ECON 342 Nytte-kostnadsanalyse

Transkript

1 ECON 342 Nytte-kostnadsanalyse Arild Aakvik 1 Kostnadsanslag er vanskelig greier 2 1

2 Bergen-Arna jernbaneprosjekt Tunnelboremaskinen «Ulrikke» begynte arbeidet nov Arbeidet på den 1300 meter lange skinnestrekningen inn til Bergen stasjon skulle koste 575 millioner kroner (siste oppdaterte beløp i statsbudsjett okt. 2015) Vel ett år senere er arbeidet blitt 4,5 ganger dyrere! Alle andre deler av prosjektet er også blir mye dyrere og totalkostnader er oppe i 7 mrd. kroner (Ulrikkentunnel, oppgradert stasjonsområde, Fløen-trasse) «man kan ikke stoppe prosjektet nå» 3 Nytten av prosjektet? Betalingsvillighet/etterspørsel/konsumentoverskudd/compensatingvariation(CV) /samfunnsøk. overskudd Skyggepriser Verdien av ulike faktorer (f.eks. færre ulykker) Fordeler/velferd mål i kroner Aggregering av preferanser (sosiale velferdsfunksjon) Etc. 4 2

3 Hva er nytte-kostnadsanalyse? Beslutningsverktøy for allokering av knappe ressurser (når markedet selv ikke kan gjøre det) Lønnsomhetsvurdering av store «prosjekt» Systematisere informasjon som gjør det lettere å foreta fornuftige (offentlige) beslutninger Effektene/konsekvensene måles (helst) i kroner og ører Utfall/Konsekvens: Betalingsvillighet Kostnader: Alternativkostnadstankegangen 5 Formål A. Rangere alle prosjektene fra best til dårligst basert på sosial preferanser? Dette blir et normativt spørsmål: Sosiale preferanser (aggregering av individuelle nytter) og fordelingsspørsmål B. Gi informasjon om prosjektet til beslutningstakere med forskjellig normativt standpunkt Prosjektet kan bli rangert forskjellig av ulike politikere Forskeren sin rolle blir analyse uten vurdering (pro et con) C. Ex post evaluering Få klarhet i faktiske kostnader og fordeler for senere læring 6 3

4 Stegene i CBA 1. Hva er alternativene? Hva er sammenligningene? «Counterfactual» (se neste to slide) 2. Hvem tjener og taper på prosjektet? 3. Hva gir fordeler og ulemper? 4. Hvordan måles fordelene og ulempe? 5. Oversette størrelsene til pengeenheter? 6. Diskontering, risikojustering, etc. 7. Sensitivitetsanalyse 8. Oppstilling av hovedresultat. Velferdsanalyse 9. Anbefalinger 7 8 4

5 Sammenligningsgrunnlag Komparator i helseøkonomi Klinisk praksis(mest brukte) («som før») Ideell praksis (dyreste) Billigste alternativ Mest kostnadseffektive Kommende (framtidige) behandlinger Ingen behandling (RCT) Annen teknologi (legemidler vs kirurgi) 9 Stegene i en CBA 1. Hva er alternativene? Hva er sammenligningene? «Counterfactual» 2. Hvem tjener og taper på prosjektet? Lokalt vsglobalt; miljøprosjekt 3. Hva gir fordeler og ulemper? Kategorisering. Samme faktor kan gi opphav til både fordeler og ulemper (tunnel ulempe for turister) 4. Hvordan måles fordelene og ulempe? Antall. Ulike typer analyser 5. Oversette størrelsene til pengeenheter. Betalingsvillighet. Ulykker, VSL? 6. Diskontering (NPV, IRR, etc), risikojustering, etc. 7. Sensitivitetsanalyse 8. Oppstilling av hovedresultat. Velferdsanalyse? 9. Anbefalinger 10 5

