NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser:
|
|
- Nora Thorsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1
2 NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: Fokus på tilrådninger og virkninger for langsiktige investeringer innenfor samferdsel DFØ-seminar 12. desember 2012 Kåre P. Hagen Professor em. NHH
3 Bakgrunnen for utredningen: NOU 1997: 27Nytte-kostnadssanalyser. Utgangspunktet for utredningen var NOU 1997: 27 Nytte- kostnadsanalyse Investeringsanalyse av langsiktige infrastrukturinvesteringer innebærer verdsetting av nytte- kostnadselementer som ligger langt fram i tid. Kartlegging av nytte- og kostnadssiden innenfor prosjektets forventede levetid Framtidig betalingsvillighet for prosjektets tjenester Samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til drift og vedlikehold samt eventuelle avviklingskostnader Investeringskostnader og samfunnsøkonomiske kapitalkostnader Verdsettingsproblemet i et langsiktig perspektiv Eventuelle endringer i realverdien av framtidig nytteelementer og kostnader Håndtering av usikkerhet når det gjelder framtidig nytte og kostnad Samfunnsøkonomiske avkastningskrav (kalkulasjonsrenten) Risikofri alternativavkastning Risikopremie som dels avhenger av usikkerhet mht til fremtidig alternativavkastning og dels av usikkerhet mht til prosjektets bidrag til samfunnsøkonomisk verdiskaping
4 Behovet for oppdatering av tilrådningene fra 1997 Analysene fra 1997 bygget på et statisk syn på økonomiens utvikling Det innebar at alle relative priser ble antatt å forbli uendret i analyseperioden Det impliserer bl.a. at reallønninger ikke endres selv ikke i et langsiktig perspektiv Alternativavkastningen for kapital bundet i prosjektet antatt å være kjent med sikkerhet på analysetidspunktet for hele analyseperioden Samfunnsøkonomisk prosjektrisiko og risikopremie uforandret over prosjektets levetid Analysehorisonten for langsiktige prosjekter ble satt til 25 år. Restverdier har blitt bestemt ved lineær nedskriving av investert kapital For en veginvestering som antas å ha en levetid på 40 år, betyr det at restverdien ved analysehorisonten blir satt til15/40 av investert kapital. Her kan en tenke seg prosjekter der restverdien utgjør det viktigste gevinstelementet Uheldig praksis siden investeringer i infrastruktur i stor grad er irreversible Restverdien kan bare realiseres ved en videreføring av driften av prosjektet
5 Utvalgets tilrådninger: Verdsetting av redusert reisetid Utvalget mener en med stor grad sikkerhet kan gå ut fra at noen relative priser vil endre seg i prosjektperioden Det gjelder spesielt reallønn og realpriser som påvirkes av reallønnsutviklingen Reallønn er en viktig driver for verdien av tid og verdien av statistiske liv Reallønnsutvikling viktig for verdsetting av tidsgevinster fra investeringer i samferdsel investeringer i økt trafikksikkerhet med sikte på å redusere tap av statistiske liv Empiriske undersøkelser indikerer en en-til-en sammenheng mellom reallønnsvekst og endring i tidsverdier En gitt prosentvis økning i reallønn over tid fører til den samme prosentvise økningen i verdsetting av tidsgevinster Realverdien av tidsbesparelser fra samferdselsprosjekter foreslås oppjustert med gjennomsnittlig vekst i reallønn per innbygger Som indikator på vekst i reallønn benyttes vekst i BNP per innbygger I Perspektivmeldingen fra 2009 anslås veksten i BNP pr innbygger til 1,4% per år fram til
6 Utvalgets tilrådninger: Valg av analyseperiode Standard analyseperiode har vært 25 år for samferdselsprosjekter Antatt levetid for veier har vært 40 år og 75 år for underbygning for jernbanespor Restverdier etter 25 år basert på lineær nedskrivning av investeringen Investeringene irreversible Har liten eller ingen samfunnsøkonomisk alternativverdi utenom prosjektet Ingen årsakssammenheng mellom nedskrevet restverdi og den gjenværende samfunnsøkonomiske nettoverdien av prosjektet Til tross for dette kan den utgjøre et betydelig gevinstelement i prosjektanalysen Utvalget foreslår at analyseperioden så langt som praktisk mulig bør være lik prosjektets økonomiske levetid. Konkret foreslås at det for vegprosjekter benyttes en analyseperiode på 40 år. For andre områder innenfor samferdsel er det opp til Samferdselsdepartementet å fastlegge rimelig analyseperiode Eventuelle restverdier bør ta utgangspunkt i forventet netto nyttestrøm fra prosjektet utover analyseperioden justert for variasjoner som følge av nødvendig oppgradering, reinvesteringer, o.l
