Hvor blir det av de samiske legene?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvor blir det av de samiske legene?"

Transkript

1 Rapport 2008:4 Hvor blir det av de samiske legene? Margrete Gaski Birgit Abelsen

2

3 Tittel : Forfattere : Hvor blir det av de samiske legene? Margrete Gaski og Birgit Abelsen Norut Alta rapport: 2008:4 ISBN : Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Helse- og sosialavdelingen, Fylkesmannen i Finnmark Birgit Abelsen Formålet med denne studien har vært å undersøke effekten av ordningen med kvotering av samiske studenter til medisinstudiene ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø. Undersøkelsen omfatter 38 studenter tatt opp på samisk kvote i perioden og Av de 407,5 årsverkene som legene utdannet på samisk kvote hadde utført pr februar 2007, ble 45 % utført i Finnmark og 15 % i Troms. 4,6 % av årsverkene som kvotelegene har utført, ble utført i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet. Det vil si 0,7 årsverk pr kvotelege i gjennomsnitt. Ordningen med samisk kvote har vært en måte å sikre utdanningen av samisktalende leger. Kvoten har imidlertid verken vært et målrettet virkemiddel for å tilføre primærhelsetjenesten i samiske kommuner samisktalende leger, eller et egnet virkemiddel for å få disse legene til å bli værende. Emneord : samisk kvote, medisinutdanning, rekruttering, stabilisering Dato : 16. mai 2008 Antall sider : 27 Pris : kr Utgiver : Norut Alta as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E-post: Trykk : Norut Alta as Norut Alta as 2008

4

5 Forord I september 2006 tok kommunelege i Kautokeino og prosjektmedarbeider for Helse- og sosialavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark, Risten Utsi, initiativ til å få gjennomført en undersøkelse av hvor det blir av legene som har kommet inn på medisinstudiet gjennom samisk kvote. Prosjektet startet i september 2006, og avsluttes i løpet av Denne rapporten er skrevet av forsker/stipendiat Margrete Gaski, som også har inkludert dette prosjektet som en del av sitt PhD-arbeid ved Universitetet i Tromsø, og av seniorforsker/stipendiat Birgit Abelsen. Professor Toralf Hasvold ved Universitetet i Tromsø er veileder for Gaskis PhD-arbeid, og har gjennom denne rollen bidratt vesentlig i arbeidet, men han er ikke ansvarlig for innholdet i rapporten. Resultatene er drøftet underveis med Risten Utsi, Irja Mone Urdal og Karin Straume hos Fylkesmannen i Finnmark som er undersøkelsens oppdragsgiver. Vi takker for nyttige diskusjoner og gode innspill! Bardu og Alta, Mai 2008 Sveinung Eikeland Adm.dir

6

7 Innhold SAMMENDRAG INNLEDNING: SAMISK KVOTE PÅ MEDISINSTUDIET FORHISTORIEN OPPRETTELSE AV SAMISK KVOTE VED UIB I FRA TILLEGGSPOENG FOR SAMISK SPRÅK TIL SAMISK KVOTE VED UIT PROBLEMSTILLINGER RAPPORTENS OPPBYGNING FORMIDLING OG PUBLISERING DESIGN OG DATAINNSAMLING DOKUMENTANALYSE DATA OM STUDENTER PÅ SAMISK KVOTE KARTLEGGING AV LEGEDEKNINGEN ETIKK EFFEKTER AV SAMISK KVOTE HVOR MANGE LEGER ER UTDANNET PÅ SAMISK KVOTE? HVOR MANGE AV LEGENE VENDER TILBAKE TIL SAMISKE OMRÅDER? I HVILKEN GRAD BLIR LEGENE VÆRENDE I SAMISKE OMRÅDER? LEGER FRA SAMISK KVOTE VELGER ARBEIDSSTED SOM ANDRE LEGER HAR SAMISK KVOTE VIRKET ETTER HENSIKTEN? DAGENS BEHOV FOR SAMISKE LEGER I PRIMÆRHELSETJENESTEN I DE SAMISKE KJERNEKOMMUNENE BEHOVET FOR SAMISKE LEGER SETT I FORHOLD TIL UTBREDELSEN AV SAMISK SPRÅK BEHOVET FOR SAMISKE LEGER SETT I FORHOLD TIL TILBUDET OM LEGETJENESTER SAMISK KVOTE SETT I FORHOLD TIL UTDANNINGSNIVÅ OG ØVRIGE INNTAKSKVOTER KONKLUSJONER: SAMISK KVOTE I FREMTIDEN OGSÅ?...26

8

9 Sammendrag I 1963 innførte Universitetet i Bergen en kvote for samisktalende på medisinstudiet. Universitetet i Tromsø fulgte etter i 1991, etter å ha gitt tilleggspoeng for samisk språk siden etableringen av medisinstudiet i Tromsø i Bakgrunnen for innføringen av samisk kvote i 1963, kan knyttes til Samekomiteens innstilling, som foreslo tiltak for å styrke og trygge samene økonomisk, sosialt og kulturelt. Ved å utdanne samiske leger mente Universitetet i Bergen og helsemyndighetene at man ville få leger som var godt skikket til å arbeide med samiske pasienter. Man antok også at legene ville slå seg ned i samiske kommuner på grunn av sin tilknytning. Kvoteordningen har i store trekk vært den samme siden innføringen i En toårig plikttjeneste etter endt utdanning i Finnmark eller Troms som opprinnelig var knyttet til kvoten ved Universitetet i Bergen, er imidlertid avviklet. Kriteriene for å komme inn på kvoten har enten vært knyttet til samisk språk eller samisk identitet, eller til både språk og identitet slik det er i dag. Formålet med denne studien har vært å undersøke effekten av ordningen med kvotering av samiske studenter til medisinstudiene ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø. Undersøkelsen omfatter 38 studenter (24 menn og 14 kvinner) tatt opp på samisk kvote i perioden og studenter ble tatt opp ved Universitetet i Bergen og 20 ved Universitetet i Tromsø. 29 av disse var fra det samiske kjerneområdet, definert som kommunene Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana, Nesseby og Kåfjord. 1

10 84 % av studentene som er tatt opp på samisk kvote, har fullført utdanningen. Til sammenligning var gjennomføringsgraden blant medisinstudenter ved UiT som ikke er tatt opp på samisk kvote, 94,5 % i perioden % av legene utdannet på samisk kvote har i løpet av karrieren så langt vært innom én eller flere jobber i Finnmark eller Troms. I løpet av de første ti årene med kvote startet alle kandidatene karrieren med å jobbe minst to år i primærhelsetjenesten i Finnmark, og halvparten jobbet i det samiske kjerneområdet. Kun én av fire i den neste generasjonen har jobbet i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet. I dag arbeider 67 % av kandidatene utdannet på samisk kvote (som fortsatt er i jobb), i Finnmark eller Troms, og 79 % arbeider i Nord-Norge. Det vil si at leger utdannet på samisk kvote velger å arbeide i de nordnorske fylkene i samme grad som andre leger utdannet ved Universitetet i Tromsø. Av alle de 407,5 årsverkene som legene utdannet på samisk kvote hadde utført pr februar 2007, ble 60 % utført i de to nordligste fylkene, fordelt på 45 % i Finnmark og 15 % i Troms. 4,6 % av årsverkene som kvotelegene har utført, ble utført i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet. Det vil si 0,7 årsverk pr kvotelege i gjennomsnitt. Gjennom denne studien har vi vist at ordningen med samisk kvote har vært en måte å sikre utdanningen av samisktalende leger. I dag fører det generelt høye utdanningsnivået i samiske kommuner, sammen med de øvrige kvotene på medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø, til at det er mindre behov for en egen samisk kvote for å få samiske ungdommer inn på medisinstudiet. Studien har også vist at samisk kvote verken er et målrettet virkemiddel for å tilføre primærhelsetjenesten i samiske kommuner samisktalende leger, eller et egnet virkemiddel for å få disse legene til å bli værende 2

