TYDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Vurdering av gyldighet av vedtak om deling av eiendommen Østre Stugguvollen - utvalgssak

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 188/001 Arkivsaksnr: 2013/26-35 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk Vurdering av gyldighet av vedtak om deling av eiendommen Østre Stugguvollen - utvalgssak Vedlegg: Særutskrift - Fradeling av areal fra 188/1 Østre Stugguvollen i Stugudalen 188/1 Anmodning om juridisk vurdering - deling av eiendommen Østre Stugguvolden Vurdering av delingssak i Tydal kommune Særutskrift Fradeling av areal fra 188/1 Østre Stugguvollen i Stugudalen - ny behandling 188/1 Søknad om deling av grunneiendom/rekvisisjon av oppmålingsforretning Brev fra Advokatfirmaet Jonassen Situasjonskart Gårdskart Kart utarbeidet av Tydal kommune - fradeling av areal i Spaklarslia Kartskisse med nabogrenser mot vest utarbeidet av Tydal kommune Særutskrift - Fradeling av areal fra 188/1 Østre Stugguvollen i Stugudalen Nabovarsel - fradeling av areal til reindrift Merknad til nabovarsel fra Odd Ivar Wærnes om fradelling areal fra 188/1 Merknad til nabovarsel fra Berit og Kjell Kåsen og Bjørg Tyholt og Lidulf Stugudal til fradeling av areal fra 188/1 - Advokatfirmaet Welde Redegjørelse til formannskapet om delingssak i AMT Saksopplysninger Saken gjelder fradeling av areal fra 188/1 Østre Stuguvollen og om dette vedtaket var gyldig fattet.

2 I mai 2013 ble søknad om fradeling av en større utmarksparsell behandlet i kommunen og det ble fattet vedtak om å tillate deling etter jordlovas 12. Erverver av den fradelte parsellen søkte om konsesjon, og denne søknaden ble lagt fram for formannskapet for behandling i juni Under møtet ble det stilt spørsmålstegn ved utvalg for areal, miljø og teknikks behandling av delingssaken, og saken ble derfor tatt opp til ny behandling i september Rådmannen innstilte på omgjøring av eget vedtak, det vil si å avslå delingen som det i 2013 ble gitt tillatelse til. AMT behandlet på ny delingssaken i møte den , og det ble vedtatt å utsette saken for innhenting av juridisk vurdering hos fylkesmannen om behov for og krav om eventuelt ny behandling av saken. Fylkesmannens vurdering av kommunens behandling konkluderer med kommunen må ta stilling til om det opprinnelige delingssamtykket fra mai 2013 er å anse som ugyldig etter forvaltningslovas 35 c. Vurdering I forvaltningslovas 35 (omgjøring av vedtak uten klage) heter det: Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom a) endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser eller b) underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort, eller c) vedtaket må anses ugyldig. Foreligger vilkårene etter første ledd, kan vedtaket omgjøres også av klageinstansen eller av annet overordnet organ. Dersom hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser tilsier det, kan klageinstans eller overordnet myndighet omgjøre underordnet organs vedtak til skade for den som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, selv om vilkårene etter første ledd bokstav b eller c ikke foreligger. Melding om at vedtaket vil bli overprøvd, må i så fall sendes ham innen tre uker etter at det ble sendt melding om vedtaket, og melding om at vedtaket er omgjort må sendes ham innen tre måneder etter samme tidspunkt. Gjelder det overprøving av vedtak i klagesak, må melding om at vedtaket er omgjort likevel sendes vedkommende innen tre uker. Annet og tredje ledd gjelder ikke for kommunale, fylkeskommunale eller statlige organer som er klageinstans etter 28 annet ledd første eller annet punktum. Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som må anses ugyldige. De begrensninger i adgangen til å omgjøre et vedtak som er forutsatt i første, annet og tredje ledd, gjelder ikke når endringsadgangen følger av annen lov, av vedtaket selv eller av alminnelige forvaltningsrettslige regler. Spørsmålet blir, etter fylkesmannens gjennomgang, om kommunens saksbehandlingsfeil, ved ikke å sørge for at det be innhentet nabovarsel, fører til at vedtak i saken om å gi delingstillatelse må ansees for å være ugyldig.

3 Et vedtak som er ugyldig av materielle, prosessuelle eller personelle grunner, kan omgjøres selv om: det er gitt underretning om det, og selv om omgjøring vil være til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller tilgodeser Følgende årsaker kan medføre ugyldighet: 1. Materielle feil Eksempler på materielle feil: - Feil i rettsanvendelsen. Rettsanvendelsesfeil foreligger dersom man har: anvendt feil regel/ikke har anvendt en regel har lagt til grunn feil tolkning brutt legalitetsprinsippet (prinsippet om at inngrep i borgernes rettsfære krever hjemmel i lov) brutt lex superior-prinsippet (prinsippet om at i tilfelle motstrid mellom reglene går en regel av høyere rang foran en regel av lavere rang) - Man har lagt til grunn feil fakta - Det foreligger feil ved skjønnsutøvelsen - Vedtaket har f.eks et sterkt urimelig eller diskriminerende innhold. Når grensene for forvaltningens materielle kompetanse er overskredet, foreligger feil i avgjørelsens innhold enten det er den rettslige eller faktiske bedømmelsen av forholdet som har sviktet. Vedtaket lider av en såkalt innholdsmangel. Innholdsmangler medfører ugyldighet. 2. Personelle feil Eksempler på personelle feil er at vedtaket er fattet av feil organ eller feil person. 3. Prosessuelle feil Eksempler på prosessuelle feil er at det foreligger feil i saksbehandlingen, enten ved at man har brutt saksbehandlingsreglene i lov eller i særlov. I vårt tilfelle er feilen prosessuell, naboer og bruksberettigede ble ikke varslet: Når det gjelder naboer og bruksberettigede, er det etter plan- og bygningsloven vanlig med nabovarsel ved endring av arealkategori, eller når vi mener at deres interesser er direkte berørt i saken. Det følger av pbl 21-3 at naboene skal varsles før dispensasjonssøknaden sendes inn. Naboene skal gis en frist på minst 2 uker til å uttale seg. Når det gjelder behandling av deling etter jordlova, kan en nabo som for eksempel hevder at fradelingen vil gi direkte og konkret påregnelige ulemper av en viss tyngde og et visst omfang for utøvelsen av hans landbruksvirksomhet, ha rettslig klageinteresse.

4 I vår tilfelle ble naboer varsel i etterkant av at det ble fattet positivt vedtak i AMT om fradeling Det gikk altså et år før naboer ble varslet Grunnen til dette var at formannskapet stilte spørsmålstegn ved om delingsvedtaket var lovlig fattet i forbindelse med sin behandling av konsesjonssaken. Konsesjonssøknaden ble mottatt her Personelle og prosessuelle kompetansemangler (jf. nr. 2 og 3) har til felles at innholdet kan være riktig selv om det er feil ved den måten avgjørelsene er blitt til på. Fordi hovedsaken gjerne anses for å være at avgjørelsene innholdsmessig er riktige, fører slike feil som regel ikke til ugyldighet med mindre de kan ha virket inn på avgjørelsens innhold. Om saksbehandlingsfeil (prosessuelle feil) heter det i fvl. 41 at brudd på forvaltningslovens saksbehandlingsregler i saker som gjelder enkeltvedtak, ikke medfører ugyldighet dersom "det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold". Vi må derfor se på hva slags ny informasjon som kom fram ved at naboene ble hørt i saken. Vi velger her kun å ta med det viktigste i forhold til nabointeresser. Naboer har beiterett på Paul Græslis eiendom og arealet inngår i felles jaktområde for storvilt. Naboene er derfor bekymret for hvordan ny eier vil opptre i forhold til disse interessene. Videre mener de arealet bør bli i eierskap til den stedbundne landbruksnæringa. Etter vår vurdering er det ikke avgjørende momenter i nabomerknadene som tilsier at det første vedtaket var ugyldig. Kommunen var klar over at delingen ville medføre en deling av Græslis teig og at det ville komme inn en ny eier dersom delingstillatelse og i neste omgang konsesjon ble gitt da delingstillatelsen ble gitt. Men hvorfor snur administrasjonen så når saken tas opp på nytt ? Grunnen til det er at man i etterkant ser at fradelingen ikke vil verne om arealressursene og heller ikke være en driftsmessig god løsning i og med at teigen som søkes fradelt blir liggende midt i eksisterende eiendom. Det ligger også her i bakhodet at vi ikke ønsker en eiendomsutvikling der vi får fradeling av store deler av eksisterende landbrukseiendommer. Det blir dermed stilt indirekte spørsmålstegn ved kommunens skjønnsvurdering til den avgjørelsen som ble fattet Vedtaket lider av en såkalt innholdsmangel. Innholdsmangel medfører ugyldighet (se pkt 1 over.). Forvaltningens omgjøringskompetanse ved ugyldighet er diskresjonær («kan»), og omstendighetene i enkeltsaker kan tilsi at en parts berettigede forventninger medfører at omgjøringskompetansen ikke anvendes. Er det gått noe tid siden det opprinnelige vedtaket, og parten ellers ikke er å bebreide, vil det kunne oppstå spørsmål om forvaltningens adgang til å omgjøre innskrenkes etter lengre tid. Kommunen må derfor vurdere om tidsaspektet i saken gjør at vi har adgang til å åpne for en omgjøring av saken. Søknad om deling ble behandlet , det ble så mottatt søknad om konsesjon den Søknad om konsesjon er enda ikke avgjort. Dette innebærer at søker ikke har kunnet innrette seg etter vedtaket som ble fattet den siden konsesjonssøknaden fremdeles er til behandling i kommunen. Vi mener derfor ikke det har gått for lang tid og at saken kan tas opp til ny behandling.

5 Rådmannens innstilling 1. Tydal kommune anser vedtak om deling av eiendommen Østre Stugguvollen - utvalgssak som ugyldig etter forvaltningslovas 35 første ledd pkt c. 2. Delingssaken tas derfor opp til ny behandling etter klagefristens utløp.