Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G23 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G23 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: HØRING - NY TURNUSTJENESTE FOR LEGER ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak: Bystyret slutter seg til rådmannens forslag til høringsuttalelse. Osmund Kaldheim rådmann Eva Milde Grunwald helse- og sosialdirektør ::: Sett inn innstillingen over denne linja

2 ... Sett inn saksutredningen under denne linja HØRING - NY TURNUSTJENESTE FOR LEGER 1. Bakgrunn for saken Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut på høring forslag om forskriftsendringer som innfører en ny ordning for legers turnustjeneste. Høringsfrist er satt til 20. september Ettersom fristen utløper før bystyremøtet blir administrativt høringssvar likelydende med rådmannens forslag til høringsuttalelse sendt innen fristen med forbehold om bystyrets godkjenning. Høringsnotatet kan lastes ned her: De viktigste endringene er: Turnustjenesten vil bli den første obligatoriske delen av spesialistutdanningen for leger. Autorisasjon for leger med medisinutdanning fra norske universiteter gis etter bestått medisinsk embetseksamen I dag gis autorisasjon etter at turnustjenesten er gjennomført. Tilsetting i turnusstillinger vil i all hovedsak følge arbeidslivets ordinære regler. Stillinger samles og utlyses i en nasjonal løsning, mens tilsetting skjer lokalt i helseforetakene og kommunene. 2. Gjeldende modell Dagens turnuslegeordning bygger på at turnustjeneste er et vilkår for å få rett til norsk autorisasjon som lege, staten har ansvar for å opprette plasser og kandidater har rett på plass som blir fordelt ved sentral loddtrekning. Turnustjenesten for leger har hatt som hovedformål å kvalifisere nyutdannede leger til yrkeslivet. Gjennom turnustjenesten har nyutdannede leger fått arbeidserfaring under faglig veiledning innen ulike fagområder i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Ordningen har også bidratt til god geografisk fordeling av leger ved at enkelte har blitt værende der de utførte sin turnustjeneste. Etter dagens modell gjennomføres turnustjenesten i stilling som turnuslege, først 12 måneder i sykehus, og deretter 6 måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kandidater som melder seg til turnustjeneste får tildelt et nummer etter loddtrekning, og velger turnusplass etter nummerrekkefølge. Det er i dag for mange søkere til ordningen i forhold til antall tilgjengelige turnusplasser. Mye av økningen de siste årene skyldes økning i antallet påmeldte med utenlandsk utdanning, både norske og utenlandske borgere. For søkere fra EØS-landene gjelder ulike vilkår for å få norsk autorisasjon, avhengig av om praktisk tjeneste er en del av den medisinske grunnutdanningen i det landet søkeren kommer fra. Norge har 2

3 fra våren 2011 lagt til grunn at det ikke kan kreves någjeldende turnustjeneste eller annen praktisk tjeneste for å få rett til autorisasjon som lege for søkere som har gjennomført praktisk tjeneste i et annet EØS-land, enten som et ledd i grunnutdanningen eller etter bestått universitetseksamen. Når autorisasjon er gitt, kan legen i utgangspunktet utøve legeyrket selvstendig, men for å praktisere i en del stillinger gjelder ytterligere krav til veiledet praksis, for eksempel for å inneha stilling som fastlege og motta trygderefusjon. 3. Hovedinnholdet i foreslått ordning For å sikre en bærekraftig og framtidsrettet turnusordning er det behov for å gjøre endringer. Samtidig skal dagens målsettinger om faglig kvalifisering av nyutdannede leger, og behov for fortsatt god geografisk fordeling av turnusleger, ivaretas. Flytting av autorisasjonstidspunkt Dagens vilkår om gjennomført og godkjent praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få rett til autorisasjon som lege i Norge skal opphøre for de som har sin eksamen fra norske universiteter. Tidspunkt for autorisasjon av leger utdannet ved norske universiteter flyttes frem til bestått medisinsk embetseksamen. Dette gir norskutdannede leger anledning til å starte utøvelsen av legeyrket 18 måneder tidligere enn ved dagens modell. Innhold i ny turnuslegeordning Turnuslegestillingene blir i stedet første obligatoriske del av legers spesialistutdanning i norsk helseog omsorgstjeneste. Det foreslås forskriftsfestet et krav om fullført turnusordning for å kunne tilsettes i stilling for leger i spesialisering (LIS-stilling). Dagens krav til læringsmål og veiledning videreføres. Turnusstillinger skal fortsatt sikre erfaring fra og kjennskap til både kommune- og spesialisthelsetjeneste. Det skal fortsatt være 18 måneders varighet fordelt på 12 måneder i spesialisthelsetjenesten og 6 måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det vil fortsatt være krav om minst halvannet år praksis som lege for å kunne delta i legevaktsordningen og for å kunne ta stilling som fastlege under veiledning. Praktisk håndtering av søkerprosessen Turnusordningen vil bli gjort søknadsbasert i stedet for loddtrekningsbasert, og ansettelser av nyutdannede leger bringes mer i samsvar med tilsetting av annet personell ved at disse må søke blant utlyste stillinger. Stillingene vil bli utlyst samlet sentralt to ganger per år, hver gang i to puljer. Rekrutteringssvake stillinger utlyses i første pulje, og det foreslås at søkere som aksepterer stilling i første pulje ikke kan søke på stillinger utlyst i andre pulje. En nasjonal webbasert portal for stillingsutlysning skal benyttes. Tilsetting vil skje lokalt, regulert av arbeidslivets regler for ansettelser. Arbeidsgiverne vurderer søkerne og velger den som anses som best kvalifisert. Arbeidslivets regler med hensyn til vurdering og oppfølging av enkeltkandidater, prøvetid og sanksjonsmuligheter gjøres gjeldende. 3

4 Turnusordningen skal fortsatt sikre god dekning av turnusleger i ulike deler av landet. Den statlige styringen med opprettelse og fordeling av turnusstillinger i helseforetak og kommuner foreslås derfor ikke vesentlig endret. Helsedirektoratet skal fremdeles fordele stillinger og beholder påleggshjemmelen. Det er også foreslått at Helsedirektoratet skal kunne pålegge helseforetak og kommuner å lyse ut turnuslegestillinger samlet, slik at den samme søkeren ansettes i de to nivåene av helse- og omsorgstjenesten (kobling). Overgangsordninger Det er foreslått overgangsordninger for søkere som nå står på venteliste for turnusplass i februar 2013, og for de som har påbegynt dagens turnustjeneste. For disse vil den gamle ordningen fortsatt gjelde. Søkere med utdanning fra EØS-land hvor praktisk tjeneste ikke i tilstrekkelig grad er integrert i utdanningen før eksamen avlegges, og som ønsker å ta turnustjeneste i Norge, vil gis en begrenset lisens når de har inngått arbeidsavtale. Dette vil gi søkerne anledning til å bli tilsatt i en turnuslegestilling på lik linje med leger som har oppnådd autorisasjon. Det foreslås en overgangsordning med varighet til 1. januar Dette vil gjelde mange nordmenn som studerer medisin i aktuelle land. Disse søkerne vil få norsk autorisasjon etter gjennomført turnustjeneste, eventuelt tidligere dersom nødvendig praksis for å oppfylle studielandets krav til autorisasjon anses oppfylt av studielandets myndigheter. 4. Rådmannens vurdering Rådmannen ser positivt på forslagene, som vil gjøre turnusordningen mer tilpasset til dagens forhold. For kommunen medfører turnusordningen allerede i dag en betydelig kostnad, som delvis kompenseres med et statlig tilskudd. Slik det ser ut er det i utgangspunktet ikke lagt opp til noen endring av de økonomiske rammebetingelsene, men enkelte av de foreslåtte endringene vil kunne medføre økte administrasjonskostnader. De viktigste endringene sett fra kommunens ståsted knytter seg til rekrutteringsprosessen. Overgangen fra en ordning der kommunen får tildelt turnuskandidater fra sentralt hold, til en søknadsbasert ordning vil kunne innebære betydelige praktiske og ressursmessige konsekvenser for kommunen, avhengig av hvilken nærmere regulering som blir endelig vedtatt. Generelt er rådmannen godt fornøyd med forslaget om at rekruttering av turnusleger stort sett skal skje samsvar med de ordinære reglene i arbeidslivet, med en ordinær tilsettingsprosess, intervju med kandidater mv. Det er derunder foreslått at tilgang til bolig ikke skal være regulert i ny forskrift, men at dette spørsmålet overlates til forhandlinger mellom partene. Rådmannen støtter også dette forslaget. Rådmannen stusser imidlertid over enkelte forslag som innebærer brudd på de alminnelige arbeidsrettslige prinsippene, blant annet forslaget om at turnuskandidater som har akseptert stilling i første pulje (rekrutteringssvake stillinger) ikke kan søke på stillinger utlyst i andre pulje. Det er noe uklart hvordan den web-baserte løsningen vil fungere. Rådmannen er av den oppfatning at 4

