Spørsmålet er om utvisningen av Ole for resten av timen er et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven.

Transkript

1 Forvaltningsrett 1 Eksamen høsten 2010 A-besvarelse 1) Spørsmålet er om utvisningen av Ole for resten av timen er et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Spørsmålet løses på bakgrunn av Forvaltningsloven (lov av 10. februar 1967), 2 1. ledd, bokstav b, jf. bokstav a). Saken behandles av Brønnmo Ungdomsskole som er et «organ for (...) kommune», jf. 1, 2. punktum. Fvl. kommer til anvendelse, jf. 1, 1. punktum. Comment [KHS1]: Kort og godt om det enkle her. Det fremkommer av 2, 1. ledd, bokstav b) at «enkeltvedtak» er et «vedtak» som retter seg mot «bestemte personer». Videre fremkommer vilkårene for «vedtak» av 2, 1. ledd, bokstav a). Skolen har, ved læreren, foretatt en beslutning om å utvise Ole resten av timen, slik at det foreligger en «avgjørelse». Avgjørelsen retter seg mot Ole Dal som er «private personer». Videre er utvisning fra skolen en heteronom kompetanse som er forbeholdt skolemyndighetene etter Opplæringslova (lov av 1998, nr. 61). Handlingen er forbeholdt det offentlige og er derfor «utøving av offentlig myndighet». Spørsmålet blir om utvisning fra resten av timen er «bestemmende» for Oles «rettigheter og plikter». Ordlyden av «rettigheter» tilsier rettskrav, altså noe forvaltningen har en lovbunden plikt til å gi. Det fremkommer derimot at forarbeidene at dette skal forstås som rettsstilling. Dette må omfatte alle tiltak fra forvaltningen som gir borgeren en fordel eller ulempe. Det må alikevel av hensyn til forvaltningens effektivitet settes en nedre grense mot bagatellmessige rettigheter. Det må vurderes om utvisning fra resten av timen er en bagatellmessig avgjørelse. På den ene siden er det kun snakk om en times utvisning. Dette medfører ikke like store konsekvenser som en eventuell lengre utvisning ville gjort. Comment [KHS2]: Siden også private skoler har kompetanse til å utvise elever, er denne passasjen misvisende, men dette er en detalj uten betydning for vurderingen. Comment [KHS3]: Presis og god problemformulering. Merk hvordan stud. her setter sentrale fakta opp mot vilkåret som skal drøftes. Comment [KHS4]: Ja, her er sakens kjerne, og merk hvordan stud. raskt kommer frem til den sentrale drøftelsen. For å være ennå mer presis med tanke på rettskildebruken, kunne stud. fått frem at reservasjonen for «bagatellmessige avgjørelser» er en innskrenkning av virkeområdet som ikke følger av ordlyden. I tillegg skal det tas hensyn til skolens ressurser og effektivitet. Det vil påføre skolen en økt arbeidsmengde og ressursbruk hvis alle slike typer utvisninger skal være et enkeltvedtak, da dette vil medføre omfattende saksbehandlingsregler.

2 At grunnskoleopplæring er et rettskrav slik Oles far anfører medfører riktighet. Dette betyr derimot ikke at man ikke kan utvises dersom man bryter reglene for adferd i skolen. Man har ikke et rettskrav på å få bli i timen uansett oppførsel. Alikevel vil utvisning fra timen være er relativt stor ulempe for Ole. Han vil for det første gå glipp av undervisningen som finner sted den timen. Da han allerede sliter med lese og skrivevansker vil dette kunne virke som en lite fornuftig og rimelig avgjørelse. I tillegg vil timen stå som fravær på hans endelige vitnemål når han går ut av skolen. Det skal da også tas hensyn til at den andre eleven, Tom Grønn, ikke mottar reaksjoner overhodet. Dette medfører at det bør være saksbehandlingsregler knyttet til utvisning av elevene for å hindre uforsvarlige avgjørelser. Det skal også tas hensyn til at utvisning er foretatt i henhold til Opplæringslova 2-10 som sier at det er rektor som «vedtek bortvisning». Ordlyden i denne bestemmelsen peker derfor mot at bortvisning er et enkeltvedtak. Avgjørelsen vil endre Oles rettsstilling da den medfører en tilstrekkelig ulempe. Den kan heller ikke unntas som prosessledende avgjørelse, da vedtaket er endelig. Utvisningen vil være «bestemmende» for Oles «rettigheter og plikter» og vilkårene i 2, 1. ledd, bokstav a) er oppfylt. Vedtaket retter seg mot Ole Dal som er «bestemte personer» og vilkårene i 2 1. ledd, bokstav b) er oppfylt. Comment [KHS5]: Fint at stud. her griper tak i partenes anførsler. For å vise at rettskravet følger av lovverket kunne stud. ev. vist til opplæringsloven (oppll.) 