11 1 Innledning: Samisk kvote på medisinstudiet Ved medisinstudiet ved Universitetet i Bergen (UiB) har det siden 1963 vært en årlig kvote på to plasser for samisktalende samer. Ved medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø (UiT) ble samisktalende søkere gitt tilleggspoeng fra 1973 til Fra 1991 har det også ved UiT vært en årlig samisk kvote på to plasser, men med skiftende krav til søkerne. I denne innledningen går vi igjennom begrunnelsen for, og utformingen av, samisk kvote på medisinstudiet, før vi legger frem problemstillingene som ligger til grunn for denne rapporten. 1.1 Forhistorien På begynnelsen av 1960-tallet var det både politisk og blant leger en bekymring for folks helse og tilbudet av helsetjenester i Nord-Norge - spesielt i Finnmark. Denne bekymringen reflekteres i forarbeidet til samisk kvote ved UiB. Allerede i 1957 sendte Kirke- og undervisningsdepartementet ut brev til universitetet med forslag om kvote for samisk ungdom til lukkede studier. 1 Rådet ved medisinsk fakultet ved UiB gikk prinsipielt imot at noen norske borgere skulle stå i særstilling med hensyn til å få adgang til studier ved medisinsk fakultet, men åpnet likevel for samisk kvote. 2 1 Brev av Da kvoten av samisk ungdom formodentlig vil bli forsvinnende liten, vil man likevel ikke sette seg imot at de kommer i denne særstilling, da de vel må antas å være handicapped når det gjelder å erhverve seg de kvalifikasjoner som kreves. (Fakultetsmøte ved Medisinsk fakultet ) 3

12 Tre år senere ble innstillingen fra Komiteen til å utrede samespørsmål 3 behandlet. Komiteen la vekt på rettferdighetsargumenter for å styrke og trygge samene økonomisk, sosialt og kulturelt. Som en respons på dette uttalte rådet ved medisinsk fakultet ved UiB at der kan gis adgang til å gi dispensasjon for opptakelse etter de gjeldende regler for evnerike, samisktalende studenter etter at forholdene i de enkelte tilfeller er undersøkt av en fakultetskomite og etter innstilling fra fakultetsrådet Opprettelse av samisk kvote ved UiB i 1963 Mens Samekomiteen la vekt på rettferdighetsargumenter for samisk kvote; å åpne dørene til medisinstudiet for en gruppe som historisk sett ikke hadde vært representert, baserte UiB sin innstilling på nytteargumenter; å skaffe samisktalende leger med samisk kulturforståelse for å gi en bedre legetjeneste til samiske pasienter. Det var spesielt én persons innsats som satte fart i opprettelsen av kvote for samisktalende studenter på medisin i Bergen. Øyeprofessor Torstein Bertelsen, opprinnelig fra Harstad, foreslo til å opprette en årlig kvote på to samisktalende studenter. Saken ble først behandlet i fakultetsmøte , hvor forslaget fra Bertelsen ble referert. Han ble anmodet om å utarbeide et detaljert forslag som skulle forelegges fakultetsrådet. Fakultetsrådet ved det medisinske fakultetet besluttet (mot to stemmer) i overensstemmelse med forslaget fra professor Bertelsen, å ha en kvote på to samisktalende studenter årlig. 5 Mindretallet ville i stedet gi økonomisk støtte for å lette adgangen for samisktalende studenter ved utenlandske universiteter. Bertelsen skrev selv brev til statssekretæren i Kirke- og undervisningsdepartementet, som han kjente fra tidligere. 6 Bertelsen begrunnet samisk kvote med følgende argumenter: 7 3 Oppnevnt av Regjeringen , ofte omtalt som Samekomiteen. 4 Fakultetsmøte Medisinsk fakultet Referat fra møtet i Fakultetsrådet ved medisinsk fakultet UiB Privat brev til statssekretær Enevald Skadsem

13 Det var få leger i Finnmark, store avstander, vanskelig å skaffe legehjelp, og det ble gjort lite forebyggende arbeid. Den helsemessige standarden var dårligere i Finnmark enn noe annet sted i landet. En stor del av befolkningen var samer, med et helt avvikende levevis og mange snakket samisk og dårlig norsk. Samene levde under slette hygieniske forhold. Få ungdommer fra Finnmark hadde artium. For å utfylle Bertelsens argumenter kan vi tilføye at andelen ungdom i Finnmark som tok gymnas i var 6,3 % sammenlignet med landsgjennomsnittet på 19,7 %. 8 Bertelsen hadde i 1963 publisert en undersøkelse hvor han påviste at mange leger vender tilbake for å arbeide i landsdelen der de er født. 9 Ved å utdanne samisktalende leger mente han at man ville oppnå følgende: På grunn av språkferdigheter var de bedre skikket til å arbeide i store deler av Finnmark. De hadde særlig kjennskap til samisk levevis og kunne dermed arbeide med datidens spesielle hygieniske og helsemessige problemer blant samene. De ville ha en så sterk tilknytning til Finnmark at det var sannsynlig at de for alltid ville slå seg ned der. Av korrespondansen i 1963 mellom UiB og Kirke- og undervisningsdepartementet går det frem at betingelsene for en samisk kvote burde avgjøres i samråd med Helsedirektoratet og Fylkeslegen i Finnmark. Bertelsen ved UiB mente at legene utdannet på samisk kvote burde komme som et tillegg til Finnmarks ordinære legebemanning, men nådde ikke frem med dette argumentet. 7 Mitt sammendrag, på bakgrunn av T Bertelsen: Begrunnelse for forslag av om at UiB bør ta opp to samisktalende studenter årlig til det medisinske studiet. 8 Rud-komiteens innstilling 5.januar I N Fulsås Universitetet i Tromsø 25 år. Tromsø Bertelsen T: Hvor kommer lægene fra og hvor blir de av? Tidsskrift for den norske lægeforening 1963; 83:

14 1.2.1 Plikttjeneste knyttet til samisk kvote ved UiB Tre år etter at kvoteordningen ble innført ved UiB, ble det fra universitetet sin side lagt frem forslag til en skriftlig erklæring om plikttjeneste i minst to år i Finnmark for kandidater utdannet på kvoten. Denne tjenesten skulle komme etter turnustjeneste og militær førstegangstjeneste. 10 Helsedirektoratet argumenterte for at plikttjenesten også skulle kunne utføres i Troms. De gjorde det imidlertid klart at det ikke skulle sanksjoneres mot de som eventuelt måtte søke å unndra seg plikttjenesten, men at kandidatene nok ville føle seg moralsk bundet av den. 11 Det har ikke lyktes oss å finne dokumentasjon i arkivene til UiB på om slike erklæringer faktisk har blitt brukt Kriterier og dokumentasjonskrav UiB har i alle år siden 1963 hatt ordningen med kvote på to samisktalende samer på medisinstudiet. Kriteriene for å komme i betraktning har hele tiden vært knyttet til kunnskaper i samisk språk, i tillegg til det å være same. I oppstarten var kriteriet samisk som morsmål. 12 Det er uklart hvilke dokumentasjonskrav som ble stilt de første årene. Etter hvert tok man i bruk bekreftelse på samiskkunnskaper fra offentlig tjenestemann. Senere ble Samisk språknemnd sin språktest benyttet. I dag dokumenteres samiskkunnskaper med vitnemål fra videregående skole med samisk som første- eller andrespråk, eller høgere utdanning (semesteremne eller grunnfag). 10 Brev fra Helsedirektoratet Jnr 69/V/ Brev fra Helsedirektoratet til UiB : Plikttjenest i Finnmark fylke for samisktalende medisinske kandidater. 12 Kirke og undervisningsdepartementet er enig med UiB at studentene bør ha samisk som morsmål. Godkjennelse fra Kirke- og undervisningsdepartementet

