byggetrinn 1 medfører tomme lokaler i brannstasjonen, nærmere beskrevet i rapporten kapittel 12. Bygningen er gammel med mye innvendige bærekonstruksjoner, plannivåer og høye driftskostnader. Gjeldende reguleringsplan begrenser ombygging, men åpner for endringer i bakgården. Oppgradering vil være kostbart, og bygningen er ikke er attraktivt salgsobjekt. Det er innledet dialog med Steinkjerbygg om å overta eiendommen (alt. 2 i rapporten). Byggetrinn 2 vil resultere i ledige arealer i rådhuset. Arbeidsgruppen på rådhuset som er ansvarlig for disponering av arealet har gitt signaler om at det på sikt er behov for en liten økning av kontorplasser, men det meste av fraflyttet areal må leies ut til eksterne aktører. Selv om det er mye ledige kontorlokaler i Steinkjer, er det sannsynlig at kontorlokaler i rådhuset vil være attraktivt for mange potensielle leietakere. Antatt markedspris er ca kr/m². Dette vil kunne gi leieinntekter på 1,32 mill. kr. Det betales i dag ikke intern husleie i kommunen. For å kunne leie ut kontorer i rådhuset kreves kun mindre tilpasninger. Før endelig beslutning kan tas, må intensjonsavtaler med ulike leietakere i helse- og beredskapshuset inngås. Bruk av bygningsmasse som fraflyttes eller omdisponeres har ikke konsekvenser for andre parter i saken enn Steinkjer kommune. Konsekvenser for nabokommunene: Flytting av DMS Inn-Trøndelag til Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus vil gi muligheter for økt samhandling med andre aktører som f.eks. legevakta og ambulansetjenesten. Dette vil også medføre mindre transport for pasienter ved DMS som trenger legetilsyn utenom avtalt tid for lege ved DMS. Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus tar mål av seg til å bli et kompetansesenter innen helse i regionen. Det vil ha stor verdi for DMS Inn-Trøndelag å være samlokalisert med andre helseaktører i dette senteret. En planlagt fleksibel bruk av rehabiliteringsplassene og DMS-plassene i det nye helse- og beredskapshuset vil gi gode muligheter for at sengeplassene blir brukt til beste for innbyggerne i hele regionen.

7 Bygging av ny brannstasjonen vil gi kommunene økte utgifter framover. Ved å inkludere brannstasjonen i Inn- Trøndelag helse- og beredskapshuset oppnås synergieffekter i form av sambruk av arealer samt at det gir muligheter for bedret samhandling mellom beredskapsetatene og mellom beredskapsetatene og helsetjenestene. Disse synergieffektene faller bort om brannstasjonen bygges uavhengig av helse- og beredskapshuset. Med bakgrunn i rapporten og vurderinger som er gjort ut fra den, foreslår rådmannen følgende vedtak: 1. Steinkjer kommune, i samarbeid med kommunene Verran, Inderøy og Snåsa, igangsetter nødvendig arbeid for å etablere første etappe av Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus, det vil si byggetrinn 1, alternativ A. 2. Det gjennomføres tilbudskonkurranse for detaljprosjektering høsten Det forutsettes at detaljprosjektering igangsettes primo Rådmannen bes vurdere utbygging i egen regi kontra utbygging i regi av Steinkjerbygg as. Sak om dette legges fram for formannskapet snarest mulig. 3. I prosjekteringsperioden arbeides det blant annet videre med: i. investeringstilskudd fra stat ii. driftstilskudd til kommunale akutt døgnplasser iii. optimalisering av driftsutgifter og arealutnyttelse 4. Utbyggingen forutsetter at avtaler med partnere og leietakere er inngått. 5. Økonomiske konsekvenser søkes innarbeidet i kommende årsbudsjett/økonomiplaner. 6. Det forutsettes en grundig gjennomgang av økonomien før byggetrinn 2 og 3 igangsettes. 7. Det igangsettes reguleringsplanarbeid for å hjemle utbyggingen på tomt utenfor Steinkjer sykeheim.