[{)~ rn~~ m~~~ -~~~~ MELDING OM KONSEKVENS UTREDNING. NORSK INSTITUTT for. BY-OG Jt.. GimJfORS"t\;.J.. G. Biblioteket

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "[{)~ rn~~ ~ro~~@~ m~~~ -~~~~ MELDING OM KONSEKVENS UTREDNING. NORSK INSTITUTT for. BY-OG Jt.. GimJfORS"t\;.J.. G. Biblioteket"

Transkript

1 [{)~ rn~~ m~~~ -~~~~ MELDING OM KONSEKVENS UTREDNING NORSK INSTITUTT for BY-OG Jt.. GimJfORS"t\;.J.. G Biblioteket Statens vegvesen Aust-Agder APRIL 1996

2 E18NØRHOLM-DYREPARKEN MELDING OM KONSEKVENSUTREDNING INNHOLD SAMMENDRAG BESKRIVELSE A V UTREDNINGARBEIDET Formål Beskrivelse av tiltaket Plantype Standard valg Framdrift Organisering Informasjon side ALTERNATIVE KORRIDORER Parsell Nørholm- Tingsaker/Gaupemyr Alternativ O Forkastede alternativ Alternativ A - Ytre korridor Alternativ B - Midtre korridor Alternativ C - Indre korridor Parsell Tingsaker/Gaupemyr - Dyreparken Alternativ O Forkastede alternativ Alternativ A- Ytre korridor Alternativ B - Midtre korridor Alternativ C - Indre korridor Alternativ D - Indre indre korridor Oversikt over alternative vegkorridorer UTREDNINGSPROGRAM Innledning Organisering av utredningsarbeidet Beskrivelse av tiltaket Konsekvensanalyse Tiltakets konsekvenser for miljø Tiltakets konsekvenser for naturressurser Tiltakets konsekvenser for samfunnsmessige forhold

3 2 SAMMENDRAG. Statens Vegvesen Aust-Agder har i henhold til Plan- og bygningslovens kap. VII-a utarbeidet foreliggende Melding om konsekvensutredning for ny motorveg E 18 på strekningen Nørholm i Grimstad kommune til Dyreparken i Kristiansand kommmune. Investeringskostnadene forventes å bli større enn kr. 200 mill over en periode på 8 år eller mindre, og etter siste revisjon av plan- og bygningsloven vil det nå bli krevd full konsekvensutredning for denne type tiltak. Vegstrekningen berører to fylker og tre kommuner. En har av den grunn sett det som svært viktig å etablere et nært samarbeide med de berørte instanser allerede i meldingsfasen. Det er opprettet en samordningsgruppe som er sammensatt av følgende tjenestemenn: Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Aust-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Grimstad kommune Lillesand kommune Kristiansand kommune Statens Vegvesen Vest-Agder Statens Vegvesen Aust-Agder - Ingunn Hellerdal - Kjellaug Eik - Sverre Fosse - Leif Storsve -Leif Egil Thorsen og Sverre Halvorsen - Arild Syvertsen og Grete Sjøholt - Ingvald Kårikstad -Jørgen Ording - Ola Olsbu, V ermund Kjærefjord og Thor Inge Nilssen. Konsekvensutredningen består av en Melding med utredningsprogram, og selve Konsekvensutredningen. Meldingen skal på et tidligst mulig tidspunkt varsle om at det vil bli igangsatt plan- og utredningsarbeider for ny motorveg E 18 på ovennevnte strekning. Denne meldingen gir en vurdering av det videre utredningsbehovet. I meldingen er det gitt en beskrivelse av tiltaket og antatte virkninger på miljø, naturressurser og samfunn, og det inngår et forslag til program for konsekvensutredning. Meldingen sendes ut på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Samtidig med høringsrunden legges meldingen ut til offentlig ettersyn. I høringsperioden fram til 3. juni 1996 vil alle ha anledning til å komme med merknader angående - hvilke vegkorridorer som bør utredes - forslag til utredningsprogram - behandlingsprosess for konsekvensutredningen. Merknader til meldingen kan innen høringsfristens utløp sendes til Statens Vegvesen Aust-Agder Postboks 173, 4801 Arendal Etter høringsrunden sendes meldingen med alle innkomne uttalelser og Vegsjefens anmerkninger til Vegdirektoratet. Vegdirektoratet skal i samråd med Miljøverndepartementet fastsette det endelige utredningprogrammet.

4 3 På bakgrunn av fastsatt utredningsprogram, utarbeides det en konsekvensutredning. Samtidig med konsekvensutredningen skal det utarbeides kommunedelplan etter PBL 20-5 for ny motorveg E 18 på den aktuelle strekningen. Arbeidet med konsekvensutredningen skal samordnes og intergreres med kommunedelplanen. Det skal utarbeides en kommunedelplan for hver av kommunene Grimstad, Lillesand og Kristiansand. Når konsekvensutredningen foreligger avgjør Vegdirektoratet i samråd med Miljøverndepartementet om utredningsplikten er oppfylt. Konsekvensutredningen må være vedtatt før kommunedelplanen kan behandles endelig av kommunestyrene Eventuelle spørsmål til meldingen kan rettes til Statens Vegvesen Aust-Agder ved Ola Olsbu tlf eller Thor Inge Nilssen tlf

5 4 BESKRIVELSE A V UTREDNINGSARBEIDET Formål Formålet med meldingen er på et tidligst mulig tidspunkt å varsle om at Statens Vegvesen Aust-Agder har igangsatt plan-og utredningsarbeid for ny motorveg E18 på angjeldende strekning. Den skal gi myndigheter og berørte parter anledning til å påvirke utredningprogrammet og hvilke alternativ som skal utredes. Formålet med konsekvensutredningen er at vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn blir intergrert i planleggingen på linje med tekniske og økonomiske forhold. Den skal sikre en åpen planleggingsprosess som gir ulike myndigheter, berørte og interesserte personer reelle muligheter til å påvirke prosjektplanlegging og beslutning om gjennomføring. Konsekvensutredningen skal gi et bedre beslutningsgrunnlag når det skal tas stilling om, og eventuelt på hvilket grunnlag, tiltaket skal gjennomføres og den skal gi bedre kunnskap om virkningene av store utbyggingstiltaket. Beskrivelse av tiltaket. Gjennom St. melding nr 41 ( ) Nytt overordnet styringssystem for Statens vegvesen og Innst. S nr. 184 ( ) Innstilling fra samferdselskomiteen, er det fastlagt at stamvegene skal behandles rutevis i NVVP Stamvegnettet er inndelt i 16 ruter. Dette tiltaket gjelder 2 parseller på rute 7 E 18 Oslo - Kristiansand. Utenom Oslo og Kristiansand ligger det 14 byer med tilknytning til El8 på strekningen. Langs hele strekningen er det betydelig næringsliv- og industrivirksomhet. E18 Oslo- Stavanger er et viktig ledd i Nordic Link, en strategi om en konkurransedyktig transportkorridor mellom sørvest-norge og kontinentet. Samtidig er vegen et bindeledd mellom tunge råstoffprodusenter, bedrifter og markeder som er avhengig av rasjonell transport. Ruta har, spesielt om sommeren, en vesentlig betydning for reiselivsnæringen. Kristiansand Lufthavn, Kjevik er regionflyplass for hele Sørlandet. Utbygging av E 18 vil bidra til å sikre en god adkomst til flyplassen. På de akuelle parsellene varierer tillatt hastigheten mellom 60, 70 og 80 km/t. På store deler av strekningen er det dårlig kurvatur både i horisontal- og vertikalplanet. Parsellene har i 1994 en gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT) på mellom 6800 og 7400 kjøretøyer. Sommerdøgntrafikken er ca 35% høyere enn ÅDT, mens julidøgntraft.kken er hele 60% høyere enn ÅDT på deler av strekningen. Det er randbebyggelse på det meste av strekningen og den inneholder 20 plankryss og ca. l 00 avkjørsler. I perioden var det 69 personulykker. Det mangler 22 km (ca 70 %) for å få til en gjennomgående gang- og sykkelveg. Det er svært få forbikjøringsmuligheter på hele strekningen.

6 5 Utbygging av ny E18 har som hovedmålsetting -å løse miljøproblemene langs eksisterende E18 - å sikre en ensartet standard på stamvegruten -å redusere ulykkesnivået - å bedre trafikkavvikling og regularitet. Plantype Det forutsettes at det vil bli utarbeidet konsekvensutredning etter Plan- og bygningslovens (PBL) kap. VII-a for dette prosjektet. Konsekvensutredningen vil bli utført etter det utredningsprogram som blir fastsatt av Miljøverndepartementet og Vegdirektoratet i fellesskap etter at høringsuttalelsene til Meldingen er kommet inn. Paralletlt med konsekvensutredningen vil det bli utarbeidet kommunedelplan for ny motorveg E18 på strekningen Nørholm- Dyreparken. Det vil bli utarbeidet en plan for hver kommune. Det foreligger kommuneplan for Grimstad der ny E18 er fastlagt. I kommuneplanen for Lillesand, vedtatt 28. sept. 1995, er planarbeidet med E18 "nullstillt", det vil si at tidligere trasseer kun har informasjonsverdi (historie). Grimstad kommune ønsker å få utredet alternative linjer til sin kommuneplan, og Lillesand kommune ønsker å se på alternative linjer gjennom hele kommunen på nytt. Fig l viser hvordan konsekvensutredningen og planprosessen skal samordnes. Fig l Samordning av konsekvensutredning og planprosess med tidsangivelse for milepeler.

