Fakultetsoppgave i forvaltningsrett, innlevering 25. april 2010

Transkript

1 Fakultetsoppgave i forvaltningsrett, innlevering 25. april 2010 Gjennomgang 21. mai 2010 v/jon Gauslaa

2 Generelt om oppgaven Det angis ikke hvilke rettsspørsmål som skal drøftes og avgjøres, bare at dette gjelder alle rettsspørsmålene som gjelder irettesettelsen (ileggelsen, saksbehandlingen, overprøving) og innsynsbegjæringene Identifisering av relevante problemstillinger blir en særlig utfordring. Oppgaven er omfattende (trolig mer enn 6 timer), og reiser til dels vanskelige spørsmål (spesiell forvaltningsrett, tilnærmet ukjent lovtekst) Ikke noe krav at absolutt alle relevante rettsspørsmål er sett og drøftet. Er de viktigste spørsmålene sett og drøftet godt, blir uttellingen god. Korte og poengterte drøftelser er bedre enn fyldige og omstendelige. Oppgaven kan angripes på ulike møter. Det følgende er ingen fasit.

3 Ileggelsen av irettesettelsen (materielle spørsmål) Har irettesettelsen hjemmel i lov? Mulig hjemmelsgrunnlag: Tjenestemannsloven (1983) 14 nr. 1 bokstav b). Skriftlig irettesettelse er ordensstraff, jf. tjml 14 nr. 2. Ikke noe krav at tjml. brukes. Loven kan neppe forutsettes kjent og det er ikke vist til den i oppgavens ordlyd. To-delt vurdering etter 14 nr. 1 bokstav b) i) Har Peder utvist utilbørlig atferd i eller utenfor tjeneste? ii) Er den eventuelt utilbørlige atferden egnet til å skade den aktelse eller tillitt som er nødvendig for stillingen? Nyansert drøftelse er viktig. Ta utgangspunkt i lovens ordlyd. Vilkårene er relativt strenge. Indikerer at det skal relativt mye til for at vilkårene er oppfylt (utilbørlig, egnet til å skade nødvendig aktelse eller tillitt.

4 Ileggelsen av irettesettelsen (materielle spørsmål) Momenter som kan trekkes inn i vurderingen: Ansattes ytringsfrihet (jf. grunnloven 100), begrenses i noen grad av ansattes lojalitetsplikt. Ansatte har varslingsrett etter arbeidsmiljøloven 2-4. Usaklig kritikk er ikke nødvendigvis utilbørlig (belastende karakteristikk), særlig ikke når kritikken tas opp intern (om enn ikke ad formell tjenestevei ) Skal mye til for at aktelsen/tillitten utad blir svekket som følge av at kritikk mot håndhevelsespolitikk og navngitte ansatte tar opp internt. Lettest å argumentere godt for at vilkårene i 14 nr. 1 (b) ikke er oppfylt. Dersom 14 nr. 1 bokstav b) ikke anvendes: Instruksjons- og organisasjonsmyndighet gir neppe gi tilstrekkelig hjemmel. Generell vurdering av ansattes ytringsfrihet og lojalitetsplikt, eventuelt sammenholdt med deres varslingsrett. Samme konklusjon som over.

5 Saksbehandlingen ved ileggelsen av irettesettelsen Saksbehandlingsregler i tjenestemannsloven 18: Før ordensstraff ilegges skal tjenestemannen gis anledning til å forklare seg. Det har ikke skjedd (gir visstnok automatisk ugyldighet) Saksbehandlingsregler i forvaltningsloven Vedtak om ordensstraff er enkeltvedtak, jf. fvl. 2 (2) 16 forhåndsvarsel. Peder er part (vedtaket er direkte rettet mot ham) og har ikke uttalt seg i irettesettelsessaken. 17 (1). Det er i irettesettelsessaken kun innhentet uttalelse fra Irene. Er saken da tilstrekkelig opplyst? Hensynet til kontradiksjon. 17 (2), jf. 18 flg. Skulle Peder blitt forelagt Irenes brev? Han er part, men får unntaket for organinterne dokumenter i 18a anvendelse? Beror på om brevet kan anses utarbeidet av Irene i egenskap av intern saksbehandler, eller privatperson (hennes forklaring på de forholdene Peder tar opp). Virkningen av (eventuelle) saksbehandlingsfeil, prinsippet i fvl 41.

