Helsepedagogikk Kven lærer kva til kven? Roller i endring Kristin Ådnøy Eriksen

Transkript

1 Helsepedagogikk Kven lærer kva til kven? Roller i endring Kristin Ådnøy Eriksen

2 Brukarmedverknad Lovbestemt rett til å delta og medbestemme Føresetnad for kvalitetsutvikling På individnivå på systemnivå «Reell» brukarmedverknad Maktdeling Fagkunnskap og erfaringskunnskap sidestilte Ikkje berre oppfylle lovpålagt krav

3 Empowerment Ha kontroll og styring i eige liv Empowerment som prosess mot å vera «myndig» Fokus på mennesket i relasjonar og samfunn (eller berre eiga helse?) Gje makt - gje autoritet gjera i stand til Kan ikkje «gje» nokon empowerment? Omgrep som det fins mange ulike definisjonar på Ofte definert ut frå motsatsen: hjelpelaus, makteslaus, vonlaus

4 Medborgarskap «Frå brukar til borgar» - demokratisk rett Kva skal til for å vera likestilt med andre? Kva skal til for å kunne delta i samfunnet? Vera inkludert «Citizenship» Recovery - knytt til menneskerettar

5 Eksempel: Citizenship theory (i følge Rowe og Pelletier 2012) Rettigheter og plikter Å delta i samfunnet Aristoteles: menneskets natur utspiller seg i samfunnet, menneskets lykke er avhengig av å høre til og bidra Et rettferdig samfunn verdsetter hver enkelt av sine medlemmer Alvorlig psykisk syke ekskludert, ikke verdsatt (respekt =>selvrespekt..)

6 Citizenship (Rowe & Pelletier) Sosial inkludering Tilknytning (connectedness) Reciprocal relationships Å oppnå målet om full deltakelse i samfunnet: Rettigheter og plikter Praktiske ferdigheter Tilgang på muligheter og ressurser Utvikle relasjoner og (aksepterte) roller

7 Rolle og identitet som Psykisk syk Hjemløs Rusmisbruker Kriminell Hjelper En med nyttig erfaring En som gir og tar i mot i samfunnet

8 Summegrupper: Kva er (bør vera)fokus i helsetenestene? Kva kan eg hjelpe deg med? Kva er viktig for deg? Kva informasjon treng du for å ta gode val i høve til behandling og helse? Kva er skilnaden? Kva ligg innanfor «rammene» for helsehjelp?

9 Salutogenese Aaron Antonovsky Stress => spenning som må håndteres Patologi? Ingen endring? Helsefremmende? Generelle motstandsressurser Tillit til at ens indre og ytre miljø er forutsigbart Kan anta at det går bra Opplevelse av sammenheng Begripelighet Håndterbarhet Meningsfullhet

10 Begripelighet I hvilken grad man oppfatter det som skjer som: forståelig, ordnet, sammenhengende, strukturert, Tydelig (i motsetning til kaotisk, uordnet, tilfeldig, uforklarlig) Det som skjer eller kommer til å skje kan passes inn i en sammenheng og forklares

11 Håndterbarhet I hvilken grad man oppfatter at en har ressurser tilgjengelig for å klare de krav en står over for Ressurser fra en selv eller andre en har tillit til Er ikke offer for omstendighetene

12 Meningsfullhet I hvilken grad en opplever at det som skjer er verdt å investere energi og engasjement i Krav som utfordringer heller enn byrder «mening» følesesmessig og kognitivt

13 Recovery «person med alvorleg psykisk liding tek tilbake si rett til eit trygt, verdig og personleg meiningsfullt og tilfredsstillande liv i fellesskapet medan ein framleis har ei psykisk liding» (Davidson & Roe 2007) Flytta fokus frå «helse» og «sjukdom» til kvardagslivet.

14 Recovery-å vera i førarsetet i eige liv Helsearbeidaren kan bli invitert med på turen. Og lytte til kva føraren seier om turen, kanskje kommentere og stille spørsmål til kva dei ser. Nokre gonger foreslå kor dei skal køyre, og kanskje til og med ta over som sjåfør om føraren bed om det. Men avgjerder om mål for turen, fart, retning og korleis ein reiser skal alltid vera bestemt av personen i førarsetet. (Ådnøy Eriksen 2013)

15 Føresetnadar for Recovery - CHIME Tilknytting til sosialt felleskap (høyre i hop med, vera knytt til, vera inkludert) Von Identitet Meining Empowerment (kontroll og styring i eige liv, kjensle av å ha kraft og mot) Connectedness, Hope, Identity, Meaning, Empowerment

16 Kven lærer kva av kven? Monolog dialog Autoritetens opplysning til Kva kunnskap har mest verdi? lege, sjukepleiar, fysioterapeut, pårørande, eigenerfaring Kven definerer kva det handlar om? Paternalisme

17 Fokus på individ heller enn teneste Autonomi, medbestemming, likeverd og kontroll over eige liv er utgangspunkt heller enn å bli «frisk», bli behandla Mennesket som mottek hjelp eller tenester er i fokus og er viktigare enn faget og dei som gjev tenestene!

18 Frå diagnose til levd liv Å definere utanfrå: Den schizofrene, den demente, KOLS-pasienten, kronikeren «Dei» og «oss» (normale og unormale) Det som er annleis det me andre kan ta avstand frå Styrke status for erfaringskunnskapen som motvekt til maktmisbruk? «Me er alle menneske og medmenneske» grunnhaldning som fremjer helse - empowerment

19 Kunnskapsbasert praksis

20 KBP Kunnskapsbasert praksis (KBP) er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon. Hvem tar avgjørelsene? «Shared decisionmaking»

21 Model for collaborative practice Ness, Karlsson, Borg, Biong, Sundet, McCormack og Kim 2014

22 «Samhandlingspraksis» Forvente deltaking (agenda blir til i møtet) Gje rom for deltaking (18 sekund) Dialog relasjon som utgangspunkt Pasient/brukar som utgangspunkt Det å være aktør i egen prosess og i samarbeidet med fagfolk Mot-tillit-håp som del av samarbeidet

23 Aktivitet (og også døme på korleis ein som helsepedagog kan skape grunnlag for å jobbe vidare med noko) «påstandar problem - planlegging» Kva skal til for at fagkunnskap og erfaringskunnskap blir likestilte? Mine positive påstandar om det å sidestille fagkunnskap og erfaringskunnskap er: Mine påstandar om utfordringane ved å sidestille fagkunnskap og erfaringskunnskap er: (Og basert på det me har funne ut: kva skal me jobbe vidare med?)

24 Kierkegaard om menneskesynet i hjælperrollen «føre et menneske hen til et bestemt sted. må passe på at finde ham der, hvor han er, og begynde der må forstå mer enn ham - men først og fremst forstå det, han forstår. al sand hjelpen begynder med en ydmygelse; hjælperen må først ydmyke sig under den, han vil hjælpe. indtil videre at finde seg i at have uret, og i ikke at forstå hva den anden forstår.» (Kierkegaard, Søren)

25 Å skape forutsetninger for den andre En part i en relasjon kan ikke forstås uavhengig av den andre «There is no such thing as a mother» (Winnicott 1971) Gjensidig anerkjennelse er villighet til å ta den andres perspektiv Likeverd Rett til egen opplevelse Henvende seg til den andre som subjekt

26 Begrensende relasjoner Asymmetrisk relasjon Makt til å definere «sannheten» Makt til å styre samtalen Makt til å definere perspektiv Monolog Vite hva den andre trenger => Opplevelse av at mitt bidrag ikke er viktig Underkjennelse av personens selvstendighet Ingen forventning om at personen skal bidra «Tabula rasa»

27 Møte pasient/brukar der han/hun er Ulike perspektiv ulik forståelse/forklaring av hva/hvordan noe «er» Mulighet til å ta alternativt perspektiv kan begrenses av: Trussel mot selvbilde selvaktelse Utfordring av egne verdier Innse at en har gjort «feil» tidligere

28 Det som lar seg endre «Point of view» Meninger som kan revurderes og endres når en blir klar over at det er grunner til det «Habit of mind» Det som er grunnleggende for hvordan vi forstår verden Lar seg vanskelig endre (utfordrer selvbilde forståelse av hva/hvordan «verden er») (Mezirow 1997, i Ådnøy Eriksen et al 2014)

29 Recoverykurs og recoveryutdanning Prosjekt: FOUSAM og Karmøy kommune Kurs for personar med store utfordringar i kvardagen rus og/eller psykisk helse Kurs for personar som vil vera til hjelp for andre Utvikle kursopplegg / «skape» kursa der og då «Recovery-orientering av tenestene»

30

31 Helsepedagogisk «sjølvportrett» Nemn fem kjenneteikn på ein god pedagog? Bruk litt tid på å tenke over kven som lærte deg ting som er viktig for deg. Skriv namnet på tre av dei. Nemn fem av dine sterke sider. Korleis kan du nytte det beste i deg sjølv når du skal vera med på helsepedagogisk verksemd? Dersom du skulle bruke eitt dyr som metafor for å beskrive deg sjølv som helsepedagog (slik du er eller slik du ynskjer å vera), kva dyr ville du ha valt då?