ECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014)

Transkript

1 ECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014)

2 Samfunnsøkonomisk analyse Nytte-kostnadsanalyse Kostnadseffektivitetsanalyse Kostnads-virkningsanalyse Metode for vurdering av marginale tiltak: kan se bort fra tiltakets effekt på relative priser og verdier Hvis samspillet med økonomien forøvrig ikke kan neglisjeres: bør heller bruke generell likevektsanalyse (f.eks. SSBs MSG-modell) Også små tiltak kan være ikke-marginale, f.eks. hvis noens betalingsvillighet endres grunnet tiltaket

3 Verdsetting Hovedprinsipper: Nytte: individets betalingsvillighet Kostnad: betalingsvillighet for ressursens beste alternative anvendelse Markedsgoder: Markedspris Skatter og avgifter: regnes med kun hvis de reflekterer reell ressurskostnad (f.eks. miljøavgift) Ikke-markedsgoder: Anslått betalingsvillighet Direkte metoder: Spørreundersøkelser Indirekte metoder: Utled fra markedsatferd Eiendomspriser, reisekostnader, risikotillegg i lønn Korrigerende avgifter/subsidier tu.no

4 Prosjektvurdering Prosjekt: et sett konsekvenser for et sett individer.

5 Økonomisk teori Samfunnets velferd W = F(U 1,, U n ) Nytte/velvære U i = u i (c i, M)

6 Hvorfor betalingsvillighet? En persons (netto) BV rangerer tiltak i samme rekkefølge som samme persons nytte angir ikke nytteendringens størrelse Samfunnsøkonomisk lønnsomt: summen av netto betalingsvillighet er positiv (total BV > totale kostnader) Deskriptivt/normativt? Normativ tolkning: NKA måler velferdsendring Velferdsfunksjon W = F(U 1,, U n ) Endring i samfunnets velferd pga tiltaket = BV BV n Arrows umulighetsteorem: Gitt 1-4: En velferdsfunksjon bare basert på rangeringer finnes ikke Hva med NKA? 1. Transitivitet (ingen sykler) 2. Ikke-diktatorisk 3. Uavhengighet av irrelevante alternativer 4. Kan brukes for alle mulige valg.

7 Diskontering En kr i dag er verdt mer enn en kr i morgen Utålmodighet (relevant på samfunnsnivå?) Kunne alternativt ha vært investert, gitt realavkastning Tall for ulike tidspunkt gjøres sammenliknbare ved diskontering Som bankenes rente- og rentesrente-beregninger 1. Finn netto total betalingsvillighet for hvert år t=0, T i tiltakets levetid: sum alles BV - sum alles kostnader 2. Diskonter hvert beløp: Divider det med (1+r) t 3. Summér: NNNNNN = NNNNNN 0 + NNNNNN 1 NNNNNN NNNNNNTT 1+rr (1+rr) 2 (1+rr) TT 4. Resultat: Tiltakets netto nåverdi

8 Diskontering II Valg av kalkulasjonsrente er kontroversielt Alternativ avkastning, eller betydning av fremtidig konsum. Deskriptive vurderinger: Hva ville avkastningen blitt ved alternativ plassering? Hvor stor blir veksten? Hvor mye avtar grensenytten av konsum når konsumet øker? Normative vurderinger: Er fremtidig nytte like viktig som nytte nå? Hvordan avveie konflikter mellom generasjoner (velferdsfunksjonen, ulikhetsaversjon)? FIN (2014): Valg av kalkulasjonsrente for statlige tiltak: Virkningene inntreffer om Risikojustert diskonterings -rente, pst 0-40 år år Etter 75 år 4,0 3,0 2,0

9 Noen spesielle verdsettingsproblemer Verdien av tid: utgangspunkt i lønn Verdi av tid i arbeid: lønn inkl. skatt Verdi av fritid: lønn eksl. skatt Spørreundersøkelser kan gi mer presise BV-anslag: Det er aktivitetene, ikke tiden i seg selv, som har verdi. Verdien av et statistisk liv BV for små risikoreduksjoner for mange personer, tilsammen forventet å forhindre én for tidlig død FIN (2014): 30 mill 2012-kr Verdi av liv: BV for (uendelig?) store risikoreduksjoner for enkeltpersoner: ikke marginal endring. Ingen faglig akseptert standardmetode. Liten grunn til å anta VSL = VL. Dagbladet.no lhl.no

10 Noen spesielle verdsettingsproblemer II Skattekostnad FIN (2014): Kostnader over offentlige budsjetter multipliseres med 1,2 Skal reflektere realkostnaden ved skattefinansiering (vridninger etc.) Risiko FIN (2014): skal redegjøre spesielt for risiko for å skape/unngå særlig alvorlige eller irreversible virkninger Små, rutinemessig vurderte prosjekter: Risikopåslag inkludert i diskonteringsrenten (merk kontrast til anbefaling i S&R!)

11 Samfunnsøkonomisk lønnsomt Uttrykket brukes i ulike betydninger: 1. Paretoforbedring 2. Velferdsforbedring 3. Total netto betalingsvillighet (netto nåverdi) > 0 Tankeeksperiment: 1. Fastlandsforbindelse bygges til lite befolket øy. Skattefinansieres. Øybefolkningens BV (nåverdi): 20 mill. kr. Kostnad (nåverdi): 200 mill. kr. 2. Blokk med 20 fattige familier rives for å gi utsikt til én rik. BV for å beholde leiligheten, fattig familie: 1 mill kr. BV for å få utsikt, rik: 25 mill. kr.

12 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet: Hva måler NKA? Total netto betalingvillighet (nåverdi) for et tiltak Samfunnsøkonomisk lønnsomhet = Paretoforbedring? Med full kompensasjon av alle tapere: Ja Uten kompensasjon: Nei Samfunnsøkonomisk lønnsomhet = velferdsforbedring? Bare hvis vi tror betalingsvillighet er et godt mål for samfunnsmessig velferd, dvs: hvis en ekstra kr er like viktig for samfunnet uansett hvem den tilfaller.

13 Et kraftlinje-eksempel, I Alternative traséer for kraftlinje: A og B Formål: bedre forsyningssikkerhet Likt for begge: Betalbare kostnader, fordeling av disse Fysiske miljøinngrep Antall personer som bruker området til rekreasjon Alle har like preferanser [U i = u(x i ) + v(e), der u og v er konkave, X i = i s konsum målt i penger, E = miljøkvalitet i fysiske enheter.] Eneste forskjell: De som bruker A har høyere inntekt

14 Et kraftlinje-eksempel, II Total nytteendring: uavhengig av valg A/B Betalingsvillighet: større i A, pga høyere inntekt Total netto BV størst i A. NKA som fasitsvar : B velges pga lavere inntekt i område B Rimelig hvis kompensasjon utbetales: Billig å kompensere folk med lav inntekt Hvis kompensasjon ikke utbetales: Hvis du har lav inntekt, teller din nytteendring mindre Det samme vil skje neste gang

15 Implisitt verdisyn: normativ bruk av NKA W = F (U 1,, U n ) Bruk av total netto BV som et velferdsmål er generelt riktig bare hvis vi godtar et av disse verdisynene: Enten: Vi er utilitarister (W = U U n ), og vi tror en (ekstra) krone er like viktig for alle Eller: Vi tror en (ekstra) krone er viktigere for fattige en rike, men støtter det verdisyn at samfunnet bør legge mindre vekt på fattiges nytteendringer enn rikes. Bottom line: NKA måler ikke «nytte» og «velferd» uten kontroversielle tilleggsantakelser.

16 Pragmatisk tilnærming til NKA: Ikke fasitsvar, men grov indikator Slavisk bruk av NKA: Må antas å være kontroversielt Men: finnes ingen nøytral metode Viktig: Systematisk oversikt over konsekvenser Gode og sammenliknbare kostnadstall Kan evt droppe full verdsetting (kostnads-virkningsanalyse) Høy TNBV kan være én indikator på at gevinstene kan være store i forhold til kostnadene Andre indikatorer kan supplere, f.eks. meningsmålinger Fordelingsvirkninger Må vurderes Kan av og til ivaretas på andre måter

17 Lyn-sammendrag Det perfekte frikonkurransemarkedet: fri handel kun til gavn Men perfeksjonen er absurd, se Økonomiske argumenter for politiske inngrep: Markedssvikt: Markedsmakt; fellesgoder; eksternaliteter; asymmetrisk informasjon; manglende markeder; stordriftsfordeler Fordeling (Formyndergoder/nåtidsskjevhet) Motargumenter Kostnader ved regulering (f.eks. vridningseffekter) Styringssvikt Interessekonflikter: Ingen fasit for «samfunnets beste» Den nordiske modellen: eksempel på gjensidig forsterkende samspill mellom aktører og delmarkeder

18 kl 09:00, 3 timer Eksamen Eilert Sunds hus og Silurveien 2 Tidligere eksamensoppgaver: Vær poengtert, svar (bare) på spørsmålet Vis at du forstår de prinsipielle resonnementene gjennomgått i kurset Bruk logisk argumentasjon LYKKE TIL!