Oppgaver til seminarsamling 1 (kap 1-3)
|
|
- Kolbjørn Slettebakk
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppgaver til seminarsamling 1 (kap 1-3) Oppgave 1.1. (kap 1) a) Hva mener vi med bidragsbaserte, behovsprøvde og universelle ordninger? b) Vi skiller gjerne mellom likhet (equality) og rettferdighet (equity/justice) som begrep. Observerte forskjeller i utdanning/levekår/inntekt/helse etc kan skyldes egne valg (røyking, risikoadferd, egeninnsats, etc) eller eksterne faktorer og betingelser som personene selv har lite kontroll over (rent vann, gratis skole, etc). Dersom en person har dårlig helse pga forurensning, kan vi betrakte dette som både unødvendig, unngåelig og urettferdig. For politikkformål ønsker vi ofte å redusere ulikhet og omfordele ved å fokusere på faktorer som personene selv ikke har kontroll over. Noen ganger må en omfordele mhp faktorer som er korrelert med faktorer som gir opphav til ulikhet. Gjør rede for begrepene vertikal og horisontal omfordeling (side 12 i læreboken). Når kan det være akuelt med horisontal omfordeling? c) Burde en sosialplanlegger være opptatt av inntektsfordelingen eller fordelingen av nytte? Hvordan relaterer svaret seg til behov og evner? Oppgave 1.2. (kap 2) a) Drøft ulike teorier om sosial rettferdighet. b) Gjør spesielt rede for maximin-prinsippet til John Rawls. c) Finnes det noen ulemper ved å eliminere all ulikhet i samfunnet? d) Finnes det noen ulemper ved å eliminere all urettferdighet i samfunnet? Oppgave 1.3. (kap 3) Vis formelt og forklar hvordan nivået på offentlige utgifter kan være relatert til inntektsulikheter i samfunnet. (Bruk artikkelen A Political Model som ligger på MittUib). Oppgave 1.4. (kap 3) Anta at vi har 10 enheter av gode 1 (x 1 ) og 10 enheter av gode 2 (x 2 ). Person A har følgende preferanser/nyttefunksjon: U A = (x A 1 )0,5 (x A 2 )0,5 og B har U B = 2(x B 1 )0,5 (x B 2 )0,5. Optimal allokering av ressursene har vi når MRS A = MRS B. Vi har at MRS A 1x 1 :x 2 = MUA x 1 MU A x 2 = U A x A 1 U A x A 2 = 0, 5x 0,5 1 x 0,5 2 0, 5x 0,5 1 x 0,5 2 =... 1
2 a) Vis at optimal allokering av ressursene er gitt ved x A 2 x A 1 = xb 2 x B 1 = 10 xa 2 10 x A 1 = x A 1 = x A 2 b) Hva er nytten til A når dette vilkåret er oppfylt? c) Hva er nytten til B når dette vilkåret er oppfylt? d) Gi noen talleksempler på optimal allokering av x 1 og x 2, og regn ut nytten til A og B i disse tilfellene. e) Tegn opp nyttemulighetskurven (som i dette tilfellet er en rett linje i et U B U A diagram). f) Anta at vi bryr oss om den maksimale summen av nytte i samfunnet (U A + U B ) gitt ressurssituasjonen. Hvorfor vil dette gi en ressursallokering som impliserer at B får alt av godene x 1 og x 2? g) Anta at den sosiale planleggeren, som fordeler godene mellom de to personene, har Rawlsianske preferanser. Hun tar utgangspunkt i følgende sosiale optimeringsproblem: max min[x 1, x 2 ] slik at x A 1 + x B 1 10, x A 2 + x B Vis at den optimale fordelingen av goder er slik at A mottar 6,67 enheter av x 1 og x 2, og B mottar 3,33 av hvert av godene. Oppgave 1.5 (kap 2) Libertarianisme har som grunnholdning at det offentlige skal blande seg minst mulig inn i økonomien. Vil en minimal stat (ja/nei spørsmål) a) sikre at lønnsavtaler mellom partene i arbeidslivet blir håndhevet? b) sikre at avtaler om minimumslønn blir håndhevet? c) sikre at lønnsforhandlinger blir gjennomført? d) begrense antall arbeidstimer per uke? e) forhindre ufrivillig overtid i arbeidslivet? Oppgave 1.6. (ekstraoppgave, kap 3) Anta generell likevekt. A har 10 enheter av C og 4 enheter av F, mens B har 3 enheter av C og 18 enheter av F. Person A har følgende nyttefunksjon U A (C, F ) = C 0,6 F 0,4 og person B har følgende nyttefunksjon U B (C, F ) = C 0,2 F 0,8. a) Definer og finn person A og B sin marginale substitusjonsbrøk (MRS). MRS A 1C:F = MUA C MU A F = U A C A = 0, 6C 0,4 F 0,4 U A 0, 4C 0,6 F 0,6 =... F A 2
3 MRS B 1C:F = MUB C MU B F b) Hva karakteriserer optimal tilpasning? = U B C B = 0, 2C 0,8 F 0,8 U B 0, 8C 0,2 F 0,2 =... F B c) Vis hvordan en ved å bytte C og F seg imellom kan komme bedre ut sammenlignet med initialallokeringen gitt ved EC,F A = (10, 4) og EB C,F = (3, 18). Hva er summen av nytten med initialallokeringen av ressurser sammenlignet med ditt forslag til en Pareto-forbedring. Oppgave 1.7 (ekstraoppgave, kap 3) EM 82(4) Paretoforbedring: Anta at vi har to personer (A og B) og to goder (x 1 og x 2 ), hvor nyttefunksjonene er lineære og additive: U A (x 1, x 2 ) = 2 3 x x 2 og U B (x 1, x 2 ) = 1 3 x x 2 a) Hvilke kombinasjoner av x 1 og x 2 gir person A konstant nytte? (Svar: 1 til 2) Hvilke kombinasjoner av x 1 og x 2 gir person B konstant nytte? (Svar: 2 til 1) b) Anta at den initiale fordelingen av godene er, E A x 1,x 2 = E B x 1,x 2 = (1, 1), dvs begge personene har en enhet hver av de to godene. Hva har de to personene i nytte med den gitte beholdningen av godene? Hvilken kombinasjon av x 1 og x 2 vil personene ha etter at de har møtes for å forhandle om bytte av goder? (Hint: hjørneløsning) c) Anta nå at x 1 og x 1 er prisen på olje i to forskjellige framtidsscenario. I tilstand 1 er oljeprisen høy og i tilstand 2 er oljeprisen lav. Begge starter ut med en krone hver. Uten informasjon om oljeprisen, dvs når tilstandene har lik sannsynlighet, vil begge personene konsumere det de har, dvs 1 krone. Anta nå at person A tror at tilstand 1 inntreffer med sannsynlighet 2/3, dvs p A 1 = 2/3, mens person B tror at tilstand 1 inntreffer med sannsynlighet 1/3, dvs p B 1 = 1/3. Hva blir nå deres konsumvalg? (Hint: Et eksempel på handel er at A konsumerer 2 kroner dersom tilstand 1 inntreffer, og ingenting ellers, og at B konsumerer 2 dersom tilstand 2 inntreffer, og ingenting ellers. PO allokering tilsier at A har ingen penger dersom tilstand 2 inntreffer, og B har ingen penger dersom tilstand 1 inntreffer. Begge personene har høyere forventet nytte etter handel, men bare fordi de har ulik oppfatning om oljeprisen.) d) Anta at person A har utviklet et nytt produkt og ønsker å starte et selskap. Investeringskostnadene er kr 1 mill. Det er usikkerhet knyttet til hvor mye prosjektet vil tjene. Dersom det går bra anslår person A en inntekt på kr 11 million, og dermed en profitt på kr 10 mill. Dersom det går dårlig vil inntekten være null, og personen vil tape alle pengene investert i prosjektet. Person A anslår at prosjektet har en suksess-sannsynlighet på 0,9. Forventet nettoavkastning blir da kr 8,9 mill. Person A er derimot svært risikoavers og ønsker ikke å risikere å tape en million kroner. Personen går derfor til investor B, og tilbyr å dele gevinsten med denne personen dersom det går bra, mot at 3