7 6 S tandardvalg. Stortinget har bestemt at E18 gjennom Aust-Agder skal bygges som motor-b-veg. Den skal ha en dimensjonerende hastighet på 90 kmlt, og alle kryss skal være planskilte. Vegen skal ha en bredde på minst lom (to kjørefelt) og det skal være 3 forbikjøringsmuligheter pr. 5 km. For å oppnå kravene til fartsprofil vil det være nødvendig med en rekke forbikjøringsfelt i stigninger. Det vil bli foretatt en sammenligning mellom to-feltsveg med normerte krav til forbikjøringer og en gjennomgående tre-feltsveg ( 13.5 m). Det kreves en gjennomgående parallellveg til motorvegen for å betjene den del av trafikken som har forbud på å kjøre på motorveger og for å avvikle lokaltrafikken mellom kryssene. På motorvegen skal tillatt helårs akseltrykk være l O tonn Framdrift Kunngjøring om igangsatt arbeid med Melding om konsekvensutredning ble avertert i juni Arbeidet med å finne alternative vegkorridorer ble startet samtidig. Meldingen legges ut til høring i april Samtidig kunngjøres oppstart av arbeidet med kommunedelplan for ny E18. Høringsperioden skal være minst 6 uker, og frist for uttalelser er satt til3. juni. Kommunene må behandle meldingen i løpet av juni måned. Miljøverndepartementet og Vegdirektoratet skal vedta meldingen med utredningprogram innen l.okt 96. Konsekvensutredningen sendes ut på høring i løpet av august Høringsfrist blir utgangen av oktober. KU-rapporten behandles i løpet av november og kommunedelplanen vedtas i kommunene i løpet av desember Se tidsangivelse på fig l. Organisering Det er Statens Vegvesen Aust-Agder som er tiltakshaver og som vil ha prosjektledelsen. Prosjektet berører to fylker og tre kommuner. For å få utvekslet nødvendig informasjon mellom alle berørte parter ble det tidlig dannet en samordninggruppe. Samordningsgruppen er sammensatt av personer fra berørte myndigheter. Det er avholdt 4 møter i meldingsfasen, og det forventes ca. l O møter i utredningsfasen. De enkelte representantene i samordningsgruppen er ansvarlige for ~ontakt med politikere og overordnede til den myndighet de representerer. Det er også opprettet en politisk kontaktgruppe som består av ordførere og varaordførere i de tre kommunene. Hvis kommunene ønsker det, kan de danne egne planutvalg. Det er opprettet en planleggingsgruppe på vegkontoret. Den består av fagfolk innen faggruppene landskapsakitektur, geoteknikk, brubygging, eiendomsforvaltning, trafikk og produksjon. Prosjektledelsen er lagt til utbyggingsavdelingen. Det vises forøvrig til organisasjonsskjemaet fig. 2.

8 7 Fig. 2 Prosjektorganisering. Informasjon. Det legges opp til offentlige informasjonsmøter, både sentralt i kommunene og i velforeninger. I høringsrunden for meldingen skal møtene avholdes i april/mai 96, og i høringsrunden for konsekvensutredningen i august/september 97. Samordningsgruppens representanter vil bidra til gjennomføring av arrangementet i sine kommuner, mens Vegvesenet ansvarlig for informasjon og materiell. Det er avholdt et ideseminar for politikere og tjenestemenn. Hensikten med seminaret var å finne fram til aktuelle vegkorridorer for framtidig El8. Ca. 35 personer deltok. Det er også avholdt en intern idedugnad hos Fylkesmannen i Aust-Agder der hensikten var å gi innspill til utredningsprogrammet, spesielt for temaene miljø og naturressurser.

9 8 ALTERNATIVE KORRIDORER Generelt Meldingen gjelder strekningen Nørholm i Grimstad kommune til Dyreparken i Kristiansand kommune. Denne strekningen er delt inn i to parseller, Nørholm - Tingsaker/Gaupemyr og Tingsaker/Gaupemyr - Dyreparken. Det er ikke lenger et fikspunkt i parselldelet, derfor vil dette enten ligge i Tingsakerområdet eller i Gaupemyrområdet. På parsellen Nørholm - Tingsaker/Gaupemyr vil det bli undersøkt 3 alternative vegkorridorer, A- ytre korridor = rød linje B- midtre korridor= blå linje C- indre korridor = fiolett linje. Alternativ A og B kan kombineres ved Stigselva og Gaupemyr eller Tingsaker. På parsellen Tingsaker/Gaupemyr- Dyreparken vil det bli undersøkt 4 alternative vegkorridorer, A- ytre korridor = rød linje B- midtre korridor =blå linje C - indre korridor = fiolett linje D - indre indre korridor= grønn linje. Det finnes en rekke kombinasjonsmuligheter for disse korridorene. De er vist med gul strek. Det vurderes som svært viktig å ta en god og effektiv adkomstveg til Kjevik flyplass fra E18 øst. Dette er en problemstilling som ligger utenfor mandatet til denne meldingen, men samordningsgruppen mener at en ikke kan utrede ny motorveg E18 gjennom Aust-Agder uten samtidig å vurdere adkomst til den regionale flyplassen. En vil derfor søke å avklare valg av alternativ til Kjevik, enten som E18 linje vest for Dyreparken (alt D) eller som direkte linje fra Dyreparken til Hamresanden, før endelig Utredningprogram fastlegges. Parsell Nørholm - Tingsaker/Gaupemyr Alternativ O. Alternativ O er vegstrekningen langs eksisterende E18. Dette er et sammenligningsalternativ for konsekvensanalysen, og det forutsettes at det ikke gjøres vesentlige utbedringer. Reguleringsplan er under utarbeidelse fra Øygardsdalen i Grimstad kommune og fram til parselldelet ved Nørholm. Terrenget varierer fra en kombinasjon av delvis småkupert fjellterreng med innslag av flatere partier av dyrket/dyrkbar mark til kupert fjellterreng. Strekningen har en høydeforskjell på ca 25m, med laveste nivå på kote 5 til høyeste nivå på kote 30. Vegstandarden er to-feltsveg med bredde på mindre enn 8.5 m. Det er tildels dårlig horisontalkurvatur. Ved Svennevik krysser E 18 innerste del av Kaldvellfjorden i bru. Her er det anlagt et større friluftsområde med rasteplasser og badestrand. Det er 6 plankryss og 53 avkjørsler på strekningen.

10 9 Det er i 1994 registrert en ÅDT på 6850 kjøretøy og sommerdøgntrafikk på ca l Det er gjennomsnittlig 12 % tunge kjøretøyer. Det er registrert 30 ulykker med personskade i perioden og 20 ulykker i perioden , gjennomsnittlig 5 pr. år i begge periodene. Det er randbebyggelse på deler av strekningen. Randbebyggelsen er i stor grad samlet i klynger med direkte adkomst til El8. Ved Tingsaker skjærer vegen gjennom et etablert industri- og næringsområde. En regner at ca. 40 personer er plaget av støy. Vegen passerer Nørholm, Knut Hamsuns hjem, i en avstand av 40 m fra hovedbygningen. Langs Kaldvellfjorden ligger E18 som en barriere mot større bade- og rekreasjonsområder langs fjorden. Strekningen er ca 11 km lang. Forkastede alternativ. Det har vært lansert et alternativ for ny motoveg som går langs Kaldvellfjorden fra Svennevig til Heidal. Alternativet er blitt forkastet av følgende grunner: Alternativet følger på lange strekninger eksisterende veg. Dette betyr at en først må bygge en parallellveg av god standard. Så må eksisterende veg bygges om til motorveg og det hele vil falle urimelig dyrt. To parallelleveger vil danne en tilnærmet ugjennomtrengelig barriere mot fjorden. Ved å nedprioritere eksisterende E18 til parallellveg, vil dagens barrierevirkning bli vesentlig mindere. Aust-Agder fylkeskommune har tidligere kommet med innsigelse på å krysse Stigselva og Kaldvellområdet lengere syd enn vist på kommuneplanen for Lillesand. Ved å følge eksisterende E18 langs Kaldvellfjorden vil det meste av randbebyggelsen måtte innløses.

