NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser:"

Transkript

1 1

2 NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: Fokus på tilrådninger og virkninger for langsiktige investeringer innenfor samferdsel DFØ-seminar 12. desember 2012 Kåre P. Hagen Professor em. NHH

3 Bakgrunnen for utredningen: NOU 1997: 27Nytte-kostnadssanalyser. Utgangspunktet for utredningen var NOU 1997: 27 Nytte- kostnadsanalyse Investeringsanalyse av langsiktige infrastrukturinvesteringer innebærer verdsetting av nytte- kostnadselementer som ligger langt fram i tid. Kartlegging av nytte- og kostnadssiden innenfor prosjektets forventede levetid Framtidig betalingsvillighet for prosjektets tjenester Samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til drift og vedlikehold samt eventuelle avviklingskostnader Investeringskostnader og samfunnsøkonomiske kapitalkostnader Verdsettingsproblemet i et langsiktig perspektiv Eventuelle endringer i realverdien av framtidig nytteelementer og kostnader Håndtering av usikkerhet når det gjelder framtidig nytte og kostnad Samfunnsøkonomiske avkastningskrav (kalkulasjonsrenten) Risikofri alternativavkastning Risikopremie som dels avhenger av usikkerhet mht til fremtidig alternativavkastning og dels av usikkerhet mht til prosjektets bidrag til samfunnsøkonomisk verdiskaping

4 Behovet for oppdatering av tilrådningene fra 1997 Analysene fra 1997 bygget på et statisk syn på økonomiens utvikling Det innebar at alle relative priser ble antatt å forbli uendret i analyseperioden Det impliserer bl.a. at reallønninger ikke endres selv ikke i et langsiktig perspektiv Alternativavkastningen for kapital bundet i prosjektet antatt å være kjent med sikkerhet på analysetidspunktet for hele analyseperioden Samfunnsøkonomisk prosjektrisiko og risikopremie uforandret over prosjektets levetid Analysehorisonten for langsiktige prosjekter ble satt til 25 år. Restverdier har blitt bestemt ved lineær nedskriving av investert kapital For en veginvestering som antas å ha en levetid på 40 år, betyr det at restverdien ved analysehorisonten blir satt til15/40 av investert kapital. Her kan en tenke seg prosjekter der restverdien utgjør det viktigste gevinstelementet Uheldig praksis siden investeringer i infrastruktur i stor grad er irreversible Restverdien kan bare realiseres ved en videreføring av driften av prosjektet

5 Utvalgets tilrådninger: Verdsetting av redusert reisetid Utvalget mener en med stor grad sikkerhet kan gå ut fra at noen relative priser vil endre seg i prosjektperioden Det gjelder spesielt reallønn og realpriser som påvirkes av reallønnsutviklingen Reallønn er en viktig driver for verdien av tid og verdien av statistiske liv Reallønnsutvikling viktig for verdsetting av tidsgevinster fra investeringer i samferdsel investeringer i økt trafikksikkerhet med sikte på å redusere tap av statistiske liv Empiriske undersøkelser indikerer en en-til-en sammenheng mellom reallønnsvekst og endring i tidsverdier En gitt prosentvis økning i reallønn over tid fører til den samme prosentvise økningen i verdsetting av tidsgevinster Realverdien av tidsbesparelser fra samferdselsprosjekter foreslås oppjustert med gjennomsnittlig vekst i reallønn per innbygger Som indikator på vekst i reallønn benyttes vekst i BNP per innbygger I Perspektivmeldingen fra 2009 anslås veksten i BNP pr innbygger til 1,4% per år fram til

6 Utvalgets tilrådninger: Valg av analyseperiode Standard analyseperiode har vært 25 år for samferdselsprosjekter Antatt levetid for veier har vært 40 år og 75 år for underbygning for jernbanespor Restverdier etter 25 år basert på lineær nedskrivning av investeringen Investeringene irreversible Har liten eller ingen samfunnsøkonomisk alternativverdi utenom prosjektet Ingen årsakssammenheng mellom nedskrevet restverdi og den gjenværende samfunnsøkonomiske nettoverdien av prosjektet Til tross for dette kan den utgjøre et betydelig gevinstelement i prosjektanalysen Utvalget foreslår at analyseperioden så langt som praktisk mulig bør være lik prosjektets økonomiske levetid. Konkret foreslås at det for vegprosjekter benyttes en analyseperiode på 40 år. For andre områder innenfor samferdsel er det opp til Samferdselsdepartementet å fastlegge rimelig analyseperiode Eventuelle restverdier bør ta utgangspunkt i forventet netto nyttestrøm fra prosjektet utover analyseperioden justert for variasjoner som følge av nødvendig oppgradering, reinvesteringer, o.l

7 Kalkulasjonsrenten Typisk tidsprofil for nytte-kostnadsutviklingen over tid for en investering tid Investeringskostnad Netto nyttestrøm Termineringskostnad Diskontering gjør det mulig å jevnføre og sammenligne verdier som inntreffer på ulike tidspunkt. Dette skjer ved at alle fremtidige verdier blir uttrykt i nåverdier, dvs kontantekvivalent verdi Når prosjekter rangeres etter nåverdi, forutsettes det at beslutningstaker er indifferent mellom nytte- kostnadsstrømmen over tid og dens nåverdi på et bestemt referansetidspunkt

8 Nåverdi, kalkulasjonsrente og kapitalavkastning Anta et prosjekt med investering I og netto nyttestrøm inntil horisonten T gitt ved x 1,,x T. Netto nåverdi kalkulert med diskonteringsrente r er gitt ved x1 xt NNV... I T 1 r (1 r) Netto nåverdi reduseres ved høyer kalkulasjonsrente Kalkulasjonsrente som gir nåverdi lik null uttrykker kapitalavkastningen i prosjektet NNV NNV k NNV k er netto nåverdi med kalkulasjonsrente lik r k r I = internrenten (kapitalavkastningen) NNV k 0 impliserer at r I r k. Det betyr at kapitalavkastningen i prosjektet er større enn alternativavkastningen r k r I r