2-1, og fått frem at eleven har både rett og plikt til grunnskoleopplæring. Comment [KHS6]: En retorisk perle, men merk at setningen også vrir argumentasjonen. Spørsmålet er ikke om Ole skal få bli i timen, men om han skal kunne påklage avgjørelsen. Comment [KHS7]: OK argumentert, samtidig som læringsutbyttet av én enkelt undervisningstime ikke må overdrives. Comment [KHS8]: Hvor relevant er ev. forskjellsbehandling for om avgjørelsen skal klassifiseres som et enkeltvedtak? Comment [KHS9]: OK argumentert her. Jeg savner her at studenten kommer inn på mothensynene. Å definere utvisning én time som enkeltvedtak har også implikasjoner for ressursutnyttelsen i skoleverket. Comment [KHS10]: 1) Her virker det som om studenten mener at «vedtek» i oppll betyr at avgjørelsen er et vedtak etter fvl. 2a). Så gjennomtenkt er ikke lovverket (sml. Bernt/Rasmussen på s. 165). 2) Merk også at læreren etter 2-10(3) kan få delegert myndighet til å utvise for inntil to klokketimer (og slik delegasjon var ifølge faktum gitt). Comment [KHS11]: Enig med studenten her. Comment [KHS12]: Jeg er ikke enig med stud. i konklusjonen (se nærmere i sensorveiledningen), men drøftelsen er god, hvilket er det sentrale under sensuren. Konklusjonen er at utvisningen fra resten av timen er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. 2) Spørsmålet er om det var i strid med taushetsplikten at rektor ga en muntlig orientering til lærere og elever om at Ole hadde utøvd vold, i form av et knyttneveslag og at han måtte regne med å bli bortvist. Spørsmålet løses på bakgrunn av Fvl. 13 som angir regler om taushetsplikt. Fvl. kommer til anvendelse, jf. spørsmål 1. Det fremkommer av 13 at de som er i «arbeid for et forvaltningsorgan» har en plikt til å sørge for at opplysninger om «noens personlige forhold» hemmeligholdes, jf. 13, 1. ledd nr. 1.

3 Ordlyden av «personlige forhold» tilsier forhold som folk flest anser som private. Det må være sensitive opplysninger som det av den grunn ikke bør meddeles informasjon om. Det er altså knyttet et sensitivitetsbegrep til bestemmelsen. Comment [KHS13]: Om opplysningene er sensitive er sentralt. Spørsmålet blir dermed om beskrivelsen av hendelsen og meddelelsen om Oles eventuelle bortvisning er sensitive opplysninger som dermed er underlagt taushetsplikt. Det må først vurderes om meddelelsen om bortvisningen er underlagt taushetsplikt. En utvisning vil være en alvorlig konsekvens for Ole da det er den strengeste reaksjonen en elev på grunnskoletrinnet kan få. Å ha mottatt en slik form for straff må anses som å være forhold han ikke ønsker at andre skal ha kjennskap til. På bakgrunn av dette må meddelelsen om bortvisning være underlagt taushetsplikt. Comment [KHS14]: Selv om opplysningene sensitivitet står sentralt er det uheldig å bytte ut lovens vilkår med sensitive. Comment [KHS15]: Fint at de ulike opplysningstypene drøftes særskilt. Comment [KHS16]: Her gjøres Oles subjektive opplevelse til et utslagsgivende kriterium. Utgangsunktet etter loven er en objektiv vurdering, dvs. hvordan elever i tilsvarende situasjon som Ole vil oppleve situasjonen. Videre må det vurderes om beskrivelsen av hendelsen er underlagt taushetsplikt. I utgangspunktet vil også dette være et forhold som må anses som privat og som man ikke ønsker at alle skal få kjennskap til. Det fremkommer derimot av 13 a, nr. 3, at opplysninger ikke er underlagt taushetsplikt dersom de er «alminnelig kjent» og det derfor ikke er behov for hemmeligholdelse. Comment [KHS17]: Her blir stud. unødig reservert. Comment [KHS18]: For klarere å markere for leseren