11 10 Parsell Nørholm- Tingsaker/Gaupemyr Alternativ A- Ytre korridor Beskrivelse. Alternativet går syd for E18 fram til Nørholm. Det krysser ved parkeringsplassen og følger parallellt med eksisterende E 18 på nordsiden i avstand av m., fram til Østerlød. Herfra fortsetter linjen rett fram mot Amevikkilen. Den krysser Kaldvellfjorden over Skånnøya og Smørholmen til Dyvik på Fløreneshalvøya. Den går videre mellom Virekilen og Langedalstjønna til Tingsaker. Herfra kan vegen enten gå i tunnel under Barbro Slott mot Norton, eller den kan følge eksisterende E18 gjennom Lillesand tettsted. Alternativet vil få god horisontal- og vertikaltrase, og vegen vil ligge mellom kote 20 og 30 i hele parsellens lengde. Aktuelt kryssområde er Tingsaker. Parsellens lengde er 9966 m. Antatte virkninger på miljø, natur og samfunn. Linjen passerer Nørholm i en avstand av ca. SOm. Nørholm har kulturhistorisk verdi pga Knut Hamsuns forfatterskap. Det er aktuelt for å gjøre Nørholm til et nasjonalt kulturminnesmerke. Vegen vil danne en stor barriere mellom bygningene og sjøen. Ved Østerlød er det spesielt naturlandskapet omkring Bergtjern det må tas hensyn til. Kryssing av Kaldvellfjorden vil være konfliktfylt. Det må bygges en l km lang bru. Den vil komme i konflikt med friluftsliv og skjærgårdsmiljøet. Alternativet går gjennom etablerte hytteområder og vil sannsynligvis utløse store erstatningskrav. Alternativt skal det undersøkes om det er mulig å krysse med tunnel under Kaldvellfjorden. Tunnelen vil bli min. 2 km. lang, og den vil få en svært dårlig vertikalkurvatur. Begge alternativene vil bli svært kostnadskrevende å bygge. Etablering av toplankryss ved Tingsakersenteret kan bli vanskelig i et trangt og innebygd område.

12 11 Parsell Nørholm- Tingsaker/Gaupemyr Alternativ B - Midtre korridor Beskrivelse. Alternativet går i bue på nordsiden av Nørholm i en avstand av ca. 500m. Det passer gjennom Hasseldalen og kommer fram mot eksisterende El8 ved Krømpe. Herfra følger linjen parallellt med dagens trase til ca. 500m vest for Omrekrysset. Linjen tar av mot vest og passerer i fjell 500m nord for Østerlød. Ved Killehaven er det igjen kontakt med eksisterende El8. Herfra går linjen mot Kaldvellkilen, og den passerer i bro over Svennevik. Linjen skjærer skrått opp mot Kaldvellheia, og den passerer Stigselva 500 m nord for dagens El8. I dette punktet kan en kombinere alt. Bog C. Linjen går gjennom Heidal og kobles til eksisterende El8 ved Tingsaker. Alternativet forlenger vegen unødig. Horisontalkurvaturen vil stedvis ligge på minimum, mens vertikalkurvaturen vil bli bra med lite høydeforskjell. Det er forursatt en tunnel på 450m og en bru på 200m. Vegens lengde mellom Nørholm og Tingsaker er m. Aktuelt kryssområde er Tingsaker /Gaupemyr. Antatte virkninger på miljø, natur og samfunn. Området nord for Nørholm er spesielt sårbart mhp vegetasjon og fugleliv. Områdene i nord og vest er også verdifulle kulturlandskapsområder. Det blir konfliktfullt å legge en veg som tilfredsstiller kravene til motorveg gjennom disse områdene. V ed Svennevik kommer en i konflikt med friluftsinteresser og etablert bolig- og hyttebebyggelse. Opp mot Kaldvellheia vil en krysse Vestlandske hovedvei som har kulturhistorisk verdi. Store deler av Kaldvellområdet er verdifullt kulturlandskap. Kaldvellområdet har potensiale for videreutvikling innen kultur, næring og friluftsliv. Omådet er i kommuneplanen for Lillesand satt av som framtidig utviklingsområde, blandet formål. V ed Heidal går vegen gjennom etablerte boligområder. Etablering av toplankryss ved Tingsaker er vanskelig i trangt og innebygd område. V ed Gaupemyr er det mer plass og lettere å etablere et lanskapsmessing tilpasset kryssområde.

13 12 Parsell Nørholm- Tingsaker/Gaupemyr. Alternativ C - Indre korridor Beskrivelse Alternativet krysser dagens E 18 og passerer ca. 500m nord for Nørholmen i tosidig skjæring eller i fjell. Den går videre gjennom Inntjoreskogen i ubebygd lende. Den krysser innerst i Kaldvellkilen, passerer syd for Fredheim og Byttingsmyr i en avstand av ca 100m. Det vil være lokale alternativ for kryssning av Kaldvellkilen. Linjen krysser Kaldvellvassdraget i samme punkt som alt B, og den fortsetter gjennom Egelund og Flaten til Gaupemyr. Ved Gaupemyr skal det anlegges toplankryss, og det må bygges adkomstveg til Tingsaker av god standard. Vegen vil få en god kurvatur både i horisontal- og vertikalplanen. Det antas at en må bygge en ca.300 m lang bru over Kaldvellkilen og en mindre bro over Stigselva. Her kan alt. C kombineres med alt. B. Parsellens lengde fra Nørholm til Gaupemyr er 9253 m. Antatte virkninger på miljø, natur og samfunn. Problematikken rundt Nørholm har vært kommentert i de foregående alternativ. Dette alternativ er utvilsomt det mest skånsomme mot dette kulturminnet. Inntjoreskogen er et uberørt område med rik fauna. Vegen vil dele området i to og skape barrierevirkning. Også dette alternativet krysser Vestlandske hovedveg. Store deler av Kaldvellområdet er verdifullt kulturlandskap og vassdraget er vernet. Lillesand kommune har avsatt Kaldvell som framtidig utbyggingsområde for boliger, næring og friluftsliv. Ved Gaupemyr er det etablert industri og det er planlagt utbygging av nye industriområder. Vegen vil danne en barriere i et etablert og tilrettelagt friluftsområde.

14 13 Parsell Tingsaker/Gaupemyr - Dyreparken Alternativ O. Terrenget varierer fra å være småkupert til kupert fjellterreng. Det er innslag av flatere partier med dyrket/dyrkbar mark. Strekningen har en høydeforskjell på 65 m med laveste punkt på kote 5 og høyeste punkt på kote 70. Det er en tofeltsveg med vegbredde mindre enn 8.5 m. I området ved Trøe er det tre vegtunneler med fri høyde 4.1 m, internasjonalt krav er 4.65 m. Både horisontal- og vertikalkurvaturen er dårlig. Det er 13 plankryss og 46 avkjørsler på strekningen. Tillatt fart varierer mellom 70 og 80 km/t. Det er en ÅDT på 7200, mens sommerdøgntrafikken ligger vesentlig høyere. Det er 13% tungtrafikk. I perioden ble det registrert 69 ulykker med personskade. I perioden var tilsvarende tall 40. Fra Tingsaker til Sekkebekk deler E18 Lillesand tettsted i to og skaper en barriere. I de senere årene er det etablert betydelig næringsvirksomhet langs E18, mens det er etablert store boligområder nord for E18. Fra Sekkebekk til Dyreparken er det randbebyggelse langs deler av strekningen. Randbebyggelsen er samlet i klynger med direkte adkomst til E 18. En regner at ca 165 personer er plaget av støy og at 21 personer er plaget av luftforurensing fra vegtrafikken. Strekningen er ca 20 km lang. Forkastede alternativ. Lillesand kommunestyre vedtok i 1990 at Tingsaker skulle være fikspunkt for framtidig E 18 gjennom kommunen. Som en følge av dette vedtaket ble indre alternativ i kommuneplanen av 1990 lagt fra Tingsaker, langs Moelva, forbi Bjørkestøl mot Norton. Første del av denne traseen går gjennom sårbart kultur- og naturlandskap. Kommunestyrevedtaket ble opphevet i En står nå friere ved valg av passeringspunkt gjennom Tingsaker/Gaupemyr-området og ser ikke lenger dette som et aktuelt alternativ. Det er også lansert et alternativ fra Stykkene, gjennom Vardåsen, med toplankryss ved Lofthus, i tunnel gjennom Gåsebakken, i bro over Borkedalsvannet, over Tvi tjønn, i bro over Glamslandsvann og fram til Kjerlingland. Dette alternativet ble forkastet av følgende grunner: - Deler av traseen ligger i eksisterende E 18, og det er nødvendig å etablere ny parallell veg. - Lofthusområdet er verdifullt kulturlandskapsområde og kulturmiljø, og et toplankryss ville gjøre urimelig store inngrep. - Det vil bli urimelig store inngrep i friluftsinteressene ved Borkedalstemmen og tilstøtende heiområder. - Det vil danne en ny barriere for tettstedet. - Det vil gå tett opptil og gjennom etablerte boligområder.

15 14 Parsell Tingsaker/Gaupemyr - Dyreparken ~....., A - Ytre e. Alternativet starter ved Tingsaker og følger eksisterende E 18 gjennom hele tettstedet fram til Sangereidkilen. Mellom Tingsaker og Sekkebekk vil det ikke bli aktuelt å bygge motorveg. Vegen vil bli liggende som i dag, men nødvendige sikkerhetstiltak og miljøtiltak vil bli utført. Sentrale myndigheter kan ha innsigelse på en slik løsning p.g.a store trafikktall og det at en ønsker en enhetlig utforming av stamveg 7 Oslo - Kristiansand, i så fall vil det kreves omkjøringsveg utenom Lillesand. Områdene mellom Sangereid og Fjelldal/Fjelldalsstrand er aktuelle vegkorridorer, også på sjøsiden av eksisterende E18. Traseen krysser Steindalsfjorden i bro ca 500m ut fra E18, den går på baksiden av bebyggelsen i Vestre Vallesvær, passerer Vallesværmyra på baksiden av seviceanleggene, går på nordsiden av Kviksvann, krysser Studevann og kobles til eksisterende veg ved Krogevann. Altrenativ A kan kobles sammen med alt. B ved Kjerlingland. Alternativet vil få en god vertikaltrase, uten store høydevariasjoner. Det kan være aktuelt med enkelte korte tunneler for å skjerme eksisterende bebyggelse. Parsellens lengde er m. Antatte virkninger på miljø, natur og samfunn. I og med at det ikke skal bygges motorveg gjennom Lillesand tettsted, vil ikke barrierevirkningen bli noe større enn den er i dag. Trafikken blir den samme, og det blir ingen bedring i støy eller annen forurensing for randbebyggelsen. Dette alternativet vil berøre grendene Fjelldal, Fjelldalsstrand, Østre og Vestre Vallesvær. Blir dette alternativet valgt, er det nødvendig å finne den mest skånsomme traseen og å foreslå avbøtende tiltak som skjermer bebyggelsen mest mulig mot vegen. Ved Steindalsfjorden er en inne i sårbare strandsoner og avbøtende tiltak må vurderes.

16 15 Parsell Tingsaker/Gaupemyr - Dyreparken Alternativ B- Midtre korridor. Beskrivelse. Alternativet starter i toplankrysset ved Gaupemyr. Det går over eller gjennom heiområdene ved Barbro Slott, videre gjennom Prestegårdsskogen, bak Prestegården og krysser rv 402 like syd for Norton. Her vil det bli anlagt toplankryss. Linjen fortsetter så over Tvitjønn til Sangereid. Her vil det også bli anlagt toplankryss. Linjen krysser Fjelldal, Vallesværbekken ved Barlinmoen, mellom Steindal og Trøe, passerer syd for Urevann og Urdalen, krysser Tretjønnane og kobles til eksisterende E18 ved Krogevannet. Dette alternativet går i svært kupert terreng. Det vil bli behov for en rekke tunneler, den lengste på 1.5 km. Vertikalkurvaturen er dårlig, mens horisontalkurvaturen kan bli bra. Vegen vil ligge dypt i terrenget, og det vil bli behov for massedeponi flere steder. Parsellens lengde er m. Antatte virkninger på miljø, natur og samfunn. Prestegårdsskogen er et sårbart område både med hensyn på friluftsliv og natur- og kulturlandskap. Det er antatt at linjen bør ligge dypt i dette området for å skjules mest mulig og for å skjerme omgivelsene mest mulig mot trafikkstøy. Et større område rundt Prestegården er båndlagt i kommuneplanen for Lillesand for vern av verdifullt kulturlandskap.vegen vil danne en barriere mot innfallsporten til Lillesands mest benyttede turterreng, Olavshei og Lundshei. I områdene innenfor Borkedalen opp mot Skifjell vil en komme i konflikt med friluftsinteresser og turløyper. Alternativet vil gjøre inngrep i verdifullt kulturlandskap i Steindal/Trøe-området. Eksisterende boligområder i Fjelldal, Steindal, Trøe, Østre og Vestre Vallesvær vil bli berørt, ikke så mye direkte ved at boliger må fjernes, men mer indirekte ved at vegen vil danne en barriere og være et fremmedelement i etablerte og rolige boligstrøk. Det er viktig å planlegge avbøtende tiltak.

17 16 Parsell Tingsaker/Gaupemyr - Dyreparken Alternativ C - Indre korridor. Beskrivelse. Dette alternativet er felles med alternativ B gjennom Prestegårdsskogen. Det krysser Rv 402 nord for Norton. Her vil det bli anlagt toplankryss for avkjøring til Birkeland og Lillesand nord. Herfra går alternativet i tunnel til Glamsland. Det dreier mot vest og passerer rett syd for Nystemmen. Det går igjen inn i tunnel fram til Glastadvann og går i dagen fram til Steindalsmyrene. Herfra er det på ny i tunnel fram til Urdalen. Alternativet er så felles med alt. B til Krogevannet Det er mange og lange tunneler i dette alternativet, ca 6,5 km, og både anleggsmessig og vedlikeholdsmessig vil det falle kostbart. P.g.a. alle tunnelene vil det bli en god vertikal- og horisontaltrase. Parsellens lengde er m. Antatte virkninger på miljø, natur og samfunn Problematikken rundt Prestegårdsskogen er nevnt under alternativ B. Ved Glamsland går en delvis gjennom et grustak. Det er også sårbart kulturlandskap i dette området. Mellom tunnelene vil treseen forstyrre friluftsinteresser, jakt og fiske. Ellers er det mye fjell, og det vil bli undersøkt om de inneholder sulfidholdige bergarter. Linjen ligger så langt fra Lillesand tettsted at en er usikker på om vegen vil fange opp trafiiken mellom Lillesand vest og Kristiansand. Behov for tilførselsveglkryss fra vest må utredes. Avkjørsel ved Norton, uten tilknytning vest for Lillesand vil gi stor trafikkbelastning langs R v 402 med innvirkning på landskap og eksisterende randbebyggelse Møglestu - Lofthus og skolesenteret på Møglestu. Omlegging av Rv 402 må vurderes hvis dette alternativet velges.

18 17 Parsell Tingsaker/Gaupemyr - Dyreparken Alternativ D- Indre indre korridor. Beskrivelse. Alternativet er felles med linje Bog C til og med Prestegårsskogen. Det krysser Rv 402 ca. 2 km nord for Norton. Herfra går linjen i tunnel til Eikeland. Den passerer mellom Nordbø og Buene og mellom nordenden av Glastadvann og grensen til Birkenes. Den krysser grensen mellom Aust- og Vest-Agder nord for Ullsvann, krysser Krogevann, passerer Dyreparken på nordsiden, tangerer Vesvann og kobles til eksisterende El8 mellom Dyreparken og Timenes. Hele linjen ligger i kupert terreng. Det vil bli 5 korte tunneler, men mange store skjæringer. Horisontalkurvaturen vil bli bra, mens vertikalkurvaturen blir dårlig. Høyeste punkt på linja blir ca. kote 150. Vegens lengde Gaupernyr - påkobling øst for Timenes er m. og Gaupemyr - Dyreparken er20490 m. Antatte virkninger på miljø, natur og samfunn. Problematikken rundt Prestegårdsskogen er nevnt under alt. B. Fra kryssingen av R v 402 og vestover går linjen stort sett i uberørt natur. Vegen vil dermed komme i konflikt med interesser for friluft, jakt og fiske. Linjen går for det meste i dagen, og den vil danne en tung barriere for interessene på begge sider av linjen. Dette alternativet går utenom Dyreparken som en har ansett som et fikspunkt. Dyreparken og Sørlandssenteret er et mål for svært mange trafikkanter, spesielt om sommeren. Det er derfor fare for at de vil velge den gamle vegen, som dermed ikke får ønsket avlastning. Vesvann er drikkvannskilde for Kristiansand. Sørlandssenteret er etablert på dette stedet, og har hatt positiv vekst, blant annet på grunn av god tilgjengelighet til El8. Tilgjengeligheten til Kjevik vurderes i eget kapittel.

19 OVERSIKT OVER ALTERNATIVE KORRIDORER 1a o gl V) ~l -

20 19 FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM. l. Innledning. Utredningsprogrammet skal presisere hvilke alternativer som skal utredes nærmere, og fastsette krav til innhold og omfang av konsekvensutredningen. Utredningsprogrammet fastsettes av ansvarlig myndighet, i dette tilfellet Vegdirektoratet i samråd med Miljøverndepartementet, på bakgrunn av utbyggers forslag til utredningsprogram og merknader fremkommet under høringen på meldingen. Konsekvensutredningen skal - gi en beskrivelse av dagens situasjon med angivelse av områdenes status og verdi - gi en beskrivelse av vegens påvirkning på de ulike forhold - redegjøre for eventuelle avbøtende tiltak. Det er mange veglinjer som skal utredes og mye data som skal registreres. Det er derfor viktig å treffe en detaljeringsgrad på registreringsarbeidet som samsvarer med det plannivået. Parallellt med konsekvensutredningen vil det bli utarbeidet kommunedelplan for ny motorveg E 18 i de tre kommunene. 2. Organisering av utredningsarbeidet. Tiltaket berører to fylker og tre kommuner. For å få utvekslet nødvendig informasjon mellom de berørte etater er det opprettet en samordningsgruppe der samtlige kommuner, fylkeskommuner og fylker er representert med tjenestemenn på høyt nivå.. I meldingsfasen er det avholdt 4 møter i gruppen, og det forventes ca. l O møter i utredningsfasen. De enkelte representantene i samordningsgruppen er ansvarlige for kontakt med politikerne i sine respektive kommuner. Det er opprettet en plangruppe på Vegkonteret bestående av personer innen faggruppene landskapsakitektur, geoteknikk, bru, eiendom, produksjon og trafikk. Prosjektledelsen er lagt til utbyggingsavdelingen. Organisasjonsplan som viser oppbygging av plangruppen og samordningsgruppen er vist på side 7. Meldingen sendes kommunene 11. april 1996 og legges ut til offentlig høring i perioden fram til 3. juni. Samtidig averteres det oppstart av kommunedelplan. I høringsperioden vil det bli avholdt offentlige orienteringsmøter. Meldingen behandles i kommunestyrene i løpet av juni måned. Vegdirektoratet fastsetter endelig utredningsprogram i samråd med Miljøverndepartementet. En tar sikte på å sende ut revidert utredningsprogram innen l. oktober Målsettingen er at kommunedelplanene skal være godkjent i de tre kommunene i løpet av Se forøvrig mer detaljert framdriftsplan på side 5.

21 20 3. Beskrivelse av tiltaket. De alternative vegkorridorene er beskrevet tidligere i meldingen. Innenfor hver korridor skal det konstrueres en veglinje som tilfredsstiller de krav en setter til motorvegen. Veglinjene vil bli undersøkt med hensyn på to-felts motor-b-veg med foreskrevne forbikjøringsfelt og mhp. gjennomgående tre-feltsveg. Alternativet gjennom Lillesand tettsted vil bli undersøkt med hensyn på redusert vegstandard. Undersøkelsene vil foregå på digitale eller digitaliserte kart og økonomisk kartverk. I sentrumsnære områder vil digitale kart basert på m= l: l 000 benyttes ved vurdering av linjer og kryss. Vurderinger for plassering av kryss skal foretas for samtlige alternativ. 4. Konsekvensanalyse. 4.1 Generelt. Vegvesenets håndbok 140 om konsekvensanalyser vil bli lagt til grunn ved vurdering av de teknisk/økonomiske konskvensene. En konsekvensanalyse slik den omtales i denne håndboken, er et ledd i å komme fram til en anbefaling om valg av alternativ løsning for et veg/trafikktiltak. Denne anbefalingen må ha en referanse for å kunne si hvor godt eller dårlig et alternativ er. Referansen som alle alternative utforminger av et vegprosjekt skal sees i forhold til, betegnes som alternativ O. Alternativ O skal være en beskrivelse og analyse av hvordan forholdene på eller langs eksisterende veg vil utvikle seg hvis man ikke går inn med tiltak. 4.2 Trafikkanalyse og trafikkprognose. Trafikkanalyser og trafikkprognoser gir viktige inngangsdata til konsekvensanalysen. Kvaliteten på konsekvensanalysen er i vesentlig grad knyttet til de beregninger som utføres i trafikkanalysen og den trafikkprognosen som legges til grunn for de langsiktige vurderinger av prosjektet. Metoden som skal benyttes er intervju-tellinger kombinert med maskinelle volumtellinger. I denne kartleggingen inngår ikke bare størrelsen på totaltrafikken, men også hvordan den fordeles på ulike reisehensikter, reisemidler og mål for reisen. Trafikkprognosen gir uttrykk for hvilken utvikling trafikken f'ar innenfor et visst tidsrom. Influensområdet deles inn i soner, og det beregnes en fordeling av trafikken mellom sonene. Trafikken mellom sonene fordeles så på det fremtidige vegnettet. Det er spesielt i områdene rundt Lillesand tettsted det er aktuellt å få bekreftet trafikkmønsteret, samt reisemål i vest som Kjevik, Sørlandsparken og Kristiansand sentrum. 4.3 Anleggskostnader. Det skal utarbeides kostnadsoverslag for samtlige alternativ. Kostnadene beregnes etter trinnvis-prosessen og ved hjelp av dataprogrammet Anslag. Det skal beregnes rentekostnader i byggetiden. Beregningene skal ligge innenfor et nøyaktighetsnivå på+/- 25%. Kostnadsoverslaget skal sendes til Vegdirektoratet for

22 21 godkjenning. 4.4 Drifts- og vedlikeholdskostnader. Drift- og vedlikehold er knyttet til oppgaver som har til hensikt å opprettholde en viss standard på vegnettet slik at tilstanden ikke faller under den valgte standard. Drifts- og vedlikeholdskostnader beregnes som et produkt av mengde, tiltaksfrekvens og enhetspris, og de vil inngå i beregningene. 4.5 Nytte/kostnads-analyse. Nyttekostnads-analysen er et beslutningsverktøy som omfatter de kvantifiserbare og prissatte konsekvenser i konsekvensutredningen og omfatter følgende temaer: - Trafikkanters tidskostnader - Kjøretøyers driftskostnader - Ulykkeskostnader - Miljøkostnader -Nytte av nyskapt trafikk. For å avgjøre om tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt med utgangspunkt i de prissatte konsekvensene, trekkes også investeringskostnader og endring i vedlikeholdskostnader inn i analysen. Det vil bli utført en nyttekostnads-analyse av samtlige alternativ. Sluttresultatet blir presentert som forholdet mellom nettonytte og kostnader (NN/K). 5. Tiltakets konsekvenser på miljø. 5.l Landskap. Det utarbeides landskapsanalyse for samtlige alternativ. Stikkord for landskapsanalysen er: - Vurdering av landskapets evne til å tåle inngrep. - Landskapets karakter; skala, linjedrag, oppsplitting, barriere. - Hvordan landskapet oppleves fra vegen. - Særpreget landskap som Kaldvellfjorden, Kaldvellområdet, Prestegårdsskogen!Monen/ Bjerkestøl,Glamsland,Fjelldal, Steindalsbygda,Steindalsfjorden og Trøe vurderes spesiellt. - Høye fyllinger og skjæringer, bruer, forskjæringer til tunneler og massedeponi vurderes spesielt. - Eventuelle avbøtende tiltak beskrives. 5.2 Naturmiljø Biologisk mangfold - det skal undersøkes om naturtypen inneholder særlig stort artsmangfold av vegetasjon, flora og fauna, og det skal vurderes om vegen vil redusere det biologiske artsmangfoldet. Vannbiologi -det skal kartlegges vannvegetasjon og særlig forekomster av truede arter. Vegens innvirkning på vannbiologi skal vurderes.

23 22 Vegetasjon Fugl - det skal kartlegges særlig bestand av plantearter og vegetasjonstype. Vegens innvirkning på forekomster/plantesamfunn skal vurderes. - det skal kartlegges forekomster av særlige arter/artgrupper/ områdetilknyttede fugler, slike som storfugl, spetter, rovfugl og våtmarkstilknyttede fugl. Det undersøkes forekomster av sårbare og truede arter. 5.3 Kulturlandskap/Kulturminner. Det gjennomføres et registreringsarbeid for å få en oversikt over de automatisk fredede kulturminnene. Likeså skal det foretas en registrering av nyere tids kulturminner og kulturlandskap/miljø i planområdene. Det er første fase i registreringene som skal danne grunnlaget for valg av alternative traseer. Disse registreringene skal derfor ha en overordnet karakter der målet er å lokalisere og vurdere verdien av kulturminnene/-landskapet i de ulike alternativene. Med utgangspunkt i arkivmateriale foretar en i denne fasen en noe grovere registrering ute i felt. Dette arbeidet følges opp i rapporter. Steder det skal foretas særlige vurderinger er Nørholm, Svennevig, Kaldvell, Prestegårdsskogen!Monen!Bjerkestøl, Glamsland, Steindal- Trøe. 5.4 Utslipp til luft Omfanget av utslipp av flere luftforurensende komponenter beregnes. Prognoser for fremtidig trafikk og fordeling på forskjellige transportformer vil danne grunnlaget for beregningen av utslippene. Utslippskonsentrasjonene ved tunnelmunninger og i vegens nære omgivelser vurderes. Lokalklimatiske forhold vil også bli vurdert. 5.5 Utslipp til vann Det skal vurderes hvilke virkninger forurensende avrenning fra vegen vil ha på vassdrag og drikkvannskilder. Spesielt vurderes Vesvann i Kristiansand kommune. 5.6 Støy Det skal beregnes støy for boliger, hyttebebyggelse, service- og næringsområder og friluftsområder, herunder hvordan støy vil påvirke sjønære områder, avbøtende tiltak vurderes Grunnforurensning Det vil bli foretatt registrering av sulfidholdige bergarter. Det vises spesielt til problemer med oksydasjon av utsprengte masser ved Langedalstjønna og Dyreparken. Ved forekomster av disse bergartene vurderes mulige avbøtende tiltak.

24 23 6. Tiltakets konsekvenser for naturressurser. 6.1 Landbruk Det beregnes forbruk av areal for dyrket mark, dyrkbar mark og skog. Muligheter for bakkeplanering og tilførsel av dyrket mark vurderes. Behov for planskilte kryssninger for jord- og skogbruksdrift registreres. 6.2 Fisk, Vilt. Det kartlegges områder av betydning for hjortvilt og det vurderes fare for påkjørsel av vilt. Fiskearter i vassdragene registreres og det vurderes oppgang og produksjonspotensiale for ørret. Det skal redegjøres for eventuelle avbøtende tiltak Mineraler og masseforekomster. Det skal registreres forekomster av viktige mineraler og løsmasseforekomster. Spesielt viktig er Glamslandsområdet. 7. Tiltakets konsekvenser for samfunnsmessige forhold. 7.1 Stedsutvikling. Det utarbeides overordnet stedsanalyse for Lillesand sentrumsområde og evt Sørlandsparken. Stedsanalysen vil være et ledd i å avklare tiltakets negative og positive konsekvenser i forhold til; - endret trafikkmønster f'ar for lokalmiljøet, herunder konsekvenser knyttet til kollektivtransport og transportårer for myke trafikkanter og behov for opprustning av eksisterende eller anlegg av nye tilkjørselsveger. - grønnstruktur, etablert og framtidig friluftstilbud og verdifulle naturområder. - senterstruktur, utbyggingsmønster næring og boliger, eksisterende og framtidig utviklingsmuligheter for områdene. -"byporter", hovedavkjørsel fra E18 til sentrum. - barrierevirkning og stedets estetikk og identitet. Enklere stedsanalyse utarbeides for Østerlød, Fjeldal, Steindal, Glamsland, Østre- og Vestre Vallesvær i tilknytning tillandskapsanalysen for å avklare tiltakets virkning på bygdens identitet, nærmiljø og videre utvikling. 7.2 Næringsliv og sysselsetting. Det utredes hvilken innvirkning de enkelte alternativ vil få på næringsliv og sysselsetting. Lillesand tettsted og Sørlandsparken utredes spesielt. 7.3 Utbyggingsmønster og transportsystem. Regionale virkninger for næringsliv og transportsystem skal utredes. Det vurderes hvilke konsekvenser endret trafikkmønster f'ar for lokalmiljøet. Overføring av lokaltrafikk til E18 beregnes og muligheter for etappevis utbygging vurderes. Framtidig kollektivtilbud og gang- og sykkelvegnett vurderes.

25 Trafikkulykker. Endring i antall ulykker beregnes for de ulike alternativ. Dette omfatter hele det framtidige vegnettet, E18, parallellveger og lokalveger inkludert vurdering av overordnet løsning for gang- og sykkelvegforbindelser. 7.5 Friluftsliv. Grønnstruktur, friluftsliv ved sjøen og områdenes betydning som nærfriluftsområde, skog- og utmarksområde kartlegges og analyseres. Verdien av større sammenhengende naturområder for friluftsliv skal analyseres. Områder uten tyngre tekniske inngrep som har stor opplevelsesverdi beskrives. 7.6 Sosiale og helsemessige forhold. Det utredes konskvenser for bomiljø, oppvekstmiljø, trafikksikkerhet og motorvegen som fysisk barriere med forslag til eventuelle avbøtende tiltak Konsekvenser i anleggsperioden. Behov for interimsveger i anleggsperioden vurderes for de enkelte alternativene. 7.8 Trafikkantens opplevelser. De enkelte alternativ skal vurderes med hensyn på hvilke synsinntrykk og opplevelser trafikkantene får. Det vurderes behov for rasteplasser.

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Vindafjord ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min

Detaljer

1 Formål med planarbeidet

1 Formål med planarbeidet Innhold 1 Formål med planarbeidet...1 1.1 Bakgrunn...1 1.2 Krav om konsekvensutredning og planprogram...1 2 Generelt om arbeidet med reguleringsplanen...2 2.1 Formålet med reguleringsplanen...2 2.2 Avgrensning

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Etne ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min Åpent møte

Detaljer

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A Tiltakshavers anbefaling Det er i teksten under gitt en felles anbefaling for Ås og Ski kommuner da det er viktig for Statens vegvesen at strekningen blir sett på under ett. Statens vegvesen har konsekvensutredet

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Modum kommune: 17. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

Region nord, avdeling Finnmark

Region nord, avdeling Finnmark Region nord, avdeling Finnmark 1. Forord Statens vegvesen legger med dette fram forslag til planprogram på reguleringsplan for gangog sykkelveg langs rv. 93 Lakshusbakken Skillemo i Alta kommune. Planprogrammet

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte 3. okt 2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Informasjonsmøte 3. oktober 2016 Oppstart av planarbeid og høring

Detaljer

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013 Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør Informasjonsmøte 21. mai 2013 Dagsorden Velkommen Orientering om planprosessen Hva skal planlegges - orientering om prosjektet + video Innspill og spørsmål til planarbeidet

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen 06.09.2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Orientering til formannskapet 5. sept Orientering til formannskapet 5. sept. Bakgrunn

Detaljer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

Statens vegvesen Oppland. Rv 4 Roa-Jaren Konsekvensutredning og kommunedelplan. rapport. Forslag til endring av fastsatt utredningsprogram

Statens vegvesen Oppland. Rv 4 Roa-Jaren Konsekvensutredning og kommunedelplan. rapport. Forslag til endring av fastsatt utredningsprogram Februar 2002 Statens vegvesen Oppland Rv 4 Roa-Jaren Konsekvensutredning og kommunedelplan Forslag til endring av fastsatt utredningsprogram rapport Rv 4 Roa - Jaren Side 1 Forord Statens vegvesen Oppland

Detaljer

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart

Detaljer

Bakgrunn. Alternativer

Bakgrunn. Alternativer 1 Bakgrunn Det er planlagt ny E18 fra Nørholm i Grimstad kommune, gjennom Lillesand kommune til Dyreparken i Kristiansand kommune. Dagens veg har lav standard og høy ulykkesrisiko. Utbygging av ny firefelts

Detaljer

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy Kreativ fase notat Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy MULTICONSULT 2008 Innhold Innhold... 3 1. Innledning og bakgrunn... 4 2. Mål med kreativ fase... 4 3. Arbeidsmetode...

Detaljer

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Mandal kommune Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Forord Mandal kommune har igangsatt planarbeid med utarbeiding av områderegulering for Jåbekk fengsel.

Detaljer

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1 Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 med tunnelarm til Sekken 1 Forord Statens vegvesen Region Midt har, som tiltakshaver, igangsatt plan- og utredningsarbeid for fv 64 og tunnelarm til Sekken. Prosjektet

Detaljer

E39 Vigeland Lyngdal vest

E39 Vigeland Lyngdal vest E39 Vigeland Lyngdal vest Kommunedelplan med konsekvensutredning Velkommen til informasjonsmøte i Lindesnes 12. mai 2016 12.05.2016 www.vegvesen.no/e39vigelandlyngdal/kommunedelplan Kommunedelplan med

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6

E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6 PLANPROGRAM Prosjekt: Parsell: E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6 TEKNISKE DATA Fra- til profil: Dimensjoneringsklasse: Steinkjer kommune S5 Fartgrense: 80 Trafikkgrunnlag

Detaljer

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune 1. Formål 1.1 Formål med planarbeidet Formålet med denne reguleringsplanen

Detaljer

Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON

Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON Meldingen ligger ute til offentlig ettersyn frem til 24.02.05.

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

E16 Skaret - Hønefoss Silingsrapport

E16 Skaret - Hønefoss Silingsrapport E16 Skaret - Hønefoss Silingsrapport Alternativer som foreslås utredet videre og alternativer som foreslås forkastet Region sør Prosjektavdelingen Dato: 2010-06-28 Innhold 1 Innledning... 3 2 Løsninger

Detaljer

DE/KART/ANNET. Mai Planprogram. Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan

DE/KART/ANNET. Mai Planprogram. Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan DE/KART/ANNET Mai - 2010 Planprogram Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan Planprogram 1 Side Planprogram Dette planprogram danner grunnlag for planarbeidet med reguleringsplan for

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss Region sør Prosjektavdelingen 08.06.16 Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss Silingsrapport. Alternativer som foreslås utredet videre og alternativer som foreslås forkastet Magnus Greni Innhold

Detaljer

Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling

Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling Region sør Utbyggingsavdelingen Dato: April 2009 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Mulighetsanalyse for ny rv. 305 fra 1999 og endring av premisser

Detaljer

Rv. 4 Kjul Åneby sør. Kommunedelplan med konsekvensanalyse. Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder

Rv. 4 Kjul Åneby sør. Kommunedelplan med konsekvensanalyse. Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder Rv. 4 Kjul Åneby sør Kommunedelplan med konsekvensanalyse Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder Rv. 4 Kjul Åneby sør. Tunnelmunning Rv. 4 Kjul Åneby sør Standard som ligger inne i alternativene 4 felt

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Korridor sør: Drammen Stavanger Foreløpige resultater - Kartlegging og analyse - Linjesøk

Korridor sør: Drammen Stavanger Foreløpige resultater - Kartlegging og analyse - Linjesøk Korridor sør: Drammen Stavanger Foreløpige resultater - Kartlegging og analyse - Linjesøk Høyhastighetsutredningen fase 3 Seminar 17.6.2011 Gunnar Bratheim 1 Utfordringen. Typisk norsk enkeltspor. Moderne

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2014/ /

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2014/ / Statsråden Statens vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2014/048844-047 14/7271-11 10.09.2015 E10 Hålogalandsvegen - fastsettelse av planprogram Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Atkomst til Kvalvikodden møte med grunneiere/beboere i Kvalvika

Atkomst til Kvalvikodden møte med grunneiere/beboere i Kvalvika Atkomst til Kvalvikodden møte med grunneiere/beboere i Kvalvika Herredshuset, 12. oktober 2016 Knut Kaspersen, Bodø kommune - Byplan Mandat Komite for plan, næring og miljø, vedtak 04.09.2014: «Komite

Detaljer

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap 2 Bestemmelser og retningslinjer 1.1 Planforutsetninger Kommunedelplanen for Asphaugen erstatter gjeldende kommunedelplan fra

Detaljer

Kommunedelplan E134 Bakka - Solheim. Vurdering av alternative løsninger Mo Austrheim.

Kommunedelplan E134 Bakka - Solheim. Vurdering av alternative løsninger Mo Austrheim. Statens vegvesen Notat Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal 950 33 506 Vår dato: 25.06.2015 Vår referanse: 2013/010071 Kommunedelplan E134 Bakka - Solheim. Vurdering av alternative løsninger Mo Austrheim.

Detaljer

Statens vegvesen. I henhold til planprogrammet skal to hovedprinsipper for E18 utredes: 1. Utvidelse av dagens E18 2.

Statens vegvesen. I henhold til planprogrammet skal to hovedprinsipper for E18 utredes: 1. Utvidelse av dagens E18 2. Statens vegvesen Faktaark Telefon: 24 05 82 99 Mobil: 95 14 71 31 Vår dato: 16.02.11 Vår referanse: Benedicte Petersen Silingsrapport for E18 korridoren i Bærum Den 16. februar overleverer Statens vegvesen

Detaljer

Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri

Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri Planprosessleder Jan Terje Løitegård Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri Plan- og bygningslovkonferansen 30.10.2014 Agenda Hva er en KU og hva er det ikke? KU i Statens

Detaljer

Forsidebilde: Bilferga Bogøy på tur over fjorden mot Ågskardet.

Forsidebilde: Bilferga Bogøy på tur over fjorden mot Ågskardet. Prosjektkoordinator for konsekvensutredning og kommunedelplan for alternative veitraséer på riksvei 17 mellom Storvika og Reppen, Meløy og Rødøy kommuner i Nordland. Konkurransegrunnlag 26. november 2009

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

E18 Østfold gr Vinterbro. Siling

E18 Østfold gr Vinterbro. Siling Statens vegvesen Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Thorer Lie - 69243543 2003/030808-126 12.02.2007 E18 Østfold gr - Vinterbro. Siling av

Detaljer

E18 Akershus grense Vinterbro SVVs anbefaling av korridor

E18 Akershus grense Vinterbro SVVs anbefaling av korridor E18 Akershus grense Vinterbro SVVs anbefaling av korridor 11.01.2012 Antall traseer 1A 2-felts i eksisterende trase 1B 4-felts i eksisterende trase 3A-1 3A-2 3A-3 4-felts i ny trase 3A-4 3A-5 Det er ingen

Detaljer

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Levanger. NORD universitetet Røstad 7. juni Nytt bilde

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Levanger. NORD universitetet Røstad 7. juni Nytt bilde E6 ÅSEN nord - MÆRE Folkemøte Levanger Nytt bilde NORD universitetet Røstad 7. juni 2017 Ny E6 Åsen nord - Mære PROGRAM Bakgrunn Det vi har gjort siden sist Hele strekningen - presentasjon av anbefalt

Detaljer

KVU E6 Fauske - Mørsvikbotn Politisk samrådingsmøte. 12 desember 2014

KVU E6 Fauske - Mørsvikbotn Politisk samrådingsmøte. 12 desember 2014 KVU E6 Fauske - Mørsvikbotn Politisk samrådingsmøte 12 desember 2014 1 Dagens 16 tunneler Tilsammen 18 km TEN-T Trans-European Transport Network 3 Endelige konsepter 4 Forkastede konsepter 5 Hva har samferdselsdepartementet

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen.

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen. INFORMASJON OM PROSJEKT RINGGATAS FORLENGELSE Forlengelsen av Ringgata vil gi en sammenhengende ringveg i ytterkant av sentrumsbebyggelsen. Forlengelsen betyr ny veg fra Vangsvegen ved CC til Stangevegen

Detaljer

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Gert Myhren Prosjektleder Disposisjon Tidligere utredninger av rv. 35 Grunnlaget for å starte med kommunedelplan for rv. 35 og fv. 287 Dagens trafikksituasjon

Detaljer

Forslag til planprogram for reguleringsplan

Forslag til planprogram for reguleringsplan Fv. 33 Rassikring Skreikampen, Eidsvoll kommune Forslag til planprogram for reguleringsplan Høringsutgave Region øst 8. november 2016 2 Forord Statens vegvesen legger med dette fram forslag til planprogram

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING Vestby kommune - Plan, bygg, geodata Utvalgssak Saksbehandler: Sigrun Tytlandsvik Arkiv: // 0172 Arkivsaksnr.: 07/1785 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -360/08 01.08.2008 Plan-

Detaljer

Rv. 33 Falkentunnelen, Østre Toten kommune

Rv. 33 Falkentunnelen, Østre Toten kommune Rv. 33 Falkentunnelen, Østre Toten kommune Forslag til planprogram for reguleringsplan Høringsutkast Region øst Vestoppland distrikt Vegseksjonen Dato: 2008-02-29 2 Forord Statens vegvesen legger med dette

Detaljer

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning. PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET HØRING Siri Skagestein FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 30.11.2017 Forord Aust-Agder fylkeskommune

Detaljer

Rv 2 Kløfta Kongsvinger i Ullensaker, Nes, Sør-Odal og Kongsvinger kommuner

Rv 2 Kløfta Kongsvinger i Ullensaker, Nes, Sør-Odal og Kongsvinger kommuner Rv 2 Kløfta Kongsvinger i Ullensaker, Nes, Sør-Odal og Kongsvinger kommuner Melding etter plan- og bygningslovens kap. VIIa om konsekvensutredning for planlegging og bygging av ny rv 2 som firefelts veg

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

NORMANNSET HAVN KOSTNADSBEREGNING - ETABLERING AV HAVN FOR HAVBASERT INDUSTRI

NORMANNSET HAVN KOSTNADSBEREGNING - ETABLERING AV HAVN FOR HAVBASERT INDUSTRI Oppdragsgiver Gamvik kommune Rapporttype Kostnadsberegning Dato 2017-03-20 NORMANNSET HAVN KOSTNADSBEREGNING - ETABLERING AV HAVN FOR HAVBASERT INDUSTRI KOSTNADSBEREGNING - ETABLERING AV HAVN FOR HAVBASERT

Detaljer

Ikke-prissatte konsekvenser

Ikke-prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Foreløpige resultater KVU E134 Gvammen - Vågsli Anne Karen Haukland og Hans Kortner Ryen Tema som utredes: Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø Naturresurser

Detaljer

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 Kolomoen - Kåterud R A P P O R T Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Dato:15.12.2011

Detaljer

Nittedal kommune FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN FOR RV. 4 KJUL ÅNEBY SØR DATO:

Nittedal kommune FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN FOR RV. 4 KJUL ÅNEBY SØR DATO: Valg av alternativ skjer gjennom vedtak i Nittedal kommune. Kart og planbestemmelser vil oppdateres i henhold til vedtak ved at uaktuelle alternativer fjernes. Behovet for bestemmelser til kommunedelplanen

Detaljer

Forslag til planprogram for skytebane i Almedalen

Forslag til planprogram for skytebane i Almedalen Forslag til planprogram for skytebane i Almedalen Siljan kommune, avdeling for teknikk og miljø, august 2008 Innledning Siljan kommune vedtok 19. juni 2007 ny kommuneplan. Prosessen med arealdelen av kommuneplan

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Mari Hulleberg 7. Desember 2016 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen

Detaljer

Innsigelsesbefaring 28.01.2014 E16 Skaret - Hønefoss. Gert Myhren - planleggingsansvarlig

Innsigelsesbefaring 28.01.2014 E16 Skaret - Hønefoss. Gert Myhren - planleggingsansvarlig Innsigelsesbefaring E16 Skaret - Hønefoss Gert Myhren - planleggingsansvarlig Disposisjon Planprosessen til nå Konsekvensutredningen og Vegvesenets anbefaling Alternativene som var på høring/offentlig

Detaljer

E16 Kløfta Nybakk (tidligere rv. 2)

E16 Kløfta Nybakk (tidligere rv. 2) Vedlegg 3: En første oversikt over prosjektene E16 Kløfta Nybakk (tidligere rv. 2) Prosjektet var første utbyggingstrinn i prosjektet Kløfta Kongsvinger. Eksisterende veg hadde dårlig standard i forhold

Detaljer

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUGLAND G.nr. / Br.nr.: 142/

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUGLAND G.nr. / Br.nr.: 142/ PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUGLAND G.nr. / Br.nr.: 142/55 14.10.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Alternativvurderinger...

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

Anbefaling E39 Volda-Furene. Siv K. Sundgot 10. oktober 2011

Anbefaling E39 Volda-Furene. Siv K. Sundgot 10. oktober 2011 Anbefaling E39 Volda-Furene Siv K. Sundgot 10. oktober 2011 Utgreidde alternativ 0: Dagens veg utan endringar eller tiltak. 0+: Utbedringsalternativet. Dagens veg vert utbetra på delar av strekninga der

Detaljer

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata 29.6.2016 Åpent møte på Øren skole 1 Åpent møte om planlegging av Rosenkrantzgata Dagens hovedtema er forslaget til Planprogram Hele prosessen

Detaljer

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Gang-

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA Datert 6.12.2013... 1 Formål med reguleringsplanen 1.1 Formål Formålet

Detaljer

Reguleringsplan for VIKNEKJLØLEN I GAUSDAL KOMMUNE. Forslag til planprogram. Geir Østerheim arkitekt mnal

Reguleringsplan for VIKNEKJLØLEN I GAUSDAL KOMMUNE. Forslag til planprogram. Geir Østerheim arkitekt mnal Reguleringsplan for VIKNEKJLØLEN I GAUSDAL KOMMUNE Forslag til planprogram Geir Østerheim arkitekt mnal Planprogram for Viknekjølen INNHOLD 1 Bakgrunn for tiltaket. 2 Formålet med planarbeidet. 3 Problemstillinger.

Detaljer

Statens vegvesen. Notat Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta

Statens vegvesen. Notat Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 13165 Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Hjelmstad - 61271326 Vår dato: 06.07.2012 Vår referanse: 2010/001773-076 Kommunedelplan

Detaljer

Statens vegvesen. Unntak fra utredningsplikten når tiltaket er tilfredsstillende utredet på høyere plannivå

Statens vegvesen. Unntak fra utredningsplikten når tiltaket er tilfredsstillende utredet på høyere plannivå Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Lier kommune og Drammen kommune Statens vegvesen region sør Saksbehandler: Jorunn Kveim Låte Vår dato: 30.01.2015 Vår referanse: Detaljregulering for Rv.23 Linnes-E18

Detaljer

E39 Rogfast Laupland Knarholmen, inkl. tunnel/kråga. Forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning. Informasjonsmøte 9. feb.

E39 Rogfast Laupland Knarholmen, inkl. tunnel/kråga. Forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning. Informasjonsmøte 9. feb. E39 Rogfast Laupland Knarholmen, inkl. tunnel/kråga Forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning Informasjonsmøte 9. feb. 2015 Statens vegvesen v/ Tor Geir Espedal Bjørn Åmdal og Tore Bjørnø

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Planident 1665-2015-003 TYDAL KOMMUNE 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Forord Tydal kommune legger med dette

Detaljer

1. INNLEDNING 3 Hensikt 3 Planstatus 3 2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD PLANPROSESS 4 Innkomne merknader 4

1. INNLEDNING 3 Hensikt 3 Planstatus 3 2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD PLANPROSESS 4 Innkomne merknader 4 Planforslag, beskrivelse og bestemmelser Reguleringsplan for Gravikstrøm, del av gnr: 109, bnr 6, Øygardsgrend, Nore og Uvdal kommune. Desember 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 Hensikt 3 Planstatus

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST ARENDAL KOMMUNE FORSLAGSTILLER: ØYVIND LYBY BAKKE PLANLEGGER: POLLEN BYGG & EIENDOM Pollen Bygg & Eiendom Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri

Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri VEDLEGG 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri FORSLAGSTILLER: ADVOKATFIRMAET OWE HALVORSEN & CO AS KONSULENT: PLANCONSULT AS Den 15.02.2014

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE 10.02.2016 Nes kommune Behandling Politisk utvalg Dato Sak Første gangs behandling Kommuneplanutvalget 13.05.2015 9/15 Høring Frist 01.07.2015 Andre gangs behandling Kommuneplanutvalget

Detaljer

E16 Arna - Vågsbotn, høring av planprogram og oppstart av reguleringsarbeid, planid

E16 Arna - Vågsbotn, høring av planprogram og oppstart av reguleringsarbeid, planid Byrådssak 1397 /13 E16 Arna - Vågsbotn, høring av planprogram og oppstart av reguleringsarbeid, planid 63120000 NIHO ESARK-5120-201317433-10 Hva saken gjelder: I Nasjonal transportplan (2014-2023) er E16

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

Fv. 220 Bagn-Reinli Offentlig ettersyn

Fv. 220 Bagn-Reinli Offentlig ettersyn Fv. 220 Bagn-Reinli Offentlig ettersyn Åpent møte 20.august Bagn Bedehus 20.10.2015 Åpent møte 20.august Prosjektmedarbeidere Statens vegvesen: Bjørn Nyquist Anne Line Heksem Eigil Andersen Martha Karlsen

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Ikke-prissatte konsekvenser

Ikke-prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser KVU E10 Evenes - Sortland R A P P O R T Veg- og Transportavdelingen Region nord Miljø og trafikksikkerhet Dato: 14.10.2011 Innledning I denne rapporten utføres en vurdering

Detaljer

12 Transportarbeid. 12.1 Metode. Franzefoss Pukk AS KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1

12 Transportarbeid. 12.1 Metode. Franzefoss Pukk AS KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1 KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1 12 Transportarbeid 12.1 Metode Alle beregninger av transportkostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PLANPROGRAM - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PÅ KVANNESLANDET DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM 23.10.15 LILLESAND KOMMUNE 1 av 12 PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 52/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 52/ Averøy kommune Arkiv: 20130001 Arkivsaksnr: 2012/1413-57 Saksbehandler: Maxim Galashevskiy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 52/2016 07.06.2016 Detaljreguleringsplanforslag for

Detaljer

PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE

PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE Akiv: PLNR-1121.0423.00, K2-L12 Vår ref.: 10/907-17 Journalpostid: 12/469 Saksbeh.: Ubbo Busboom PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato

Detaljer

Kommunedelplan for E16 Skaret - Hønefoss - oversendelse av innsigelse

Kommunedelplan for E16 Skaret - Hønefoss - oversendelse av innsigelse Vår dato: 05.12.2013 Vår referanse: 2007/9109 Arkivnr.: 421.3 Deres referanse: Saksbehandler: Eli Kristin Nordsiden Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Innvalgstelefon: 32 26 66 80 Kommunedelplan

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet DETALJREGULERING FOR RV 70 SAGHØGDA MEISINGSET

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet DETALJREGULERING FOR RV 70 SAGHØGDA MEISINGSET Tingvoll kommune Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Arkiv: 20120005 Arkivsaksnr: 2012/1247-33 Saksbehandler: Roar Moen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 12.05.2014 DETALJREGULERING

Detaljer

E39 Rogfast Oppstart av arbeidet med reguleringsplaner Åpent møte i Bokn kommune 27. september 2011

E39 Rogfast Oppstart av arbeidet med reguleringsplaner Åpent møte i Bokn kommune 27. september 2011 E39 Rogfast Oppstart av arbeidet med reguleringsplaner Åpent møte i Bokn kommune 27. september 2011 Bjørn Åmdal, Statens vegvesen planleggingsleder Dagsorden Del 1 informasjon - ca. 40 min 1. Hensikt med

Detaljer

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM UTARBEIDET AV: Ingeniør S.Hagen DATO: 25.11.2010 REVIDERT: 22.6.2012 Sak: 09.018\a\pr\div. PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat

Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør Grunnlagsnotat Valdresrådet har i brev av 22. september 2014 bedt Vegforum E16 drøfte om det bør

Detaljer

Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven?

Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven? Grunnkurs i sykkelplanlegging Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven? Planlegging for sykkel: Viktigste plantyper Planprosess Planframstilling (arealformål og bestemmelser)

Detaljer