4 investoren betaler investeringskostnadene. Person B er derimot ikke like optimistisk, og anslår at sannsynligheten for suksess er 0,3. Vil person B hjelpe A med prosjektet? 4
5 Oppgaveseminar 2 (kap 4) Oppgave 2.1 (kap 4) Et usikkert prosjekt som gir avkastning y = 4000 dersom det går dårlig og y = dersom det går bra. Begge utfallene har lik sannsynlighet. Nyttefunksjonen er gitt ved U(y) = y 0,5. a) Er personen risikoavers? b) Finn uttrykket for helningen på indifferenskurven. c) Finn forventa inntekt og forventa nytte fra prosjektet. d) Hva er forsikringspremien? e) Finn sikkerhetsekvivalens, risikopremie og betalingsvillighet for forsikring. f) Hva blir løsningen dersom y 0,2? g) Hva blir løsningen dersom y 0,8? Oppgave 2.2 (kap 4) a) For at en forsikringsordning skal fungere effektivt må noen forutsetninger være oppfylt. Diskuter disse forutsetningene. b) Hvilken forsikringskontrakt vil forsikringstakere med ulike risikoprofiler bli tilbydd når vilkårene for effektiv forsikring er oppfylt. Hvilken kontrakt vil de ulike forsikringstakerne velge? Hva karakteriserer optimal tilpasning for individene? Oppgave 2.3 (kap 4) Sannsynligheten for totalskade ved brann i et hus som ikke har brannsikringssystem anslås til 0,005 (0,5 %). Med brannsikringssystem anses sannsynligheten for totalskade å være 0,001. Tapet ved brann er 5 millioner. Et brannsikringssystem koster kr a) Hva er forventa tap med og uten brannsikringssystem? Vil det lønne seg å skaffe et slikt system? b) Anta at forsikring kan kjøpes fra et risikonøytralt forsikringsselskap som er villig til å selge alle poliser som gir en forventet fortjeneste lik null. Hva ville forsikringspremien på en fullforsikring være med og uten brannsikringssystem? Vil huseieren tjene på å kjøpe forsikring? c) Sett at huseieren installerer brannsikringssystem, men at forsikringsselskapet ikke har mulighet til å sjekke dette hos kundene sine. Forsikringsselskapet anslår at 50 % av kundene har brannsikring. Skaper dette noe problem med ugunstig utvalg eller strategisk atferd/moralsk hasard? 5
6 Oppgave 2.4 (kap 4) Anta at du driver en butikk som selger dresser. Dersom du kjøper 100 dresser fra din leverandør er prisen kr 1800 per dress. Dersom du derimot kjøper inn 50 dresser er prisen kr Du selger dressene for kr 3000 per stykk i butikken, men er usikker på hvor mange dresser du får solgt. Alle usolgte dresser kan leveres tilbake til leverandøren, men bare for halve innkjøpsprisen. Anta at sannsynligheten for at du får solgt 100 dresser er 0,5 og at sannsynligheten for at du får solgt 50 dresser også er 0,5. Du vil altså med sikkerhet selge minst 50 dresser. a) Hva er profitten gitt at du kjøper og selger 50 dresser? Hva er profitten gitt at du kjøper og selger 100 dresser? Hva er profitten gitt at du kjøper 100 dresser, men selger bare 50? b) Hva blir forventet profitt gitt full informasjon? (Full informasjon betyr at du kjøper inn 100 dresser bare dersom markedet tilsier at du får solgt 100 dresser, og at du kjøper inn 50 dresser bare dersom du får solgt 50 dresser.) c) Hva blir forventet profitt med usikkerhet, dvs. du kjøper inn 100 dresser men vet ikke hvor mange du får solgt? d) Hva er verdien av informasjon i dette tilfellet, dvs. hva er betalingsvillighet for forsikring? Hint: betalingsvillighet er forskjellen i profitt med og uten full informasjon. Oppgave 2.5 (kap 4) Kari har en totalformue på 400 (y 2 = 400). Inkludert i denne formuen er et hus verdt 300. Ved husbrann vil Kari sin totalformue bli redusert til 100 (y 1 = 100). La p være sannsynligheten for totalskade ved brann, og a være kostnaden ved å installere sprinkleranlegg. Anta at a = 10 med sprinkleranlegg og a = 0 uten sprinkleranlegg. Sannsynligheten for skade med sprinkleranlegg er 0, 1. Sannsynligheten for skade uten sprinkleranlegg er 0, 2. Anta at Kari sin nyttefunksjon kan skrives som U = (y a) 0.5. a) Anta at Kari har et dårlig rykte hos forsikringsselskapet og ikke får kjøpt husforsikring. Hva er forventet inntekt og forventet nytte med og uten sprinkleranlegg? Vil det være optimalt for Kari å installere sprinkleranlegg? b) Anta at Kari likevel får fullforsikre seg ved å betale en aktuarisk nøytral forsikringspremie på r. Hva vil premien med og uten sprinkleranlegg være? c) Er det optimalt for Kari å investere i sprinkleranlegg mot å få redusert forsikringspremien ved fullforsikring? d) Beregn risikopremien med og uten sprinkleranlegg. Oppgave 2.6 (kap 4) Vi ser på et privat forsikringsmarked for uførepensjon med to typer forsikringstakere. Den ene gruppen har lav sannsynlighet for at dårlig helse inntreffer (p L ), mens den andre 6
