Estimering av betalingsvillighet

Transkript

1 Estimering av betalingsvillighet dvs endring konsumentoverskudd (og produsentoverskudd) ved prosjekt Kap 3 og 4: Teori Kap 5: Teori for effekter i tilstøtende/sekundære markeder Kap 11 og 12: Datakilder Kap 13: Estimering Contingent valuation (innsamling av egne data om betalingsvillighet) 1 Høyhastighetstog Transportfordeler Kortere reisetid Færre flyreiser Sikkerhet; færre ulykker Pålitelig, driftssikkert Stor kapasitet Effektiv arealutnyttelse Økonomiske Bedre arbeidsmobilitet; bedre jobbmatch høyere produk5vitet Arbeidsgivere har bedre tilgang på kvalifisert arbeidskraft Flere tilreisende (turister) Vekst i visse områder (rundt stasjonene) Agglomerasjon (industriklunger) Miljømessige Mindre forurensning Energieffektiv Teknologiutvikling Se også Statens Vegvesen: CBA og transportmodeller HVA ER DE INDIREKTE MARKEDENE? ER DET FRIKSJONER I JOBBMARKEDET, OG HVORDAN ANALYSERES JOBBMARKEDET? HVA ER GRADER AV MARKEDSSVIKT? 2 1

2 3 4 2

3 Teoretiske betraktninger knyttet til betalingsvillighet MRS WTP=B, MWTP, NB CV, EV 5 3) Skyggepris/Kalkulasjonspris Skyggepriser = underliggende SMC Problem ved bruk av markedspriser (observerte priser): Manglende markeder p mangler Kan spørre om betalingsvillighet isteden for å bruke priser (contingent valuation) Eksterne effekter PMC ulik SMC Må justere dersom bruk av avgifter, eller justere for betalingsvillighet for den eksterne effekten Monopol p reflekterer ikke alternativverdien i produksjonen, p=mr Dersom det offentlige prosjektet ikke går på bekostning av private prosjekt (økt off produksjon og uendra privat produksjon), så er dette viktig, for da går det ikke ut over konsumentene, og da skal en bruke alternativkostnaden i produksjonen (MC) Dersom det offentlige prosjektet reduserer privat produksjon, så bruker en betalingsvillighet (p) (husk p>mr ved monopol) Skatter Det er forskjell på konsumentpris og produsentpris Hvilken skal en bruke? Dersom produksjonen øker (vanlig) skal en bruke produsentpriser og dersom produksjonen ikke øker skal en bruke konsumentpriser Arbeidsledighet Skal vi bruke markedslønn dersom vi bruker personer som ellers ville vært arbeidsledige? (reservasjonslønn) Asymmetrisk informasjon Second best priser 6 3

4 Gevinst av prosjektet Endret KO + Endret PO + Endret Nettoproveny Hvordan finner vi disse ved markedssvikt? Kan tenke oss at prosjektet endrer tilbudskurven (gjør ting billigere) Hvordan er tilpasningen ved markedssvikt? Monopol, naturlig monopol, skatt, kollektivt gode, asymmetrisk informasjon, etc Direkte kostnader er kanskje enklere å tallfeste Alternativkostnadstankegangen (arbeidskraft) 7 Monopol P 0 Π = (P 0 MC)*Q M Profitt MC Q M MR 0 D 0 Q FK 8 4

5 Monopol Markedsanalyse: KO, PO, Profitt, DWL P 0 P 1 Π = (P 0 MC)*Q M MC 0 MC 1 Q M MR 0 D 0 Q FK 9 Figure 4-15 Opportunity Costs When Buying from a Monopoly 10 5

6 P Konsumentskatt S P K P 0 P P u = enhetsskatt Q 1 D 1 Q 0 D 0 Q 11 Skatter Hva skjer dersom vi må finansiere prosjektet med å øke skattene fra nåværende nivå? Kostnadene må nå inkludere det ekstra effektivitetstapet ved økt skatt 12 6

7 Effektivitetstap ved asymmetrisk informasjon Velferdsstaten (trygd/helse/utdanning) CBA av reformer 13 Betalingsvillighet (ved usikkerhet) Nytte U(y 2 ) U(y 2 -r) E[U(y)] U(y 1 ) V r = p L y 1 y* E(y) y 2 Inntekt Kap 4, Barr 14 7

8 Modell med ugunstig utvalg Rothschild & Stiglitz (1976) Populasjon av 2 typer individ (p L og p H ) Alle FT har lik nyttefunksjon, er risikoavers FS risikonøytral (opptatt av forventet inntekt) Alle har samme potensielle skade (L) Populasjonen inneholder brøkdel θ og (1-θ) av de to typene L og H Kap 4, Barr 15 Full informasjon, to typer Inntekt hvis dårlig tilstand C L r settes slik at -p L (C-r L ) + (1-p L ) r L = 0 C H L er fullforsikring C < L er delforsikring y 1 (= y 2 L) A y 2 Inntekt hvis bra tilstand 16 8

9 Full informasjon, to typer Inntekt hvis dårlig tilstand C L C H E y 1 (= y 2 L) A y 2 Inntekt hvis bra tilstand 17 Asymmetrisk info, pooling Inntekt hvis dårlig tilstand lavrisiko C L høyrisiko C H B Skravert område y 1 (= y 2 L) A Kap 4, Barr 18 y 2 Inntekt hvis bra tilstand 9

10 Pooling L-gruppen kommer dårligere ut H-gruppen kommer bedre ut Ikke Pareto-forbedring Men summen av nytte blir større ift uten forsikring Pooling-løsningen er ikke stabil, dersom FT kan velge fritt Kap 4, Barr 19 Forsikring Einav and Finkelstein (2011) «Selection in Insurance Markets» Grafisk framstilling ved uendelig mange forsikringstakere FS kjenner p i og priser deretter (r i =p i L) Bestemmer prisen etter kostnader og ikke etter betalingsvillighet Gjennomsnittsprising (pooling) ved asymmetrisk informasjon Gir opphav til EFFEKTIVITETSTAP Kap 4, Barr 20 10

11 Betalingsvillighet Nytte U(y 2 ) U(y 2 -r) E[U(y)] U(y 1 ) V r = p L y 1 y* E(y) y 2 Inntekt Kap 4, Barr 21 Pris Høy risiko personer Maksimal betalingsvillighet for forsikring (y 2 -y * ) ved mange forskjellige typer (p er kontinuerlig). Betalingsvilligheten er høyere for p H enn p L fordi tapet er større for H. Etterspørselskurven (D). I dette tilfellet er det kun en type kontrakt som blir tilbudt, som en kjøper eller ikke kjøper. D MC Lav risiko personer MC=p i L Avtagende MC fordi lavrisikopersoner er mindre kostbare for FS Ingen kjøper forsikring fordi prisen er for høy Alle kjøper forsikring fordi prisen er tilstrekkelig lav Kap 4, Barr 22 Q max 11

12 Pris Ved full informasjon er det perfekt prisdiskriminering, dvs alle har forskjellig pris/premie fordi p i varierer fra person til person. D Forskjell mellom betalingsvillighet og pris = konsumentoverskudd MC=p i L FB (effektiv) forsikring. Prisdiskriminerer, pris=mc. Ingen kjøper forsikring fordi prisen er for høy Alle kjøper forsikring fordi prisen er tilstrekkelig lav Kap 4, Barr 23 Q max Pris Asymmetrisk informasjon FS kjenner ikke individuell p, men kjenner etterspørselskurven. Må operere med en pris (basert på gjennomsnittlig p). FS må dekke sine kostnader (AC) pris=ac Noen kjøper ikke forsikring (Q max -Q eqm ) D pris = r MC AC Dødvekttap Ingen kjøper forsikring fordi prisen er for høy Alle kjøper forsikring fordi prisen er tilstrekkelig lav Kap 4, Barr 24 Q eqm Q max 12

13 Pris Maksimal betalingsvillighet for forsikring (y 2 -y * ) ved mange forskjellige typer (p er kontinuerlig). Betalingsvilligheten er høyere for p H enn p L fordi tapet er større for H. Etterspørselskurven (D). I dette tilfellet er det kun en type kontrakt som blir tilbudt, som en kjøper eller ikke kjøper. D FS kjenner ikke p. Må operere med en pris (basert på gj.snittlig p). FS må dekke sine kostnader (AC). pris=ac Noen kjøper ikke forsikring (Q max -Q eqm ) pris = r MC=p i L AC Pooling pris Dødvekttap Ingen kjøper forsikring fordi prisen er for høy Q eqm Q max Alle kjøper forsikring fordi prisen er tilstrekkelig lav Kap 4, Barr 25 Effektivitetstap Asymmetrisk informasjon gir opphav til STORT effektivitetstap dersom ingen forsikring, og MINDRE effektivitetstap ved forsikring, men det er vanskelig med first-best-løsninger (hvor effektivitetstapet er null) 26 13

14 Reservasjonslønna og alternativkostnad ved arbeidskraft Reservasjonslønna (w r ) er MRS ved H=0 I dette tilfellet er w r > w H=0 MRS > w jobber ikke MRS < w jobb mer, helt til MRS = w optimalt Kap 8, Barr 27 Skatt Skatt er forbundet med et dødvekttap Utgifter og inntekter må multipliseres opp for å ta hensyn til dette 28 14

15 Negativ externalitet Redusert KO = A+B Redusert PO = E+F Økt skatteproveny = A+E Redusert forurensing = A+B+F Endret SØO = C 29 Samfunnsøkonomisk overskudd Avkastning er vanligvis ikke er beløp som går rett inn til staten Må basere beregninger av avkastningen på betalingsvillighet 30 15

16 SØO i en partiell kompetitiv markedslikevekt Tilpasning i et kompetitivt marked P = MC = (SMC) = marginal verdi til konsumentene Etterspørselskurven et mål på betalingsvillighet (marginal verdi) 31 P Markedskryss W = Σ B i - C S (MC) S D X 32 16

17 P Billigere teknologi S D Q Q 33 Figur 4-13 Alternativkostnad med priseffekt Stor dam-prosjekt påvirker prisen på sement Dam-prosjektet trenger q Opprinnelige kjøper taper A+B Produsenten tjener A+B+C Prosjektutgifter B+C+E+F+G Netto sosiale kostnader=b+e+f+g 34 17

18 Indirekte effekter Skal prosjekt som påvirker verdien av tomteareal lokalt inkluderes som fordel/inntekt? Skal prosjekt som øker sysselsettingen inkluderes som en direkte fordel/inntekt? Skal en lokal skatt/avgift telles som en direkte fordel/inntekt? (f.eks. redusert trafikk gjennom bompengeringen) Generelt: FB: så vil fordeler og kostnader i de to markedene kansellere seg ut SB: vil ikke nødvendigvis kansellere seg ut (kan være positiv eller negativ: ΔSS=Prisvridning ΔQ

19 37 4) Finansieringsformer Generell beskatning Helse, utdanning, infrastruktur Kostnader ved skattefinansiering? Brukerbetaling Egenandeler i helsesektoren Bompengefinansiering i samferdselssektoren Virkning av finansiering på Effektivitet Fordeling 38 19

20 5) Fordelingsmessige aspekt Separere beregning av lønnsomheten i prosjektet og diskusjon av fordelingsmessige hensyn En mer deskriptiv diskusjon av fordelingsmessige aspekt gjøres på slutten av analysen Ny bro vil gagne de med bil Ny bro vil gagne arbeidsledige som får økte muligheter I utgangspunket kan en inkorporere fordelingsmessige hensyn ved å vekte, for eksempel en krone til en lavinntektsgruppe teller dobbelt så mye som en krone til andre 39 6) Indirekte effekter (dobbeltelling) Bedre offentlig transport gir redusert reisetid, kø, forurensning, ulykker, etc behov for bilverksted, parkeringsplasser, bensin, redningsbiler, etc Generelle likevektseffekter Ofte vil priseffektene i andre markeder bli små Skal da ikke ta med effekten (redusert bensinforbruk er ikke en gevinst i CBA) 40 20

21 Dobbelttelling «Prosjektet skaper nye arbeidsplasser» Arbeidsplasser er ofte en kostnad i prosjektet, ikke en gevinst (betalingsvillighet er gevinst) Begge et nytt stadion/museum/parkanlegg, etc Store ringvirkninger for det lokale næringsliv (restauranter, hotell, etc), som i tillegg gir en multiplikatoreffekt Inngår disse i en CBA? 41 Estimering av (inverse) etterspørselsfunksjoner 42 21

22 Identifikasjonsproblem 43 Instrumentvariabelmetoden 44 22