6 Overprøvingen av irettesettelsesvedtaket Ingenting tyder på at vilkårene for å avvise klagen er oppfylt. Klageinstansens omgjøringsadgang er regulert i 35 (2), jf. (3). Er det adgang til omgjøring etter 35 (3) første punktum? Klageinstansen kan omgjøre dersom hensynet til Peder tilsier det, også om dette er til skade for den vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser. Hensynet til Peder taler klart for omgjøring. Er fristregelen i 35 (3) annet punktum til hinder for omgjøring? Fristen er oversittet, men er omgjøring til skade for Irene? Neppe. Er irettesettelsen av Peder direkte rettet mot henne? Nei. Blir hun direkte tilgodesett? indirekte, men neppe direkte. Omgjøring kan skje etter 35 (3).

7 Overprøvingen av irettesettelsesvedtaket Alternative omgjøringsgrunnlag: 35 (2), jf. 35 (1) bokstav a) Er omgjøring til skade for Irene? Er irettesettelsen av Peder direkte rettet mot henne, eller blir hun direkte tilgodesett av den? Samme vurdering som over. 35 (2), jf. 35 (1) bokstav c) Er irettesettelsesvedtaket ugyldig? Mye tyder på det. Sviktende materielt hjemmelsgrunnlag (gir automatisk ugyldighet). Det lider også av flere saksbehandlingsfeil (fvl 16 til 18) som kan ha virket inn på innholdet, jf. foran. 35 siste ledd Kan nevnes som et mulig omgjøringsgrunnlag, men trenger ikke drøftes. De fleste drøfter omgjøring etter 35 (2), jf. (1) a, eller (1) c, uten å trekke inn 35 (3). Det gir god uttelling gitt at drøftelsen er fornuftig.

8 Tastads begjæring om innsyn i brevene fra Ås Har Irene krav på innsyn i Peders oppsigelsesbrev? Partsoffentlighet, jf. fvl. 18. Peders oppsigelse er ingen forvaltningssak, og angår bare han og Mattilsynet. Marte kan ikke påberope seg 18. Innsyn med grunnlag i offentleglova? Oppsigelsesbrevet er etter sitt innhold omfattet av definisjonen i 3, jf. 4 (2). Men det er skrevet av Peder som privatperson, og kan dermed ikke unntas som et organinternt dokument etter 14 (og heller ikke med grunnlag i 13) Har Irene krav på innsyn i Peders brev i klage- og omgjøringssaken? Irene kan ikke anses som part i disse sakene, jf. fvl. 2 e) og kan dermed heller ikke i denne relasjonen påberope seg reglene om partsoffentlighet. Heller ikke offentliglova 14 (eller 15) gir hjemmel for unntak. Brevene er ikke organinterne, men må anses skrevet av Peder som privatperson. Kunne Kongen i statsråd unnlate å behandle klagen? Nei, jf. offentleglova 32.

9 Holms begjæring om innsyn i Peders oppsigelse Offentleglova 14 Vurderingen blir den samme som for Irene. Tilstrekkelig å vise til det. Offentleglova 23 Det skal imye til for at denne gir hjemmel for unntak. Unntak må være påkrevd av hensyn til organets personalforvaltning. Primært organets egne interesser som er relevante, jf. Ot. prp. nr 102 ( ) s Nyansert vurdering som tar utgangspunkt i ordlyden gir god uttelling. Utsatt offentlighet, jf. offentleglova 5 Brevet må gi et direkte misvisande inntrykk av saken (noe vi ikke vet) og kunne skade klare samfunnsmessige eller private interesser. Vanskelig å se at samfunnsmessige interesser skades. Irene vil kunne ta til motmæle. Kunne departementet unnlate å behandle klagen? Nei, jf. offentleglova 32 (avgjørelser om avslag på innsyn kan påklages)