saksutfallet, kunne stud. her i klartekst lagt til at opplysningene derfor faller inn under 13 1).. Ordlyden tilsier at det må være opplysninger som det er relativt lett å skaffe seg kjennskap om og som det derfor ikke er behov for hemmeligholdelse av. Av faktum fremgår det at alle elevene i klassen var vitne til hva som skjedde mellom Ole og Nes. Dette medfører ikke umiddelbart at alle 90 elevene på skolen vet i detalj hva som foregikk. Alikevel må det anses å være tilstrekkelig at så mange allerede har kjennskap til det da dette lett vil kunne spres videre. Ved å klarlegge hendelsen vil dermed også skolen hindre spredelsen av usanne rykter om både Nes og Dal. Beskrivelsen av hendelsen må anses å være «alminnelig kjent» og unntatt taushetsplikten etter 13a, nr. 3. Meddelelsen om utvisning kan derimot ikke unntas da det ikke vil være «alminnelig kjent» at Ole vil få en straff på tre dagers utvisning. De fleste vil regne med at dette får konsekvenser for Ole, men hva dette konkret går ut på må være et anliggende mellom Ole og skolen. Comment [KHS19]: Her bruker stud. faktum fint, og trekker forstandige slutninger (og uten å spekulere). Comment [KHS20]: Fint at også trekker inn denne typen formålsbetraktninger. En kan likevel innvende at lovteksten alene fokuserer på om opplysningene er kjent, ikke på hensiktsmessigheten av å videreformidle dem. Comment [KHS21]: Noe kortfattet, men stud. ser det sentrale poenget her. Personvernhensynet veier tungt og opplysninger om slike sensitive forhold skal derfor ikke meddeles videre.

4 Konklusjonen er at det er brudd på taushetsplikten at rektor informerer om en mulig utvisning av Ole, da han ikke har samtykket til dette. Loven gir ikke unntar for situasjoner der vedkommende er vanskelig å finne. Det er ikke brudd på taushetsplikten at rektor gir en beskrivelse av hendelsen da dette kan unntas etter 13a, nr. 3. 3) Spørsmålet er om rektor er habil til å fatte et vedtak om bortvisning av Ole. Spørsmålet løses på bakgrunn av Fvl. 6 som angir habilitetskrav til forvaltningen. Fvl. kommer til anvendelse, jf. spørsmål 1. Reglene står i lovens kapittel 2 og kommer til anvendelse i alle typer forvaltningssaker. Det fremkommer av 6 1. ledd når en «offentlig tjenestemann» er inhabil til å «treffe avgjørelse» i en sak. Rektor er «ansatt i (...) kommunens tjeneste» og er derfor «offentlig tjenestemann», jf. 2, 1. ledd, bokstav d). Videre er det han som tar beslutningen og han «treffer avgjørelse» i saken. Forholdet faller ikke inn under bestemmelsen i 1. ledd, bokstav a-e) og habilitet må vurderes etter 2. ledd. Comment [KHS22]: Kort og godt så langt om det enkle. Spørsmålet blir om rektors tidligere samboerskap med Nes og samtalen mellom rektor og Per Dal medfører at det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til» rektors «upartiskhet». Comment [KHS23]: En fin problemformulering også her, hvor de sentrale rettslige vilkårene presenteres og holdes opp mot essensen fra faktum. Ordlyden tilsier at det må være forhold som er utenom det vanlige. Det må være en høy terskel for anvendelse av hensyn til forvaltningens effektivitet da en streng anvendelse vil kunne lamme forvaltningen. Alikevel tilsier ikke ordlyden at forholdet må være unikt. Dette har også Sivilombudsmannen uttalt. Videre fremkommer det av ordlyden at det må være forhold som sett utenfra må anses som å kunne hatt en innvirkning på avgjørelse, jf. «egnet til». Comment [KHS24]: En uttalelse som går igjen I mange besvarelser på JUS111. Selvsagt OK å ha den med, men den må ikke være med i enhver inhabilitetsdrøftelse. Comment [KHS25]: Skjønnsom presisering. Av faktum fremgår det at rektor tidligere har vert samboer med Nes. På den ene siden er det lenge siden samboerskapet tok slutt da det er 10 år siden. Dette medfører at innvirkningen fra dette forholdet må være noe svak da det fremgår lite av faktum om at de har hatt sosial kontakt i ettertid. Comment [KHS26]: Fint at tidsdimensjonen adresseres.