7 Kalkulasjonsrenten Typisk tidsprofil for nytte-kostnadsutviklingen over tid for en investering tid Investeringskostnad Netto nyttestrøm Termineringskostnad Diskontering gjør det mulig å jevnføre og sammenligne verdier som inntreffer på ulike tidspunkt. Dette skjer ved at alle fremtidige verdier blir uttrykt i nåverdier, dvs kontantekvivalent verdi Når prosjekter rangeres etter nåverdi, forutsettes det at beslutningstaker er indifferent mellom nytte- kostnadsstrømmen over tid og dens nåverdi på et bestemt referansetidspunkt
8 Nåverdi, kalkulasjonsrente og kapitalavkastning Anta et prosjekt med investering I og netto nyttestrøm inntil horisonten T gitt ved x 1,,x T. Netto nåverdi kalkulert med diskonteringsrente r er gitt ved x1 xt NNV... I T 1 r (1 r) Netto nåverdi reduseres ved høyer kalkulasjonsrente Kalkulasjonsrente som gir nåverdi lik null uttrykker kapitalavkastningen i prosjektet NNV NNV k NNV k er netto nåverdi med kalkulasjonsrente lik r k r I = internrenten (kapitalavkastningen) NNV k 0 impliserer at r I r k. Det betyr at kapitalavkastningen i prosjektet er større enn alternativavkastningen r k r I r
9 Utvalgets tilrådninger Kalkulasjonsrenten: NOU 1997 NOU 1997 gikk inn for å legge kapitalverdimodellen (CAPM) til grunn for anslag på det offentliges kalkulasjonsrente Kalkulasjonsrenten = alternativavkastningen i finansmarkedet for investeringer med sammenlignbar risiko risikofri alternativavkastning + tillegg for prosjektets systematiske samfunnsøkonomiske risiko Alternativavkastning ble foreslått satt lik risikofri realrente (3,5%, senere redusert til 2%) Risikotillegget bestemt ved risikopremien ved en investering i aksjemarkedet med lik risiko (betaverdi) r = r + (E[R] r) = (1- )r + E[R] Med en beta-verdi på 0,5 for et typisk offentlig prosjekt og en risikopremie for totalporteføljen på 5%, ville dette med en risikofri alternativavkastning på 2% gi et reelt avkastningskrav på 4,5% Dette er sammenfallende med det nåværende avkastningskravet til samferdselsprosjekter Det er flere innvendinger mot å legge kapitalverdimodellen til grunn for beregning av den samfunnsøkonomiske kalkulasjonsrenten. Bygger på en én-periode modell ( investorene lever bare i én periode) Antar risikoprofilen til børsformuen er sammenfallende med risikoprofilen til nasjonalformuen
10 Konsumbasert kalkulasjonsrente: Ramsey (1928) Krav til framtidig avkastning for å avstå konsum i dag til investeringer gitt ved r* = diskonteringsrenten for nytte (tidspreferanseraten) = grensenytteelastisiteten (%-vis endring i grensenytte når konsumet endres med 1%) c t er gjennomsnittlig årlig %-vis konsumvekst pr innbygger fram til år t Det siste leddet på høyresiden er prosentvis endring i grensenytten når konsumet endrer seg med prosent c t c t c t Anta = 1,4 %, = 1% og = 2. Dette gir et årlig avkastningskrav på 3,8% Usikkerhet om fremtidig konsum gir et fradrag i avkastningskravet. Med et standardavvik for årlig gjennomsnittlig konsumvekst på 3%, får vi et fradrag i avkastningskravet på 0,27%. Det reduseres dermed til ca 3,5%. (Precautionary saving) Økende usikkerhet over tid gir et fallende avkastningskrav mht til analysehorisonten lengde. I tillegg til den makroøkonomiske usikkerheten knyttet til framtidig konsum kommer prosjektrisiko som gir et tillegg (fradrag) i diskonteringsrenten avhengig av om netto nytte fra prosjektet er positivt (negativt) er korrelert med framtidig konsum
11 Rentebasert kalkulasjonsrente Fisher (1932) Alternativet til å investere i et offentlig prosjekt er å investere i det eksterne kapitalmarkedet (Petroleumsfondet). Alternativ finansavkastning er usikker. Den relevante alternativavkastningen må da være den sikkerhetsekvivalente renten. Den sikkerhetsekvivalente renten (avkastingskravet) vil være lavere enn forventet avkastning og falle over tid hvis renteusikkerheten øker over tid sett fra analysetidspunktet. I tillegg til usikkerhet om alternativavkastningen kommer prosjektrisikoen Den systematiske prosjektrisikoen er gitt ved korrelasjonen mellom prosjektets bidrag til framtidig verdiskaping og verdiskapingen i økonomien for øvrig. Dersom prosjektets verdiskaping defineres som nåverdi av bidraget til framtidig nytte, kan det vises at usikkerhet om systematisk prosjektrisiko får mindre betydning for avkastningskravet jo lengre ut i tid nytten realiseres. Det betyr at det risikojusterte avkastningskravet er avtakende over tid og går mot den sikkerhetsekvivalente alternativavkastningen som grenseverdi