15 1.3 Fra tilleggspoeng for samisk språk til samisk kvote ved UiT Siden medisinstudiet ble opprettet i Tromsø i 1973, er søkere blitt gitt tilleggspoeng for kunnskap i samisk språk. 13 De første årene var det ingen presise språkkrav. Frem til 1977 ble det krevd dokumentasjon fra offentlig tjenestemann på at søkeren var samisktalende. 14 Fra 1977 ble Samisk språknemnds test innført. 15 Senere har språkkravet vært eksamen artium fra samisk videregående skole, eventuelt bestått samisk grunnfag eller semesteremne. I 1985 tok Samisk legeforening initiativ til at det skulle legges mer vekt på kunnskaper i samisk språk gjerne uavhengig av søkerens etnisitet/bakgrunn. 16 Som en følge av dette skulle tilleggspoeng for samisk språk regnes i tillegg til maksimaltaket på andre tilleggspoeng. 17 I et brev til Kultur- og vitenskapsdepartementet påpekte UiB at en slik ordning ikke er mer fordelaktig enn kvoteordningen som ble praktisert i Bergen. 18 I 1991 ble Tromsøordningen endret fra tilleggspoeng til to kvoteplasser. Kriteriene for å bli tatt opp på kvoten var først knyttet til både samisk tilhørighet og språk. Fra 1996 og til og med 2005 gikk man bort fra språkkravet, men samisktalende skulle prioriteres. Fra 2006 er det igjen krav til både samisk identitet og språk. Det er ingen plikttjeneste knyttet til kvoteordningen på medisinstudiet i Tromsø. 1.4 Problemstillinger Formålet med denne studien har vært å undersøke effekten av ordningen med kvotering av samiske studenter til medisinstudiene ved UiB og UiT. Rapporten gir svar på følgende spørsmål: 13 Skriftlig dokumentasjon på dette mangler. 14 Intervju med konsulent G.Graff ved medisinsk fakultet UiT. 15 Denne testen ble administrert av Nordisk Samisk Institutt. 16 Brev av Universitetsstyret Brev av

16 1. Hva var i sin tid begrunnelsen for innføringen av den samiske kvoteordningen ved medisinstudiene i Bergen og Tromsø? 2. Har kvoteordningene endret seg vesentlig fra innføringen og frem til dagens ordning? 3. Hvor mange studenter er tatt opp på samisk kvote på medisinstudiet og hva kjennetegner disse studentene? 4. Hvor har det blitt av studentene som er tatt opp på den samiske kvoten på medisinstudiene i Bergen og Tromsø? 5. I hvilken grad har de som ferdige medisinere arbeidet i legetjenesten i det samiske kjerneområdet? Det samiske kjerneområdet defineres som kommunene Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana, Nesseby og Kåfjord. 6. Kan lakseeffekten dokumenteres for samiske områder (det vil si at legene med røtter i samiske områder vender tilbake til dette området)? 7. Bør den samiske kvoten endres for å gi bedre effekt for samiske områder? 1.5 Rapportens oppbygning Bakgrunnen for samisk kvote og utformingen av ordningen er dokumentert i kapittel 1. Kapittel 2 er viet metode og data. I kapittel 3 presenterer og diskuterer vi resultater fra undersøkelsen om hvor mange leger som er utdannet på samisk kvote, hvor mange som er rekruttert tilbake til samiske områder, og hvor mange som velger å bli i disse områdene. I kapittel 4 diskuteres behovet for samiske leger og vi ser samisk kvote i sammenheng med endret utdanningsnivå og øvrige kvoteordninger. Kapittel 5 er viet konklusjoner. 1.6 Formidling og publisering Det er i 2007 gjennomført to møter med oppdragsgiver, hvor vi har formidlet resultater fra prosjektet (Alta og Vadsø ). Prosjektet har så langt resultert i en 8

17 artikkel. 19 Artikkelen handler om hvilken effekt den samiske kvoten på medisinstudiet i Bergen og Tromsø har hatt på utdanning av samiske leger, rekruttering tilbake til jobber i Finnmark/Troms og det samiske kjerneområdet, og om stabilisering, det vil si hvor lenge legene blir i stillingene. Rapporten er basert på artikkelen, men inneholder en noe fyldigere beskrivelse. 19 Gaski M, Abelsen B, Hasvold T. Forty years of allocated seats for Sami medical students - has preferential admission worked? Rural and Remote Health 8 (online), 2008: 845. Available from: 9

18 2 Design og datainnsamling Datainnsamlingen består av dokumentanalyse, data om studenter på samisk kvote, data om karriereforløpet til leger som har kommet inn på medisinstudiet gjennom samisk kvote, og en kartlegging av legedekningen og språkkompetansen til fastlegene i de samiske kjernekommunene. 2.1 Dokumentanalyse Studien ble innledet med en dokumentanalyse av arkivmateriale fra UiT og UiB, samt fra Sosial- og helsedirektoratet. Hensikten var å dokumentere den historiske begrunnelsen for innføringen av samisk kvote på medisinstudiet, hvordan kvoteordningen har endret seg i årenes løp og hvilke diskusjoner som har foregått ved de to universitetene vedrørende kvoten. Dokumentanalysen er supplert med samtaler med nøkkelinformanter ved de to universitetene. 2.2 Data om studenter på samisk kvote Fra studieadministrasjonen ved fagområdet medisin i Bergen og Tromsø hentet vi inn navn og fødselsdata for de som er tatt opp på samisk kvote, så langt data lot seg skaffe. Dette gjelder studenter tatt opp ved UiB i perioden og ved UiT i perioden Blant disse har vi kartlagt tidspunkt for avsluttende eksamen, eller eventuelt om studiet er avbrutt. Fra 1987 til 1999 mangler det dokumentasjon på studenter tatt opp på kvoten ved UiB. Ved administrasjonen på medisinsk fakultet ved UiB fikk vi opplyst at få studenter har 10

19 begynt på samisk kvote i Bergen etter at medisinstudiet i Tromsø kom i gang i I 2000 og i perioden ble det gitt tilbud til to studenter hvert år på samisk kvote i Bergen. Fra år 2000 til 2005 er det hvert år gitt tilbud til to studenter på samisk kvote i Tromsø. Det var i tillegg ønskelig å få et estimat på antall kandidater fra de samiske kommunene som har tatt medisinutdanning utenom den samiske kvoteordningen. Dette har vist seg vanskelig å gjennomføre i praksis for begge universitetene og hele perioden. Hvilke data som er tilgjengelige, varierer sterkt mellom universitetene og ulike tidsperioder. Bostedsadresse på søketidspunktet har vist seg å være et dårlig kriterium for å fastslå oppvekststed. Antallet kvalifiserte søkere hvert år til kvoteplassene er kartlagt, så langt det har vært mulig å skaffe tilgjengelige data fra universitetene. Opplysninger om arbeidsstedene til legene som er utdannet på samisk kvote er hentet inn for perioden 1970-februar Det er brukt data fra flere kilder. 21 Disse er: Norges leger (bokverk utgitt av legeforeningen), siste utgave er fra Bokverket inneholder historikk om legers arbeidssteder. Svakheten med denne kilden er at ikke alle leger har gitt opplysninger og en del opplysninger er unøyaktige. Fortegnelse over leger i Norge for perioden Dette er en årlig publikasjon over hovedarbeidsstedet til leger i Norge. Publikasjonen hadde i den angjeldende tidsperioden ulike utgivere og skiftende tittel. Enkelte årganger har ikke vært mulige å skaffe. 22 To kommersielle aktørers register (Cegedim og Nomi) over legers hovedarbeidssted fra 1996 og frem til i dag. 20 Opplysninger fra konsulent G.Larsen UiB Data var planlagt innhentet fra Den norske lægeforenings medlemsregister, men de ønsket ikke å bidra til undersøkelsen med begrunnelse i at de har en varsom praksis når det gjelder å utlevere informasjon fra medlemsregisteret. 22 Detaljerte henvisninger finnes i artikkelen i RRH, se fotnote