6 Stegene i CBA: Norsk Beskrive problem og mål problembeskrivelse; fastsette mål Spesifisere tiltak identifisering av relevante tiltak; utvelgelse av relevante tiltak; beskrivelse av de relevante tiltakene Beskrive og verdsette virkninger verdsetting i tre steg; kartlegg virkningene av hvert tiltak; virkninger som kan verdsettes; virkninger som ikke kan verdsettes; fordelingsvirkninger Beregne samfunnsøkonomisk lønnsomhet nåverdimetoden; kalkulasjonsrenten; analyseperiode Synliggjøre usikkerhet ulike former for usikkerhet; behandling av usikkerhet Gi en samlet vurdering og anbefale utforming av beslutningsgrunnlag; gevinstplan 11 Figure 1-1 CBA og effektiv ressursallokering Effektivitet = «på marginen» Kan bruke pengene bedre på andre områder (alternativkostnadstankegangen) 12 6

7 Kostnader og fordeler maks V ( Q) = B( Q) C( Q) B( Q) = bq 0.5kbQ B'( Q) = b k Q C( Q) = cq + 0.5kcQ C'( Q) = c + k Q b c Optimal kvantum (marginal vurderinger) C (Q) (marginal cost) Avkastning B (Q) (marginal benefit) 0 Q* Q 14 7

8 Optimalt kvantum MR = MC B'( Q) = C' ( Q) b kbq = c + kcq Q( k + k ) = b c b c Q * = b c k + k b c 15 Positive eksterne effekter 0.12 C (B) (marginal cost) 0.06 B (Q) (sosiale) B (Q) (private) 0 Q* p Q* s Q 16 8

9 9 Avkastning + = = + = c b b i b c b i k k r b k b Q k b Q MR k k r b Q * * ) ( optimalt nivå 17 Byråkratiske prosesser/interessegrupper 18

10 Nytte-kostnadsanalyser: Anvendelser Samferdsel (høyhastighetstog, veiprosjekt) Miljø (global oppvarming, miljøregulering) Helse (legemidler, screening, behandling, organdonasjon, QALY, verdien av liv) Distriktsutvikling (infrastruktur, risikofylte prosjekt) Utviklingshjelp (World Bank), bistand Konkurranseutsetting (renovasjon, omsorg) Turisme Offentlige etater og tjenester (virksomhetsstyring) 19 Sosiale preferanser og velferdsanalyse Pareto-effektivitet: MRS A =MRS B =relative priser=mrts Potensiell Pareto-effektivitet (Hicks-Kaldorkriteriet) Sosial velferdsfunksjon: Skal alle individene telle likt? Samfunnsøkonomisk overskudd = konsumentoverskudd + produsentoverskudd 20 10

11 Betalingsvillighet Betalingsvillighet i et marked = areal under etterspørselskurven (KO=WTP) (Hicks) 21 Betalingsvillighet Betalingsvillighet (WPT) er relatert til konsumentoverskudd (KO), benefits (B) og compensating variation(cv) Marginal betalingsvillighet er (den inverse) etterspørselskurven (Hicks) Brutto versus netto (kostnader) Summering av benefits fra individ til samfunn First-best økonomi: priser gir korrekt allokering Observerte priser er ikke nødvendigvis noe godt mål på betalingsvillighet (pga markedssvikt) Skyggepriser (kalkulasjonspriser i CBA) 22 11

12 Mikroøkonomisk fundament Nyttemaksimering Etterspørselsfunksjon (Marshall/Hicks) Indirekte nyttefunksjon Utgiftsfunksjon Slutsky-ligningen; effektivitetstap Konsument og produsentoverskudd Compensating Variation 23 Nyttebegrepet Ordinal hvert individ kan rangere konsumgoder, U i (A) > U i (B), f.eks. det å ha en jobb er bedre enn å være arbeidsledig Kardinal kan vurdere hvor mye bedre en tilstand er i forhold til en annen, U i (A) - U i (B) > U i (C) -U i (D), f.eks. så betyr det mer å få en jobb enn å ha en ekstra kinobillett Sammenlignbar nytte mellom individ kan vurdere om en person er bedre stilt enn en annen, U i (E) > U j (F), f.eks. en person med god helse har det bedre enn en med dårlig helse Sammenlignbar kardinalt(målbare og sammenlignbar nytte) kan vurdere hvor mye bedre en tilstand er i forhold til enn annen tilstand for en person, og sammenligne denne med hvor mye bedre en tilstand er i forhold til en annen tilstand for en annenperson, U i (A) - U i (B) > U j (C) -U j (D) 24 12

13 Nytte-kostnadsanalyse Nytte = B = samfunnsøkonomisk overskudd (konsumentoverskudd, betalingsvillighet) Kostnad = C = alternativkostnaden Ved prosjekt: Hva er endring i SØO, effektivitetstap, KO, PO? 25 Betalingsvillighet Marginal betalingsvillighet = (inverse) etterspørselskurve Hva er betalingsvillighet uten priser og kvantum eller ved markedssvikt? Direkte metode: Stated preferences(uttalte preferanser). Spørre tilfeldig trukket utvalg. Contingent valuation Indirekte metode: Revealed preferences(avslørte preferanser). Utforske forholdet mellom ulike goder (i og utenfor markedet) For eksempel, hvordan varierer boligprisene med utendørsstøy (fra veg, fabrikker, etc) Forsikring 26 13

14 Stated preferences Hva er det maksimale du er villig til å betale for en hypotetisk endring i kvantum av et gode? Betalingsvillighet ved spørreskjema Ulike priser blir indikert: Vil du være villig til å betale disse (ja/nei svar) Rangere ulike kombinasjoner av attributter ved godet (pris, kvantum, kvalitet, etc). Choice experiments Contingent valuation (Davis, 1964) Estimering av WTP i Stata med bruk av data fra spørreskjema 27 Revealed preferences Hvilke valg gjør personer basert på pris, kvantum og kvalitet på alle alternativ? Avhengig av at en har et marked, eller tilsvarende marked et annet sted (overførbarhet) Eksempler: Reisetid (bil, buss, tog, sykkel, etc) Hedonisk prising Eiendomsmarked, arbeidsmarked: Forskjell i pris for sammenlignbare enheter, men hvor en attributt er forskjellig Adferd: Unngåelseskostnader (lydisolere huset) 28 14

15 Verdien av et (statistisk) liv Relevant for problemstillinger innenfor forsikring, utdanning, helse, forurensning, transport, etc Basert på observert atferd innen forsikring: r=pl, dvs L=r/p Lønnsforskjeller med ulik p kr for mer usikkerhet (soldater i kamp) med p=0,0001: Verdi=50000/0,0001 = 50 mill Anslag for Norge: 15 mill (2005) Statistisk leveår med full helse: kr Sosiale kostnader Kostnad = alternativkostnad Alternativ anvendelse av ressursene Sosiale kostnader ifm Goder og tjenester Arbeidskraft Kapitalkostnader (sosial diskonteringsrate) Skyggepriser (kalkulasjonspriser; «riktige priser») 30 15

16 Fordeling og velferdsvekter De fleste CBA ser på totale fordeler mot totale kostnader, men Sosial velferdsfunksjon: W(U 1, U 2,, U N ) Velferdsvekter=fordelingsvekter W W W dw = du1 + du 2 + K+ U U U 1 Er det prosjekt fattige tjener på? 2 N du N 31 Fordelingshensyn Skal vi ta fordelingshensyn i CBA? Nei, hvis first-best økonomi, jfr 1. og 2. velferdsteorem Nei, fordi det er «vanskelig», dvs det blir sjeldent gjort Kan gjøre marginale prosjekt lønnsomme ved vekting Ja, fordi fordelingshensyn er viktig i second-best Inntekt som velferdsvekt? Ja, fordi (bedre) fordeling kan være et mål i seg selv 32 16

17 Nytte-kostnadsanalyse Cost-benefit analysis(cba) Cost-effect analysis(cea) Cost-utility analysis(cua) Cost-benefit analysis(cba) (Cost-of-illness analysis(cia)) Bruker ulike utfallsmål og måleenheter 33 Kostnader og utfall Tabell 1. Kostnader og utfall i økonomiske analyser. Kostnader Utfall Kostnads-analyser Kroner - Kostnads-effektivitets-analyser Kroner Naturlige enheter Nytte-kostnads-analyser Kroner QALY Cost-benefit-analyser Kroner Kroner 34 17

18 Kostnader og fordeler Kostnadene løper ofte i dag (investeringskostnader) Fordelene fordeler seg over tid Må neddiskontere fordelene og evt kostnadene Nåverdimetoden Internrentemetoden Nyttekostnadsbrøken 35 NNV Nåverdimetoden = C 0 T + t = 0 (1 + Rt r) r = diskonteringsrate(eks: r=0,05); s = sosial diskonteringsrate (1+r) t = diskonteringsfaktor(eks: (1+r) 3 = 1,157625) Mangel på diskontering vil overvurdere lønnsomheten i prosjektet Et prosjekt er lønnsomtdersom netto nåverdi NNV er større eller lik null Teori og empiri: Hvilken rate skal brukes? t 36 18

19 Nåverdimetoden Problem: A: C 0 = 1 mill gir NNV = 100 B: C 0 = 100 gir NNV = 50 Med og uten budsjettmessige restriksjoner 37 Nåverdimetoden, med inflasjon NNV = C 0 T Rt + t = 0 t ( 1+ π ) (1 + r) t nominell rente inflasjon realrente = 1+ inflasjon 38 19

20 Kostnaderog inntekterover tid: Neddiskontering med 7% 39 Sensitivitet 40 20

21 Internrentemetoden Internrenten er forrentningen av den kapitalen som til enhver tid er bundet opp i prosjektet Løs mhp p: t C0 + = R t /(1 + p) = 0 Invester i prosjektet dersom internrenten (p) er høyere enn avkastningskravet (r) IRR kun relevant ved budsjettrestriksjoner ellers bruk NNV T t 0 41 Nytte-kostnadsbrøken T R t 0 t /(1 N / K = + = C Invester dersom N/K 1 Kan gi misvisende resultat dersom en ikke fordeler faktorer til R og C på riktig måte. Dersom redusert besparelse blir ført som en kostnad vil vi få misvisende resultat. Ikke så med NNV-metoden. 0 r) t 42 21

22 Eksempel Prosjekt A har en engangs investeringskostnad på kr 70 mill, årlig vedlikeholdskostnad på kr 2 mill og en årlig nytte på kr 8 mill. Diskonteringsrate er 4 prosent. Evigvarende prosjekt. Beregn NNV, IRR og NK. 43 Rente ved evigvarende prosjekt 44 22

23 Løsning NNV = (8-2)/0,04 = 80 mill IRR = /i = 0 <=> i = 8,6% N/K = (6/0,04)/70 = 2,14 45 IRR er følsom for input: NPV: C > B IRR: B > C C og D er manipulert 46 23

24 Hvilke evalueringskriterie skal brukes? The Word Bank (2008) Bare NNV bør brukes til å rangere ulike prosjekt 47 Velferdsvekter NNV hvor N ' T = i= 1 Wi t= 0 W ' i W = U i R ti C ( 1+ r) ti t Ex : W ' i = U Y i (liten for høy Y ) 48 24

25 Viktige moment i CBA 1. Behandling av risiko 2. Diskonteringsrate 3. Skyggepris/kalkulasjonspris/kalkylepris 4. Finansiering 5. Fordelingsmessige aspekt 6. Indirekte (andreordens) effekter (dobbelttelling) 49 25