7 gruppen har høy sannsynlighet for at dårlig helse inntreffer (p H ). Vi antar at neddiskontert inntekt over livsløpet for de med god helse er gitt ved y 2. Dersom dårlig helse inntreffer antar vi at neddiskontert inntekt blir redusert til y 1. Forsikringsselskapet erstatter tapt inntekt (L) med utbetalingsbeløpet C. Anta at forsikringsselskapet ikke kjenner de ulike individene sin sannsynlighet for dårlig helse. a) Hva mener vi med en separerende likevekt? b) Anta at forsikringsselskapet ønsker å ta i bruk genetisk testing for å avsløre de ulike individenes sannsynlighet for dårlig helse. Er dette en fordel eller ulempe for de to gruppene dersom vi har en stabil separerende likevekt? c) Hva mener vi med en pooling-løsning? Er genetisk testing en fordel eller ulempe i denne situasjonen? Oppgave 2.7 (kap 4) Om betingede sannsynligheter og Bayes regel: Anta at vi ha to typer bilførere; en type med lav risiko for ulykke og en type med høy risiko for ulykke. Et forsikringsselskap vet at 50 % av sjåførene har høy risiko, og at disse har en ulykkessannsynlighet på 40 %. Lavrisikotypene har en ulykkessannsynlighet på 10 %. Forsikringsselskapet ved ikke hvem som har høy og lav riskiko. Anta at ulykkessannsynlighetene er uvahengige (og at sjåførene aldri har mer enn en ulykke). a) Hva er sannsynligheten for at en ny forsikringstaker har en ulykke det første året? (Svar: 0,25) b) Hva er sannsynligheten for at en ny forsikringstaker som ikke har en ulykke i det første året er i høyrisikogruppen? (Svar: 0,4) c) Forsikringsselskapet registrer alle ulykkene for å avgjøre om en sjåfør er i lav- eller høyrisikogruppen. Hvor mange år på rad med ulykke må en forsikringstaker ha for at forsikringsselskapet skal være 90 % sikker på at sjåføren er høyrisikogruppen? (Svar: første år=0,8, andre år=0,94) 7
8 Oppgaveseminar 3 (kap 5-7) Oppgave 3.1 (kap 7) a) Definer følgende begrep: PAYGO, Fondert system, SPT, besteårsregel, OTP, Ytelsesbaserte pensjon, Innskuddsbasert pensjon, IPA, delingstall. b) Hva er de viktigste (prinsipielle) endringene i den nye pensjonsordningen? c) Hva mener vi med forventet levealder? Hva var forventet levealder ved fødsel for menn og kvinner da Folketrygden ble innført i 1976? Hva er forventet levealder ved fødsel i dag? Hva var forventet levealder for menn og kvinner i 1967 gitt at en hadde blitt 60 år, og hva er den i dag? Oppgave 3.2 (kap 5) Anta at vi har to samfunn med en inntektsfordeling gitt i Tabell 1. Vi skiller gjerne mellom Table 1: Inntektsfordeling for to land. Land A Land B ulike mål for ulikhet i samfunnet. Disse er Varians: V ar(y) = 1 N N i=1 (y i ȳ) 2 mean (absolute) deviation about the mean: MD = 1 N N i=1 y i ȳ mean (absolute) deviation about the median: AD = 1 N N i=1 y i ỹ Coefficient of Variation: CV = V ar(y) ȳ Coefficient of Dispersion: CD = 1 N N i=1 y i ỹ ỹ ( Variance of the logarithm of income: H = 1 N N i=1 log Gini coefficient: GINI = 1 2N 2 ȳ N i=1 N j=1 y i y j Beregn alle disse størrelse med utgangspunkt i tallene gitt i Tabell 1. y i ȳ ) 2 Oppgave 3.3 (kap 5) a) Gjør kort rede for følgende fattigdomsbegrep: Absolutt og relativ fattigdom, direkte og indirekte fattigdomsindikatorer, objektive og subjektive opplysninger om fattigdom. 8
9 b) Hva mener vi med Lorenzkurven og Ginikoeffisienten? c) Er det grunner til å være bekymret over inntektsulikhet som skyldes forskjeller i evner eller familiebakgrunn? Hva hvis forskjellene skyldes den enkeltes ulike innsatsnivå? d) Vi ser på en økonomi med ti personer. Åtte av disse har kr i inntekt, en har kr , og en har kr i inntekt. Tegn Lorenz-kurven for denne inntektsfordelingen. Hva er verdien på Gini-koeffisienten? Anta at det kommer en ny person inn i denne økonomien med inntekt på kr Hvordan endrer dette Lorenz-kurven? Hva er virkningen på Gini-koeffisienten? Oppgave 3.4 (kap 6) Uføretrygden ble fra 1. jan 2015 endret, og åpner opp for at personer i større grad kan kombinere uføretrygd og arbeid. Uførestønaden beregnes som 66 prosent av tidligere inntekt (inntektsgrunnlaget). Det er også foreslått at barnetillegget som uføretrygdede mottar per barn under 18 år reduseres fra 0,4 G (G = kr per 2016) til ca. 0,1 G, som er det andre trygdede mottar. Drøft insentiv- og fordelingseffekter av endringer i barnetillegget. Oppgave 3.5 (kap 4) Et prosjekt blir igangsatt og din oppgave er å bestemme hvilket avlønningssystem bedriften skal bruke. Dersom det går dårlig vil prosjektet gå med kr 20 mill i underskudd før lønnskostnader. Dersom det går bra vil overskuddet bli kr 100 mill før lønnskostnader. Prosjektet sin avkastning vil være avhengig av om arbeiderne gjør jobben sin eller sluntrer unna, i så tilfelle vil prosjektet garantert gå med underskudd. Dersom arbeiderne gjør jobben sin vil prosjektet lykkes med en sannsynligheten på 50%. Det er 1000 arbeidere på prosjektet og den totale nytten (målt i kroner) av å jobbe hardt er kr per arbeider mindre i forhold til å sluntre unna. Arbeiderne har også mulighet til å jobbe på et annet prosjekt og tjene kr uten innsats. Du må velge avlønningssystem og har valget mellom å gi hver arbeider kr i lønn uansett hvordan det går, eller ha en prestasjonsbasert lønn som gir kr 0 dersom det går dårlig og kr dersom det går bra. Notasjon og formalisering av oppgaveteksten: Sannsynligheten for suksess i prosjektet er avhengig av innsats og er gitt ved Pr(suksess innsats). Vi kniper inn på notasjonen og skriver Pr(suksess innsats) = p(e), hvor innsatsen (e) til arbeiderne deles inn i to grupper; e = 0 hvis unnasluntring, og e = 1 dersom full innsats. Vi skriver de to sannsynlighetene for suksess som p(0) = 0 og p(1) = 0, 5. Profitten i prosjektet er avhengig av innsatsen, dvs om e = 0 eller e = 1. Profitten dersom det går bra er π H = 100 mill, og profitten hvis det går dårlig er π L = 20 mill. Forventet avkastning før lønnskostnader (w) i prosjektet er gitt ved: E[π(e)] = p(e)π H + [1 p(e)]π L. Avlønningen (nytten målt i kr) til arbeiderne blir bestemt av: v(w(π), e) = p(e)w(π H ) + [1 p(e)]w(π L ) e Med fast lønn vil denne være gitt ved v(w(π), e) = e Forventet overskudd etter lønnskostnader er gitt ved E[Π(e)] = p(e)π H + [1 p(e)]π L p(e)w(π H ) [1 p(e)]w(π L ). 9
10 Oppgavetekst: a) Hva mener vi med moralsk hasard? b) Anta at begge parter er risikonøytrale. Hvilket avlønningssystem vil du velge? c) Ser du noen problem med et prestasjonsbasert avlønningssystem dersom arbeiderne er risikoaverse? 10