20 I de tilfeller i perioden før 1996 hvor opplysninger om arbeidssted ikke er gitt i Norges leger, og årlig utgave av Fortegnelse over leger i Norge mangler, har vi antatt hvor arbeidsstedet har vært på bakgrunn av arbeidssted året før og det påfølgende år, og regnet et halvt årsverk på hvert av de sistnevnte arbeidsstedene for det året hvor dokumentasjon mangler. 2.3 Kartlegging av legedekningen I august 2007 ble det gjort en kartlegging av legedekningen i det samiske kjerneområdet. Spørsmålene som ble stilt var følgende: Hvor mange leger jobber i kommunen? Hvis det er ledige stillinger (som eventuelt betjenes av vikar) hvor mange stillinger gjelder dette? Hvor mange leger kan gjennomføre en konsultasjon med en pasient på samisk? Spørsmålene ble stilt på en forenklet måte, det vil si at vi ikke teller årsverk og stillingsprosenter, men antallet leger i hele eventuelt halve stillinger. Ulempen er at svarene kan bli unøyaktige, men gevinsten er at vi på en enkel måte har fått svar fra alle kommunene. Spørsmålene ble i de fleste tilfellene besvart av en legesekretær. 2.4 Etikk Det er knyttet etiske overveielser til de kvantitative studiene hvor tidligere medisinstudenter identifiseres og følges i den videre yrkeskarrieren. Siden prosjektet behandler personopplysninger, er det meldt til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste som er personvernombud for forskning. Det er også gjort henvendelser til Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora, og til Regional komité for medisinsk forskningsetikk, Nord-Norge, hvor responsen fra begge var at det ikke er nødvendig å legge prosjektet frem for disse instansene. I forhold til alle legene hvor ansettelseshistorikken er samlet inn, ble disse på forhånd tilskrevet og kunne velge å reservere seg mot at opplysninger om deres yrkeskarriere ble inkludert i studien. 12

21 3 Effekter av samisk kvote I dette kapitlet presenterer og diskuterer vi resultater fra undersøkelsen om hvor mange leger som er utdannet på samisk kvote, hvor mange som er rekruttert tilbake til samiske områder, og hvor mange som velger å bli i disse områdene. 3.1 Hvor mange leger er utdannet på samisk kvote? Hvor mange studenter er tatt opp på samisk kvote på medisinstudiet, og hva kjennetegner disse studentene? Vi har dokumentasjon på at 38 studenter har begynt på medisinstudiet etter opptak på samisk kvote i perioden ved UiB og ved UiT. I løpet av de 24 første årene med kvote ved UiB, ble det tatt opp 18 studenter på samisk kvote. Noen av studentene som ble tatt opp i Bergen, har fullført studiet i Trondheim eller Tromsø. Til sammen ble 20 studenter tatt opp på samisk kvote ved UiT i perioden Som Figur 1 viser, så er det betydelig flere som har blitt tatt opp på samisk kvote etter at UiT innførte kvoten i 1991, sammenlignet med antallet studenter som ble tatt opp på samisk kvote ved UiB på 60-, 70- og 80-tallet. 13

22 År Figure 1: Antall studenter tatt opp på samisk kvote ved UiB og UiT i perioden Av de 38 som ble tatt opp til og med opptaket i 2000, var 24 menn og 14 kvinner. Frem til midten av 80-tallet var det kun menn som ble tatt opp. I dag er det imidlertid flest kvinner. Blant de 38, var 29 fra det samiske kjerneområdet, 1 fra øvrige Finnmark, 2 fra øvrige Troms, og 6 fra Nordland. 32 av de 38 (84 %) som ble tatt opp på samisk kvote til og med opptaket i 2000, hadde pr juli 2007 fullført utdanningen. Disse fordelte seg med 80 % av de som ble tatt opp ved UiT, og 89 % av de som ble tatt opp ved UiB. Til sammenligning var gjennomføringsgraden blant medisinstudenter ved UiT som ikke var tatt opp på samisk kvote, 94,5 % i perioden Som Figur 1 viser, var det flere som begynte på samisk kvote i perioden fra 1963 til 1974 enn fra 1975 til 1989, mens de fleste har begynt etter 1990 (som drøftet i kapittel 2 er registreringen ikke komplett med hensyn til UiB i perioden ). En registrering av antallet søkere på samisk kvote kunne i teorien gitt noen svar om etterspørselen etter plass på samisk kvote over tid. Det har imidlertid ikke latt seg gjøre, fordi det er så begrenset med data tilgjengelig, og det i liten grad finnes sammenlignbare data fra år til år. Det finnes ikke registreringer av antallet søkere på samisk kvote ved UiB 14

23 før ved fellesopptaket i Antallet søknader som ble realitetsbehandlet for opptak på samisk kvote ved UiT var mellom 1 og 6 i perioden I 1999 startet fellesopptaket for alle de fire medisinske fakultetene i Norge, men for det første året ble ikke antallet søkere på samisk kvote registrert. For perioden var det samlet sett ved UiB og UiT hvert år mellom 11 og 25 søkere på samisk kvote. Men et ukjent antall av disse søknadene manglet dokumentasjon på at de fylte kriteriene for en kvoteplass, og ble derfor ikke realitetsbehandlet Hvor mange av legene vender tilbake til samiske områder? Pr februar 2007 hadde 27 av legene som har studert på samisk kvote fullført turnustjenesten og begynt å velge arbeidssted selv. Data om rekruttering og stabilisering er basert på dette antallet og deres yrkeskarrierer. De fleste (93 %) av kvotelegene har jobbet i Finnmark eller Troms en eller annen gang i løpet av yrkeskarrieren. De første ti årene med kvote, startet alle kvoteleger yrkeskarrieren med å jobbe minst to år i primærhelsetjenesten Finnmark. Halvparten jobbet i det samiske kjerneområdet. Senere har litt færre vært i Finnmark og Troms, og kun én av fire av neste generasjon kvoteleger har jobbet i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet. Totalt har altså hver tredje kandidat jobbet i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet, helst i begynnelsen av karrieren. Legene som er utdannet på samisk kvote vender i hovedsak ikke tilbake til sin opprinnelige hjemkommune. Kun 15 % har arbeidet i sin opprinnelige hjemkommune for en kortere eller lengre periode. 23 Opplysning fra konsulent G Graff ved Med Fak UiT. 15

24 3.3 I hvilken grad blir legene værende i samiske områder? Av alle de 407,5 årsverkene som legene utdannet på samisk kvote hadde utført pr februar 2007, viser Tabell 1 at 60 % ble utført i de to nordligste fylkene, fordelt på 45 % i Finnmark og 15 % Troms. Tabell 1 viser videre at 4,6 % av årsverkene (0,7 årsverk pr kvotelege i gjennomsnitt) ble utført i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet. Andelen er lik blant både den eldste generasjonen kvoteleger, og senere generasjoner. Selv om vi i avsnitt 3.2 fant at halvparten av den første generasjonen leger jobbet i primærhelsetjenesten i kjerneområdet i starten av karrieren, monner altså ikke dette i summeringen av årsverk fordi de senere har valgt andre karriereveier enn å forbli i primærhelsetjenesten i den samiske kjerneområdet. Tabell 1: Antall årsverk utført i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet, i Finnmark og Troms, samt utenfor Finnmark og Troms av kvoteleger uteksaminert som Cand Med i perioden N=27 Årsverk utført i perioden 1971-februar 2007 av Alle Cand Med kandidater % Cand Med kandidater % Cand Med kandidater % Utført i primærhelsetjenesten i samisk kjerneområde Utført i Finnmark og Troms Utført utenfor Finnmark og Troms Totalt Det har i flere sammenhenger vært uttrykt en bekymring for rekrutteringen av leger til lokalsykehusene i Finnmark (Hammerfest og Kirkenes). Denne studien viser at leger utdannet på samisk kvote i svært liten grad velger arbeid ved disse sykehusene; kun 1 av 16

