Utdanningsmagasin for Nordhordland 2014

Transkript

1 torsdag 13. november 2014 strilen 1 Utdanningsmagasin for Nordhordland 2014 Side 10 Side 20 Side 24 Side 30 Vedlegg til Strilen 13. november 2014

2 2 strilen torsdag 13. november 2014 Husk at du er unik Velkommen til Strilen si årlege utdanningsavis, anten du les den som skuleelev, forelder/føresett eller «vanleg lesar». Hovudgrunnen til at Strilen vel å gi ut ei eiga avis av denne typen kvar haust, er at me ønskjer å hjelpa ungdomsskuleelevar og nettverket deira når dei saman skal gjera eit viktig framtidsval. Å velja vidaregåande skule og linje er nemleg eit framtidsval. Det handlar om å legga grunnlaget for ei innhaldsrik og meiningsfylt skuletid der læring og menneskeleg utvikling skal stå i fokus. Men det handlar òg om å legga til rette for framtidig yrkesval anten ein vel å gå vidare til høgare utdanning eller satsar på å få seg jobb etter vidaregåande. For deg som er ungdomsskuleelev, synest me det er viktig å huska på at det er naturleg å vera usikker på kva ein skal velja. Det er ikkje lett for ein åring å sjå for seg kva som vil vera den rette døra inn til vaksenlivet. Difor vil me oppmoda deg om å søka hjelp og støtte. Mange står klare til å gje deg hjelp, truleg langt fleire enn du ser føre deg i utgangspunktet. Vaksne heime, vaksne på skulen, eldre vennar eller folk i familien og omgangskretsen elles: Vågar du å spørja, får du oftast svar. Me trur at valet blir enklare om du syter for å få så mykje informasjon som muleg om kva retningar og fag som kan vera aktuelle. Snakk gjerne med andre som har vore gjennom den studieretninga du vurderer. Snakk gjerne med nokon som har fått seg jobb innanfor den eller dei yrka du kunne tenka deg å jobba med. Brosjyrar, rådgjevarar og lærarar kan gje mange gode råd, men den som har gått skule- og jobbvegen før deg, kan oftast gi deg endå meir matnyttig informasjon. Dessutan ber me deg vera trygg på at du har kvalitetar som er viktige. Det er berre du som er du: På den måten er du unik. Me har alle gode sider og mindre gode sider. Val av utdanning og jobb handlar om å finna ein veg der du får bruka dei gode sidene dine. Me har alle eit ønske om å lukkast i kvardagen. Den som får studera og jobba med noko som verkeleg interesserer, har best utgangspunkt for å lukkast. Våg difor å stola litt på magekjensla når du skal velja skule. Ser fag og undervisingsplan ut til å passa deg? Vil studieretninga føra fram til ein jobb du kan tenka deg å leva med? Dette er blant dei viktigaste spørsmåla du kan stilla deg sjølv. Me håpar òg at mange foreldre, føresette og vaksne elles vil ta seg tid til å lesa denne avisa. Kjenner du ein ungdom som snart skal velja vidaregåande skule, kan du spela ei viktig rolle ved å engasjera deg. Me som vaksne sit alle på viktig livserfaring som ungdommen enno ikkje har rokke å få. Vêr ikkje redd for å dela av denne erfaringa. Våg å gjera dette sjølv om tenåringane tilsynelatande ikkje vil høyra på «gamlingar». Tenåra er ei vanskeleg tid, det bør me som vaksne legga oss på minnet. Som eitt av intervjuobjekta seier i denne avisa: Det at ungdom ikkje takkar deg høfleg etterpå, betyr ikkje nødvendigvis at dei ikkje høyrer på kva du seier. Forholdet mellom foreldre og tenåringar kan i periodar vera vanskeleg. Det er kanskje ikkje like lett å snakka med sonen din eller dottera di som det var for berre få år sidan. Når det handlar om skuleval, bør me som vaksne vera dei som byggjer bru over eventuelle konfliktar. Framtida er for viktig til at den skal bli offer for småkrangling. Med desse orda ønskjer me både tenåringar og føresette lukke til med valet som skal gjerast! Stig Erik Elliott Redaktør i Strilen Er du forvirra? Studiekompetanse og yrkeskompetanse. Utdanningsprogram, programområde og påbygg. Av Stig Erik Elliott stig@strilen.no VGS på 1,2,3 Det er lett å gå seg vill i jungelen av ord, uttrykk og valmuligheiter når du skal velja vidaregåande utdanning. Systemet er komplisert, men desse forklaringane kan hjelpa deg på vegen. 1. I den vidaregåande skulen/opplæringa finns det 12 såkalla utdanningsprogram. Eitt av desse utdanningsprogramma vil utgjera ditt første år på vidaregåande (Vg1). 2. Tre av utdanningsprogramma er såkalla studiespesialiserande, noko som vil seia at dei gir deg studiekompetanse: Det betyr at du etter tre år kan søka opptak på dei fleste universitet og høgskular i Norge. Desse utdanningsprogramma er: A. Idrettsfag B. Musikk, dans og drama. C. Studiespesialisering. For sistnemnde kan du gjera to val andre året: Anten halda fram med «vanleg» studiespesialisering, eller velja studiespesialisering med formgjevingsfag. 3. Ni av studieprogramma er såkalla yrkesfaglege studieprogram. Dette er: Bygg- og anleggsteknikk; design og håndverk; elektrofag; helse- og oppvekstfag; medier og kommunikasjon (med muligheit for studieførebuande tredje året); naturbruk (med muligheit for studieførebuande tredje året); restaurant- og matfag; service og samferdsel; teknikk og industriell produksjon. MANGE MULIGHEITER: Du har mykje å velja i når du skal ta vidaregåande utdanning. Illustrasjon: Surian Soosay 4. Andre året på vidaregåande (Vg2) spesialiserer du deg innanfor det utdanningsprogrammet du har valt. Har du til dømes valt bygg- og anleggsteknikk, kan du andre året mellom anna velja klima-, energi- og miljøteknikk noko som tredje året gir deg muligheit til å spesialisera deg ytterlegare i til dømes taktekkarfaget. 5. Andre året (Vg2) kan du innanfor nokre yrkesfaglege utdanningsprogram begynna å kombinera skulegang med opplæring i bedrift. Tredje året (Vg3) vil dei fleste yrkesfaglege utdanningsprogramma bli kombinert med opplæring i bedrift noko som òg er tilfellet fjerde året. Nokre få yrkesfag har heile tredjeåret på skulen, etterfølgd av 1,5-2 år med lære i bedrift. I dei studiespesialiserande utdanningsprogramma spesialiserer du deg det tredje året ytterlegare teoretisk. 6. Dei studiespesialiserande programma vil etter tre år gje deg studiekompetanse. Yrkesfaglege program vil etter fire år gje deg fagbrev/ sveinebrev. Nokre gir òg yrkeskompetanse etter tre år. På Vg3 kan du innanfor dei yrkesfaglege utdanningsprogramma dessutan velja å ta heile året på skulen utan opplæring i bedrift. Då tar du såkalla påbygging til generell studiekompetanse: Du kan søka universitet og høgskule etter til dømes å ha gått bygg- og anleggsteknikk for å studera til ingeniør eller liknande. Me kunne forvirra deg ytterlegare ved å snakka om kryssløp og liknande, men viser heller til nettsida der du får full oversikt, også over fagplanar og kombinasjonsmuligheiter. 2 S T R I L E N T O R S D A G 1 3. N O V E M B E R

3 torsdag 13. november 2014 strilen 3 MED FOKUS PÅ NORDHORDLAND S T R I L E N T O R S D A G 1 3. N O V E M B E R