9 Utvalgets tilrådninger Kalkulasjonsrenten: NOU 1997 NOU 1997 gikk inn for å legge kapitalverdimodellen (CAPM) til grunn for anslag på det offentliges kalkulasjonsrente Kalkulasjonsrenten = alternativavkastningen i finansmarkedet for investeringer med sammenlignbar risiko risikofri alternativavkastning + tillegg for prosjektets systematiske samfunnsøkonomiske risiko Alternativavkastning ble foreslått satt lik risikofri realrente (3,5%, senere redusert til 2%) Risikotillegget bestemt ved risikopremien ved en investering i aksjemarkedet med lik risiko (betaverdi) r = r + (E[R] r) = (1- )r + E[R] Med en beta-verdi på 0,5 for et typisk offentlig prosjekt og en risikopremie for totalporteføljen på 5%, ville dette med en risikofri alternativavkastning på 2% gi et reelt avkastningskrav på 4,5% Dette er sammenfallende med det nåværende avkastningskravet til samferdselsprosjekter Det er flere innvendinger mot å legge kapitalverdimodellen til grunn for beregning av den samfunnsøkonomiske kalkulasjonsrenten. Bygger på en én-periode modell ( investorene lever bare i én periode) Antar risikoprofilen til børsformuen er sammenfallende med risikoprofilen til nasjonalformuen

10 Konsumbasert kalkulasjonsrente: Ramsey (1928) Krav til framtidig avkastning for å avstå konsum i dag til investeringer gitt ved r* = diskonteringsrenten for nytte (tidspreferanseraten) = grensenytteelastisiteten (%-vis endring i grensenytte når konsumet endres med 1%) c t er gjennomsnittlig årlig %-vis konsumvekst pr innbygger fram til år t Det siste leddet på høyresiden er prosentvis endring i grensenytten når konsumet endrer seg med prosent c t c t c t Anta = 1,4 %, = 1% og = 2. Dette gir et årlig avkastningskrav på 3,8% Usikkerhet om fremtidig konsum gir et fradrag i avkastningskravet. Med et standardavvik for årlig gjennomsnittlig konsumvekst på 3%, får vi et fradrag i avkastningskravet på 0,27%. Det reduseres dermed til ca 3,5%. (Precautionary saving) Økende usikkerhet over tid gir et fallende avkastningskrav mht til analysehorisonten lengde. I tillegg til den makroøkonomiske usikkerheten knyttet til framtidig konsum kommer prosjektrisiko som gir et tillegg (fradrag) i diskonteringsrenten avhengig av om netto nytte fra prosjektet er positivt (negativt) er korrelert med framtidig konsum

11 Rentebasert kalkulasjonsrente Fisher (1932) Alternativet til å investere i et offentlig prosjekt er å investere i det eksterne kapitalmarkedet (Petroleumsfondet). Alternativ finansavkastning er usikker. Den relevante alternativavkastningen må da være den sikkerhetsekvivalente renten. Den sikkerhetsekvivalente renten (avkastingskravet) vil være lavere enn forventet avkastning og falle over tid hvis renteusikkerheten øker over tid sett fra analysetidspunktet. I tillegg til usikkerhet om alternativavkastningen kommer prosjektrisikoen Den systematiske prosjektrisikoen er gitt ved korrelasjonen mellom prosjektets bidrag til framtidig verdiskaping og verdiskapingen i økonomien for øvrig. Dersom prosjektets verdiskaping defineres som nåverdi av bidraget til framtidig nytte, kan det vises at usikkerhet om systematisk prosjektrisiko får mindre betydning for avkastningskravet jo lengre ut i tid nytten realiseres. Det betyr at det risikojusterte avkastningskravet er avtakende over tid og går mot den sikkerhetsekvivalente alternativavkastningen som grenseverdi

12 Weitzman (2012) Flerperiodisk modell basert på samme struktur for økonomien som CAPM-modellen Alle effektive allokeringer kan generes ved å holde en andel av kapitalen i en risikofri investering og resten i et aggregat av alle usikre investeringer (a la markedsporteføljen i CAPM). C B b (1 I E[ C] B = netto nytte fra prosjektet Netto nytte består av en komponent som er perfekt korrelert med totalt konsum (siste ledd) og en komponent som er stokastisk uavhengig av totalkonsumet (første ledd). Det utledes at med preferanser karakterisert ved konstant grensenytteelastisitet, er optimalt avkastningskrav per år for netto nytte realisert i år t gitt ved exp(-r t ) = (1- )exp(-rt) + exp(-r e t) r = avkastning på investeringer med avkastning stokastisk uavhengig av totalkonsumet r e = avkastning på investeringsaggregatet som er perfekt korrelert med totalkonsumet Strukturen lik kapitalavkastningskravet utledet fra CAPM, men her i form av diskonteringsfaktorer i stedet for %-vis avkastning La r = 0,02, r e = 0,07, = 0,5 t = 1 gir r = 4,5%, t = 25 gir 3,8%, t = 40 gir r = 3,4% t = 75 gir r = 2,9%, t = 100 gir ca 2%

13 Utvalgets tilrådning om det offentliges kalkulasjonsrente Har valgt en rentebasert tilnærming til kalkulasjonsrenten Kalkulasjonsrenten består av en markedsbasert alternativkostnad for kapitalen som bindes i prosjektet En prosjektspesifikk risikopremie Ved vurderingen av alternativavkastning er det nærliggende å ta utgangspunkt i avkastningen i Statens petroleumsfond utland Det antas at ved bruk av sikringsinstrumenter kan det sikres en realavkastning på 2,5% p.a. på plasseringer i utlandet i et 40-årsperspektiv. Lengre ut i tid er den risikofrie alternative realavkastningen å anse som et sikkerhetsekvivalent estimat Inn til 40 år 2,5%, og 2% som sikkerhetsekvivalent estimat etter 40 år Risikopremie for et typisk offentlig prosjekt Opp til 40 år 1,5%, år 1%, utover 75 år 0% Totalt horisontbetinget realavkastningskrav for et normalt offentlig prosjekt 0 40 år 4%, år 3% og 2% etter 75 år

14 Kalkulasjonsrentens historie i offentlig forvaltning i Norge Fram til 1967 ingen obligatoriske krav til avkastning Fra 1967 til 1977 et realavkastningskrav på 10% Basert på en Ramsey-tilnærming med =1%, = 3, årlig konsumvekst på 3%. Basert på samme modell nedjustert til 7% i 1977 NOU 1997 anbefalte å basere det offentliges kalkulasjonsrente på kapitalverdimodellen Risikofri realrente på 3,5%, risikopremie basert på 3 ulike risikoklasser som med en midlere risikopremie på 2,5% ga et risikojustert avkastningskrav på 6% for et normalt offentlig prosjekt. Fra 2005 er dette justert ned til 4,5%. NOU 2012 anbefaler et horisontavhengig avkastningskrav med hhv 4%, 3% og 2%. 4% for 0 40 år som fanger opp fleste samferdselsprosjekter 3% for år som fanger opp prosjekter med lengre levetid 2% for 75 + for investeringer spesielt langsiktige virkninger, eksempelvis miljøtltak

NOU 2012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser:

NOU 2012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: NOU 2012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: Implikasjoner for Samfunnsøkonomiske Lønnsomhetskalkyler i Samferdselssektoren Kåre P. Hagen SNF/NHH www.nhh.no Bakgrunnen for utredningen: NOU 1997: 27 Nytte-kostnadsanalyser.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VALG AV KALKULASJONSRENTEN D. Elisabeth Aarseth, Direktoratet for økonomistyring (DFØ) CREE dialogseminar 16.

RETNINGSLINJER FOR VALG AV KALKULASJONSRENTEN D. Elisabeth Aarseth, Direktoratet for økonomistyring (DFØ) CREE dialogseminar 16. RETNINGSLINJER FOR VALG AV KALKULASJONSRENTEN D Elisabeth Aarseth, Direktoratet for økonomistyring (DFØ) CREE dialogseminar 16. November 2017 Direktoratet for økonomistyring (DFØ) DFØ forvalter to sentrale

Detaljer

R-109/14 13/5240-27 30.04.2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv.

R-109/14 13/5240-27 30.04.2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-109/14 13/5240-27 30.04.2014 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. 1. Rundskrivets innhold

Detaljer

FASE 5 VURDERE SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET

FASE 5 VURDERE SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET FASE 5 VURDERE SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET Fase 5 - hvordan vurdere tiltakets lønnsomhet? Fastsett analyseperiode Sett inn kalkulasjonsrenten Beregn lønnsomheten (netto nåverdi) Vurder ikke-prissatte

Detaljer

d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større

d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større Oppgave 11: Hva kan vi si om stigningen til gjennomsnittskostnadene? a) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er positiv når marginalkostnadene er høyere enn gjennomsnittskostnadene og motsatt. b) Stigningen

Detaljer

DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT. Vår ref 11/951JNH/NZM

DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT. Vår ref 11/951JNH/NZM Høringsinstanser iht. vedlagte liste DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT I-iORDALAND FYLKESKOiVllvlUNL Saknr. 2_C>l2jC>8S2 p;3ok.nr. / 19 OKT, 201/ Arkivnr, I OO Saksh. Ilksp. U.ofi'. Deres ref Vår ref 11/951JNH/NZM

Detaljer

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700.

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700. Oppgaver fra økonomipensumet: Oppgave 11: En bedrift har variable kostnader gitt av VC = 700Q der Q er mengden som produseres. De faste kostnadene er på 2 500 000. Bedriften produserer 10 000 enheter pr

Detaljer

Oppdaterte effektberegninger

Oppdaterte effektberegninger Oppdaterte effektberegninger KVU Buskerudbypakke 2 Delrapport April 213 1 Oppdaterte EFFEKT-beregninger for KVU Buskerudbypakke 2 I etterkant av at de samfunnsøkonomiske beregningene for KVU Buskerudbypakke

Detaljer

Diskonteringsrente for samfunnsøkonomiske kalkyler

Diskonteringsrente for samfunnsøkonomiske kalkyler Diskonteringsrente for samfunnsøkonomiske kalkyler Prinsipper og praksis Odd I Larsen Møreforskning Molde & Høgskolen i Molde Innhold Innhold... 1 Sammendrag... 3 Innledning... 4 Teoretisk bakgrunn for

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSER

HØRINGSUTTALELSE - SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSER STAVANGERKOMMUNE Rådmannen Det kongelige finansdepartement Postboks 8008 0030 OSLO Postadr.: Pb. 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: øvre Kleivegate 15 Telefon: 04005. Faks: 51507046 E-post: postmottak.radmannen@stavanger.kommune.no

Detaljer

Gjennomgang og revisjon av rammeverket for samfunnsøkonomiske analyser 1, 2

Gjennomgang og revisjon av rammeverket for samfunnsøkonomiske analyser 1, 2 BRITA BYE Forsker, Statistisk sentralbyrå KÅRE P. HAGEN Professor em., Norges Handelshøyskole AKTUELL KOMMENTAR Gjennomgang og revisjon av rammeverket for samfunnsøkonomiske analyser 1, 2 Kritikere har

Detaljer

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Presentasjon på Samferdselsdepartementets seminar om høyhastighetstog 27. november, 2008 Karin Ibenholt Agenda Nyttekostnadsanalyser i Norge og Tyskland Våre beregninger

Detaljer

Oppgave 11: Oppgave 12: Oppgave 13: Oppgave 14:

Oppgave 11: Oppgave 12: Oppgave 13: Oppgave 14: Oppgave 11: Ved produksjon på 100 000 enheter pr periode har en bedrift marginalkostnader på 1 000, gjennomsnittskostnader på 2 500, variable kostnader på 200 000 000 og faste kostnader på 50 000 000.

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 7 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 7 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 7 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå

NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå Prinsipper for verdsetting Nytte- og kostnadseffekter verdsettes i

Detaljer

Investering. Investering. Innledning Investeringstyper og prosessen Investeringsprosjektets kontantstrøm Pengens tidsverdi Lønnsomhetsberegninger

Investering. Investering. Innledning Investeringstyper og prosessen Investeringsprosjektets kontantstrøm Pengens tidsverdi Lønnsomhetsberegninger Investering Innledning Investeringstyper og prosessen Investeringsprosjektets kontantstrøm Pengens tidsverdi Lønnsomhetsberegninger John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i Østfold Investering Eksempler fra

Detaljer

ECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014)

ECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014) ECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014) Samfunnsøkonomisk analyse Nytte-kostnadsanalyse Kostnadseffektivitetsanalyse Kostnads-virkningsanalyse

Detaljer

Hva vet du om Oljedirektoratet?

Hva vet du om Oljedirektoratet? 08:30 Registrering og kaffe 09:00 Rammeverk og myndighetsroller Petroleumsforvaltning og rammeverk ODs oppdrag, roller og organisering Kort om petroleumsregelverket Eldbjørg Vaage Melberg Kirsti Herredsvela

Detaljer

Nytte- kostnadsanalyse. Steinar Strøm, Universitetet i Torino 9.12. 2010

Nytte- kostnadsanalyse. Steinar Strøm, Universitetet i Torino 9.12. 2010 Nytte- kostnadsanalyse Steinar Strøm, Universitetet i Torino 9.12. 2010 Anvendt på diskrete/kontinuerlige valg Investeringer i samferdsel, høyhastighetstog Refusjon av utgifter til legemidler, sykehusbudsjett

Detaljer

Nyttekostnadsanalyser på samferdselssektoren undervurderes nytten? Nicolai Heldal Vista Analyse AS 22. Januar 2013

Nyttekostnadsanalyser på samferdselssektoren undervurderes nytten? Nicolai Heldal Vista Analyse AS 22. Januar 2013 Nyttekostnadsanalyser på samferdselssektoren undervurderes nytten? Nicolai Heldal Vista Analyse AS 22. Januar 2013 Hvorfor fokus på undervurdert nytte? Sterke politiske ønsker om økt satsing på samferdsel

Detaljer

Produktivitetseffekter av agglomerasjon Konferanse om mernytte 7. mars 2016 Jens Fredrik B. Skogstrøm Seniorøkonom, PhD

Produktivitetseffekter av agglomerasjon Konferanse om mernytte 7. mars 2016 Jens Fredrik B. Skogstrøm Seniorøkonom, PhD Produktivitetseffekter av agglomerasjon Konferanse om mernytte 7. mars 2016 Jens Fredrik B. Skogstrøm Seniorøkonom, PhD Hva skal jeg snakke om i dag? En kort innføring i vår beregningsmetode Våre beregninger

Detaljer

Nytte- kostnadsanalyse. Torino og Vista Analyse AS

Nytte- kostnadsanalyse. Torino og Vista Analyse AS Nytte- kostnadsanalyse Steinar Strøm, Universitetet i Torino og Vista Analyse AS 16.2. 2011 Anvendt på diskrete/kontinuerlige valg Investeringer i samferdsel, høyhastighetstog Refusjon av utgifter til

Detaljer

Byrådssak 1003 /13-2. Høringsuttalelse NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser SARK

Byrådssak 1003 /13-2. Høringsuttalelse NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser SARK Byrådssak 1003 /13-2 Høringsuttalelse NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser BSAN SARK-03-201124987-92 Hva saken gjelder: Finansdepartementet har sendt på høring NOU 2012: 16 Samfunnsøkonomisk analyser.

Detaljer

Viktige moment i CBA. 1) Risiko

Viktige moment i CBA. 1) Risiko Viktige moment i CBA 1. Behandling av risiko 2. Diskonteringsrate 3. Skyggepris/kalkulasjonspris/kalkylepris 4. Finansiering 5. Fordelingsmessige aspekt 6. Indirekte (andreordens) effekter (dobbelttelling)

Detaljer

Nytte-kostnadsanalyse som prioriteringsgrunnlag for infrastrukturinvesteringer i Nordland

Nytte-kostnadsanalyse som prioriteringsgrunnlag for infrastrukturinvesteringer i Nordland TØI rapport 527/2001 Forfattere: Tom E. Markussen Hanne Samstad Oslo 2001, 35 sider Sammendrag: Nytte-kostnadsanalyse som prioriteringsgrunnlag for infrastrukturinvesteringer i Nordland Bakgrunn og problemstilling

Detaljer

Finansiering og investering

Finansiering og investering Finansiering og investering John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i Østfold Fra et tradisjonelt eierorientert ståsted stiller en spørsmålet: Hvorfor eierne vil investerer i en bedrift fremfor å gjøre det selv?

Detaljer

Finansdepartementets tallfesting av Norges nasjonalformue

Finansdepartementets tallfesting av Norges nasjonalformue s tallfesting av Norges nasjonalformue Underdirektør Kyrre Stensnes Oslo, 31. mars 2014 1 Netto nasjonalformue per innbygger Fra Perspektivmeldingen 2013 Finanskapital Realkapital 11 % Petroleumsformue

Detaljer

hbr;o Høringsuttalelse NOU 2013:11 Tomtefeste og folkerett Justis- og beredskapsdepartementet v/ Lovavdelingen Pr. e-post: lovavdelingen@jd.dep.

hbr;o Høringsuttalelse NOU 2013:11 Tomtefeste og folkerett Justis- og beredskapsdepartementet v/ Lovavdelingen Pr. e-post: lovavdelingen@jd.dep. hbr;o Justis- og beredskapsdepartementet v/ Lovavdelingen Pr. e-post: lovavdelingen@jd.dep.no Oslo, 09. januar 2014 Høringsuttalelse NOU 2013:11 Tomtefeste og folkerett Herværende høringsnotat er skrevet

Detaljer

Systematisk usikkerhet

Systematisk usikkerhet Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Systematisk usikkerhet Basert på et utkast utarbeidet under ledelse av Dovre International AS Versjon

Detaljer

Eierskap til nettvirksomhet

Eierskap til nettvirksomhet Eierskap til nettvirksomhet Er det finansielt attraktivt? Ketil Grasto Røn, Hafslund ASA s.1 Endres i topp-/bunntekst Hvorfor eie nettvirksomhet? Kontroll og styring med viktig infrastruktur Arbeidsplasser

Detaljer

Kalkulasjonsrente og usikkerhet

Kalkulasjonsrente og usikkerhet Kalkulasjonsrente og usikkerhet Presentasjon for Finansdepartementet 28. februar 2019 Diderik Lund, professor emeritus Økonomisk institutt, UiO og CREE Disposisjon Kort om NOU 1997:27, NOU 2012:16, R-109

Detaljer

Nytt rundskriv om prinsipper og krav for samfunnsøkonomiske analyser R-109/2014

Nytt rundskriv om prinsipper og krav for samfunnsøkonomiske analyser R-109/2014 Nytt rundskriv om prinsipper og krav for samfunnsøkonomiske analyser R-109/2014 Ingvild Melvær Hanssen 5. Juni 2014 DFØs nettverk for samfunnsøkonomiske analyser Rundskrivets virkeområde «Rundskrivet fastsetter

Detaljer

Revidert kalkulasjonsrente for statlige tiltak*

Revidert kalkulasjonsrente for statlige tiltak* ARTIKKEL JOHAN NITTER-HAUGE Seniorrådgiver i Finansdepartementet ESPEN FRØYLAND Gruppeleder i Senter for statlig økonomistyring Revidert kalkulasjonsrente for statlige tiltak* Finansdepartementet har revidert

Detaljer

Samfunnets støtte: En kommentar til NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser

Samfunnets støtte: En kommentar til NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser HAAKON VENNEMO Forsker, Vista Analyse NIC HELDAL Forsker, Vista Analyse HENRIK LINDHJEM Forsker, Vista Analyse STEINAR STRØM Professor, Vista Analyse AKTUELL KOMMENTAR Samfunnets støtte: En kommentar til

Detaljer

18.11.2003. Kalkulasjonsrenten av Steinar Strøm, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Hvorfor trenger vi en kalkulasjonsrente

18.11.2003. Kalkulasjonsrenten av Steinar Strøm, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Hvorfor trenger vi en kalkulasjonsrente Kalkulasjonsrenten av Steinar Strøm, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo 18.11.2003 Hvorfor trenger vi en kalkulasjonsrente Årsaken til at vi trenger å benytte en kalkulasjonsrente i offfentlige

Detaljer

Kalkulasjonsrente og usikkerhet. Presentasjon på CREE dialogseminar 16. november 2017 Diderik Lund Økonomisk institutt, UiO

Kalkulasjonsrente og usikkerhet. Presentasjon på CREE dialogseminar 16. november 2017 Diderik Lund Økonomisk institutt, UiO Kalkulasjonsrente og usikkerhet Presentasjon på CREE dialogseminar 16. november 2017 Diderik Lund Økonomisk institutt, UiO Disposisjon Kort om NOU 1997:27, NOU 2012:16, R-109 En enkel modell for verdsetting

Detaljer

Rapport 93/01. Diskonteringsrenten i nytte-kostnadsanalyser. transportsektoren

Rapport 93/01. Diskonteringsrenten i nytte-kostnadsanalyser. transportsektoren Rapport 93/01 Diskonteringsrenten i nytte-kostnadsanalyser i transportsektoren ECON-rapport nr. 93/01, Prosjekt nr. 35880 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645- 494-1 EBO/HLI/kea, ACB, 18. januar 2002 Offentlig

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Lønnsomhetskalkyler. Pengenes tidsverdi. Saga Santa Fe investeringen

Lønnsomhetskalkyler. Pengenes tidsverdi. Saga Santa Fe investeringen Lønnsomhetskalkyler Beregning av nåverdi (NPV) Økonomisk tolkning av nåverdi Beregning av internrente (IRR) Problemer med internrentemetoden Sammenligning av NPV og IRR Lønnsomhetsanalyse med Excel John-Erik

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Institutt for økonomi UNIVERSITETET I BERGEN FORMUESKATT PÅ UNOTERTE FORETAK. No. 0115 BJØRN SANDVIK

ARBEIDSNOTAT. Institutt for økonomi UNIVERSITETET I BERGEN FORMUESKATT PÅ UNOTERTE FORETAK. No. 0115 BJØRN SANDVIK ARBEIDSNOTAT No. 0115 BJØRN SANDVIK FORMUESKATT PÅ UNOTERTE FORETAK Institutt for økonomi UNIVERSITETET I BERGEN Formueskatt på unoterte foretak Bjørn Sandvik Institutt for økonomi, UiB August 3, 2015

Detaljer

Prosjektanalyse ITD20106: Statestikk og Økonomi

Prosjektanalyse ITD20106: Statestikk og Økonomi Prosjektanalyse ITD2006: Statestikk og Økonomi Kapittel Prosjektanalyse Vi skal se på lønnsomhet av investeringsprosjekter. I Investeringsanalysen studerer vi: Realinvesteringer (maskiner, bygninger, osv.)

Detaljer

Risikoanalyse av prosjekter. Risiko i investeringsanalyse. Think prosjekt i fare?

Risikoanalyse av prosjekter. Risiko i investeringsanalyse. Think prosjekt i fare? Risikoanalyse av prosjekter Hva menes med risiko? Forventning og varians Praktiske metoder for risikokartlegging Følsomhetsanalyse Scenarioanalyse Simulering Bruk av Excel Litt om opsjoner John-Erik Andreassen

Detaljer

Handlingsprogram 2015 2018

Handlingsprogram 2015 2018 Handlingsprogram 2015 2018 Vedtatt i styremøte 12. desember 2014 Barn Kunst, kultur og kreativitet Kristiansand kommune har etablert stiftelsen Cultiva med en kapitalbase på 1 500 MNOK. Cultiva vil bidra

Detaljer

Oversikt over kap. 19 i Gravelle og Rees. Sett i forhold til resten av pensum:

Oversikt over kap. 19 i Gravelle og Rees. Sett i forhold til resten av pensum: Oversikt over kap. 19 i Gravelle og Rees Først et forbehold: Disse forelesningene er svært kortfattede i forhold til pensum og vil ikke dekke alt. Dere må lese selv! Sett i forhold til resten av pensum:

Detaljer

Kap. 10: Løsningsforslag

Kap. 10: Løsningsforslag Kap. 10: Løsningsforslag 1 1.1 Markedets risikopremie (MP ) er definert som MP = (r m r f ). Ifølge oppsummeringen i læreboken (Strøm, 2017, side 199), er markedets risikopremie i området 5.0 8.0 prosent.

Detaljer

Hvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo

Hvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo Hvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo Børs? Resultater for perioden 1980-2006 Randi Næs Norges Bank Johannes Skjeltorp Norges Bank Bernt Arne Ødegaard Handelshøyskolen BI og Norges Bank FIBE,

Detaljer

Kap. 9: Kapitalverdimodellen Løsningsforslag

Kap. 9: Kapitalverdimodellen Løsningsforslag Kap. 9: Kapitalverdimodellen Løsningsforslag 1 Sharpe-forholdet er definert som: S p = E (r p) r f σ p. (1) Vi kan oppfatte hver indeks som en portefølje. Sharpe-forholdet i aksjeindeksene er: Avkastning

Detaljer

Høringsseminar Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren 15. september 2011 Gry Hamarsland

Høringsseminar Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren 15. september 2011 Gry Hamarsland Høringsseminar Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren 15. september 2011 Gry Hamarsland Samfunnsøkonomisk analyse sikrer effektiv ressursbruk En samfunnsøkonomisk analyse er en systematisk vurdering

Detaljer

Innhold Innledning Eierskap og kontroll Arbitrasjefrie markeder

Innhold Innledning Eierskap og kontroll Arbitrasjefrie markeder Innhold 1 Innledning 13 1.1 Hva er foretaksfinans?...................... 14 1.2 Foretakets eierform........................ 15 1.2.1 Aksjeselskapets fordeler................. 16 1.3 Finansielle beslutninger

Detaljer

Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 3. Forelesning ECON

Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 3. Forelesning ECON Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter 3. Forelesning ECON 1310 27.1.2009 Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 2 (H) Kapittel 2 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås hjemmesider:

Detaljer

TERRAMARTM. economics. Finansdepartementet REF 11/951 JNH/NZM. 12. januar 2013

TERRAMARTM. economics. Finansdepartementet REF 11/951 JNH/NZM. 12. januar 2013 economics PR MIS TERRAMARTM Finansdepartementet ostmottak@fin.de.no REF 11/951 JNH/NZM 12. januar 2013 Høringsuttalelse - NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser Osto Economics, Promis og Terramar viser

Detaljer

HØYRINGSUTTALE - TIL "NOU 2012:16 SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSER".

HØYRINGSUTTALE - TIL NOU 2012:16 SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSER. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelin a Arkivsak 201208526-3 Arkivnr. 100 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Møtedato Samferdselsutvalet 23.1.2013 Fylkesutvalet 31.1.2013 HØYRINGSUTTALE - TIL "NOU

Detaljer

Dato: Torsdag 1. desember 2011

Dato: Torsdag 1. desember 2011 Fakultet for samfunnsfag Økonomiutdanningen Investering og finansiering Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 2011 Tid: 5 timer / kl. 9-14 Antall sider (inkl. forside): 9 Antall oppgaver: 4 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Høringsuttalelse NOU2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser

Høringsuttalelse NOU2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser Molde/Oslo, 15.01.2013 Høringsuttalelse NOU2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser Innledning Metier og Møreforsking Molde AS (MM) gir herved en felles høringsuttalelse. NOU 2012:16 framstår som svært godt

Detaljer

Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse

Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse Faglig kontakt under eksamen: Tim Torvatn Tlf.: 735 93493 eller 9716 3061 Eksamensdato: 11. august 2014

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Nytte Kostnads Analyse. Teoretisk grunnlag. Nytte kostnadsanalyse (NKA), definisjon: J. S. Kapittel 11

Nytte Kostnads Analyse. Teoretisk grunnlag. Nytte kostnadsanalyse (NKA), definisjon: J. S. Kapittel 11 I perioden etter at Gardermobanen sto ferdig var det en del diskusjoner vedrørende om prosjektet var verdt pengene eller ikke. Bør det legges sjøkabler, luftlinje, eller ingen av delene i Hardanger? Nytte

Detaljer

Avkastningskrav. hbconsult, harald bøvre EIE 311

Avkastningskrav. hbconsult, harald bøvre EIE 311 Avkastningskrav Krav til avkastning Eiendomsspar sier i Finansavisen 25.02.2014 at de ønsker å kjøpe tilbake egne aksjer for kr 250 mill. Selskapet sier det har en total likviditetsreserve på 2 000 mill.

Detaljer

Eksamen i SØK2005 Finansmarkeder (Vår 2014)

Eksamen i SØK2005 Finansmarkeder (Vår 2014) Eksamen i SØK2005 Finansmarkeder (Vår 2014) Ta de forutsetninger du måtte finne nødvendig. %-satsene bak oppgavenummereringen er kun ment som en indikasjon på hvordan de ulike oppgavene kommer til å bli

Detaljer

Masteroppgave. BØK950 Økonomi og administrasjon. Kalkulasjonsrente på offentlige investeringer /Social Discount Rate for Public Investment

Masteroppgave. BØK950 Økonomi og administrasjon. Kalkulasjonsrente på offentlige investeringer /Social Discount Rate for Public Investment Masteroppgave BØK950 Økonomi og administrasjon Kalkulasjonsrente på offentlige investeringer /Social Discount Rate for Public Investment Susanne Høines og Hamed Murady Totalt antall sider inkludert forsiden:

Detaljer

Bakgrunn. Prinsipiell definisjon av risikofri rente og mulige referanser

Bakgrunn. Prinsipiell definisjon av risikofri rente og mulige referanser Til: Energi Norge v/ingvar Solberg Fra: Menon Economics og THEMA Consulting Group Dato: 6. februar 2019 Referanse: Risikofri rente - renteprinsipper ved alternative grunnrenteskattemodeller Bakgrunn Den

Detaljer

Statens pensjonsfond utland

Statens pensjonsfond utland Statens pensjonsfond utland Bodø 31. oktober 211 Age Bakker, Chief Operating Officer 1 Agenda Historie og styringsstruktur Investeringsmandat og roller i forvaltningen Resultater Eierskapsutøvelse 2 Historie

Detaljer

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Helsetjenesten - del IV: Prioritering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Prioritering Spml 1: Må vi prioritere? Spml 2: Etter hvilke kriterier skal vi prioritere? Spml 3: Hvordan skal kriteriene operasjonaliseres?

Detaljer

Innholdsoversikt. Kapittel 1 Innledning 13. Kapittel 2 Beregning av sluttverdi, nåverdi og annuitet 23

Innholdsoversikt. Kapittel 1 Innledning 13. Kapittel 2 Beregning av sluttverdi, nåverdi og annuitet 23 Innholdsoversikt Kapittel 1 Innledning 13 Kapittel 2 Beregning av sluttverdi, nåverdi og annuitet 23 Kapittel 3 Budsjettering av kontantoverskuddene for investeringer 57 Kapittel 4 Investeringskalkyler

Detaljer

LCC-beregning for Bokollektiv Ytre Enebakk Metodikk og inndata

LCC-beregning for Bokollektiv Ytre Enebakk Metodikk og inndata Dato: 23. nov 2015 LCC-beregning for Ytre Enebakk Metodikk og inndata Livssykluskostnader er summen av kapitalkostnader og alle kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling i brukstiden og

Detaljer

Næringspolitisk verksted Kommentarer til NVE-renta

Næringspolitisk verksted Kommentarer til NVE-renta Deals Næringspolitisk verksted Kommentarer til NVE-renta Tor Harald Johansen Senior Manager tor.harald.johansen @no.pwc.com Tlf: +47 95 26 00 63 Deals Norge Assurance/ RISK Consulting Deals Tax & legal

Detaljer

NOTAT. Bakgrunn. KVU-prosessen. Fra: Sivilingeniør Helge Hopen Til: NHO Hordaland Dato: 9.8.2012 Tema: E39 Aksdal Bergen. KS1-rapport.

NOTAT. Bakgrunn. KVU-prosessen. Fra: Sivilingeniør Helge Hopen Til: NHO Hordaland Dato: 9.8.2012 Tema: E39 Aksdal Bergen. KS1-rapport. NOTAT Fra: Sivilingeniør Helge Hopen Til: NHO Hordaland Dato: 9.8.2012 Tema: E39 Aksdal Bergen. KS1-rapport. Bakgrunn På oppdrag for NHO Hordaland er det i dette notatet gjort noen betraktninger om innholdet

Detaljer

Investeringsanalyse gjennomført, investering lønnsom. Men hvordan skal investeringen gjennomføres? Eller: hvordan skaffe kapital til næringslivet?

Investeringsanalyse gjennomført, investering lønnsom. Men hvordan skal investeringen gjennomføres? Eller: hvordan skaffe kapital til næringslivet? Kapitalstruktur Investeringsanalyse gjennomført, investering lønnsom. Men hvordan skal investeringen gjennomføres? Eller: hvordan skaffe kapital til næringslivet? Gjeld vs egenkapital Bank vs aksjemarked

Detaljer

Delhefte: 3.1 Finansielle metoder

Delhefte: 3.1 Finansielle metoder AFR Kompendium Delhefte: 3.1 Finansielle metoder Førstelektor Jon Mjølhus FINANSMARKEDER Kompendiet dekker kunnskapskravene for emneområdet finansmarkeder. Kravene er definert av Finansnæringens autorisasjonsordninger

Detaljer

Nåverdi og pengenes tidsverdi

Nåverdi og pengenes tidsverdi Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2015 Versjon 2.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har

Detaljer

Høgskolen i Hedmark 3REV240 VERDSETTELSE

Høgskolen i Hedmark 3REV240 VERDSETTELSE Q :/ (4') \. Høgskolen i Hedmark 3REV240 VERDSETTELSE Kontinueringseksamen høsten 2014 Eksamenssted: Rena Eksamensdato: 14. januar 2015 Eksamenstid: 09.00 13.00 Sensurfrist: 4. februar 2015 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse

Samfunnsøkonomisk analyse Håndbok V712 Konsekvensanalyser Samfunnsøkonomisk analyse James Odeck og Anne Kjerkreit jameso@vegvesen.no; annekj@vegvesen.no Håndbok V712 Konsekvensanalyser Samfunnsøkonomiske analyser/nka Agenda: Hovedprinsipp

Detaljer

Behandling av usikkerhet i samfunnsøkonomiske analyser

Behandling av usikkerhet i samfunnsøkonomiske analyser Veileder Behandling av usikkerhet i samfunnsøkonomiske analyser SSØ 2007, 2. opplag Forord Beslutninger om tiltak og reformer i staten må tas under usikkerhet. Usikkerheten kan være knyttet til interne

Detaljer

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN Oslo, 4. februar 2015 Advokat Jarl R. Henstein, Advokatfirmaet Riisa & Co 1 Problemstillinger for HR 1. Størrelsen på den generelle kapitaliseringsrenten 2.

Detaljer

Anleggsbidrag. EBL-Temadag: Anleggsbidrag. Hans George Dahl

Anleggsbidrag. EBL-Temadag: Anleggsbidrag. Hans George Dahl Anleggsbidrag målsetting og synspunkter fra NVE EBL-Temadag: Anleggsbidrag Hans George Dahl 12.3.2008 Anleggsbidrag Engangsbetaling for nettinvestering Skal fungere som: a) Prissignal Mht. lokalisering

Detaljer

Kapitalforvaltn. ning i stiftelser. Thor Ivar Tryggestad

Kapitalforvaltn. ning i stiftelser. Thor Ivar Tryggestad Kapitalforvaltn ning i stiftelser Stiftelsesforum 2013 Thor Ivar Tryggestad 1. Stiftelser 2. Finansstrategi Innhold i presentasjonen og kapitalforvaltning noenn innledende kommentarer grunnlag for forutsigbar

Detaljer

Finans. Oppgave dokument

Finans. Oppgave dokument Finans Oppgave dokument Antall Oppgaver: 40 Oppgaver Antall emner: 7 emner Antall sider: 13 Sider Forfatter: Studiekvartalets kursholdere Kapittel 1 - Investeringsanalyse Oppgave 1 Gjør rede for hva som

Detaljer

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune

Detaljer

NOU. Samfunnsøkonomiske analyser. Norges offentlige utredninger 2012: 16 NOU 2012: 16. Bestilling av publikasjoner

NOU. Samfunnsøkonomiske analyser. Norges offentlige utredninger 2012: 16 NOU 2012: 16. Bestilling av publikasjoner NOU omslag 16 01.10.12 10:37 Side 1 dagha TvetenvnLangtid:O Fredr Arnesen arkiv:regjeringa:omslagsmal NOU : NOU Norges offentlige utredninger 2012: 16 Bestilling av publikasjoner NOU 2012: 16 Offentlige

Detaljer

Kort om modellen for å vurdere kapitalkostnad en

Kort om modellen for å vurdere kapitalkostnad en Til: Energi Norge v/ingvar Solberg Fra: Menon Economics og THEMA Consulting Group Dato: 6. februar 2019 Referanse: Fastsettelse av friinntektsrente i grunnrenteskatt emodellen Bakgrunn På bakgrunn av Menon

Detaljer

Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold

Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold Innlegg ved Baneseminaret, Multiconsult 27. januar 2016 Harald Minken, Transportøkonomisk institutt Ved alle større tiltak

Detaljer

Prosjekt Nettregulering regulatorisk regnskap og kostnadsbase

Prosjekt Nettregulering regulatorisk regnskap og kostnadsbase Prosjekt Nettregulering regulatorisk regnskap og kostnadsbase 25. september 2008 Næringspolitisk verksted EBL Johannes Røyrvik, PwC PwC Agenda Utgangspunktet for prosjektet Aktuelle kapitalgrunnlag Kapitalgrunnlaget

Detaljer

Nr. 05 2012. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2012. Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 05 2012. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2012. Norges Bank Pengepolitikk Nr. 05 2012 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2012 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08.

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08. Oslo, 13.08.2014 2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

CAPM, oljeøkonomi og oljefond

CAPM, oljeøkonomi og oljefond CAPM, oljeøkonomi og oljefond FIBE konferansen 2007, Norges Handelshøyskole, 4. januar 2007 Knut N. Kjær Se også foredraget Fra olje til aksjer i Polyteknisk Forening, 2 nov. 2006 http://www.norges-bank.no/front/pakke/no/foredrag/2006/2006-11-02/

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Anbefalte tidsverdier i persontransport

Anbefalte tidsverdier i persontransport TØI rapport 459/1999 Forfatter: Marit Killi Oslo 1999, 45 sider Sammendrag: Anbefalte tidsverdier i persontransport Vegdirektoratet og fylkeskommunenes samferdselssjefer arbeider nå med en felles veileder

Detaljer

Søgne kommune Kapitalforvaltning

Søgne kommune Kapitalforvaltning Søgne kommune Kapitalforvaltning Presentasjon kommunestyret 29.03.2012 P. 1 Dato 29.03.2012 Gabler Wassum Søgne kommune Agenda Langsiktig kapitalforvaltning Kapitalforvaltningsresultater 2011 Kapitalforvaltningsresultater

Detaljer

Leie av MTU og IT-utstyr. Økonomidirektør Pål Bakke, Dnr HF NSH-konferanse 30.1.04

Leie av MTU og IT-utstyr. Økonomidirektør Pål Bakke, Dnr HF NSH-konferanse 30.1.04 Leie av MTU og IT-utstyr Økonomidirektør Pål Bakke, Dnr HF NSH-konferanse 30.1.04 Aktuelle problemstillinger Ordinær leiekontrakt i hvilken grad tilbys dette av leverandørene? Finansiell leasing og operasjonell

Detaljer

Behandling av usikkerhet i samfunnsøkonomiske analyser

Behandling av usikkerhet i samfunnsøkonomiske analyser Veileder Behandling av usikkerhet i samfunnsøkonomiske analyser SSØ 2007, 2. opplag Forord Beslutninger om tiltak og reformer i staten må tas under usikkerhet. Usikkerheten kan være knyttet til interne

Detaljer

Tilgodeses investeringer i nett med nødvendig avkastning?

Tilgodeses investeringer i nett med nødvendig avkastning? Deals Tilgodeses investeringer i nett med nødvendig avkastning? Deals Norway Assurance/ RISK Consulting Deals Tax & legal services Valuation & Modelling M&A Commercial due diligence Financial due diligence

Detaljer

Nåverdi og pengenes tidsverdi

Nåverdi og pengenes tidsverdi Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 9. september 2014 Versjon 1.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har

Detaljer

Aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland NOU 2016:20

Aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland NOU 2016:20 Aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland NOU 2016:20 Utvalgets mandat Vurdere aksjeandelen i den strategiske referanseindeksen for Statens pensjonsfond utland (SPU) Analysere forventet avkastning og

Detaljer

Kontantstrømskomponenter ved kjøp og leie Kjøp (K) Kontantstrømskomponent Leie (L) Ja Investering Nei. Ja Salgsinnbetaling etter skatt Ja

Kontantstrømskomponenter ved kjøp og leie Kjøp (K) Kontantstrømskomponent Leie (L) Ja Investering Nei. Ja Salgsinnbetaling etter skatt Ja Leasing Leasing (engelsk for leie) er utbredt i Norge, både som begrep og som finansieringsform (se www.finfo.no). Ordningen går ut på at et leasingselskap (utleier) tilbyr sine kunder (leietakere) å leie

Detaljer

Kapitalkostnader og insentiver til reinvesteringer i elnett

Kapitalkostnader og insentiver til reinvesteringer i elnett Kapitalkostnader og insentiver til reinvesteringer i elnett Førsteamanuensis Endre Bjørndal Og Førsteamanuensis Kenneth Fjell EBL, Oslo 6. oktober 2009 Formål med prosjektet Å gjøre en prinsipiell vurdering

Detaljer

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 2011

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 2011 Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 11 Pengepolitiske regimer i Norge etter 11 11 13 1 17 1931 1933 19 August 1971 Desember

Detaljer