25 27 jobbet der pr februar Legene utdannet på samisk kvote velger heller å jobbe på UNN eller i spesialisthelsetjenesten for øvrig. 3.4 Leger fra samisk kvote velger arbeidssted som andre leger Flere studier har vist at bakgrunn fra distrikt øker sjansen for at en lege velger distriktspraksis. Vi var primært interessert i å sammenligne tilbakevendingen til det samiske kjerneområdet med andre studier av tilbakevending til et lite område med kun distriktskommuner. Andre studier av tilbakevending, har tatt utgangspunkt i større regioner som består av både det vi i Norge kaller distriktskommuner, og av byer (land som Canada og Australia har andre definisjoner av det de kaller rural areas). I Tabell 2 vises resultater fra tre tidligere studier av kandidater fra medisinstudiet ved UiT, samt resultater fra vår studie. Studiene er dessverre ikke direkte sammenlignbare. Dette skyldes at det i de forskjellige studiene har gått ulik tid fra legen var i turnustjeneste frem til selvvalgt arbeidssted ble undersøkt. I alle studiene kan vi imidlertid finne resultater for prosentvis andel med nordnorsk bakgrunn som jobbet i Nord-Norge på et gitt tidspunkt. I alle studiene, inkludert vår studie om samisk kvote, ligger denne andelen på mellom 72 og 83 %. I studien fra 1993 er andelen med Finnmark/Troms-bakgrunn som har arbeidssted i Finnmark/Troms, oppgitt. Denne andelen er på samme nivå som andelen av leger i vår studie utdannet på samisk kvote, som har hadde sitt arbeidssted i Finnmark/Troms pr februar Tabell 2: Studier som tar for seg andel leger fra henholdsvis Finnmark/Troms og Nord-Norge som arbeidet i dette området etter endt utdanning. Tid etter turnus Andel med Finnmark eller Troms-bakgrunn som jobbet i Finnmark/ Troms Andel med nordnorsk bakgrunn som jobbet i Nord-Norge Forsdahl et.al år - 72 % Tollan & Magnus år 69 % 83 % Alexandersen et.al år - 75 % Studenter på samisk kvote 0-36 år 67 % 79 % 17

26 Det vi kan lese ut av denne tabellen er altså at leger utdannet på samisk kvote velger arbeidssted i henholdsvis Finnmark/Troms, og Nord-Norge, på samme måte som andre leger fra henholdsvis Finnmark/Troms og Nord-Norge, som har studert ved UiT. 3.5 Har samisk kvote virket etter hensikten? I vurderingen av om samisk kvote har virket etter hensikten, tar vi i første omgang utgangspunkt i nytteargumentene for ordningen. Nytteargumentasjonen går ut på at leger som behersker samisk språk og kjenner samisk kultur, vil passe bedre enn andre leger til å arbeide i samiske kommuner. Resultatene fra vår studie viser klart at samisk kvote ikke har vært så vellykket med tanke på å rekruttere kvotelegene til primærhelsetjenesten i samiske kommuner, særlig gjelder dette i forhold til å beholde kvotelegene i disse jobbene. Når vi diskuterer resultatene, må vi imidlertid også ta hensyn til arbeidsmarkedet for leger og vurdere om forhold der kan være en forklaring på at legene utdannet på samisk kvote i så liten grad har vendt tilbake. Statistikk fra viser imidlertid at det har vært en kontinuerlig mangel på leger i Norge, selv om resten av Norden har hatt perioder med overskudd av leger. Distriktene i Nord-Norge og på Vestlandet er tradisjonelt de områdene som har hatt og fortsatt har legemangel selv om markedet strammes til. Det vil si at forhold rundt arbeidsmarkedet sannsynligvis ikke har vært noen barriere for de samiske legene med hensyn til å velge arbeid i samiske kommuner. Rettferdighetsargumenter for å ha en samisk kvote kan belyses i forhold til tre trekk ved utviklingen i kommunene i det samiske kjerneområdet; utbredelsen av samisk språk, nivået på helse og helsetjenester for befolkningen, og innbyggernes muligheter til å komme inn på medisinstudiet. Dette gjøres i neste kapittel. 18

27 4 Dagens behov for samiske leger i primærhelsetjenesten i de samiske kjernekommunene I dette avsnittet diskuterer vi behovet for samiske leger i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet i dag. Vi tar for det første utgangspunkt i et estimat av antallet innbyggere i det samiske kjerneområdet som snakker samisk, og for det andre en kartlegging av legedekning og kunnskaper i samisk språk blant allmennleger i kjerneområdet. I en diskusjon om det fortsatt er behov for samisk kvote på medisinstudiet, tar vi utgangspunkt i endringer i utdanningsnivået i befolkningen og opptakskravet til samisk kvote i forhold til øvrige inntaksordninger på medisinstudiet. 4.1 Behovet for samiske leger sett i forhold til utbredelsen av samisk språk Siden samisk kvote ble startet på 60-tallet er mange samer fornorsket, og har norsk som førstespråk. Men behovet for helsepersonell som snakker samisk er åpenbart når det gjelder innbyggere med samisk som førstespråk, og da spesielt for eldre pasienter Abelsen et.al.: Oppfølging av plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge. Norut Finnmark

28 Helsemyndighetene definerer også kronisk syke samisk-språklige som en pasientgruppe med stort behov for å bruke samisk språk når de kommuniserer med en lege. 25 I Tabell 3 har vi forsøkt å tallfeste antallet personer som bruker samisk språk, for å dimensjonere behovet for samisktalende leger. Med utgangspunkt i Samisk helseforskning sin SAMINOR-studie fra , hvor 30 % av befolkningen mellom 36 og 79 år i det samiske kjerneområdet svarte på spørsmål om de har samisk som eneste eller et av flere hjemmespråk, har vi beregnet at det finnes 7736 samisktalende innbyggere i det samiske kjerneområdet, det vil si 48 % av befolkningen i de seks kommunene. Siden antallet er basert på resultater fra en utvalgsundersøkelse, er det er selvsagt knyttet usikkerhet til dette tallet. Til sammenligning opererer Sametinget med et høyere estimat, det vil si et estimat på at 64 % av befolkningen i det samiske kjerneområdet er samisktalende. Dette er basert på en utvalgsundersøkelse fra 2000 hvor 5 % av befolkningen i det samiske kjerneområdet ble intervjuet. 27 Tabell 3: Antall samisktalende i det samiske kjerneområdet basert på data fra Saminor. % andel år med samisk som eneste eller et av flere hjemmespråk Estimert antall med samisk som eneste eller et av flere hjemmespråk Kautokeino Karasjok Porsanger Tana Nesseby Kåfjord TOTALT Mangfold og likeverd Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen I Norge Oslo, SHD Lund et.al. Population based study of health and living conditions in areas with both Sámi and Norwegian population The Saminor study. International Journal of Circumpolar Health 2007; 66: Svarprosenten er mellom 60 og 68 % i det samiske kjerneområdet. Hvis vi antar at like mange i alderen 0-35 år/80 år og eldre er samisktalende, som i aldersgruppen som ble spurt (36-79 år), har vi 7736 personer med samisk som det eneste eller et av flere hjemmespråk i kjerneområdet. Det vil si 48 % av befolkningen. 27 SEG Undersøkelse om bruken av samisk. 20

29 I tillegg kommer et ukjent antall samisk-språklige bosatt utenfor det samiske kjerneområdet. Utenfor kjerneområdet var svarprosenten i SAMINOR-undersøkelsen mye lavere, og vi har derfor ikke funnet grunnlag for å gjøre antakelser om antallet samisk-språklige her. 4.2 Behovet for samiske leger sett i forhold til tilbudet om legetjenester Når det gjelder legedekning, så mangler det gode data fra offentlig side som sier noe om både hvor mange stillinger som faktisk er besatt, og data om stabiliteten i stillingene. Imidlertid finnes data fra NAV som gjør at vi kan regne ut andelen av befolkningen i hvert fylke som er uten fastlege. Tabell 4 viser at drøyt fem prosent av befolkningen i Finnmark og Nordland var uten fastlege i desember 2007, mens andelen for Troms var noe lavere. Alle de tre nordnorske fylker lå imidlertid langt over landsgjennomsnittet hvor 1,15 % var uten fastlege. Tabell 4: Andel innbyggere i Finnmark, Troms og Nordland uten fastlege desember Antall fastlegelister uten navn (uten lege) Antall innbyggere på fastlegeliste uten navn Andel innbyggere uten fastlege Nordland ,48 % Troms ,75 % Finnmark ,72 % Hele landet ,15 % For å gi en bedre beskrivelse av situasjonen i det samiske kjerneområdet i dag, både i forhold til legedekning og samisk-kunnskaper blant de allmennpraktiserende legene, gjorde vi en kartlegging som er nærmere beskrevet i metodekapitlet. Resultatet i Tabell 5 viser at totalt 1,5 av 19 fastlegeavtaler var betjent av en vikar i august 2007, og at én av