11 Oppgaveseminar 4 (kap 8-11) Oppgave 4.1 (kap 4/7/8/9) Vi ser på en økonomi hvor individene lever i to perioder, hvor periode 1 er den yrkesaktive delen av livet, og periode 2 er pensjonsperioden. Vi antar at nytten til en person bestemmes av konsumet i hver periode, på følgende vis: U = 2 log(c 1 ) + 2 log(c 2 ). Lønnen er fast på 10 per time, og total inntekt i periode 1 er M 1. Personene kan spare så mye de vil i periode 1 (s), men det er ingen sparing i periode 2. Renten (r) er 200% (husk at dette er hele den yrkesaktive perioden). Inntektsskatten er 50% (τ), som blir brukt til å betale tilbake gjelden fra foregående generasjon. [Budsjettbetingelser: C 1 + s = M 1 (1 τ) og C 2 = s(1 + r).] a) Utled den optimale livstids-konsum-profilen til individet. [Lagrange-funksjonen er gitt ved: L = 2 log(c 1 ) + 2 log(c 2 ) + λ[m 1 (1 τ) C 1 C 2 (1+r) ]. Løsning: C 1 = 1 2 M 1(1 τ), C 2 = 1+r 2 M 1(1 τ).] b) Anta at et pensjonsspareprogram (s) innføres, hvor individene kan spare opp til 20% av inntekten skattefritt for bruk i periode 2. Sammenlign livstids-budsjettetbetingelsen med og uten dette programmet. [Ny budsjettbetingelse: C 1 +s = 0, 2M 1 + 0, 8M 1 (1 τ) og C 2 = s(1 + r).] c) Utled den optimale livstids-konsum-profilen til individet med pensjonsspareprogrammet. Forklar hvordan pensjonsspareprogrammet påvirker privat sparing. [Løsning: C 1 = 1 2 M 1(1 0, 8τ), C 2 = 1+r 2 M 1(1 0, 8τ).] d) Anta at pensjonsspareprogrammet endres, hvor ny budsjettbetingelse blir: C 1 +s = M 1 og C 2 = s(1 + r) T, hvor T = s τ r hvis 0 s 0, 5M 1 og T = 0, 5 M 1 τ r hvis 0, 5M 1 s M 1. Hva er den optimale konsumprofilen? [Løsning: C 1 = 1 2 (1 θ τr 1+r )M 1, s = M 1 C 1 = 1 τ r 2 (1+θ 1+r )M 1, C 2 = 1+r τ r 2 (1+θ 1+r )M 1 hvor θ er nivågrensen for skattefradrag.] Oppgave 4.2 (kap 6/8/9) a) En foreldre mottar kr 2000 i stønad per uke uavhengig av inntekt. Personen kan jobbe til en timelønn på kr 100 i opp til 60 timer per uke, og kan da maksimalt ha kr 8000 i inntekt i uken. Dersom personen jobber vil barnehageplass koste kr 1000 per uke. Budsjettlinje med og uten barnehagekostnader er gitt i figuren under. Anta at personen har sterke preferanser for fritid, og ville ha valgt å jobbe 20 timer i uken dersom det ikke hadde vært noen barnehagekostnader. Tegn inn en indifferensekurve i figuren som reflekterer dette optimale arbeidstilbud. b) Hvilken effekt vil den ekstra barnehagekostnaden ha på arbeidstilbudet? Hva vil arbeidstilbudet være dersom personen hadde svake preferanser for fritid? Hvilken rolle 11
12 spiller inntekts- og substitusjonseffeken her? c) Et program subsidierer kostnaden for barnepass for foreldre som jobber minst 20 timer i uken. Dersom personen jobber mellom 20 og 40 timer i uken, vil personen motta en programstønaden på kr 1000, noe som betyr at barnehagekostnaden blir 0. For arbeidstilbud over 40 timer i uken vil programstønaden reduseres med kr 50 per ekstra arbeidstime, dvs personen får kr 950 i programstønad ved 41 timers arbeidstilbud, og programstønaden blir 0 ved 60 timers arbeidsuke. Vis den nye budsjettlinjen. Dersom personen har sterke preferanser for fritid, hva blir arbeidstilbudet og inntekten når en tar hensyn til ordningen med programstønaden? På hvilken måte spiller preferansen inn for optimal tilpasning? d) Hvordan ser budsjettlinja og mulig tilpasning ut dersom stønaden på kr 1000 kun er for personer med mindre enn 20 timers arbeidsuke? Budsjettlinjer, Oppgave
13 Løsning Oppgave 4.3 (kap 8) a) Hvilke virkemidler har en til rådighet for fattigdomsbekjempelse innenfor den skandinaviske velferdsstatsmodellen? b) Etter hvilke kriterier bør virkemidlene evalueres? c) Hva er fordelene og ulempene ved de ulike strategiene for fattigdomsbekjempelse? Oppgave 4.4 (kap 8/9) a) Vi antar at nytten til en person bestemmes av konsum og fritid: U = log(c) + log(f ) per dag. Inntekt er gitt ved wh, hvor w er timelønn og H er arbeidstilbud (antall timer arbeid per dag). Personen mottar en stønad fra staten på GM I. Inntekten skattlegges med skattesats t. Konsummulighetene er derfor gitt ved: C = GMI + (1 t)wh. Hva er optimalt arbeidstilbud i dette tilfelle? Hva skjer med arbeidstilbudet hvis GM I 13
14 øker? Hva er tilpasningen sammenlignet med tilfellet hvor GMI = 0 og t = 0? b) En person har nyttefunksjon U = C F. Personen mottar kr 6300 per uke i basisinntekt (som er uavhengig av arbeidstilbud/inntekt). Hva er MRS 1F :C, og hva er reservasjonslønnen til denne personen? c) Anta at timelønnen er 5 etter skatt og at basisinntekten er 320 per uke. Nyttefunksjon er U = (C 200) (F 80). Hva er MRS 1F :C, reservasjonslønnen, og optimalt konsum av C og F? (Svar: F = 136, C = 480) Oppgave 4.5 (kap 9) a) Et samfunn består av 4 ulike grupper. Gruppe 1 har en årslønn på kr , gruppe 2 har en årslønn på kr , gruppe 3 har en årslønn på , mens den siste gruppen er uten arbeid. Gruppene er like store. Anta at vi innfører en borgerlønn til alle i befolkningen på kr , og at denne ikke påvirker arbeidstilbudet. Hvilken skattesats må til for at ordningen skal gå i null (break-even)? b) Hvorfor kunne vi ikke bare gi kr til den gruppen som ikke er i jobb? c) Anta at borgerlønn, via skattesatsen, påvirker arbeidstilbudet. På hvilken måte vil dette endre regnestykkene dine? Oppgave 4.6 (kap 8/9) a) Ta utgangspunkt i Figure 2-17 i Borjas kap 2 Labor Supply (lenke finner du under kap 9 i den detaljerte pensumlisten på MittUiB). Forklar hvordan EICT både kan øke og redusere arbeidstilbud. Vil arbeidstilbudet øke eller reduseres for den gruppen ordningen er rettet mot? Oppgave 4.7 (kap 11) La den inntektsgenererende funksjonen av utdanning være gitt ved Y (S) = bs 0, 5k b S 2. La kostnadsfunksjonen være gitt ved h(s) = rs + 0, 5k r S 2. a) Hva er optimalt utdanningsnivå? b) Hva er avkastningen av utdanning? c) Hva skjer med utdanningsnivået og avkastningen av utdanning ved økt b? Hva skjer ved økt r? Oppgave 4.8 (kap 8/9) Anta følgende nyttefunksjon U = C H(1+ 1 ɛ ) (1 + ɛ) ( ) 1 = C H (1+ 1 ɛ ) 1 + ɛ 14