4 4 strilen torsdag 13. november 2014 FASTE OPPGÅVER: Scott-René Dale har fått sine faste arbeidsoppgåver på brannstasjonen. Alle foto: Silje Sæterdal Bøyum. 4 S T R I L E N T O R S D A G 1 3. N O V E M B E R

5 torsdag 13. november 2014 Tjuvstartar Sjølv om han berre er 14 år gammal, har Scott-René Dale allereie godt med yrkeserfaring. Av Stig Erik Elliott Sidan starten av 8. klasse har Scott-René nemleg berre hatt fire vanlege skuledagar i veka saman med klassekameratane på Rossland skule. Kvar fredag er han utplassert hos Lindås og Meland Brannvern. strilen 5 karriera har fått sine faste oppgåver. Me har mentorordning med tilsette som har eit spesielt auge på han. Scott-René får sjølvsagt ikkje vera med på utrykking til brannar, ulukker og liknande, men me tar han med på meir rutineprega oppdrag, forklarer Medaas. Sjølv om praktisk arbeid er utgangspunktet for ordninga, er brannvesenet òg opptatt av at elevane skal følgja opp skulearbeidet skikkeleg. Det blir inngått ein slags uformell kontrakt. Eleven får vera her ein dag i veka, men forpliktar seg då til å jobba med lekser og liknande, seier Medaas. Variert arbeid Eg stortrivst her, fastslår Scott-René. 9. klassingen har dysleksi, og er dermed ikkje blant dei som har lettast for å læra det teoretiske. På den nye brannstasjonen på Alverflaten får han gjera praktisk arbeid. Eg gjer alt muleg, eigentleg. Vaskar golv, reingjer slangar og liknande, fortel Scott-René. Førebels er han sjølvsagt ikkje med på utrykking til brannar og alvorlege ulukker. Men eg får vera med om det er meir sånne rutinegreier, forklarer Scott-René. Målet klart Medan mange 14-åringar er veldig usikre på kva dei skal bli, har utplasseringa på brannstasjonen gjort Scott-René overtydd om kva som vil vera det rette for han. Eg har lyst til å bli brannmann. Det er så kjekt her på stasjonen at eg verkeleg vi satsa på dette, seier Scott-René. Ordninga med brannvernet har komme i stand ved hjelp av kommunen og skulen. Sjølv om Scott-René har fått tilbodet mellom anna fordi han slit med dysleksi, inneheld opplegget og ein aldri så liten «skuleklausul». Når eg får vera her, må eg òg jobba så godt eg kan med skulearbeidet. Etter at eg begynte på brannstasjonen, synest eg det er lettare å motivera meg til teorien. Eg er blitt veldig godt mottatt av dei som jobbar her på stasjonen, smiler Scott-René. GODT MOTTATT: Scott-René Dale føler at han er blitt særs godt mottatt av dei andre på stasjonen. Her er han i sving med Jan-Tore Kolås. Meiningsfylt innsats Nils Medaas i Lindås og Meland Brannvern er ein av dei som følgjer opp Scott- René i kvardagen når han er på brannstasjonen. Målet til brannvesenet er jo å hjelpa. Me synes det er viktig å strekka ut ei hand og hjelpa på mange ulike område. Og det er veldig kjekt å sjå at Scott-René trivst her hos oss, seier Medaas. Scott-René er ikkje den første skuleeleven som får dette tilbodet. Ordninga kom i si tid i stand etter at kommunar og skular tok kontakt og lurte på om brannvesenet ville gjera ein innsats for elevar med særskilte behov. Me held oss til éin elev per skuleår, slik at me kan følgja opp skikkeleg, seier Medaas. Faste oppgåver Kvar fredag er det rydde- og klargjeringsdag på brannstasjonen. Då skal det vaskast, og utstyr skal klargjerast og sjekkast. Det gir Scott-René muligheit til å få bidra 100 prosent. Han tar i eit tak som alle andre, og Kjekk ungdom Både Medaas og dei andre på stasjonen ser at ungdommen blomstrar når dei får prøva seg på praktisk arbeid. Mange av dei som ikkje er så flinke med den teoretiske delen av skulearbeidet er både nevenyttige og flinke til å stå på. Det er viktig å vera med på å løfta opp skulelei ungdom, seier han. Spesielt kjekt er det når dei møter igjen tidlegare utplasseringselevar og ser at det har flaska seg for dei. Dei aller fleste er kjekk ungdom som det går godt for. Dei får seg både jobb og familie. For oss handlar dette om å vera med på å ta samfunnsansvar, seier Medaas. KARRIEREDRAUM: Etter å ha vore utplassert eit tid, er Scott-René overtydd om at han vil bli brannmann. Drømmer du å starte for deg selv, men vet ikke helt hvordan? Å starte for seg selv, betyr ikke at du må gjøre alt på egenhånd. Stikk innom din nærmeste filial og hent Oppstartsboka. Der finner du mye nyttig informasjon og gode tips, alt fra hvordan skrive en forretningsplan til smøring av familien. Hvis du ønsker å snakke med en spesialist på det å starte egen bedrift, send OPPSTARTSLOS til 04800, så ringer vi deg. O for Oppstart. S T R I L E N T O R S D A G 1 3. N O V E M B E R

6 6 strilen torsdag 13. november 2014 Dei vanskelege Når foreldre skal hjelpa barna med utdanningsval, må dei sjå ungdommens ståstad og prøva å snakka eit språk ungdom kan forstå. Av Stig Erik Elliott John Petter Wadseth er kommunepsykolog i Lindås. Han veit at mange ungdommar har behov for hjelp frå mor eller far når dei skal velja vidaregåande utdanning. Han veit òg at det er mange mammaer og pappaer som vil hjelpa. Å diskutera vanskelege val er likevel ikkje så enkelt når ein i kvardagen samtalane kanskje har vanskeleg for å snakka saman. «Du må» Er det mykje småkrangling, slik det ofte er mellom tenåringar og foreldre, hjelper det ikkje å gå rett på viktige samtalar om utdanning. Då må ein først skapa ein god tone seg imellom. Ein kan ikkje retta opp alle feil frå i går på ein augneblink, seier Wadseth. «Du må gjera lekser», og «det er viktig fordi eg seier det»: Etter Wadseth si meining er dette eit dårleg utgangspunkt i oppfølginga av tenåringsbarna og skulegangen. Foreldra må kunna forklara kvifor ting er viktig: Læra ungdommen å forstå at det er viktig å læra til dømes matematikk gjennom døme på korleis ein kan vera avhengig av denne kunnskapen når ein seinare skal ut i jobb, seier 6 S T R I L E N T O R S D A G 1 3. N O V E M B E R

7 torsdag 13. november 2014 VANSKELEG: Dialogen mellom foreldre og tenåringsbarn kan vera vanskeleg. (Illustrasjon: Surian Soosay) strilen 7 han. Kanskje må foreldre sjølve våga å reflektera over kvifor fag i skulen kan vera viktige. Men treng ikkje alltid ha fasiten, seier han. Vanskeleg aleine Hans erfaring er at ungdomstida på mange måtar kan treffa både foreldre og ungdom som ein stein. For foreldra blir tenåringane vanskelege å forhalda seg til. Ungdommen blir på si side stilt overfor ei heil rekkje val som dei ikkje kjenner seg komfortable med. Det er for mykje forlangt å krevja at ein åring skal ha full oversikt over kva utdanning ein bør velja og kva for yrkeskarriere ein skal satsa på. Nettopp difor er hjelp frå foreldra så viktig, seier Wadseth. Han er opptatt av at det ikkje finns noko fasitsvar på korleis foreldre skal tilnærma seg tenåringar og korleis tenåringane skal makta å henta ut nødvendig hjelp frå foreldre eller føresette. Engasjement Ein ting er han likevel sikker på: Foreldre må engasjera seg i kvardagen og skulekvardagen til tenåringane om dei skal lukkast i å "nå gjennom". Wadseth ber foreldre huska på at ungdommane kan få med seg mykje av det vaksne seier, sjølv om dei kanskje ikkje takkar høfleg for informasjonen. Som vaksne må me visa interesse. Sjølvsagt kan ein ikkje sitja ved sidan av ungdommen og passa på at dei gjer lekser. Men ein kan spørja kva tenåringane jobbar med for tida, spørja om dei treng hjelp, følgja dei opp også DIALOG: Kommunepsykolog John Petter Wadseth meiner det er viktig at foreldre prøver å snakka eit språk ungdommen kan forstå. utanfor det som handlar om skule, seier Wadseth. Ei av dei viktigaste oppgåvene slik han ser det, er å gjera dei unge nysgjerrige på å læra. Har foreldre til dømes tankar om kva sonen eller dottera vil bli, må dei visa interesse for faga ungdommen har. Foreldre bør oppmuntra tenåringane til å læra ting og fag som er viktige for ei framtidig karriere. Og så er det sjølvsagt viktig at ein ikkje blir for ambisiøs på barna sine vegner, seier Wadseth. Snakk med andre Ei god trøyst både for tenåringane og foreldra er at dei ikkje treng vera aleine om å søka informasjon om skule- og yrkesval. Wadseth meiner at det kan vera like viktig å snakka med personar som har tatt utdanninga ein lurer på, eller jobbar i yrket ein er nysgjerrig på. Om du som tenåring synes det er vanskeleg å snakka med mor og far, kjenner du kanskje andre vaksne. Snakk med onkel eller tante, med naboen eller andre du kjenner deg tryggare på. I tillegg er det lurt å nytta all den hjelpa ein kan få på skulen - gjennom lærarar og rådgjevarar, seier Wadseth. Finn din lidenskap På generelt grunnlag påpeikar kommunepsykologen at det for dei unge er viktig å finna ut kva ein verkeleg trivst med, for så å sjekka og skaffa seg informasjon om korleis ein kan gjera interessa om til utdanning og yrkeskarriere. For å ta eit døme: Det er mange tenåringar som likar å spela dataspel. Det tyder ikkje nødvendigvis at ein har kunnskap eller interesse for å bli spelutviklar, påpeikar Wadseth. Det går bra Når vanskelege val tårnar seg opp og både foreldre og tenåringar føler at alt blir problematisk, meiner Wadseth det er viktig å huska på éin ting: Det har ein tendens til å løysa seg. Det er ikkje sånn at den gjennomsnittlege nordmannen angrar veldig på vala ein har gjort og mistrivst i kvardagen, seier han. Nyskapning, vekst og rekruttering for næringslivet i Nordhordland Vår visjon er å utvikle ny lønnsom forretningsvirksomhet med utgangspunkt i virksomhetene på Mongstad spesielt og Nordhordland og Bergensregionen generelt. no S T R I L E N T O R S D A G 1 3. N O V E M B E R

8 8 strilen torsdag 13. november 2014 Lyden av Manger Ein liten skule med fullt fokus, store ambisjonar og mange forventningar. Takt, tone og ein fantastisk klang! Brassband * Band * Musikkproduksjon * Vokal Folkedans * Musikk, Bu og Fritid SMS: send BROSJYRE + navn og adresse til S T R I L E N T O R S D A G 1 3. N O V E M B E R

9 torsdag 13. november 2014 strilen 9 TORSDAG 11. NOVEMBER 2010 Austrheim vidaregåande skule er ein kombinert vidaregåande skule med både studiespesialiserande og yrkesfaglege utdanningsprogram. Skulen er den vestlegaste vidaregåande skulen i landet og ligg vakkert til ved sjøen i Mastrevik, Austrheim kommune. Skulen har dette året 260 elevar og den er ikkje større enn at dei fleste elevane kjenner kvarandre. Det gir grunnlag for eit godt sosialt miljø og eit godt læringsmiljø. Elevane våre gir uttrykk for at dei trivst godt ved skulen. Skulen har eit godt samarbeid med lokalmiljø og næringsliv gjennom utplasseringsordningar og partnerskapsavtalar. Vi arbeider også med å integrera fagområde i utdanninga, retta mot den aktiviteten som skjer ved Statoil Mongstad som t.d. CO2-fangst. Skulen har følgjande utdanningstilbod: STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM: Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3, Allmennfagleg påbygging Vg3 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK: Bygg- og anleggsteknikk Vg1, Vg2 Byggteknikk ELEKTROFAG: Elektrofag Vg1, Automatisering Vg2, Automatiseringsfag Vg3 HELSE- OG OPPVEKSTFAG: Helse- og oppvekstfag Vg1, Barne- og ungdomsarbeidar Vg2 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON: Teknikk og industriell prod. Vg1, Industriteknologi Vg2, Køyrety Vg2 TAF (TEKNISKE OG ALLMENNE FAG): Teknikk og industriell produksjon Vg1, Vg2 og Vg3, Vg4 RESTAURANT OG MATFAG: Vg1 Restaurant og matfag ALTERNATIVE UTDANNINGSPROGRAM: HTA Arbeidstrening Vår visjon: Vi stiller krav og vi bryr oss! STRILEN TORS- DAG 15. NOVEMBER S T R I L E N T O R S D A G 1 3. N O V E M B E R

10 10 strilen torsdag 13. november 2014 på hovudet Snur læringa VIDEO: Heime brukar Andreas Sundsbø (17) og Anna Sæbø (17) video i staden for tradisjonelle lekser. Elevane i 2. klasse TAF elektro i Knarvik har mattelærar døgnet rundt 365 dagar i året - og ingen ordinære lekser. Av Stig Erik Elliott stig@strilen.no Sett litt på spissen blir dette kvardagen når klassen driv med såkalla omvendt undervising i mattematikkfaget. Funkar godt Andreas Sundsbø (17) frå Lindås er ein av elevane i klassen. Han er nøgd med undervisningsopplegget, der læraren, i staden for å gje leselekser eller skriftlege lekser, gir elevane tilgang til videosnuttar på nett der fagpersonar går gjennom stoffet dei jobbar med. Når eg ser videoane heime, lærer eg godt. Er det noko eg ikkje forstår, kan eg senda inn spørsmål til læraren vår på e- post. Då går han gjennom desse spørsmåla i timen, forklarer Andreas. Andreas føler at det er lettare å motivera seg for heimearbeid når dette består av praktiske videoar i staden for teoretisk rekning. Når du kjem på skulen, kan du konsentrera deg om å løysa oppgåver. Du veit kva du skal gjera, seier han. I tillegg til videoar, får elevane òg kontrolloppgåver dei kan gjera medan dei ser video. Meir hjelp Anna Sæbø (17) hadde høyrt om omvendt læring før klassen fekk ny lærar og tilbod om dette undervisningsopplegget ved skulestart i år. Det ho hadde høyrt, var ikkje særleg positivt. Etter å ha forsøkt opplegget sjølv, er ho langt meir positiv. Ho påpeikar at det framleis er nødvendig å jobba godt for å lukkast. Men systemet har enkelte klare fordelar. Basil, læraren vår, får betre tid til å hjelpa elevar i timane. Dei som har forstått videoane, er klare til å gå rett på oppgåveløysing i timen. Då klarer dei seg sjølve, medan Basil kan bruka meir tid på andre, seier Anna. Individuelt opplegg For lærar Basil El-Faour er tid til elevane og individuell oppfølging sjølve kongstanken med den omvendte undervisinga. Me er 29 elevar i klassen. Med vanleg undervising vil eg brukt mykje av tida ved tavla. Enkelte ville forstått det eg forklarte, andre ikkje. Resten av tida måtte gått til oppgåveløysing. Dermed hadde eg ikkje hatt muligheit til å hjelpa individuelt, meiner Basil. Når enkelte blir sjølvgåande etter videoopplæring i staden for lekser, kan Basil bruka meir tid på å hjelpa enkeltelevar med ting dei ikkje forstår. 10 S T R I L E N T O R S D A G 1 3. N O V E M B E R

11 torsdag 13. november 2014 «SJELDANT SYN»: Sjølv om han går gjennom enkelte ting på tavla, fører den omvendte undervisinga til at lærar Basil El-Faour brukar meir tid på å hjelpa enn på å teikna og forklara. OPPGÅVER: I timane brukar Helga Sangolt, Elisabeth Eriksen og dei andre i klassen meir tid på oppgåveløysing enn på å sitja passive og høyra på læraren. HJELP: Basil El-Faour hjelper Eivind Vikne. Basil meiner han kan gje meir individuell oppfølging når han driv omvendt undervising. Eller eg kan følgja opp veldig flinke elevar. Det er viktig å prøva å tilpassa læringa til kvar enkelt sitt utgangspunkt, seier Basil. FAKTA KNARVIK VIDAREGÅANDE SKULE Drygt elevar Om lag 180 tilsette Ligg sentralt i Knarvik og har to skulestader: Juvikstølen og Kvernhusmyrane Utdanningsprogram: Studiespesialisering Studiespesialisering med formgjevingsfag Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Klassar med utvida praksis (Tilrettelagt opplæring) Har også TAF-program innan teknikk og industriell produksjon, elektrofag, helse- og oppvekstfag og bygg- og anleggsteknikk. Har dessutan eit tilbod der elevar på Vg2studie - spesialisering kan reisa på utveksling til Cardiff i Wales. Senter for vaksenopplæring (realkompetanse - vurdering og eigne klassar for om lag 70 vaksne. Lektor Thue Når Strilen er på besøk i klasserommet, får me eit eksempel på videoane elevane ser. Det meste er muleg å finna på Youtube. Lektor Thue, som er lærar ved Møglestu videregående skole i Lillesand, har laga dei fleste. Der har du lektor Thue, ja. Det einaste som er litt irriterande med han, er at han har så monoton stemme, flirer ein av elevane. Ved hjelp av nettstaden campus.inkrement.no, som er spesialtilpassa omvendt undervising, kan Basil følgja med på kven av elevane som ser videoane og gjer kontrolloppgåver til temaet dei jobbar med. Det synest Andreas er heilt greitt. Det set jo litt press på oss, meiner han. Fin respons Sjølv om han har klokkartru på opplegget, er Basil òg klar på at jobbing må ligga i botn om undervisinga skal fungera. Og det var litt uvant for elevane dei 2-3 første månadene etter at me begynte i fjor. Men eg køyrer anonyme undersøkingar der elevane kan gje tilbakemelding på undervisinga, og der scorar opplegget godt, fortel han. FORNØYDE: Louisa Konglevoll Rock (t.v.) går andre året på studiespesialiserande og Annette Skåltveit Aakre går andre året på TAF Bygg. Vi er fornøyde med skolen! Hva synest elevene selv om Knarvik vidaregåande skule? Vi gir ordet til Louisa Konglevoll Rock og Annette Skåltveit Aakre. Knarvik vidaregåande skule er en av de største skolene i Hordaland, med cirka 1000 elever. Skolen består av to bygg, Stølen og Kvernhusmyra. Stølen består av elever fra Studiespesialiserende, Service og Samferdsel, Design og håndverk, Studiespesialiserende med formgiving og Teknikk og industriell produksjon (TIP). Kvernhusmyra har elever fra Helse- og oppvekstfag, Elektrofag, Bygg- og anleggsteknikk, Tekniske og allmennfag (TAF) OG KUP. Knarvik Vgs setter miljøet som høyeste prioritet. Ikke bare det fysiske, men spesielt det psykososiale miljøet. Her arbeider skoleledelsen og elevrådet for at alle skal få en så bra skolehverdag som mulig. På de årlige testene har skolen scoret høyt når det kommer til det psykososiale miljøet. Elevene trives godt. Av de 1000 elvene som går hos oss, har bare 2.5 % sluttet i skoleåret Dette er en veldig lavt prosentandel i forhold til andre skoler i landet. En annen ting vi som elever på Knarvik får utbytte av, er at skolen fremmer elevene sine meninger i utdanningen. Vi får si vår mening om undervisningen, og komme med innspill på hvordan vi kan forbedre læringsutbyttet. Vi har også rådgivere som er veldig opptatt av at vi skal få det best mulig når det kommer til utdanningen vår. De stiller seg til rådighet hvis vi trenger dem. Stølen har nylig blitt pusset opp og har fått en flott kantine hvor elevene kan kjøpe seg god og næringsrik mat. Dette er noe vi setter pris på. På Kvernhusmyra frister kantinen med hjemmelaget mat. Kantinen blir også brukt som oppholdssted hvor elevene kan øve, lese og snakke sosialt sammen. Skolen har også et utfyllende bibliotek med sofa og stillerom. Dette kan elevene fritt bruke når som helst. Det finnes også grupperom rundt omkring på skolen dersom elever trenger et sted å jobbe utenfor klasserommet. Miljøet på skolen vår er veldig bra, og det virker som elevene trives svært godt. Vi er utrolig fornøyd med skolen, og gleder oss til årene videre. strilen 11 S T R I L E N T O R S D A G 1 3. N O V E M B E R

12 12 strilen torsdag 13. november 2014 AUSTRHEIM: I utdanninga i helse og oppvekstfag på Austrheim vidaregåande skule legg ein stor vekt på å læra gjennom praktiske øvingar. Av Livar Aksnes Livar@strilen.no GODT MILJØ: Kontaktlærar Nora Hansen tykkjer ein har eit godt skulemiljø på Austrheim vidaregåande skule. Læra gjennom praksis Me har stor tru på å læra gjennom å få delta i praktisk arbeid, og å møta folk i ulike aldrar og livssituasjonar, seier kontaktlærar Nora Hansen til Strilen. Ho er lærar på Vg1 Helse og oppvekstfag på Austrheim vidaregåande skule i Mastrevik. Difor er dei 16 elevane som går der, stadig ute i praksis både på sjukeheimen Nordliheimen, i barnehagar og skular og i andre samanhengar der dei får testa ut det dei har lært. Dei har helsedans for utviklingshemma, og dei deltek på herretrim. Helse og oppvekst Faget vårt rettar seg både mot unge som har tenkt å jobba i helsevesenet, som sjukepleiarar, og folk som vil jobba i barnehagar og skular, som barne- og ungdomsarbeidarar og lærarar, seier Hansen. Men utdanninga kan og leia fram til andre yrke, som fotterapeut og tannlegesekretær. Mange av dei som begynner på dette Vg1-kurset, har ikkje bestemt seg for kva yrke dei vil velja, og difor meiner Hansen det er viktig at dei får prøva litt av kvart. Men dei har sjølvsagt og vanlege skulefag som norsk, engelsk og samfunnsfag, og må gjennom prøvar og eksamenar, seier Hansen. Møta folk Hansen meiner det er viktig at elevane får møta folk i ulike livssituasjonar. Mange av elevane har til dømes lite kontakt med eldre. Då er det viktig at dei både får møta pleietrengjande eldre på Nordliheimen, men og dei spreka karane på herretrimmen. På Nordliheimen tek dei ofte dei eldre ut på tur, og då får dei sjå korleis skjelett og musklar fungerer, slik at dei kan knyta det dei har lært om i teori på skulen, til det faktiske livet. Me ser korleis elevane modnast og utviklar seg gjennom praksisen, seier Hansen. På skulen lærer dei og om hygiene og førstehjelp. Utplassering Austrheim vidaregåande er og med i Erasmus Plus-opplegget, og kvart år reiser dei på studietur til London. Nytt av året er at nokre av elevane våre skal få vera utplasserte i ein barnehage i London, fortel Hansen. Ein prøver å tilføra elevane kulturell kompetanse, slik at dei betre kan forstå folk frå andre kulturar. I Kaland barnehage går det born frå 13 ulike land, fortel Hansen som eit døme på kor nyttig det kan vera å ha litt kunnskap om andre tilhøve enn dei me kjenner frå vårt eige land. Elevane får og undervisning i kommunikasjon og samhandling, der ein legg vekt på at elevane skal utvikla eit heilskapleg menneskesyn. Velja I utgangspunktet får elevane velja kor dei vil vera i praksis, men skulen prøver å påverka dei til å prøva litt ulike ting gjennom skuleåret, slik at dei får ein meir allsidig praksis og møter folk i ulike aldrar. Og elevane våre er populære, både på Nordliheimen, på herretrimmen og dei andre stadene der dei har praksis, og elevane tykkjer og det er kjekt å koma ut, seier Hansen. Ho tykkjer skulen har funne ein god modell for å sameina teori og praksis. Skulen har ein VG1-klasse i helse og oppvekstfag. Dei som vil gå vidare og fortsetja på skulen, kan gå på Vg2 barne og ungdomsarbeidar. Vel dei andre retningar, må dei velja ein annan skule. Knarvik vidaregåande har helsefag. Lærling Etter to år på vidaregåande kan ein gå ut i lære og få fagbrev etter to år. Men mange vel å ta eit tredje år på generell studiespesialisering. Då kan ein koma inn på høgskule for å verta sjukepleiar, lærar eller liknande, seier Nora Hansen. Det skal ikkje stikkast under ein stol at helsefag er kvinnedominert. I år har helse og oppvekst i Mastrevik ein mannleg elev og barne- og ungdomsarbeidar fire. Eg skulle gjerne sett at fleire gutar valde helsefag, seier Hansen. 12 S T R I L E N T O R S D A G 1 3. N O V E M B E R

13 torsdag 13. november 2014 Livsfrisk 35-åring AUSTRHEIM vidaregåande skule kunne i år feira 35-årsjubileum. Skulen tilbyr både allmennfag og yrkesfag. Av Livar Aksnes Livarstrilen.no Austrheim vidaregåande skule held til i Mastrevik. Dei ligg tett ved sjøen, og undervisninga føregår i to bygg, hovudbygget og eit tidlegare industribygg like ved. Skulen har inneverande skuleår 268 elevar fordelt på 19 klassar. Dei aller fleste klassane er fulle, seier Gurid Espe, som er avdelingsleiar innan yrkesfag på skulen. Bygg og elektro Skulen har ein klasse studiespesialiseringa på kvart klassetrinn (allmennfag). Dei har og Vg3 Påbygging til studiespesialisering for dei som har to års yrkesfag frå før og ønskjer å koma inn på høgskule. Innan yrkesfag har ein bygg og anleggsteknikk med Vg2 Byggteknikk. Charlotte Hope og Ida Marie W. Ulvatn er elevar på Barne - og ungdomsarbeidar på Austrheim vidaregåande. I fjor gjekk dei på Helse- og oppvekst. Av Livar Aksnes Livarstrilen.no Eg har tenkt å verta sjukepleiar, så eigentleg burde eg vel gått på helsefag no, men eg har lyst å jobba med born i helsevesenet, seier Charlotte Hope (17). Ida Marie (17) har ikkje heilt bestemt seg for kva ho vil verta, men ho har lyst å jobba med ungdom. Kjekt med praksis Elevane på Barne- og ungdomsarbeidar er ute i praksis ein dag i veka, dei andre fire har dei vanleg skule. Det er fint å ha praksis, slik at det ikkje berre vert teori, seier dei to. Emilie Daae (17) og Ann Kristin Sæle (16) er to av elevane på helse og oppvekstfag. Av Livar Aksnes Livar aksnes.strilen Eg har tenkt å verta lærar, avslører Emilie. Ho gjekk på allmennfag i fjor, men fann ut at det ikkje passa heilt for henne. Difor valde ho å gå over på helse- og oppvekstfag i år. Ann Kristin trur ho vil utdanna seg til barne- og ungdomsarbeidar. Eg likar å hjelpa andre, og så har eg lyst å jobba med born, seier ho. JUBILEUM: Austrheim vidaregåande skule i Mastrevik kunne i haust feire 35-årsjubileum, der tidlegare elevar var inviterte. Dei som går på byggteknikk, tek og på seg byggeoppdrag ute på bygda, fortel Espe. Vidare har ein elektro og Vg2 og Vg3 Automatisering. Køyretøy og TAF I tillegg tilbyr skulen Teknikk og industriell produksjon og Vg2 Industriteknologi og Vg2 Køyretøy. Skulen har også TAF tekniske og allmenne fag, 4-årig løp. Eit veldig godt miljø TRIVST: Ida Marie W. Ulvatn (til venstre) og Charlotte Hope likar seg godt på Austrheim vidaregåande. Kjekt å jobba litt praktisk Praksis Begge tykkjer det er positivt at dei har så pass mykje praksis. Det er kjekt å gjera noko praktisk, ikkje berre gå på skule, og når me er ute, får me sjå korleis ting verkar, seier dei. Men dei understrekar at dei har vanlege skulefag og. Men også på skulen jobbar me med oppgåver. Me spelar skodespel, har framføringar og oppgåver. Mellom annan har me trena på å kle på andre, fortel Ann Kristin. På skulen lærer dei og om korleis born og ungdom utviklar seg. Og til hausten håpar me og å kunna tilby undervisning i restaurant- og matfag igjen. Det har me ikkje hatt på eit par år, men me har fått signal om at der er interesse for det, seier Espe. Seinare i år vil skulen invitera til eit arrangement dei har kalla «Vi dekkar til fest», der dei vil orientera interesserte elevar om kva dette studietilbodet kan tilby. Fram til jul har dei praksis i barnehage, Charlotte på Kaland og Ida Marie på Radøy, der ho bur. Etter jul skal dei ha praksis på ein skule. Dei andre fire dagane i veka har dei undervisning både i allmennfag og fag knytte til born og unge. Me lærer om korleis born utviklar seg, kva som skjer med dei. Godt miljø Charlotte og Ida Marie er svært godt nøgde med skulen sin, både miljøet i klassen, lærarane og det faglege opplegget. Skuleåret fram til no har vore veldig kjekt, seier dei. I klassen i år er det fire gutar, og det tykkjer jentene berre er positivt. Dei meiner fleire gutar burde velja barne- og ungdomsarbeidarfaget. Neste år reknar Charlotte med på ta påbygging studiespesialisering på Austrheim vidaregåande for å koma inn på sjukepleiarstudiet. Ida Marie har ikkje heilt bestemt seg. KJEKT: Emilie Daae (til venstre) og Ann Kristin Sæle likar seg godt på helse og oppvekstfag. Begge kjem frå Austrheim. Helse og oppvekstfag er absolutt noko me kan anbefala for andre, og miljøet i klassen er godt, seier dei. Miljøet er det viktigste strilen 13 Det er mange ting som er viktig når en skal velge skole: Hvilke linjer skolen har, hvilke fag man kan velge, hvor langt det er til de ulike skolene, men en ting man ikke skal glemme når man skal velge skole, er hvor man kommer til å trives best. Det er den siste grunnen som tok meg til Austrheim. Jeg valgte Austrheim fordi jeg visste jeg ville bli tatt i mot med åpne armer. Det er plass til meg på Austrheim, det er plass til de som vil gå ut av skolen med 6 i snitt, det er plass til de som bare vil gjennomføre, det er plass til de FORNØYD MED SKOLE- MILJØET: Maria Andvik Hoaas. som prøver, men ikke kommer i mål, for på Austrheim er det rom for alle. Etter 13 år med skolegang, er jeg selvsagt ikke veldig begeistret for de tidlige morningene. Jeg liker ikke når PowerPoint nummer 3 for dagen kommer opp på tavlen, og jeg kan ikke fordra lekser, men dette hadde jeg jo fått på alle andre skoler også. Noen ting slipper man ikke unna uansett hvilken skole man velger, men alt dette er overkommelig fordi jeg trives på skolen. Det er ikke til å legge skjul på at skolen kunne sett bedre ut, men man trives ikke på grunn av de materielle tingene, man trives på grunn av åpne medelever, man trives når man kan stoppe opp og snakke med positive folk i gangen, man trives når man blir sett og respektert for den man er, og alt dette kan du finne på Austrheim. I en av mine første timer på skolen i år sa læreren vår noe veldig viktig. Hun forventet at alle skulle gjøre sitt beste, hun forventet ikke at alle skulle gå ut med toppkarakterer, men hun forventet at alle skulle strekke seg for å oppnå det beste som var mulig for seg selv. Og hun mente at hvis alle gjorde sitt beste, så skulle alle greie å gjennomføre. Jeg går i påbyggsklassen, det grusomme året som man frykter fra den dagen man begynner på yrkesfag. Men etter den første timen tror jeg alle senket skuldrene to hakk, læreren vår møtte oss på en måte som gjorde at vi skjønte det var overkommelig, hun tok oss på alvor, og ga oss håp om at vi skulle komme oss gjennom det neste året. Fordelen med å gå på en liten skole som Austrheim er at lærerne kjenner deg. Du er ikke bare en av mange i 1ST. Du blir sett som noe mer. Lærerne ønsker å vite hvem du er. Du blir kjent med både lærere og medelever på en helt annen måte enn på en skole med tusen elever. Det er ikke bare elever fra Nordhordland som går på skolen. På grunn av hordalandsavtalen kan også de fra Gulen få muligheten til å bo hjemme og nyte godt av nyvasket tøy og mors hjemmelagde middager noen år til. Når man går på skole i sitt eget lokalsamfunn, er sannsynligheten for frafall mindre. Det er ingen tvil blant oss elevene: Vi er glade for at vi har skolen vår. Miljøet er og blir den viktigste grunnen til å velge Austrheim vgs. Det er folk fra mange ulike steder som samles på skolen vår. Vi har det gøy i lag, og de fleste jeg vet om, gleder seg til å gå på skolen. Vi ligger lavt på statistikken over mobbing, og folk sier at de trives. Austrheim vgs er en skole man kan føle seg hjemme på, det er et sted med rom for alle. Ja, vi går på skolen for å lære, men på Austrheim går vi også på skolen fordi vi trives. Av Maria Andvik Hoaas S T R I L E N T O R S D A G 1 3. N O V E M B E R