5 søknadsprosessen bør gjøres så enkel som mulig. Det bør blant annet være anledning for arbeidsgiver til å foreta søk ut fra bestemte kriterier for å begrense antallet søknader. Etter gjeldende turnusforskrift har turnusstedet (kommunen) en meldeplikt til Helsedirektoratet dersom turnuslegen ikke evner å gjennomføre den praktiske tjenesten etter forsøk på å hjelpe vedkommende til rette. Denne plikten videreføres i ny forskrift. Det er imidlertid uklart hvilke konsekvenser en slik melding vil ha når arbeidsforholdet reguleres av alminnelige regler. Kommunen vil i årene fremover oppleve et økt press på helsetjenester, og tilgang på god helsefaglig kompetanse er en viktig forutsetning for å møte disse utfordringene. Drammen kommune har behov for å rekruttere og beholde leger i sin helsetjeneste, blant annet fastleger, legevaktsleger og sykehjemsleger. Rådmannen anser det som en fordel dersom kommunen selv får anledning til å tilsette turnusleger. Forslaget om at helseforetak og kommuner skal foreta samlet tilsetting for hele turnusperioden støttes ikke, da dette etter rådmannens oppfatning vil gi kommunen for liten innflytelse i rekrutteringsprosessen. Ettersom det er helseforetaket som har ansvaret for den første delen av turnusperioden er det rimelig å anta at rekrutteringen da vil skje i helseforetakets regi, og kandidater som er motivert for arbeid innen spesialisthelsetjenesten vil lett kunne bli foretrukket. Det er ønskelig for kommunen å rekruttere kandidater som har ønske om å arbeide i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. På lengre sikt vil dette lønne seg for kommunen, selv om rekrutteringsprosessen i seg selv er ressurskrevende. Når det gjelder det faglige innholdet i forslaget, er rådmannen enig i at det blir stilt krav om at veiledet praksis tilsvarende norsk turnustjeneste må gjennomføres etter avsluttet medisinsk grunnutdanning i andre EØS-land. Rådmannen vil videre bemerke at det i høringsnotatet fremstår som noe uklart om det vil være krav om turnustjeneste til enhver klinisk legejobb, for eksempel sykehjemslege. Det bør klargjøres om det bare er adgang til forskerstillinger og administrative stillinger for autoriserte leger som ikke har gjennomført turnustjeneste. 5. Forslag til høringsuttalelse Drammen kommune slutter seg i hovedsak til de forslagene som fremgår av høringsnotatet. De viktigste endringene sett fra kommunens ståsted knytter seg til rekrutteringsprosessen. Overgangen fra en ordning der kommunen får tildelt turnuskandidater fra sentralt hold, til en søknadsbasert ordning vil kunne innebære betydelige praktiske og ressursmessige konsekvenser for kommunen, avhengig av hvilken nærmere regulering som blir endelig vedtatt. Kommunen støtter forslaget om at rekruttering av turnusleger stort sett skal skje samsvar med de ordinære reglene i arbeidslivet, med en ordinær tilsettingsprosess, intervju med kandidater mv. Kommunen er derunder positiv til at tilgang til bolig ikke skal være regulert i ny forskrift, men er skeptisk til forslag som innebærer brudd på de alminnelige arbeidsrettslige prinsippene, blant annet forslaget om at turnuskandidater som har akseptert stilling i første pulje ikke kan søke på stillinger utlyst i andre pulje. Kommunen er videre av den oppfatning at søknadsprosessen bør gjøres så enkel som mulig. Det er noe uklart hvordan den web-baserte løsningen vil fungere. Det bør være anledning for arbeidsgiver til å foreta søk ut fra bestemte kriterier for å begrense antallet søknader. 5

6 Kommunen vil videre påpeke en uklarhet som oppstår ved videreføring av meldeplikten i turnusforskriftens 16. Uklarheten knytter seg til hvilke konsekvenser en slik melding vil ha når arbeidsforholdet reguleres av alminnelige regler. Kommunen anser det som en fordel dersom kommunen selv får anledning til å tilsette turnusleger. Forslaget om at helseforetak og kommuner skal foreta samlet tilsetting for hele turnusperioden støttes ikke, da dette vil gi kommunen for liten innflytelse i rekrutteringsprosessen. Ettersom det er helseforetaket som har ansvaret for den første delen av turnusperioden er det rimelig å anta at rekrutteringen da vil skje i helseforetakets regi, og kandidater som er motivert for arbeid innen spesialisthelsetjenesten vil lett kunne bli foretrukket. Det er ønskelig for kommunen å rekruttere kandidater som har ønske om å arbeide i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kommunen er enig i at det blir stilt krav om at veiledet praksis tilsvarende norsk turnustjeneste må gjennomføres etter avsluttet medisinsk grunnutdanning i andre EØS-land. I høringsnotatet fremstår det som noe uklart om det vil være krav om turnustjeneste til enhver klinisk legejobb, for eksempel sykehjemslege. Det bør klargjøres om det bare er adgang til forskerstillinger og administrative stillinger for autoriserte leger som ikke har gjennomført turnustjeneste. Vedlegg: Høringsnotat... Sett inn saksutredningen over denne linja 6