30 fire leger i det samiske kjerneområdet var i stand til å gjennomføre en konsultasjon med en pasient på samisk. 29 Tabell 5: Legedekning i kjerneområdet og leger som kan ta konsultasjon på samisk Antall leger Stillinger besatt av vikar Leger som kan ta en konsultasjon på samisk Antall samisktalende leger det er behov for Kautokeino 4 0,5 1 3 av 4 Karasjok av 4 Porsanger av 4 Tana av 4 Nesseby av 1 Kåfjord av 2 TOTALT 19 1,5 5 av 19 (26,3 %) 11 av 19 Det var altså ikke nok samisktalende leger til å oppfylle språkreglene i Sameloven og møte behovet fra den delen av befolkningen som er samisktalende (hvis man legger til grunn en forutsetning om at alle de som har samisk som ett av eller eneste hjemmespråk ønsker å benytte samisk språk på legekontoret). 30 Basert på denne undersøkelsen, kan vi anta at det er behov for at 11 av 19 allmennleger i det samiske kjerneområdet til enhver tid er samisktalende. Det vil si at slik situasjonen var i august 2007, var det behov for 6 samisktalende leger i tillegg til de eksisterende 5 samisktalende legene, for å dekke det antatte behovet for samisktalende leger i primærhelsetjenesten i kjerneområdet Samisk kvote sett i forhold til utdanningsnivå og øvrige inntakskvoter På 1960-tallet var det få gymnas i Finnmark, og få ungdommer var kvalifiserte for høgere utdanning. Andelen innbyggere med høgere utdanning i Norge har steget dramatisk siden 29 Vi har ikke undersøkt fastlegenes samiske kulturforståelse i denne omgangen, kun språk. Samisk kulturforståelse ses av mange på som minst like viktig å inneha som språkferdigheter i samisk. 30 Basert på at innbyggertallet deles på 19 leger, det vil si 850 pasienter pr fastlege. 31 Ved etablering av liste hos fastleger som er samisktalende, og som praktiserer i forvaltningsområdet for samisk språk, skal samisktalende ha fortrinnsrett til å stå på listen (Forskrift om fastlegeordning i kommunene, fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 14.april 2000) 22

31 1960-tallet, og dette gjelder også for innbyggere i de samiske kommunene. Når vi måler utdanningsnivået i dag har 25 % av voksne innbyggere på landsbasis høgere utdanning. 32 I Finnmark og Troms er situasjonen slik: I Tromsø kommune har 33 % av den voksne befolkningen høgere utdanning. Utdanningsnivået i de samiske kommunene er i gjennomsnitt på 20 %, og de to kommunene med den største andelen samisktalende innbyggere har det høyeste utdanningsnivået (Karasjok 25 %, Kautokeino 22 %, Porsanger 19 %, Tana 19 %, Nesseby 16 % og Kåfjord 14 %). 23 kystkommuner i Troms og Finnmark ligger langt under utdanningsnivået på landsbasis. Her har % av den voksne befolkningen høgere utdanning. Utdanningsnivået i det samiske kjerneområdet er altså høyere enn i andre distriktskommuner. Det er imidlertid store kjønnsforskjeller når det gjelder utdanningsnivå i samiske kommuner; flere kvinner enn menn tar i dag høgere utdanning. Dette forholdet gjenspeiles i kjønnsfordelingen blant medisinstudenter på samisk kvote, hvor det på 60- og 70-tallet var utelukkende mannlige kvotestudenter, mens kvinnene har vært i flertall siden 90-tallet. Når det gjelder skoleresultater i grunnskole og videregående skole, er imidlertid Finnmark fortsatt blant de dårligste fylkene i landet. Forskjellene mellom beste og dårligste fylke er i størrelsesorden knappe to og et halvt grunnskolepoeng, eller drøyt halvparten av forskjellen mellom jenter og gutter (på landsbasis). 33 I 1963 var samisk kvote et unikt tiltak. I dag finnes det ulike kvoteordninger som kan fange opp samisktalende medisinstudenter, i tillegg til samisk kvote. Ved UiT er det for 32 Personer 16 år og over, etter høyeste utdanning (NUS2000) og bostedskommune Om vi ser på alle elever har Finnmark, Aust-Agder og Vest-Agder de laveste gjennomsnittsresultatene. Andelen elever med få karakterer, og disses innflytelse på gjennomsnittsresultatet varierer litt mellom fylkene, noe som fører til at rangeringen av fylkene endres litt hvis vi ser på elever med minst ni karakterer. Nå har Aust-Agder det laveste gjennomsnittlige resultatet, fulgt av Finnmark og Telemark. Hægeland T og Kirkebøen LJ. Skoleresultater. En kartlegging av karakterer fra grunn- og videregående skoler i Norge. SSB rapport 2007/

32 tiden en 60 % kvote for studenter fra Nord-Norge, og 10 av disse studieplassene er øremerket studenter fra Finnmark og Nord-Troms. Studentene på samisk kvote går inn i Nord-Norge kvoten, så sant de er hjemmehørende i Nord-Norge. Ikke minst var selve etableringen av medisinutdanningen i Tromsø i 1973 basert på å utligne den ulike foredelingen blant universitetsstudenter og akademisk arbeidskraft i Nord-Norge, sammenlignet med resten av landet. Tabell 6: Nord-Norge kvote, Finnmark- og Nord-Tromskvote og Samisk kvote på medisin Tidspunkt Nord-Norge kvote Kvote for Finnmark og Kullstørrelse ved UiT Nord-Troms % % plasser (kun Finnmark) plasser (kun Finnmark) plasser (F og N-T) % Inntil 10 plasser pr 2006 Fremveksten av geografiske inntakskvoter samt de store endringene i utdanningsnivået, er to viktige faktorer som styrer hvor mange samer som har muligheter for å komme inn på medisin på ordinært opptak, og dermed bestemmer hvilken betydning samisk kvote har for å utdanne samiske leger. Kun én av tre samisk kvote plasser ble tatt i bruk ved opptak på 60- og 70-tallet. På 60-tallet fantes det få ungdommer med studiekompetanse, og etterspørselen etter plass på samisk kvote var dertil lav. Etter dette har utdanningsnivået økt betraktelig, og siden Tromsø startet med samisk kvote i 1991, har så og si alle kvoteplassene vært fylt - i Tromsø. I tillegg kommer samiske søkere inn på medisin via øvrige kvoter eller gjennom ordinært opptak. Det finnes imidlertid ingen oversikt over hvor mange samiske leger som er utdannet og er under utdanning gjennom andre kvoter eller ordinært opptak. Vi forestiller oss at det samla antallet studenter på samisk kvote eller med ekstrapoeng for samisk språk, har økt hele tiden i takt med økningen i utdanningsnivået i de samiske kommunene, slik at flere ble kvalifisert for opptak til medisinstudiet (dette er illustrert av de skraverte søylene i Figur 3). En forklaring på at det er så få på samisk kvote i mellomperioden, kan være at fra 1973 var det mulig å få ekstrapoeng for samisk språk ved UiT, og etterspørselen etter plass på samisk kvote ved UiB ble derfor mindre. 24

33 Antall på kvote År Figur 2: Antall studenter tatt opp på samisk kvote samt en illustrasjon (skravert område) av et tenkt antall tatt opp med ekstrapoeng for samisk språk Opptaksgrensen for å komme inn på medisin på samisk kvote varierer mye fra år til år. Fra Opptakssentralen får vi opplyst at 7 av 12 plasser på samisk kvote har vært fylt de siste tre årene, kun én av plassene er ved UiB. 34 To av de tre siste årene har poengkravene for å komme inn på samisk kvote vært høyere enn kravene på Nord- Troms/Finnmarkskvoten, og ett av de tre årene var også kravene høyere på samisk kvote enn på nordnorsk kvote. Det vil si at studentene som ble tatt opp på samisk kvote, uansett ville kommet inn på medisin to av de tre årene, så sant søkerne var fra Nord-Troms eller Finnmark. Det tredje året ble det tatt opp to studenter på samisk kvote ved UiT og én ved UiB., som ikke ville kommet inn hvis det ikke hadde vært for samisk kvote. Det vil si at den reelle effekten av samisk kvote i form av det ekstra antallet samiske søkere som har kommet inn på medisinstudiet, var tre studenter i løpet av de siste tre årene. Vi må også ta høyde for at det at det finnes en samisk kvote kanskje fører til at flere samiske ungdommer prøver å søke seg inn på medisin. 34 Epost fra Opptaksleder

34 5 Konklusjoner: Samisk kvote i fremtiden også? Argumentene for å gi den enkelte samiske student forrang i form av en kvoteplass, kunne i oppstartsfasen legitimeres både i et rettferdighetsperspektiv, hvor man med Samekomiteens innstilling ville styrke og trygge samene økonomisk, sosialt og kulturelt, og i et nytteperspektiv: fra universitetet og Helsedirektoratet sin side ville man skaffe leger som ville etablere seg i samiske områder, som snakket samisk og kjente den samiske kulturen. Hvor viktig er en videreføring av kvoten i forhold til nytteargumenter? Samisk kvote var i mange år et viktig virkemiddel for å utdanne samiske leger. I dag bidrar kvoten til at det utdannes noen flere samiske leger enn det ellers ville blitt gjort. Porten til medisinstudiet gjennom samisk kvote er noen år lettere å komme igjennom enn porten via Finnmark/Nord-Tromskvoten, mens den andre år er trangere enn nordnorgeskvoten, som hvert år omfatter 60 % av medisinstudentene ved UiT. Det høye utdanningsnivået i samiske kommuner, sammen med de øvrige kvotene på medisinstudiet ved UiT, fører til at det er adskillig mindre behov for samisk kvote for å få samiske ungdommer inn på medisinstudiet enn det var før. Samisk kvote har i svært liten grad bidratt til noen særlig tilførsel av leger til primærhelsetjenesten i samiske kommuner. Vi har bekreftet antakelsen som ble gjort ved opprettelsen av samisk kvote, om at leger gjerne arbeider i den landsdelen hvor de har sine røtter. Men antakelsen om at legene vender tilbake for å arbeide i de samiske kommunene som de kommer fra, støttes ikke av vårt empiriske materiale. Samisk kvote 26

35 er dermed verken et målrettet virkemiddel for å tilføre primærhelsetjenesten i samiske kommuner samisktalende leger, eller et egnet virkemiddel for å få disse legene til å bli værende. Samisk-kunnskapene til legene som er utdannet på samisk kvote, kommer imidlertid til nytte i ethvert møte med samisktalende pasienter, selv om det ikke blir så mange konsultasjoner med samiske pasienter når man arbeider utenfor det samiske kjerneområdet. Hvor viktig er en videreføring av samisk kvote i forhold til rettferdighetsargumenter? Det er forskjell på UiB og UiT sine forpliktelser i forhold til den samiske befolkningen. UiT har generelt tatt på seg forpliktelser overfor den samiske befolkning, med et klart nasjonalt ansvar for samisk og urfolksrelatert forskning, utdanning og formidling 35. Selv om nytteargumentene for samisk kvote i dag ikke er så sterke, kan rettferdighetsargumentene være av betydning, ikke minst politisk og symbolsk. Det mangler fortsatt samisktalende leger i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet. Det er liten grunn til å tro at opprettholdelsen av samisk kvote ved medisinstudiene i Tromsø og Bergen vil bidra vesentlig til å endre denne situasjonen. Det er derfor behov for mer egnede virkemidler for å skaffe leger til de aktuelle jobbene, og for å heve kompetansen i samisk språk og kultur blant legene som ikke har samisk bakgrunn og jobber med samiske pasienter. 35 Samisk strategiplan for Universitetet i Tromsø

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Hvor ønsker studenter å jobbe? Hvordan motivere for å jobbe i kommunene?

Hvor ønsker studenter å jobbe? Hvordan motivere for å jobbe i kommunene? Hvor ønsker studenter å jobbe? Hvordan motivere for å jobbe i kommunene? NHS utdanningskonferanse 29.10.09 Inger Njølstad Professor, dr. med. Institutt for samfunnsmedisin Helsefak, UiT To hovedspørsmål

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Hvordan tilpasse helseutdanningene og sikre rekruttering til kommunene?

Hvordan tilpasse helseutdanningene og sikre rekruttering til kommunene? Hvordan tilpasse helseutdanningene og sikre rekruttering til kommunene? Helen Brandstorp Stipendiat, Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Universitetet i Tromsø Turnusveileder, Fylkesmannen i Finnmark

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

Innkalling og saksliste godkjent. Brev fra SSSR om samarbeid Samisk senter-sssr, føres opp under orienteringssaker.

Innkalling og saksliste godkjent. Brev fra SSSR om samarbeid Samisk senter-sssr, føres opp under orienteringssaker. Møte: MØTEREFERAT Sámi dutkamiid guovddáža stivrii / Styret i Senter for samiske studier Møtedato: Gaskavahkku juovlamánu 8. b 2004, dii 1130-1315 Onsdag 8. desember 2004, kl 1130-1315 Møteleder/referent:

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 2001 31.12 2001

Detaljer

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak Møtedato: 26. februar 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 14.2.2014 Styresak 21-2014 Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

Rap p o rt Turnus for leger IS Statusrapport nr. 3: Søknadsrunden våren 2014-2241

Rap p o rt Turnus for leger IS Statusrapport nr. 3: Søknadsrunden våren 2014-2241 Rapport IS - 2241 Turnus for leger Statusrapport nr. 3: Søknadsrunden våren 214 Publikasjonens tittel: Turnus for leger statusrapport nr. 3: søknadsrunden våren 214 Utgitt: Oktober 214 Bestillingsnummer:

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

Bør turnustjenesten for leger avvikles?

Bør turnustjenesten for leger avvikles? Bør turnustjenesten for leger avvikles? Turnustjenesten ble innført i 1954 fordi nyutdannede kandidater ikke lenger fikk den kliniske treningen de trengte i studiet (8). Målsettingen både den gangen og

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Samordna opptak, poengberegning og poenggrenser. Unni B. Rogvin Opptakskontoret, HiB

Samordna opptak, poengberegning og poenggrenser. Unni B. Rogvin Opptakskontoret, HiB Samordna opptak, poengberegning og poenggrenser Unni B. Rogvin Opptakskontoret, HiB Generell studiekompetanse (GSK) Opptak uten GSK Særskilt vurdering + Dispensasjon Nytt fra årets opptak Spesielle opptakskrav

Detaljer

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Arkivsak-dok. 14/08277-2 Saksbehandler Kari Strand Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 27.01.2015 25/15

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 30.06 31.12

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Dekanmøte medisin 2. juni 2014. Helsedirektoratets erfaringer fra dette første året med ny turnusordning

Dekanmøte medisin 2. juni 2014. Helsedirektoratets erfaringer fra dette første året med ny turnusordning Dekanmøte medisin 2. juni 2014 Helsedirektoratets erfaringer fra dette første året med ny turnusordning Bakgrunn Gammel turnusordning for leger var ikke lenger bærekraftig Kraftig økning i antall kandidater

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila Olsen Rode Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/137 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014 HØRING RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER Rådmannens

Detaljer

Flere tar høyere utdanning

Flere tar høyere utdanning Flere tar høyere utdanning I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning for første gang under 30 prosent, men det er store geografiske forskjeller i utdanningsnivået. I og har

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.11. Revidert

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 200604428 Vår ref.: 06/3500.2/KRH.heb Stavanger, 13.des 2006 Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Kompetanse Tromsbarnehagene 2014. Kvantitativ undersøkelse blant styrere i barnehagene. Helge Habbestad Renate Walberg i samarbeid med GLØD

Kompetanse Tromsbarnehagene 2014. Kvantitativ undersøkelse blant styrere i barnehagene. Helge Habbestad Renate Walberg i samarbeid med GLØD Kompetanse Tromsbarnehagene 2014 - Kvantitativ undersøkelse blant styrere i barnehagene Helge Habbestad Renate Walberg i samarbeid med GLØD Utfordringer knyttet til kompetanseheving 2013 2014 Økonomi 85

Detaljer

NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR

NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/639-5 08/3813 25.06.2010 NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR

Detaljer

Tannhelse i samisk befolkning i Finnmark

Tannhelse i samisk befolkning i Finnmark V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid. 2015; 125: 966 70 Magritt Brustad og Torill H. Lauritsen Tannhelse i samisk befolkning i Finnmark Undersøkelser fra Norge har vist at tannhelsen i befolkningen

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Samisk opplæring - rettigheter og plikter. Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier?

