Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Buskerud. April 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Buskerud. April 2008"

Transkript

1 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Buskerud April 2008

2 Forord Ifølge lov om universiteter og høgskoler skal alle akkrediterte høgre utdanningsinstitusjoner ha et system for kvalitetssikring av utdanningen innen 1. januar NOKUT har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes kvalitetssikringssystemer, og det skal ikke gå mer enn seks år mellom hver gang et system evalueres. Den sakkyndige komiteen som har evaluert systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Buskerud, ble oppnevnt 11. april 2007 og avleverte sin rapport 22. februar Komiteen hadde følgende sammensetning: - Professor Toril Swan, Universitetet i Tromsø (leder) - Høgskolelektor Helga M. Johannesen, Diakonhjemmet Høgskole - Professor emeritus Inge Jonsson, Stockholms universitet - Studentrepresentant Magnus Worren, student ved Universitetet i Oslo. NOKUT ønsker å takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid. NOKUT vil også takke alle ansatte og studenter ved institusjonen som har bidratt til komiteens arbeid gjennom intervjuer mv. Dette dokumentet inneholder rapporten fra den sakkyndige komiteen og uttalelsen til rapporten fra Høgskolen i Buskerud, som var grunnlaget for behandlingen i NOKUTs styre 11. april Følgende vedtak ble fattet: 1. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskole i Buskerud godkjennes. 2. Styret forventer at høgskolen følger opp de anbefalingene den sakkyndige komiteen gir for den videre utviklingen av kvalitetsarbeidet ved institusjonen, og gir tilbakemelding om dette til NOKUT. Oslo, april 2008 Oddvar Haugland direktør

3 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Buskerud Rapport fra sakkyndig komité Avgitt Toril Swan, sign (leder) Helga Marie Johannesen, sign Inge Jonsson, sign Magnus Warren, sign

4 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAG FOR VURDERINGEN Bakgrunn Grunnlaget for vurderingen HØGSKOLENS SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING VURDERT I HENHOLD TIL NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER Kort beskrivelse av høgskolen og høgskolens kvalitetssystem Utdanningskvalitet og institusjonens strategiske arbeid Organisering av kvalitetsarbeidet, forankring i ledelsen, studentenes medvirkning og det samlede læringsmiljø Innhenting, behandling og analyse av data og informasjon Vurdering av måloppnåelse, årsrapport om kvalitetsarbeidet og bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet KONKLUSJON Har Høgskolen i Buskerud et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen? Komiteens tilrådinger VEDLEGG Dokumentasjonen fra Høgskolen i Buskerud Program for komiteens besøk ved Høgskolen i Buskerud Mandat for sakkyndige komiteer ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem Kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten... 19

5 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAG FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn Fra 1. januar 2004 er alle akkrediterte norske institusjoner for høyere utdanning pålagt å ha et system for kvalitetssikring av utdanningen. Formålet med et slikt system er at utdanningsvirksomheten holder høy kvalitet og er i utvikling mot forbedringer. Det er utdanningsinstitusjonene selv som ut fra egen størrelse og faglig profil bestemmer hvordan systemet for kvalitetssikring skal utformes. I henhold til Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler av 8. september 2005 fra Kunnskapsdepartementet skal NOKUT evaluere institusjonenes system for kvalitetssikring av utdanningen minst hvert 6. år. Den foreliggende evalueringen av systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Buskerud utføres i den første nasjonale syklusen av slike evalueringer Grunnlaget for vurderingen Krav til system for kvalitetssikring av utdanningen og kriterier for evaluering Utgangspunktet for komiteens vurdering er de krav som stilles til institusjonenes kvalitetssikringssystem for utdanningen i ovennevnte Forskrift 2-1 fra Kunnskapsdepartementet og NOKUTs kriterier for evaluering av system for kvalitetssikring. 2-1 Krav til kvalitetssikringssystem (1) Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. (2) Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonenes oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonenes eget arbeid med læringsmiljøet, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal inngå. I Forskrift 2-2 fastsettes videre at evalueringen av institusjonenes system for kvalitetssikring omfatter systemets strukturelle oppbygging, den dokumentasjonen det frambringer og de vurderinger av utdanningskvaliteten som institusjonen selv gjør. NOKUTs styre har vedtatt Kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (gjengitt i kapittel 4 i denne rapporten). NOKUTs kriterier for vurdering av system for sikring av utdanningskvaliteten forholder seg ikke direkte til kvaliteten i utdanningene, men gjelder selve kvalitetssikringssystemet og institusjonens kvalitetsarbeid. Kriteriene har derfor fokus på sentrale kjennetegn ved et tilfredsstillende system, uten å angi konkrete opplegg og metoder. Det legges vekt på at systemet er helhetlig og ledelsesforankret, at det framskaffer nødvendig informasjon, at informasjonen analyseres og videreformidles til aktuelle ansvars- og ledelsesnivåer, og at det er rutiner for hvordan kunnskap skal omsettes til handling med sikte på forbedring og utvikling. I likhet med institusjonens øvrige styringsredskaper må også kvalitetssikringssystemet evalueres internt og utvikles i samsvar med behovene. Audit NOKUTs evalueringer av kvalitetssikringssystem for utdanningen skjer i form av en såkalt audit. Evalueringen skal foretas av en sakkyndig komité oppnevnt av NOKUT. Evalueringen 3

6 av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Buskerud er utført av professor Toril Swan, Universitetet i Tromsø (leder), professor emeritus Inge Jonsson, Stockholms universitet, høgskolelektor Helga Marie Johannesen, Diakonhjemmet Høgskole, og studentrepresentant Magnus Worren, student ved Universitetet i Oslo. Forut for komiteens besøk ble høgskolen bedt om å sende NOKUT dokumentasjon som omfatter: - en kort presentasjon av institusjonen med organisasjonskart - de mest sentrale plan- og styringsdokumentene for institusjonen - detaljert oversikt over institusjonens kvalitetssikringssystem, med informasjonslinjer og myndighets-, ansvars- og rollefordeling - en fullstendig oversikt over institusjonens studier og kurs - en oversikt over finansieringen av institusjonen og budsjett- og regnskapsoversikt - institusjonens årsrapport om kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet for siste år - en presentasjon av viktige nøkkeltall om institusjonens virksomhet de tre siste årene. Institusjonen bes også om at komiteen får tilgang til dokumentasjon på kvalitetssikring av de enkelte studietilbud som gis, elektronisk eller på papir, jf. punkt 5 i NOKUTs kriterier. Oversikten over dokumentasjonen fra Høgskolen i Buskerud og NOKUTs kriterier finnes i kapittel 4 i denne rapporten. Evalueringen er basert på dokumentasjonen og komiteens besøk ved høgskolen oktober Komiteen hadde møter med rektor og prorektor og eksterne styrerepresentanter, ledere på alle nivåer, studenter med og uten tillitsverv, ansatte i vitenskapelige og administrative stillinger, representanter fra praksisfeltet innen sykepleie- og lærerutdanningene, sentrale og lokale utvalg i kvalitetsarbeidet og læringsmiljøutvalget (LMU). Program for besøket finnes i denne rapportens kapittel 4. Gjennom intervjuene har komiteen fått et inntrykk av hvordan kvalitetssikringen blir oppfattet og praktisert. I samtalene la komiteen særlig vekt på å få fram hva systemet betyr for den enkeltes ansvar og oppgaver, og mer overordnet hvordan systemet bidrar til kvalitetsutvikling. Særlig gjennom intervjuene med ansatte og ledelse har komiteen også fått inntrykk av hvordan kvalitetsarbeidet har utviklet seg ved høgskolen. I flere av intervjuene kom det opp erfaringer med høgskolens omorganisering til fagavdelinger på tvers av de tre studiestedene. Erfaringene ble ofte brukt som eksempler på hva som er blitt bedre og hva som har oppstått av nye utfordringer, også for kvalitetssystemet, med den nye organiseringen. De direkte diskusjonene om omorganiseringen er mindre synlig i rapporten enn det de var under enkelte av intervjuene. 4

