SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen.

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen. Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: grpa@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/17 16/5101 FINNMARKSLØPET - ELITESAMARBEIDSPARTNER /17 17/23 ARCTIC EUROPE- TILSLUTNING 3/17 17/110 SAGA SKOLE- INNKJØP AV SKOLERIGG 4/17 17/55 BUL 1 DIV. FOTBALL DAMER - SØKNAD OM STØTTE 5/17 17/163 ALTA IF FOTBALL - TILSKUDD SESONGEN /17 17/121 DRIFTSTILSKUDD FOR PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPEUT 7/17 16/3978 UTSMYKKING AV KOMMUNALE BYGG OG UTEROM Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 63 8/17 16/6105 TILSTANDSRAPPORTEN /17 17/111 DELEGASJONSREGLEMENT FOR VALGPERIODEN , REVIDERT I /17 16/691 HOVEDPLAN VANN /17 17/30 KOMPETANSEKLYNGE INNEN HAVBRUK OG VILLAKSFORVALTNING 12/17 17/47 VEFAS IKS - UTVIDET EGENREGI - KOMMUNALT NÆRINGSAVFALL 13/17 16/5127 LEIEAVTALE OBSERVATORIEBYGGET PÅ HALDDE 14/17 16/5621 NORTHFOOD AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING VED TAVERNAN 15/17 16/5260 REMA 1000 ELVEBAKKEN - SØKNAD OM SALGSBEVILLING EIER: TOM AGNALT DAGLIGVARE AS Unntatt off Ofl 26 16/17 KJØP AV EIENDOM TIL BOLIGFORMÅL Sak 16/17 er unntatt off. Saksdokumenter kan hentes hos Politisk Sekretariat Alta, Monica Nielsen Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 1/17 FINNMARKSLØPET - ELITESAMARBEIDSPARTNER Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 16/5101 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/17 Formannskapet /17 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Innstilling fra siste behandling: 1. Alta kommune inngår samarbeidsavtale for 2017 og 2018 med Finnmarksløpet AS basert på følgende forutsetninger: a. Praktisk bistand på samme nivå som tidligere år. b. Økonomisk tilskudd med kr til dekning av rettigheter til profilering i henhold til avtale. 2. Inndekning a. Praktisk bistand dekkes innenfor budsjettrammen til Drift og Utbygging. b. Økonomisk bistand dekkes over budsjettposten næringsutvikling i kommunen for årene 2017 og Alta kommune vil jobbe aktivt for å få Finnmarksløpet inn som fast post på Statsbudsjettet fra Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommune inngår samarbeidsavtale for 2017 og 2018 med Finnmarksløpet AS basert på følgende forutsetninger: a. Praktisk bistand på samme nivå som tidligere år. b. Økonomisk tilskudd med kr til dekning av rettigheter til profilering i henhold til avtale. 2. Inndekning a. Praktisk bistand dekkes innenfor budsjettrammen til Drift og Utbygging. b. Økonomisk bistand dekkes over budsjettposten næringsutvikling i kommunen for årene 2017 og Alta kommune vil jobbe aktivt for å få Finnmarksløpet inn som fast post på Statsbudsjettet fra Side 3 av 63

4 Sak 1/17 Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Endrings forslag fra Frp v/odd Erling Mikalsen: 1b. Økonomisk tilskudd med kr til dekning av rettigheter til profilering i henhold til avtale. Forslaget satt opp mot innstillingen punkt. Forslaget vedtatt enstemmig. Innstilling med endring vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : 1. Alta kommune inngår samarbeidsavtale for 2017 og 2018 med Finnmarksløpet AS basert på følgende forutsetninger: a. Praktisk bistand på samme nivå som tidligere år. b. Økonomisk tilskudd med kr til dekning av rettigheter til profilering i henhold til avtale. 2. Inndekning a. Praktisk bistand dekkes innenfor budsjettrammen til Drift og Utbygging. b. Økonomisk bistand dekkes over budsjettposten næringsutvikling i kommunen for årene 2017 og Alta kommune vil jobbe aktivt for å få Finnmarksløpet inn som fast post på Statsbudsjettet fra SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Utkast til samarbeidsavtale. Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Alta kommune har siden 2001 hatt formell samarbeidsavtale med Finnmarksløpet. Samarbeidsavtalen har forpliktet kommunen til økonomisk bidrag samt praktisk bistand gjennomføring av arrangementet. Side 4 av 63

5 Sak 1/17 Som motytelse har kommunen fått anledning til profilering på ulike arenaer samt deltakelse på arrangementer i regi av Finnmarksløpet. Samarbeidsavtalen har vært til politisk behandling en rekke ganger, senest i 2016 da avtalen for 2016 ble inngått. KORT OM FINNMARKSLØPET / FINNMARKSLØPET AS. Finnmarksløpet ble første gang kjørt i 1981 og da med 3 spann på startstreken. Eier av Finnmarksløpet var den gang Alta trekkhundklubb. I 2016 stilte 130 spann fra 15 nasjoner til start. I 2001 ble Finnmarksløpet omdannet til aksjeselskap. Selskapet eies 20% av Alta Trekkhundklubb og 80% fordelt på 5 private investorer / entusiaster. Selskapet er etablert i Alta, har kontorer i Kunnskapsparken og har 3 fast ansatte. Omsetningen har vist en relativt rask økning fra 1,7 mill kr i 2005 til 7,9 mill i Utfordringen er at driftskostnadene øker som følge av blant annet veterinære krav, kostnader med sjekkpunkter samt store løypekostnader. Finnmarksløpet er Europas lengste og mest prestisjefylte hundeløp. Til gjennomføring av løpet kreves det enorm dugnadsinnsats fra 600 frivillige medarbeidere. Siden 2009 har NRK hatt daglige sendinger fra løpet. I snitt har seere fulgt sendingene. Løpets nettsider har 1,1 mill besøkende pr år og følgere på Facebook. Finnmarksløpet skaper folkefest i Finnmark gjennom arrangementer på løpets siida i Alta, Karasjok, Kirkenes og Tana. I Alta er Finnmarksløpet en viktig del av Borealis Vinterfestival. TIDLIGERE AVTALER Før etablering av Finnmarksløpet AS bidro alta kommune med ulike former for årlige tilskudd til Alta Trekkhundklubb til gjennomføring av Finnmarksløpet. Etter etablering av Finnmarksløpet As har kommunen hatt samarbeidsavtaler med selskapet etter noenlunde samme lest med praktisk bistand og kontantytelser. Kontantytelsene har vært som følger: 2001, 2002 og 2003 kr pr år. 2004, 2005 kr pr år. 2006, 2007, 2008 kr pr år kr kr Side 5 av 63

6 Sak 1/ kr pr år 2015 kr kr Kontantytelsene har blitt dekket av budsjettposten næringsutvikling i kommunen. Ved oppstart av samarbeidsavtalen var budsjettrammen til næringsutvikling i kommunen kr I 2016 var denne budsjettposten gjennom kutt og nedskjæringer redusert til kr I tillegg til avtalen mellom Alta kommune og Finnmarksløpet bruker Alta kommune ca kr årlig til representasjon, banketter o.l. Disse kostnadene har hittil blitt belastet budsjettet til næringsutvikling. AVTALEUTKAST Alta kommune tilbys å være elitesamarbeidspart til Finnmarksløpet og vil gjennom denne posisjonen aktivt kunne bidra til utvikling, planlegging, gjennomføring og promotering av Finnmarksløpet. Avtaleutkastet bygger i stor grad på samme lest som tidligere avtaler, og gir kommunen eksklusive rettigheter i forhold til bruk av Finnmarksløpets logo i promotering av Alta kommune internt og eksternt. Som vederlag for rettighetene Alta kommune får gjennom avtalen, forutsetter avtaleutkastet et kontant vederlag på kr mva. Økonomiske konsekvenser: Praktisk bistand er kalkulert til kr I tillegg innstilles det på kontantytelse med kr for avtaleperioden. I tillegg kommer årlig kostand med ca kr til representasjon under løpet. Vurdering: Alta kommune har som tidligere nevnt hatt forpliktende samarbeidsavtale med Finnmarksløpet siden Finnmarksløpet har i perioden 2001 og fram til i dag vært gjennom en enorm utvikling i forhold til antall deltakere og ikke minst i forhold til medieoppmerksomhet. Finnmarksløpet er det største og viktigste vinterarrangement i Alta og Finnmark. Løpet profilerer hele fylket på en god måte og er utvilsomt det arrangement i Finnmark som har flest seere og flest treff på nett. Av en nylig gjennomført spørreundersøkelse svarte 93 % at de har hørt om Finnmarksløpet et resultat som er svært godt! Den kommunale kontantytelse har på ingen måte fulgt utviklingen av løpet men det har heller ikke vært hensikten med ytelsen. Side 6 av 63

7 Sak 1/17 Bakgrunnen for kommunens engasjement i arrangementet lå i strategisk næringsplan for år Her var målsettingen å høste erfaringer med arrangementet i et nærings- og profileringsperspektiv. Dette perspektivet har ligget til grunn for hele avtaleperioden, og det kan med god grunn konkluderes med at målsettingen med samarbeidet er oppnådd. Alta kommune ønsker å videreføre samarbeidet med Finnmarksløpet AS, men ser store utfordringer i å imøtekomme Finnmarksløpets forventning til kommunalt kontantbidrag på kr mva. Til dette er rammene til næringsutvikling reduser så mye at dette ikke er mulig. Administrasjonen innstiller på at det inngås ny samarbeidsavtale for årene 2017 og 2018 basert på et årlig kontantvederlag med kr og praktisk bistand på samme nivå som tidligere. Kommunale tilskudd er ikke avgiftspliktige og det skal derfor ikke beregnes mva av disse. Alta kommune vil fortsatt jobbe for at Finnmarksløpet skal komme inn på statsbudsjettet for Dette var en målsetting også for 2017 men det viste seg at kulturministeren dessverre ikke hadde anledning til å møte Alta kommune og Finnmarksløpet i perioden mai desember Det vil på nytt bli tatt kontakt med departementet for om mulig å få til et møte om saken. Side 7 av 63

8 Sak 2/17 ARCTIC EUROPE- TILSLUTNING Saksbehandler: Hallgeir Strifeldt Arkiv: 026 &10 Arkivsaksnr.: 17/23 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/17 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Alta kommune ønsker å knytte seg til samarbeids- og utviklingsarenaen Arctic Europe. Det settes av kr ,- i perioden for deltagelse i ulike aktiviteter knyttet til Arctic Europe og andre samarbeids/utviklingsaktiviteter som er relatert til dette. Beløpet dekkes over «Alta Vil utvikle nordområdene». SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Referat fra Workshop 2. Invitasjon fra Oulu kommune 3. ARCTIC EUROPE HOT BUSINESS, COOL CITIES - A concept note for a common platform Draft Nordkloden 2014, regjeringens nordområdepolitikk Bakgrunn: Alta kommune har mottatt en invitasjon fra Oulu kommune ved ordføreren om å bli en del av initiativet Arctic Europe. Initiativtagerne ønsker å utvikle Arctic Europe til å bli en samarbeidsog utviklingarena for det nordlige Norge, Sverige og Finland. Arctic Europe avtalen er tenkt å være en «paraplyavtale» for ulike initiativ. I et notat som følger vedlagt saken her(vedlegg 3), er det laget en beskrivelse av intensjonen med Arctic Europe. I saksfremlegget vil vi trekke frem en visjon som er formulert og de 4 foreslåtte hovedsatsningsområdene. Det er viktig å understreke at disse foreløpige dokumentene er en del av en pågående prosess og etter hvert vil deltagerne utvikle dette videre. Oversettingen er gjort med utgangspunkt i dette notatet som er skrevet på engelsk, med muligheter for at det kan være noen språkmessige utfordringer. Side 8 av 63

9 Sak 2/17 Foreløpig Visjon: Arctic Europe ønsker å bidra til fremtiden for regionen som en støtte for bærekraftig utvikling og innovasjon. Det er anslått at dette området er den raskest voksende økonomiske regionen i Europa i Partnerskapet vil fokusere på følgende viktige temaer og søke felles, internasjonale svar og løsninger for å bidra til: Regional vekst, konkurransefortrinn og attraktivitet Betydelig økning i antall utenlandske investeringer Fremme entreprenørskap, start-ups og forretningsmuligheter internt og eksternt, fokus på sme (Small medium-sized entreprices) Intensivering av reiselivsutvikling og markedsføring for å øke antall besøkende og inntekter til regionen Energieffektivitet og bærekraftig forvaltning av naturressurser med forretningsmuligheter «grønt skifte» Interne og eksterne forbindelser og logistikkløsninger Styrking av Arctic Europe som en global logistikk hub med forbindelser til Atlanterhavet, Arktis og sentrale Europa gjennom investeringer i TEN-T(EU-finansiering), kommunikasjonsløsninger og IKT. Smart Arctic Utvide virksomheten og finne nye vekst potensiale i feltet for kaldt klima ekspertise og arktisk design Støtte privat og offentlig innovasjon knyttet til tjenester for transport og varelevering Sikre og styrke høy kvalitet på utdanning, forskning og innovasjon i regionen Kommunikasjon, markedsføring og internasjonal innsats Bygge opp merkevaren Arctic Europe, samt binde regionen sammen Opprette og bruke en sterk stemme i felles interesser innenfor nordområde politikken Arbeidsmetode For å få til et godt samarbeid mellom partene i Arctic Europe er det viktig at det etableres gode kommunikasjonskanaler. Slik blir det mulig å utvikle gode synergier og metoder for et effektivt og godt samarbeid Side 9 av 63

10 Sak 2/17 Noen prinsipper for felles arbeid: Alt arbeid er basert på eksisterende organisasjoner og ressurser Arctic Europe - arbeidet er støttet av ordførere og ledere i regionen, som forplikter seg til regelmessige/årlige møter Eksisterende fora skal brukes mer effektivt for å sikre og forenkle kommunikasjonen mellom interessenter Handlingsrettede samarbeids aktiviteter, bygge videre på synergier Samarbeidet er basert på verdiene av tillit, respekt og åpenhet Arctic Europes arbeid og kommunikasjon vil bli tilrettelagt av en gruppe eksperter slik at deltakerne kan benytte virtuelle kontor/kommunikasjonsløsninger Felles operasjoner er lansert og besluttet fra sak til sak og basert på et klart behov Forventede resultater: Forbedret samarbeid, kommunikasjon og kunnskapsdeling gjennom Arctic Europe nettverket som består av sentrale aktører og organisasjoner. Internasjonale initiativer fra prioriterte områder hvor interessenter og ressurser fra alle tre land er knyttet sammen Forbedret innlemmelse av Arctic Europe s mål og prioriteringer i nasjonal og europeisk politikk som berører regionen Mer koordinering av innsats i en global sammenheng, knyttet til Arctic Europe-regionen Som et attraktivt, lovende område for investering, business, innovasjon og stor livskvalitet. Representanter fra Alta kommune møtte Oulu kommune i Oulu november 2016, og fikk en gjennomgang og status av planene. I løpet av våren 2017 skal regjeringen legge frem et nytt dokument for nordområdene. Internasjonalt samarbeid er et av de viktige innsatsområdene. Nordkloden 2014, som er regjeringens siste dokument legges ved denne saken. Denne viser også hvor mange innsatsområder det er nødvendig å utvikle slikt samarbeid på og Arctic Europe initiativet kan bli en god arena for å utvikle et slikt samarbeid. Det kan her nevnes at universitetene i Tromsø, Oulu og Luleå har inngått en samarbeidsavtale. Denne samarbeidsavtalen forventes å ha innflytelse på fremtidige samarbeidsprosjekter fra Campus Alta mot Finland og Sverige. Økonomiske konsekvenser: Med utgangspunkt i de fire hovedsatsningsområdene vil det etter hvert fremkomme prosjekter og andre initiativ som feks interregprosjekter, samarbeid- og utviklingsprosjekter, konferanser og møteplasser. Disse forskjellige aktivitetene vil ha en fremtidig kostnad. Side 10 av 63

11 Sak 2/17 Prosjekter som materialiserer seg i fremtiden som et resultat av de ulike initiativene, vil måtte finansieres særskilt. I denne innledningsfasen vil det medføre reise- og deltagerkostnader for kommunen for ulike prosessmøter, workshops og aktiviteter. Administrasjonen vil derfor anbefale at det settes av kr ,- i perioden 2017 og Vurdering: Dette er en rekke av ulike prosjekter og initiativ som kan nevnes her: Vennskapsby Alta - Oulu Alta kommune har over tid hatt mange ulike prosjekter sammen med Oulu kommune, som vennskapsby. Det har i noen år vært mindre aktivitet, mens det siden 2015 har vært økende aktivitet. Oulu region og Oulu kommune har inngått en samarbeidsavtale med Troms Fylkeskommune og Tromsø kommune høsten Denne avtalen er en bilateral avtale som også kan fungere som en modell for en samarbeidsavtale mellom Alta og Oulu, hvis man ønsker det. Det kan være slik at Alta og Oulu ønsker å samarbeide om prosjekter og initiativ på egen hånd uten at det er en del av Arctic Europe. En del av idegrunnlaget for Arctic Europe er at alle trenger ikke å være med på alt. Byene kan velge hvilket fokusområde man vil satse på og søke samarbeidspartnere deretter. Alta kommune og Oulu kommune har diskutert ulike prosjekter som boligbygging I kaldt klima med fokus på energieffektive løsninger, 3D visualisering i byplanlegging, BIM, Smart City. Oulu, Torneå og Alta er alle deltagere i arkitektkonkurransen Europan 14. Alle disse temaene er sentrale utviklingstema som kan danne grunnlag for samarbeid og utviklingsprosjekter som kan få betydning både kommunen og næringsliv. 6 cities 6 aika 6 byers samarbeid Smart City Finland har etablert et 6 byers samarbeid som er en plattform for utvikling I retning av smart city, det grønne skiftet, mobilitetsplanlegging, hvor alt henger sammen med teknologiutviklingen. Dette er en meget spennende arena i et land som gjør store teknologiske innovasjoner. Ved deltagelse i Arctic Europe vil Alta kommune og Altasamfunnet kunne få tilgang til prosjekter og nettverk som kan ha stor fremtidig verdi. Interregprosjekt Alta kommune deltar som associated partner I et interregnord prosjekt som kalles : Increasing Competence in Northern Building and construction operations (ICNB) Finnmark Fylkeskommune har gitt støtte til UIT for deltagelse i prosjektet. Interreg Nord-prosjektet Increasing Competence in Northern Building and construction operations (ICNB) har som mål å utvikle anvendelsen av og kompetansen på digital Side 11 av 63

12 Sak 2/17 bygningsinformasjonsmodellering (BIM) hos små og mellomstore bedrifter innen byggebransjen i nord. Prosjektet skal resultere i kortere prosjektperioder for bygg, høyere kvalitet i leveransene og i tillegg økt energieffektivisering. Dette skal igjen gi økt konkurransekraft over grensene, samt bidrar til lavere kostnader og mer miljøvennlige bygg. Målgrupper er aktører i byggebransjen, med fokus på små og mellomstore bedrifter (SMB). De store aktørene i byggenæringen benytter allerede BIM for styring av byggeprosesser, og en del offentlige myndigheter pålegger industrielle aktører å bruke BIM. For de mindre bedriftene er samarbeidsprosjekter avgjørende for å få kompetanseheving for å kunne dra best mulig nytte av BIM, og for å kunne konkurrere i et marked dominert av digitale arbeidsprosesser. Prosjektkoordinator er Oulu University of Applied Sciences. Partnere er Umeå Universitet, Luleå Tekniske Universitet og Oulu Building Supervision Office. Næringslivet er med som samarbeidspartnere, deriblant gjennom Sveriges Byggindustrier. På norsk side har Smart Construction Cluster, Alta kommune, T. Jespersen i Narvik, GK Inneklima og Multiconsult gitt sin støtte. SCC Smart Construction Cluster SCC ble etablert høsten 2015 i Alta, og er en medlemsorganisasjon som består av næringsliv, Campus Alta og Alta kommune. Denne organisasjonen har utløst en rekke initiativer hvor samarbeid og utviklingsprosjekter med Finland er sentralt. I Nord Finland finnes det en lignende organisasjon som heter NFSCC North Finnish Construction Cluster som er en samarbeidspartner. Bakgrunnen for prosjektet er ønsket om å styrke samarbeidet mellom Alta kommune og næringslivet i kommunen gjennom innovativt teknologisk samarbeid. Målet er å effektivisere hele verdikjeden i utbyggingsprosjekter ved økt digitalisering av prosessen. Oulu (Finlands teknologihovedstad) miljøet har arbeidet med BIM/3D visualisering over tid, og har skaffet seg gode kunnskaper om dette fagområdet. Her vil både Alta sitt næringsliv og Alta kommune kunne innhente nyttig lærdom og delta i interessante utviklingsprosjekter. Som et resultat av dette utredes det nå muligheter for å etablere et 3D visualiseringssenter i Alta, som vil komme flere parter til gode, herunder universitetet. BIM (Bygningsinformasjonsmodellering) Alta kommune arbeider med BIM prosjekt for omsorgssenteret. Prosjektet skal bygge på elementene som er trukket opp i BIM-veileder/ manual for Alta omsorgssenter 2016 der bl.a. produktet Bygnings Informasjon Modell (BIM) og prosessen Bygnings Informasjon Modellering er to sentrale elementer. Målet er å støtte opp om nettverksbygging og kompetanseheving innenfor bygg- og anleggsbransjen. Få til et nettverk eller klynge innenfor denne bransjen. Videre oppnå at flere mindre underleverandører/ aktører samarbeider slik at lokale mindre aktører kan nå opp og vinne anbud om større prosjekter. Side 12 av 63

13 Sak 2/17 Oppsummering og anbefaling Administrasjonen er av den oppfatning at Alta kommune, næringslivet i Alta og altasamfunnet gjennom deltagelse i dette nettverket gis tilgang og muligheter til prosjekter og initiativer som vil kunne lede frem til gode løsninger for lokalsamfunnet og resultere i økt konkurransekraft for næringslivet. Det kan åpne seg mange ulike muligheter ved deltagelse. Side 13 av 63

14 Sak 3/17 SAGA SKOLE- INNKJØP AV SKOLERIGG Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Arkiv: 614 A2 Arkivsaksnr.: 17/110 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret godkjenner innkjøp av en skolerigg med 4 klasserom, garderobe og toalettfasiliteter som en midlertidig løsning av kapasitetsutfordringene ved Saga skole innenfor en ramme på 4 mill. Anskaffelsen finansieres gjennom ordinært låneopptak i 2017 Administrasjonens innstilling: Kommunestyret godkjenner innkjøp av en skolerigg med 4 klasserom, garderobe og toalettfasiliteter som en midlertidig løsning av kapasitetsutfordringene ved Saga skole innenfor en ramme på 4 mill. Anskaffelsen finansieres gjennom ordinært låneopptak i 2017 Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : Kommunestyret godkjenner innkjøp av en skolerigg med 4 klasserom, garderobe og toalettfasiliteter som en midlertidig løsning av kapasitetsutfordringene ved Saga skole innenfor en ramme på 4 mill. Anskaffelsen finansieres gjennom ordinært låneopptak i 2017 SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Side 14 av 63