14 14 strilen torsdag 13. november 2014 PÅ MONGSTAD: Chris Lunde og Sindre Fanebust er lærlingar på Mongstad base. Chris Lunde og Sindre Fanebust er lærlingar i logistikkfaget. Dei er dei første innanfor dette faget som har fått læreplass i Nordhordland. Av Anne-Lise Nordpoll anne-lise@strilen.no Første lokale Me jobbar på Mongstad base. Det er veldig bra. Kan absolutt anbefalast, seier Chris Lunde og Sindre Fanebust. Dei er begge 18 år, kjem frå Manger og gjekk Vg2 Transport og logistikk på Knarvik vidaregåande skule i fjor. Dei satsar på ein jobb innan logistikk. Logistikk er eit litt vanskeleg ord. Og det er gjerne ein type jobbar som folk ikkje tenkjer på at det går å utdanna seg til, seier Chris. Men det er akkurat difor han tenkjer at det kan vera ein god veg å gå. Å ha god logistikk er veldig viktig. I små bedrifter tenkjer ein gjerne ikkje over at ein driv mykje med logistikk, men ein har det alle stader, og store bedrifter som Mongstad base er heilt avhengig av å ha god kontroll på logistikken, seier Sindre. Å forklara kva logistikk er, er ikkje så enkelt, sjølv ikkje for karane som jobbar med det. Men dei to fortel at det blant anna handlar om å ha oversikt og laga system for bestillinga av varer, lagring av logistikklærlingar varer og alt muleg anna som går ut og inn av ei bedrift. Viss du brukar Mongstadbase, der me jobbar som døme, så kan du seia at bedrifta får inn ein masse varer som skal takast imot, registrerast og brukast eller sendast vidare med store skip. Då er ein til ei kvar tid avhengig å vita kva ein har fått inn, kva ein manglar, kor kvar enkelt vare er til ei kvar tid og kor den skal vidare, seier karane. Dei vil ta fagbrev i logistikkfaget fordi dei tenkjer det kan gje gode jobbmulegheiter. Det fagbrevet som me tar no, er ganske nytt. Det er ei samanslåing av fleire fag, og sidan me er så tidleg ute, så er det ikkje så mange andre som har dette. Me trur at det gjer oss gode jobbmulegheiter. Med eit fagbrev innan logistikk kan du også jobba i mange forskjellige bedrifter, seier karane, som synest dei har vore veldig heldige med læreplassen. Mongstadbase er ei veldig god bedrift om ein vil ta fagbrev innan logistikk fordi det er ei stor bedrift med så mykje forskjellig. Det gjer at me får veldig varierte arbeidsoppgåver, og lærer veldig mykje forskjellig, seier dei. Lønna klagar dei heller ikkje på. Som ferske lærlingar får dei utbetalt ca. 30 prosent av løna dei ville fått som fagarbeidarar. For oss utgjer det kroner. I tillegg har me mulegheit til å jobba overtid, så det er muleg å tena gode pengar alt som lærling, og lønna stig jo etterkvart, seier dei. 14 S T R I L E N T O R S D A G 1 3. N O V E M B E R

15 torsdag 13. november 2014 strilen 15 FOR DEG SOM VIL LITT MER Utdanning ved Akademiet vgs gir generell studiekompetanse og kvalifiserer til støtte fra Statens Lånekasse for utdanning. S T R I L E N T O R S D A G 1 3. N O V E M B E R