7 2. HØGSKOLENS SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING VURDERT I HENHOLD TIL NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER 2.1. Kort beskrivelse av høgskolen og høgskolens kvalitetssystem Høgskolen i Buskerud ble etablert i 1994 ved en sammenslåing av Kongsberg ingeniørhøgskole, Drammen sykepleierhøgskole og Statens lærerskole i handel og kontor i Hønefoss. Disse opprinnelige høgskolene fortsatte som hver sin avdeling til 1. august 2006, da høgskolen ble organisert i fem fagavdeling på tvers av studiestedene: Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (1048 studenter) med studier i Drammen, Hønefoss og Kongsberg Avdeling for helsefag (643 studenter) med studier i Drammen og Hønefoss Avdeling for lærerutdanning (518 studenter) med studier i Drammen og Hønefoss Avdeling for teknologi (310 studenter) med studier i Kongsberg Avdeling for optometri og synsvitenskap (257 studenter) med studier i Drammen og Kongsberg Skolen har fra 1. august 2007 enhetlig ledelse med tilsatt rektor og ekstern styreleder. De fem avdelingene ledes av tilsatte dekaner. For hvert fagområde er det en tilsatt studiekoordinator på deltid. Stillingsbrøken avhenger av hvor stort fagområdet er. Høgskolen har omkring 2700 studenter og 250 ansatte. Høgskolen tilbyr 14 bachelor- og 6 mastergradsutdanninger. Høgskolen har definert fire nasjonale spissområder for virksomheten: Økonomi og ledelse, optometri og synsvitenskap, klinisk helsearbeid og teknologifag. Kvalitetssystemet I Kvalitetshåndbok presenterer høgskolen systemet for kvalitetssikring av utdanningen slik: Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Buskerud avklarer hvilke aspekter/dimensjoner ved kvalitet i høyere utdanning som skal kvalitetssikres, hvordan rapporteringssystemet er bygget opp, hvordan evalueringer basert på rapporteringen gjennomføres og hvilke tiltak som skal iverksettes for å bedre kvaliteten (s 10). Systemet er basert på kravene i ISO 9001 og er organisert som en klassisk kvalitetssirkel (planlegge, utføre, vurdere og iverksette endringer). Det presiseres at beslutninger om endringer og forbedringer må baseres på et relevant og tilstrekkelig datagrunnlag. Styret ved Høgskolen i Buskerud vedtok innføringen av et kvalitetssystem i desember Fram til 2005 ble det arbeidet med utprøving av prosesser og utvikling av systemet. Kvalitetssystemet ble vedtatt i høgskolens styre høsten 2005, og innført i studieåret 2005/2006. Kvalitetssikringssystemet presenteres i en kvalitetshåndbok i to deler: Et grunnlagsdokument med en overordnet beskrivelse av systemet, samt en prosesshåndbok med beskrivelser av alle prosedyrer/prosesser som inngår i systemet. I grunnlagsdokumentet beskrives systemet i 9 kapitler: Innledning (om høgskolens organisasjon); Bakgrunn for høgskolens arbeid med kvalitet; Utdanningsdanningskvalitet; Mål for kvalitetsarbeidet; Beskrivelse av kvalitetssystemet; Forbedringsarbeid; 5

8 Rapporteringssystem; Intern revidering. Som vedlegg finnes Overordnet årshjul, Kjennetegn på kvalitetsprosesser og Historikk. De sentrale områdene i høgskolens kvalitetsarbeid angis å være: 1) Prosesser relatert til studentene og studiene, med prioritet på undervisnings- og læringskvalitet og det totale læringsmiljø. 2) Systemer for evaluering av virksomheten, oppfølging og avvikshåndtering. 3) Rapporteringer som bakgrunn for strategiske valg og i henhold til myndighetskrav. Det angis 6 prinsipper for kvalitetssystemet, og gjennomgående presiseres det at høgskolens kvalitetsarbeid og kvalitetssystem i størst mulig grad skal inngå som en del av den ordinære virksomheten. Sentrale elementer i studiekvalitet defineres i kvalitetshåndboken på følgende måte: Rammekvalitet, inntakskvalitet, programkvalitet, undervisningskvalitet, resultatkvalitet, styringskvalitet og ledelseskvalitet. I håndboken forklares hva som menes med betegnelsene, og hva som utgjør datagrunnlaget når områdene skal evalueres (s 9-10). Aktørene i kvalitetsarbeidet og deres ansvarsområder er definert. Systemet inneholder en årlig rapport til styret Statusrapport for høgskolens utdanningskvalitet og det beskrives i kvalitetshåndboken hva som skal inngå i en slik rapport. Systemet inneholder opplegg for intern revisjon. I del to av kvalitetshåndboken, prosesshåndboken, inngår over 50 prosessbeskrivelser. Disse er ordnet i ni hovedgrupper: Pedagogiske prosesser, evalueringsprosesser, studieadministrative prosesser, planleggingsprosesser, personaladministrative prosesser, servicerettede prosesser, overordnede kvalitetsutviklingsprosesser, overordnede administrative prosesser, aktuelle prosesser som utvikles senere. Beskrivelsen av hver prosess starter med en gjennomgang av hva fenomenet er, og hva som er kvalitet i prosessen. I systemet er det definert 8 forhold som skal registreres og behandles som avvik: klagesaker fra studenter; påpekning av uheldige forhold fra klagenemnda; påpekning av uheldige forhold fra Læringsmiljøutvalget; over 35 % stryk i et emne; over 50 % av studentene har gjennomsnittskarakter under C i et emne; påpekning av uheldige forhold fra ekstern sensor (sensorrapport); påpekning av uheldige forhold fra NOKUT/manglende akkreditering av studietilbud; ikke oppnådd resultatmål innenfor FoU-produksjon. Det finnes en egen prosess for avvikshåndtering. Si din mening, en tilbakemeldingsfunksjon for stort og smått for høgskolens studenter, ligger lett tilgjengelig på høgskolens hjemmeside. Det gjør også kvalitetshåndboken, rapporter og annet kvalitetsmateriale. 6

9 2.2. Utdanningskvalitet og institusjonens strategiske arbeid NOKUTs kriterium 1: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid. Høgskolen har vedtatt strategiplan for perioden Arbeidet med studiekvalitet er integrert i generelle termer i høgskolens formulerte virksomhetsidé og hovedmål. For å nå de strategiske målene har høgskolen prioritert 6 satsningsområder: studieprogram med nasjonal attraktivitet; læringsmiljø faglig, sosialt og administrativt; forskning og kompetanseutvikling; kommersiell virksomhet og profilering; benchmarking og resultatorientering; organisering, styring og ledelse. Innen satsningsområdene er det angitt både enkeltmål og tiltak. Under området om attraktive studieprogram nevnes for eksempel at alle sider av læringsmiljøet skal gjennomgås i semestervise studentevalueringer, at studentene skal få veiledning og oppfølgning som gjør dem i stand til å gjennomføre studiene på normaltid og at alle studenter skal få tilbud om å ta deler av utdanningen i utlandet. Under området om læringsmiljø er et av tiltakene at kvaliteten på undervisningen skal sikres gjennom systematiske evalueringstiltak med tilhørende oppfølgning og nødvendig endring, tilrettelegge for studentenes innflytelse på studiemiljø og undervisningsopplegg gjennom dialog og jevnlige evalueringer, videreutvikle høgskolens bibliotek til å bli lærings- og informasjonssentre og sikre kvaliteten på de studieadministrative tjenestene gjennom systematisk kvalitetssikring. Enkeltmålet om å øke kandidatproduksjonen til 80 % gjennomstrømming er ett av kvalitetsmålene som vurderes i statusrapporten. Høgskolen framhever i kvalitetshåndboken disse punktene i strategiplanen som sentrale i forbindelse med kvalitetsarbeidet (s 6): Høgskolen skal være en attraktiv og utfordrende arbeidsplass der kompetanseutvikling og et godt læringsmiljø stimulerer studenter til nytenking og vekst. Høgskolen i Buskerud skal være preget av en kultur og et arbeidsmiljø som bidrar til innovasjon, eksperimenter og originalitet innen undervisning, forskning, formidling og fagutvikling. Sikre kvaliteten på undervisningen gjennom systematiske evalueringstiltak med tilhørende oppfølging og nødvendig endring. Sikre kvalitet på studieadministrative tjenester gjennom systematisk kvalitetssikring. Det synes å være en god sammenheng mellom høgskolens strategiske arbeid og kvalitetsarbeidet i den forstand at kvalitetsarbeidet framstår som en viktig komponent i strategiarbeidet. Styret har ansvaret for høgskolens strategiske arbeid, og komiteens inntrykk er at resultatene fra kvalitetsarbeidet er integrert i styrets virksomhet. For komiteen er det vanskelig å vurdere hvordan resultatene fra kvalitetsarbeidet på sikt vil påvirke det strategiske arbeidet og strategiske valg. Konklusjon Arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid. 7

10 2.3. Organisering av kvalitetsarbeidet, forankring i ledelsen, studentenes medvirkning og det samlede læringsmiljø NOKUTs kriterier 3, 4 og 9: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter - forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen - organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet - studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljøet. Høgskolens kvalitetshåndbok fastslår at to viktige prinsipper for organisering og ansvarsfordeling er at kvalitetsarbeidet skal være en integrert del av høgskolens virksomhet og også at problemer/utfordringer i forbindelse med kvalitetsarbeidet skal løses på lavest mulig nivå på høgskolen. Håndboken framstiller ansvarsfordelingen i kvalitetsarbeidet slik: Nivå Enhet/Organ Ansvarsområde Sentralt nivå Avdeling Høgskolestyret Rektor Utdanningsutvalget Læringsmiljøutvalget Dekan Kvalitetsutvalget Overordnet ansvar for kvalitet i utdanningen Akkreditering av studietilbud, internrevisjon Fysisk og psykososialt læringsmiljø Kvalitetssikring ved egen avdeling Informasjon om kvalitetssystemet til ansatte og studenter. Følger opp resultater av evalueringer og foreslår forbedringstiltak. Se mandat kap. 5.2 Studieprogram Studieleder/studiekoordinator Kvalitetssikring og forbedring knyttet til studieprogrammer og emner Den enkelte ansatte Avdeling Kvalitet i eget arbeid. Alle ansatte har ansvar for å sette seg inn i høgskolens kvalitetssystem, kjenne til aktuelle prosessbeskrivelser og rutiner for innmelding av avvik og forslag til forbedringer. Studenten Avdeling/studieprogram Ansvarlig for å delta i evalueringer og bidra til kvalitetsforbedring gjennom kontinuerlig dialog. I kvalitetshåndbokens del 2, prosessbeskrivelsene, framgår prosedyre, ansvar, myndighet og informasjonsløp i detalj for hver enkelt prosess. Beskrivelse, kommentarer og vurdering ut fra dokumentasjon og intervjuer Tre typer utvalg er pålagt direkte ansvar i kvalitetssystemet: utdanningsutvalget, læringsmiljøutvalget og kvalitetsutvalgene ved avdelingene. Det er opprettet kvalitetsutvalg ved hver av høgskolens avdelinger som en del av kvalitetssystemet. Disse består av studentrepresentanter og ansatte i vitenskapelige og administrative stillinger ved avdelingen. Utvalgene har ansvar for mange av de sakene og prosessene en kan tenke seg inngår i en midlere kvalitetssirkel bl.a. rapporter til dekan og forslag til tiltak til kvalitetsforbedring på avdelingsnivå. Utvalgene inngår én gang pr år i et sentralt kvalitetsutvalg. Medlemmene i de lokale kvalitetsutvalgene danner et sentralt 8

11 kvalitetsutvalg som har møter med rektor og administrasjonsdirektør, samt prosjektleder og driftsansvarlig for kvalitetssystemet i forbindelse med revisjon av kvalitetssystemet én gang pr. år (Khb s 13). I intervjuene ble det nevnt eksempler på oppgaver: De har vært med på å utvikle nye prosesser, og en stor del av møtene går til å behandle tilbakemeldinger. Utvalget lager rapport til det sentrale utvalget, og må også uttale seg om systemet. Utvalget har også gjort vedtak om gjennomføring av underveisevalueringer, og det er studieleder som sørger for at det skjer. Det var litt diskusjon om hvilke saker som kommer i fagutvalg og hvilke som behandles i kvalitetsutvalget. I andre intervjuer kom det fram kjennskap til kvalitetsutvalgene fra ansatte og studenter. Styret har nedsatt og gitt mandat til et sentralt utdanningsutvalg. Utvalget ledes av prorektor og består ellers av tre vitenskapelig ansatte, hovedbibliotekar, to studenter, to eksterne representanter og studiesjef (utvalgssekretær). Utdanningsutvalget gjennomgår alle planer for nye studier og reviderte studier og kontrollerer at studiet oppfyller NOKUTs kriterier før saken blir videresendt til styret. Utvalget har utarbeidet aktuell prosedyre i kvalitetshåndbok. På sikt skal utvalget organisere en rullerende gjennomgang av alle høgskolens studietilbud, og også revisjon av sensorordningene ble nevnt som et eksempel en oppgave det skal tas fatt på. Vitenskapelige ansatte trakk fram utdanningsutvalget som en svært nyttig del av kvalitetssystemet. Hvis utdanningsutvalget fungerer som forutsatt, vil virksomheten etter komiteens mening innebære en god kvalitetssikring av både nye og igangværende studier. Det lovpålagte Læringsmiljøutvalget (LMU) synes derimot ikke å ha funnet sin plass i kvalitetssikringsarbeidet ved høgskolen. Selv om LMU har ansvar for studenttilfredshetsundersøkelsen, og også har tatt andre viktige initiativ, som oppretting av fadderordning for studenter med innvandrerbakgrunn, oppfatter komiteen LMU som ganske usynlig på høgskolen. Med utgangspunkt i at det fysiske læringsmiljøet nå må sies å være bra, har LMU vedtatt å konsentrere seg om psykososialt læringsmiljø. Høgskolen bør etter komiteens vurdering markere utvalgets betydning gjennom at det sikres representasjon fra høgt nivå i organisasjonen, og at det får oppgaver som er viktige for og synlige i utviklingen av læringsmiljøet ved høgskolen. Forankring i ledelsen: Styret og rektor har det overordnede ansvaret for kvaliteten i utdanningene ved høgskolen, og også for kvalitetsarbeidet. Ledergruppen har høgskolens kvalitetsarbeid som et særlig ansvarsområde. Dekanene har ansvar for implementeringen av systemet på sin avdeling, og fagavdelingenes ledergrupper har avdelingenes kvalitetsarbeid som ansvar og oppgaver. På basis av dokumentasjon og intervjuer konkluderer komiteen at systemet er svært godt forankret i styret og i ledelsen på alle nivå. Det er også høy bevissthet rundt systemets svake og sterke sider og utviklingsmuligheter. Ansattes medvirkning: Alle vitenskapelige og administrativt ansatte som komiteen snakket med hadde godt kjennskap til systemet og en klar forståelse av studentenes, sin egen og ledelsens rolle. Mange av dem ga uttrykk for at de så det som svært positivt at mye av systemet bygger videre på eksisterende rutiner. Under arbeidet med kvalitetshåndboken hadde man i stor grad lært av hverandre. Som et eksempel ble nevnt at rutiner for et bestemt område ved en avdeling var blitt vedtatt som prosedyre for hele høgskolen. For nye ansatte er det til stor hjelp at prosedyrene er nedtegnet og systematisert som en del av kvalitetshåndboken. Men også for erfarne ansatte fungerer kvalitetshåndboken som et oppslagsverk og en sjekkliste. Systemet har bidratt til en helt annen kvalitet i planleggingsprosessene enn 9

12 tidligere. Alt i alt fikk komiteen inntrykk av engasjerte ansatte med mange synspunkter på hvordan kvalitetsarbeidet kan styrkes ytterligere. Involvering av studentene i kvalitetsarbeidet Studentene er involvert i kvalitetsarbeidet gjennom forskjellige typer evalueringer og system for avviksmeldinger, og gjennom representasjon i utvalg, styringsorganer og studentorganene. Studentrepresentanter var med på utviklingen av systemet, bl.a. gjennom plass i en prosjektgruppe. Det finnes også tillitsvalgte og noen steder også referansegrupper eller fagutvalg. Forskjellige typer studentevalueringer av utdanningen omtales i neste kapittel i denne rapporten. Det foreligger en samarbeidsavtale mellom høgskolen og Studentparlamentet. Høgskolen lønner en organisasjonssekretær tilknyttet Studentparlamentet, og med organisatorisk tilknytning til informasjonsseksjonen. Det er arrangert samarbeidsseminarer mellom høgskolen og Studentparlamentet hvor blant annet intern informasjon er tatt opp. Kontakten mellom studenter og lærere/ledelse er formalisert på alle nivåer: dvs. for klasse/kull, fag, avdeling og institusjonsnivå. Det virker likevel som om praksis på avdelingsnivå varierer mht formalisering. Studentene er representert i LMU, utdanningsutvalget og biblioteksutvalget. Det er satt av undervisningsfri tid (demokratitid) en ettermiddag hver uke som kan brukes til møter mellom studentene og deres tillitsvalgte. Komiteen har et blandet inntrykk av hvordan studentdemokratiet fungerer. Det ble gitt eksempler på at det fungerer godt på både klasse-/kullnivå, avdelingsnivå og sentralt nivå, mens andre kommentarer ga et mer negativt bilde. Det virker som om det er problemer med å få studenter til å påta seg verv, og som om kommunikasjonen mellom studentorganer på forskjellig nivå ikke er tilfredsstillende. Komiteen ser et godt fungerende studentdemokrati som en betingelse for en varig og robust involvering av studentene i kvalitetsarbeidet. Komiteen registrerer at studentene ønsker å fortsatt være organisert på studiested og ikke etter fagavdelingene. Komiteen vil oppfordre høgskolen til å følge med på om det oppstår spesielle problemer knyttet til studentdemokratiet som følge av omorganiseringen til fagavdelinger på tvers av studiestedene. De fleste studentene komiteen snakket med, nevnte evalueringene av undervisningen som eksempel på sitt kjennskap til kvalitetssystemet. Tillitsvalgte studenter hadde erfaringer fra utvalg. Flere studenter nevnte at de sammen med faglærer hadde gjennomgått standard for eksamensarbeid i systemets prosessbeskrivelse om håndtering av fusk. Intervjuede mastergradsstudenter ønsket seg evalueringer gjennom referansegruppe eller gruppeevalueringer. Høgskolen bruker tid og ressurser på å få studentene med i kvalitetsarbeidet. Det er for eksempel laget en brosjyre Kvalitet rettet spesielt til studentene. Det orienteres om kvalitetsarbeid og kvalitetssystem på oppstartsmøter med nye studenter og i andre ordinære møter mellom høgskolen og studenter. Orientering om kvalitetssystemet inngår i Studentparlamentets kurs for tillitsvalgte hver høst. På hjemmesiden finnes funksjonen si din mening, hvor studentene inviteres til å komme med både ris og ros. Studenter som benytter seg av denne muligheten, skal få rask tilbakemelding om at henvendelsen er registrert og hvordan den blir fulgt opp. I intervjuene med studentene ble dette bekreftet. En vurdering var at si din mening -funksjonen er grei, men ikke avgjørende i kvalitetsarbeidet. Det ble påpekt at mange mindre saker løses i den direkte kontakten mellom studenter og lærere eller studenttillitsvalgte og lærere, og at disse sammenhengene er langt viktigere for kvalitetsarbeidet enn si din mening. 10

13 For komiteen ser det ut til at studentene i liten grad bruker mulighetene de formaliserte evalueringene gir til å påvirke studiet og læringsmiljøet. Svarprosenten for de undersøkelsene komiteen er gjort kjent med er jevnt over lav. Studentene ga i møter med komiteen uttrykk for at mindre forhold raskt ble rettet opp på laveste nivå, men at mer alvorlig kritikk sjelden resulterte i endringer. Erfaringen var at klager på lærere sjelden førte til noe. Det ble gitt flere eksempler på at lærere fikk fortsette å undervise på tross av gjentatte dårlige evalueringer. Ut fra intervjuene med mellomledere er inntrykket at slike forhold blir tatt fatt i, men kanskje ikke så umiddelbart at studentene opplever at evalueringene har hatt noen effekt. Uansett bør studentene informeres grundig om hvilke prosedyrer høgskolen må følge i slike saker, og om hva som skjer i oppfølgingen av alvorlig kritikk. Siden flere studenter savnet systematiske tilbakemeldinger om eventuelle endringer for senere kull, mens enkelte andre trakk fram eksempler på nettopp dette, er det tydelig varierende praksis innad ved høgskolen. Studentenes manglende deltakelse i evalueringene bør vekke bekymring og føre til tiltak ved høgskolen. Et viktig tiltak for å motivere studentene synes å være informasjon om hva som skjer i etterkant av evalueringene: Hvilke tiltak besluttes om og gjennomføres, og hva som er begrunnelsene hvis det ikke gjøres noe. I møter med vitenskapelige ansatte ble det gitt eksempler på evalueringer med opp til 70 pst deltakelse, og den høye svarprosenten skyldtes etter fagmiljøets mening at studentene var klar over hensikten med evalueringene. Det virker som om høgskolen fortsatt kan utvikle kvalitetssystemet gjennom å bruke gode lokale praksiser som generelle normer i systemet. I intervjuene med studentene fikk komiteen svært varierende svar på hvem studentene henvendte seg til med problemer eller klager. Noen brukte tillitsvalgte, andre gikk til førstelinjetjenesten i administrasjonen, atter andre henvendte seg til en lærer eller til ledelsen ved høgskolen. Selv om det var uklarheter om hvem som var rette vedkommende, virket det som om det fungerte greit og at studentene var fornøyde med den responsen de fikk. En vurdering som kom fram var at det er begrenset interesse for å delta i kvalitetsarbeidet når en i all hovedsak er fornøyd med studiet. Administrativt ansatte som har kontakt med studentene ble framhevet som svært viktig for studentenes hverdag. Som eksempel ble nevnt god hjelp fra informasjonsskranke vedrørende hvem en skal henvende seg til i spesielle saker. Konklusjon og tilrådinger Kvalitetsarbeidet virker generelt godt organisert, og etter komiteens vurdering har høgskolen brukt mye ressurser på å informere om og lære opp både studenter og ansatte i bruk av systemet. Systemet omfatter forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen. Kvalitetsarbeidet er organisert i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, og ansvarsforhold og myndighetsfordeling er definert for de ulike ledd i arbeidet. I systemet legges det opp til studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet. Komiteens anbefalinger: - Høgskolen bør markere Læringsmiljøutvalgets betydning gjennom at utvalget sikres representasjon fra høgt nivå i organisasjonen, og at det får oppgaver som er viktige for og synlige i utviklingen av læringsmiljøet ved høgskolen. - Komiteen ser et godt fungerende studentdemokrati som en betingelse for en varig og robust involvering av studentene i kvalitetsarbeidet. Høgskolen og organene i 11

14 studentdemokratiet bør sammen legge til rette for å få til bedre kommunikasjon og samarbeid mellom nivåene i studentdemokratiet. - Høgskolen bør kritisk vurdere om det er tilfredsstillende rutiner og praksis for informasjon til studenter om oppfølging av evalueringer som medfører alvorlige avgjørelser vedrørende høgskolens personale. - I den videre utviklingen av kvalitetssystemet anbefales høgskolen å bruke gode lokale praksiser som generelle normer i systemet Innhenting, behandling og analyse av data og informasjon NOKUTs kriterier 5 og 9: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at - systemet omfatter innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendig for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter og akkumulert på overordnede nivå i institusjonen - (studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og) fokus på det totale læringsmiljøet. I høgskolens årshjul for kvalitetsarbeidet framgår det hvilke evalueringer som utføres når, og opplegg for alle typene evalueringer finnes i prosessbeskrivelsene: P 03 Underveisevaluering; P 10 studentenes sluttevaluering av emne; P 11 høgskolens emneevaluering; P 12 studentenes evaluering av studieprogram; P 13 høgskolens evaluering av avdeling; P 14 evaluering av studentenes tilfredshet. Studenter, undervisere, fagansvarlige og dekanene utfører evalueringene. Rektoratets årsrapport til styret, Statusrapport for høgskolens utdanningskvalitet, omtales i neste kapittel i denne rapporten. Underveisevalueringene utføres for å få til umiddelbare forbedringer i opplegget underveis. Det skal tas utgangspunkt i standard opplegg, men faglærer stilles fritt mht en del forhold. At det er utført underveisevalueringer skal dokumenteres og rapporteres. Studieleder har ansvar for å fange opp om slike evalueringer ikke utføres, og det ble referert i intervjuene at studieleder har kontakt med tillitsvalgte for å få synspunkter på evalueringene. Sluttevalueringene av emne og program er standardiserte, og består i skriftlig tilbakemelding fra hver enkelt student. I de ulike prosedyrene er det angitt hva som regnes som sviktende kvalitet på området. Ved tilfeller av sviktende kvalitet skal det alltid følges opp med en kritisk analyse av årsakene og drøfting av aktuelle tiltak. Det har i flere år vært gjennomført en årlig studenttilfredshetsundersøkelse med fokus på læringsmiljøets kvalitet. LMU har fått ansvaret for undersøkelsen. Fagmiljøene opplever at de tas med i utformingen av spørsmål. Andre grupper, som bibliotek og kantine, har blitt invitert til å komme med synspunkter. Det har vært problemer med å få studentene til å besvare undersøkelsen. Sammen med andre typer data, for eksempel fra Felles Studentregister, analyseres informasjonen fra evalueringene på fire nivåer: Emne (praksisperiode er også emne), studieprogram, avdeling og høgskole. Komiteen mener at rapporteringen er godt strukturert og gjennomført. Høgskolen framhever at rapportering på ulike nivåer er en viktig del av kvalitetssystemet, som skal ivareta prosessene for kontroll, utvikling og forbedringer. Tidspunktene for rapportering er valgt slik at rapportene inngår i høgskolens øvrige plan- og budsjettarbeid. 12

15 Det er komiteens inntrykk at høgskolen innhenter de data som er nødvendige for å ta stilling til om målene i kvalitetsarbeidet blir nådd. All rapportering på de forskjellige nivåene ved høgskolen tar utgangspunkt i de samme kvalitetsområdene (rammekvalitet, innsatskvalitet, inntakskvalitet, programkvalitet, undervisningskvalitet, resultatkvalitet, styringskvalitet, ledelseskvalitet). Komiteen bedømmer det som at de innsamlede dataene analyseres og rapporteres videre på en tilfredsstillende måte fra det ene nivået til neste. De ansatte har muligheter for å kommentere rapportene før disse blir ferdigstilt og videresendt. I møter med komiteen ga de ansatte klart uttrykk for at de kjente seg igjen i rapportene som gikk videre til neste nivå. Dekanene framhevet rapportarbeidet som nyttig for styringen av avdelingen. Komiteen mener at de ansattes innflytelse på rapportene virker tilfredsstillende, men stiller spørsmål ved om studentene blir trukket inn i arbeidet i tilstrekkelig grad. I et system som i stor grad baserer seg på studentevalueringer står og faller verdien av systemet på om disse evalueringene over tid frambringer pålitelig og sentral informasjon om utdanningskvaliteten. Pålitelig og sentral informasjon krever både presishet i evalueringsoppleggene og bred deltakelse fra studentene over tid. Komiteen mener det må være bekymringsfullt for høgskolen at grunnlagsdata for undervisningskvaliteten kan bli for svake hvis en ikke får opp studentenes deltakelse i evalueringene. Komiteen registrerer at spesielt studentene var skeptiske til om den informasjon som kom fram, ga det beste grunnlaget for tiltak. Konklusjon og tilråding Systemet omfatter innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendig for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter og akkumulert på overordnede nivå i institusjonen. Evalueringene har også fokus på det totale læringsmiljøet. Det utføres analyser av informasjonen på forskjellige nivåer i systemet, slik at analysert informasjon kan brukes også i mindre kvalitetssirkler. Hvis ikke svarprosenten for flere typer studentevalueringer økes kan denne grunnlagsdokumentasjonen på sikt bli et svakt punkt i systemet. Høgskolen anbefales å prioritere utvikling av studentevalueringene slik at disse over tid bidrar med sentral og pålitelig kvalitetsinformasjon. I et slikt arbeid kan det tas utgangpunkt i eksisterende gode praksiser ved høgskolen: Dette gjelder både motiveringen av studentene forut for evalueringene, gjennomføring av evalueringer og tilbakemeldinger om hva som skjer til dem som har evaluert. 13

16 2.5. Vurdering av måloppnåelse, årsrapport om kvalitetsarbeidet og bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet NOKUTs kriterier 2, 6, 7, 8 og 10: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at - systemet omfatter institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet - analyse av informasjonen og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet - bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten - klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelig ressurser, infrastruktur, service) - en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. Med utgangspunkt i at systemet har vært i funksjon fra studieåret 2005/2006 finnes det begrenset med materiale for å vurdere bruken av resultatene fra kvalitetsarbeid og hvordan kvalitetsarbeidet over tid bidrar til ressursstyring. Komiteen tar særlig utgangspunkt i den årlige rapporten om kvalitetsarbeidet, Statusrapporten, og diskusjonene om denne for å belyse de elementene i systemet som omfattes av de ovennevnte kriteriene. Systemet omfatter årsrapport om kvalitetsarbeidet til styret fra rektor og administrasjonsdirektør. Rapporten avgis pr 1. november, og komiteen har lest én rapport: Statusrapport for høgskolens utdanningskvalitet studieåret 2005/2006, i kortform omtalt som Statusrapporten. Ambisjonene for Statusrapporten er at den skal gi en overordnet vurdering av studiekvaliteten ved høgskolen, at områder hvor det er sviktende kvalitet skal synliggjøres og at den skal inneholde en plan for aktuelle forbedringstiltak. Grunnlaget for rapporten ligger i dekanenes rapporter fra fagavdelingene, og den skal baseres på både statistikk og kvalitative vurderinger av kvalitetsarbeidet. Ekstern representant i styret ga uttrykk for at Statusrapporten utgjorde et godt beslutningsgrunnlag, mens vurderingen av rapporten ikke var like positiv fra studenthold. Statusrapporten er disponert etter de sju kvalitetsområdene. Under hvert område er det gitt en kort beskrivelse av kvalitetsområdet, det overordnede målet og de konkrete kvalitetsmålene, og (for de områder der det er aktuelt) hva som defineres som avvik. For området Resultatkvalitet er for eksempel det overordnede målet og kvalitetsmålene definert slik: Overordnet mål: Høgskolen i Buskerud skal utdanne kandidater med høy kompetanse som er attraktive på arbeidsmarkedet. Formulerte kvalitetsmål: 1. Karakterfordelingen skal være tilnærmet normal fordelt over et 3-5 års løp (Gauss kurve). 2. Eksamensresultater ved HiBu skal være på høyde med resultatene ved sammenliknbare emner/studieprogram ved andre høgskoler. 3. Kandidatproduksjonen skal økes til gjennomsnittlig 80 % gjennomstrømming. Avvik - Over 35 % stryk i et emne - Over 50 % av studentene har karakter under C i et emne - Påpekning av uheldige forhold fra ekstern sensor. Hoveddelen av hvert kapittel i Statusrapporten består av en vurdering av det aktuelle området. For 5 av områdene er det definert spesielle utfordringer, og for 3 av disse er det også gitt forslag til forbedringer. Til sammen er det definert tolv oppfølgningspunkter, som 14

17 videreføring av førstelektorprogrammet, bedret rekruttering til ingeniørutdanningen, oppfølgning av studenttilfredshetsundersøkelsen og gjennomføring av arbeidsmiljøundersøkelse. De kvalitetsmålene høgskolen har satt seg, og som gjennomgås i statusrapporten, er operasjonaliserte og etterprøvbare. På hvert punkt gjøres en vurdering av om målene er nådd, og dersom det ikke er tilfelle fremmes forslag til tiltak. Ved konstatert avvik skal en spesiell prosedyre følges for videre analyser og iverksetting av tiltak. I intervjuet med styret fikk komiteen bekreftet at de resultater som framkommer i statusrapporten får innvirkning på styrets budsjettmessige prioriteringer. Det ble nevnt som eksempel at man har satt av penger til professorstipend og gitt mer midler til studentparlamentet. Også satsningen på lokalene på Papirbredden er kommet som et resultat av klager på dårlig studiemiljø i Drammen. Komiteen konstaterer at systemet omfatter opplegg for hvordan resultatene av kvalitetsarbeidet brukes for å sikre og videreutvikle kvaliteten. Intervjuene viser at det i noen grad er delte meninger om hvor god oppfølgningen av utfallet av evalueringene er, men det er ingen tvil om at resultatene fra kvalitetsarbeidet brukes på alle nivåer. Komiteen vil også nevne at høgskolens arbeid med å forberede studentene for praksisperioder og oppfølgningen under og etter praksisperioden fikk svært positiv omtale av representanter for skoler og sykehus som komiteen intervjuet. Fra sykehusets side ble det spesielt framhevet at studentene har fått mer tid i preklinikken, og at de dermed er mye bedre rustet til å ta fatt på arbeidsoppgavene på sykehusposten. Representantene for samarbeidspartnerne føler seg hørt i kvalitetsarbeidet, men ønsker samtidig mer tilbakemelding om hvordan høgskolen og studentene evaluerer praksisperiodene. Konklusjon og anbefaling Systemet omfatter institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet og analyse av informasjon og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet. Rektor og administrasjonsdirektør utarbeider årlig en rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, Statusrapport for høgskolens utdanningskvalitet, hvor måloppnåelse vurderes og utfordringer og forbedringstiltak innen hvert enkelt kvalitetsområde identifiseres. På institusjonsnivå er det først og fremst gjennom Statusrapport at resultatene fra kvalitetsarbeidet blir brukt som grunnlag for beslutninger og tiltak for å sikre og videreutvikle studiekvaliteten. Rapportene for alle nivåer utgjør beslutningsgrunnlag for bruk av resultater fra kvalitetsarbeidet, og om prioriteringer og bruk av ressurser. Komiteen vil anbefale at høgskolen, i samarbeid med praksisstedene, utvikler en ordning der studentenes og høgskolens evalueringer av praksisperioder også går tilbake til praksisstedene. 15

18 3. KONKLUSJON 3.1. Har Høgskolen i Buskerud et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen? Komiteen anbefaler enstemmig at system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Buskerud godkjennes. De viktigste elementene i et system for kvalitetssikring av utdanningen, slik disse defineres gjennom NOKUTs kritierier for evaluering av system for kvalitetssikring, er i funksjon. Systemet omfatter alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten. Systemet er bygd opp slik at ansvaret for kvalitetsarbeidet følger linjen i organisasjonen. Etter komiteens vurdering er kvalitetsarbeidet både integrert og synlig. Det er satt klare grenser for hva som utgjør kvalitetssvikt på sentrale områder. Ved slik registrert svikt igangsettes mer dyptgående analyser og det settes inn tiltak. Dokumentasjonen som frambringes i systemet analyseres på flere nivå, noe som sikrer tilbakemelding i flere kvalitetssløyfer. Et overordnet råd til høgskolen er at den delen av grunnlagsdokumentasjonen som består av studentevalueringer må sikres. Systemet har vært i full bruk fra studieåret 2005/2006. Med kun én årsrapport og informasjon fra intervjuene har komiteen et noe spinkelt grunnlag for å kunne vurdere høgskolens egen vurdering av studiekvaliteten Komiteens tilrådinger Komiteens forslag til videre arbeid med studiekvaliteten og systemet for kvalitetssikring ved Høgskolen i Buskerud er gitt og begrunnet underveis i rapporten, og oppsummeres her: - Høgskolen bør markere Læringsmiljøutvalgets betydning gjennom at utvalget sikres representasjon fra høgt nivå i organisasjonen, og at det får oppgaver som er viktige for og synlige i utviklingen av læringsmiljøet ved høgskolen. - Komiteen ser et godt fungerende studentdemokrati som en betingelse for en varig og robust involvering av studentene i kvalitetsarbeidet. Høgskolen og organene i studentdemokratiet bør sammen legge til rette for å få til bedre kommunikasjon og samarbeid mellom nivåene i studentdemokratiet. - Hvis ikke svarprosenten for flere typer studentevalueringer økes kan denne grunnlagsdokumentasjonen på sikt bli et svakt punkt i systemet. Høgskolen anbefales å prioritere utvikling av studentevalueringene slik at disse over tid bidrar med sentral og pålitelig kvalitetsinformasjon. I et slikt arbeid kan det tas utgangpunkt i eksisterende gode praksiser ved høgskolen: Dette gjelder både motiveringen av studentene forut for evalueringene, gjennomføring av evalueringer og tilbakemeldinger om hva som skjer til dem som har evaluert. - Høgskolen bør kritisk vurdere om det er tilfredsstillende rutiner og praksis for informasjon til studenter om oppfølging av evalueringer som medfører alvorlige avgjørelser vedrørende høgskolens personale. - I den videre utviklingen av kvalitetssystemet anbefales høgskolen å bruke gode lokale praksiser som generelle normer i systemet. - Komiteen vil anbefale at høgskolen, i samarbeid med praksisstedene, utvikler en ordning der studentenes og høgskolens evalueringer av praksisperioder også går tilbake til praksisstedene. 16

19 4. VEDLEGG 4.1. Dokumentasjonen fra Høgskolen i Buskerud Følgende skriftlig dokumentasjon ligger til grunn for den sakkyndige vurderingen: Presentasjon av høgskolen inkludert nøkkeltall og organisasjonskart Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Buskerud og Studentparlamentet i Buskerud Strategiplan Høgskolen i Buskerud FoU-strategi for Høgskolen i Buskerud Budsjettdokument : Disponeringsskriv nr 1 Budsjett 2007 til avdelingene Brosjyren Kvalitet Ansvarskart for kvalitetsarbeidet Kvalitetshåndbok del 1: Grunnlagsdokument Kvalitetshåndbok del 2: Prosessbeskrivelser Statusrapport for høgskolens utdanningskvalitet. Studieåret 2005/2006 Årlig kvalitetsrapport fra avdeling for økonomisk-administrative fag 2005/2006 Semesterrapport fra studieprogramansvarlig for bachelorstudiet i sykepleie vår 2006 Rapport fra emneansvarlig: Emneevaluering SYK 601 Samfunnsfag 2 våren 2007 Årsrapporter for Høgskolen i Buskerud 2005 og Program for komiteens besøk ved Høgskolen i Buskerud Tid dag Kongsberg 08:45 09:00 Ankomst 09:00 09:45 Møte med ledelsen: Presentasjon og innledende spørsmål 09:45 10:00 Oppsummering 10:00 11:00 Tillitsvalgte studenter: En fra hvert avdelingsstudentråd og en fra Studentparlamentet. Og 2-3 representanter fra referansegrupper/klassetillitsvalgte :15 Oppsummering 11:15 11:45 Omvisning med fokus på det som er unikt for HiBu 11:45 12:35 Lunsj med representanter fra HiBu 12:45 13:30 Lavere grads studenter fra Avdeling for økonomi og samfunnsfag og Avdeling for teknologi 13:30 13:45 Oppsummering 13:45 14:30 Faglærere fra samme fag som over :45 Oppsummering 14:45 15:05 Pause 15:15 16:00 Mastergrads- og EVU-studenter 16:00 16:15 Oppsummering 17

20 :05 Faglærere fra mastergradsutdanningene og EVU 17:05 17:20 Oppsummering 17:20 17:40 Visning av KS-systemet på nett 17:40 18:00 Komitémøte Tid dag Drammen 08:45 09:00 Ankomst 09:00 09:45 Studenter fra lærerutdanningene, helseutdanningene og lavere grads studenter fra Avdeling for optometri- og synsvitenskap 09:45 10:00 Oppsummering 10:00 10:45 Faglærere og høgskolens praksiskoordinatorer fra samme fag som ovenfor 10:45 11:00 Oppsummering 11:00 11:50 Lunsj for komiteen 12:00 12:45 Representanter fra lokale kvalitetsutvalg fra alle avdelinger 12:45 13:00 Oppsummering 13:00 13:45 Studieledere fra alle avdelinger 13:45 14:00 Oppsummering 14:00 14:15 Pause 14:15 15:00 Administrativt ansatte (studieadm., IT, bibliotek, kvalitetskoordinator og ev drift og kontorsjef) 15:00 15:15 Oppsummering 15:15 16:00 Læringsmiljøutvalget 16:00 16:15 Oppsummering 16:15 16:30 Pause 16:35 17:20 Praksisveiledere og ledere i praksisfeltet (lærer- og sykepleieutdanningene) 17: Oppsummering 17:35 18:00 Komitémøte Tid dag Kongsberg 08:45 09:15 Ankomst 09:15 10:00 Utdanningskvalitetsutvalget 10:00 10:15 Oppsummering 10:15 11:00 Dekaner 11:00 11:15 Oppsummering 11:15 12:00 Lunsj for komiteen Komitémøte: Eventuelle dokumentasjonsstudier og forberede intervju ledelse/styrerepresentant 12:45 14:00 Ledelsen og 1-2 eksterne styrerepresentanter 14:00 14:15 Oppsummering 14:00 14:30 Pause 14:30 15:45 Komitémøte 15:45 16:05 Samtale med ledelsen 16:10 Avreise 18

21 4.3. Mandat for sakkyndige komiteer ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem Fastsatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, revidert 15. april Oppgaven til sakkyndig komité er å vurdere om institusjonen tilfredsstiller kravene til intern kvalitetssikring av egne studietilbud. Oppgaven er gitt i 5 i Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift av 2. januar 2003 om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler. Kravene til institusjonens interne kvalitetssikring er gitt i 4 i samme forskrift, og evalueringskriterier fastsatt av NOKUT 5. mai 2003 med hjemmel i departementets forskrift. Komiteens vurdering skal baseres på følgende materiale: - Dokumentasjon av kvalitetssikring og kvalitetsarbeid som institusjonen legger fram, bl a årsrapporter om kvalitetsarbeidet. Komiteen kan ellers be om få seg forelagt et hvilket som helst materiale som den anser å være av betydning for vurderingen. - Komiteens erfaringer og funn ved institusjonsbesøk. Ved institusjonsbesøk skal komiteen ha kontakt med representanter for ledelse, faglig og administrativt personale og studenter. For øvrig avgjør komiteen selv hvem den vil treffe og hvilke enheter den vil besøke. Komiteen skal nedfelle sine vurderinger og konklusjoner i en skriftlig rapport. Rapporten skal gi en entydig og begrunnet konklusjon om hvorvidt institusjonens system for kvalitetssikring er tilfredsstillende. Komiteen skal også gi råd om det videre kvalitetsarbeidet ved institusjonen og kan, om den finner grunnlag for det, gi tilråding om særskilt evaluering med sikte på revisjon av gitt akkreditering. Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger før den avgis. Komiteen arbeider på oppdrag fra NOKUT og avgir sin rapport dit. Oppdraget er avsluttet når NOKUT har fattet vedtak i saken. Inntil oppdraget er avsluttet, skal ikke de sakkyndige ta del i den offentlige debatt om saken Kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert Innledning Lov om universiteter og høyskoler pålegger institusjoner som gir høgre utdanning å ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring ( 1-6). Med hjemmel i loven har Utdannings- og forskningsdepartementet i forskrift fastsatt noen krav til systemene, samtidig som NOKUT er gitt fullmakt til å fastsette de kriterier som systemene skal evalueres etter. Som deltaker i Bologna-prosessen har Norge også forpliktet seg til å følge de standarder og retningslinjer som er vedtatt for det europeiske området for høgre utdanning. Gjeldende europeiske standard for intern kvalitetssikring av utdanningen er dermed forpliktende for norske institusjoner. 19

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Konsekvensene er fastsatt i 2-3 (1) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning:

Konsekvensene er fastsatt i 2-3 (1) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning: Eval uer i ngavsyst em f or kval i t et ssi kr i ngavut danni ngenved Nor skgest al t i nst i t ut thøyskol e Apr i l2010 ( +r appor tf r adesember2008) Forord Ifølge Lov om universiteter og høgskoler

Detaljer

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 28/08 23.04.2008 Arkivreferanse: 2007/1748/ Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Behandling: Etter drøftinger i styret ble pkt.

Detaljer

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Oppdraget fra Styret ved høgskolen i Bodø Både Studiekvalitetsutvalget (SKU) og Styret har i løpet av vårsemesteret

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 20.04.09 Jens Rasmussen, sign (leder) Helga Marie Johannesen, sign Marius

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Systembeskrivelse kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 1 av 9 kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 2 av 9 Innhold 1.0 Innledning s. 3 1.1 Bakgrunn for kvalitetssystemet. s. 3 1.2 Om kvalitet s. 3 1.3 Mål for kvalitetssystemet.. s. 4 1.4 Strukturen

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi blant

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

Kvalitetssystem (forslag til 1. utgave)

Kvalitetssystem (forslag til 1. utgave) Kvalitetssystem (forslag til 1. utgave) Høgskolen i Østfold September 2004 1 KVALITETSSYSTEMET... 4 1.1 BAKGRUNN OG KRAV... 4 1.2 KVALITETSSYSTEMETS FORMÅL OG GYLDIGHET... 5 1.3 KVALITETSSYSTEMETS STRUKTUR...

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen. Januar 2009

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen. Januar 2009 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen Januar 2009 Forord I følge lov om universiteter og høgskoler skulle alle akkrediterte utdanningsinstitusjoner ha et

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Januar 2009

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Januar 2009 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo Januar 2009 Forord Ifølge lov om universiteter og høgskoler skulle alle akkrediterte utdanningsinstitusjoner ha et system

Detaljer

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline Egge Grung 10.06. 2008 Grunnlagsdokument vedtatt av høgskolestyret 1.1 Micheline Egge Grung, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget 13.11.2008 Grunnlagsdokument

Detaljer

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011 KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER Vedtatt av styret for Høgskolen i Agder 19.11.2003 Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011 Siste endringer vedtatt av styret for Universitetet

Detaljer

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA HØGKSOLEN I OSLO OG AKERSHUS Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA [Type the document subtitle] Mette Torp Christensen 5/4/2012 Innhold 1 Om kvalitetssikringssystemet til HiOA... 1 1.1 Innledning...

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Samisk høgskole - Sámi allaskuvia

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Samisk høgskole - Sámi allaskuvia Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Samisk høgskole - Sámi allaskuvia Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 06.05.2008 Widar Hvamb, leder Kjetil A.H. Clementsen Irene Häggstrom Anni-Siiri

Detaljer

Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole

Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole Fastsatt av høgskolens styre 17. september 2013, og erstatter retningslinjer 10. oktober 2010 Innhold: 1. Innledning

Detaljer

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra:

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra: Notat Til: Fra: Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport Ut fra vår rolle i dette bistandsprosjektet som er: Kvalitetssikring av høgskolens

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Harstad. September 2013

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Harstad. September 2013 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Harstad September 2013 Institusjon: Høgskolen i Harstad Dato for vedtak: 05.09.2013 Sakkyndige: Roger Säljö, Halvor Austenå, Åsne

Detaljer

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon )

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Vedlegg 1: Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av styret for Høgskolen i Bodø. Vedtatt av styret for HBO i juni 2003. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen

Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 7. mai 2009 Berit Askling, leder Kjetil Solvik Kari Fasting Hallvard Lavoll-Nylenna

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges Handelshøyskole. April 2006

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges Handelshøyskole. April 2006 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges Handelshøyskole April 2006 Forord Ifølge lov om universiteter og høgskoler skal alle akkrediterte høgre utdanningsinstitusjoner ha et

Detaljer

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe SN-SAK NR: 39/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØREN ARKIVSAK NR: Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport

Detaljer

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND Fagskolen Rogaland - kvalitetssikringssystem 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND... 1 1.1 Beskrivelse av KS-systemet... 1 1.2 Organisasjon og ansvar... 1 2. VURDERING AV

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem Side: 1 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND...2 1.1 Beskrivelse av KS-systemet...2 1.2 Organisasjon og ansvar...2 2. VURDERING AV KVALITETEN I UTDANNINGSTILBUDET...3 2.1

Detaljer

KVALITETSSIKRINGSSYSTEM VED HØGSKOLEN I BODØ.

KVALITETSSIKRINGSSYSTEM VED HØGSKOLEN I BODØ. Revisjon og ny evaluering av KVALITETSSIKRINGSSYSTEM VED HØGSKOLEN I BODØ. Grunnlag for behandling i styret for Høgskolen i Bodø i styremøte den 9. juni 2010. Mai 2010. 1 Innhold 1. NY EVALUERING AV KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Narvik. September 2013

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Narvik. September 2013 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Narvik September 2013 Institusjon: Høgskolen i Narvik Dato for vedtak: 05.09.2013 Sakkyndige: Dekan Halvor Austenå, Høgskolen i

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Høgskolen i Narvik

NOKUTs tilsynsrapporter Høgskolen i Narvik NOKUTs tilsynsrapporter Høgskolen i Narvik Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Oktober 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjøres blant

Detaljer

Bjørknes Høyskole. Kvalitetshåndbok. Overordnet beskrivelse av kvalitetssikringssystemet

Bjørknes Høyskole. Kvalitetshåndbok. Overordnet beskrivelse av kvalitetssikringssystemet Bjørknes Høyskole Kvalitetshåndbok Overordnet beskrivelse av kvalitetssikringssystemet Sist revidert mars 2013 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 2 Innledning 4 Kvalitetssikringssystemet 4 Verktøy

Detaljer

PROSJEKTPLAN REVIDERING AV GODKJENTE OG AKKREDITERTE SYKEPLEIEUTDANNINGER

PROSJEKTPLAN REVIDERING AV GODKJENTE OG AKKREDITERTE SYKEPLEIEUTDANNINGER PROSJEKTPLAN REVIDERING AV GODKJENTE OG AKKREDITERTE SYKEPLEIEUTDANNINGER Juni 2004 - november 2005 Vedtatt av NOKUT 12. august 2004 Innhold 1. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...3 2. MÅL...4 3. METODE...4 3.1.

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Ansgar Teologiske Høgskole

NOKUTs tilsynsrapporter Ansgar Teologiske Høgskole NOKUTs tilsynsrapporter Ansgar Teologiske Høgskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Januar 2015 SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING - EVALUERING NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling

Detaljer

Kvalitetshåndbok for Treider Fagskoler AS

Kvalitetshåndbok for Treider Fagskoler AS Kvalitetshåndbok for Treider Fagskoler AS 2 1. INNLEDNING... 3 2. OM KVALITETSHÅNDBOKEN... 3 2.1 Innhold... 3 2.2 Læresteder... 3 2.3 Forutsetninger for at kvalitetsarbeidet skal fungere... 3 2.4 Kvalitetssystemets

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Bjørknes Høyskole

NOKUTs tilsynsrapporter Bjørknes Høyskole NOKUTs tilsynsrapporter Bjørknes Høyskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Mai 2014 System for kvalitetssikring evaluering NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Høgskolen i Nesna

NOKUTs tilsynsrapporter Høgskolen i Nesna NOKUTs tilsynsrapporter Høgskolen i Nesna Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Desember 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi blant

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Høgskolen i Finnmark. Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen April 2012

Høgskolen i Finnmark. Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen April 2012 Høgskolen i Finnmark Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen April 2012 Institusjon: Høgskolen i Finnmark Dato for vedtak: 24.04.12 Sakkyndige: Helga Marie Johannsen Roger Säljö Karl Elling

Detaljer

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH.

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH. Kunngjøringstekst: 100 % stilling som instituttleder ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, med tiltredelse fra 1.8.2013. Om Institutt

Detaljer

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO Ph.d.-rådgiver Cecilie W. Lilleheil Strategi2020 UiO mot status som et internasjonalt toppuniversitet Hovedambisjon «å utvikle

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania

NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Campus Kristiania Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Desember 2015 og oktober 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene.

Detaljer

Kvalitetshåndbok Del 1 Systemhåndbok Versjon 2.0

Kvalitetshåndbok Del 1 Systemhåndbok Versjon 2.0 1 av 26 Del 1 Systemhåndbok Versjon 2.0 2 av 26 Innholdsfortegnelse 1 a... 4 2 Kvalitetsarbeidets forankring og mål... 4 2.1 Forankring... 4 2.2 Høgskolens styringsdokumenter... 5 2.3 Kvalitetsarbeidets

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2014-15 Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 10/2015 Innhold Studentmedvirkning 2014-15 Oppsummering og vurdering... 3 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Utvikling og forbedring av HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling

Utvikling og forbedring av HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 3/19/2015 Redegjørelse Utvikling og forbedring av HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS Innhold Redegjørelse for hva HiOA har gjort for å utvikle og forbedre

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV) fra 010114 Oppstartsmøte delprosjekt Sikker drift - 280912

Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV) fra 010114 Oppstartsmøte delprosjekt Sikker drift - 280912 Etablering av (HiBV) fra 010114 Oppstartsmøte delprosjekt Sikker drift - 280912 HiBV Ringerike VI skal. HiBV Bakkenteigen HiBV Drammen HiBV Kongsberg Etablering av (HiBV) fra 010114 Kortversjonen av Sikker

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Diakonova

NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Diakonova NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Diakonova Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Mai 2014 System for kvalitetssikring evaluering NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Diakonhjemmet Høgskole Desember 2009

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Diakonhjemmet Høgskole Desember 2009 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Diakonhjemmet Høgskole Desember 2009 Forord I følge Lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Reglement for styre, styringsorganer, råd og utvalg Versjon 2.2 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Virkeområde - Styringsorganer... 2 1. Virkeområde... 2 2. Sentrale styringsorganer...

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt

Detaljer

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Innlegg på konferanse i regi av ACE Denmark 23.03.2012 Direktør Terje Mørland, NOKUT NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Innhold 1. Den norske

Detaljer

Assisterende avdelingsdirektør i NOKUT, Gro Hanne Aas, var komiteens sekretær.

Assisterende avdelingsdirektør i NOKUT, Gro Hanne Aas, var komiteens sekretær. Eval uer i ngavsyst em f orkval i t et ssi kr i ng avut danni ngenvedni TH Febr uar2011 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha et system

Detaljer

Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Finnmark

Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Finnmark Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Finnmark Vedtatt 18.6.2003 Revidert 16.februar 2005 Revidert 15.juni 2011 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn for revisjon av det interne kvalitetssystemet

Detaljer

Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget

Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget Undervisningskvalitet, studieprogramkvalitet og læringsmiljø ved avdelingen våren 2008 Rapporten er skrevet på basis av mottatte rapporter

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Veiledning for institusjoner som søker akkreditering som universitet (utgave april 2015) Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2014 ISSN-nr

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Formål og prinsipper... 4 2 Kvalitetssystemets oppbygning... 5 2.1 Del 1 Systembeskrivelse/rammer for

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av fellestyret i sak FS-48/12, 3. september 2012. 1. Universitetets sentrale organisering 2014 2018 Styrets oppgaver

Detaljer

Praksis i helse- og sosialfagutdanningene

Praksis i helse- og sosialfagutdanningene Joakim Caspersen 12-06-14 Praksis i helse- og sosialfagutdanningene En litteraturgjennomgang NIFU-rapport 16/2014, Asbjørn Kårstein og Joakim Caspersen Oppdraget For det første å kartlegge hva som er skrevet

Detaljer

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 1 Hovedmål: 1. Faglig og pedagogisk utvikling, og styrke faglig og administrativ stab i takt med skolens vekst. 2. Fokus på læringsmiljø og

Detaljer

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes HiST 2020 Helge Klungland Rektor, HiST UH-sektoren Foto: Terje Visnes 1 Entusiasme & begeistring Opplevelse På vei mot krevende mål Å nå sine mål Felles mål: HiST Siden 1994 Norge har i dag 8 universiteter,

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhandelshøyskolenbi. Februar2011

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhandelshøyskolenbi. Februar2011 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhandelshøyskolenbi Februar2011 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha et system for

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Forord. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Bergen godkjennes. Oslo, 10. juni 2011. Terje Mørland direktør

Forord. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Bergen godkjennes. Oslo, 10. juni 2011. Terje Mørland direktør Eval uer i ngavsyst em f orkval i t et ssi kr i ng avut danni ngenvedhøgskol eniber gen Juni2011 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen

Kunst- og designhøgskolen i Bergen NOKUTs tilsynsrapporter Kunst- og designhøgskolen i Bergen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Juni 2015 [EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNINGEN NOKUT kontrollerer

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Organisering - styring

Organisering - styring Organisering - styring Ansatt rektor, ekstern styreleder, fem ansatte dekaner. Tre studiesteder Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (970 studenter) Avdeling for helsefag (615 studenter) Avdeling

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som høyskole

NOKUTs veiledninger Akkreditering som høyskole NOKUTs veiledninger Akkreditering som høyskole Veiledning for institusjoner med akkrediterte studietilbud som søker institusjonsakkreditering Mars 2015 Forord Dette dokumentet er en veiledning for institusjoner

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer

Detaljer

Spørreopplegget i årets utgave av Studiebarometeret vil i stor grad ligne på fjorårets opplegg:

Spørreopplegget i årets utgave av Studiebarometeret vil i stor grad ligne på fjorårets opplegg: Denne analysen beskriver hvilke tiltak institusjonene kan gjøre for å oppnå høy svarprosent på spørreundersøkelsen Studiebarometeret. Analysen baserer seg på erfaringer fra pilotundersøkelsen som ble gjennomført

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 25.03.2010 3/10 Kontrollutvalget

Detaljer

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 S-sak 122/09 Utkast av 04.12.09 Godkjent av styret (dato): Innledning...3 I Rapport om studiekvalitet for studieåret...3 1. Inntakskvalitet...3 1.1 Søkertall...3

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer