Viktige moment i CBA. 1) Risiko
|
|
- Thore Endresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Viktige moment i CBA 1. Behandling av risiko 2. Diskonteringsrate 3. Skyggepris/kalkulasjonspris/kalkylepris 4. Finansiering 5. Fordelingsmessige aspekt 6. Indirekte (andreordens) effekter (dobbelttelling) 1 1) Risiko Enkelt personer liker ikke risiko. Et sikkert prosjekt som gir NV 100 foretrekkes framfor et usikkert prosjekt som gir E(NV) 100 Staten har ofte mange prosjekt samtidig. Noen vil gå bedre enn forventet (billigere), andre dårligere (dyrere). Mange prosjekt reduserer risikoen. Resterende risiko kan justeres ved å regne B og C om til sikre størrelser (sikkerhetsekvivalentfaktor) Risiko betyr ingenting dersom risikonøytral Usikkerhet knyttet til tidsbruk: Bør en lage ulike scenario? (Flyvberg, 2007: om undervurdering av kostnader og miljøkonsekvenser, overvurdering av fordeler) Sensitivitetsanalyser, sannsynlighetsanalyser, risikoanalyser 2 1
2 Risiko, betalingsvillighet, forsikring og effektivitetstap Forventa inntekt Forventa nytte Forsikringspremie Sikkerhetsekvivalens 3 Nytte av usikkert prosjekt Nytte Inntekt Kap 4, Barr 4 2
3 Nytte U(y 2 ) Forventa nytte og nytten av forventningen U[E(y)] E[U(y)] U(y 1 ) y 1 y* E(y) y 2 Inntekt Kap 4, Barr 5 Nytte U(y 2 ) U(y 2 -r) Betalingsvillighet E[U(y)] U(y 1 ) V r p L y 1 y* E(y) y 2 Inntekt Kap 4, Barr 6 3
4 Etterspørsel etter forsikring Nytte U(y 2 ) U(y 2 -r) E[U(y)] U(y 1 ) Nytte med forsikring Nytte uten forsikring V r p L y 1 y* E(y) y 2 Inntekt Kap 4, Barr 7 Sikkerhetsekvivalens og risikopremie Sikkerhetsekvivalens (y* CE) Den størrelsen (sikre beløpet) som gjør deg indifferent (samme nytte) med usikkert prosjekt Det sikre beløpet som gir samme nytte som forventa nytte i det usikre prosjektet Total betalingsvillighet for forsikring y 2 y* Risikopremie V Kap 4, Barr 8 4
5 Contingencies: mange uforutsette tilfeller Bistandsprosjekt: Damanlegg for jordbruksformål Hva er sannsynlighetene 9 for hvert utfall? Contingencies: mange uforutsette tilfeller Beregner vanligvis forventningsverdier (sannsynlighetsveide gjennomsnitt) Jamfør tidligere figure, så er ikke dette helt riktig, men det er korrekt ved risikonøytrale aktører Betalingsvillighet (nytte-kostnadsanalyse) er ikke det samme som forventningsverdi 5
6 Risiko/usikkerhet Noen ganger kan usikkerheten bli påvirket av hva som har skjedd tidligere Sannsynlighetsfordelingen over tid er ikke uavhengig Må bruke betingede sannsynligheter (Markovmodellering, beslutningstre) 11 Beslutningstre Hva er fordelene og kostnadene ved ulike scenario (greiner)? 12 6
7 Irreversible prosjekt Quasi-option value Utsette prosjektet for å samle mer informasjon (redusere usikkerhet) Kan også analyseres innenfor rammeverket av et beslutningstre 13 Monte Carlo simulering 14 7
8 Opsjons-prising og verdi Betalingsvillighet og usikkerhet Hva er betalingsvilligheten for prosjektet før realisering av faktiske utfall (mulige utfall contingencies) To forskjellige spørsmål: Hva er verdien av det usikre prosjektet? Hva er betalingsvillighet for prosjektet? (SE) Hva er vi villige til å betale for å unngå usikkerhet? Hva er vi villige til å betale mot å få et sikkert beløp? (y 2 -SE) Eksempel: Damprosjekt, kjernekraft, etc Anta risikoaversjon SOØ ved ulike utfall vs opsjonspris Forventet SOØ er ikke det samme som betalingsvillighet for prosjektet Forskjellen er: Opsjonsverdi risikopremie Verdi ut over forventningsverdien 15 Notasjon Forsikring vs investering under usikkerhet Dersom forsikringsmarkeder eksisterer kan vi bruke priser derfra, men ofte har vi ikke et slikt marked Sikkerhetsekvivalens SE Det sikre beløpet som gir deg samme nytte som forventet nytte i det usikre prosjektet SE opsjonspris Ikke det samme som i finans hvor det er prisen på en opsjon Risikopremie E(y)-SE V opsjonsverdi Verdien av prosjektet Summen av sikkerhetsekvivalens Summen av opsjonspris Eksempel: Betalingsvillighet når vi har to prosjekt med usikkerhet, men hvor variansen er mindre i det ene prosjektet: 16 8
9 9 30 ) ( ) ( ) ( Y Y E Y E Y E Er BSOØ30 i dette tilfellet? Både ja og nei. U(Y) ln Y 34,2 70,71 104,85 70,71 4,2585 ) ln( ) ln( 104,85 4,6528 ) ln( ) ln( Sikkerhetsekvivalens: 4,2585 ln(50) ln(100) )] ( [ 4,6528 ln(100) ln(110) )] ( [ SE SE OP SE SE SE SE SE SE Y E U Y E U U(Y) ln Y
10 Figure 8-1 Option Price for Risk-Decreasing Project Nytte med dam hvis vått Nytte med dam hvis tørt «Netto» med dam SE uten dam SE med dam 10
11 Tørt/dårlig Betalingsvillighet OP 104,9 100 SE med dam 104,9 SE uten dam 70,7 50 Med dam, U4,65 Uten dam, U4,25 70, Vått/bra 21 Tørt/dårlig Betalingsvillighet OP 100 Fair bet line (gir E(Y)75) risikonøytral SE med dam 104,9 50 SE uten dam 70,7 ES OP34,2 Med dam, U4,65 Uten dam, U4, Vått/bra 22 11
12 Kr/tørt Differanseform 50 «Kostnad/betaling» 30 v Kr/vått 23 Figur 8-2 Damprosjekt: Forventet avkastning og opsjonspris (betalingsvillighet) Differanse med og uten dam hvis vått/tørt Mer sikkerhet har en verdi for oss Istedenfor en gevinst på 10 (hvis vått) og 50 (hvis tørt), hva hvis noen tilbyr 30, 30? 12
13 Tolkning Gevinsten med dam er enten 10 (hvis vått) eller 50 (hvis tørt) Vi ønsker dammen fordi vi får høyere forventet inntekt, og lavere risiko Men selv med dammen er det risiko. Vil jeg foretrekke pris(30,30) framfor (10). JA, hvis risikoavers. Har betalingsvillighet får å redusere risiko Foretrekker (-30,-30) framfor (-10,-50) Foretrekker (-10,-50) framfor (-5,-55) Er indifferent mellom (-34,2, -34,2) og (-10, -50) 25 Nettogevinst I en nyttekostnadsanalyse: Dersom alternativkostnaden er 32, bør en bygge dammen når forventet gevinst er 30? 26 13
14 Usikkerhet: oppsummering Opsjonsprisbetalingsvillighet Ved perfekt fungerende forsikringsmarkeder kan vi se betalingsvillighet (etterspørselskurven) etter forsikring Må finne det ut på andre måter når det ikke er noe marked Miljøprosjekt (contingent valuation) Markedssvikt i forsikring: Asymmetrisk informasjon moralsk hasard og ugunsig utvalg 27 Litt om Existence Value Kap 9 Boardman Betalingsvillighet for goder en med lav sannsynlighet selv vil konsumere Relevant for nasjonalparker, dyreliv, nasjonal kunst, etc Skal betalingsvillighet for folk som ikke bruker et gode inkluderes på andre områder, f.eks. samferdsel? Passivt konsum vs ikke-konsum Existence Value kollektiv gode (ikke-rivalisering og ikke-ekskludering) 28 14
15 Existence Value Hvis den tas med, så skal det være i en separat analyse 29 2) Diskonteringsraten Neddiskonteringsfaktoren spiller en stor rolle dersom inntektene fordeler seg ujevnt over tid Avkastning NNV År Prosj.1 Prosj.2 Rente Prosj.1 Prosj ,02 106,5 130, ,05 46,5 36, ,08-7,8-47,
16 Diskonteringsraten Privat diskonteringsrate Skal reflektere (før-skatt) avkastning på alternative investeringer som private kan gjennomføre (med tilsvarende risikoprofil) Offentlig diskonteringsrate Hvilken diskonteringsrate en bruker vil være avhengig av finansieringsformen På bekostning av privat konsum eller investering? 31 Investering Det offentlige prosjektet går på bekostning av et privat investeringsprosjekt Da er det private prosjektet alternativet Skal da bruke privat alternativ kostnad Skatt irrelevant (er bare en omfordeling) C 0 1 mrd, 16% avkastning, privat inv.prosjekt Dersom det offentlige prosjektet går på bekostning av privat investeringsprosjekt er alternativkostnaden 16% (160 mill). Om denne avkastningen blir beskattet betyr ingen ting for alternativkostnaden, siden det da er snakk om å fordele 160 mill mellom offentlig og privat konsum
17 Konsum Dersom det offentlige prosjektet finansieres av privatpersoner Fører til redusert privat konsum Alternativkostnaden er gitt ved tapte konsummuligheter for private Bruker konsument perspektivet (marginal tidspreferanserate) Skatt blir viktig Konsumentene ser hva de har igjen i periode 2 ved ikke å konsumere i periode 1 (spare), og da er det netto-beløpet som er relevant (etter-skatt) 1 mill i konsum, 16 % avkastning Har ekstra i konsum i periode 2. Med 50% skatt blir det , dvs alternativkostnaden er 8% 33 Diskonteringsraten Vanskelig å vite om prosjektet går på bekostning av konsum eller investering Må bruke et slags veid snitt 34 17
18 Offentlig diskonteringsrate Offentlig/sosial diskonteringsrate bør være lavere enn privat diskonteringsrate (realrente)? Fremtidige generasjoner Klimaendringer Paternalisme Vet ikke vårt eget beste. Klarer ikke å se langt nok fram i tid Markedssvikt Investeringer kan representere en positiv ekstern effekt (learning by doing) 35 Teori for diskontering Diskonteringsraten er en funksjon av tidspreferanseraten, vekstraten i økonomien, og inntektsaversjonsparameter (ønsker minst mulig svingninger i konsum over tid) 36 18
19
20
Estimering av betalingsvillighet
Estimering av betalingsvillighet dvs endring konsumentoverskudd (og produsentoverskudd) ved prosjekt Kap 3 og 4: Teori Kap 5: Teori for effekter i tilstøtende/sekundære markeder Kap 11 og 12: Datakilder
DetaljerForsikring. ECON 220 Velferdsstaten. Aktuarisk forsikringspremie. Begrepsavklaring. Tilnærming. 1) Hva er forsikring?
Forsikring ECON 0 elferdsstaten Kapittel 4 Forsikring Kap 4, Barr 1 Nesten ingenting er så usikkert som levealderen til et nyfødt barn, og nesten ingenting er så sikkert som gjennomsnittlig levealder til
DetaljerForsikring. ECON 220 Velferdsstaten. Begrepsavklaring. Forsikring, privat. Aktuarisk forsikringspremie. 1) Hva er forsikring?
Forsikring ECON 0 Velferdsstaten Kapittel 4 Forsikring Kap 4, Barr Nesten ingenting er så usikkert som levealderen til et nyfødt barn, og nesten ingenting er så sikkert som gjennomsnittlig levealder til
DetaljerMarkedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?
Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva
DetaljerModeller med skjult atferd
Modeller med skjult atferd I dag og neste gang: Kap. 6 i GH, skjult atferd Ser først på en situasjon med fullstendig informasjon, ikke skjult atferd, for å vise kontrasten i resultatene En prinsipal, en
DetaljerNytte Kostnads Analyse. Teoretisk grunnlag. Nytte kostnadsanalyse (NKA), definisjon: J. S. Kapittel 11
I perioden etter at Gardermobanen sto ferdig var det en del diskusjoner vedrørende om prosjektet var verdt pengene eller ikke. Bør det legges sjøkabler, luftlinje, eller ingen av delene i Hardanger? Nytte
DetaljerVelferdsstaten og økonomisk politikk: Forsikringsøkonomi (kap. 4)
Velferdsstaten og økonomisk politikk: Forsikringsøkonomi (kap. 4) Arild Aakvik, Universitetet i Bergen August 2017 1 Problemstillinger knyttet til forsikring Både privat- og sosialforsikring er med på
DetaljerEksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima
Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the
DetaljerECON1220 Høsten 2007 QUIZ
ECON1220 Høsten 2007 QUIZ Uke 42 I oppgavene nedenfor skal du velge ett og bare ett av alternativene 1, 2, 3, 4 eller 5. Du får 2 poeng for et riktig svar, -1 for et galt svar og 0 for intet svar. Oppgave
DetaljerKonsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.
Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46
DetaljerInternasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 16.05.2018 1 Forelesning 9 Oversikt Forrige uke så vi på hva som menes med bytteforhold og hvordan økonomisk vekst påvirker landets velferd Denne
DetaljerTIDLIGERE EKSAMENSOPPGAVER I ECON220 HØST 2016: Oppgave 1 (70%) Oppgave 2 (30%)
TIDLIGERE EKSAMENSOPPGAVER I ECON220 HØST 2016: (70%) a) Forklar hva vi mener med aktuarisk nøytral forsikringspremie, forventet nytte av et usikkert prosjekt, sikkerhetsekvivalens, risikopremie, og betalingsvillighet
DetaljerNOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser:
www.nhh.no 1 NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: Fokus på tilrådninger og virkninger for langsiktige investeringer innenfor samferdsel DFØ-seminar 12. desember 2012 Kåre P. Hagen Professor em. NHH
DetaljerECON 342 Nytte-kostnadsanalyse
ECON 342 Nytte-kostnadsanalyse Arild Aakvik 1 Kostnadsanslag er vanskelig greier 2 1 Bergen-Arna jernbaneprosjekt Tunnelboremaskinen «Ulrikke» begynte arbeidet nov. 2015 Arbeidet på den 1300 meter lange
DetaljerDagens forelesning. Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori. Nåverdi og pengenes tidsverdi Konsumentteori del 1 (del 2 neste uke) Frikk Nesje
Innledning Dagens forelesning Forelesning 0 og : og konsumentteori Frikk Nesje og pengenes tidsverdi Konsumentteori del (del 2 neste uke) Universitetet i Oslo Kurs: ECON20 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.)
DetaljerKollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:
Definisjoner Kollektive goder J. S. kapittel 6 Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
DetaljerOppgave 11: Oppgave 12: Oppgave 13: Oppgave 14:
Oppgave 11: Ved produksjon på 100 000 enheter pr periode har en bedrift marginalkostnader på 1 000, gjennomsnittskostnader på 2 500, variable kostnader på 200 000 000 og faste kostnader på 50 000 000.
DetaljerKollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:
Kollektive goder J. S. kapittel 6 1 Definisjoner Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
DetaljerTips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)
Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen
DetaljerKonsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19.
Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 19. september, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 19. september, 2013 1
Detaljerd) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større
Oppgave 11: Hva kan vi si om stigningen til gjennomsnittskostnadene? a) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er positiv når marginalkostnadene er høyere enn gjennomsnittskostnadene og motsatt. b) Stigningen
DetaljerFint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott
Eksamen i ECON1210 V17 Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): a) Naturlig monopol (s. 293 i M&T) Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele
DetaljerAnvende konsumentteorien på konsumentens fordeling av konsum over tid (forenkling: to perioder).
Oppdatert leseveiledning til 10.10.11 B&W 10.1-10.3 Nåverdi: Regne om inntekter og utgifter i ulike perioder til fellles verdi; nåverdi. Fordeling av konsum over tid Anvende konsumentteorien på konsumentens
DetaljerECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.
ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. Hilde Bojer 28. august 2007 UKE 37. Effektivitet og marked Oppgave 1 Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt
DetaljerArbitrasje og finansielle beslutninger. Kapittel 3
Arbitrasje og finansielle beslutninger Kapittel 3 Arbitrasje og loven om en pris Konkurranse og verdsetting Holdning til risiko Arbitrasje og konkurranse Arbitrasje er å utnytte prisforskjeller. Nordmenn
DetaljerSystematisk usikkerhet
Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Systematisk usikkerhet Basert på et utkast utarbeidet under ledelse av Dovre International AS Versjon
DetaljerOversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees
Oversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees Tar opp forskjellige egenskaper ved markeder under usikkerhet. I virkeligheten usikkerhet i mange markeder, bl.a. usikkerhet om kvalitet på varen i et spotmarked,
DetaljerINEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM HØST 2017 FORELESNINGSNOTAT 4 Konsumteori* Dette notatet introduserer grunnleggende konsumteori. Det er den økonomiske teorien om individets adferd. Framstillingen
DetaljerSamfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 12. mars 2002
Usikkerhet, disposisjon Denne og neste forelesning: o Et individs beslutninger under usikkerhet o Varian kapittel 11 De to forelesningene deretter: o Markeder under usikkerhet, finansmarkeder o Frikonkurranse;
DetaljerNåverdi og pengenes tidsverdi
Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2015 Versjon 2.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har
DetaljerInnhold Innledning Eierskap og kontroll Arbitrasjefrie markeder
Innhold 1 Innledning 13 1.1 Hva er foretaksfinans?...................... 14 1.2 Foretakets eierform........................ 15 1.2.1 Aksjeselskapets fordeler................. 16 1.3 Finansielle beslutninger
Detaljer= 5, forventet inntekt er 26
Eksempel på optimal risikodeling Hevdet forrige gang at i en kontrakt mellom en risikonøytral og en risikoavers person burde den risikonøytrale bære all risiko Kan illustrere dette i en enkel situasjon,
DetaljerEcon1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave
Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode
DetaljerDel 4 Kap. 11 Kontraktsrett
Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett Tre hovedproblemstillinger Kontraktsrettsreglenes virkninger Hvilke regler bør gjelde for å nå ønskede mål Begrunnelser (og evt. forklaringer) på kontraktsrettsregler Hovedspørsmål:
DetaljerECON 1220 Ordliste til Stiglitz: Economics of the Public Sector
ECON 1220 Ordliste til Stiglitz: Economics of the Public Sector Hilde Bojer 8. november 2004 1 Chapter 3 Invisible hand Den usynlige hånd Pareto efficiency Pareto effisiens (Også kalt Pareto optimum) Pareto
DetaljerEffektivitet vs. Likhet
Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser
DetaljerLitt om forventet nytte og risikoaversjon. Eksempler på økonomisk anvendelse av forventning og varians.
H. Goldstein Revidert januar 2008 Litt om forventet nytte og risikoaversjon. Eksempler på økonomisk anvendelse av forventning og varians. Dette notatet er ment å illustrere noen begreper fra Løvås, kapittel
DetaljerECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg
ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 1 Karine Nyborg Velferd og økonomisk politikk Samfunnsøkonomisk analyse av offentlig politikk Teori om markedseffektivitet og markedssvikt Betydning for
DetaljerBehovet for beregninger i næringslivet. Tørres Trovik Analyse og modellering Storebrand Liv
Behovet for beregninger i næringslivet Tørres Trovik Analyse og modellering Storebrand Liv Bakgrunn fra økonomi og finans: Utvikling i bruk av verktøy? Sweave Normal student fra økonomifag PMML: http://www.amazon.com/dp/1452858268/ref=cm_sw_su_dp?mkt_tok=3rkmmjwwff9wsronv6zmzkxonjhpfsx66uolwkog38431ufwdcjkpmjr1yuattqhcouuewcwgog80glofeyaailp9pzsblgntdlxhw%253d%253d#reader_1452858268
DetaljerForelesning 5: Nåverdi og konsumentteori
Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 23. feb 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori
DetaljerGå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med
ECON1210 Høsten 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 Følg med på emnesiden: Oppgaver Løsningsforslag Beskjeder Gå på seminar og løs
DetaljerGå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med
ECON1210 Våren 2011 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: mandag 11.15-12 Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og
DetaljerEffektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
DetaljerInnledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester.
I dag: Innledning uke 35 Innledning Offentlig sektor i Norge Noen byggesteiner fraenkel mikroøkonomisk teori Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer
DetaljerFølg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder
ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på
DetaljerForelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Frikk Nesje Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.) og 10 (inkl. app.) + notat om nåverdier Dato: 6. november og 13. november
DetaljerRenter og finanskrise
Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise
DetaljerAnta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved
Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene
DetaljerLærebok: Microeconomics, Mankiw&Taylor Øvrig pensum: Se kursets hjemmeside
ECON1210 Våren 2013 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi /ECON1210/v13/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Følg seminar
DetaljerHva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
DetaljerModifisering av Black & Scholes opsjonsprising ved bruk av NIG-fordelingen
Modifisering av Black & Scholes opsjonsprising ved bruk av NIG-fordelingen Prosjektoppgave STK-MAT2011 Sindre Froyn Salgsopsjon A B K S 0 T S 0 : porteføljeprisen ved tiden t = 0. K: garantert salgspris
DetaljerSensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.
Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter
DetaljerLeseveiledning til forelesning 22.01
Leseveiledning til forelesning 22.01 Etter forelesning 15.01: Les S&W kap. 1 og 2 Forelesningsnotat nedenfor ECON1210 Våren 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no
DetaljerOPPGAVER TIL SEMINARET I SØK400 MIKROØKONOMISK TEORI, TREDJE AVDELING, VÅREN 2002
Økonomisk institutt Universitetet i Oslo OPPGAVER TIL SEMINARET I SØK400 MIKROØKONOMISK TEORI, TREDJE AVDELING, VÅREN 2002 Oppgave (Eksamen V-98, oppg. ) Betrakt et individ som maksimerer forventet nytte.
DetaljerGå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med
ECON1210 Høsten 10 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og
DetaljerHvilke goder bør skattlegges mest?
ECON3610 Forelesning 13 Mer om vridende skatter Oversikt/oppsummering Hvilke goder bør skattlegges mest? Sist: Fant at lik prosentvis beskatning av alle velferdsrelevante goder gir nøytralt system Ingen
DetaljerProduksjon og etterspørsel
Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?
DetaljerEffektivitet vs. Likhet
Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser av
DetaljerInvesteringsanalyse gjennomført, investering lønnsom. Men hvordan skal investeringen gjennomføres? Eller: hvordan skaffe kapital til næringslivet?
Kapitalstruktur Investeringsanalyse gjennomført, investering lønnsom. Men hvordan skal investeringen gjennomføres? Eller: hvordan skaffe kapital til næringslivet? Gjeld vs egenkapital Bank vs aksjemarked
DetaljerLøsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014
Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 014 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og. Denne aktøren representerer mange aktører i
Detaljera) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.
SENSOR-VEILEDNING Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklar kort følgende begreper: a) Samfunnsøkonomisk overskudd b) Markedets etterspørselskurve c) Eksterne virkninger a) Samfunnsøkonomisk overskudd for et kvantum
DetaljerKarine Nyborg, ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46
Karine Nyborg, 05.11.08 ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46 Oppgave 1. To husholdninger, 1 og 2, søker barnehageplass. Bare en ledig plass er tilgjengelig. Prisen for en plass er 900 kr per
DetaljerNåverdi og konsumentteori
Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 21. og 28. oktober, 2015 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi
DetaljerKapittel 4. Etterspørsel, investering og konsum. Forelesning ECON august/6. september 2016
Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum Forelesning ECON 1310 30. august/6. september 2016 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved + + BNP = privat konsum +
DetaljerECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04
Opsjoner En finansiell opsjon er en type kontrakt med to parter Utstederen (the issuer eller writer) (som kan være en person eller et selskap) påtar seg en forpliktelse Opsjonen gir motparten (som blir
DetaljerSom forsøkt forklart senere, så vil brutto driftsresultat påvirkes av en del spesielle ordninger for kommunene:
Noen betraktninger bevilgningsbudsjettering En kommune er bevilgningsstyrt, dvs. rammer for aktiviteten til den enkelte virksomhet styres ut fra de bevilgninger som kommunestyret tildeler til oppgaven.
DetaljerALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!
OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken
DetaljerForeleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post)
ECON1210 Våren 2010 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) Leseveiledning til forelesning 18.01.10 Bernheim&Whinston,
DetaljerEtterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015
Etterspørsel, investering og konsum 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer
DetaljerMarginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700.
Oppgaver fra økonomipensumet: Oppgave 11: En bedrift har variable kostnader gitt av VC = 700Q der Q er mengden som produseres. De faste kostnadene er på 2 500 000. Bedriften produserer 10 000 enheter pr
DetaljerForelesning 10. Mer om fellesgoder Velferd, nytte, interessekonflikter. Før vi starter
ECON3610 Forelesning 10 Mer om fellesgoder Velferd, nytte, interessekonflikter Før vi starter 1. Eksamensspråk: Engelsk eller skandinavisk 2. Ordbruk: Fellesgoder versus kollektive goder 1 Hvorfor blir
DetaljerProsjektanalyse ITD20106: Statestikk og Økonomi
Prosjektanalyse ITD2006: Statestikk og Økonomi Kapittel Prosjektanalyse Vi skal se på lønnsomhet av investeringsprosjekter. I Investeringsanalysen studerer vi: Realinvesteringer (maskiner, bygninger, osv.)
DetaljerRegneregler for forventning og varians
Regneregler for forventning og varians Det fins regneregler som er til hjelp når du skal finne forventningsverdier og varianser. Vi skal her se nærmere på disse reglene. Vi viser deg også hvordan reglene
DetaljerKalkulasjonsrente og usikkerhet. Presentasjon på CREE dialogseminar 16. november 2017 Diderik Lund Økonomisk institutt, UiO
Kalkulasjonsrente og usikkerhet Presentasjon på CREE dialogseminar 16. november 2017 Diderik Lund Økonomisk institutt, UiO Disposisjon Kort om NOU 1997:27, NOU 2012:16, R-109 En enkel modell for verdsetting
DetaljerInnhold. I Noen grunnleggende begrep 1. II Verdsetting av sikre kontantstrømmer 21. Forord
Innhold Forord Innledning v xiii I Noen grunnleggende begrep 1 1 Hva er finansteori? 3 1.1 Verdipapirogandreaktiva... 4 1.2 Finansmarked... 5 2 Om foretak 7 2.1 Balansentilforetak... 8 2.1.1 Egenkapitaloglånekapital...
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Eksamensdag: Torsdag 7. desember -06 Sensur kunngjøres: 4. januar 2007 Tid for eksamen: kl. 09:00 12:00 Oppgavesettet
DetaljerOversikt over kap. 19 i Gravelle og Rees. Sett i forhold til resten av pensum:
Oversikt over kap. 19 i Gravelle og Rees Først et forbehold: Disse forelesningene er svært kortfattede i forhold til pensum og vil ikke dekke alt. Dere må lese selv! Sett i forhold til resten av pensum:
DetaljerKontantstrømskomponenter ved kjøp og leie Kjøp (K) Kontantstrømskomponent Leie (L) Ja Investering Nei. Ja Salgsinnbetaling etter skatt Ja
Leasing Leasing (engelsk for leie) er utbredt i Norge, både som begrep og som finansieringsform (se www.finfo.no). Ordningen går ut på at et leasingselskap (utleier) tilbyr sine kunder (leietakere) å leie
DetaljerForelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum)
Forelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum) Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: Blant annet M&T, kap 12 (ikke pensum) Dato: 27. april 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO)
DetaljerLeseveiledning til 02.03
Leseveiledning til 0.03 Fortsetter på konsumentens valg mellom goder: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer konsumentens
DetaljerECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014)
ECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014) Samfunnsøkonomisk analyse Nytte-kostnadsanalyse Kostnadseffektivitetsanalyse Kostnads-virkningsanalyse
DetaljerSensorveiledning ordinær eksamen Econ 3610/4610, Høst 2014
Sensorveiledning ordinær eksamen Econ 3610/4610, Høst 2014 Oppgaven er nok relativt lang, slik at mange kandidater ikke vil greie å besvare alle deloppgavene. Oppgave 1a) og 2a) er helt elementære, og
DetaljerHvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt.
Leseveiledning: Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Nedenfor er en oppsummering av det vi skal lære fra kapittel 7 og et
DetaljerEcon1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer 23. november 2011 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep
DetaljerFinansmarkedet. Forelesning november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13
Finansmarkedet Forelesning 12 15. november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet Funksjon Historie Finansobjekter Bankenes finansiering Bedriftenes finansiering Finanskrisen
Detaljerinnhold Del I Markeder, likevekt og effektivitet
innhold 1 Innledning 13 1.1 Hva er anvendt mikroøkonomi? 14 1.2 Noen forskjellige markedsformer 19 1.3 Et typisk mikroøkonomisk optimeringsproblem 22 1.4 Adam Smiths idé om den usynlige hånd 25 Del I Markeder,
DetaljerNytte- kostnadsanalyse. Steinar Strøm, Universitetet i Torino 9.12. 2010
Nytte- kostnadsanalyse Steinar Strøm, Universitetet i Torino 9.12. 2010 Anvendt på diskrete/kontinuerlige valg Investeringer i samferdsel, høyhastighetstog Refusjon av utgifter til legemidler, sykehusbudsjett
DetaljerECON1220 Forelesning 11 Nåtidsskjevhet Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 Stiglitz kap. 15
ECON1220 Forelesning 11 Nåtidsskjevhet Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 Stiglitz kap. 15 (hopp over: s. 385-390, 406-414) Stiglitz kap. 17 (hopp over: s 452-456) Om nåtidsskjevhet, se Nyborg (2009):
DetaljerOppgave 1 (25 %) N = 0.95 = ( ) = a) Antall kontrakter som skal shortes er:
Oppgave 1 (25 %) a) Antall kontrakter som skal shortes er: * 1 N =.95 = 188.12 22 25 Vi avrunder til nærmeste hele tall og shorter dermed 188 kontrakter. b) Tabellen under viser at strategien sikrer en
DetaljerDen realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2
EKSMANESBESVARELSE ECON 3610/4610 Karakter A Oppgave 1 a) Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1 (4), og c x (5). Vi har 6 endogene
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen
DetaljerHva vet du om Oljedirektoratet?
08:30 Registrering og kaffe 09:00 Rammeverk og myndighetsroller Petroleumsforvaltning og rammeverk ODs oppdrag, roller og organisering Kort om petroleumsregelverket Eldbjørg Vaage Melberg Kirsti Herredsvela
DetaljerECON Nasjonalregnskapet
ECON 1310 - Nasjonalregnskapet Helene Onshuus 22. januar 2018 Hva er verdiskapning? Brutto nasjonalprodukt = Samlet verdiskapning i Norge Verdiskapning er alle varer og tjenester som produseres i løpet
DetaljerNåverdi og konsumentteori
Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 15. september, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi
DetaljerInstitutt for økonomi og administrasjon
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte
DetaljerOppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)
Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med
DetaljerVERDSETTING AV GODER SOM IKKE OMSETTES I MARKEDER
SSØ - Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse 21.09.05 VERDSETTING AV GODER SOM IKKE OMSETTES I MARKEDER Ståle Navrud Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for
DetaljerInternasjonal økonomi
Internasjonal økonomi CON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 18.04.2018 1 Forelesning 12 Oversikt De siste ukene har vi jobbet med stordriftsfordeler Interne og eksterne Denne uken skal vi jobbe med handelspolitikk
DetaljerAnvende konsumentteorien på konsumentens fordeling av konsum over tid (forenkling: to perioder).
Leseveiledning til 10.10.11 B&W 10.1-10.3 Fordeling av konsum over tid Anvende konsumentteorien på konsumentens fordeling av konsum over tid (forenkling: to perioder). Budsjettbetingelse: Nåverdien av
DetaljerLøsningsveiledning, Seminar 9
Løsningsveiledning, Seminar 9 Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og 2. Denne aktøren representerer mange aktører
Detaljer