15 Sak 3/17 ELEVTALL SAGA SKOLE SKOLEÅRET 17/18 ELEVTALL SAGA SKOLE SKOLEÅRET 17/18 Bakgrunn: Barn som er født i 2011 er skolestartere høsten Innskriving av disse elevene skjer i uke 3. Det er viktig for rektor ved Saga skole å få avklart hvordan kommunen har tenkt å løse situasjonen, da det pr. i dag ikke er plass til alle elever som sogner til området. Rektor ved skolen har sendt brev til kommunalleder ved tjenesteområde Oppvekstog kultur der hun redegjør for elevkapasiteten ved Saga skole 2016/2017 og 2017/2018. I brevet viser hun til at det er stor byggeaktivitet i nærområdet og at barnetallet stiger raskt. Hun beskriver i detalj hvor mange boenheter som er klar til innflytting eller vil bli klar i nær fremtid. Utbyggingen sett i sammenheng med kapasiteten ved skolen bekymrer henne. Saga skole er en en-parallellsskole fra trinn. Skolen har sju klasserom som varierer fra kvm. Klasserommene er av ulik størrelse og form. Dette skoleåret er elevtallet på 173 elever, og noen klasser betegnes som fulltegnet. Norconsultrapporten fastslo at det er plass til 30 elever på hvert klasserom, men det er i praksis ikke forsvarlig verken pedagogisk eller arealmessig. Antall elever på hvert trinn bør ikke overstige 28, da det fysisk ikke vil være plass til flere. Aspemyra og Sagali er to nye boligfelter som er under utbygging. Ingen av de nye skolestarterne har adresse på Aspemyra, og få barn er registrert med adresse i Sagali. Det forventes derfor at elevtallet på Saga kan bli høyere på flere klassetrinn. Rektor er bekymret for kapasiteten ved SFO. I dag har 54 barn plass på SFO, og det betegner rektor som fullt. Hun viser også til at antall elever som skal ha samiskopplæring øker. Rommet de bruker til samiskopplæring i dag er for lite. Det er vanskelig å fastslå prognoser for Saga skole fremover, da de nye feltene ikke er ferdig utbygd. Basert på folkeregistrets opplysninger har rektor lagd en oversikt over antall elever ved skolen dette året, samt antall elever de forventer å få på skolen neste år. Pr er det registrert 38 nye skolestartere med adresse i Saga høsten Noen få av disse vil antakelig begynne ved Alta Kristne Grunnskole, men av erfaring vet man at det trolig vil flytte flere elever til området når høsten starter. Slik det ser ut nå vil det være store klasser på alle trinn, med unntak av sjuende. Skoleår 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Totalt 16/ / Ut fra dagens prognose vil både 1. og 3. trinn ha behov for to klasserom. Om det kommer nye elever på 5. og 6. trinn må det vurderes å dele disse trinnene også. De andre trinnene vil klare seg med ett. Det betyr at skolen må ha minimum ni klasserom tilgjengelig hvis alle som sogner til Saga skal kunne gå på sin nærskole. Økonomiske konsekvenser: Side 15 av 63

16 Sak 3/17 Saga skole ligger i et vekstområde. Dette gir økte kostnader for skolen i forhold til bøker, fritt skolemateriell mm. Tabellen under viser at skolen ikke har fått økt sin administrasjonsressurs de tre siste årene til tross for en økning i elevtallet på ca. 16 % (28 elever). Skoleår Elevtall Rektor Inspektør Kontorbemanning 2014/ % 50 % 30 % 2015/ % 50 % 30 % 2016/ % 50 % 30 % 2017/ % 100 % 50 % Om man sammenlikner Saga skole med skoler som er like både i forhold til organisering og størrelse målt i elevtall, har skolen pr. i dag mindre administrasjonsressurser enn disse. Økt elevtall gir økte administrasjonsressurser. Skoler år 16/17 Øvre Alta Saga Komsa Elvebakken Bossekop Gakori Antall elever Kontorbemanning 30 % 30 % 100 % 75 % 75 % 75 % En eventuell økning av administrasjonsressursene ved Saga skole må gjøres av oppvekstadministrasjonen i forbindelse med ressursfordelingen til skolene fra høsten Innkjøp av en skolerigg med 4 klasserom, garderobe og toalettfasiliteter kommer på rundt 4 mill. Innkjøpet må finansieres ved ordinært låneopptak i Riggen kan ved en senere anledning benyttes til annet formål/selges. Vurdering: Ut fra det økte antall elever kommunen har oversikt over, og som vil ha Saga skole som nærskole for skoleåret 2017/2018, så er kapasiteten allerede sprengt. Ut fra det som kommer av byggeaktivitet de nærmeste årene vil underdekningen bare øke år for år. Derfor må det tas ei rask beslutning om hvordan denne utfordringen skal løses på kort sikt (neste skoleår), samt at arbeidet med å finne permanente løsninger må starte opp i løpet av Denne saken gjelder den kortsiktige løsningen. Det er vurdert tre alternativer som kan løse situasjonen ved skolen på kort sikt: Flytting av skolegrensene Gi skoletilbud til de eldre elevene som har Saga som sin nærskole på en annen skole. Alternativer kan være Tverrelvdalen skole, Kaiskuru nærmiljøsenter og Elvebakken skole Etablering av midlertidige skolelokaler/skolerigg Flytting av skolegrensene Side 16 av 63

17 Sak 3/17 Ved å flytte skolegrensene på østsida utfra kapasitet ved skolene i områdene som sokner til Saga, Tverrelvdalen og Elvebakken vil enkelte elever på trinn måtte gå på den skolen der det er ledig kapasitet. Saga skole vil da bli nærskole for de elevene som bor nærmest skolen. Skolegrensene vil bli flyttet slik at elever som bor lengst unna Saga skole vil sogne til andre skoler i nærområdet. Dette vil skape en stor usikkerhet og uforutsigbarhet for elever og foresatte som bor i Saga. Barnetallet i områdene som sogner til Tverrelvdalen og Elvebakken vil være avgjørende for hvilken skole som har kapasitet til Saga elevene. Det er allerede dårlig eller ingen kapasitet ved SFO på de to skolene. I forhold til elevenes sosialiseringsprosess er dette alternativet ikke ønskelig. Ved å endre grensene ut fra de ulike skolers kapasitet vil barn i nabolaget splittes og elever fra 6- årsalderen vil være avhengig av skoleskyss. Det vil være en svært uheldig skolestart for elevene som i verste fall vil få vite hvilken skole de skal gå på rundt dato for innskrivingen. Elever som flyttes til et annet område vil bruke mye tid på å finne seg til rette og bli trygg, noe som vil påvirke deres læringsutbytte både faglig og sosialt. Det vil være mye ekstra arbeid for oppvekstadministrasjonen ved å flytte skolegrenser årlig. I tillegg vil det bli en del ekstra organisering i forkant av innskriving da det må informeres om hvor elevene skal skrives inn. Dette sett i sammenheng med den nevnte usikkerheten og frustrasjon som vil oppstå blant beboerne i Saga, er dette alternativet ikke å anbefale. Gi skoletilbud til de eldre elevene som har Saga som sin nærskole på en annen skole For å skape en større forutsigbarhet for de yngste elevene og deres foresatte bør de yngste få skoleplass ved Saga skole. De eldre elevene det ikke er plass til i Saga må ta overgang til Elvebakken evt. Tverrelvdalen skole. Dette vil hindre noe uro foran skolestart, og de yngste elevene vil få starte på en skole de kjenner til. Skoleveien vil være tryggere og det er mindre kostnader knyttet til skoleskyss. Elevene er blitt kjent med hverandre før de bytter skolemiljø på mellomtrinnet, og de vil dermed ha noen kjente på den nye skolen. De eldre barna har lettere for å tilpasse seg, og de er ofte etablert i ulike organiserte aktiviteter og idretter andre steder i byen. Faglig sett er det selvfølgelig en ulempe at elevene på Saga skolen får en ekstra overgang i løpet av skolegangen. Vi vet at det tar tid før de er blitt trygg og har funnet seg til rette i et nytt skolemiljø. Erfaringer viser at det kan påvirke deres læringsutbytte i stor grad første halvdel av skoleåret. Ved mindre justeringer på enkelte klasserom har Elvebakken skole kapasitet til å ta i mot elever på trinn fra Saga skole skoleåret 2017/2018. Det har ikke Tverrelvdalen. Om Elvebakken skole flytter SFO til lokalene til der basen lå tidligere vil det frigjøre tre nye klasserom. Det vil kreve oppussing av disse klasserom i form av nytt belegg, noe rørleggerarbeid, malingsarbeid samt Ipad til ca. 70 Saga-elever. For skoleåret 2017/2018 vil det utfra våre elevtallsprognoser være plass til alle elever på Saga skole unntatt 6. trinn. Da klassene pr. i dag er på grensa til hva som er forsvarlig, og man vet at det er stor sannsynlighet for at det kommer nye elever flyttende til i løpet av skoleåret vil Side 17 av 63

18 Sak 3/17 det være uforsvarlig spesielt på enkelte trinn. Dette alternativet blir derfor for usikkert og er ikke å anbefale. Etablering av midlertidige skolelokaler/skolerigg Fordelene med skolerigg er mange, og de viktigste grunnene til å velge dette alternativet er blant annet: - De elevene som sokner til Saga skole kan få gå på samme barneskolen fra 1. til 7 trinn. - Alternativet vil gi rom for økt elevkapasitet ved skolen, mens en langsiktig plan legges. - Alternativet vil gi elever og foresatte en forutsigbarhet og trygghet som skaper ro og rom for læring, både faglig og sosialt. - Elevene i nærområde vil få en trygg skolevei i kjente omgivelser. - Elevene unngår unødvendige overganger. Alta kommune ønsker ikke at elevene skal oppleve flere overganger enn nødvendig, da det kan påvirke elevenes læringsutbytte. - Barn med plass i Saga barnehage vil få en mykere overgang da de er kjent med skolen gjennom ulike aktiviteter som sangstund, bruk av gymsalen mm. - Ved å gå på sin nærskole vil elevene bli sosialisert inn i nærmiljøet i større grad enn om de går på andre skoler. - Alternativet skaper forutsigbarhet for de ansatte på Saga skole samt andre skoler som Elvebakken og Tverrelvdalen. Ved å anskaffe midlertidige skolelokaler vil både politikere og administrasjon få tid til å vurdere gode, langsiktige løsninger for Alta øst/saga skole. Dette alternativet vil gi det beste tilbudet til elever som sokner til Saga skole de nærmeste årene, faglig og sosialt. Ved å anskaffe en skolerigg med fire klasserom, garderobe og toaletter vil kommunen kunne kjøpe seg noe tid til å få på plass en langsiktig løsning. Skolen vil da ha ni klasserom tilgjengelig. Om hver av de ni klassene har 28 elever vil Saga skole ha plass til ca. 250 elever. Det vil si at de kan ta i mot 50 flere elever enn i dag. Prognosene viser at det vil bli 25 flere elever som sokner til Saga skole neste år. Om det er like stor vekst i elevtallet fremover vil en langsiktig løsning måtte være på plass i løpet av de neste 2/3 årene. Administrasjonen planlegger for at skoleriggen skal være på plass, og klar til bruk til skolestart i august Side 18 av 63

19 Sak 4/17 BUL 1 DIV. FOTBALL DAMER - SØKNAD OM STØTTE Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 17/55 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/17 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Formannskapet bevilger kr ,- i sponsing-/profileringsstøtte til Bossekop UL, Fotball for sesongen Bevilgingen finansieres ved bruk av posten Formannskapets reserve. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Søknad, datert Bakgrunn: Bossekop UL rykket høsten 2016 opp fra 2. divisjon Troms og Finnmark til 1. divisjon for damer. I søknaden redegjør BUL for kostnadsøkningen dette medfører for klubben. Bossekop UL Fotball søker derfor Alta kommune om kr ,- i støtte for å etablere damelaget blant Norges 20 beste lag, som en solid og stolt ambassadør for Alta og Finnmark. I tillegg ønsker de å videreutvikle og i enda større grad synliggjøre den merkevaren damelaget har blitt Økonomiske konsekvenser: Det er ikke budsjettert med midler til denne type støtte/markedsføring. Etter rådmannens vurdering er eneste kilde til en slik bevilgning Formannskapets reservepost Vurdering: Alta kommune har over mange år støttet fotballsatsingen i Alta IF (1. og 2. div menn) Etter rådmannens vurdering vil det da være naturlig at Bossekop UL fotball likestilles når de nå har fått et lag opp i all norsk serie. Rådmannen viser for øvrig til vedlagte søknad. Side 19 av 63

20 Sak 5/17 ALTA IF FOTBALL - TILSKUDD SESONGEN 2017 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 223 C2 Arkivsaksnr.: 17/163 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/17 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Formannskapet bevilger kr ,- i sponsing-/profileringsstøtte til Alta IF, Fotball for sesongen Bevilgningen finansieres ved bruk av posten Formannskapets reserve SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Søknad om tilskudd fra Alta kommune datert Bakgrunn: For sesongen 2017 vil Alta IF Fotball ha to herrelag i all norsk serie, 2. div og 3. div. I søknaden redegjør Alta IF for kostnadsøkningen dette vil medføre for klubben. Alta IF søker Alta kommune om kr ,- i støtte for sesongen 2017 for å stå best mulig rustet til å ivareta klubbens ambisjoner om å være med i norsk toppfotball, og at herrelaget får muligheten til å synliggjøre Nordlysbyen Alta på sitt kamputstyr. I søknaden redegjør klubben for det samfunnsansvaret de tar på mange områder Økonomiske konsekvenser: Det er ikke budsjettert med midler til denne type støtte/markedsføring. Etter rådmannens vurdering er eneste kilde til en slik bevilgning Formannskapets reservepost. Vurdering: Alta kommune har over mange år støttet fotballsatsingen til Alta IF. Etter rådmannens vurdering vil herrelagene til Alta IF profilere og markedsføre Alta kommune og Finnmark fylke både lokalt, regionalt og nasjonalt. Samtidig er de gode og positive ambassadører for Alta og Finnmark. Rådmannen viser for øvrig til vedlagte søknad. Side 20 av 63

21 Sak 6/17 DRIFTSTILSKUDD FOR PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPEUT Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Arkiv: G27 Arkivsaksnr.: 17/121 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Hovedutvalg for helse- og sosial /17 Eldrerådet /17 Rådet for likestilling av funksjonshemmede Administrasjonens innstilling: Driftstilskudd for psykomotorisk fysioterapeut økes fra 50 % til 100 % med virkning 1.mai Kostnaden for 2017 på kr ,- inndekkes ved budsjettregulering. Årlig kostnad på kr ,- innarbeides i økonomiplanen fra Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : Driftstilskudd for psykomotorisk fysioterapeut økes fra 50 % til 100 % med virkning 1.mai Kostnaden for 2017 på kr ,- inndekkes ved budsjettregulering. Årlig kostnad på kr ,- innarbeides i økonomiplanen fra SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Saksprotokoll Hovedutvalget Helse og sosial Saksfremlegg Opptrappingsplan for fysioterapi Bakgrunn: Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 første ledd fastslår at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Side 21 av 63

22 Sak 6/17 Videre følger det av femte ledd at tjenestene kan ytes av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. I dette ligger det at eksempelvis fysioterapitjenester kan tilbys på to måter, enten via kommunale stillinger eller via privat praksis. I k-sak 80/10 ble det vedtatt at det var behov for en kommunal opptrappingsplan for å sikre fysioterapitilbudet i fremtiden, og fremtidig dimensjonering av fysioterapitjenesten skulle tas opp til behandling senest høsten K-sak 80/10: Fysioterapeutene - praksis - reform - tilskudd Alta kommunestyre tar til etterretning at statens omlegging av finansieringsordningen for fysioterapeuter får konsekvenser for kommunens totale tjenestetilbud. Det vil være behov for en kommunal opptrappingsplan for å sikre tilbudet i fremtiden. Dette vil bli vurdert i pågående prosess med utarbeidelse av kommunedelplan for helse og sosialsektoren. Kommunestyret merker seg at det er kommet søknader om nye eller utvidete driftstilskudd. Det tas sikte på at den fremtidige dimensjoneringen av fysioterapitjenesten tas opp til endelig behandling etter at kommunedelplanen er ferdig og senest etter neste års takstforhandlinger. Bakgrunnen for dette var at Stortinget hadde vedtatt en gradvis omlegging av finansieringen av den avtalebaserte fysioterapitjenesten i Regjeringen la den gang til grunn at omleggingen skulle fullføres senest i løpet av takstforhandlingene i Omleggingen besto av at driftstilskuddet skulle økes tilsvarende reduksjon av takstene (refusjon fra NAV), og kommunene fikk med det et større finansieringsansvar. Det ble gjennomført 25 % endring av finansieringen hvert av årene 2009 og Takstforhandlingene i 2011 medførte imidlertid ikke ytterligere omlegging av finansieringen, og saken ble derfor satt på vent. Staten har i ettertid kommet fram til at det ikke vil komme en ytterligere omlegging av finansieringen. Omleggingen av finansieringen medførte et press i hele landet fra fysioterapeuter overfor kommunene for å få en økning av sin driftsavtale fordi takstene utgjorde mindre av inntekten, og insitamentet for å arbeide utover avtalen var mindre. Resultatet av omleggingen som ble gjennomført i 2009 og 2010 er at det ble mindre lønnsomt å arbeide med redusert driftstilskudd enn tidligere. Samtidig medførte stansen i omleggingen at de økonomiske konsekvensene for fysioterapeutene ikke ble så store som først antatt. Også i Alta har flere fysioterapeuter arbeidet med reduserte hjemler. Kommunen opprettet 1 deltidshjemmel på 50 % i 1998, og 2 på 25 % i De to deltidshjemlene på 25 % ble hardest rammet av omleggingen, og kommunen valgte derfor å prioritere en økning av disse hjemlene via k/sak 86/12 Budsjettregulering i juni 2012 fra 25 % til 100 %. Økningen med 1,5 driftstilskudd hadde en kostnad for kommunen på kr per år. I tillegg har flere av de privatpraktiserende fysioterapeutene delt sine hjemler med fysioterapeuter uten avtale med kommunen. Resultatet blir at fysioterapitilbudet i Alta er betydelig større enn det antall driftstilskudd skulle tilsi. Side 22 av 63

23 Sak 6/17 I Kommunedelplan for Helse og sosial side 23 synliggjøres behovet for en opptrappingsplan innen fysioterapitjenesten: Kommunedelplan for Helse og sosial Fysioterapitjenesten består av kommunale og privatpraktiserende fysioterapeuter. Det foreligger en underfinansiering av fysioterapitjenesten med hensyn til antall driftstilskudd og antall utførte årsverk i fysioterapi. Problemstillingen er synliggjort i egen opptrappingsplan, jfr. k-vedtak 80/10 og forslag nr. 28 i KDP. Behovene for faglig spesialisering (psykomotorisk, barn og unge og lymfødem) må ivaretas. I tabellen under vises en oversikt over fysioterapeuter i Alta per : Oversikt over fysioterapeuter i Alta per M/drifts tilskudd U/drifts tilskudd Fastlønn Kommunale Rehabiliteringstjenesten 6 - turnuskandidat 1 Privatpraktiserende Fysikalsk terapi AS 6 2 Institutt for fysioterapi og akupunktur 3 1 Institutt for manuell terapi og fysioterapi 4 4 Psykomotorisk fysioterapi 2 0 SUM Opptrappingsplan for fysioterapi i Alta kommune for perioden ble vedtatt i hovedutvalget for Helse og sosial i sak 34/16. HUHS sak 34/16 Opptrappingsplan for fysioterapi i Alta kommune HUHS vedtar følgende plan for opptrapping av fysioterapitjenestene i Alta kommune: Pri År Stilling Kostnad i kroner Driftstilskudd psykomotoriker 50 % Kommunal fysioterapistilling 100 % Drifttilskudd 100 % Drifttilskudd 100 % Kommunal fysioterapistilling 100 % Drifttilskudd 100 % Drifttilskudd 100 % Kommunal fysioterapistilling 100 % Drifttilskudd 100 % Side 23 av 63

24 Sak 6/17 Opptrappingsplanen søkes innarbeidet i budsjett 2017 og Økonomiplan for perioden I opptrappingsplanen foreslås det å prioritere en utvidelse av driftstilskuddet for psykomotorisk fysioterapeut fra 50 % til 100 % i Psykomotoriker som har 50 % driftstilskudd har varslet kommunen om at hun ønsker å slutte høsten Hun ønsker en økning av tilskuddet fra 50 % til 100 % slik at ny psykomotoriker gradvis kan overta hennes pasienter før hun slutter. Økonomi Opptrappingsplanen for fysioterapitjenestene er ikke innarbeidet i budsjett 2017 eller i økonomiplanen Per utgjør det kommunale driftstilskuddet til privatpraktiserende fysioterapeuter kr ,-. Kommunen må dekke alle kostnader ved oppretting av nye hjemler. Ny hjemmel utlyses med tiltredelse ca. 1.mai Kostnad for 2017 vil utgjøre ca.kr ,-. Årlig kostnad på kr ,- innarbeides i økonomiplanen fra Vurdering Samhandlingsreformen har medført økt trykk både i privat og kommunal praksis pga tidligere utskriving av pasienter. Stadige nye pålegg innen fagfeltet presser fysioterapitjenesten i stor grad. De privatpraktiserende fysioterapeutene opplever en økt etterspørsel. I tillegg medfører økningen i antall fastleger i kommunen at flere henvises til fysioterapi. Ventetiden hos psykomotoriker er i dag på ca. 1 år. Psykomotoriker som har 50 % driftstilskudd har varslet kommunen om at hun ønsker å slutte høsten Kommunen skal ikke inngå driftsavtaler som er mindre enn 50 % av fullt tilskudd, og kun utlyse deltidshjemler når dette samsvarer med kommunenes tjenestebehov (ASA Rammeavtale mellom KS og Norsk Fysioterapeutforbund om drift av selvstendig næringsdrivendes fysioterapivirksomhet, pkt 13). Det er dokumentert at kommunens behov for fysioterapitjenester er større enn deltidshjemmelen som psykomotoriker har i dag. Ved utlysning av hjemmelen vil derfor kommunen være nødt til å lyse ut en 100 % hjemmel. Ny hjemmel utlyses med tiltredelse ca. 1.mai 2017 og i utlysningen vil en ta hensyn til behovet for en gradvis overlapping. Side 24 av 63

25 Sak 7/17 UTSMYKKING AV KOMMUNALE BYGG OG UTEROM Saksbehandler: Sylvi Bellika Arkiv: C00 &44 Arkivsaksnr.: 16/3978 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: Hovedutvalget for oppvekst og kultur vedtar at det innarbeides en kostnad på minimum 0,5% av totale byggekostnader til kunstnerisk utsmykking av bygg og uterom på alle fremtidige prosjekter. Kostnadene må innarbeides i hvert enkelt prosjekt. Hovedutvalget for oppvekst og kultur ber utsmykkingskomiteen for kommunale bygg registrere all kunst i Alta kommune med tanke på gjenbruk og verdisetting. Registret skal innholdet hvor bildene / gjenstandene er. Hvem kunstneren er og hvilken type gjenstand, størrelsen med mer. Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for oppvekst og kultur vedtar at det innarbeides en kostnad på minimum 0,5% av totale byggekostnader til kunstnerisk utsmykking av bygg og uterom på alle fremtidige prosjekter. Kostnadene må innarbeides i hvert enkelt prosjekt. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Endrings forslag fra V v/per Tore B.Nygård:.kostnad på minimum 1%. Forslaget satt opp mot innstillingen. Forslaget falt med 1 mot 7 stemmer. Innstillingen vedtatt med 7 mot 1 stemme. Side 25 av 63

26 Sak 7/17 Tilleggsforslag fra SV, AP. MDG: Hovedutvalget for oppvekst og kultur ber utsmykkingskomiteen for kommunale bygg registrere all kunst i Alta kommune med tanke på gjenbruk og verdisetting. Registret skal innholdet hvor bildene / gjenstandene er. Hvem kunstneren er og hvilken type gjenstand, størrelsen med mer. Forslaget vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : Hovedutvalget for oppvekst og kultur vedtar at det innarbeides en kostnad på minimum 0,5% av totale byggekostnader til kunstnerisk utsmykking av bygg og uterom på alle fremtidige prosjekter. Kostnadene må innarbeides i hvert enkelt prosjekt. Hovedutvalget for oppvekst og kultur ber utsmykkingskomiteen for kommunale bygg registrere all kunst i Alta kommune med tanke på gjenbruk og verdisetting. Registret skal innholdet hvor bildene / gjenstandene er. Hvem kunstneren er og hvilken type gjenstand, størrelsen med mer. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Formannskapet, sak 33/15 Andre saksdok.: Hovedutvalg for oppvekst og kultur, sak 24/15 og Hovedutvalg Næring, drift og miljø sak 22/15. Bakgrunn: Saken har tidligere vært til behandling hvor det er vedtatt at det skal opprettes en utsmykkingskomité for kommunale bygg og uterom. Ingen av de kommunale prosjektene som tidligere har vært gjennomført, eller de som nå skal iverksettes/planlegges, har denne kostnaden med i sine økonomiske oversikter. Økonomiske konsekvenser: Nedenfor er det satt opp en oversikt over de prosjekter som ligger i budsjett 2017 og økonomiplan fram til I henhold til politisk vedtak skal det kunne settes av inntil 1,5% til hvert prosjekt. Når kommunen setter av midler vil vi også kunne søke økonomisk tilskudd fra KORO (kunst i offentlig rom). For kommune/fylkeskommune finnes en egen ordning (KOM). Hvor stort tilskuddet fra KORO vil være, avhenger av prosjektets omfang og hvordan det kunstneriske innholdet er. Prosjekter pr. prosjekt 1,5% 1% 0,5% Utvidelse av Finnmarkshallen Spesialromfløy Sandfallet skole Ny brannstasjon Side 26 av 63

27 Sak 7/17 Alta helsesenter Alta omsorgssenter Barneavlastningen 26, AUSK, renovering østfløya , Vurdering: For at kunstnerisk utsmykking skal bli en del av alle kommunale byggeprosjekter, både bygninger og uterom, må denne delen av byggeprosjektene tas med i kostnadsoverslaget. Formannskapets vedtak er at plankomiteen i forbindelse med hvert enkelt byggeprosjekt skal vurdere om det bør avsettes midler til kunstnerisk utsmykking og eventuell størrelse på beløpet. Inntil 1,5% av byggets kostnader kan settes av til utsmykking. Forslaget følger deretter prosjektet til behandling i f.skap og komm.styret. Det vil være vanskelig å avsette maks av vedtatt %-sats. Byggeprosjektene er forskjellige og det vil derfor være ulike vurderinger som legges til grunn. Uansett må %-satsen ikke være mindre enn 0,5%. Side 27 av 63

28 Sak 8/17 TILSTANDSRAPPORTEN 2016 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Arkiv: 434 A2 Arkivsaksnr.: 16/6105 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret vedtar at Altaskolene i perioden legger vekt på følgende områder: 1. Videreføre satsingen Mestring i Altaskolen med fokus på å: a. Forbedre elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving b. Videreføre skolebasert kompetanseutvikling 2. Læringsmiljøet i Altaskolen med fokus på følgende læringsfremmende områder: a. Relasjonsbygging b. Klasseledelse Kommunestyret fastsetter slike resultatmål for Altaskolen i perioden : Nasjonale prøver og 9.trinn: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. - Antall elever på mestringsnivå 1 (5. trinn) og 1 og 2 (8.- og 9. trinn) skal være lavere enn landsgjennomsnittet. Grunnskolepoeng: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Eksamensresultatene i matematikk skriftlig og norsk hovedmål skriftlig: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Elevundersøkelsen på 7.- og 10. trinn: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller bedre enn landsgjennomsnittet. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar at Altaskolene i perioden legger vekt på følgende områder: 1. Videreføre satsingen Mestring i Altaskolen med fokus på å: a. Forbedre elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving b. Videreføre skolebasert kompetanseutvikling 2. Læringsmiljøet i Altaskolen med fokus på følgende læringsfremmende områder: a. Relasjonsbygging b. Klasseledelse Kommunestyret fastsetter slike resultatmål for Altaskolen i perioden : Side 28 av 63

29 Sak 8/17 Nasjonale prøver og 9.trinn: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. - Antall elever på mestringsnivå 1 (5. trinn) og 1 og 2 (8.- og 9. trinn) skal være lavere enn landsgjennomsnittet. Grunnskolepoeng: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Eksamensresultatene i matematikk skriftlig og norsk hovedmål skriftlig: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Elevundersøkelsen på 7.- og 10. trinn: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller bedre enn landsgjennomsnittet. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : Kommunestyret vedtar at Altaskolene i perioden legger vekt på følgende områder: 1. Videreføre satsingen Mestring i Altaskolen med fokus på å: a. Forbedre elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving b. Videreføre skolebasert kompetanseutvikling 2. Læringsmiljøet i Altaskolen med fokus på følgende læringsfremmende områder: a. Relasjonsbygging b. Klasseledelse Kommunestyret fastsetter slike resultatmål for Altaskolen i perioden : Nasjonale prøver og 9.trinn: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. - Antall elever på mestringsnivå 1 (5. trinn) og 1 og 2 (8.- og 9. trinn) skal være lavere enn landsgjennomsnittet. Grunnskolepoeng: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Eksamensresultatene i matematikk skriftlig og norsk hovedmål skriftlig: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Elevundersøkelsen på 7.- og 10. trinn: Side 29 av 63

30 Sak 8/17 - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller bedre enn landsgjennomsnittet. SAKSUTREDNING: Saksutredning: I behandling av Tilstandsrapporten 2015 vedtok kommunestyret i P-sak 15/15 bl.a at: - Alta kommune skal gjennomføre en årlig kampanje mot mobbing - Ha fokus på resultatoppnåelse på den enkelte skole Her redegjøres det for hva som er gjort i forhold til disse to vedtakene: Alta kommune skal gjennomføre en årlig kampanje mot mobbing: Altaskolene jobber systematisk for å forebygge krenkende atferd og mobbing gjennom hele skoleåret. I kommunens Handlingsplan for trygt og inkluderende skolemiljø ligger felles strategier og verdier med tiltaksbeskrivelser som er felles for Altaskolene. Ett av tiltakene i planen er gjennomføring av Vennskapsuka i starten av hvert skoleår. I Vennskapsuka settes det fokus på inkludering og vennskap for å forebygge krenkende atferd. For skolene er denne uka et tiltak som særlig fokuserer på å skape mobbefrie skoler der voksne og barn i fellesskap sikrer det gode skolemiljø. Vi har valgt å fokusere på det å skape gode miljøer, og gjennom det synliggjør vi de omkostningene ved mobbing for elever og for samfunnet. Vennskapsuka er vår kampanje mot mobbing. I tillegg deltar alle skoler i Trivselslederprogrammet. Gode rollemodeller blant elevene fra trinn er trivselsledere, og de legger til rette for inkludering gjennom økt aktivitet i storefriminuttene. Trivselslederprogrammet lærer opp trivselsledere gjennom egne kurs slik at de kan bidra til det gode skolemiljø på sin skole. Trivselsledere velges av og blant lever, og skolene rapporterer om god effekt av tiltaket. Alta kommune bruker årlig ,- eks. mva på dette programmet. Ha fokus på resultatoppnåelse på den enkelte skole Gjennom kvalitetsdialoger på de ulike skolene har oppvekstkontoret etterspurt skolenes oppfølging av resultater i læringsarbeidet. Gjennom kartlegginger og gjennom nasjonale prøver får skoler beskrivelser av læringsresultat. For Alta kommune er det avgjørende at vi følger opp læringsresultater både for enkeltelever, for klasser og for skoler. Gjennom systematiske tiltak ønsker vi å sikre at den enkelte elev, klasse og skole får det best mulige læringsresultat. Det er avgjørende at vi har et system for resultatoppfølging. Skolene har hatt ulike systemer, og vi ser at skoler og skoleledere har større fokus på resultatoppfølging knyttet til læringsresultat og læringsmiljø. For å få et felles system der også skoleeier kan følge opp resultatene for elever, klasser og skoler har kommunen tatt i bruk et felles verktøy VOKAL/Conexus Engage. Dette verktøyet gjør det mulig å følge enkeltelevers læringsarbeid gjennom hele grunnskolen. På tilsvarende måte kan vi følge klasser og skoler fordi alle resultater registreres i det samme system. Side 30 av 63

31 Sak 8/17 Gjennom systematiske tiltak kan læreren følge opp enkeltelever og grupper av elever med bakgrunn i analyser knyttet til Vokal. VOKAL / Conexus Engage benyttes til å registrere resultater fra både nasjonale kartleggingsprøver og forskjellige lokale prøver, og det er mulighet for lærer til å vurdere enkeltelever i forhold til fag/ferdigheter. Alle grunnskoler i kommunen er pålagt å bruke dette systemet i oppfølging av elevresultater. Gjennom å etablere et felles system vil kommunen som skoleeier lettere kunne vurdere grep knyttet til læringsresultat ved den enkelte skole. Målsettingen for er at resultatene for Alta kommune skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet, både faglig og sosialt. Vi arbeider langsiktig, og vi har tro på at de tiltakene vi har iverksatt vil føre til elevene at elevene lærer mer. Tiltak for å nå målsettingen: Skolebasert kompetanseutvikling som arbeidsform tar tid å få etablert. Det handler om å endre skolens kultur. Det å legge til rette for lærende møter i skolen fører til at skolene blir lærende organisasjoner. MiA-samlinger, realfagssatsingen og Skole VFL- MOOC er gode verktøy i denne prosessen. SKOLE VFL MOOC er skolebasert kompetanseutvikling satt i system. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. 14 av kommunens 17 grunnskoler deltar. Alta kommune vil fortsatt ha fokus på å videreutdanne lærere. Etter en evaluering av kommunens videreutdanningstilbud vil vi vurdere om tallet på lærere som får videreutdanning årlig må justeres ned. Dette for å sikre en større stabilitet og kontinuitet i skolen som kommer elevene til gode. Elevundersøkelsen viser at våre elever ikke scorer etter de vedtatte mål. Elevenes trivsel og motivasjon må ses i sammenheng med de faglige resultatene. Fremover er det spesielt viktig med fokus på områder som omhandler vår satsing: trivsel, vurdering for læring, læringskultur, mestring og motivasjon. I Tilstandsrapporten 2016 er det spesifisert hva vi ønsker å legge vekt på i arbeidet med elevenes læringsmiljø. Ved å ha større fokus på relasjonsbygging og klasseledelse vil de andre områdene også påvirkes i positiv retning. Det er viktig, til tross for varierende resultater, at eksisterende satsinger videreføres. I fjor vedtok kommunestyret resultatmål for Altaskolen. Disse målene videreføres. Bakgrunn: Tilstandsrapporten er i hovedsak bygd på data fra skoleporten, skolenes årsmeldinger, kvalitetsdialoger med skolene samt ulike skoleledermøter. Resultater fra nasjonale prøver, eksamensresultater og skolepoeng anses som gode indikatorer på resultatoppnåelse. Å få til endringer i skolen tar tid. Kommunens satsinger de siste årene er kunnskaps- og forskningsbaserte. Vedlegg: TILSTANDSRAPPORTEN 2016 Side 31 av 63

32 Sak 9/17 DELEGASJONSREGLEMENT FOR VALGPERIODEN , REVIDERT I 2017 Saksbehandler: Målfrid Kristoffersen Arkiv: 044 Arkivsaksnr.: 17/111 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Administrasjonsutvalget /17 Hovedutvalg for næring,drift og miljø /17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /17 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar vedlagte delegasjonsreglement for valgperioden , med virkning fra vedtaksdato. 2. Kommunestyret vedtar at omsorgsutvalget for O/K nedlegges med virkning fra 1. januar 2017 og oppgavene overføres til rådmannen. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Saken tatt til orientering enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar vedlagte delegasjonsreglement for valgperioden , med virkning fra vedtaksdato. 2. Kommunestyret vedtar at omsorgsutvalget for O/K nedlegges med virkning fra 1. januar 2017 og oppgavene overføres til rådmannen. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Saken tatt til orientering vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar vedlagte delegasjonsreglement for valgperioden , med virkning fra vedtaksdato. 2. Kommunestyret vedtar at omsorgsutvalget for O/K nedlegges med virkning fra 1. januar 2017 og oppgavene overføres til rådmannen. Side 32 av 63

33 Sak 9/17 Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Tilleggsforslag fra H, FRP, V: Tillegg til 6 Mindretallsanke. I underutvalg med vedtaksmulighet med få medlemmer, kan 1/3 mindretallsanke en sak opp ett nivå. Forslaget falt med 4 mot 5 stemmer. Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar vedlagte delegasjonsreglement for valgperioden , med virkning fra vedtaksdato. 2. Kommunestyret vedtar at omsorgsutvalget for O/K nedlegges med virkning fra 1. januar 2017 og oppgavene overføres til rådmannen. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Delegasjonsreglement for valgperioden Andre saksdok.: Kommuneloven Forvaltningsloven Særlover og forskrifter Delegasjonsreglement for valgperioden , k-styre 11/3-14 sak 15/13 Reglement for politiske styrer, råd og utvalg , k-styre 21/4-16 sak 36/16 NOU 2016:4 Høring ny kommunelov, k-styre 19/9-16 sak 89/16 Habiliteringstjenesten organisering, k-styre 25/10-16 sak 105/16 Organisering av kommunens ansvar etter viltloven, k-styre 21/ sak 115/16 Bakgrunn: Delegasjonsreglementet er utarbeidet med bakgrunn i kommuneloven, forvaltningsloven, særlover og forskrifter. Vedlagte delegasjonsreglement er en revisjon av delegasjon for valgperioden som kontinuerlig er revidert i forhold til kommunestyrevedtak, sist ). Side 33 av 63

34 Sak 9/17 Utgangspunktet i kommuneloven og særlover er at all myndighet er lagt til kommunestyre. Kommunestyret har myndighet til å delegere myndighet gitt i kommuneloven og særlover med unntak av de lovregler der det er brukt uttrykket «kommunestyret selv». I dette delegasjonsreglement er myndighet delegert fra kommunestyret til formannskap/økonomiutvalg, planutvalg, administrasjonsutvalg, hovedutvalg m/underutvalg, ordfører og rådmannen. Delegasjonsreglementet er bygd opp som følger: Kommunestyrets hovedarbeidsområde Delegasjon til formannskapet/økonomiutvalg Delegasjon til planutvalget Delegasjon til administrasjonsutvalget Delegasjon til hovedutvalget for næring, drift og miljø, samt dispensasjonsutvalget, viltnemda(ny jfr K-sak115/16)og rådmannen Delegasjon til hovedutvalget for oppvekst og kultur, samt omsorgsutvalget for oppvekst(foreslås nedlagt) og rådmannen Delegasjon til hovedutvalget for helse og sosial, samt rådmannen Delegasjon til ordfører og hovedutvalgsleder Delegasjon til rådmannen I tillegg til delegasjonsreglementet gjelder Reglement for politiske styrer, råd og utvalg , vedtatt i k-styre 21/4-16 sak 36/16. Økonomireglementet og finansreglementet er under revisjon og vil bli fremlagt som egen sak våren NOU 2016:4 Høring ny kommunelov Saken har vært til høring og kommunestyret behandlet saken 19/9-16 i sak 89/16 hvor kommunestyret fattet følgende vedtak: «Kommunestyret i Alta vedtar høringsuttalelse til Ny Kommunelov (NOU 2016:4) med de vurderinger som fremkommer i saken.» Utdrag fra saksfremlegget vedr folkevalgte organer og kommunens administrasjon: «Kap. 8 Folkevalgte organer og kommunens administrasjon Folkevalgte organer: Utvalget foreslår i hovedsak å videreføre dagens regler om folkevalgte organer. Kommunestyrets rolle er tydeliggjort. Det er det tatt inn i loven at kommunestyret kan delegere sin myndighet til andre folkevalgte organer, ordføreren, kommunedirektøren og andre rettssubjekter, ( 5-2 ). Bestemmelsen om formannskapet videreføres i hovedsak. Utvalget mener at regelverket for komiteer og faste utvalg kan forenkles og tydeliggjøres. Det Side 34 av 63

35 Sak 9/17 foreslås en enklere utvalgsstruktur ved at komiteer og faste utvalg etter dagens kommunelov 10 slås sammen og gis betegnelsen utvalg, ( 5-5). Utvalgene kan være faste eller midlertidige, og de kan få tildelt beslutningsmyndighet, innstillingsrett eller bare utredningsoppgaver. For at rammene for de folkevalgte organ skal være klare foreslås det at skal fastsettes et reglement som gir de sentrale rammene for organet og virkeområdet, eventuell vedtaksmyndighet og tidsperiode. Det foreslås at utvalg bare kan opprettes av kommunestyret selv (og til en viss grad ordfører). Det er nytt. Utvalgene (ikke formannskapet) skal imidlertid selv kunne opprette arbeidsutvalg (for midlertidige utredningsoppdrag mv). Disse utvalgene skal bestå av utvalgets egne medlemmer. Vurdering: Rådmannen er enig i at kommunestyrets oppgaver og ansvar tydeliggjøres i loven og at regelverket for dagens utvalg og komiteer forenkles og tydeliggjøres. En er videre enig i at bestemmelsene om formannskapet videreføres. Formannskapet bør imidlertid kunne opprette arbeidsutvalg på samme måte som de øvrige utvalg. Det bør vurderes nærmere om slike arbeidsutvalg kun skal kunne bestå av utvalgets medlemmer eller om også andre skal kunne velges som medlemmer i slike utvalg. Kommunens administrasjon: Utvalget ønsker en felles, kjønnsnøytral tittel på lederen for kommunens administrasjon og foreslår kommunedirektør som en slik ny lovpålagt tittel som alternativ til dagens rådmann/ administrasjonssjef, ( 13-1). Oppgaver knyttet til lederrollen er i hovedsak videreført. For å tydeliggjøre ansvar og roller ytterligere foreslår utvalget at det tas inn en bestemmelse om at kommunedirektøren får et særlig ansvar for å gjøre folkevalgte organ oppmerksomme på særskilte iverksettelsesutfordringer: Dersom kommunedirektøren blir oppmerksom på faktiske eller rettslige spørsmål som har sentral betydning for gjennomføring av et vedtak, skal vedkommende gjøre det folkevalgte organet oppmerksom på dette ( 13-1, 4.ledd). Utvalget foreslår videre at kommunedirektøren skal gis ansvar for den løpende håndteringen av personalsaker, herunder hvem som skal ansettes eller sies opp samt ilegging av tjenestlige reaksjoner (advarsel, suspensjon mv. )( 13-1, 7.ledd ). Dette er annerledes enn i dagens lov hvor slik myndighet må delegeres til rådmannen fra kommunestyret. Kommunestyret skal fortsatt ha ansvaret for budsjett og arbeidsgiverpolitikk, herunder bemanningsnormer, valg av antall stillinger innenfor en kategori innenfor vedtatt budsjett og hvilke stillingskategorier eller antall årsverk som skal reduseres ved nedbemanninger. Kommunestyret vil også fortsatt ha ansvar for å ansette kommunedirektøren. Vurdering: Rådmannen støtter forslaget om å lovfeste tittelen «kommunedirektør» på kommunens øverste administrative leder. Kommunens øverste leder har i dag har ansvar for kommunens Side 35 av 63

36 Sak 9/17 ansatte, både faglig og administrativt. Det vurderes etter dette som riktig at han/ hun gis ansvar den løpende håndtering av personalsaker i kommunen, herunder ansettelser og oppsigelser. En slik ansvarsfordeling er allerede gjennomført i stadig større grad i kommunene i dag.» Organisasjonsendringer 1) Habilitering Kommunestyret vedtok i følgende i sak 105/16 k-styre 25/10-16: «Habiliteringstjenesten i Barn- og ungetjenesten/oppvekst og kultur overføres til Virksomhet Bistand/Helse og sosial med virkning fra og med » Endringen er inntatt i delegasjonsreglement ved at myndighetsutøvelse etter lov er flyttet fra O/K sin delegasjon til H/S. 2) Viltnemd Kommunestyret vedtok 21/11-16 følgende: «Alta kommune oppretter viltnemd som fast underutvalg for Hovedutvalget for næring, drift og miljø.» I samme sak vedtok kommunestyret reglement og delegasjon til viltnemda, delegasjon til viltnemda er inntatt i delegasjonsreglementet. Høring: Delegasjonsreglementet har vært til høring i tjenesteområdene, fellestjenesten og advokatene Vurdering: Delegering er et viktig element i effektiviseringsarbeidet i Alta kommune. Kommuneloven jfr. høring NOU 2016:4 ny kommunelov, og særlovgivning åpner for at kommunene i større grad selv bestemmer hvordan saker skal behandles og på hvilket forvaltningsnivå avgjørelser skal treffes. Det legges vekt på kommunens og kommunestyrets oppgaver i planlegging og styring. De endringer som er gjort i forhold til gjeldende delegasjonsreglement, (ligger ute på kommunens hjemmeside), lovendringer, endringer etter vedtak i kommunestyret osv er merket som følger: Side 36 av 63

37 Sak 9/17 Det som er nytt/eller endret er skrevet inn med blått. Det som er foreslått tatt/må tas ut, er merket med rødt. I det følgende kommenteres kort endringer som er foretatt. Kommunestyret Ingen endring Formannskap/økonomiutvalg Ingen endring Planutvalg Det er kun gjort mindre endringer i lovverket innen plan og bygg, som går på: å utarbeide, som er tatt ut og andre som er tatt inn/fjernet pga lovendringer. Ikke forskyvninger i delegasjonene mellom politikk og administrasjon. Det kommer nye lov og forskriftsendringer på plansiden om en tid, som vil gjøre det nødvendig å behandle reglementet for p/b lov på nytt. Administrasjonsutvalget Det er foretatt mindre justeringer i adm.utvalgets delegasjon, i samsvar med den delegasjon om rådmannen har, bla gjelder det inndragning av stillinger som tas ut. I ny kommunelov som vil komme i 2017/2018, blir det trolig en endring i lovteksten når det gjelder ansvaret i personalsaker, jfr. NOU 2016:4 Høring ny kommunelov, k-styre 19/9-16 sak 89/16 I NOU 2016:4 ny kommunelov er forholdet mellom kommunestyre og administrasjon utredet grundig: I NOU en står bla følgende: Personalsaker «Utvalget har vurdert om kommunedirektøren bør gis større myndighet i loven slik at det ikke er nødvendig å delegere denne myndigheten. Etter utvalgets vurdering bør kommunedirektøren ha det løpende personalansvaret for den enkelte, inkludert ansettelse, oppsigelse, avskjed og tjenstlig reaksjon hvis ikke annet er fastsatt i lov. Utvalgets prinsipielle utgangspunkt her er at kommunestyret har ansvaret for budsjettet og arbeidsgiverpolitikken. Arbeidsgiverpolitikk vil for eksempel kunne omfatte ledelsesfilosofi, bemanningsnormer, valg av antall stillinger innenfor en kategori innenfor vedtatt budsjett og hvilke stillingskategorier eller antall årsverk som skal reduseres ved nedbemanninger. Dette bør kommunestyret fortsatt ha Side 37 av 63

38 Sak 9/17 ansvaret for. Ansvaret for den løpende håndteringen av personalsaker, som hvem som skal ansettes eller sies opp, bør imidlertid legges til kommunedirektøren. Dette er annerledes enn i dagens kommunelov. Det skal også pekes på at det er denne løsningen som i stadig større grad blir praktisert i kommunene. Det er både naturlig og praktisk at konkrete beslutninger vedrørende bemanning og personalpolitikk tas på dette nivået. Utvalget foreslår således at det lovfestes at kommunedirektøren har det løpende personalansvaret for den enkelte, inkludert ansettelse, oppsigelse, avskjed og tjenstlig reaksjon hvis ikke annet er fastsatt i lov. Dette er altså løpende personalsaker i kommunen. Ansettelse mv. av kommunedirektøren er det derimot kommunestyret selv som gjør. Dersom kommunestyret imidlertid også har delegert kompetansen til å ansette og å si opp personell til administrasjonsutvalget, kan imidlertid denne ordningen ikke fortsette som følge av at dette ansvaret og beslutningsmyndighet nå i lov legges til kommunedirektøren.» Utvalgets tilrådning i NOU 2016:4 ny kommunelov, er at kommunestyret ikke skal involvere seg i konkrete ansettelser, oppsigelser osv. I kommunens nåværende delegasjonsreglement er ansettelser, oppsigelser osv delegert til rådmannen. Når ny kommunelov kommer i 2017/2018 blir det ikke lenger nødvendig å delegere fullmakt innen personalsaker til rådmannen, da det vil bli lovfestet at rådmannen skal ha denne fullmakten. I ny kommunelov vil tittelen til rådmannen blir endret, til kommunedirektør. Hovedutvalget for næring, drift og miljø Tilnærmet ingen endring. Forskrifter som er vedtatt er tatt inn og det foreslås at avslag innen jordloven/skogloven som er lagt til hovedutvalget, tas ut. Viltnemda er lagt inn som underutvalg til hovedutvalget, i samsvar med kommunestyrets vedtak Hovedutvalget for oppvekst og kultur «Organisasjonsendring for Habiliteringstjenester er inntatt i delegasjonsreglement ved at myndighetsutøvelse etter lov er flyttet fra O/K sin delegasjon, til H/S. Omsorgsutvalget I forbindelse med valget høsten 2007 vedtok kommunestyret å opprette to omsorgsutvalg. Det ene utvalget skulle ivareta oppgaver etter opplæringsloven, barnevernloven og barnehageloven og det andre ivareta oppgaver etter Side 38 av 63

39 Sak 9/17 sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Omsorgsutvalgene var underutvalg til hovedutvalgene for O/K og H/S. Omsorgsutvalgene besto av 3 medlemmer valg av og blant hovedutvalgets medlemmer. Omsorgsutvalget for H/S ble nedlagt vedtatt lagt ned i Rådmannen vurderer at omsorgsutvalget for oppvekst også bør legges ned. Omsorgsutvalget er ikke et lovpålagt utvalg. Da omsorgsutvalget ble opprettet ble dette i hovedsak begrunnet i behovet for politisk styring, i forhold til å vurdere administrativ praksis, og for til å kunne samordne tjenestene best mulig. Dersom omsorgsutvalget legges ned vil oppgavene blir ivaretatt administrativt. Klagesakene behandles i 1. runde av kommunens fagfolk som vurderer saken opp mot de aktuelle myndighetskrav. Hvis vedtaket som påklages opprettholdes i sin opprinnelige form, sendes klagesaken videre til endelig behandling på fylkesnivå, og ikke som i dag hvor klagene skal gå via omsorgsutvalget først. Hvis fylkesnivået ikke er enig i kommunens vurderinger og skjønnsutøvelse, blir kommunens vedtak opphevet og sendt tilbake for ny behandling. Rådmannen vurderer at man i dag har gode saksbehandlingsrutiner og faglig dyktige saksbehandlere innenfor oppvekst, noe som også omfatter klagesaksbehandling. At klagesaker etter opplæringsloven, barnevernloven mv skal behandles i omsorgsutvalget før de oversendes fylkesmannen fører til økt saksbehandlingstid og at de som har påklaget en sak må vente lengre med å få svar på sin klage. Rådmannen vil fremheve at det er et stort fokus på å samordne ressursbruken knyttet til enkeltbrukere. Et av målene med organiseringen av B/U tjenesten var bla å bidra til bedre samordning av ressurser knyttet til enkeltbrukere. Rådmannen har forståelse for at politisk nivå ønsker å føre kontroll med de tjenester som kommunen yter ihht ovennevnte særlover, herunder kostnadene knyttet til disse. Dette ivaretas ved at administrasjon i forbindelse med månedsrapportering innen økonomi, og budsjettrapportering til hovedutvalgene, orienterer om saksmengde, antall klagesaker og ressurssituasjon i tjenesteområdet. Omsorgsutvalget ser ut til å ha hatt, (er usikker på om det er protokoll fra alle møtene): Ett møte i 2016 med 3 saker, 2 møter i 2015 hvor det har vært orienteringssaker, 1 møte i 2014 med informasjonsaker, 1 møte i 2013 med 3 saker og to møter i Side 39 av 63

40 Sak 9/17 Ut fra det ovennevnte vil rådmannen tilrå at omsorgsutvalget for oppvekst nedlegges med virkning fra Hovedutvalget for helse og sosial «Organisasjonsendring for Habiliteringstjenester er inntatt i delegasjonsreglement ved at myndighetsutøvelse etter lov er flyttet fra O/K sin delegasjon, til H/S. Formuleringen vedr klager, er endret i tråd med lovverk og dagens praksis Hovedutvalget oppnevner representanter til helseinstitusjonenes styrer. Punktet anses ikke relevant lenger, da helseinstitusjonene ikke har styrer, og punktet fjernes Lov om folkehelsearbeid tas ut, de enkelte paragrafer er delegert til kommuneoverlegen og rådmannen. For øvrig er nye lov/forskriftsendringer tatt inn, merket med blått. Delegasjon til ordføreren Hovedutvalgsledere Ingen endring, kun en henvisning til økonomis belastning der søknader innvilges. Delegasjon til rådmannen Det er foretatt en presisering av rådmannens myndighet innen personal og organisasjonssaker i samsvar med den delegasjon rådmannen er gitt. Henvisningen til finansreglementet er tatt ut, da nytt finansreglement vil blir fremlagt for kommunestyre. Under avsnittet: økonomisaker kjøp avtaler der det foretatt korrigeringer i samsvar med vedtatte reglement innen innkjøp. Endring/nytt lovverk er inntatt Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar vedlagte delegasjonsreglement for valgperioden Videre anbefaler rådmannen at kommunestyret vedtar at omsorgsutvalget for O/K nedlegges med virkning fra 1. januar 2017 og oppgavene overføres til rådmannen. Side 40 av 63

41 Sak 10/17 HOVEDPLAN VANN Saksbehandler: Tom Jøran Olsen Arkiv: M20 Arkivsaksnr.: 16/691 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Innstilling fra siste behandling: Alta kommunestyre vedtar «Hovedplan vann » Hovedutvalg for næring, drift og miljø skal årlig vedta detaljert investeringsplan for det påfølgende år. Administrasjonens innstilling: Alta kommunestyre vedtar «Hovedplan vann » Hovedutvalg for næring, drift og miljø skal årlig vedta detaljert investeringsplan for det påfølgende år. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : Alta kommunestyre vedtar «Hovedplan vann » Hovedutvalg for næring, drift og miljø skal årlig vedta detaljert investeringsplan for det påfølgende år. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Revidert hovedplan vann , uten vedlegg 2. Uttalelse til hovedplan vann, Mattilsynet datert Uttalelse til hovedplan vann, Kommuneoverlegen, datert Andre saksdok.: Side 41 av 63

42 Sak 10/17 4. Revidert hovedplan vann, med vedlegg 5. Sak 70/16 i Hovedutvalg for næring, drift og miljø, Hovedplan vann høringsutkast 6. Sak 10/16 i Hovedutvalg for næring, drift og miljø, Hovedplan vann måldel 7. Sak 28/05 i kommunestyret, Hovedplan vann Bakgrunn: Tidligere hovedplan vann for perioden ble vedtatt i kommunestyret i sak 28/05. Denne planen er utløpt og det er nå utarbeidet forslag til ny hovedplan vann for planperioden Arbeidet med revisjon ble igangsatt høsten Måldelen for hovedplanen var til behandling og ble vedtatt i HNDM sak 10/16. Følgende hovedmål og delmål ble vedtatt: Hovedmål «En sikker vannforsyning med rent, nok og godt vann legger grunnlag for god folkehelse og sikkerhet. Gjennom forvaltning, utbygging og driftstiltak skal kommunen sikre forsyning av drikkevann av tilfredsstillende mengde og kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende» Delmål 1. Nok vann 2. Rent vann 3. Sikker vannforsyning 4. Effektiv tjenesteyting Utkast til ny hovedplan har nå vært ute til offentlig ettersyn med en frist for uttalelse Planen har vært annonsert i Altaposten og på kommunenes hjemmeside. Mattilsynet og kommunelegen som er tilsynsmyndigheter ble tilskrevet direkte. I tillegg er det avholdt møte med avdeling for samfunnsutvikling der de er informert om planen, og gitt mulighet til å komme med innspill. Planarbeidet har blitt utført av en intern styringsgruppe og arbeidsgruppe. Rambøll er engasjert som konsulent for utredningsarbeider og utarbeidelse av selve planen. Hovedplan for vann er kommunens og virksomhetens overordnede plan og er det viktigste styringsdokument for vannforsyningen i kommunen. Den skal gi grunnlag for å oppnå kvalitet, kapasitet og sikkerhet for en samlet vannforsyningstjeneste i kommunen. Målsetningene sammen med identifiserte tiltak danner grunnlag for årsbudsjettering, økonomiplanarbeid, tiltaksprioritering og prosjektgjennomføring. Hovedplanen ender opp med en tiltaksplan med kostnadsramme og tidsplan for tiltakene. Planen beskriver mer detaljert hvordan de overordnede målene skal nås gjennom spesifikke delmål Side 42 av 63

43 Sak 10/17 Høring/merknader: Det er innkommet uttalelse til høringen fra Mattilsynet og kommuneoverlegen. Uttalelsene er vedlagt. - Mattilsynet påpeker ordlyden i tre enkeltpunkter i planen, disse er justert i plandokumentet i henhold til merknadene. - Kommuneoverlegen kommenterer syv punkter i planen. Vi har endret og justert planen i fem av syv punkter. Kulepunkt fem som omhandler brukere er fjernet i tabellen og kulepunkt syv som omhandler hvordan internkontroll etterleves har vi ikke medtatt ytterligger informasjon om en det som allerede foreligger i plandokumentet. Kommentarer og innspill fra tilsynsmyndighetene er med dette i stor grad medtatt og dokumentet er justert i forhold til deres innspill. Avdeling for samfunnsutvikling har ingen merknader og slutter seg til planen slik den foreligger Rammebetingelser: Som vannverkseier er Alta kommune forpliktet til å følge en rekke lover og forskrifter. Herav er drikkevannsforskriften den mest sentrale. Denne pålegger blant annet vannverkseier å påse at vann som leveres til abonnenten skal tilfredsstille kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet. Videre skal vannverkseier legge fram opplysninger om vannverkene til Mattilsynet som er vår tilsyns- og godkjenningsmyndighet. Drikkevannsforskriften stiller også krav til vannverkseiers kompetanse. Status og utfordringer for vannforsyningstjenesten: Alta kommune er en langstrakt kommune med spredt bebyggelse og med mange små vannverk. Med 22 kommunale vannverk er vi i en særstilling hva gjelder antall vannverk i en kommune. Vi har like i underkant av 300 km med vannledning med en gjenanskaffelsesverdi på ca. 900 millioner kr. Med en total gjenanskaffelsesverdi på i overkant av 1 milliard kr for vanninstallasjonene er det viktig at vi forvalter disse verdiene på en god og effektiv måte. Skjerpede myndighetskrav overfor vannverkseier med krav til nok, rent og sikkert vann gir føringer for fremtidig investeringsbehov og vedlikehold. Kravene gjelder for alle våre vannverk uansett størrelse. Det er viktig at sikkerhet og beredskap er ivaretatt. Dette vil bidra til å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser eller kriser oppstår. At vi til enhver til er i stand til å håndtere uønskede hendelser og kriser for deretter i størst mulig grad kunne redusere konsekvensene av disse, er særlig viktig spesielt for en by med Altas størrelse. Vi jobber kontinuerlig for å begrense forfall i ledningsnettet og redusere vannlekkasjer. For dårlig innsats her medfører behov for utbedringstiltak som kan være både tids- og kostnadskrevende. Ikke minst er det å skyve kostnader over på fremtidige generasjoner. Side 43 av 63

44 Sak 10/17 Vår organisasjon må til enhver tid både i størrelse og kompetanse være tilpasset rammebetingelser og være i stand til å drifte og vedlikeholde våre vannforsyningsanlegg. Flere av disse har over tid blitt oppgradert med avanserte teknologiske løsninger og er ressurskrevende i drift. Dette har i sum bidratt til at det over tid er utviklet en situasjon der vi opplever å ha en for lav bemanning både på drift og ved administrasjonen. Tiltaksplan: Med bakgrunn i nevnte rammebetingelser, status på vannbehandlingsanleggene, ledningsnettet, lekkasjeandel, vannettmodell og brannvanndekningskart er det utarbeidet en ambisiøs og omfattende tiltaksplan for planperioden. Ved utarbeidelsen av tiltaksplanen har det vært fokus på: tilfredsstille myndighetskravene ha tilstrekkelige barrierer på vannverkene rehabilitering av ledningsnett og kummer separering av felleskummer for vann og avløp sikre og gi tilfredsstillende brannvanndekning øke forsyningssikkerheten sikkerhet og beredskap Økonomiske konsekvenser: Totalt i planperioden er det identifisert nødvendige investeringstiltak på 254 millioner kr. Dette utgjør gjennomsnittlig 22 millioner årlig fra 2018 og ut planperioden. Dette er en økning på omkring 9 millioner pr. år i forhold til investeringsnivået i slutten av den forrige planen. De årlige driftskostnader og kapitalkostnader for vannforsyningstjenesten er innenfor selvkostområdet for vann. Det betyr at kostnadene skal dekkes inn gjennom årlige abonnentgebyrer og tilknytningsgebyrer. Når gebyrene fastsettes skal det også tas hensyn til fremtidige investeringer i planperioden. I hovedplanen fremkommer plan for gebyrutviklingen i hele planperioden. Som grunnlag her foreligger de foreslåtte investeringstiltak samt en utvikling i drifts og bemanningskostnader. Som det fremkommer er det beregnet årlig gebyr økning på ca. 7 % pr. år i den første del av planperioden, med en nedtrapping videre utover i perioden. Det må her nevnes at det er stor usikkerhet knyttet til gebyrutviklingen spesielt sett lengere frem i tid. Vi er i den heldige situasjonen at vi de senere år har fått adskillig flere abonnenter årlig enn det prognosen tilsier. Dette påvirker gebyrnivået direkte positivt ved at det er flere å dele kostnadene på og på den måten generere en lavere utvikling. Utviklingen i rentenivået er en annen usikkerhetsfaktor som kan ha en betydelig innvirkning på gebyrnivået fremover. Vurdering: Vi har i planarbeidet tatt utgangspunkt i våre egne målsettinger, kommunens omfattende rammebetingelser, en detaljert gjennomgang av status på våre anlegg og en vurdering av Side 44 av 63

45 Sak 10/17 robusthet i egen organisasjon. Et samlet bilde på dette har vært lagt til grunn når vi har identifisert våre egne sårbarheter, utfordringer og behov for fremtidige tiltak. Administrasjonen legger frem en ambisiøs plan for utviklingen i vannforsyningen i den neste 12 års perioden. Det synes vi både er riktig og fremtidsrettet spesielt i et perspektiv av at vann er vårt viktigste næringsmiddel. En sikker vannforsyning med rent, nok og godt vann legger grunnlag for god folkehelse, verdiskapning og samfunnssikkerhet. Planen inneholder en rekke nye investeringstiltak som skal gjennomføres i planperioden. Det er noe krevende å gjøre den kvalifiserte vurderingen av riktig ambisjonsnivå og omfanget i den årlige investering. Vi har identifisert en rekke nødvendige tiltak som må gjennomføres. En lavere investeringstakt vil medføre at investeringene dras ut i tid. Det behøver nødvendigvis ikke å være kritisk. Spørsmålet er da hvor mye vi ønsker å skyve foran oss. Samtidig kan både myndighetskrav og akutte hendelser fremtvinge forsering av tiltak. Dette illustrerer at vi er nødt til å ha en fleksibilitet til omprioritering av tiltakene i planperioden. Administrasjonen vurderer at vi har lagt oss på det «rette» ambisjonsnivå i forslaget til investeringsplan med den foreslåtte fremdrift. Som det er påpekt opplever vi at det over tid er utviklet seg en situasjon der vi opplever å ha for lav bemanning både i driftsavdelingen og ved administrasjonen. Dette begrunnes i forhold til våre rammebetingelser og at vi har etablert flere ressurskrevende vannbehandlingsanlegg som krever driftsoppfølging. Dette kan også dokumenteres gjennom sammenligning med andre sammenlignbare kommuner på vår størrelse. Vi fremstår som lavt bemannet. I forslaget til plan for gebyrutvikling er det derfor innarbeidet økninger i antall stillinger fra Det foreslåtte ambisjonsnivå på investeringer betinger også at vi er rett dimensjonert i forhold til ressurser på prosjektledelse. Prosjektledelse er en del av kostnadene med prosjektene og finansieres gjennom investeringstiltakene. Administrasjonen forutsetter at vi oppretter stillingsressurser for prosjektledelse i samsvar med investeringsnivået. Side 45 av 63

46 Sak 11/17 KOMPETANSEKLYNGE INNEN HAVBRUK OG VILLAKSFORVALTNING Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 17/30 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/17 Formannskapet /17 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Innstilling fra siste behandling: Kompetanseklynge Laks AS innvilges tilskudd med kr til gjennomføring av handlingsplan Tilskuddet dekkes over kraftfondet. 70% av tilsagnet utbetales ved oppstart av arbeidet. Sluttutbetaling skjer ved framleggelse prosjektregnskap for Administrasjonens innstilling: Kompetanseklynge Laks AS innvilges tilskudd med kr til gjennomføring av handlingsplan Tilskuddet dekkes over kraftfondet. 70% av tilsagnet utbetales ved oppstart av arbeidet. Sluttutbetaling skjer ved framleggelse prosjektregnskap for Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : Kompetanseklynge Laks AS innvilges tilskudd med kr til gjennomføring av handlingsplan Tilskuddet dekkes over kraftfondet. 70% av tilsagnet utbetales ved oppstart av arbeidet. Sluttutbetaling skjer ved framleggelse prosjektregnskap for SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Ingen Side 46 av 63

47 Sak 11/17 Bakgrunn: Formannskapet vedtok i møte å støtte etablering av «Klynge for bærekraftig havbruk og villaksforvaltning» med 1 mill.kr for Bakgrunnen for vedtaket var at Alta kommune ønsker at lokalt kompetansemiljø innen villaksforvaltning og havbruk skal inngå som nasjonal ressurs i utvikling og overvåkning av framtidige miljøparameter. Klyngen ble i 2016 organisert som et samvirkeforetak med eget styre. Selskapets navn er Kompetanseklynge Laks SA. Klyngen består av 9 medlemmer og ett assosiert medlem: Alta kommune Norges Arktiske Universitet Akvaplan Niva Nofima Grieg Seafood Finnmark AS Cermaq Norway AS NRS Finnmark AS Storekorsnes Fiskarlag Konsulentselskapet Noodt & Reiding AS FEFO (assosiert medlem) Selskapets styre består av: Styreleder : Per Arne Emaus Akvaplan Niva Styremedlem: Jo Espen Tau Strand UIT Styremedlem: Roger Pedersen Grieg Seafood Finnmark AS Styremedlem: Randi Rydland Cermaq Norway AS FORMÅL Selskapets formålsparagraf er å skape en arena for forpliktende samhandling mellom havbruk, berørte næringer og miljøinteresser i arktisk. Medlemmene skal ved felles innsats utvikle ny kunnskap og nye løsninger som kan bidra til at havbruk og berørte næringer kan utvikles videre, tuftet på omforente internasjonale krav til bærekraft. På sikt er målet at foretaket også skal bli en nasjonal ressurs for utvikling og måling av miljøindikatorer for bærekraftig havbruk- og villaksforvaltning. For å nå den ønskede posisjon kreves det sammenhengende forskningsrettet utviklingsarbeid over flere år. ORGANISERING AV PROSJEKTPORTEFJØLJEN Samvirkeforetakets organisering og prosjektportefølje fremkommer av bildet nedenfor: Side 47 av 63

48 Sak 11/17 HOVEDAKTIVITETER 2016 Organisert klyngen gjennom etablering av samvirkeforetak Møte med Fiskeridepartementet Møte med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Igangsatt sporingsprosjekt for utvandrende smolt Søkt Fiskeridepartementet om støtte ØKONOMI Sammendrag - Handlingsplan og rammebudsjett Side 48 av 63