16 16 strilen to r sdag 13. n ov e m b er 2014 Vil du bli frisør? Grenseløse muligheter! FØLG F ØLG D IN DIN KREATIVE K REA REATIVE ATIVE TIVE DRØM! DR RØM! Ø Skolene har rullerende opptak med oppstart i august/januar. For mer info, gå inn på våre hjemmesider: H HIJ9>:I>A7J9 IJ9>:I>A7J9 Kva Kva v jobbar jjob b bba bbar arr er det de ett behov e beh beho ehov ov for i fframtidas ffor fra a amtida amti mtid mt das da s Norge? No orge? o rge? ge I I:GIC:H K>9:G:<u:C9: H@DA: :GIC:H K>9:G:<u:C9: H@DA: KJ:7DD?D=IFHE=H7C <EH IJK:?;IF;I?7B?I;H?D= Kva K va bør eg tenke på når eg skal velje utdanning? NA AV har god go kjennskap til behov og forventningar knytt til arbeidsmarknaden. Me gler oss til å slå av ein prat med deg på Yrkes og utdanningsmessa i Nordhordlandshallen november. Du finn oss på plass B16. Velkommen! elkomme KJ:7DD?D=IFHE=H7C <EH OHA;I<7= STRILEN TO R S DAG 13. N O V E M B E R 2014 H: KuG: C:IIH>9:G ;DG B:G >C;DGB6H?DC/]iie/$$iZk#][`#cd edhi#izk5edhi#][`#cd IZaZ[dc/ ** '* )% '% 16

17 torsdag 13. november 2014 strilen 17 Knarvik Bygg As driver innen virksomhetsområdene totalentreprise, nybygg, tilbygg, rehabilitering og utbygging. Vi utdanner våre egne håndverkere gjennom lærling- og TAF- elevordning. Har du lyst på en spennende utdanning? Kanskje bli vår nye lærling? Kom å ta en prat med oss på utdanningsmessen i Nordhordlandshallen!! Ta gjerne kontakt for en uforpliktenede samtale med Ørjan Arnesen, på tlf VI ER ANSVARLIGE, NØYAKTIGE, KOMPETENTE, ORGANISERTE! GEOMATIKK METROLOGI MASSE & DOKUMENTASJON 3D SKANNING Stikningstjenester. Visualisering. Animasjon. 3D modeller. Analyser. Monitorering. Digitalisering av reguleringsplaner. Utarbeide situasjons- og stikkningsplaner. 3D illustrasjoner, visualisere og animere byggeprosjekter Punktskyer. TruView. Deformasjonsmåling. SNAKK K MED OSS S PÅ UTDANNINGSMESSA N NGSMESSA S S I NORDHORDLANDSHALLEN O R D N D H A L L N 25. OG 26. NOVEMBER Ta kontakt t med oss for uforpliktende samtale! a Knarvik; Kvassnesvegen en 15, 5914 Isdalstø Tlf e-post: bl@anko.no no n Fra venstre: Geir Ove Bøe, Morten Jakobsen og Bjørn Løvik S T R I L E N T O R S D A G 1 3. N O V E M B E R

18 strilen 18 torsdag 13. november 2014 S T R I L E N T O R S D A G 1 3. N O V E M B E R VÅRE 170 LÆRLINGA Hagellia 4, 5914 Isdalstø Tlf LINDÅS Ynskjer du å vita meir? Kontakt oss på vår stand på utdanningsmessa i Nordhordlan Byggmester Dal AS - alt innen tømrerarbeid H. SANDVIK A /S Entreprenør AUSTRHEIM KVALVÅG BYGG OG REHAB. AS MASFJORDEN M K Storebø Bil & Traktor Andre medlemsbedrifer: FEDJE KAFEDRIFT AS KNARVIK DAGLIGVARER AS BYGG OG EIENDOM AS Daniel Ulvatn Tlf daniel@ulvatn.no FEDJE FEDJE Hagellia 4, 5914 Isdalstø Tlf Hagellia 4, 5914 Isdalstø Tlf USTRHEIM AUSTRHEIM FEDJE FEDJE Hagellia 4, 5914 Isdalstø Tlf Hagellia 4, 5914 Isdalstø Tlf USTRHEIM USTRHEIM V Hagellia 4, 5914 Isdalstø Tlf Hagellia 4, 5914 Isdalstø Tlf Dal AS Dal AS Byggmester Byggmester VÅRE 170 VÅRE 170 Hagellia 4, 5914 Isdalstø Tlf Hagellia 4, 5914 Isdalstø Tlf Byggmester Byggmester LÆRLINGA LÆRLINGA Hagellia 4, 5914 Isdalstø Tlf Hagellia 4, 5914 Isdalstø Tlf A OMMUNE USTRHEIM AUSTRHEIM Gripsg Gripsg Bygg Bygg OMMUNE USTRHEIM USTRHEIM ård Gripsgård ripsg AS Bygg AS ygg - alt innen tømrerarbeid alt innen tømrerarbeid Dal AS Dal AS - alt innen tømrerarbeid alt innen tømrerarbeid p Entreprenør Entreprenør H. SANDVIK H. SANDVIK ør ør /S H. SANDVIK A / H. SANDVIK BYGG OG REHAB. AS BYGG OG REHAB. AS KVALVÅG KVALVÅG BYGG OG REHAB. AS BYGG OG REHAB. AS KVALVÅG KVALVÅG LINDÅS INDÅS LINDÅS INDÅS K M FE AFE K AS RIFT AS IF D M BYGG OG EIENDOM AS YGG OG EIENDOM AS daniel@ulvatn.no aniel@ulvatn.no Tlf Tlf aniel Ulvatn aniel Ulvatn D SFJORDEN MASFJORDEN & Storebø Bil Storebø Bil BYGG OG EIENDOM AS YGG OG EIENDOM AS daniel@ulvatn.no aniel@ulvatn.no Tlf Tlf aniel Ulvatn aniel Ulvatn Traktor & Traktor Storebø Bil Storebø Bil RER AS GLIGVARER AS LIGV RVIK DA VIK D KNA RER AS RER AS Ynskjer du å vita meir? Kontakt oss på vår stand på utdanningsmessa i Nordhordlan Ynskjer du å vita meir? Kontakt oss på vår stand på utdanningsmessa i Nordhordlan Ynskjer du å vita meir? Kontakt oss på vår stand på utdanningsmessa i Nordhordlan Ynskjer du å vita meir? Kontakt oss på vår stand på utdanningsmessa i Nordhordlan Ynskjer du å vita meir? Kontakt oss på vår stand på utdanningsmessa i Nordhordlan Ynskjer du å vita meir? Kontakt oss på vår stand på utdanningsmessa i Nordhordlan Ynskjer du å vita meir? Kontakt oss på vår stand på utdanningsmessa i Nordhordlan Ynskjer du å vita meir? Kontakt oss på vår stand på utdanningsmessa i Nordhordlan Ynskjer du å vita meir? Kontakt oss på vår stand på utdanningsmessa i Nordhordlan Ynskjer du å vita meir? Kontakt oss på vår stand på utdanningsmessa i Nordhordlan Ynskjer du å vita meir? Kontakt oss på vår stand på utdanningsmessa i Nordhordlan Ynskjer du å vita meir? Kontakt oss på vår stand på utdanningsmessa i Nordhordlan Ynskjer du å vita meir? Kontakt oss på vår stand på utdanningsmessa i Nordhordlan Ynskjer du å vita meir? Kontakt oss på vår stand på utdanningsmessa i Nordhordlan Ynskjer du å vita meir? Kontakt oss på vår stand på utdanningsmessa i Nordhordlan Ynskjer du å vita meir? Kontakt oss på vår stand på utdanningsmessa i Nordhordlan Ynskjer du å vita meir? Kontakt oss på vår stand på utdanningsmessa i Nordhordlan nskjer du å vita meir? Kontakt oss på vår stand på utdanningsmessa i Nordhordlan