12 Weitzman (2012) Flerperiodisk modell basert på samme struktur for økonomien som CAPM-modellen Alle effektive allokeringer kan generes ved å holde en andel av kapitalen i en risikofri investering og resten i et aggregat av alle usikre investeringer (a la markedsporteføljen i CAPM). C B b (1 I E[ C] B = netto nytte fra prosjektet Netto nytte består av en komponent som er perfekt korrelert med totalt konsum (siste ledd) og en komponent som er stokastisk uavhengig av totalkonsumet (første ledd). Det utledes at med preferanser karakterisert ved konstant grensenytteelastisitet, er optimalt avkastningskrav per år for netto nytte realisert i år t gitt ved exp(-r t ) = (1- )exp(-rt) + exp(-r e t) r = avkastning på investeringer med avkastning stokastisk uavhengig av totalkonsumet r e = avkastning på investeringsaggregatet som er perfekt korrelert med totalkonsumet Strukturen lik kapitalavkastningskravet utledet fra CAPM, men her i form av diskonteringsfaktorer i stedet for %-vis avkastning La r = 0,02, r e = 0,07, = 0,5 t = 1 gir r = 4,5%, t = 25 gir 3,8%, t = 40 gir r = 3,4% t = 75 gir r = 2,9%, t = 100 gir ca 2%
13 Utvalgets tilrådning om det offentliges kalkulasjonsrente Har valgt en rentebasert tilnærming til kalkulasjonsrenten Kalkulasjonsrenten består av en markedsbasert alternativkostnad for kapitalen som bindes i prosjektet En prosjektspesifikk risikopremie Ved vurderingen av alternativavkastning er det nærliggende å ta utgangspunkt i avkastningen i Statens petroleumsfond utland Det antas at ved bruk av sikringsinstrumenter kan det sikres en realavkastning på 2,5% p.a. på plasseringer i utlandet i et 40-årsperspektiv. Lengre ut i tid er den risikofrie alternative realavkastningen å anse som et sikkerhetsekvivalent estimat Inn til 40 år 2,5%, og 2% som sikkerhetsekvivalent estimat etter 40 år Risikopremie for et typisk offentlig prosjekt Opp til 40 år 1,5%, år 1%, utover 75 år 0% Totalt horisontbetinget realavkastningskrav for et normalt offentlig prosjekt 0 40 år 4%, år 3% og 2% etter 75 år
14 Kalkulasjonsrentens historie i offentlig forvaltning i Norge Fram til 1967 ingen obligatoriske krav til avkastning Fra 1967 til 1977 et realavkastningskrav på 10% Basert på en Ramsey-tilnærming med =1%, = 3, årlig konsumvekst på 3%. Basert på samme modell nedjustert til 7% i 1977 NOU 1997 anbefalte å basere det offentliges kalkulasjonsrente på kapitalverdimodellen Risikofri realrente på 3,5%, risikopremie basert på 3 ulike risikoklasser som med en midlere risikopremie på 2,5% ga et risikojustert avkastningskrav på 6% for et normalt offentlig prosjekt. Fra 2005 er dette justert ned til 4,5%. NOU 2012 anbefaler et horisontavhengig avkastningskrav med hhv 4%, 3% og 2%. 4% for 0 40 år som fanger opp fleste samferdselsprosjekter 3% for år som fanger opp prosjekter med lengre levetid 2% for 75 + for investeringer spesielt langsiktige virkninger, eksempelvis miljøtltak
NOU 2012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser:
NOU 2012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: Implikasjoner for Samfunnsøkonomiske Lønnsomhetskalkyler i Samferdselssektoren Kåre P. Hagen SNF/NHH www.nhh.no Bakgrunnen for utredningen: NOU 1997: 27 Nytte-kostnadsanalyser.
DetaljerRETNINGSLINJER FOR VALG AV KALKULASJONSRENTEN D. Elisabeth Aarseth, Direktoratet for økonomistyring (DFØ) CREE dialogseminar 16.
RETNINGSLINJER FOR VALG AV KALKULASJONSRENTEN D Elisabeth Aarseth, Direktoratet for økonomistyring (DFØ) CREE dialogseminar 16. November 2017 Direktoratet for økonomistyring (DFØ) DFØ forvalter to sentrale
DetaljerR-109/14 13/5240-27 30.04.2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv.
Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-109/14 13/5240-27 30.04.2014 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. 1. Rundskrivets innhold
DetaljerFASE 5 VURDERE SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET
FASE 5 VURDERE SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET Fase 5 - hvordan vurdere tiltakets lønnsomhet? Fastsett analyseperiode Sett inn kalkulasjonsrenten Beregn lønnsomheten (netto nåverdi) Vurder ikke-prissatte
Detaljerd) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større
Oppgave 11: Hva kan vi si om stigningen til gjennomsnittskostnadene? a) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er positiv når marginalkostnadene er høyere enn gjennomsnittskostnadene og motsatt. b) Stigningen
DetaljerDET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT. Vår ref 11/951JNH/NZM
Høringsinstanser iht. vedlagte liste DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT I-iORDALAND FYLKESKOiVllvlUNL Saknr. 2_C>l2jC>8S2 p;3ok.nr. / 19 OKT, 201/ Arkivnr, I OO Saksh. Ilksp. U.ofi'. Deres ref Vår ref 11/951JNH/NZM
DetaljerMarginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700.
Oppgaver fra økonomipensumet: Oppgave 11: En bedrift har variable kostnader gitt av VC = 700Q der Q er mengden som produseres. De faste kostnadene er på 2 500 000. Bedriften produserer 10 000 enheter pr
DetaljerOppdaterte effektberegninger
Oppdaterte effektberegninger KVU Buskerudbypakke 2 Delrapport April 213 1 Oppdaterte EFFEKT-beregninger for KVU Buskerudbypakke 2 I etterkant av at de samfunnsøkonomiske beregningene for KVU Buskerudbypakke
DetaljerDiskonteringsrente for samfunnsøkonomiske kalkyler
Diskonteringsrente for samfunnsøkonomiske kalkyler Prinsipper og praksis Odd I Larsen Møreforskning Molde & Høgskolen i Molde Innhold Innhold... 1 Sammendrag... 3 Innledning... 4 Teoretisk bakgrunn for
DetaljerHØRINGSUTTALELSE - SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSER
STAVANGERKOMMUNE Rådmannen Det kongelige finansdepartement Postboks 8008 0030 OSLO Postadr.: Pb. 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: øvre Kleivegate 15 Telefon: 04005. Faks: 51507046 E-post: postmottak.radmannen@stavanger.kommune.no
DetaljerGjennomgang og revisjon av rammeverket for samfunnsøkonomiske analyser 1, 2
BRITA BYE Forsker, Statistisk sentralbyrå KÅRE P. HAGEN Professor em., Norges Handelshøyskole AKTUELL KOMMENTAR Gjennomgang og revisjon av rammeverket for samfunnsøkonomiske analyser 1, 2 Kritikere har
DetaljerNyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog
Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Presentasjon på Samferdselsdepartementets seminar om høyhastighetstog 27. november, 2008 Karin Ibenholt Agenda Nyttekostnadsanalyser i Norge og Tyskland Våre beregninger
DetaljerOppgave 11: Oppgave 12: Oppgave 13: Oppgave 14:
Oppgave 11: Ved produksjon på 100 000 enheter pr periode har en bedrift marginalkostnader på 1 000, gjennomsnittskostnader på 2 500, variable kostnader på 200 000 000 og faste kostnader på 50 000 000.
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 7 UNIVERSITET
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 7 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen
DetaljerNOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå
NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå Prinsipper for verdsetting Nytte- og kostnadseffekter verdsettes i
DetaljerInvestering. Investering. Innledning Investeringstyper og prosessen Investeringsprosjektets kontantstrøm Pengens tidsverdi Lønnsomhetsberegninger
Investering Innledning Investeringstyper og prosessen Investeringsprosjektets kontantstrøm Pengens tidsverdi Lønnsomhetsberegninger John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i Østfold Investering Eksempler fra
DetaljerECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014)
ECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014) Samfunnsøkonomisk analyse Nytte-kostnadsanalyse Kostnadseffektivitetsanalyse Kostnads-virkningsanalyse
DetaljerHva vet du om Oljedirektoratet?
08:30 Registrering og kaffe 09:00 Rammeverk og myndighetsroller Petroleumsforvaltning og rammeverk ODs oppdrag, roller og organisering Kort om petroleumsregelverket Eldbjørg Vaage Melberg Kirsti Herredsvela
DetaljerNytte- kostnadsanalyse. Steinar Strøm, Universitetet i Torino 9.12. 2010
Nytte- kostnadsanalyse Steinar Strøm, Universitetet i Torino 9.12. 2010 Anvendt på diskrete/kontinuerlige valg Investeringer i samferdsel, høyhastighetstog Refusjon av utgifter til legemidler, sykehusbudsjett
DetaljerNyttekostnadsanalyser på samferdselssektoren undervurderes nytten? Nicolai Heldal Vista Analyse AS 22. Januar 2013
Nyttekostnadsanalyser på samferdselssektoren undervurderes nytten? Nicolai Heldal Vista Analyse AS 22. Januar 2013 Hvorfor fokus på undervurdert nytte? Sterke politiske ønsker om økt satsing på samferdsel
DetaljerProduktivitetseffekter av agglomerasjon Konferanse om mernytte 7. mars 2016 Jens Fredrik B. Skogstrøm Seniorøkonom, PhD
Produktivitetseffekter av agglomerasjon Konferanse om mernytte 7. mars 2016 Jens Fredrik B. Skogstrøm Seniorøkonom, PhD Hva skal jeg snakke om i dag? En kort innføring i vår beregningsmetode Våre beregninger
DetaljerNytte- kostnadsanalyse. Torino og Vista Analyse AS
Nytte- kostnadsanalyse Steinar Strøm, Universitetet i Torino og Vista Analyse AS 16.2. 2011 Anvendt på diskrete/kontinuerlige valg Investeringer i samferdsel, høyhastighetstog Refusjon av utgifter til
DetaljerByrådssak 1003 /13-2. Høringsuttalelse NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser SARK
Byrådssak 1003 /13-2 Høringsuttalelse NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser BSAN SARK-03-201124987-92 Hva saken gjelder: Finansdepartementet har sendt på høring NOU 2012: 16 Samfunnsøkonomisk analyser.
DetaljerViktige moment i CBA. 1) Risiko
Viktige moment i CBA 1. Behandling av risiko 2. Diskonteringsrate 3. Skyggepris/kalkulasjonspris/kalkylepris 4. Finansiering 5. Fordelingsmessige aspekt 6. Indirekte (andreordens) effekter (dobbelttelling)
DetaljerNytte-kostnadsanalyse som prioriteringsgrunnlag for infrastrukturinvesteringer i Nordland
TØI rapport 527/2001 Forfattere: Tom E. Markussen Hanne Samstad Oslo 2001, 35 sider Sammendrag: Nytte-kostnadsanalyse som prioriteringsgrunnlag for infrastrukturinvesteringer i Nordland Bakgrunn og problemstilling
DetaljerFinansiering og investering
Finansiering og investering John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i Østfold Fra et tradisjonelt eierorientert ståsted stiller en spørsmålet: Hvorfor eierne vil investerer i en bedrift fremfor å gjøre det selv?
DetaljerFinansdepartementets tallfesting av Norges nasjonalformue
s tallfesting av Norges nasjonalformue Underdirektør Kyrre Stensnes Oslo, 31. mars 2014 1 Netto nasjonalformue per innbygger Fra Perspektivmeldingen 2013 Finanskapital Realkapital 11 % Petroleumsformue
Detaljerhbr;o Høringsuttalelse NOU 2013:11 Tomtefeste og folkerett Justis- og beredskapsdepartementet v/ Lovavdelingen Pr. e-post: lovavdelingen@jd.dep.
hbr;o Justis- og beredskapsdepartementet v/ Lovavdelingen Pr. e-post: lovavdelingen@jd.dep.no Oslo, 09. januar 2014 Høringsuttalelse NOU 2013:11 Tomtefeste og folkerett Herværende høringsnotat er skrevet
DetaljerSystematisk usikkerhet
Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Systematisk usikkerhet Basert på et utkast utarbeidet under ledelse av Dovre International AS Versjon
DetaljerEierskap til nettvirksomhet
Eierskap til nettvirksomhet Er det finansielt attraktivt? Ketil Grasto Røn, Hafslund ASA s.1 Endres i topp-/bunntekst Hvorfor eie nettvirksomhet? Kontroll og styring med viktig infrastruktur Arbeidsplasser
DetaljerKalkulasjonsrente og usikkerhet
Kalkulasjonsrente og usikkerhet Presentasjon for Finansdepartementet 28. februar 2019 Diderik Lund, professor emeritus Økonomisk institutt, UiO og CREE Disposisjon Kort om NOU 1997:27, NOU 2012:16, R-109
DetaljerNytt rundskriv om prinsipper og krav for samfunnsøkonomiske analyser R-109/2014
Nytt rundskriv om prinsipper og krav for samfunnsøkonomiske analyser R-109/2014 Ingvild Melvær Hanssen 5. Juni 2014 DFØs nettverk for samfunnsøkonomiske analyser Rundskrivets virkeområde «Rundskrivet fastsetter
DetaljerRevidert kalkulasjonsrente for statlige tiltak*
ARTIKKEL JOHAN NITTER-HAUGE Seniorrådgiver i Finansdepartementet ESPEN FRØYLAND Gruppeleder i Senter for statlig økonomistyring Revidert kalkulasjonsrente for statlige tiltak* Finansdepartementet har revidert
DetaljerSamfunnets støtte: En kommentar til NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser
HAAKON VENNEMO Forsker, Vista Analyse NIC HELDAL Forsker, Vista Analyse HENRIK LINDHJEM Forsker, Vista Analyse STEINAR STRØM Professor, Vista Analyse AKTUELL KOMMENTAR Samfunnets støtte: En kommentar til
Detaljer18.11.2003. Kalkulasjonsrenten av Steinar Strøm, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Hvorfor trenger vi en kalkulasjonsrente
Kalkulasjonsrenten av Steinar Strøm, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo 18.11.2003 Hvorfor trenger vi en kalkulasjonsrente Årsaken til at vi trenger å benytte en kalkulasjonsrente i offfentlige
DetaljerKalkulasjonsrente og usikkerhet. Presentasjon på CREE dialogseminar 16. november 2017 Diderik Lund Økonomisk institutt, UiO
Kalkulasjonsrente og usikkerhet Presentasjon på CREE dialogseminar 16. november 2017 Diderik Lund Økonomisk institutt, UiO Disposisjon Kort om NOU 1997:27, NOU 2012:16, R-109 En enkel modell for verdsetting
DetaljerRapport 93/01. Diskonteringsrenten i nytte-kostnadsanalyser. transportsektoren
Rapport 93/01 Diskonteringsrenten i nytte-kostnadsanalyser i transportsektoren ECON-rapport nr. 93/01, Prosjekt nr. 35880 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645- 494-1 EBO/HLI/kea, ACB, 18. januar 2002 Offentlig
DetaljerPerspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal
DetaljerLønnsomhetskalkyler. Pengenes tidsverdi. Saga Santa Fe investeringen
Lønnsomhetskalkyler Beregning av nåverdi (NPV) Økonomisk tolkning av nåverdi Beregning av internrente (IRR) Problemer med internrentemetoden Sammenligning av NPV og IRR Lønnsomhetsanalyse med Excel John-Erik
DetaljerARBEIDSNOTAT. Institutt for økonomi UNIVERSITETET I BERGEN FORMUESKATT PÅ UNOTERTE FORETAK. No. 0115 BJØRN SANDVIK
ARBEIDSNOTAT No. 0115 BJØRN SANDVIK FORMUESKATT PÅ UNOTERTE FORETAK Institutt for økonomi UNIVERSITETET I BERGEN Formueskatt på unoterte foretak Bjørn Sandvik Institutt for økonomi, UiB August 3, 2015
DetaljerProsjektanalyse ITD20106: Statestikk og Økonomi
Prosjektanalyse ITD2006: Statestikk og Økonomi Kapittel Prosjektanalyse Vi skal se på lønnsomhet av investeringsprosjekter. I Investeringsanalysen studerer vi: Realinvesteringer (maskiner, bygninger, osv.)
DetaljerRisikoanalyse av prosjekter. Risiko i investeringsanalyse. Think prosjekt i fare?
Risikoanalyse av prosjekter Hva menes med risiko? Forventning og varians Praktiske metoder for risikokartlegging Følsomhetsanalyse Scenarioanalyse Simulering Bruk av Excel Litt om opsjoner John-Erik Andreassen
DetaljerHandlingsprogram 2015 2018
Handlingsprogram 2015 2018 Vedtatt i styremøte 12. desember 2014 Barn Kunst, kultur og kreativitet Kristiansand kommune har etablert stiftelsen Cultiva med en kapitalbase på 1 500 MNOK. Cultiva vil bidra
DetaljerOversikt over kap. 19 i Gravelle og Rees. Sett i forhold til resten av pensum:
Oversikt over kap. 19 i Gravelle og Rees Først et forbehold: Disse forelesningene er svært kortfattede i forhold til pensum og vil ikke dekke alt. Dere må lese selv! Sett i forhold til resten av pensum:
DetaljerKap. 10: Løsningsforslag
Kap. 10: Løsningsforslag 1 1.1 Markedets risikopremie (MP ) er definert som MP = (r m r f ). Ifølge oppsummeringen i læreboken (Strøm, 2017, side 199), er markedets risikopremie i området 5.0 8.0 prosent.
DetaljerHvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo
Hvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo Børs? Resultater for perioden 1980-2006 Randi Næs Norges Bank Johannes Skjeltorp Norges Bank Bernt Arne Ødegaard Handelshøyskolen BI og Norges Bank FIBE,
DetaljerKap. 9: Kapitalverdimodellen Løsningsforslag
Kap. 9: Kapitalverdimodellen Løsningsforslag 1 Sharpe-forholdet er definert som: S p = E (r p) r f σ p. (1) Vi kan oppfatte hver indeks som en portefølje. Sharpe-forholdet i aksjeindeksene er: Avkastning
DetaljerHøringsseminar Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren 15. september 2011 Gry Hamarsland
Høringsseminar Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren 15. september 2011 Gry Hamarsland Samfunnsøkonomisk analyse sikrer effektiv ressursbruk En samfunnsøkonomisk analyse er en systematisk vurdering
DetaljerInnhold Innledning Eierskap og kontroll Arbitrasjefrie markeder
Innhold 1 Innledning 13 1.1 Hva er foretaksfinans?...................... 14 1.2 Foretakets eierform........................ 15 1.2.1 Aksjeselskapets fordeler................. 16 1.3 Finansielle beslutninger
DetaljerDel 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 3. Forelesning ECON
Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter 3. Forelesning ECON 1310 27.1.2009 Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 2 (H) Kapittel 2 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås hjemmesider:
DetaljerTERRAMARTM. economics. Finansdepartementet REF 11/951 JNH/NZM. 12. januar 2013
economics PR MIS TERRAMARTM Finansdepartementet ostmottak@fin.de.no REF 11/951 JNH/NZM 12. januar 2013 Høringsuttalelse - NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser Osto Economics, Promis og Terramar viser
DetaljerHØYRINGSUTTALE - TIL "NOU 2012:16 SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSER".
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelin a Arkivsak 201208526-3 Arkivnr. 100 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Møtedato Samferdselsutvalet 23.1.2013 Fylkesutvalet 31.1.2013 HØYRINGSUTTALE - TIL "NOU
DetaljerDato: Torsdag 1. desember 2011
Fakultet for samfunnsfag Økonomiutdanningen Investering og finansiering Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 2011 Tid: 5 timer / kl. 9-14 Antall sider (inkl. forside): 9 Antall oppgaver: 4 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerHøringsuttalelse NOU2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser
Molde/Oslo, 15.01.2013 Høringsuttalelse NOU2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser Innledning Metier og Møreforsking Molde AS (MM) gir herved en felles høringsuttalelse. NOU 2012:16 framstår som svært godt
DetaljerEksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse
Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse Faglig kontakt under eksamen: Tim Torvatn Tlf.: 735 93493 eller 9716 3061 Eksamensdato: 11. august 2014
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen
DetaljerNytte Kostnads Analyse. Teoretisk grunnlag. Nytte kostnadsanalyse (NKA), definisjon: J. S. Kapittel 11
I perioden etter at Gardermobanen sto ferdig var det en del diskusjoner vedrørende om prosjektet var verdt pengene eller ikke. Bør det legges sjøkabler, luftlinje, eller ingen av delene i Hardanger? Nytte
DetaljerAvkastningskrav. hbconsult, harald bøvre EIE 311
Avkastningskrav Krav til avkastning Eiendomsspar sier i Finansavisen 25.02.2014 at de ønsker å kjøpe tilbake egne aksjer for kr 250 mill. Selskapet sier det har en total likviditetsreserve på 2 000 mill.
DetaljerEksamen i SØK2005 Finansmarkeder (Vår 2014)
Eksamen i SØK2005 Finansmarkeder (Vår 2014) Ta de forutsetninger du måtte finne nødvendig. %-satsene bak oppgavenummereringen er kun ment som en indikasjon på hvordan de ulike oppgavene kommer til å bli
DetaljerMasteroppgave. BØK950 Økonomi og administrasjon. Kalkulasjonsrente på offentlige investeringer /Social Discount Rate for Public Investment
Masteroppgave BØK950 Økonomi og administrasjon Kalkulasjonsrente på offentlige investeringer /Social Discount Rate for Public Investment Susanne Høines og Hamed Murady Totalt antall sider inkludert forsiden:
DetaljerBakgrunn. Prinsipiell definisjon av risikofri rente og mulige referanser
Til: Energi Norge v/ingvar Solberg Fra: Menon Economics og THEMA Consulting Group Dato: 6. februar 2019 Referanse: Risikofri rente - renteprinsipper ved alternative grunnrenteskattemodeller Bakgrunn Den
DetaljerStatens pensjonsfond utland
Statens pensjonsfond utland Bodø 31. oktober 211 Age Bakker, Chief Operating Officer 1 Agenda Historie og styringsstruktur Investeringsmandat og roller i forvaltningen Resultater Eierskapsutøvelse 2 Historie
DetaljerHelsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014
Helsetjenesten - del IV: Prioritering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Prioritering Spml 1: Må vi prioritere? Spml 2: Etter hvilke kriterier skal vi prioritere? Spml 3: Hvordan skal kriteriene operasjonaliseres?
DetaljerInnholdsoversikt. Kapittel 1 Innledning 13. Kapittel 2 Beregning av sluttverdi, nåverdi og annuitet 23
Innholdsoversikt Kapittel 1 Innledning 13 Kapittel 2 Beregning av sluttverdi, nåverdi og annuitet 23 Kapittel 3 Budsjettering av kontantoverskuddene for investeringer 57 Kapittel 4 Investeringskalkyler
DetaljerLCC-beregning for Bokollektiv Ytre Enebakk Metodikk og inndata
Dato: 23. nov 2015 LCC-beregning for Ytre Enebakk Metodikk og inndata Livssykluskostnader er summen av kapitalkostnader og alle kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling i brukstiden og
DetaljerNæringspolitisk verksted Kommentarer til NVE-renta
Deals Næringspolitisk verksted Kommentarer til NVE-renta Tor Harald Johansen Senior Manager tor.harald.johansen @no.pwc.com Tlf: +47 95 26 00 63 Deals Norge Assurance/ RISK Consulting Deals Tax & legal
DetaljerNOTAT. Bakgrunn. KVU-prosessen. Fra: Sivilingeniør Helge Hopen Til: NHO Hordaland Dato: 9.8.2012 Tema: E39 Aksdal Bergen. KS1-rapport.
NOTAT Fra: Sivilingeniør Helge Hopen Til: NHO Hordaland Dato: 9.8.2012 Tema: E39 Aksdal Bergen. KS1-rapport. Bakgrunn På oppdrag for NHO Hordaland er det i dette notatet gjort noen betraktninger om innholdet
DetaljerInvesteringsanalyse gjennomført, investering lønnsom. Men hvordan skal investeringen gjennomføres? Eller: hvordan skaffe kapital til næringslivet?
Kapitalstruktur Investeringsanalyse gjennomført, investering lønnsom. Men hvordan skal investeringen gjennomføres? Eller: hvordan skaffe kapital til næringslivet? Gjeld vs egenkapital Bank vs aksjemarked
DetaljerDelhefte: 3.1 Finansielle metoder
AFR Kompendium Delhefte: 3.1 Finansielle metoder Førstelektor Jon Mjølhus FINANSMARKEDER Kompendiet dekker kunnskapskravene for emneområdet finansmarkeder. Kravene er definert av Finansnæringens autorisasjonsordninger
DetaljerNåverdi og pengenes tidsverdi
Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2015 Versjon 2.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har
DetaljerHøgskolen i Hedmark 3REV240 VERDSETTELSE
Q :/ (4') \. Høgskolen i Hedmark 3REV240 VERDSETTELSE Kontinueringseksamen høsten 2014 Eksamenssted: Rena Eksamensdato: 14. januar 2015 Eksamenstid: 09.00 13.00 Sensurfrist: 4. februar 2015 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerSamfunnsøkonomisk analyse
Håndbok V712 Konsekvensanalyser Samfunnsøkonomisk analyse James Odeck og Anne Kjerkreit jameso@vegvesen.no; annekj@vegvesen.no Håndbok V712 Konsekvensanalyser Samfunnsøkonomiske analyser/nka Agenda: Hovedprinsipp
DetaljerBehandling av usikkerhet i samfunnsøkonomiske analyser
Veileder Behandling av usikkerhet i samfunnsøkonomiske analyser SSØ 2007, 2. opplag Forord Beslutninger om tiltak og reformer i staten må tas under usikkerhet. Usikkerheten kan være knyttet til interne
DetaljerDOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN
DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN Oslo, 4. februar 2015 Advokat Jarl R. Henstein, Advokatfirmaet Riisa & Co 1 Problemstillinger for HR 1. Størrelsen på den generelle kapitaliseringsrenten 2.
DetaljerAnleggsbidrag. EBL-Temadag: Anleggsbidrag. Hans George Dahl
Anleggsbidrag målsetting og synspunkter fra NVE EBL-Temadag: Anleggsbidrag Hans George Dahl 12.3.2008 Anleggsbidrag Engangsbetaling for nettinvestering Skal fungere som: a) Prissignal Mht. lokalisering
DetaljerKapitalforvaltn. ning i stiftelser. Thor Ivar Tryggestad
Kapitalforvaltn ning i stiftelser Stiftelsesforum 2013 Thor Ivar Tryggestad 1. Stiftelser 2. Finansstrategi Innhold i presentasjonen og kapitalforvaltning noenn innledende kommentarer grunnlag for forutsigbar
DetaljerFinans. Oppgave dokument
Finans Oppgave dokument Antall Oppgaver: 40 Oppgaver Antall emner: 7 emner Antall sider: 13 Sider Forfatter: Studiekvartalets kursholdere Kapittel 1 - Investeringsanalyse Oppgave 1 Gjør rede for hva som
DetaljerMulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag
Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune
DetaljerNOU. Samfunnsøkonomiske analyser. Norges offentlige utredninger 2012: 16 NOU 2012: 16. Bestilling av publikasjoner
NOU omslag 16 01.10.12 10:37 Side 1 dagha TvetenvnLangtid:O Fredr Arnesen arkiv:regjeringa:omslagsmal NOU : NOU Norges offentlige utredninger 2012: 16 Bestilling av publikasjoner NOU 2012: 16 Offentlige
DetaljerKort om modellen for å vurdere kapitalkostnad en
Til: Energi Norge v/ingvar Solberg Fra: Menon Economics og THEMA Consulting Group Dato: 6. februar 2019 Referanse: Fastsettelse av friinntektsrente i grunnrenteskatt emodellen Bakgrunn På bakgrunn av Menon
DetaljerVar det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold
Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold Innlegg ved Baneseminaret, Multiconsult 27. januar 2016 Harald Minken, Transportøkonomisk institutt Ved alle større tiltak
DetaljerProsjekt Nettregulering regulatorisk regnskap og kostnadsbase
Prosjekt Nettregulering regulatorisk regnskap og kostnadsbase 25. september 2008 Næringspolitisk verksted EBL Johannes Røyrvik, PwC PwC Agenda Utgangspunktet for prosjektet Aktuelle kapitalgrunnlag Kapitalgrunnlaget
DetaljerNr. 05 2012. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2012. Norges Bank Pengepolitikk
Nr. 05 2012 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2012 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,
DetaljerHøring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond
Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På
Detaljer2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08.
Oslo, 13.08.2014 2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter
DetaljerCAPM, oljeøkonomi og oljefond
CAPM, oljeøkonomi og oljefond FIBE konferansen 2007, Norges Handelshøyskole, 4. januar 2007 Knut N. Kjær Se også foredraget Fra olje til aksjer i Polyteknisk Forening, 2 nov. 2006 http://www.norges-bank.no/front/pakke/no/foredrag/2006/2006-11-02/
DetaljerDrammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018
Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen
DetaljerAnbefalte tidsverdier i persontransport
TØI rapport 459/1999 Forfatter: Marit Killi Oslo 1999, 45 sider Sammendrag: Anbefalte tidsverdier i persontransport Vegdirektoratet og fylkeskommunenes samferdselssjefer arbeider nå med en felles veileder
DetaljerSøgne kommune Kapitalforvaltning
Søgne kommune Kapitalforvaltning Presentasjon kommunestyret 29.03.2012 P. 1 Dato 29.03.2012 Gabler Wassum Søgne kommune Agenda Langsiktig kapitalforvaltning Kapitalforvaltningsresultater 2011 Kapitalforvaltningsresultater
DetaljerLeie av MTU og IT-utstyr. Økonomidirektør Pål Bakke, Dnr HF NSH-konferanse 30.1.04
Leie av MTU og IT-utstyr Økonomidirektør Pål Bakke, Dnr HF NSH-konferanse 30.1.04 Aktuelle problemstillinger Ordinær leiekontrakt i hvilken grad tilbys dette av leverandørene? Finansiell leasing og operasjonell
DetaljerBehandling av usikkerhet i samfunnsøkonomiske analyser
Veileder Behandling av usikkerhet i samfunnsøkonomiske analyser SSØ 2007, 2. opplag Forord Beslutninger om tiltak og reformer i staten må tas under usikkerhet. Usikkerheten kan være knyttet til interne
DetaljerTilgodeses investeringer i nett med nødvendig avkastning?
Deals Tilgodeses investeringer i nett med nødvendig avkastning? Deals Norway Assurance/ RISK Consulting Deals Tax & legal services Valuation & Modelling M&A Commercial due diligence Financial due diligence
DetaljerNåverdi og pengenes tidsverdi
Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 9. september 2014 Versjon 1.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har
DetaljerAksjeandelen i Statens pensjonsfond utland NOU 2016:20
Aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland NOU 2016:20 Utvalgets mandat Vurdere aksjeandelen i den strategiske referanseindeksen for Statens pensjonsfond utland (SPU) Analysere forventet avkastning og
DetaljerKontantstrømskomponenter ved kjøp og leie Kjøp (K) Kontantstrømskomponent Leie (L) Ja Investering Nei. Ja Salgsinnbetaling etter skatt Ja
Leasing Leasing (engelsk for leie) er utbredt i Norge, både som begrep og som finansieringsform (se www.finfo.no). Ordningen går ut på at et leasingselskap (utleier) tilbyr sine kunder (leietakere) å leie
DetaljerKapitalkostnader og insentiver til reinvesteringer i elnett
Kapitalkostnader og insentiver til reinvesteringer i elnett Førsteamanuensis Endre Bjørndal Og Førsteamanuensis Kenneth Fjell EBL, Oslo 6. oktober 2009 Formål med prosjektet Å gjøre en prinsipiell vurdering
DetaljerPengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 2011
Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 11 Pengepolitiske regimer i Norge etter 11 11 13 1 17 1931 1933 19 August 1971 Desember
Detaljer