15 hvor U H = ( ) ɛ H ( 1 ɛ ) = ( ɛ ɛ )H( 1 ɛ ) Vi antar at lønna er forskjellig, hvor noen har høy lønn, w H, og noen har lav lønn, w L. Inntekten er gitt ved y = wh. Nytten er da gitt ved og U = C ( y w H ) (1+ 1 ɛ ) (1 + ɛ) U = C ( y w L ) (1+ 1 ɛ ) (1 + ɛ) Anta at vi setter opp et stønadssystem med avkortningsrate r, hvor stønaden uten inntekt er GMI. Utbetalingene er da B = { Hva er optimalt nivå på GMI og r? GMI ry hvis y GMI r 0 hvis y > GMI r } 15
16 Obligatorisk innleveringsoppgave ECON 220, Høst 2016 Innleveringsfrist for oppgaven er 28. oktober kl (uke 43). Det er ingen sidebegrensning. Det anbefales at du skriver det meste på PC men noen sider kan skrives for hånd hvis du har mye matematikk eller figurer. Disse sidene må da skannes inn i dokumentet. Hele besvarelsen skal kun bestå av ett dokument som leveres på MittUiB (under Oppgåver ). Oppgave 1 Vi har et usikkert prosjekt som gir inntekt på kr 4000 dersom det går dårlig og kr dersom det går bra. Anta at sannsynligheten for tap er 50% og at nyttefunksjonen er gitt ved U = y 0,1. a) Forklar hva vi mener med aktuarisk nøytral forsikringspremie, forventa nytte av et usikkert prosjekt, sikkerhetsekvivalens, risikopremie, og betalingsvillighet for forsikring. Illustrer ved bruk av figur, og regn ut alle størrelsene. b) Hvilken type forsikring gir høyest nytte for en person? c) Ta utgangspunkt i artikkelen Selection in Insurance Markets: Theory and Empirics in Pictures (kap 4 MittUIB). Anta at vi har ni forsikringstakere, hvor sannsynlighet for skade er gitt ved p 1 = 0, 35, p 2 = 0, 40, p 3 = 0, 45, p 4 = 0, 50, p 5 = 0, 55, p 6 = 0, 60, p 7 = 0, 65, p 8 = 0, 70, p 9 = 0, 75. Nyttefunksjonen til personene er gitt ved U = y 0.1, y 2 = og y 1 = Alle blir tilbudt samme kontrakt, for eksempel C=L, og beslutningen består i å kjøpe eller ikke kjøpe denne kontrakten. Hvordan ser etterspørselskurven ut i dette markedet? d) Hvorfor er MC-kurven avtagende og hvorfor er MC kurven alltid under etterspørselskurven ved aktuarisk nøytral forsikring? e) Hvordan ser AC-kurven ut? Forklar. f) Hva må forsikringstakerne betale (forsikringspremien) ved full informasjon? Hva er det samfunnsøkonomisk overskuddet målt i kroner gitt full informasjon? g) Hva må forsikringsselskapet gjøre ved asymmetrisk informasjon? Hva blir likevektsprisen ved asymmetrisk informasjon? h) På hvilken måte kan det offentlige sikre at alle forsikringstakere har forsikring? i) I et oppslag i Dagens Næringsliv 12. okt (side 16) får vi vite at et av de store forsikringsselskapene har et overskudd på 22% etter administrasjonskostnader og skadeutbetalinger. Hvordan påvirker dette forsikringsmarkedet i forhold til en aktuariell forsikringspremie? Oppgave 2 a) Hvor mye vil en person med kr i inntekt og 40 år i arbeidslivet få i årlig pensjon fra modernisert folketrygd dersom vi antar et delingstall på 16 (og ingen AFP tillegg)? 16
17 b) I et oppslag i Dagens Næringsliv 12. okt (side 27) diskuteres innskuddsbasert pensjon. Hva er fordelene og ulempene ved innskuddsbasert pensjon i forhold til andre tjenestepensjoner (se faksimile fra Dagens Næringsliv 12. okt under). c) Ta utgangspunkt i samme faksimile, og beregn hvor mye enn person med inntekt på kr og 40 år i arbeidslivet vil få i pensjon totalt sett per år (pensjon fra Folketrygden + Innskuddsbasert pensjon). Vær obs på at innskuddspensjon ikke betales hele livet. Oppgave 3 a) Norge har innført en ny modell for alderspensjon hvor folk selv kan velge uttakstidspunkt av alderspensjon fra Folketrygden fra 62 år. Forklar hva vi mener med seleksjon mot uttakstidspunkt av alderspensjon. Hvorfor kan dette være et problem selv i et aktuarielt anlagt pensjonssystem? b) Vis hvordan verdien av pensjonsformuen varierer med uttakstidspunktet for personer med høy og lav forventet levealder. Bruke gjerne talleksempel. c) Tenk deg at du får i oppdrag å analysere valg av uttakstidspunkt og arbeidstilbud i modernisert folketrygd av Finansdepartenetet for å undersøke seleksjonsproblematikken. Hvilke data kunne du ideelt sett tenke deg å ha tilgang på i et slikt oppdrag? Hvilke hypoteser kunne du tenke deg å analysere og ha fokus på? Hvordan vil regresjonsmodellen se ut og hva forventer du av resultat fra analysen? 17
18 Eksamensseminar 2016 Oppgave 1 Diskuter påstanden: Den økende ulikheten i samfunnet er ikke et samfunnsøkonomisk problem: Er det ikke slik at dagens fattige er mye bedre stilt med hensyn på realinntekt, helse, forventet levealder og materielle goder enn selv de rikeste i 1900? Oppgave 2 a) Gjør rede for vilkårene som må være oppfylt på tilbuds- og etterspørselssiden for at en forsikringsordning skal være Pareto-effektiv. b) Hvilken forsikringskontrakt vil forsikringstakere med ulike risikoprofiler bli tilbydd når vilkårene for effektiv forsikring er oppfylt? Hvilken kontrakt vil de ulike forsikringstakerne velge? Hva karakteriserer optimal tilpasning for individene? c) Anta at forsikringsselskapet ikke kjenner risikoprofilen til forsikringstakerne. Hvilke problem utgjør dette for forsikringsselskapene? d) Vi har et usikkert prosjekt som gir inntekt på kr 2500 dersom det går dårlig og kr 8000 dersom det går bra. Nyttefunksjonen er gitt ved U = 2 + y 0,1. Vi har totalt 17 like store risikogrupper av forsikringstakere med sannsynlighet for skade mellom 30% og 70%, dvs hvor p 1 = 0, 3 og p 17 = 0, 7 hvor p 1 indikerer skadesannsynlighet for første risikogruppe, og p 17 indikerer skadesannsynlighet for risikogruppe nummer 17, hvor skadesannsynlighetene er rangert fra minst til størst. Hvordan ser etterspørselskurven ut i dette markedet? e) Hvordan ser MC-kurven ut og hvorfor er den avtagende? f) Anta at gjennomsnittskostnaden (gjennomsnittlig skadeutbetaling) for forsikringsselskapet når alle gruppene inkluderes er 2750, dvs. AC 17 = Hvordan ser ACkurven ut? Hvis alle må betale samme pris for forsikring, vil alle da velge å kjøpe forsikring? g) Skisser, uten å regne ut, det samfunnøkonomiske overskuddet i en figur ved full informasjon. h) Hva er effektivitetstapet ved asymmetrisk informasjon? Oppgave 3 a) Diskuter fordelen og ulempen med inntektsbaserte versus indikatorbaserte stønadsordninger. b) Vi har fire hovedkategorier av inntektsbaserte stønadsordninger: 1) Garantert minsteinntekt, med full avkortning fra første krone en tjener i arbeidsmarkedet (GMI1), 2) garantert minsteinntekt uten avkortning av inntekt opp til 2GMI, og full avkortning etter dette (GMI2), 3) negativ inntektsskatt (basisinntekt/borgerlønn), hvor alle får utbetalt GMI uavhengig av inntekt, men hvor en har en ekstra skatt på all arbeidsin- 18
19 ntekt for å finansiere ordningen (BI), og 3) inntekts-skatte-kreditt, som subsidierer lave lønninger opp til et gitt nivå (EICT). Diskuter hvordan de ulike ordningen påvirker arbeidstilbudet. Finnes det andre argument som eventuelt taler for eller mot de ulike ordningene? 19
20 Eksamen vår 2010 Et usikkert prosjekt gir en avkastning på 2500 dersom det går dårlig og 8000 dersom det går bra. Nyttefunksjonen for personene er gitt ved U(y) = 3 + y 0,4, hvor y er avkastningen fra prosjektet. Vi har to personer. Den ene personen tilhører H-gruppen og har en sannsynlighet for prosjektsuksess på 30 prosent. Den andre personen tilhører L-gruppen og har en sannsynlighet for suksess på 70 prosent. b) Anta aktuariell forsikring. Hva er det samfunnsøkonomiske overskuddet målt i nyttetermer av forsikring (svar: 1,9) 20
21 Faksimile fra Dagens Næringsliv 12. okt
Oppgaveseminar 4 (kap 8-11)
Oppgaveseminar 4 (kap 8-11) Oppgave 4.1 (kap 4/7/8/9) Vi ser på en økonomi hvor individene lever i to perioder, hvor periode 1 er den yrkesaktive delen av livet, og periode er pensjonsperioden. Vi antar
DetaljerTIDLIGERE EKSAMENSOPPGAVER I ECON220 HØST 2016: Oppgave 1 (70%) Oppgave 2 (30%)
TIDLIGERE EKSAMENSOPPGAVER I ECON220 HØST 2016: (70%) a) Forklar hva vi mener med aktuarisk nøytral forsikringspremie, forventet nytte av et usikkert prosjekt, sikkerhetsekvivalens, risikopremie, og betalingsvillighet
DetaljerVelferdsstaten. (Kap. 9 Barr + kap. 13 Rosen&Gayer) Kap 2 Borjas (side 33-64) Negativ inntektsskatt (basisinntekt) og garantert minsteinntekt
Velferdsstaten (Kap. 9 Barr + kap. 13 Rosen&Gayer Kap 2 Borjas (side 33-64 Negativ inntektsskatt (basisinntekt og garantert minsteinntekt Oversikt Enkel arbeidstilbudsmodell Garantert minsteinntekt (GMI
DetaljerTips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)
Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen
DetaljerVelferdsstaten og økonomisk politikk: Forsikringsøkonomi (kap. 4)
Velferdsstaten og økonomisk politikk: Forsikringsøkonomi (kap. 4) Arild Aakvik, Universitetet i Bergen August 2017 1 Problemstillinger knyttet til forsikring Både privat- og sosialforsikring er med på
DetaljerForsikring. ECON 220 Velferdsstaten. Aktuarisk forsikringspremie. Begrepsavklaring. Tilnærming. 1) Hva er forsikring?
Forsikring ECON 0 elferdsstaten Kapittel 4 Forsikring Kap 4, Barr 1 Nesten ingenting er så usikkert som levealderen til et nyfødt barn, og nesten ingenting er så sikkert som gjennomsnittlig levealder til
DetaljerForsikring. ECON 220 Velferdsstaten. Begrepsavklaring. Forsikring, privat. Aktuarisk forsikringspremie. 1) Hva er forsikring?
Forsikring ECON 0 Velferdsstaten Kapittel 4 Forsikring Kap 4, Barr Nesten ingenting er så usikkert som levealderen til et nyfødt barn, og nesten ingenting er så sikkert som gjennomsnittlig levealder til
DetaljerLøsningsveiledning, Seminar 9
Løsningsveiledning, Seminar 9 Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og 2. Denne aktøren representerer mange aktører
DetaljerSeminaroppgavesett 3
Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad
DetaljerEksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima
Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the
DetaljerOversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees
Oversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees Tar opp forskjellige egenskaper ved markeder under usikkerhet. I virkeligheten usikkerhet i mange markeder, bl.a. usikkerhet om kvalitet på varen i et spotmarked,
Detaljerc) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte
Oppgave 1 (10 poeng) Finn den første- og annenderiverte til følgende funksjoner. Er funksjonen strengt konkav eller konveks i hele sitt definisjonsområde? Hvis ikke, bestem for hvilke verdier av x den
DetaljerLøsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014
Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 014 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og. Denne aktøren representerer mange aktører i
DetaljerObligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014
Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014 Oppgave 1 Vi skal i denne oppgaven se nærmere på en konsuments arbeidstilbud. Konsumentens nyttefunksjon er gitt ved: U(c, f) = c + ln f, (1)
DetaljerEffektivitet vs. Likhet
Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser av
DetaljerEffektivitet vs. Likhet
Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser
DetaljerECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave
ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet
DetaljerOppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:
Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve
DetaljerFølg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder
ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på
DetaljerOPPGAVER TIL SEMINARET I SØK400 MIKROØKONOMISK TEORI, TREDJE AVDELING, VÅREN 2002
Økonomisk institutt Universitetet i Oslo OPPGAVER TIL SEMINARET I SØK400 MIKROØKONOMISK TEORI, TREDJE AVDELING, VÅREN 2002 Oppgave (Eksamen V-98, oppg. ) Betrakt et individ som maksimerer forventet nytte.
DetaljerLeseveiledning til 02.03
Leseveiledning til 0.03 Fortsetter på konsumentens valg mellom goder: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer konsumentens
DetaljerKarine Nyborg, ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46
Karine Nyborg, 05.11.08 ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46 Oppgave 1. To husholdninger, 1 og 2, søker barnehageplass. Bare en ledig plass er tilgjengelig. Prisen for en plass er 900 kr per
DetaljerMarkedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?
Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva
DetaljerFint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott
Eksamen i ECON1210 V17 Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): a) Naturlig monopol (s. 293 i M&T) Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele
DetaljerINEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM HØST 2017 FORELESNINGSNOTAT 4 Konsumteori* Dette notatet introduserer grunnleggende konsumteori. Det er den økonomiske teorien om individets adferd. Framstillingen
DetaljerEcon1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 27. oktober 2011 Sosialforsikring: kort
DetaljerEcon1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater
Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet
DetaljerObligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.)
Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 36/46 HØST 7 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.) Oppgave. Betrakt en lukket økonomi der det produseres en vare, i mengde x, kun ved hjelp
DetaljerDen realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2
EKSMANESBESVARELSE ECON 3610/4610 Karakter A Oppgave 1 a) Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1 (4), og c x (5). Vi har 6 endogene
DetaljerOppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd
Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Lorenz-kurve : Definert I læreboka som The relationship between the
DetaljerViktige moment i CBA. 1) Risiko
Viktige moment i CBA 1. Behandling av risiko 2. Diskonteringsrate 3. Skyggepris/kalkulasjonspris/kalkylepris 4. Finansiering 5. Fordelingsmessige aspekt 6. Indirekte (andreordens) effekter (dobbelttelling)
DetaljerFordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004
ECON1220 Forelesning 6 Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15, 17-19 Fordeling To hovedgrunner til å kreve inn skatter: Fordelingspreferanser omfordeling Finansiering av offentlige utgifter
DetaljerLukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet
ECON3610 Forelesning 2: Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet c 2, x 2 Modell for en lukket økonomi Preferanser: Én nyttemaksimerende konsument Teknologi: To profittmaksimerende bedrifter Atferd:
DetaljerEcon1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater
Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Hilde Bojer 12. september 2007 1 Effektivitet og marked Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet
DetaljerGå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med
ECON1210 Våren 2011 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: mandag 11.15-12 Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og
DetaljerPensjonsreformen, hva og hvorfor
YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen, hva og hvorfor ØRNULF KASTET YS Hva inneholder pensjonsreformen Ny alderspensjon Ny uførestønad Obligatorisk tjenestepensjon Ny AFP Supplerende pensjoner
DetaljerECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. september 2011 Vil først se nærmere på de siste sidene fra forelesning
DetaljerHva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere
DetaljerObligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013
Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013 Oppgave 1 Vi ser på en økonomi der det kun produseres ett gode, ved hjelp av arbeidskraft, av mange, like bedrifter. Disse kan representeres
DetaljerMikroøkonomi - Superkurs
Mikroøkonomi - Superkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 27 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.
DetaljerEcon1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer 23. november 2011 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep
DetaljerEcon november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter
Econ 1220 21 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer 21. november 2006 Innhold Litt mer om inntektsfordeling Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter
DetaljerHvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?
Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Hva er rettferdig fordeling? Er det en avveining mellom effektivitet og
DetaljerForeleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post)
ECON1210 Våren 2010 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) Leseveiledning til forelesning 18.01.10 Bernheim&Whinston,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON00 Matematikk 1 / Mikro 1 Eksamensdag: 14.06.01 Tid for eksamen: kl. 09:00 1:00 Oppgavesettet er på sider Tillatte hjelpemidler: Ingen tillatte
DetaljerModeller med skjult atferd
Modeller med skjult atferd I dag og neste gang: Kap. 6 i GH, skjult atferd Ser først på en situasjon med fullstendig informasjon, ikke skjult atferd, for å vise kontrasten i resultatene En prinsipal, en
DetaljerIndifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering
Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2013 En indifferenskurve viser alle godekombinasjoner som en konsument er likegyldig (indifferent)
DetaljerFørste sentrale velferdsteorem
..28 ECON36 Forelesning 7 Markedssvikt: Markedsmakt Stordriftsfordeler Første sentrale velferdsteorem En perfekt frikonkurranselikevekt er alltid Paretoeffektiv. Hva er en perfekt frikonkurranselikevekt?
DetaljerOversikt over kap. 19 i Gravelle og Rees. Sett i forhold til resten av pensum:
Oversikt over kap. 19 i Gravelle og Rees Først et forbehold: Disse forelesningene er svært kortfattede i forhold til pensum og vil ikke dekke alt. Dere må lese selv! Sett i forhold til resten av pensum:
DetaljerKonsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.
Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46
DetaljerGå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med
ECON1210 Høsten 10 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og
DetaljerNå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?
Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En
DetaljerMikroøkonomi - Intensivkurs
Mikroøkonomi - Intensivkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 15 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.
DetaljerI denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid.
ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 26.09.07 Nils-Henrik von der Fehr ARBEID OG FRITID Innledning I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg
DetaljerHva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
DetaljerOmfordeling, skatter og overføringer, behovsprøving
ECON1220 Forelesning 7 Omfordeling, skatter og overføringer, behovsprøving Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15 (hopp over 456-466), 17, 19 (kun fram til s.577) Du trenger ikke kjenne spesifikt amerikanske
DetaljerSensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen
ensorveiledning til eksamen i ECON 0 7.05.003 ordinær eksamen Oppgave (vekt 40%) (a) Det er rimelig å tenke seg en negativ samvariasjon mellom økonomisk aktivitet (dvs. produksjon av forbruksgoder) og
DetaljerALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!
OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken
DetaljerEcon1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave
Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode
Detaljera) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.
Sensorveiledning ECON1210 våren 2013 Oppgave 1 Forklar følgende begreper: a) Markedets etterspørselskurve Sammenhengen mellom etterspurt kvantum av et gode (x) og prisen på et gode (p). Viser hva etterspørrerne
DetaljerECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.
ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. Hilde Bojer 28. august 2007 UKE 37. Effektivitet og marked Oppgave 1 Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt
DetaljerInternasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 16.05.2018 1 Forelesning 9 Oversikt Forrige uke så vi på hva som menes med bytteforhold og hvordan økonomisk vekst påvirker landets velferd Denne
DetaljerDet pareto effektive nivået for kollektive goder finner vi der summen av individenes betalingsvillighet er lik marginalkostnaden.
Løsningsforslag oppgave øving 4 oppgave 1 3 side 183 184. Oppgave 1 Anta at noen individers marginal betalingsvillighet for et kollektivt gode øker. Hva skjer med det effektive nivået på utgiftene til
DetaljerLitt om forventet nytte og risikoaversjon. Eksempler på økonomisk anvendelse av forventning og varians.
H. Goldstein Revidert januar 2008 Litt om forventet nytte og risikoaversjon. Eksempler på økonomisk anvendelse av forventning og varians. Dette notatet er ment å illustrere noen begreper fra Løvås, kapittel
DetaljerKollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:
Kollektive goder J. S. kapittel 6 1 Definisjoner Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
DetaljerECON 1210 Forbruker, bedrift og marked
Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i
DetaljerEffektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
DetaljerNyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet
Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat
DetaljerSØK400 våren 2002, oppgave 4 v/d. Lund
SØK400 våren 2002, oppgave 4 v/d. Lund I denne oppgaven er det usikkerhet, men den eneste usikkerheten er knyttet til hvilken tilstand som vil inntreffe. Vi vet at det bare er to mulige tilstander, og
DetaljerForelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Frikk Nesje Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.) og 10 (inkl. app.) + notat om nåverdier Dato: 6. november og 13. november
DetaljerLærebok: Microeconomics, Mankiw&Taylor Øvrig pensum: Se kursets hjemmeside
ECON1210 Våren 2013 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi /ECON1210/v13/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Følg seminar
DetaljerPensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng
Pensjon Næringsforeningen Kristiansand 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Godt forberedt?? Egen sparing Lønn i dag Sykepenger Uførepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Frisk Syk Syk Død 62 år - alderspensjon
DetaljerEstimering av betalingsvillighet
Estimering av betalingsvillighet dvs endring konsumentoverskudd (og produsentoverskudd) ved prosjekt Kap 3 og 4: Teori Kap 5: Teori for effekter i tilstøtende/sekundære markeder Kap 11 og 12: Datakilder
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON2200 Matematikk 1/Mikro 1 (MM1) Eksamensdag: 19.05.2017 Sensur kunngjøres: 09.06.2017 Tid for eksamen: kl. 09:00 15:00 Oppgavesettet er på 6 sider
DetaljerInternasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 24.01.2018 1 Oversikt Forrige uke lærte vi at komparative fortrinn kan brukes til å forklare handelsmønstre Et land har komparativt fortrinn i
DetaljerSensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.
Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter
DetaljerEffektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Vi skal svare på spørsmål som dette: Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning
DetaljerKollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:
Definisjoner Kollektive goder J. S. kapittel 6 Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
DetaljerLøsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04
Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsten 04 Oppgave (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen
DetaljerKonsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd
Økonomisk Institutt, oktober 006 Robert G. Hansen, rom 107 Oppsummering av forelesningen 03.10 Hovedtema: Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kapittel 6 og 10 i
DetaljerEmnenavn: Eksamenstid: 09:00 13:00 (4 timer) Faglærer: Roswitha M. King. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.
EKSAMEN Emnekode: SFB 0804 Emnenavn: Mikroøkonomi med anvendelser ( 0 ECTS) Dato: 06.05 206 Eksamenstid: 09:00 3:00 (4 timer) Hjelpemidler: godkjent kalkulator Faglærer: Roswitha M. King Om eksamensoppgaven
DetaljerLikhet, ansvar og skattepolitikk
Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket
DetaljerFaktor - En eksamensavis utgitt av Pareto
aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er
DetaljerSeminar 6 - Løsningsforslag
Seminar 6 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal her se på hvordan en energiressurs - som finnes i en gitt mengde Z - fordeles mellom konsum for en representativ konsument, og produksjon
DetaljerForelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad
ECON3610 Forelesning 12 Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad Fagutvalget og Økonomisk institutt inviterer til møte om Finanskrisen i Norge onsdag 12. november kl. 14.15 16.00 i auditorium 1 i
DetaljerECON 1210 Seminaroppgaver våren 2007
ECON 1210 Seminaroppgaver våren 2007 Hilde Bojer 25. april 2007 1 Oppgaver til Uke 6 1.1 Kostnadsbegrep 1.1.1 A Forklar ved hjelp av økonomiske eksempler hva som menes med (a) alternativkostnad (opportunity
Detaljer= 5, forventet inntekt er 26
Eksempel på optimal risikodeling Hevdet forrige gang at i en kontrakt mellom en risikonøytral og en risikoavers person burde den risikonøytrale bære all risiko Kan illustrere dette i en enkel situasjon,
DetaljerSensorveiledning til eksamen i ECON
Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 0..003 Oppgave (vekt 40%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen som oppstår ved produksjonen
DetaljerSensorveiledning. Econ 3610/4610, Høst 2016
Sensorveiledning Econ 3610/4610, Høst 2016 Deloppgavene i oppgaven har selvfølgelig forskjellig vanskelighetsgrad Oppgave 1 er helt enkel, men også oppgave 2 og 3 er ganske elementære For å bestå eksamen
DetaljerLeseveiledning til forelesning 22.01
Leseveiledning til forelesning 22.01 Etter forelesning 15.01: Les S&W kap. 1 og 2 Forelesningsnotat nedenfor ECON1210 Våren 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no
DetaljerTeori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse
Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter
DetaljerFaktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer
DetaljerECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg
ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 1 Karine Nyborg Velferd og økonomisk politikk Samfunnsøkonomisk analyse av offentlig politikk Teori om markedseffektivitet og markedssvikt Betydning for
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON00 Matematikk /Mikro (MM) Eksamensdag: 0.06.05 Sensur kunngjøres: 0.07.05 Tid for eksamen: kl. 09:00 5:00 Oppgavesettet er på 4 sider Tillatte
Detaljerb) Sett modellen på redusert form, dvs løs for Y uttrykt ved hjelp av eksogene størrelser. Innsetting gir Y=c0+c(Y-T)+G+I+X-aY som igjen giry
SENSORVEILEDNING EKSAMEN ECON500 BOKMÅL Oppgave, Makroøkonomi, 0% Ta utgangspunkt i modellen () Y = C+ I + G+ X Q () C = c 0 + c(y T ) c 0 > 0, og 0 < c < (3) Q = ay 0 < a < Symbolforklaring: Y er bruttonasjonalprodukt
DetaljerPensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom
Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger
DetaljerLøsningveiledning for obligatorisk oppgave
Løsningveiledning for obligatorisk oppgave Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 a) Samfunnsplanleggeren ønsker å maksimere konsumentens nytte gitt den realøkonomiske rammen: c 1,c 2,x 1,x 2,z,N 1,N 2 U(c
DetaljerSØK400 våren 2002, oppgave 8 v/d. Lund
SØK400 våren 00, oppgave 8 v/d. Lund Dette løsningsforslaget må leses i sammenheng med boka til Macho-Stadler og Pérez- Castrillo, spesielt avsnitt 3A.1. Modellen i oppgaven er et spesialtilfelle (med
DetaljerOppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)
Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med
DetaljerKonsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19.
Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 19. september, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 19. september, 2013 1
Detaljer