19 torsdag 13. november 2014 strilen 19 Ynskjer du å ta fagbrev? Opplæringskontoret driv opplæring innan programområda: Bygg- og anleggsteknikk, Design og handverk, Elektrofag, Helse- og Oppvekstfag, Naturbruk, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel og Teknikk og industriell produksjon. Me har dyktige og ansvarlege instruktørar og faglege leiarar i alle våre medlemsbedrifter. Vel med både hjarte og hjerne, bli fagarbeidar! R ER I OPPLÆRING HJÅ: Avd. Mongstad TJORE BYGGVEDLIKEHOLD BORLAUG OG BROSVIK TRANSPORT AS IKT-tjenester Nordhordland t.no ret ter nt en se ww ww w..ly yn ngheis Ta for p be ELAND OMMUNE subsea as Kaland Trelast AS Sveinung Seim AS SØREIDE BYGG AS dshallen, ring oss på eller sjå våre nettsider: S T R I L E N T O R S D A G 1 3. N O V E M B E R

20 20 strilen torsdag 13. november 2014 Kva er din draumejobb? Renate Wærøy 37 år Nei, det veit eg ikkje, Nordsjøen kanskje, for då har du mykje fri. Bendik Børge Furnes 16 år Gabben (bensinstasjonen i Alversund). Det er greie folk, koselig jobb, og greie kundar. Solveig Solen 17 år Ingeniør, helst kjemiingeniør, for eg er veldig glad i kjemi. Celine Tjore 17 år Det må vera å jobba som skipselektrikar i Nordsjøen, for eg trives med å jobba med elektriske ting og går 2. klasse på elenergi på Knarvik vidaregåande no. Ole Sortland 16 år Brønnteknikk, for det er god lønn og du får reisa mykje. Anne Rita Wærøy 9 år Å jobba i barnehage, for det er veldig gøy å vera med barn. Eller så vil eg jobba på gard. Alexsander Fiske Fosse Komponist, for å laga musikk er det beste eg veit, og å få betalt for det er jo helt konge. Maren Konstanse Svellingen Svendsen 16 år Subseaingeniør, for det verkar veldig gøy å jobba med undervassenergi og eg held på å ta den utdanninga no. Det er jo for å utvikla Noreg. Remi Andre Bøge Nordsjøen, for der er det to veker på jobb, og fire veker av. Ingvild Løkkevik 17 år Det er vel å designa kostyme og klede inspirert av Japan. Eg er veldig interessert i japansk kultur, og eg er og med på noko som heiter cosplay som er eit slags rollespel med kostyme som ofte er inspirert av Japan. Camilla Danielsen 24 år Det er å ha min eigen butikk, for eg vil vera min eigen sjef, skapa min eigen kvardag, skapa arbeidsplassar. Og så er det noko eg trives med, å jobba i butikk og møta menneske. Elvir Muratovic 16 år Prosessoperatør, mest mulig penger for minst mulig jobbing. 20 S T R I L E N T O R S D A G 1 3. N O V E M B E R

21 torsdag 13. november 2014 strilen 21 NYE LÆRLINGAR: Framme frå venstre: Espen Dalseide (Meland Elektro), Ruben Seljelid (Meland Auto ), Helene Feste (Lindås kommune), Astrid U. Skodvin (Austrheim kommune), Roy Køhne (Nordhordland industriservice), Sindre Fanebust (Mongstadbase). 2 rekkje: Amund Alver (Risnes Elektro), Erlend H. Nordberg (Austrheim kommune), Helene H. Mjøs (Austrheim kommune), Marte Fagerland (Lindås kommune), Alice Kjøllesdal (Rema 1000 Knarvik), Miriam Ypsøy (Meland kommune), Sebastian Håland (PSW). 3 rekkje: Iselin Jordal (Lindås kommune), Miriam Haugen (Masfjorden kommune), Milica Idsø (Lindås kommune), Vegard Askeland (Sveinung Seim AS), Chris Lunde (Mongstadbase), Cato Johansen ( Nordhordland industriservice). 4 rekkje: Ida Mari H. Ulvatn (Lindås kommune), Johann Nesse (Majo eigedom), Birte Davidsen (Meland kommune), Sondre Røskeland (Helland Elektro), Matias Westervik (Caverion). 5 rekkje: Anders Lund (Caverion), Thor Jonny Heggelund (Majo eiendom), Maria Skomsøy (Euro offshore), Fredrik Pedersen ( Caverion), Espen Hauge (Ove Hauge maskin og betong), Adrian Vaktskjold (PSW), Vegard Knarvik (Caverion), Simen Natås (Storebø bil og traktor) Norge treng fleire Fleire burde satsa på yrkesfag og fagbrev, meiner Lillan Vabø Mongstad. Av Anne-Lise Nordpoll anne-lise@strilen.no Mongstad er dagleg leiar i Opplæringskontoret for Nordhordland. Ei verksemd som bl.a. formidlar kontakt mellom ungdom som ønskjer læreplass og bedrifter som ønskjer lærlingar. Denne hausten har kontoret avtale med rundt 200 ungdommar innanfor eit stort utval av forskjellige fag. Vil få meir status I dag opplever me at ein del foreldre rår ungdommane frå å velja yrkesfag og «berre» ta fagbrev. Dei som er foreldre i dag, vart sjølve fortalt at utdanning var viktig, og i Noreg har dette utvikla seg slik at ein stor andel av dagens unge vel høgskule- og universitetsutdanning. Men i framtida trur eg me vil oppleva at det å ta fagbrev vil få meir status og opna for vel så gode arbeidsmulegheiter som høgare utdanning, seier Monstad. Noreg treng fagarbeidarar og når ein så stor del av befolkninga satsar på høg - skule og universitetsutdanning, vert det mangel på folk i tradisjonelle handverkaryrke, i industrien og innan omsorgsyrke. Me kan ikkje alle sitja på kontor og trykka på pc-en. Leiaren i opplæringskontoret vil absolutt anbefala ungdom å vurdera å velja fagutdanning. Muleg å gå vidare Det er fleire grunnar til det, og det er absolutt ikkje slik at ein ved å velja å ta fagbrev, vel vekk moglegheita til å ta høgare utdanning seinare. I mange tilfelle vil det å ha eit fagbrev i botn gjera ein meir attraktiv. Om ein vil utdanna seg til ingeniør, kan det til dømes vera ein fordel å ha fagbrev innanfor mekanisk eller bygg og anlegg, og vil du jobba innan helsesektoren, så kan det å velja helse og omsorgsfag på vidaregåande skule, vera ein god start på ei høgskuleutdanning om ein ønskjer det, seier Mongstad. fagarbeidarar 49 nye lærlingar I haust er det 49 nye lærlingar som har fått læreplass i medlemsbedriftene knyta til Opplæringskontoret. I tillegg er det sjølvsagt ein del lærlingar i distriktet som ikkje går gjennom opplæringskontoret, så det blir utdanna ein god del fagarbeidarar i Nordhordland, og det er bra. Opplæringskontoret har jamlege oppfølgingsmøte med lærling og for bedrift som ønskjer det, slik bidrar me til å kvalitetssikra opplæringstilbodet. Me orienterer lærlingane om kva rettar og pliktar dei har i forhold til lærebedriftene, og hjelper bedriftene med rådgjeving og prøver å leggja til rette slik at begge partar får best muleg utbytte av dette, seier Mongstad. Opplæringskontoret for Nordhordland har vore i drift sidan Me har halde på så lenge at tidlegare lærlingar, som i dag driv bedrifter, tar kontakt fordi dei kan tenkja seg å bli lærebedrift og ta inn lærlingar. Det er veldig gledeleg, seier Mongstad, som også nyttar sjansen til å skryta av medlemsbedriftene, og den gode opplæringa dei gjev. LEIAR OPPLÆRINGSKONTORET: Lillian Vabø Mongstad er dagleg leiar i Opplæringskontoret i Nordhordland som er eit bindeledd mellom ungdom som ønskjer læreplass og bedrifter som søkjer lærlingar. S T R I L E N T O R S D A G 1 3. N O V E M B E R