5 I tillegg var det et relativt kort samboerskap da det kun varte i ett år. Dette taler ikke for at det har oppstått en så nær tilknytning mellom de to at den så lenge i etterkant fortsatt vil være av betydning. På den andre siden må det tas hensyn til at det faktisk var et samboerskap og ikke bare et kjæresteforhold. Et samboerskap er i utgangspunktet et veldig nært forhold og dette peker på at rektor og Nes har hatt sterke følelser for hverandre. Alikevel vil ikke samboerskapet alene tale for at det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til» å svekke rektors tillit, da det særlig vektlegges at det er såpass lang tid siden forholdet tok slutt. Tidligere samboerskap er ikke i dag så uvanlig at det alene medfører «særegne forhold». Comment [KHS27]: Her kunne fått frem hva som gjør at samboere er «nærere» enn kjærester (sentralt er vel her at tilknytningen ikke bare er på det følelsesmessige planet, men også praktisk/økonomisk når deler bolig). Videre fremgår det av faktum at rektor hadde en samtale med Per Dal som endte med at Dal skjelte ut rektoren og spyttet på ham. Det skal ved habilitetsvurderinger vektlegges om avgjørelsen vil medfører «fordel, tap eller ulempe» for noen tjenestemannen har en «nær personlig tilknytning til». Per Dal, vil på vegne av Ole som er mindreårig, få en «særlig ulempe» ved utvisning. Det må vurderes om det foreligger en «nær personlig tilknytning» mellom rektor og Per Dal. Ordlyden tilsier en tilknytning som av ulike årsaker skiller seg fra mer vanlige tilknytninger. Disse må være særlig synlige hvis de skal være egnet til å svekke tjenestemannens tillit. Et utpreget motsetningsforhold vil kunne være en «nær personlig tilknytning». Dette støttes av juridisk teori. På den ene siden er konflikter mellom skole og foreldre en svært vanlig situasjon. Det vil ofte være avgjørelser der foreldrene er sterkt uenig med rektor. På den andre siden kan ikke det at en forelder har spyttet på rektor anses å være vanlig. Dette er en type episode som fremkommer ytterst sjeldent og det vil derfor være grunn til å tro at rektor har merket seg denne. Den tidligere samtalen mellom Dal og rektor medfører en «nær personlig tilknytning» mellom de to da det er et særlig synlig motsetningsforhold. Samtalen taler for at det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Det skal i vurderingen vektlegges om habilitetsinnsigelse er reist av en «part» i saken, jf 2.ledd, siste punktum. Av forarbeidene fremkommer det at dette skal særlig gjøres i tvilstilfeller og der innsigelser er reist før vedtak er truffet. Comment [KHS28]: En må ikke alltid ved en inhabilitetsvurdering gå gjennom disse momentene som nevnes i lovteksten. Disse er i liten grad er aktuelle for saksforholdet i oppgaven (jf. senere kommentar). Comment [KHS29]: Det foreligger åpenbart ingen nær personlig tilknytning mellom rektor og faren. Comment [KHS30]: Denne tilnærmingen er uheldig. Et åpenbart motsetningsforhold må vurderes direkte opp mot «særegne forhold egnet til å svekke tilliten til». Comment [KHS31]: Fremfor å fokusere på disse mer subjektive forholdene hos rektor, kunne stud. fått frem tidsaspektet (kort tid siden) og at den er nært knyttet til saken som nå skal avgjøres. Comment [KHS32]: Oppgaveteknisk er det unødvendig å konkludere særskilt etter hvert enkelt moment. Comment [KHS33]: Fint at momentet trekkes frem (siden lovfastsatt). Comment [KHS34]: Bra at disse presiseringene kommer frem.

6 Per Dal er «part» i saken da avgjørelsen vil «rette seg mot» Ole som grunnet hans alder er representert av faren. Videre er innsigelsen reist før det er truffet vedtak. Dette må derfor tillegges noe vekt da det gir klart uttrykk for mistillit til forvaltningen fra borgeren. Comment [KHS35]: Litt omstendelig om innsigelsen, og unødig særskilt å vektlegge denne ut over hva som ble sagt i forrige avsnitt. Vurderingen må samtidig ta høyde for virkningen av habilitetsavgjørelsen. Rektor vil her måtte fratre saken og det må også hans direkte underordnede, jf. 6, 3. ledd. Det gjør at det kan bli vanskelig å finne en habil tjenestemann i dette tilfelle. Comment [KHS36]: OK å trekke frem, men hvor tungtveiende er dette momentet? Det må foretas en samlet vurdering. Isolert sett vil ikke de to momentene ha stor vekt, men samlet utgjør de et «særegent forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til han upartiskhet». Hensynet til rettssikkerheten og krav til en forsvarlig saksbehandling veier tyngre enn hensynet til effektivitet i forvaltningen. Tillitshensynet skal veie tungt og det vil i denne saken være grunn til å tro at rektor ikke vil foreta avgjørelsen på et saklig og nøytralt grunnlag, særlig med tanke på motsetningsforholdet mellom rektor og Per. Comment [KHS37]: Fint at stud. foretar en samlet vurdering. Mht vekten er det etter mitt skjønn kvalitative forskjeller mellom de to momentene som klarere kunne kommet frem (episoden på rektors kontor er mer inhabiliserende enn det tidligere samboerforholdet). Comment [KHS38]: OK å trekke inn slike hensyn, men her kommer de mer som et haleheng etter konklusjonen enn som argumenter i drøftelsen. Konklusjonen er at rektor ikke er habil til å fatte et vedtak om bortvisning av Ole. 4) Spørsmålet er om begrunnelsen tilfredsstiller kravene som følger av forvaltningsloven 25, tredje avsnitt, forutsatt at vedtaket om bortvisning er et enkeltvedtak. Spørsmålet løses på bakgrunn av Fvl. 25 som angir krav til begrunnelsen. Reglene står i lovens kapittel 5 som kommer til anvendelse i saker «som gjelder enkeltvedtak», jf. 3, 1. ledd. Vedtaket om utvisning er et «enkeltvedtak», jf. 2, 1. ledd, bokstav b), jf. bokstav a). Reglene i kapittel 5 kommer til anvendelse. Comment [KHS39]: Pirk: Unødvendig å ta med siden forutsetningen følger av faktum. Da faktum viser til at begrunnelsen viser til de «regler vedtaket bygger på» og nevner de «faktiske forhold» som ligger til grunn er vilkårene i 25, 1. og 2. ledd oppfylt. Det er derfor kravene i 3. ledd som skal vurderes. Av bestemmelsen fremgår det at det i tilfeller der det er utøvet «forvaltningsmessig skjønn» så «bør» det nevnes «de hovedhensyn som har vært avgjørende». Ordlyden er vag og tilsier at dette er noe forvaltningen kan velge å gjøre. Det fremkommer derimot av forarbeidene (Innst.O.nr. 50) at dette skal forstås som «skal». Forvaltningen har derfor en plikt til å vise til hensynene. Comment [KHS40]: På samme måte som tidligere i besvarelsen skriver stud. kort og godt om det enkle. Comment [KHS41]: Fint at ordlyden trekkes frem. Comment [KHS42]: Mer treffende å si at ordlyden gir en oppfordring, men ingen rettsplikt enn at den er vag. Comment [KHS43]: Fint at stud. trekker frem forarbeidene, men stortingskomiteen er ikke så bastant som kandidaten tar den til inntekt for. Iflg. innstillingen skal «hovedhensynene bak et skjønn som klar hovedregel skal nevnes». Merk for øvrig at sensor er vel klar over at dere ikke sitter med kildene for hånden, og dere får ikke trekk for små feilerindringer.

7 Da det er foretatt en avveining er det klart utøvet «forvaltningsmessig skjønn». Spørsmålet blir om rektor i sin begrunnelse har nevnt «de hovedhensyn som har vært avgjørende». Den naturlige forståelsen av ordlyden tilsier at det skal vises til de ulike hensynene som har vært av betydning. Hvor strengt dette kravet er vanskelig å lese ut av ordlyden. Det fremkommer av rettspraksis at i sterkt inngripende saker er det et skjerpet krav til begrunnelsesplikt, jf. Isene-dommen (Rt ) der Alfred Isene står i fare for å miste sin levevei etter et forkjøpsvedtak fra staten. Høyesterett uttalte i den forbindelse at det i inngripende saker ikke skal være tvil om at alle momenter av betydning er vurdert. Det må vurderes om utvisning fra skolen i tre dager tilsier et strengere krav til begrunnelse. På den ene siden vil et strengere krav til begrunnelse være en økt arbeidsmengde for skolen og vil dermed kunne stjele tid fra andre viktige arbeidsoppgaver. På den andre siden er utvisning på tre dager den strengeste straffen en ungdomskolelev kan få etter opplæringslova Dette peker mot at det er et svært alvorlige tiltak av inngripende karakter. Comment [KHS44]: Problemformuleringen er ikke helt treffende siden bestemmelsen ikke er så entydig som stud. tar til orde for, jf forrige kommentar. Merk ellers det metodiske grepet som stud. foretar (og som er forstandig). Problemstillingen presenteres først etter at ordlyden har fått en nærmere avklaring. Comment [KHS45]: Denne formuleringen er uheldig (men se hvordan stud. «retter opp» senere). Høyesterett har ikke reservert et skjerpet krav til begrunnelsesplikt for sterkt inngripende saker, men fremholdt at hvor detaljerte krav som skal stilles, må bero på vedtakets karakter (Rt s. 1056, på s. 1063) Comment [KHS46]: Her preges formuleringen av at rettsregelen sentreres rundt «sterkt inngripende saker». Comment [KHS47]: Poeng. I tillegg vil saken være av stor betydning for Ole som både vil gå glipp av tre dagers undervisning og så de tre dagene registrert som fravær på vitnemålet. Vedtaket vil endre Oles rettsstilling og føles sterkt inngripende ovenfor ham. Alikevel kan ikke denne saken sees å være inngripende sammenlignet med Isene-saken da Isene ville miste sin levevei grunnet store økonomiske konsekvenser. Comment [KHS48]: Fint at dette poenget kommer frem. Høyesterett har imidlertid uttalt at også i saker som ikke er like inngripende som Isene må det være et strengere krav til begrunnelse, og at dette må bero på en vurdering av sakens art, jf. Rt (Gausi-dommen). Høyesterett anså i denne saken allikevel begrunnelsen som gyldig av hensyn til sakens lite inngripende art ovenfor Gausi. Comment [KHS49]: Her kommer en viktig presisering, som med fordel kunne kommet tidligere (se kommentar 45). Vedtaket om utvisning fra skolen i tre dager må anses å være av en så inngripende art at det stilles strenge krav til begrunnelse og at rektor derfor skal vise til alle hensyn som har vært vurdert. Rektor viser i begrunnelsen til at det er en skjønnsmessig vurdering og at vold mot lærer må få alvorlige konsekvenser. Comment [KHS50]: Fint at stud. går konkret inn i den begrunnelsen som er gitt og vurderer den opp mot kravene som følger av rettspraksis. På eksamen var det mange som ikke foretok en slik vurdering. På den andre siden vises det ikke til at det er tatt hensyn til hvilke konsekvenser vedtaket får for Ole, og hvilke tap han vil lide av en slik reaksjon. Den sier heller ikke noe om hvilke andre alternativer enn utvisning som har vært vurdert og hvorfor disse ikke er hensiktsmessige.

8 På bakgrunn av dette kan ikke begrunnelsen anses å vise til «de hensyn som har vært avgjørende». Det skal tas hensyn til borgernes behov for å forstå vedtaket da dette sikrer deres rettssikkerhet og deres adgang til en godt begrunnet klage. Konklusjonen er at begrunnelsen som er gitt ikke tilfredsstiller kravene i forvaltningsloven 25, tredje ledd Avsluttende merknad Dette er en besvarelse klart over gjennomsnittsprestasjonen på forvaltningsrett I, og som utvilsomt fortjener beste karakter. Stud. presenterer gjennomgående gode problemformuleringer, og drøftelsene er jevnt over nyanserte. Studentene er også flink til å være kortfattet om det enkle, og fokusere på de spørsmålene som trenger mer utførlig drøfting. Som det fremgår av de løpende kommentarene er det noen steder mangler i presisjonsnivået, særlig på spm. 4 om begrunnelsesplikt. Til slutt en språklig kommentar. Stud. skriver gjennomgående godt, og det er få passasjer som kan misforstås. Merk likevel at stud. ofte skriver «det» og «dette». Noen ganger kunne disse ordene med fordel vært byttet ut med et subjekt, f. eks. «departementet», «lovgiver» mm. Enkelte ganger kan setningene også bli tvetydige fordi det er uklart hva «det»/»dette» viser tilbake til.