Samisk opplæring - rettigheter og plikter. Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier? Samisk opplæring - rettigheter og plikter Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier? Retten til opplæring Samiske elever har rett til opplæring i samisk uansett hvor

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Reseptforfalskninger avdekket i apotek

Reseptforfalskninger avdekket i apotek Temarapport fra tilsynsavdelingen Rapport 2004-1 Saksnummer 200411192 Utarbeidet av legemiddelinspektør Jørgen Huse Reseptforfalskninger avdekket i 1. Bakgrunn - formål En grunnleggende forutsetning for

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke?

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Primærhelsetjenesten 1986 2005 Historisk helsestatistikk Bjørn Gabrielsen Hos legen Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Statistisk sentralbyrå startet innhenting

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid,

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid, ø 1.1 Forskrift om fastlegeordning i kommunene Kapittel 1. Formål og definisjoner 1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet

Detaljer

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer Trude Helen Westerberg RAPPORT Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Regionalisering av medisinstudiet til Finnmark

Regionalisering av medisinstudiet til Finnmark Regionalisering av medisinstudiet til Finnmark Studentseminaret 13.11.2014 Marianne Vanem Prosjektkoordinator, UiT Fra 2009 desentralisert legeutdanning i Nordland to siste studieår Fra før: 12 5.-årsstudenter

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite omsorg Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite omsorg Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2008/3063-13 Saksbehandler: Bodil Dyrstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite omsorg Formannskapet

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Universitetet i Oslo Studieavdelingen

Universitetet i Oslo Studieavdelingen Universitetet i Oslo Studieavdelingen Minoritetsstudenter ved Universitetet i Oslo 2011 Innledning Universitetet i Oslo (UiO) innhenter årlig opplysninger om studentenes familietilhørighet for å få kjennskap

Detaljer

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Prosjektrapport nr. 38/00 GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Rune Jamt Rapportens tittel: FoU-informasjon GJESTEELEV I NABOFYLKET

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Diplomundersøkelsen 2014

Diplomundersøkelsen 2014 Diplomundersøkelsen 2014 Forord Indøk Sør har gjennomført en diplomundersøkelse blant uteksaminerte mastergrad studenter våren 2014 ved Industriell økonomi og teknologiledelse ved Universitetet i Agder,

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Sammendrag: Kommunereformen og samiske interesser. Sámediggi Sametinget 16.9.15

Sammendrag: Kommunereformen og samiske interesser. Sámediggi Sametinget 16.9.15 Sammendrag: Kommunereformen og samiske interesser Sámediggi Sametinget 16.9.15 Sammendrag: Utredning kommunereformen og samiske interesser Utredningen om kommunereformen og samiske interesser er gjort

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Kort om Samordna opptak. Kristin Haugsøen Opptaksleder Høgskolen i Bergen

Kort om Samordna opptak. Kristin Haugsøen Opptaksleder Høgskolen i Bergen Kort om Samordna opptak Kristin Haugsøen Opptaksleder Høgskolen i Bergen Søknader til HiB 2012 4965 førsteprioritetssøknader 28 980 søknadsalternativer 42 studietilbud utlyst i Samordna opptak ELEKTRONISK

Detaljer

Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene?

Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene? Sesjon B-2 Helsepersonell på tvers Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene? Bjørn Jamtli Statens helsetilsyn Postboks 8128 Dep

Detaljer

Fastlegeordningen. Status i 2011 (revidert rapport fra 2009) Framtidige behov

Fastlegeordningen. Status i 2011 (revidert rapport fra 2009) Framtidige behov Sørum kommune Helse- og sosialseksjonen Fastlegeordningen Status i 2011 (revidert rapport fra 2009) Framtidige behov Fastlegeordingen 2011 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1. Om fastlegeordningen... 3 2. Organisering...

Detaljer

Senjalegen interkommunalt samarbeid om legetjenester

Senjalegen interkommunalt samarbeid om legetjenester Senjalegen interkommunalt samarbeid om legetjenester Samhandlingskonferanse i Mosjøen 15. oktober 2009 Svein Steinert Spesialist i allmennmedisin, MPH Først litt om NSDM Erfaringer ved utplassering av

Detaljer

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet Utenlandske prester Regelverk og rollefordeling ved tilsetting Bispemøtet Problemstillinger ved tilsetting Det er flere utfordringer knyttet til tilsettingsprosedyrene for utenlandske prester: Stadig

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016 Trysil kommune Saksframlegg Dato: 30.03.2016 Referanse: 7252/2016 Arkiv: A50 Vår saksbehandler: Gro Svarstad/ Bjørn Olsen Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15 Saksnr Utvalg

Detaljer

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning. Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 UNIVERSITETET I AGDER Fakultet for humaniora og pedagogikk HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 Innledning Universitetsstyret vedtok 18.04.12 Handlingsplan for likestilling og integrering

Detaljer

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet Utenlandske prester Regelverk og rollefordeling ved tilsetting Bispemøtet Problemstillinger ved tilsetting Det er flere utfordringer knyttet til tilsettingsprosedyrene for utenlandske prester: Stadig flere

Detaljer

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer:

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer: Forskrift om endringer i forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. desember 2012 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. 51,

Detaljer

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Årsrapport 2013 Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo 1. Det viktigste studiekvalitetstiltaket for programmet i 2013. Beskrivelse:

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner?

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Stikkord: Profesjonsrekruttering, desentralisert høgskolemønster, studierekruttering, arbeidsmarkedsrekruttering, mobilitet

Detaljer

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram.

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram. RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV KOMPETANSE VED TILSETTING ELLER OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLING VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE (fastsatt av styret 8. mars 2013) 1. Innledning Retningslinjene gjelder

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Revisjon av opptaksreglementet for utdanningene ved Musikkonservatoriet

Revisjon av opptaksreglementet for utdanningene ved Musikkonservatoriet DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET KF - 12-13 Til: Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Møtedato: 12.04.2013 Arkivref.: 2010/516 Revisjon av opptaksreglementet for utdanningene ved Musikkonservatoriet

Detaljer

Leger, autorisasjon og språkkrav. Else Ryen

Leger, autorisasjon og språkkrav. Else Ryen Leger, autorisasjon og språkkrav Else Ryen Gode språkkunnskaper er ikke bare påkrevd for pasientenes og medarbeidernes skyld. Det er også viktig for å beskytte de utenlandske legene mot altfor store utfordringer,

Detaljer

Oppfølging av turnusordningen for leger - oppdrag om vurdering av antall turnusstillinger

Oppfølging av turnusordningen for leger - oppdrag om vurdering av antall turnusstillinger v2.2-18.03.2013 HERE Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 13/3622-18 Saksbehandler: Anne Grethe Slåtten Dato: 27.01.2014 offl. 15 3. ledd Oppfølging av turnusordningen

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions- og minoritetsspråk

Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions- og minoritetsspråk Senter for samiske studier Deres ref.: Vår ref.: 2014/1832 Dato: 31.03.2014 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions-

Detaljer

Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre. v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten

Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre. v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten Helsedirektoratet jobber i et samlet bilde fra ferdig utdannet lege til

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer