Forelesning 10. Mer om fellesgoder Velferd, nytte, interessekonflikter. Før vi starter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forelesning 10. Mer om fellesgoder Velferd, nytte, interessekonflikter. Før vi starter"

Transkript

1 ECON3610 Forelesning 10 Mer om fellesgoder Velferd, nytte, interessekonflikter Før vi starter 1. Eksamensspråk: Engelsk eller skandinavisk 2. Ordbruk: Fellesgoder versus kollektive goder 1

2 Hvorfor blir det for lite? Analysen forrige gang: Riktig kun hvis kvasi lineære preferanser: U i = x i + v i (G) x A Da vil all ekstra inntekt brukes til konsum Kan se bort fra inntektseffekten Men: Figuren var ikke tegnet ut fra kvasilinearitet R A /p Figuren fra sist (men bare en indifferenskurve, så langt er det riktig): Anta først at g B =0. Da er g A =G, og personen vil bidra g* A. x* A g* A G Budsjettet og andres bidrag Anta at g 0 B > 0. Da er g 0 B et eksogent (gratis) minimumsnivå. G = g 0 B+ g A Preferansene endres ikke: De er i forhold til G Budsjettet: t Nytt nullpunkt (budsjettlinja: j x A = (R A qg A )/p)) x A Får bedre råd Generelt: Inntektseffekt R A /p g 0 B G= g 0 B + g A 2

3 Kvasilineære preferanser Indifferenskurvene er vertikalt forskjøvne kopier av hverandre Positivt bidrag fra B gjør at A får bedre råd kan ha høyere konsum til samme mengde fellesgode Ingen inntektseffekt på G: All ekstrainntektbrukestil til konsum x A R A /p Hvis kvasilineære preferanser: A bidrar inntil G= g* A hvis g B < g* A A bidrar ingenting hvis g B g* A x ny A x* A g 0 B g* A G= g 0 B + g A Mer generell preferansestruktur Inntektseffekt av at andre bidrar Hvis begge goder er normale: A vil ønske både mer G og mer konsum Økt bidrag fra B vil bare delvis svekke A s Asbidrag x A R A /p x* A g 0 B g* A g ny A G= g 0 B + g A 3

4 Høye bidrag fra andre Hvis ( u A ([R A /p], g 0 B)/ x A )/( u A ([R A /p], g 0 B)/ G) > p/q (dvs. MSB x,g >p/q når alt brukes på konsum) vil A bidra. Er g 0 B stor nok, vil ikke dette holde: Da er gevinsten størst av mer konsum, selv når all inntekt brukes til konsum x A R A /p Like preferanser og inntekter: Hvis et bidrag G 0 er kommet, slik at ulikheten over ikke holder, vil ingen bidra utover dette. x* A g 0 B G= g 0 B + g A Hjørneløsning: Når noen ikke bidrar Hvis minst en ikke bidrar, vil (typisk) MSB A MSB B Intuisjon: Hvis G først er så stor at du ikke vil bidra, vil nivået på G i praksis være eksogent gitt for deg du bruker all inntekt på konsum konsumet er bestemt av inntekten ingen tilpasning gjenstår MSB blir dermed bestemt av andres bidrag og R i (som begge er eksogene) og preferansene (som ligger fast, og kan være ulike for ulike i), ikke ved konsumentens tilpasning MSB blir ulik for ulike konsumenter 4

5 Markedet er ikke Pareto effektivt Paretooptimalitet: MTB = MSB A + MSB B Markedet: Begge bidrar: MTB = MSB A = MSB B Bare A bidrar: MTB = MSB A Ingen bidrar: G=0 Uansett: (Generelt) for lavt nivå på G Mer G, finansiert med lumpsumskatter, kunne gitt Pareto forbedring Hvordan få dette til? Lindahl løsningen Vi vet: Konsumentene tilpasser seg slik at MSB i (G, x i ) = ( u i / G)/( u i /x i ) = q/p Anta: Myndighetene kjenner alle individers id MSB i Pareto optimum Gjør prisen person spesifikk: q i = MSB i Da blir ( u i / G)/( u i /x i ) = q i /p Gi produsenten i q i pr produsert enhet Da tilpasser prod. seg så f /g = ( i q i )/p Dvs. f /g = ( i q i )/p= i (q i /p) = i MSB i Kvasi marked (styrte priser), gir Pareto effektivitet! 5

6 Lindahl løsningen i praksis Vår modell: Perfekt informasjon betyr at myndighetene vet alt Fri omfordeling Da er Lindahl løsningen utmerket Hvordan kan myndighetene vite den enkeltes MSB (marginale betalingsvillighet)? Spørre? Kons. har insentiv til å oppgi for lav MSB Oppgir høy MSB: Må betale mye Hva du får (G) avhenger ikke av hva akkurat du betaler: q i er en personspesifikk avgift Politikk Direkte offentlige bidrag: Myndighetene anslår det Pareto optimale nivået på fellesgodet Skaffer dette ved direkte inngripen Finansieres ved (f.eks. lump sum )skatter Eks: Forsvar, naturvernområder Husk også: Fellesgoder er knyttet til eksterne virkninger Bidrag til fellesgoder (f.eks. FoU) innebærer positive eksterne effekter: Subsidier Bidrag til felles onder (forurensning) innebærer negative eksterne effekter: Avgifter 6

7 Moralske og sosiale normer Anta U i =u (x i, G, S i ) 1. La S i = s(g i )= i s samvittighet, der s >0 g i skaffer i et privat gode: God samvittighet Kan gi store frivillige bidrag, selv i en stor økonomi 2. La S i = S(g i, g i )= i s sosiale aksept, der g i = andres bidrag, og ( 2 S/ g i g i )>0 Dvs. marginalsosial aksept ved å bidra er større jo mer andre bidrar Gir insentiv til å løpe i flokk Kan få én Nash likevekt der ingen bidrar, og en annen der alle bidrar Flertallsavgjørelser og Pareto forbedringer Ved avstemning om lavt vs. høyt nivå på fellesgoder og skatt (vist i boka): Pareto optimalt optimalt nivå realiseres bare hvis dette er medianvelgerens foretrukne alternativ Betrakt avstemning over to alternativ, A og B B er en Pareto forbedring smnl m. A Hva vil bli valgt? Vil noen stemme mot en Paretoforbedring? 7

8 Fellesgoder og interessekonflikter Kostnadsfordeling: Noen må betale sterke preferanser for privatgodet gir stort nyttetap Gevinstfordeling: Får mer fellesgode sterke preferanser for fellesgodet gir stor nyttegevinst Antatt hittil: Kan ta fra vinnerne og gi til taperne Hvem er tapere her? Hvem er vinnere? Må kjenne preferansene for å omfordele riktig Fri omfordeling like urealistisk som Lindahl løsningen Hvis myndighetene ikke kjenner preferansene: Fremskaffing av fellesgoder vil ha fordelingskonsekvenser Når effektivitet og fordeling ikke kan skilles I våre analyser av Pareto optimum: Har ikke spesifisert vinnere og tapere Implisitt: Overflødig, pga fri omfordeling Uten fri omfordeling: Generelt vil noen tape på overgang markedsløsning realløsning For fellesgoder: De som må betale mye De som har høy marginalnytte av konsum De som har lav marginalnytte av fellesgodet 8

9 Paretokriteriet og velferd Hvis omfordeling ikke (nødvendigvis) foretas: Kan økonomisk analyse fremdeles gi normative anbefalinger? Eks: A taper 1 kr, alle andre vinner 1000 kr hver Ingen Paretoforbedring Skal vi ikke kunne anbefale dette? 2 vanlige tilnærminger: Potensielle Paretoforbedringer Vinnerne kunne ha kompensert taperne Velferdsfunksjon: Vinnernes gevinst er velferdsmessig mer betydningsfull enn tapernes tap Potensielle Pareto forbedringer Vinnerne kunne ha kompensert taperne, selv om dette ikke faktisk skjer Spør hver person i hva han/hun maksimalt er villig til å betale (BV i ) for å få økt G (anta de svarer sant ) Anta alle må betale T hvis G skal økes Kall BV i T = NBV i, netto betalingsvilje Hvis prosjektet gjennomføres: Alle i med NBV i < 0 er tapere Alle i med NBV i > 0 er vinnere Hvis i (NBV i ) > 0 er gevinstene store nok til å hypotetisk kompensere taperne fullt ut Hicks Kaldor kriteriet: Et tiltak bør gjennomføres hvis i (NBV i ) > 0 9

10 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet I praksis: Begrepet samfunnsøkonomisk lønnsomhet brukes ofte om i (NBV i ) > 0 eller potensielle Pareto forbedringer, IKKE om reelle Paretoforbedringer F.eks.: Finansdepartementet 2005: at befolkningen til sammen er villig til å betale minst så mye som tiltaket koster Nytte kostnadsanalyse Standard nytte kostnadsanalyse: Er i (NBV i ) > 0? Potensielle, ikke reelle Pareto forbedringer Normative premisser hittil i kurset: 1. Alle er like (inntekt og preferanser): Samfunnets nytte defineres ved nyttefunksjonen 2. Folk er ulike: Pareto kriteriet (en endring er bra hvis til nytte for noen og til ulempe for ingen) Potensielle Pareto forbedringer: Vil være til ulempe for noen Implisitt: Bruker NBV i som mål på velferd 10

11 Samfunnets velferdsfunksjon Aggregering av nytte (preferanser) (1) W = V(U 1,,U n ) W = samfunnets velferd, U i = person i s nytte Ex1: Utilitaristisk: W = U U n Ex2: Rawlsiansk : W = min[u 1,,U n ] Velferdistisk hvis bare nytte inngår W uttrykker etisk/politisk (normativt) syn Hva er det gode samfunn? Sammenlikner og avveier ulike personers tap og gevinst Velferdsendringer Deriverbar velferdsfunksjon, n personer: (1) W = V(U 1,,U n ) Individer: Nytte av privatgode x i, fellesgode G: (2) U i = u i (x i, G) Skal vurdere marginalt prosjekt: [dg, T] der dg = økning i fellesgodet, T = kostnad pr. pers., målt i enheter av privatgodet (partiell analyse) Vil prosjektet gi velferdsøkning? Setter (2) inn i (1): W = V(U 1,,U n ) = V(u 1 (x 1, G),, u n (x n, G)) Endring i x i som følge av prosjektet: T 11

12 Velferdsendringer, forts. W = V(U 1,,U n ) = V(u 1 (x 1, G),, u n (x n, G)) Totaldifferensierer (både x 1 og G endres): dw = [V' (u dx + u i i ix i ig dg) ] = [V' u (-T + (u i i ix ig /u ix ) dg) ] = Σ [V i u ix (NBV i )] i Endringen i samfunnets velferd er en veid sum av netto betalingsvillighet Gjelder uavhengig av valg av velferdsfunksjon. Om velferdsvektene dw = Σ V i u ix (NBV i ) i V i u ix kalles velferdsvekten til person i. V i ene er rent normative. Økonomisk teori har lite å si om disse, men de kan diskuteres på normativt grunnlag. u ix (grensenytten av penger) er deskriptiv, men det finnes ingen allment akseptert metode for å måle og sammenlikne denne mellom individer. 12

13 Kardinal og ordinal nytte Ordinal nytte: Konsumenten kan rangere alternativ, men vi vet ikke hvor mye bedre det ene er enn det andre: A er bedre enn B; C er bedre enn D Jeg foretrekker fotball framfor ballett. Men ikke: men det spiller liten rolle, for jeg liker begge deler. Kardinal nytte: Nytteendringer kan måles u i (A) u i (B) > u i (C) u i (D) Jeg foretrekker sterkt fotball framfor ballett. Kardinal og interpersonlig sammenliknbar nytte: u i (A) u i (B) > u i (C) u i (D) Det er viktigere for meg enn for deg å se kampen. Det er viktigere for Anne å bli frisk enn det er for Karl å se kampen. Kardinal og ordinal nytte, forts. Ordinal nytte: Standard nyttebegrep i økonomisk kteori Tilstrekkelig for Deskriptiv økonomisk teori (etterspørselsanalyser) Beregning av NBV i for én person Aggregering av nytte i velferdsfunksjon: Krever kardinal og interpersonlig sammenliknbar nytte 13

14 Hva innebærer det å anta like velferdsvekter? dw = Σ [V i u ix (NBV i )] i Hvis velferdsvektene kan settes lik 1 for alle personer (det holder at de er like for alle), vil samfunnsøkonomisk lønnsomhet og velferdsfunksjonen rangere prosjekter likt. V i u ix = 1 forutsetter enten V i = u ix = 1 (utilitarisme, og alle har lik grensenytte av penger), eller V i = 1/u ix (vi legger mest vekt på interessene til de som har minst grensenytte av inntekt.) Hvis fattige har lavere grensenytte av inntekt enn rike: NKA legger systematisk større vekt på rikes interesser enn fattiges. En etisk vurdering Arrows umulighetsteorem: Gitt rimelige forutsetninger (bla. ingen diktator): Ordinale preferanser kan ikke aggregeres En velferdsfunksjon veier ulike interesser mot hverandre: Hva er viktigst? Må vite hvor viktig noe er for noen (kardinalitet) Må kunne sammenlikne betydning for ulike personer (interpersonlig sammenliknbarhet) Uttrykk for ett bestemt etisk/politisk syn Ditt eget? Statsministerens? En utilitarists? 14

15 Skatt: Neste gang Optimal beskatning Effektivitetskostnader ved beskatning 15

Forelesning 11. Mer om velferd og nytte Optimal inntektsfordeling Skatt: Fordeling med vridende beskatning. Velferdsfunksjoner

Forelesning 11. Mer om velferd og nytte Optimal inntektsfordeling Skatt: Fordeling med vridende beskatning. Velferdsfunksjoner ECON3610 Forelesning 11 Mer om velferd og nytte Optimal inntektsfordeling Skatt: Fordeling med vridende beskatning Velferdsfunksjoner En sammenveiing av ulike personers interesser: (1) W = V(U 1,,U n )

Detaljer

Før vi starter. Forelesning 9. Markedssvikt: Fellesgoder. Engelsk bok:

Før vi starter. Forelesning 9. Markedssvikt: Fellesgoder. Engelsk bok: ECON3610 Forelesning 9 Markedssvikt: Fellesgoder Engelsk bok: Før vi starter Peter Bohm: Social Efficiency Oppklaring/presisering fra sist: Partiellderivasjon 1 Oppklaring/presisering fra sist: Coase teoremet

Detaljer

Karine Nyborg, ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46

Karine Nyborg, ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46 Karine Nyborg, 05.11.08 ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46 Oppgave 1. To husholdninger, 1 og 2, søker barnehageplass. Bare en ledig plass er tilgjengelig. Prisen for en plass er 900 kr per

Detaljer

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet?

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? ECON3610 Forelesning 6 Generelle effektivitetskriterier Velferdsteoriens to hovedteoremer Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? En samfunnsøkonomisk effektiv allokering (S&V s. 90): en allokering som

Detaljer

Mer om behovsprøving og overføringer. Kollektive beslutninger og politikk

Mer om behovsprøving og overføringer. Kollektive beslutninger og politikk ECON1220 Forelesning 8 Mer om behovsprøving og overføringer Kollektive beslutninger og politikk Pensum: S&R kap. 9 Fra forrige gang: Behovsprøvde overføringer Støtteordninger som avhenger av mottakers

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Karine Nb Nyborg Om kurset Pensum: Strøm og Vislie (2007): Effektivitet, fordeling og økonomisk politikk (hele boka) Samfunnsøkonomisk effektivitet

Detaljer

Effektivitet vs. Likhet

Effektivitet vs. Likhet Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser av

Detaljer

Effektivitet vs. Likhet

Effektivitet vs. Likhet Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser

Detaljer

Politisk økonomi. Hvordan går vi fra individuelle preferanser til kollektive beslutninger?

Politisk økonomi. Hvordan går vi fra individuelle preferanser til kollektive beslutninger? Politisk økonomi J. S. Kapittel 7 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan går vi fra individuelle preferanser til kollektive beslutninger? Hvorfor eksisterer det ikke alltid et veldefinert utfall når

Detaljer

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad ECON3610 Forelesning 12 Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad Fagutvalget og Økonomisk institutt inviterer til møte om Finanskrisen i Norge onsdag 12. november kl. 14.15 16.00 i auditorium 1 i

Detaljer

For å vise at en utilitarist vil gi mer til et individ etter ulykken,

For å vise at en utilitarist vil gi mer til et individ etter ulykken, Løsningsforslag oppgave 7, side119 La oss ta et talleksempel: For å vise at en utilitarist vil gi mer til et individ etter ulykken, trenger vi en før og etter nyttefunksjon. Dvs. vi trenger to nyttefunksjoner.

Detaljer

Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2

Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2 EKSMANESBESVARELSE ECON 3610/4610 Karakter A Oppgave 1 a) Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1 (4), og c x (5). Vi har 6 endogene

Detaljer

Sensorveiledning. Econ 3610/4610, Høst 2016

Sensorveiledning. Econ 3610/4610, Høst 2016 Sensorveiledning Econ 3610/4610, Høst 2016 Deloppgavene i oppgaven har selvfølgelig forskjellig vanskelighetsgrad Oppgave 1 er helt enkel, men også oppgave 2 og 3 er ganske elementære For å bestå eksamen

Detaljer

Så deriverer jeg denne funksjonen på hensyn av hver av de tre variablene jeg sitter igjen med.

Så deriverer jeg denne funksjonen på hensyn av hver av de tre variablene jeg sitter igjen med. Eksamensbesvarelse ECON3610 Oppgave 1 At en situasjon er paretooptimal vil si at man er i en situasjon der man gjennom omallokering ikke har muligheten til å gjøre at noen av partene får det bedre uten

Detaljer

Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster

Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster ECON3610 Forelesning 3 Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster Fra sist: Transformasjonskurvens krumning c 2, x 2 T funksjonen: T(x 1, x 2 ; N) := F 1 (x 1 ) + G 1 (x 2 ) N = 0 T kurven:

Detaljer

Forelesning 7: Kollektive beslutninger, politikk og byråkrati

Forelesning 7: Kollektive beslutninger, politikk og byråkrati ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 7: Kollektive beslutninger, politikk og byråkrati Stiglitz kap. 7 8 Kollektive beslutninger Individnivå Preferanser og muligheter avgjør handling «Konsumentens

Detaljer

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet ECON3610 Forelesning 2: Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet c 2, x 2 Modell for en lukket økonomi Preferanser: Én nyttemaksimerende konsument Teknologi: To profittmaksimerende bedrifter Atferd:

Detaljer

Første sentrale velferdsteorem

Første sentrale velferdsteorem ..28 ECON36 Forelesning 7 Markedssvikt: Markedsmakt Stordriftsfordeler Første sentrale velferdsteorem En perfekt frikonkurranselikevekt er alltid Paretoeffektiv. Hva er en perfekt frikonkurranselikevekt?

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 1

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 1 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 1 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. august 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON3610 Forelesning

Detaljer

Leseveiledning til 02.03

Leseveiledning til 02.03 Leseveiledning til 0.03 Fortsetter på konsumentens valg mellom goder: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer konsumentens

Detaljer

Hvilke goder bør skattlegges mest?

Hvilke goder bør skattlegges mest? ECON3610 Forelesning 13 Mer om vridende skatter Oversikt/oppsummering Hvilke goder bør skattlegges mest? Sist: Fant at lik prosentvis beskatning av alle velferdsrelevante goder gir nøytralt system Ingen

Detaljer

ECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg

ECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 1 Karine Nyborg Velferd og økonomisk politikk Samfunnsøkonomisk analyse av offentlig politikk Teori om markedseffektivitet og markedssvikt Betydning for

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter

Detaljer

Forelesning 8. Markedssvikt: Eksterne virkninger. En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i

Forelesning 8. Markedssvikt: Eksterne virkninger. En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i ECON3610 Forelesning 8 Markedssvikt: Eksterne virkninger Eksterne virkninger En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i Negativ: Når aktør B s atferd

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode

Detaljer

Kollektive beslutninger (forts.)

Kollektive beslutninger (forts.) ECON1220 Forelesning 10 Kollektive beslutninger (forts.) Pensum: S&R kap 9 Institusjoner, normer, fagforeninger den nordiske modellen (I) Pensum: Nyborg mfl. 2016, Moene 2013, Dølvik 2013, kap 3 og 5 Avstemninger

Detaljer

Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2013

Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2013 Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2013 Oppgave 1 Vi ser på en lukket økonomi, der vi har en stor gruppe like konsumenter (oppfattet som én representativ aktør) som konsumerer to individualgoder

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Oppgave 1 (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 100 + x = 400 x 2x = 300 x = 150 p = 250. (b)

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON

Sensorveiledning til eksamen i ECON Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 0..003 Oppgave (vekt 40%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen som oppstår ved produksjonen

Detaljer

Løsningsforslag seminar 1

Løsningsforslag seminar 1 Løsningsforslag seminar Econ 360/460, Høst 06 Oppgave a) dx = a dn dx = dn N = N Tolkning: Økning i produksjonen (av henholdsvis vare og ) når mengden arbeidskraft som benyttes i produksjonen økes med

Detaljer

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Frikk Nesje Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.) og 10 (inkl. app.) + notat om nåverdier Dato: 6. november og 13. november

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04 Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsten 04 Oppgave (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen

Detaljer

Politisk økonomi. Individuell etterspørsel etter offentlige goder avhenger av: Produksjon av private goder Bestemmes gjennom prismekanismen.

Politisk økonomi. Individuell etterspørsel etter offentlige goder avhenger av: Produksjon av private goder Bestemmes gjennom prismekanismen. Hva handler dette kapittelet om? Hvordan går vi fra individuelle preferanser til kollektive beslutninger? Politisk økonomi J. S. Kapittel 7 Hvorfor eksisterer det ikke alltid et veldefinert utfall når

Detaljer

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014 Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 014 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og. Denne aktøren representerer mange aktører i

Detaljer

ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt

ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt Pensum: Stiglitz kap. 18 Hopp over: s. 510-513 Stiglitz kap. 19 Hopp over: s. 537-547 (Se også leseliste for forrige forelesning) Litt mer om

Detaljer

Løsningsveiledning, Seminar 9

Løsningsveiledning, Seminar 9 Løsningsveiledning, Seminar 9 Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og 2. Denne aktøren representerer mange aktører

Detaljer

ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.

ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. Hilde Bojer 28. august 2007 UKE 37. Effektivitet og marked Oppgave 1 Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt

Detaljer

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Hilde Bojer 12. september 2007 1 Effektivitet og marked Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Eksamensdag: Tirsdag 17. desember 2013 Tid for eksamen: kl. 09:00 12:00 Oppgavesettet

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere

Detaljer

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid.

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 26.09.07 Nils-Henrik von der Fehr ARBEID OG FRITID Innledning I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg

Detaljer

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.)

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.) Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 36/46 HØST 7 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.) Oppgave. Betrakt en lukket økonomi der det produseres en vare, i mengde x, kun ved hjelp

Detaljer

Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004

Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 ECON1220 Forelesning 6 Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15, 17-19 Fordeling To hovedgrunner til å kreve inn skatter: Fordelingspreferanser omfordeling Finansiering av offentlige utgifter

Detaljer

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken

Detaljer

Veiledning til seminaroppgave uke 46 ECON 3610/4610: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk

Veiledning til seminaroppgave uke 46 ECON 3610/4610: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Jon Vislie ovember 007 Veiledning til seminaroppgave uke 46 ECO 360/460: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forklar hva betingelsene () (5) uttrykker: () xp ( ) = cq ( ) () h = n+ (3) τ

Detaljer

Rapport 5/2002. Miljø og nyttekostnadsanalyse. Noen prinsipielle vurderinger. Karine Nyborg

Rapport 5/2002. Miljø og nyttekostnadsanalyse. Noen prinsipielle vurderinger. Karine Nyborg Rapport 5/2002 Miljø og nyttekostnadsanalyse Noen prinsipielle vurderinger Karine Nyborg Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Rapport 5/2002

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet

Detaljer

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning». Oppgave 1: Prisoverveltning i markedet a) Anta at myndighetene legger en stykkskatt på 20 kroner på en vare. Skatten skal innbetales av produsentene av varen (selgerne). Forklar hvorfor det ikke er sikkert

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter

Detaljer

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Eksamensdag: Torsdag 7. desember -06 Sensur kunngjøres: 4. januar 2007 Tid for eksamen: kl. 09:00 12:00 Oppgavesettet

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen ensorveiledning til eksamen i ECON 0 7.05.003 ordinær eksamen Oppgave (vekt 40%) (a) Det er rimelig å tenke seg en negativ samvariasjon mellom økonomisk aktivitet (dvs. produksjon av forbruksgoder) og

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 19. september, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 19. september, 2013 1

Detaljer

Seminar 6 - Løsningsforslag

Seminar 6 - Løsningsforslag Seminar 6 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal her se på hvordan en energiressurs - som finnes i en gitt mengde Z - fordeles mellom konsum for en representativ konsument, og produksjon

Detaljer

Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 23. feb 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 9. september 20 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning

Detaljer

Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005

Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005 1 Jon Vislie; 28/11-05 Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005 Dette er en type oppgave studentene har sett tidligere. Den begynner med en enkel struktur som ikke bør skape for store problemer. Deretter

Detaljer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En

Detaljer

Løsningsforslag Obligatorisk

Løsningsforslag Obligatorisk Løsningsforslag Obligatorisk innlevering ECON 1220 a) Beregn de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved produksjonen. Vi finner de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved å legge sammen bedriften

Detaljer

Skattepolitikk. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.

Skattepolitikk. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. Skattepolitikk J. S. kap 17, 18, og 19 1 Dagens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. Skatteinsidens hvem bærer skattebyrden. 2 For å finansiere se efor eksempel

Detaljer

Hege Medin. Valg av måleenhet i verdsetting av miljøgoder Empiriske eksempler. 99/9 Rappo rter Reports

Hege Medin. Valg av måleenhet i verdsetting av miljøgoder Empiriske eksempler. 99/9 Rappo rter Reports 99/9 Rappo rter Reports Hege Medin Valg av måleenhet i verdsetting av miljøgoder Empiriske eksempler Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo- Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres

Detaljer

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2013 En indifferenskurve viser alle godekombinasjoner som en konsument er likegyldig (indifferent)

Detaljer

Dagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.

Dagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. agens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? kattepolitikk J.. kap 17, 18, og 19 Effektivitetstap ved skatt. katteinsidens hvem bærer skattebyrden. 1 For å finansiere for eksempel kollektive

Detaljer

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd Økonomisk Institutt, oktober 006 Robert G. Hansen, rom 107 Oppsummering av forelesningen 03.10 Hovedtema: Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kapittel 6 og 10 i

Detaljer

ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Forelesning 11 Verdsetting av miljøgoder Kapittel 6

ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Forelesning 11 Verdsetting av miljøgoder Kapittel 6 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Forelesning 11 Verdsetting av miljøgoder Kapittel 6 Foreleser: Finn R. Førsund Verdsetting av miljøgoder 1 Hvorfor verdsette miljøgoder? Det generelle utgangspunkt

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Forelesningsnotater 22.01.13 Nils-Henrik von der Fehr ØKONOMISK ANALYSE Innledning Hensikt med kurset lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori lære

Detaljer

Sensorveiledning til eksamensoppgave i ECON 3610/4610; vår 2004

Sensorveiledning til eksamensoppgave i ECON 3610/4610; vår 2004 1 Sensorveiledning til eksamensoppgave i ECON 3610/4610; vår 2004 a) Vi har produksjonsmuligheter av typen y R R-B Produksjonsmulighetskurven begynner i punktet ( = 0, y = R). Hvis > 0, har vi y = R B

Detaljer

KOST-NYTTE. Samfunnsøkonomi i praksis. Gjesteforelesning ECON Kristoffer Midttømme

KOST-NYTTE. Samfunnsøkonomi i praksis. Gjesteforelesning ECON Kristoffer Midttømme KOST-NYTTE Samfunnsøkonomi i praksis Gjesteforelesning ECON3610 28.09.16 Kristoffer Midttømme Alle synspunkter er mine, og representerer ikke Menons synspunkter 2 1 DISPOSISJON Hva skal jeg snakke om?

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

A-BESVARELSE I ECON3610

A-BESVARELSE I ECON3610 A-BESVARELSE I ECON3610 EKSAMENSOPPGAVEN ER HENTET FRA HØSTEN 2009 Oppgave 1 a) Vi har at nytten som skal maksimeres er en funksjon av c1 og c2, og at nyttefunksjonen har normale egenskaper. Med normale

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 30. september 2011 Vil først gå gjennom de fire siste sidene fra forelesning

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Effektivitet vs. fordelingshensyn

Velferd og økonomisk politikk Effektivitet vs. fordelingshensyn Velferd og økonomisk politikk Effektivitet vs. fordelingshensyn Elisabeth Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning 6 Pensum: S&R kap 7 Dato: 29. september 2016 1 / 39 Innledning Forelesning 2: Under ideelle

Detaljer

Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat.

Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat. Likevekten er effektiv Et grunnleggende resultat i samfunnsøkonomisk teori: under visse betingelser er utfallet effektivt, uten at myndighetene trenger å gripe inn for å få det til. Hvordan kan det ha

Detaljer

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post)

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) ECON1210 Våren 2010 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) Leseveiledning til forelesning 18.01.10 Bernheim&Whinston,

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0 0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................

Detaljer

ECON1220 Høsten 2007 QUIZ

ECON1220 Høsten 2007 QUIZ ECON1220 Høsten 2007 QUIZ Uke 42 I oppgavene nedenfor skal du velge ett og bare ett av alternativene 1, 2, 3, 4 eller 5. Du får 2 poeng for et riktig svar, -1 for et galt svar og 0 for intet svar. Oppgave

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014

Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014 Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014 Oppgave 1 Vi skal i denne oppgaven se nærmere på en konsuments arbeidstilbud. Konsumentens nyttefunksjon er gitt ved: U(c, f) = c + ln f, (1)

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 20 september Effektivitet og fordeling

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 20 september Effektivitet og fordeling Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 20 september Effektivitet og fordeling Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 20. september 2011 Innledning Utilitarismen

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen ECON3610/4610: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk, høst 2008

Løsningsforslag til eksamen ECON3610/4610: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk, høst 2008 Løsningsforslag til eksamen ECON3610/4610: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk, høst 2008 Start med å lese gjennom hele oppgaven. Sørg for å sette av nok tid til å svare på de spørsmålene

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. september 2011 Vil først se nærmere på de siste sidene fra forelesning

Detaljer

Offentlig sektor i en blandingsøkonomi

Offentlig sektor i en blandingsøkonomi ECON3610 Forelesning 4 Generell likevekt, blandet økonomi Offentlig versus privat produksjon Anvendelse av ressurser: Konsum versus innsatsfaktorer Offentlig sektor i en blandingsøkonomi Realløsningen

Detaljer

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med ECON1210 Våren 2011 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: mandag 11.15-12 Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og

Detaljer

verdsetting av denne produksjonsøkningen i enheter av gode 1.

verdsetting av denne produksjonsøkningen i enheter av gode 1. Vidar Christiansen Eksamen i econ360 H0 sensorveiledning. Oppgave U / N F U / X N U / N U / X er den kompensasjon i form av økt forbruk av gode som forbrukeren må ha for å være villig til å arbeide en

Detaljer

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori

Detaljer

Det pareto effektive nivået for kollektive goder finner vi der summen av individenes betalingsvillighet er lik marginalkostnaden.

Det pareto effektive nivået for kollektive goder finner vi der summen av individenes betalingsvillighet er lik marginalkostnaden. Løsningsforslag oppgave øving 4 oppgave 1 3 side 183 184. Oppgave 1 Anta at noen individers marginal betalingsvillighet for et kollektivt gode øker. Hva skjer med det effektive nivået på utgiftene til

Detaljer

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2 Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift

Detaljer

Lærebok: Microeconomics, Mankiw&Taylor Øvrig pensum: Se kursets hjemmeside

Lærebok: Microeconomics, Mankiw&Taylor Øvrig pensum: Se kursets hjemmeside ECON1210 Våren 2013 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi /ECON1210/v13/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Følg seminar

Detaljer

Dagens forelesning. Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori. Nåverdi og pengenes tidsverdi Konsumentteori del 1 (del 2 neste uke) Frikk Nesje

Dagens forelesning. Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori. Nåverdi og pengenes tidsverdi Konsumentteori del 1 (del 2 neste uke) Frikk Nesje Innledning Dagens forelesning Forelesning 0 og : og konsumentteori Frikk Nesje og pengenes tidsverdi Konsumentteori del (del 2 neste uke) Universitetet i Oslo Kurs: ECON20 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.)

Detaljer

Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:

Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer: Definisjoner Kollektive goder J. S. kapittel 6 Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet

Detaljer

Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk

Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk 1 Jon Vislie; august 27 Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (27) ECON 361/461 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Vi betrakter en lukket økonomi der vi ser utelukkende på bruk av

Detaljer

ECON3010 Anvendt økonomisk analyse NN, oppgave til seminar 1, våren 2013

ECON3010 Anvendt økonomisk analyse NN, oppgave til seminar 1, våren 2013 ECON3010 Anvendt økonomisk analyse NN, oppgave til seminar 1, våren 2013 Mange hevder at det er en skam at det offentlige ikke greier å løse alle oppgaver, så rike som vi er blitt. Drøft påstanden! 1.

Detaljer

Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester.

Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester. I dag: Innledning uke 35 Innledning Offentlig sektor i Norge Noen byggesteiner fraenkel mikroøkonomisk teori Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer

Detaljer

Leseveiledning til 27.02.12

Leseveiledning til 27.02.12 Leseveiledning til 7.0. Litt repetisjon av hva vi gjennomgikk om konsumentens valg: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer

Detaljer

Nåverdi og konsumentteori

Nåverdi og konsumentteori Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 15. september, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi

Detaljer

Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:

Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: Kollektive goder J. S. kapittel 6 1 Definisjoner Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet

Detaljer